Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 19:00. Side 1 av 12

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Side 1 av 12 Møtebok for Utvalg: Kommunestyret Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 19:00 Medlemmer: AP - Asgeir Almås (ordfører) AP - Finn Ove Hofstad (representant) AP - Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) AP - Helene Kroken Slettbakk (representant) AP - Vera Arntsberg Bråten (representant) AP - Sølvi Andersen (representant) SP Harald Lie (representant) SP - Terje Daleng (representant) SP Tone Waaler (representant) SP - Kjetil Sjåvik (representant) SP Mathias Sjåvik (representant) SV - Bjørnar Hansen (representant) SV Ingjerd Hagen (representant) Forfall: SP Mirjam Holta (representant) SP - Stine Reinfjord Engdal (representant) SP - Tomas Daniel Børgefjell (representant) AP Frode Andre Johansen (representant) Vara: SP- Bjørg Heidi Johansen (vararepresentant) SP- Anne Siri Hamarsbøen (vararepresentant) SP- Lisa Mari Juliussen (vararepresentant) AP- Odd Dalen (vararepresentant) Fra Administrasjonen møtte: Rådmann Bent Øverby Formannskapssekretær Marit Hatten Av 17 medlemmer møtte 13. Totalt frammøtte: 17 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 014/12 Søknad om lån - Prosjekt Arbor /12 Regionalpark som utviklingsstrategi i Vefsna regionen? Underskrifter:

2 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 2 av 12 FE / /564 Stian Skjærvik Søknad om lån - Prosjekt Arbor 2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Alt.1. : Arbor Hattfjelldal AS tilbys, basert på delprosjekt og egenkapital 23%, et lån på kr. 3,5 mill. med rente på 3 mnd. Nibor + 1,9%, rente og avdragsfritt i 5 år, med nedbetalingstid på 10 år. Restfinansiering av prosjektene planlagt i perioden , tas ikke stilling til i denne saken. Søknad om lån/tilskudd for denne delen kan fremmes når realiseringstidspunktet nærmer seg. Det kreves 1.prioritets pant som sikkerhet for lånet. Alt.2. : Arbor Hattfjelldal AS tilbys et lån på kr. 13,6 mill., med rente på 3 mnd. Nibor + 1,9%, rente og avdragsfritt i 2,5 år, nedbetalingstid på 10 år til delfinansiering av prosjekt Arbor Det legges til grunn en egenkapitalandel på 30%. Det kreves 1.prioritets pant som sikkerhet for lånet Formannskapet Møtebehandling: Habilitet blant representantene ble diskutert i møte. Ingen ble erklært inhabil. Formannskapet går for alternativ 2. Kommunestyret setter vilkårene. Enstemmig vedtatt. FS-016/12 Fondsstyrets innstilling: Arbor Hattfjelldal AS tilbys et lån på kr. 13,6 mill. Kommunestyret setter vilkårene i møte den Kommunestyret

3 Møtebehandling: Forslag lagt frem i møte: 1. AP alt. 2 i rådmannens innstilling: Arbor Hattfjelldal AS tilbys et lån på kr. 13,6 mill., med rente på 3 mnd. Nibor + 1,9%, rente og avdragsfritt i 2,5 år, nedbetalingstid på 10 år til delfinansiering av prosjekt Arbor Det legges til grunn en egenkapitalandel på 30%. Det kreves 1.prioritets pant som sikkerhet for lånet. 2. SP la frem følgende innstilling: Arbor Hattfjelldal AS tilbys, basert på delprosjekt og egenkapital 30%, et lån på kr. 3,5 mill. med tente på 3 mnd. Nibor 1,9%, rente og avdragsfritt i 3 år, med nedbetalingstid på 10 år. Restfinansiering av prosjektene i perioden , tas ikke stilling til i denne saken. Søknad om lån/tilskudd for denne delen kan fremmes når realiseringstidspunktet nærmer seg. Det kreves 1. prioritets pant som sikkerhet for lånet. Lånet gis for øvrig på de vilkår som gjelder for økonomisk støtte for Vefsnafondet, herunder Avstemning: Forlag 1. vedtatt med 9 mot 8 stemmer. Forslag på akseptfrist for om lånetilbudet godtas. Akseptfrist foreslås satt til 2. april Avstemning: Forslaget enstemmig vedtatt. Side 3 av 12 KS-014/12 Vedtak: Arbor Hattfjelldal AS tilbys et lån på kr. 13,6 mill., med rente på 3 mnd. Nibor + 1,9%, rente og avdragsfritt i 2,5 år, nedbetalingstid på 10 år til delfinansiering av prosjekt Arbor Det legges til grunn en egenkapitalandel på 30%. Det kreves 1.prioritets pant som sikkerhet for lånet. Akseptfrist satt til 2. april Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Marit Hatten formannskapssekretær

4 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 4 av 12 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om lån Notat pdf Lån Arbor svar på spørsmål Prosjekt ARBOR fordelt doc Andre dokumenter i saken: - Vedlegg til søknad datert Saksopplysninger: Arbor Hattfjelldal AS (Arbor) har i søknad datert søkt Hattfjelldal kommunen om lån til gjennomføring av prosjekt Arbor Omsøkt beløp er 18,25 mill.kr., som rente- og avdragsfritt lån i 50 år. Arbor Hattfjelldal AS er 100% eid av Jarel AS. Arbor har også søkt Innovasjon Norge (IN) om økonomisk støtte til prosjektet. IN har i tilsagn datert , innvilget et tilskudd på 6 mill.kr. i investeringsstøtte for delprosjektene som skal gjennomføres i perioden Arbor har også fått innvilget et lån hos Helgeland sparebank på 18,25 mill.kr. til prosjektet. Prosjekt Arbor 2015 består av flere delprosjekter, som samlet har en kostnad på ca. 60,5 mill.kr. inkl. prosjektadministrasjon på ca. 4,6 mill.kr. og en post for uforutsett på ca. 10 mill.kr. (se vedlagte tabell for flere detaljer). Delprosjektene skal i hht. søknaden gjennomføres over en 5-års periode ( ). Det er opplyst av Arbor at kun mindre deler av planlagte tiltak i 2011 har kommet i gang. Det er slik sett ca. ett års forskyvning i prosjektfremdriften for 2011-delen. Søknaden har et slikt omfang at den retter seg mot kommunens Vefsna-fond. Saksbehandlingen tar utgangspunkt i søknadens innhold med vedlegg, kommunestyrets vedtatte retningslinjer for Vefsna-fondet, med tilhørende EØS-bestemmelser, tilsagnsbrev fra IN og de opplysninger Arbor har villet gi kommunen. Rådmannen har bedt om innsyn i Innovasjon Norge og Helgeland sparebank sin saksbehandling av søknaden. Dette for å kunne verifisere oppgitte opplysninger og bygge videre på de vurderinger som er gjort av disse. Arbor har nektet kommunen dette og har heller villet gi opplysninger selv. I ettertid har kommunen fått oversendt kopi av tilsagnbrevet fra IN og fått svar på noen spørsmål. Rådmannen har på bakgrunn av frigitt tilsagnbrev og de svar som er gitt, vurdert saksgrunnlaget i fht. forvaltningslovens 17, og under tvil kommet frem til at søknaden kan tas til behandling. Retningslinjene for Vefsnafondet åpner for å gi lån til investeringstiltak. I retningslinjenes 6, pkt. 1-9, beskrives støtteformer og vilkår. I pkt. 4 åpnes det for lån med maks. nedbetalingstid på 10 år, med inntil 5 års rente- og avdragsfrihet og med pantesikring. Det kan ikke gis lån til grunnfinansiering. Det er i retningslinjenes pkt. 3 angitt at det som hovedregel kreves 30% egenkapital. Pkt.7 angir et maks støttebeløp på 2 mill.kr. til en bedrift over en 3 års periode. I retningslinjenes pkt.4 er det krav om pantesikring for lån. Arbor har oppgitt at de er villig til å gi pant i maskiner/tilbehør/varelager/kundefordringer tilhørende Arbor Hattfjelldal AS, med prioritet etter Helgeland sparebank.

5 Side 5 av 12 I hht. EØS-bestemmelsene om offentlig støtte (som retningslinjene er bygget på) må kommunen ta hensyn til en rekke forhold i sin vurdering og utmåling av støtte. Økonomisk støtte er i utgangspunktet ikke tillatt, men kan likevel gis dersom man finner dette tillatt i ordningen med bagatellmessig støtte eller gruppeunntakene. En oppsummering av de mest aktuelle forholdene kan redegjøres slik for, jfr. Veileder fra Fornyings- og adm.departementet i 2011, kap.6: For ordningen bagatellmessig støtte gjelder bl.a. følgende: Kontroll og prosedyrekrav I forbindelse med tildeling av bagatellmessig støtte, må støttegiver skriftlig informere støttemottaker om at det er bagatellmessig støtte som ytes, og hvor stort beløpet er (uttrykt i bruttotilskuddsekvivalent). Denne skriftlige informasjonen skal også inneholde konkrete referanser til regelverket om bagatellmessig støtte. Støttegiver må også sikre seg skriftlig bekreftelse fra støttemottaker om eventuell annen bagatellmessig støtte foretaket har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Kumulasjon og tilpasningsforbud Kumulering av bagatellmessig støtte og annen offentlig støtte som skal dekke de samme støtteberettigede kostnadene, er tillatt opp til den høyeste maksimale støtteintensiteten (støttetaket) som er angitt i det alminnelige gruppeunntaket eller i et konkret vedtak fra ESA. I tillegg kan en virksomhet, som har mottatt støtte til et prosjekt (støtteberettigede kostnader), få støtte til andre formål/prosjekter i form av bagatellmessig støtte. Dersom støttegiver tildeler bagatellmessig støtte som overstiger euro (sum over 3 år) vil hele støttebeløpet i utgangspunktet anses for ulovlig støtte. Det er altså ikke mulig å anføre at kun det beløpet som overstiger er ulovlig støtte. I praksis kan et foretak motta bagatellmessig støtte fra ulike støttegivere. I et tenkt tilfelle mottar en bedrift i 2006 støtte på euro fra Innovasjon Norge, og i tillegg tildeles bedriften euro fra lokale myndigheter i Begge beløpene er under terskelverdien på euro, men samlet har foretaket mottatt euro og dermed euro for mye i bagatellmessig støtte i en treårsperiode. Dersom støtten fra Innovasjon Norge er gitt i henhold til prosedyrekravene i regelverket, utgjør den rettmessig bagatellmessig støtte. Støtte fra de lokale myndigheter må derimot anses for ulovlig støtte, fordi denne støtten innebærer at bedriften tildeles offentlige midler utover beløpsgrensen på euro. Det er altså den tildelingen som medfører at beløpsgrensen overstiges som blir ulovlig (tildelingen sist i tid). Foretaket risikerer at ESA vil kreve hele dette støttebeløpet på euro tilbakebetalt. Skal man benytte seg av gruppeunntakene vil hovedreglene for Det alminnelige gruppeunntaket måtte legges til grunn. Videre vil man i utmåling av støtteintensitet måtte vurdere det aktuelle gruppeunntaket som begrunner støtten, for eksempel gruppeunntaket for Investeringsstøtte til små og mellomstore bedrifter. For gruppeunntakene gjelder bl.a. følgende: Det er støttegiver som er ansvarlig for at støtten er i samsvar med gruppeunntaket, og dermed lovlig. Selv om meldingen er innsendt til ESA, innebærer dermed ikke dette at ESA har godkjent tiltaket. ESA står fritt til å undersøke saken på et senere tidspunkt, dersom det skulle vise seg at vilkårene for å benytte gruppe unntaket ikke er oppfylt. For å bruke gruppeunntaket må støttegiver sørge for at alle vilkår i gruppeunntakets kapittel I (fellesbestemmelser) er oppfylt, i tillegg til de spesielle vilkårene i kapittel II. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at ordningen oppfyller de konkrete vilkårene for å tildele eksempelvis miljøstøtte. Ettersom det ikke foretas noen kvalitetssikring av støttegivers vurderinger her, kan en uriktig vurdering av støttegiver i verste fall føre til at ESA krever ulovlig støtte tilbakebetalt fra støttemottakeren Synlig og offentlig informasjon om støtten Ettersom støtte gitt under gruppeunntaket ikke skal godkjennes av ESA, er det viktig at markedet har tilgang til informasjon om støtten som gis. På denne måten kan konkurrenter avdekke mulig ulovlig støtte og klage til ESA. Det er derfor en rekke krav til gjennomsiktighet i gruppeunntaket. Et inngangsvilkår i gruppeunntaket er at støttegiver i hjemmelsgrunnlaget for tildelingen gir en henvisning til gruppeunntaket (se gruppeunntakets artikkel 3). For enkelttildelinger vil det rettslige grunnlaget som regel være et tildelingsbrev. Henvisningskravet gjelder både for støtteordninger og enkelttildelinger av støtte. Videre må støtte som gis med hjemmel i det alminnelige gruppeunntaket være såkalt transparent støtte, se gruppeunntakets artikkel 5. Det vil si at det må være klart ved tildelingen av støtten hvor stort det faktiske støttebeløpet er. I tillegg er det et vilkår for støtteordninger at støttegiver publiserer all informasjon om vilkår for støtte og den fulle teksten for støtteordningen på internett ved ikrafttredelse (se gruppeunntakets artikkel 9.2). Det bør være nok informasjon tilgjengelig til å avgjøre om kriteriene i gruppeunntaket er oppfylt. Publikasjonskravet gjelder også for enkelttildelinger utenfor støtteordninger. Dette skal gjøres for å sikre at informasjonen skal være tilgjengelig for offentligheten og tildelingen transparent. For enkelttildeling av støtte innenfor en støtteordning er publikasjonskravene i artikkel 9.3 bare en gjentakelse av henvisningsvilkåret i artikkel 3, som beskrevet foran. Med andre ord må tildelingsbrevet eller lignende henvise til gruppeunntaket for å synliggjøre hjemmelsgrunnlaget for mottakeren.

6 Side 6 av 12 Kumulasjon Gruppeunntakets første kapittel har også regler om kumulasjon. Disse reglene regulerer hvordan støtte gitt fra ulike myndigheter til samme mottaker skal ses i sammenheng. Kort fortalt innebærer kumulasjonsreglene at det kan gis forskjellig type støtte til samme mottaker under de forskjellige delene av gruppeunntaket, så lenge støtten gis til ulike støtteberettigede kostnader. En og samme støttemottaker kan dermed få støtte både til et FoUoI prosjekt og til opplæring. Støtte under gruppe unntaket kan også kumuleres med annen støtte, for eksempel bagatellmessig støtte, såfremt det gis til forskjellige kostnader og den samlede støtten ikke overstiger høyeste tillatte støtte intensitet i gruppeunntaket. Bagatellmessig støtte kan dekke samme kostnader opp til maksimal tillatt støtteintensitet i gruppeunntaket, men eventuell bagatellmessig støtte utover dette må dekke andre kostnader. Støtte som allerede er godkjent av ESA kan kombineres med gruppeunntaket dersom støtten dekker ulike støtteberettigede kostnader. Som det fremgår av vedlagte tilsagnsbrev fra Innovasjon Norge, har IN tatt utgangspunkt i delprosjektene som skal gjennomføres i perioden 2011/ Det innebærer at søknadsgrunnlaget er redusert til ca. 36 mill.kr. samlet. Av dette har da IN, med grunnlag i bestemmelsene om gruppeunntaket, gitt en investeringsstøtte på samlet 6 mill.kr. Det har ikke lykkes å få informasjon om hvorfor Innovasjon Norge ikke har behandlet delprosjektene for 2014 og Arbor har opplyst at dette skyldes interne regler hos IN. Saksbehandler antar at dette skyldes at usikkerheten rundt gjennomføringen av prosjekter som planlegges utført flere år frem i tid, er for stor til å kunne vurderes støttemessig nå. Saksbehandler legger til grunn denne vurderingen for kommunens behandling av søknaden om lån til finansiering. Vurdering: Saksbehandlingen av denne lånesøknaden må ta utgangspunkt i det regelverket som kommunestyret har vedtatt, eøs-bestemmelsene som regulerer disse, samt Innovasjon Norge sin behandling av prosjektet. Kommunens utmåling av støtte skal derfor i hht. eøs-reglene foretas slik at samlet støttebeløp ikke skal overstige tillatt støtteintensitet. I dette tilfellet, med bruk av gruppeunntaket med investeringstøtte til små og mellomstore bedrifter, er øvre grense 20% av grunnlaget. Legger man til grunn at tilskuddsgrunnlaget er på 36 mill.kr., er øvre grense som samlet kan gis 7,2 mill.kr. Dvs. at kommunen ut fra dette kan yte maks 1,2 mill.kr. uten at samlet støtte blir ulovlig. Som det fremgår av bestemmelsene nevnt ovenfor, kan kommunens støtte være enten i form av bagatellmessig støtte eller investeringsstøtte begrunnet i gruppeunntak. I denne situasjonen hvor prosjektet allerede er behandlet av IN som investeringsstøtte, er dette av mindre betydning. Arbor har søkt kommunen om et rente og avdragsfritt lån over 50 år. Kommunen hadde et møte med Arbor den 10.01, hvor prosjektsøknaden ble presentert for kommunen. I møtet spurte ordfører om Arbor også vil ha søknaden vurdert som søknad om tilskudd. Dette ble avvist av Arbor med at det kun var lån bedriften var interessert i. Utmålingen av lån må da ta utgangspunkt i finansieringsbehovet og reglene for beregning av støttebeløp. Et lån på 18,25 mill.kr. må ansees som del av grunnfinansieringen og vil da ikke være tillatt i hht retningslinjene for Vefsnafondet. ESA oppgir hvert år en referanserente som skal legges til grunn for å beregne en evt. støtte. Dersom støttegiver benytter referanserenten som rente på lånet, indikerer det at lånet er gitt på markedsmessige vilkår. En rente som er lavere enn referanserenten er å regne som støtte. ESAs referanserente (basisrente) er pr 1.jan 2012 på 3,57%. Referanserenten skal reflektere den gjennomsnittlige rentekostnaden som støttemottaker vil få og det skal derfor legges på en margin på basisrenten som baseres på støttemottakers kredittverdighet. Arbor har opplyst at de har innlånskostnad på Nibor + 1 %. Dette er ikke bekreftet av HSB. (Slike vilkår gis vanligvis større statlige selskaper med kredittverdighet A/BBB). Velger man likevel å benytte samme margin, blir referanserenten på 4,57 % i dette tilfellet. Omregnes dette til 3 mnd. Nibor + margin vil det bli 2,66% +1,91%=4,57%.

7 Legger man til grunn reelt finansieringsbehov, sett i fht. planlagte investeringsprosjekter i perioden på 36 mill.kr., er finansieringen på søketidspunkt slik: Finansieringsbehov ,- Tilskudd Innovasjon Norge ,- Lån Helgeland sparebank ,- Egenkapital (23%) ,- Lånebehov - Hattfjelldal kommune ,- Legger man til grunn et lån på 3,5 mill.kr. som er rente- og avdragsfritt i 5 år (jfr.retningslinjene), med nedbetalingstid på 10 år, gir dette en økonomisk støtte på samlet ca. kr ,- i den rentefrie perioden. Dvs. at samlet støtte, fra IN med 6 mill.kr og kr ,- fra kommunen, ligger innenfor maks øvre tillatte støtteintensitet på 20% i gruppeunntaket. Som nevnt i saksopplysningene er det i Vefsnafondets retningslinjer krav om pantesikring for lån. Når Arbor kun innrømmer 2.prioritets pant, er dette ikke tilstrekkelig sikring. Retningslinjene til Vefsnafondet krever som hovedregel 30% egenkapital. I denne søknaden er egenkapitalen oppgitt til 23%. Arbor har opplyst at denne består av både egeninnsats og kapital. Fordelingen er ikke oppgitt. Egenkapitalkravet må sees i lys av bedriftens økonomiske soliditet og eiernes mulighet for å bære dette egenkapitalkravet. I hht. Arborgruppens vedlagte regnskaper, har eierne tatt ut ca. 20 mill.kr i utbytte fra og med Dersom deler av denne kapitalen skytes inn i bedriften igjen, vil dette bidra til å tilfredsstille retningslinjenes krav om egenkapital på 30%. I sak om lån/tilskudd til Brennbakk Transport AS (2011) krevde kommunen en egenkapital på 30% og i tilsvarende sak med lån/tilskudd til Børgefjell Laft AS (2010) ble det krevd 29% egenkapital. Begge fikk innvilget lån med rente og avdragsfrihet i 3 år (dvs. bulletlån med 1 avdrag). Begge disse bedriftene hadde langt svakere egenkapitalsituasjon og soliditet enn hva Arbor kan stille med. Administrative og økonomiske konsekvenser: Eøs-bestemmelsene og retningslinjene er klare på maks støtteintensitet og at støtten skal være en utløsende faktor for investeringen. Arbor har oppgitt i sin søknad at investeringene ikke vil bli gjennomført uten at kommunen yter et lån på 18,25 mill.kr. Skulle kommunen gitt et lån som omsøkt ville det bety at man bandt opp store deler av fondet i svært lang tid og reduserer muligheten for å kunne gå inn i andre tyngre prosjekter for fremtiden. Arbor må betraktes å være en svært solid bedrift. Dette støttes av de siste års resultater og den ratingen som bedriften selv har oppgitt å ha. Det burde derfor kunne stilles krav om at egenkapitalen ble opprettholdt på 30% som angitt i retningslinjene. At de prosjektene som er planlagt er nødvendige å gjennomføre, stilles ikke i tvil. Dog må bemerkes at en prosjektperiode på 5 år gir grunnlag for mye usikkerhet i beregningene og fremtidig økonomisk status og løsninger. Delprosjektene for 2014 og 2015, bør derfor søkes finansiert når gjennomføringen nærmer seg. Dersom man skal legge andre vurderinger til grunn enn faktisk finansieringsbehov for delprosjektene tilhørende , må en likevel ta utgangspunkt i taket for støtteintensitet. Skal man fravike Innovasjon Norges beregninger og gi lån til delprosjektene , med grunnlag ca. 24,4 mill.kr., er det mange forskjellige alternative løsninger for lån som vil måtte gjelde. Ettersom disse prosjektene ligger flere år frem i tid, er det vanskelig å vite hva referanserenten vil være på det tidspunktet. For å synliggjøre et alternativ i så måte kan en legge følgende forutsetninger til grunn: SUM Finansieringsbehov Side 7 av 12

8 Side 8 av 12 Tilskudd IN Lån HSB Egenkapital 30% Lån HK Med bakgrunn i bedriftens økonomiske stand forutsettes egenkapitalkravet satt til 30%. Restlånet for en fullfinansiering blir da ca. 13,6 mill.kr. Skal man da forholde seg til støtteintensitet på 20% av grunnlaget på ca. 60,4 mill.kr. utgjør dette 12,1 mill.kr. tatt hensyn til tilskudd fra Innovasjon Norge på 10,4 mill.kr., gjenstår det 1,6 mill.kr. Med rente på 4,57% utgjør dette rentefritak i ca. 2,5 år. Konklusjon: Alt.1. basert på delprosjekt og egenkapital 23%: Arbor Hattfjelldal AS tilbys et lån på kr. 3,5 mill. med rente 4,57% (dvs. 3 mnd. Nibor + 1,9%), rente og avdragsfritt i 5 år, med nedbetalingstid på 10 år. Restfinansiering av prosjektene planlagt i perioden , tas ikke stilling til i denne saken. Søknad om lån/tilskudd for denne delen kan fremmes når realiseringstidspunktet nærmer seg. Det kreves 1.prioritets pant som sikkerhet for lånet. Alt.2. basert på samlet prosjekt Arbor 2015 og egenkapital 30%: Arbor Hattfjelldal AS tilbys et lån på kr. 13,6 mill., rente og avdragsfritt i 2,5 år med rente på 4,57% (dvs. 3 mnd. Nibor + 1,9%), nedbetalingstid på 10 år til delfinansiering av prosjekt Arbor Det kreves 1.prioritets pant som sikkerhet for lånet. Stian Skjærvik ass. rådmann

9 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: Side 9 av 12 FE- 12/287 12/1038 Jan Inge Helmersen Regionalpark som utviklingsstrategi i Vefsna regionen? Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommune vil avvente oppstart av arbeid med mulighetsstudie regionalpark som utviklingsstrategi og virkemiddel i Vefsnaregionen. Inntil det foreligger fullgode opplysninger om hvilke konsekvenser, virkninger og kostnader for kommunen Kommunestyret Møtebehandling: Forslag lagt frem i møte av AP: Under forutsetning at Vefsn og Grane kommune prioriterer å få utredet regionalpark som utviklingsstrategi i Vefsna regionen og arbeidet kan finansieres eksternt, kan Hattfjelldal kommune også slutte seg til et slikt utredningsarbeid. Hattfjelldal kommune har ikke kapasitet til å arbeide frem finansiering til et slikt utredningsarbeid, dette arbeidet må derfor gjennomføres på annet vis. Formannskapet gis fullmakt til videre håndtering av saken. Forslaget fra AP enstemmig vedtatt. KS-015/12 Vedtak: Under forutsetning at Vefsn og Grane kommune prioriterer å få utredet regionalpark som utviklingsstrategi i Vefsna regionen og arbeidet kan finansieres eksternt, kan Hattfjelldal kommune også slutte seg til et slikt utredningsarbeid. Hattfjelldal kommune har ikke kapasitet til å arbeide frem finansiering til et slikt utredningsarbeid, dette arbeidet må derfor gjennomføres på annet vis. Formannskapet gis fullmakt til videre håndtering av saken. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Marit Hatten formannskapssekretær

10 Side 10 av 12 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Regionalpark som utviklingsstrategi i Vefsna regionen? januar 2012 Notat fra møte om regionalpark den.doc saksfremlegg Landskapspark- regionalpark som utviklingsstrategi i Vefsna Regionen.doc Søknad_bolyst2011_Norske parker_framdriftsplan og milepælsplan_ doc Norske parker_lokalparker og regionalparker i norge_kriterier_ doc Landskapsnotat park eller regionalpark som virkemiddel i Vefsna Regionen.doc Saksopplysninger: Nordland fylkeskommune v/ellen Schjølberg har sendt kommunen et saksfremlegg hvor spørsmålet er om regionalpark kan være en vei å gå som et utviklingsfremmende tiltak. Ellen Schjølberg er prosjektleder hos Nordland Fylkeskommune hvor arbeidsområdet er regional plan for Vefsna. Regional plan er et prøveprosjekt for verna vassdrag. Kommunene Grane og Vefsn har fått et likelydende saksfremlegg fra avsender. Saksbehandler har pr. telefon fra Jim Nerdal blitt orientert om at Vefsn kommune mest sannsynlig vil gå for et positivt svar. Skal behandles der i F-skapet den Vedlagt saken følger alle papirer kommunen har fått tilsendt i saken. Deriblant notat fra orienteringsmøte om naturpark. Ordfører og varaordfører deltok her på vegne av kommunen. Vurdering: Ettersom det foreligger en tilsendt saksframstilling med forslag til innstilling; Dok ID 51384, vil saksbehandler her søke å skape en balanse til den. Alle de vedlagte dokumenter bør leses parallelt med denne saksframstillingen. Hattfjelldal kommune er, og har vært med i et utall prosjekter, enten som aktiv deltakende, eller ved å støtte prosjekter økonomisk. Om resultatene har stått i forhold til den innsats som er brukt, både økonomisk og arbeidsmessig, kan det stilles spørsmål ved. Saksbehandler vil derfor advare mot at en går for hurtig fram her, ved å ta på seg enda flere oppgaver før denne planen er ferdigstilt. Det må her være på sin plass å stille en rekke spørsmål: Hvor har man tenkt seg? Hva skal man der? Hva kan man få ut av det, og til hvilken pris? Saksbehandler vil derfor legge fram alternativt forslag til vedtak, der kommunen avventer deltakelse i dette prosjektet nå. Det kan virke som at deltakelse i dette prosjektet er noe en er blitt enig om, og at det egentlig bare mangler et formelt vedtak i hver enkelt kommune, da negativt vedtak i en kommune vil velte det tenkte samarbeidsforum. Nå er det ikke slik at kommunen ikke deltar i andre samarbeidsforum, jeg nevner bare regionråd og reiselivsselskap. Når det gjelder regionrådstilslutning, så har vi jo det merkelige fenomen at Grane og Hattfjelldal er i indre Helgeland regionråd, mens Vefsn kommune er i (ytre) Helgeland regionråd. Hvorfor trekke dette med regionråd inn i denne sammenheng? Jo, dersom en skulle finne dette med regionpark så interessant at en vil gå for det, må det nødvendigvis et eget sekretariat til. I Valdres, hvor det finnes en slik konstellasjon av regionalpark, er regionrådet sitt sekretariat erstattet av regionparkens sekretariat. Man holder seg ikke med to ulike sekretariat eller råd. Helgeland, og kommunene her, deler skjebne med mange distriktskommuner i Norges land. Nedgang i folketallet er fellesnevneren, med noen få unntak. De som har vekst har det på grunn av at de har lykkes med tilrettelegging for næringsliv, eller vært heldig. De har hatt den rette

11 Side 11 av 12 beliggenhet, eksempelvis Alstahaug som nå får en del av oljeeventyret. Det er ikke på grunn av at de har etablert en park eller annet samarbeidsforum. Saksbehandler har den beste tro om at ideen som nå foreligger, og som det skal tas stilling til, er gjort i den hensikt å finne måter som er verdiskapende i Vefsnaregionen. At man står over for strategiske valg når det gjelder eventuelle samarbeidsmåter, gjør at det ikke er noen grunn til å forhaste seg. Å utrede, eller finne andre samarbeidsformer, kan ha noe for seg, men er bedre egnet som motoffensiv til den utviklingen vi er en del av. Man bør da ikke gjøre forpliktende valg uten å vite de økonomiske sider av saken. Det kan her virke som en går litt hurtig fram. Ser en på hva som skal til i en godkjenningsprosess for lokale og regionale parker (Aurland Naturverksted, notat , side 10) er det mer riktig å si at en nå tar stilling til en mobiliseringsfase og mulighetsstudie/forstudie. Denne skal også inneholde budsjett og finansiering. Har man gjort disse forstudiene kan en eventuelt søke om parkkandidatstatus. Det tilsendte forslag til innstilling må endres betraktelig. Resultatet av en slik forstudie kan være at det blir tatt beslutning om å søke om parkkandidatstatus. Vedrørende muligheten for økonomisk støtte til et slikt arbeid, sakses følgende fra prp. 1( ) kap 552, post 72 : Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker er nytt fra Målet er økt verdiskaping og næringsutvikling i avgrensede landskaps- og identitetsområder med særskilte natur- og kulturverdier. Verdiskaping skal i denne sammenheng forstås som sosial, kulturell, miljømessig og økonomisk verdiskaping. Lokale og regionale parker er en samarbeidsmodell for bygdeutvikling og bærekraftig bruk av områder i Norge med viktige natur- og kulturverdier. Parkene skal fremme helhetlig steds- og næringsutvikling, samt levende bygdesamfunn i bygder og bynære områder med slike verdier. Dette skal gjøres gjennom bærekraftig bruk av natur- og kulturverdiene som ressurs. Målgruppen er aktører i landskaps- og identitetsområder som har særskilte natur- og kulturverdier, og som har konkrete planer for verdiskaping i tilknytning til parken. Midlene skal dekke utviklingsaktiviteter for verdiskaping og næringsutvikling i parkene. Tilskudd vil kunne gis til parker som er godkjent etter nasjonalt kriteriesett. Det vil bli utarbeidet tildelingskriterier for tilskudd, og ordningen vil bli evaluert. Departementet vil vurdere om deler av midlene også skal kunne gis som tilskudd til kandidater som er i en forprosjektfase. Tilskuddsordningen er søknadsbasert og forvaltes av departementet. Vurderingen av søknadene vil bli gjort i samarbeid med andre aktører. Kommunal- og regionaldepartementet (127,6 mill. kroner): Det etableres et Verdiskapingsprogram for lokale og regionale natur- og kulturparker med 10 mill. kroner. En del av midlene til ordningen vil gå til organisasjonen Norske Parker. Som det fremgår av ovennevnte sitat fra prp. 1, er man så langt ikke søkergod til tilskudd fra denne ordningen. Tilskudd vil kunne gis til parker som er godkjent etter nasjonalt kriteriesett. Administrative og økonomiske konsekvenser: Dette er nok et nytt prosjekt som kommer inn fra siden, eller fra annet steds hold. Det blir lagt opp et løp som vil kreve ressurser, både økonomisk og personellmessig. Fra saksbehandlers avdeling, NTK-avdelingen, er det ingen ledige personellmessige ressurser. Avdelingen er nedlastet i arbeidsoppgaver. Å involvere seg i et nytt prosjekt med den situasjonen, vil føre til at andre nødvendige arbeidsoppgaver må vike. Det gjelder både lovpålagte, og saker relatert til publikum. Man er nå inne i et arbeid med regional plan for Vefsna etter at den ble vernet. Dette arbeidet vil kreve adskillige ressurser i kommunene. Å hoppe på alle mulige prosjekt uten at en

12 Side 12 av 12 har de nødvendige personellmessige ressurser til å følge opp prosjektet, vil ha den nødvendige konsekvens at arbeidet ikke blir gjort. I beste fall halvhjertet. Hvor befriende må det ikke være å slippe å tenke på økonomi? Tilsendte invitasjon om deltakelse mangler synliggjøring av hva deltakelse vil bety av økonomiske utlegg for de inviterte kommuner. Det blir i generelle vendinger nevnt at Kostnader knyttet til prosjektdeltakelse er i første omgang reise- og oppholdsutgifter for deltakelse på seminar. Dette forutsettes dekket av de ulike aktørene selv. Seminar og reiser har sin kostnad og er ofte nødvendig for å skaffe seg ny kunnskap. I et stramt budsjett, og med liten bemanning, vil også slike kompetansehevende tiltak ha sin pris eller kostnad i form av at andre arbeidsoppgaver blir forsinket, eller ikke gjort. Konklusjon: Avveiningen blir mellom hvor store ressurser en vil bruke for om mulig å få hva igjen? Slik saksbehandler forstår dokumentet Norske parker, lokalparker og regionalparker i Norge, Aurland Naturverkstad, Notat , dok ID 51386, er det er en mulighetsstudie det nå skal tas stilling til. Om resultatet, eller produktet av den, eventuelt konkluderer med at det skal søkes om å bli parkkandidat får bli en annen skål. I forhold til tilsendt forslag til innstilling endres den til to ulike alternativ: Alternativ 1. Hattfjelldal kommune vil avvente oppstart av arbeid med mulighetsstudie regionalpark som utviklingsstrategi og virkemiddel i Vefsnaregionen. Alternativ 2. Hattfjelldal kommune stiller seg positiv til å gjøre en mulighetsstudie/forstudie sammen med Grane og Vefsn kommuner, for å finne ut om Regionalpark kan være et alternativ som regionalt utviklings- og samarbeidsprosjekt i Vefsnaregionen. Vedtaket forutsetter at Grane og Vefsn gjør positive vedtak. Hattfjelldal kommune peker ut ordfører og rådmann som sine representanter i en arbeidsgruppe for denne mulighetsstudien. Hattfjelldal kommune setter av x- antall kroner til dette arbeidet. Rådmannens tilleggsbemerkning. Rådmannen har etter en grundig vurdering av sakens fakta og fremstilling, kommet til den slutning at han vil fremme saksbehandlers forslag i punkt 1 som rådmannens innstilling. Dette er i hovedsak begrunnet i den løse beskrivelse av studiet, slik det foreligger, og den samlede vurdering av kapasiteten til den berørte avdeling. Jan Inge Helmersen Skogbrukssjef