fresk FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR JAKTEN Side 16 21

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "fresk FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR. 3 2004 JAKTEN Side 16 21"

Transkript

1 fresk INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR JAKTEN Side 16 21

2 Helse Midt-Norge har en strømavtale som gir bakoversveis. Det drypper også litt på deg som ansatt. Tidligere i år inngikk Helse Midt-Norge en svært gunstig strømavtale. Den inneholder også et spesialtilbud til ansatte, med tilsvarende gunstig strømavtale for privatbolig. Enkelt sagt innebærer tilbudet at vi fortløpende følger prisutviklingen på kraftmarkedet, og vurderer når du er tjent med å starte en avtale. Du får da levert strøm til innkjøpspris for en gitt periode, og betaler bare et fast månedsbeløp i tillegg. Mange av dine kolleger har forlengst tatt imot dette tilbudet. For deg som ennå ikke har gjort det, er det bare å smøre seg med tålmodighet. Vi kommer tilbake med tilbud når prisutviklingen er på sitt gunstigste! Aldri en dag uten

3 LEDER VI ER PÅ VEG Kom igjen, folkens. Dere må videre. Helse Midt-Norges sjef, Paul Hellandsvik, brukte både spøk, verbal pisk, provokasjon, informasjon og enkelt sagt hele kroppen som budbringer da et hundretall ledere i Helse Nord-Trøndelag hadde benket seg i salen på Stjørdal. Budskapet var smertefullt enkelt: Det er grenser for hvor lenge toget venter på perrongen for spesialisthelsetjenesten i Nord-Trøndelag. Har vi tenkt å bli med eller ikke? Ifølge Hellandsvik sitter mange i Helse Nord-Trøndelag og venter på at det skal gå over. At sykehusene igjen skal gå hver til sitt. At vi igjen skal tilbake til det normale, med regnskapslov og helseforetaksorganisering trygt plassert på sykehusmuseum. Men det kommer ikke til å skje før Dovre faller, var den tindrende klare beskjeden. Det finnes kurver for alt, også hva som skjer i sinnet ved større og mindre endringer. Det kan gå omtrent slik: Først nekter man å tro det nye, deretter vil man med all mulig glød bekjempe det, senere depper man over det nye når erkjennelsen kommer sigende inn. Og på et eller annet tidspunkt peker pila oppover igjen, på jakt etter nye muligheter i nye, i dette tilfellet, organisatoriske omgivelser. Det er ingen tvil om at enkeltpersoner fortsatt har drømmer om en bedre fortid, og som stenger øyne og ører for de krav framtida stiller til våre sykehus. Men det er andre medarbeidere i Helse Nord-Trøndelag som vet at endringer vi makter å gjøre nå avgjør hvor sterkt vi står i framtida. Alle synes at våre utfordringer er handlingslammende store, men sitter aldeles ikke med hendene i fanget av den grunn. Tvert imot: De jobber beinhardt hver eneste dag for at pasientene skal få best mulig behandling og pleie, enten de er på gølvet eller har et lederansvar på et eller annet nivå i virksomheten. De vil nemlig at Helse Nord-Trøndelag skal være bedre. Vi er på veg, Hellandsvik, bare se. fresk Nr. 3 oktober 2004 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF Redaktør: Trond G. Skillingstad, Namsos e-post: tlf.: / Sats, layout og annonsesalg: Trio Media, Namsos Opplag: 3000 Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m. fl. Papir: Trykt på resirkulert papir Forside: Til venstre politiadjutant Bjørn Terje Smistad (foto: Bjørn Tore Ness, Namdals-Avisa), til høyre helsefaglig rådgiver Øivind Stenvik og under NRK-journalist Ove Heimsvik (foto: NRK). Overskrifter hentet fra Trønder-Avisa, Namdals-Avisa og Adresseavisen INNHOLD Leder Direktørspalten Vår kunst Ble inspirert av Eggens go fot Helse Nord-Trøndelags ledersamling Null-visjonen tanker om helse og frihet Nytt og nyttig på nett Krever rask reaksjon Jakten på historien Smånytt Kulturtorg Jubilanter og nytilsatte På tampen FRESKMELDINGA

4 DIREKTØRSPALTEN STYKKEVIS OG DELT Sykehusene har et delansvar for folks helse. For å si det grovt driver vi nesten bare spesialisert reparasjonsarbeid etter at mennesker er blitt syke i kropp og sinn. Viktig, selvfølgelig, for de som har pådratt seg sykdom. Livsnødvendig for de som må ha vår behandling for i det hele tatt å leve videre, eller å leve et godt liv videre. Men alt i alt er vi en bitte liten brikke i spillet om folkehelsa. Noen ganger ser vi stort på det og trekker med helsetjenesten i kommunene. Samlet er vi et kraftig behandlingsapparat som alle mennesker trenger på en eller annen måte i løpet av livet. Antallet pasienter, konsultasjoner, innleggelser og institusjoner er høyt bare for helsetjenesten her i Nord-Trøndelag. Men normalt ser vi ikke så stort på det. Ikke det at vi kunne skapt veldig mye med god samhandling. Det er bare at vi som regel har mer enn nok med oss selv. De virkelig store helsetankene kommer når du tar med helsefremmende og forebyggende arbeid. Her er mulighetene mange, effektene store og potensialet egentlig lite brukt fra vår side. Folks helse påvirker samfunnet, og samfunnet påvirker folks helse. Vi har forsket og funnet en del sammenhenger, og har som mål å bli det helseforetaket i Norge som er best på helsefremmende arbeid. Vi har en lang veg å gå, fordi fokuset på reparasjon er så sterkt. Både faglig spesialisering og styringsmessige håndterbare størrelser gjør at vi får en oppsplitting i helsetjenesten. Pasientene er opptatt av å vite hvordan de kan unngå å bli syke. Blir vi syke, er vi opptatt av å bli tatt vare på. Som pasienter tenker vi ikke på hvem som finansierer primærlegen, hvor pengene til indremedisinsk avdeling kommer fra eller hvordan det er mulig å drive lærings- og mestringsgrupper. Pasienter er opptatt av hele sitt behandlingsforløp og hele sin helse. Det har vi i sykehusene ikke tatt nok på alvor. Framtida krever en langt bedre samhandling med helsetjenesten i kommunene, og vi er nødt til å være langt mer offensive på helsefremmende arbeid. Selvfølgelig må vi drive helseforetaket isolert sett godt, men oppgaven vår er å gi pasienten det beste. Og det gjør vi ved å jobbe på lag med andre utenfor oss. Folks helse påvirker samfunnet, og samfunnet påvirker folks helse. Vi har forsket og funnet en del sammenhenger, og har som mål å bli det helseforetaket i Norge som er best på helsefremmende arbeid.

5 VÅR KUNST Sykehusene i Nord- Trøndelag er prydet med mange kjente og ukjente kunstverk. FreskMeldinga presenterer i hver utgave en av skattene som møter ansatte og publikum i Helse Nord-Trøndelag. I sommer gikk kunstneren Bjørn Erling Saltvik fra Levanger en runde i ARKEN på Sykehuset Levanger og slo raskt fast at her trengtes utsmykking til øyets lyst. Derfor møtte han like godt opp en dag senere med hele fem malerier under armen som en gave til Helse Nord-Trøndelag. Bildene som presenteres her er malt i 2002 og var en del av en større utstilling i Regimentsboligen på Steinkjer i februar Ifølge kunstneren ønsker han å gi positiv energi inn i de lokalene som bildene hans henger i. Ved å bruke nonfigurativ kunst ønsker han å uttrykke ting man ikke klarer å uttrykke med ord. Kunstneren har jobbet mest med figurativ kunst. Saltvik ønsker at publikum skal føle at kunsten gir dem noe konstruktivt og byggende. Han er åpen for publikums egne tolkninger av bildene. Under utstillingen i Regimentsboligen hadde han omvisning for barneskoleklasser. Den gleden og begeistringen barna la for dagen, varmet kunstneren. Sagt med kunstnerens egne ord: Så lenge barn liker kunsten min, vet jeg at jeg er på rett vei. FRESKMELDINGA

6 Ble inspirert av Eggens go fot Et møte med Nils Arne Eggen og hans go fot-teorier kan gi lyst til så mangt. Ikke bare til å danse, men også til å gjøre sitt eget arbeidsmiljø enda bedre prestasjonsmessig. Bare spør 230 kontorfaglige ledere ved norske sykehus. Nils Arne Eggen er fantastisk inspirerende og engasjerende som foredragsholder. Og så er hans teorier så anvendelige, både i ens egen arbeidssituasjon og i livet for øvrig, sier Mette Nonstad fra barne- og familieklinikken ved Sykehuset Levanger. Hennes kontorkollega Inger Aarnes Øyesvold fra medisinsk avdeling ved Sykehuset Namsos er ikke mye uenig og ikke særlig mindre inspirert. Begge deltok nylig på STYRK 2004, den 17. årskonferansen for kontorfaglige ledere ved norske sykehus i år arrangert av Helse Nord-Trøndelag, Sykehuset Levanger. Tema for konferansen på Stjørdal var Samhandling under endring. Og ingen passet da bedre til å foredra enn (eks-) rosenborgtreneren som har forkynt viktigheten av samhandlingsmønster, kollektivets prestasjon og plusskultur i en mannsalder. Eggenske visdomsord Uhyre viktig nå Eggen preket grundig og intenst i to og en halv time for en lydhør forsamling kvinner. I benkeradene ble det nikket anerkjennende og begeistret til både postulater og pilarer, til flytsone- og arenamodeller, og det ble humret hyppig til de mange artige historiene fra RBKlegendens munn. Her var det mye nyttig å få med seg. Med tanke på den endringstida norske sykehus har vært i og stadig er inne i, var det uhyre viktig å få høre Eggens teorier akkurat nå. Jeg skal bringe med meg det jeg har lært i dag til de øvrige i min prestasjonsgruppe. Jeg ønsker å la mine kolleger få nyte godt av det jeg har fått ta del i. Skulle ønske noen ledere høyere opp i sykehussystemet fikk høre Eggens budskap også, sier Inger Aarnes Øyesvold. Det er ikke mange støttepasningene og uthaling av tid mellom postulater og poengterte visdomsord i et Nils Arne Eggen-foredrag. Noen er hans egne, andre er stjålet (som han sjøl sier). Her er et utvalg på ti løsrevne Eggen-meldinger levert på STYRK 2004, som kanskje bidrar til bedre samhandling i endringstider nettopp der du er: En moderne leder er som en trener, hun har som hovedoppgave å utvikle dem som skal prestere sammen med henne, og sjøl utvikle seg sammen med dem. Samarbeid må komme innenfra. En må bevege seg fra må til vil. Det er uheldig å pålegge en person mål, når den det gjelder ikke har medvirket i planleggingen eller i utformingen av den nødvendige prosessen. Det er mer anstrengende å bruke tida si til å gjøre det en ikke kan, enn å prøve å gjøre det en kan best mulig. Motivasjon må bygges inn i folk, slik at den blir varig. Lojalitet må verdsettes. Når en krever at noen gir av seg sjøl for at kollektivet skal bli bedre, må den enkelte få ta del i den merverdien som skapes. Kunnskap har ingen verdi hvis den ikke kan gjenkjennes i praksis. Humor er viktig. Humør gir takhøyde til å tåle den temperaturen som må til. Uansett hva som skal læres og på hvilket nivå det skal læres, så er læringen mest effektiv når den tar utgangspunkt i plussegenskaper som utvikles til plussferdigheter. Vinneren er løsningsorientert. Hun ser mulighetene, ikke problemene. Lyttende Eggen Mellom to lange omganger med kunnskapsformidling i kåseriform, tok Nils Arne Eggen seg tid til fotosesjon og prat med Nonstad og Aarnes Øyesvold. Her fikk de to noen råd om hvordan de burde opptre i omstillingstider. Eggen viste seg faktisk også som en lytter, og lot de to konferansedeltakerne komme til orde. Selvsagt fikk de mannens synspunkter i kjapp retur. Jeg har lest boka hans tidligere, og er imponert over hvor allmenne teoriene hans er. Håper jeg heretter klarer å være en som enda mer bidrar til at vårt kollektiv vårt lag på min arbeidsplass presterer bedre, mestrer mer og sammen skaper et enda bedre produkt, sier Nonstad. Ikke for mye ball Ble det ikke for mye fotballpreik og mannfolk-synspunkter da? Nei på ingen måte, sier Aarnes Øyesvold. Jeg for min del er ganske hekta på fotball også da, men det er ikke så stor forskjell på menn og kvinner når det gjelder samhandling, mestring og læring. Jeg kan iallfall ikke huske at Eggen provoserte meg som kvinne underveis i foredraget. Eggen hadde imidlertid med seg noen verbale spark til både styrende helsemyndigheter og til yrkesgrupper innen helsevesenet som kanskje ikke alltid har vært så veldig opptatt av samhandling og kollektivt arbeid. Men han konkluderte med tommelen opp: Heldigvis har det skjedd mye bra, og ting blir stadig bedre. PS: I alt fikk drøyt 40 nordtrønderske sykehusansatte nyte godt av Eggens go fot-teorier. Av Egil Hofsli På go fot. Inger Aarnes Øyesvold (t.v.) og Mette Nonstad hadde sansen for Nils Arne Eggens go fot-teorier. 6 FRESKMELDINGA

7 The best conference ever Roser og stående applaus fra en fullsatt Rica-sal ga arrangementskomiteen ved Sykehuset Levanger god grunn til å smile seg i søvn fredag kveld. Tilbakemeldingene har vært meget positive. 200 damer fra hele landet var med, noen av dem har vært med på de aller fleste da varmer det når de sier at de aldri før har fått så mye god kultur og faglig relevante innlegg servert før, sier Liv S. Kolaas i arrangementskomiteen. I tillegg til Eggens verbale fyrverkeri var det innlegg om alt fra ISO-sertifisering til hvordan mennesket ivaretas i omstillingstider. Det hele ble krydret med en rekke kulturelle innslag på og utenfor konferansen, blant annet med en guidet tur på Stiklestad. Vi fikk mye skryt for programmet, og jeg tror vi fikk markedsført Helse Nord-Trøndelag på en fin måte. Fredag var vi veldig slitne, men med så gode tilbakemeldinger gjorde det bare godt, sier Kolaas.

8 Helse Nord-Trøndelags KOM IGJEN, folkens! Det er ingen debatt om at psykiatrien i Nord-Trøndelag er den beste i Midt-Norge. Hvorfor bestemmer dere ikke at Helse Nord-Trøndelag skal bli best også på det andre? Sjefen i Helse Midt-Norge, Paul Hellandsvik, brukte alle sine talegaver for å røske opp i ambisjonene til 100 ledere i Helse Nord- Trøndelag 30/9 1/10. Han mente tiden var overmoden til å se på det viktige. Helse Midt-Norges administrerende direktør, Paul Hellandsvik, levnet ingen tvil tilbake: Foretak er framtida. (Foto: Trønder-Avisa) Glem det Så lenge jeg er administrerende direktør i Helse Midt-Norge, og så lenge dagens styre sitter, er det bare å glemme at Namsos og Levanger skal gå hver sine veger. Namsos og Levanger skal gi sine tjenester sammen, sa Hellandsvik og ba lederne legge igjen den historiske ryggsekken og se mulighetene framover. Hvorfor er det sånn fokus på dette med Namsos og Levanger? Beslutningen om samling ble tatt for flere år siden, og den er klok. Kom igjen, folkens, dere må videre, sa Hellandsvik. Utfordrende framtid Utfordringene som ligger foran Helse Nord-Trøndelag er gigantiske. Faglig spesialisering, kravstore pasienter med økende rettigheter, gap mellom tilbud og forventninger i befolkningen, fritt sykehusvalg med Stjørdal på flyt til et flunkende nytt universitetssykehus i Trondheim og ikke minst rene penger: Helse Nord-Trøndelag må bruke mindre penger på å gi flere tjenester med høyere kvalitet. Hellandsvik mente at gigantiske utfordringer er mulig å løse. Det handler om ledelse, retning og endring. Historisk samling Anledningen for de Pauli ord er historisk. Aldri tidligere har alle ledere i Helse Nord-Trøndelag satt seg i samme rom. Strategisk plan for Helse Nord-Trøndelag var utgangspunktet, og etter hvert ble det eneste spørsmålet: Hvordan skape endring for å nå dit vi skal? BRUKERNE med på laget De mener de har rett til å kreve noe av Helse Nord-Trøndelag, både brukerutvalgsleder Øystein Bjørnes (til venstre) og samarbeidsutvalgsleder Karl Audun Fagerli. Men mest av alt ønsker de å spille på lag med sykehusene. Ta med dere dette: Vi brukerne er kommet for å bli. Brukerutvalgsleder Øystein Bjørnes slo det ettertrykkelig fast: Brukerne organiserer seg, skal ha påvirkning på sykehusdrift og akter å bruke makten de har fått. Vi har tillit til dere. Det er knapt kommet kritikk på det faglige. Men vi, som dere, er bekymret for hva som skjer framover når dere skal spare enda mer. Vi vil være med og ønsker å oppfattes som medspillere, sier Bjørnes. Samtidig er vernet om det nære behandlingstilbudet todelt. Brukerne er meget opptatt av øyeblikkelig hjelp nært seg. Men når det gjelder planlagt behandling, får jeg mange signal om at avstand betyr mindre, så lenge det er kvalitet på tjenesten, sier Bjørnes. 8 FRESKMELDINGA

9 ledersamling 2004 Ø-HJELP øker og øker Hvis vi ikke finner smartere måter å gi behandling på, kommer eldrebølgen til å skape oversvømmelser i norske sykehus. Mens alle har snakket om de tusener i behandlingskø de første årene etter foretaksreformens fødsel, har tallet på øyeblikkelig-hjelp-innleggelser økt jevnt og trutt. I dag legger de beslag på mellom 60 og 90 prosent av alle innleggelser, og antallet øker med 3 5 prosent hvert eneste år. Lavere terskel Den første tiden etter helsereformen oppfatter mange som en gedigen ventelistedugnad. Den var helt nødvendig, men ø-hjelpinnleggelser har fått veldig lite fokus, sier Daniel Haga som er rådgiver i Helse Midt-Norge. Strategi for framtida Foretaksledelsen startet ledersamlingen med hver sine innlegg som tok fatt i Strategisk plan for Helse Nord-Trøndelag Administrerende direktør Reidar Tessem slo fast at ledelse betyr noe for hvor god behandling vi makter å gi til dem som trenger vår hjelp. Dessuten la han avgjørende vekt på at ting er forandret fra fylkeskommune til foretak: Hvis vi skal satse, må vi skape vårt eget økonomiske handlingrom. Av Trond G. Skillingstad Eldrebølgen er bare en del av forklaringen. Økning i antall eldre, spesielt de eldste eldre, skulle bare tilsi noe av økningen i ø-hjelp vi ser. Ekstraeffekten kommer når et høyere antall mennesker får synkende terskel inn til ø-hjelp på sykehus. Hvis vi skal ta hånd om dem uten å endre måten vi jobber på, må vi bygge ut og bygge ut. Men behandler vi dem riktig når vi vet at så mange av dem blir lagt inn igjen? spør Haga. Halvannenlinje-tjeneste Mens de fleste toner i dagens sykehusvesen er om oppsplitting og konsentrasjon, tror Haga at det er på tide å ha flere tanker i hodet samtidig. Etter min mening har debatten hittil vært for sterkt preget av kirurgisk tenkning, sier Haga. Til lederne i Helse Nord-Trøndelag var beskjeden grei: Utfordringene må løses ved å se på pasientenes behandlingsforløp, ikke ved ensidig fokus på nivå i helsetjenestene. Innen kirurgi ser han for seg både sentralisering av noe planlagt virksomhet (for eksempel kreftkirurgi), samtidig med desentralisering av dagkirurgi og poliklinikk. Når det gjelder indremedisin, tror han det er behov for en halvannenlinje-tjeneste og tettere kontakt mellom sykehus og primærlegene om pasienter med kroniske sykdommer og de syke gamle. Rådgiver Daniel Haga mener det er på tide at helsevesenet skifter fokus til helhet og samhandling. KOMMUNENE med kravliste Dette er våre felles pasienter. Derfor ønsker vi at Helse Nord-Trøndelag skal lykkes. Karl Audun Fagerli gjorde det ganske enkelt for Helse Nord-Trøndelag: Vi vil være med på å forbedre Helse Nord-Trøndelag. Her er hva dere bør gjøre for oss: Hold høy kvalitet Sørg for god dialog Bevar og skap sykehus vi kan være stolte av Kjenn kommunene Ikke lov ut tilbud på vegne av kommunene Start individuelle planer ved utskriving Kjenn samarbeidsavtalen og følg den Bruk avviksmeldinger konstruktivt Send korte og konsise epikriser raskt Forstå at også kommunene har økonomiske utfordringer FRESKMELDINGA

10 NULL-VISJONEN tanker om helse og frihet Norge er nå kanskje verdens rikeste land. I boken 0-visjonen. Essays om helse og frihet (1), gransker jeg hvordan velstanden påvirker helsesjelen vår og våre forventninger til og erfaringer med sykehusene. I rikdommens helsefortelling er der to nøkkelord: 0-toleranse og 0-visjon Zero tolerance ble funnet opp av en barsk sheriff i New York tidlig på 1990-tallet. Med 0-toleranse fjernet han flekkene fra The Big Apple. Plutselig er 0-toleranse opphøyet til et moteord i de mektiges krets i Norge også. Statsministeren lover 0-toleranse for mobbing, helseministeren forkynner 0-toleranse for røyking, justisministeren bebuder 0-toleranse for vold. Plutselig er det gamle honnørordet toleranse byttet ut med sin motsetning, 0-toleranse. Med 0-toleranse skal mennesker, byer, land og verden styres. Det skremmer meg sammen med det siamesiske tvillingordet 0-visjonen. 0-visjonen vil gjøre livet rent, fjerne flekker fra kroppen, feil fra livsstilen, risikoer fra miljøet. Den springer ut fra en forestilling hvis vi bare investerer nok oljemilliarder og nok hjerneceller kan vi bestyre naturen, designe livet, programmere samfunnet, så hvorfor skal vi godta risiko, ulykke, smerte, lidelse, aldring, død? Hvis det stemmer at 0-toleranse og 0-visjon nå sniker seg inn i den norske folkesjelen, hva blir følgene for folkehelsen? Følger for helsen 0-visjonen skaper frykt. Den innebærer en ekstrem opptatthet av risiko og beskyttelse. Livets lyse sider blir omskapt til varselstrekanter og av modernitetens mørke fyrster: forskere, helsefagfolk og journalister. Gjesteskribent i FreskMeldinga: PER FUGELLI professor ved institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisin

11 Ingen blir friske av å vandre i fryktens landskap. Frykt påfører oss et stort tap av frihet og mot. Vi blir forsiktige, beregnende og innadvendte i stedet for modige, lekelystne og sosiale. 0-visjonen gjør oss trette fordi den vil for mye. For å være blant vinnerne, må du fornye, perfeksjonere, effektivisere deg hele tiden. 0-visjonen forbyr oss å hvile nok. Alle kvaliteter ved personen og tilværelsen skal raffineres ad maksimum: kroppen, jobben, huset, reisene, maten, vinen, sexlivet. 0-visjonen gjør oss svake. Den utarmer menneskets evne til å mestre ved å pakke oss inn i bomull allerede i livmoren. Vi blir påpasset og beskyttet i en grad som frarøver oss nyttig fare. Øvelse gjør mester heter et gammelt ord. Vi lærer ikke å mestre hvis vi aldri får prøve oss i livets lekesoner og faresoner. 0-visjonen gjør oss strenge. Den programmerer oss til ikke å tåle annet enn glansbildet. På helsens område har strenge epidemiologer og helsepolitikere designet Det sunne, dydige mennesket. Med grønn resept, skremsel og forbud skal de særpregede, enkeltmenneskene i dette landet tvangsinnlegges i Den norske helsetrøyen. Da får mange gnagsår. Det er som Ricoeur sier: Medisinen er blitt vår nye domstol. 0-visjonens siste bivirkning er å styrke det medisinske klassesamfunnet. Det er ikke tilfeldig hvem som tar seg makt til å definere det helseidealet vi skal strebe mot. Det er en velutdannet, privilegert borgerlig elite som setter opp gullstandardene for livsstil, kropp, helse, dyder, væremåter og samfunnsnytte. Slik kan velferdsstaten forandres til et medisinsk sorteringssamfunn. De stygge kroppene ydmykes, de som mangler vilje påføres skam, de usunne livsstilene fordømmes. Følger for helsetjenesten 0-visjonene skader ikke bare menneskets helse. De truer også trivsel og nytte i helsetjenesten. 0-visjonen skaper sykdomsinflasjon. Før 0-visjonen ble et flagrende øre, en oppstoppernese, en diger rumpe, en blyghet, en fallende penis opplevd som naturlige og selvfølgelige deler av det menneskelige prosjekt. I 0-visjonens verdisetting blir disse fenomenene diagnostisert som avvik. De må rettes opp med hormoner, legemidler eller kosmetisk kirurgi. The doctors working day and night, but they ll never ever find a cure for love. The doctors working day and night, but they ll never ever find a cure for love. sang Leonard Cohen enfoldig for noen år siden. Men han tar feil, fordi italienske forskere utvikler nå en pille mot forelskelse en forelskelseshormoninhibitor. Slik er 0-visjonen med på å drenere helsetjenestens ressurser til styrking eller svekking av normale livshendelser. Den skader også helsetjenesten ved å produsere misnøye. 0-visjonen gjør pasienter og helsefagfolk triste fordi vi aldri når den helsen og lykken som vi har plassert for langt borte. Vår faste livsfølelse blir: aldri godt nok. Slaver, la oss ikke forbanne livet, sier Arthur Rimbaud i Årstid i helvete. 0-visjonen gjør oss til slaver av perfeksjon, prestasjon. Så lenger 0-visjonen rår, blir det vanskelig å skape fortjent stolthet over den fremragende helsetjenesten vi de facto har her i landet. 0-visjonen stenger for tillit og begeistring, og åpner for surhet og skuffelse. Denne mentaliteten kan forstyrre helbredelsen. Det er som skrevet står i Salomos ordspråk 17,22: Et glad hjerte gir god legedom, men et nedslått mot tar margen fra benene. Den tapte kampen for designerhelse La meg slutte med en refleksjon rundt helseidealet i 0-visjonens lys. Dagens helseideal har preg av perfeksjon og tvang. Det påfører menneskene en slags rigor mortis før døden, kan vi kalle det rigor vitae, livsstivhet? Dagens helseideal bærer i seg: en designerkropp en av Nasjonalt folkehelseinstitutt programmert korrekt livsstil en av NHO kommandert all time high funksjonsevne (eller produktivitet) en ambisjon om å beskytte seg mot de helse/miljøfarer som omringer livet en forventning til prikkfrie helsetjenester Vi blir ikke friske, ikke glade, ikke snille av å forfølge denne helsenevrosen. Tvert om tror jeg vi står foran en epidemi av, skal vi kalle det helsesykdommer, sykdommer som følger av strev, skuffelse, skyld og skam i den tapte kampen for designerhelse. Resepten: frihet og måtehold Med to ord tror jeg vi må prøve å danne motmakt til 0-visjonen: frihet og måtehold. Det første nøkkelordet som kan låse oss ut av helsens jernbur, er frihet. Nietzsche sier at bare den som er ridder av den farlige sjanse, har god helse. John Stuart Mill hevder at menneskets velvære bestemmes av de frihetsgrader hun eller han får til å do experiments in life. Jeg tror, paradoksalt nok, at dette blir en av sosialmedisinens fornemste oppgaver i den nære framtid: Å beskytte mennesket mot forskere, helseopplysere og samfunnsmedisinere som lider av 0-visjonens mentalitet i den betydning Knut Hamsun kaller Etter regjereri over det levende liv, det vil si formynderi og påføring av skam i folkehelsens navn. Måtehold er det andre våpen i kampen mot 0-visjonen. Med måtehold tenker jeg ikke på fete sigarer eller italiensk iskrem, men på måtehold i forventninger til kroppen, helsen og helsetjenesten. Vi må være glade i oss selv og hverandre som ufullkomne mennesker. Mennesket må få lov til å være en brøk, også en helsebrøk og en livsstilsbrøk med stolthet og verdighet. Som helsefagfolk bør vi gå ut og melde: mennesket og samfunnet tjener i helse og trygghet på å godta en viss risiko, forsone seg med en anelse mobbing, tåle en smule vold, avfinne seg med en dose terror, elske noen milligram synd og fem tonn usunnhet. Vi må ikke være for sultne på helse, for grådige etter sikkerhet da får vi sure liv, triste sykehus og strenge samfunn. LITTERATUR 1. Fugelli P. 0-visjonen. Essays om helse og frihet. Oslo: Universitetsforlaget, FRESKMELDINGA

12 TRENING MED MENTAL GEVINST! Vi tar deg dit du skal...med PLASSGARANTI! EKSPRESSBUSSEN Namsos-Trondheim-Namsos via Værnes Alle vet at du blir i bedre humør av å trene. Du blir lettere til sinns, du får energi og tiltakslyst. Resultatet kommer, ikke etter uker og måneder, men med en gang! Trening åpner for bedre humør og mer tiltakslyst rett og slett! Som ansatt i Helse Nord-Trøndelag får du avtalefordeler i tillegg. Om du skal til behandling eller på sykevisitt, ekspressbussen er et godt alternativ! Ta kontakt for rutetider. Stjørdal Trondheim Steinkjer Værnes Namsos Verdal Levanger kvikkere kropp, lettere hode Ruteopplysning: p 177 Trafikanten Midt-Norge p Bilruta Frosta-Åsen AS p ALCADEN Telefon Alle vet vi har møbler... Kontormøbler Konferansemøbler Skole/ barnehagemøbler Arkiv Garderobe Ergonomimøbler Institusjonsmøbler Stoler Skap Belysning Gardiner Boligmøbler Småvarer men ikke alle kjenner til våre avdelinger med kontor, skole- og institusjonsmøbler lokalisert i Namsos, Steinkjer og på Verdal. Her møter du fagpersoner med lang og bred erfaring innenfor de ulike behov våre kunder har når det gjelder valg av stoler, bord, benker, skap, sittegrupper, konferanseutstyr og mye, mye mer. Leveringsdyktighet, kvalitet, brukervennlighet og god design har vært, og skal fortsatt være, et fortrinn for våre kunder. Arnfinn og Roar Hallvard og Geir Når vi møter spennende utfordringer, det være seg fra valg av kontorstol til innredning av store bygg, skal våre kunder være trygge på at vi har gjort noen valg på forhånd som sikrer et godt resultat. Namsos Tlf Faks Steinkjer Tlf Faks Verdal Tlf Faks FRESKMELDINGA

13 Nytt og nyttig på nett TARJEI VESAAS EIN KVELD I VERONA I denne stunda snør det sikkert heime der blir det jul som før imellom fjell. Den helga eg skal ha er ikkje inne, men rullar mot meg utan stans i kved. Perrongen yr av liv den seine timen, med lamper heng som frukter høgt på strå. Den gamle byen ligg som gløymd i skuggen, no er det toget folk står ventar på. Eit tog i natta. Spend eg står og lyer, som at ei sakte, sakte kalling kom: Ei jente kjem ved midnatt til Verona, for vi skal halde jul i lag i Rom. Tvo blanke stålband glader av i mørkret der ljos-signala stille lyfter seg. Kom tog. Kom snart. Eg stirer trylt på skina: no skjelv ho fint fordi du er på veg. Diktet er hentet fra Tarjei Vesaas' Dikt i samling Kilde: VERDENS ENKLESTE EPLEKAKE Dette trenger du: 3 4 epler i skiver SURE HUSKER BEST Kaffe? Vel, kanskje litt grovt sagt. Det handler ikke om en spesiell type kaffebønne, men mer en måte å lage kaffe på. Det gjelder å presse vann som nesten har nådd kokepunktet raskt gjennom pulveret. Selve ordet espresso har italiensk opprinnelse. Det betyr ikke ekspressfart-laget kaffe, men heller at kaffen skal presses ut (eprimere). Bønnene som brukes i espresso er brent lenger enn andre kaffebønner, slik at oljen skal komme til overflaten på bønnene. For å lage best mulig espresso bruk ferskest mulig bønner, og ha den for all del ikke i fryseren. Triste, skeptiske og negative folk har endelig fått noe å skryte av: De er bedre øyenvitner, husker bedre og tenker klarere enn glade og muntre personer, skal man tro en australsk undersøkelse. Å arrangere veskenappinger og offentlige krangler er ikke noe forskere gjør hver dag, men psykologer fra University of New South Wales i Sydney brukte nylig slike metoder for å undersøke hvor mye testpersonene husket i etterkant. Resultatene viser at vitnebeskrivelser fra mennesker i dårlig humør har større sjanser for å være riktige enn de fra personer i godt humør, sier psykologiprofessor Joseph Forgas. Når vi skal huske noe vi selv har opplevd, setter vi i gang en rekke tankeprosesser som kan påvirkes og forstyrres. Humøret kan påvirke den kritiske tankegangen, hevder Forgas. Når vi er i godt humør er det mer sannsynlig at det vi husker om tidligere hendelser er blandet opp med irrelevant informasjon, sier han. Undersøkelsen viste også at deltakerne stolte mest på hukommelsen når de var glade og fornøyde selv om det var da de faktisk bommet mest. 100 g marsipan 100 g god kokesjokolade g smør (helst) eller margarin rett fra kjøleskapet Noen hakkede mandler eller valnøtter hvis du vil Vaniljeis til servering Steketid: 225 grader til sjokoladen har smeltet ordentlig, følg med i ovnen. SLIK GJØR DU: Smør en ildfast form. Legg epleskivene i formen. Riv marsipanen og fordel overeplene. Hakk eller riv sjokoladen og fordel denne over eplene og marsipanen. Skjær smøret med ostehøvel og fordel dette over formen. Stekes på 225 grader til sjokoladen har smeltet ordentlig. Serveres med vaniljeis til. Kilde: HVA ER ESPRESSO? BEDRE KRITISK TENKNING I et annet eksperiment ble testpersoner i godt, nøytralt eller dårlig humør bedt om å skrive ned argumentene for en bestemt sak. Da svarene ble undersøkt for å sjekke hvor gode og overbevisende argumentene var, var det igjen de triste og negative som var mest effektive i kritisk tenkning og kommunikasjonsevne. Forgas mener ulikt humør kan henge sammen med menneskers utvikling. I fortiden måtte vi være defensive og på vakt i farlig miljø, og kunne bare slappe av dersom omgivelsene var trygge. Kilde: DE KREATIVE Bare en av ti får de beste idéene bak skrivebordet på kontoret. Selv om vi sitter der for å være kreative og effektive, går det treigt i hjernen. Tre ganger så mange sier at de beste idéene dukker opp mens de sover, skriver Dagbladet.no. Funn i en undersøkelse foretatt av East of England Development Agency ligger bak Dagbladets kreative artikkel. Seks prosent av kvinnene mente at de fikk sine beste idéer på jobben, mens 17 prosent av menn sier det samme. En undersøkelse i fjor viste at kvinner er mer redd for å mislykkes enn menn, og forskerne tror dette kan gjøre kvinner mer tilbakeholdene med idéer på jobben. Men samtidig ligger ressursene der. Sju av ti at de anser seg selv som idé-mennesker. Her er fem gode råd for å fremme oppfinnsomhet på jobben: 1. Prøv hjernestimulerende oppgaver. Fokuser på en oppgave eller et problem, gjør noe annet en stund og gå så tilbake til oppgaven. Pausen til ha stimulert hjernen din til en annen måte å tenke på. 2. Ha blomster og planter på kontoret. En amerikansk undersøkelse fra dette året anslår at blomster kan hjelpe til å øke kreativiteten med 15 prosent. 3. Ha et eget tenkerom. Et eget og komfortabelt område for idéer kan være stimulerende. Feng shuiekspert Paul Darby foreslår et rom på vestsiden av bygningen vest er feng shui-filosofiens symbol på kreativitet og nye tanker. Bruk farger som hvit, krem og sølvgrå. 4. Ha mat og drikke tilgjengelig for å skape en avslappet atmosfære. 5. Prøv å ommøblere kontoret for å fremme klima for samarbeide. Kilde: De knuste bønnene, espressopulveret, er mye mer finmalt enn vanlig kaffe. Pulveret pakkes kompakt før vanntrykk settes på, slik at vannet ikke skal fyke for raskt gjennom koppen. Perfeksjonen nærmer seg når vannet presses gjennom i løpet av sekunder. Espresso skal være en varm, men temmelig liten skvett kaffe servert i en liten kopp. Normalt nytes den med et lite lag sukker på toppen, men sukkeret skal ikke ødelegge den kremete overflaten. Capuccino inneholder en tredel hver av espresso, melk og melkeskum, gjerne med et dryss kakaopulver på toppen. Latte lages med en tredel espresso og to deler melk (italienerne drikker bare slikt på morgenen ingen melk i kaffen etter lunsj!) Americano er en utvannet utgave av espresso det vil si de fyller på nok varmvann til å fylle en vanlig kopp. Kilde:

14 KREVER RASK REAKSJON Er pasienten rask nok, hjelper medisinen mot blodpropp i hjernen. Men nesten alle kommer for sent. Forskning Utvikling I løpet av et drøyt år har bare fire personer med blodpropp i hjernen rukket til Sykehuset Namsos innen fristen på tre timer. Nevrolog Stephan Schüler håper folk vil reagere raskere når de kjenner symptomene. 14 FRESKMELDINGA

15 Rekker du ikke til sykehuset innen tre timer, får du tradisjonell behandling med væske, oksygen, kontroll av blodtrykk, behandling av infeksjoner og eventuelt blodfortynnende. Men dette er ikke behandlingen av årsak, men av symptomer, sier nevrolog ved Sykehuset Namsos, Stephan Schüler. Løsner proppen Symptomene og skadene kommer fordi blodtilførselen til hjernen er hindret. Gjennom såkalt trombolyse gis behandling som går rett på blodproppen for å løse den opp. Medikamentet vi gir reverserer tilstoppingen. Den forsterker kroppens egen evne til å løse opp proppen i blodåren, sier Schüler. STEPHAN SCHÜLER Spesialist i nevrologi i år Jobbet ved Sykehuset Namsos siden 2001 Spesialområder: Nevrofysiologi, ultralyd av halskar, smertebehandling Medisineringen er godkjent etter gode resultater i første studiet. Gjennom en bred nordisk studie undersøker de om effektene er så gode som hittil vist. Må komme raskt Haken er at behandlingen kun settes i gang dersom pasienten er på sykehuset innen tre timer fra blodproppen gjorde seg gjeldende. I studien er det satt krav om at behandlingen kun skal gis i løpet av de tre første timene. Behandlingseffekten reduseres jo lenger tid det tar før den settes inn, sier Schüler. Samlet har den internasjonale studien vist gode effekter. Kun Sykehuset Namsos i Nord-Trøndelag er med, men tallet på behandlinger isolert til dette sykehuset er for lavt til å si noe om erfaringene. De fleste pasientene kommer nemlig for sent. Vondt verre Folk tar ikke signalene om blodpropp i hjernen alvorlig. Få skjønner at det er et akutt nødsfall som er skadelig og kan være dødelig. De tenker at det ikke er vondt, og merker en slags lammelse de tror går over. Poenget er jo at de må komme så tidlig som mulig, sier Schüler og ber folk ta kontakt med AMK-sentralen umiddelbart. Hvorfor kunne ikke ambulansepersonell starte behandlingen? Hjerneblødning og blodpropp i hjernen gir de samme symptomene. Som spesialist i nevrologi kan heller ikke jeg avgjøre med sikkerhet om det er blødning eller propp før det blir tatt CT-røntgen av hodet. Derfor er det så viktig at folk kommer raskt til sykehus. Kan ikke behandlingen starte for sikkerhets skyld? Behandling for blodpropp går ut på å løse opp proppen. Viser det seg at det er hjerneblødning, øker vi skadene, sier Schüler. Spennende 25 norske senter er med i den nordiske undersøkelsen, deriblant Sykehuset Namsos. Snart blir Namsos med i en ny studie hvor behandling skal gis innen seks timer etter at blodproppen i hjernen oppsto. Dette er veldig spennende fordi vi nå behandler årsaken, ikke bare symptomene. Med frist på seks timer vil også langt flere få behandlingen, sier Schüler. Av Trond G. Skillingstad Fakta om hjerneslag Tredje hyppigste dødsårsak (10 15 prosent) mennesker dør av slag hvert år i Norge Om lag 300 nye slag per innbyggere per år nye slagpasienter i Norge per år Hver nordmann får slag i løpet av livet Hyppigheten av slag er redusert de senere år grunnet behandling av risikofaktorer 75 prosent av slagpasienter er over 70 år prosent overlever første uke etter slag, prosent første måned, prosent minst ett år 25 prosent har alvorlig funksjonssvikt etter slag, 12 prosent har ingen funksjonssvikt etter slag Sverige har beregnet direkte omkostninger til åtte milliarder kroner per år. 80 prosent av utgiftene er omkostninger i institusjoner (sykehus, pleiehjem). Hvis svenske tall benyttes for Norge, er direkte omkostninger 4 5 milliarder kroner TROMBOLYSE: Medikamentell behandling for å løse opp blodpropp som hindrer tilførsel av næring til deler av hjernen. Actilyse settes intravenøst rett i blodåre. Innsprøyting tar om lag en time og gir rask effekt. Nevrologi har ikke døgnkontinuerlig vakt ved Sykehuset Namsos. Trombolytisk behandling gis mellom og i samarbeid med overvåkningsenheten ved medisinsk avdeling og slagenheten ved sykehuset. FRESKMELDINGA

16

17 JAKTEN på historien Overskriftene skriker mot deg i fete typer, NRK og TV2 banker på, pårørende krever klare svar og helsetilsyn og politi leter med lys og lykte etter straffbare eller kritikkverdige forhold. Sykehus er ikke lenger hva det var. Daglig granskes Helse Nord-Trøndelags postjournal av flere journalister, stadig på jakt etter godt stoff som bør bli kjent i offentligheten. Med offentlighetsloven i hånd krever de innsyn i våre papirer, og med taushetsplikt og identifikasjonsfrykt i vår hånd begrenser vi innsyn. Det meste blir kjent. Det er bare et spørsmål om når. Gammelt nytt 2004 blir neppe stående som gullåret for Helse Nord-Trøndelag når det gjelder pasienthistorier i mediene. Den ene tragiske saken etter den andre er slått opp med all sin kraft. Nyheter er nyheter fordi de ikke er kjent før. Sakene er til dels flere år gamle, men har av en eller annen grunn kommet som perler på en snor i år: Dødfødsel foreldrene anmeldt sykehuset, Mann død etter narkose, Barn død etter mandeloperasjon, Mann død etter cellegift, Tvilling død lege og system granskes, Barn død etter hjernehinnebetennelse Avvikssykehus Det er ikke mulig å fri seg fra tanken om at kvaliteten i sykehusene må være verre enn noen gang. De enkelte historiene lyver ikke med sine tragedier. De store talls magi kan imidlertid lyve på en fortryllende måte. I 1998 var det store medieoppslag. Namdal sykehus tronet på den midtnorske toppen på antall meldte avvik med hele 11 alvorlige tilfeller. Regionsykehuset i Trondheim, et sykehus mange ganger større enn det i Namsos, hadde bare en liten brøkdel med tre meldinger. Man skulle tro det var trygt å holde seg på lang avstand fra avvikssykehusene. Underrapportering Helsefaglig rådgiver i Helse Nord-Trøndelag, Øivind Stenvik, har i sine mange år som sjeflege fulgt avvikstallene tett. I dag er tallet minst dobbelt så stort som i 1998 på meldte avvik i Namsos og tilsvarende høyere i Levanger. Hva betyr det? spør Stenvik og svarer selv. Internasjonale undersøkelser sier at vi må påregne små eller store avvik ved 6 16 prosent av alle innleggelser. Professor Peter F. Hjort viste i 1998 at norsk sykehusvesen rapporterer avvikshendelser tilsvarende 0,8 prosent av alle innleggelser. Derfor har vi sannsynligvis en betydelig underrapportering i Norge, sier Stenvik. FRESKMELDINGA

18 Kvalitet i god meldekultur Han tror ulikheter i holdninger og kunnskap om avviksmeldesystemet resulterer i ulike meldekulturer. Og når meldekulturen varierer mellom sykehus, gjør statistikken på meldte avvik det samme. I gjentatte kontakter med helsepersonellet har han innprentet at én melding for mye er bedre enn én for lite. Høy meldefrekvens og skikkelig håndtering av meldingene, tror Stenvik er det helt sentrale. Hensikten er nemlig ikke å straffe noen. Avvikshendelser som meldes til sykehusets kvalitetssystem skal oppklares, og vi skal vurdere om det kan treffes tiltak for å hindre gjentakelse. God meldekultur og skikkelig behandling av avvikene borger for kvalitet, sier Stenvik. At tallet på avvik øker, mener han også vi må regne med. Helsetjenesten har utvidet behandlingsrepertoaret, samtidig som vi behandler mange flere enn før. I tillegg er brukerne bedre informert og mer rettighetsbevisst enn tidligere. Brukerne har også fått bedre hjelp til å fremme sine saker, blant annet gjennom pasientombud. Derfor bør vi forvente at flere avvikshendelser blir registrert og meldt. Dette betyr ikke uten videre at et økende antall avviksmeldinger og erstatningssaker er uttrykk for dårligere kvalitet i tjenestene. Aldri på null Forventning om avvik er en ting. Å akseptere feil er noe annet. Null-visjonen råder: Det skal ikke skje tabber der, fordi det kan ha fatale konsekvenser. At feil pasient fikk sovetablettene en kveld kan være en bagatell. Hadde det vært annen medisin som ble ombyttet, kunne utfallet i verste fall bli døden. Men feil skjer, og kommer fortsatt til å skje. Det vil forekomme i sykehus, i likhet med avvikshendelser på alle andre samfunnsområder. All medisinsk behandling innebærer en kalkulert risiko, og det er feilbarlige mennesker som utfører dem. Det er en misforståelse å tro at all feilbehandling eller komplikasjoner kan unngås, men vi jobber alltid med å begrense risikoen for feil. Kobler inn tilsynet Helse Nord-Trøndelag kikker seg selv i kortene, men er slett ikke alene. Når det er snakk om alvorlige avvikshendelser, kobles Helsetilsynet inn. Om noe er alvorlig eller ikke, må helseforetakene selv vurdere. Helse Nord-Trøndelag har plikt til å melde videre når et avvik fører til sykehusinnleggelse eller forlenget sykehusopphold, varige mén, skade, død, forlenget rekonvalesens eller forringet livskvalitet. Og dessuten: Hvis avviket kunne ført til noe av dette. Status i avhør Kvalitet i sykehus er ikke noe sykehuset styrer og steller med selv lenger. I løpet av de siste årene er også blant andre politiet i økende grad blitt koblet inn når pasienter dør uventet eller uforklarlig. I det ene øyeblikket gjør noen sin vante jobb på sykehuset, i det neste sitter de i politiavhør som beveger seg detalj etter detalj videre for å klarlegge nøyaktig hva som er skjedd. De som kommer inn, får enten status som vitne, mistenkt eller siktet. Enkelt sagt betyr dette at du får økte rettigheter jo sterkere etterforskningen retter seg mot deg. Vanskelig etterforskning Avhørssituasjonen er spesiell, og det er noe også vi i politiet selv erfarer fra tid til annen. Dette er en av flere måter vi Helsefaglig rågiver Øivind Stenvik tror ikke sykehusene blir bedre av å feie avvik under teppet.

19 Politiet er opptatt av at sykehusene og publikum har tillit til det vi gjør, sier politiadjutant Bjørn Terje Smistad (foto: Bjørn Tore Ness, Namdals-Avisa). Meldesystemet Når utfall av undersøkelse eller behandling blir noe annet enn man skulle forvente, fyller enhetens leder ut et skjema for avviksmeldinger som går til kvalitetsutvalget. I meldingen skal følgende besvares: Hva skjedde? Hva var årsaken? Hvilke konsekvenser hadde det for pasienten? Hvilken informasjon er gitt til pasienter og pårørende om rettigheter i forhold til det som er skjedd? Ser ledelsen behov for tiltak som kan forebygge gjentagelse, eventuelt hvilke? Informasjonen bringes fram til kvalitetsutvalget og eventuelt til politi og Statens helsetilsyn i Nord-Trøndelag (Fylkeslegen). Alle avvik som anses som alvorlige oversendes Fylkeslegen. Et avvik er alvorlig dersom det fører til: Når utfallet er død, har helsepersonellet meldeplikt til politi og Statens helsetilsyn. Enkeltpersoners ansvar og systemets ansvar 4. Forsvarlighet: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig [ ] Enkeltpersoner kan kun straffes dersom det påvises grov uaktsomhet. Høyesterett har forsøksvis definert grov uaktsomhet slik: Kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet. 16. Organisering av virksomhet som yter helsehjelp og internkontroll:virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter [ ] Den enkeltes ansvar: 17. Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter: Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Politiets behandling Pasientsaker kommer til politiet gjennom meldinger fra sykehus eller via anmeldelser. Normalt defineres saken først som undersøkelsessak, hvor kun helt nødvendige etterforskningsskritt blir gjort (obduksjon, journalnotater, eventuelle avhør). Deretter oversendes saken Helsetilsynet. Innen tre uker skal Helsetilsynet gi sin anbefaling til politiet om forholdet bør etterforskes eller ikke. Ved avgjørelse om etterforskning innledes prosessen normalt med et møte med sykehusledelsen for å informere om etterforskningsprosessen og rettigheter til de involverte. Ofte blir mer enn 10 personer avhørt i hver enkelt sak, og de som kalles inn kan få status som vitne, mistenkt eller siktet. Sykehusets ledelse er informert om hvem som blir avhørt, og avhørene gjøres i arbeidstida. Går det fire måneder fra hendelsen fant sted, sender politiet saken tilbake til Helsetilsynet. Innen de neste to månedene skal Helsetilsynet gi beskjed til politiet om det skal begjæres påtale eller ikke. Sakene kan ha fire mulige utfall: Henleggelse, forelegg, tilståelsesdom eller tiltale med tingrettsbehandling. FRESKMELDINGA

20 i slike yrker blir ansvarliggjort på, sier politiadvokat Bjørn Terje Smistad i Nord- Trøndelag politidistrikt. Avhørene kan ta opptil en hel dag, og ofte må flere enn 10 personer inn til avhør i den enkelte saken. Etterforskning av sykehus er ikke de enkleste oppgavene politiet har. Politiet har ikke den nødvendige helsefaglige kompetansen, og støtter seg derfor til Helsetilsynet. Videre er dette gjerne saker som impliserer mange personer. Politiet er opptatt av at sykehusene og publikum har tillit til det vi gjør. Vi må være og bli oppfattet som en objektiv instans som kan oppklare om det er skjedd noe straffbart eller ikke. Hvis politiet ikke gjør dette arbeidet, kan det lett henge igjen tvil om det har skjedd straffbare forhold eller ikke. En slik situasjon ønsker verken publikum, sykehusene eller myndighetene, sier Smistad. Straffbare forhold? Grovt inndelt kommer sakene i politiets fang på to måter. Som oftest aktiveres politiet av sykehusets meldinger om uventede dødsfall, noe helsepersonellet har plikt til å rapportere. I tillegg kan det bli politisaker dersom Helsetilsynet, pasienter, pårørende eller andre anmelder et forhold. Politiets etterforskning skal gi svar på to hovedspørsmål: Første spørsmål er om det objektivt foreligger vesentlig avvik fra forsvarlig virksomhet. Det andre spørsmålet er om noen kan klandres for dette avviket: Har det enkelte helsepersonell subjektivt sett utøvd grov uaktsomhet som skal straffes? Har foretaket innrettet systemet slik at helsepersonell gjøres i stand til å utøve sine lovpålagte plikter? Lite straffbart Ingen røyk uten ild, tenker mange når overskriftene smeller om Politietterforskning. Likevel er det temmelig sjelden at politiet ilegger straff. Teoretisk spenner reaksjonene fra forelegg, via tilståelsesdom til rettsbehandling og mulig fengselsstraff. I praksis havner sakene i bunken for henlagte saker. Jeg har mest erfaring fra saker knyttet til Sykehuset Namsos. I de fire årene jeg har vært her, har ingen fått forelegg eller blitt dømt for brudd på helsepersonellloven. Alle sakene er henlagt fordi det ikke er avdekket straffbare forhold. Det finnes kun eksempler hvor det er overtredelser av andre lovbestemmelser, for eksempel tyveri og lignende, sier Smistad. Mister autorisasjonen Men om noe ikke er straffbart, er muligheten fortsatt til stede for en reaksjon fra Helsetilsynet. Den strengeste reaksjonen er å frata helsepersonellet deres autorisasjon. I 2003 skjedde det med 56 helsepersonell, i de fleste tilfeller på grunn av rusmisbruk eller andre personlige forhold. Samme år fikk 59 helsepersonell advarsel. Grunnen til disse advarslene er hovedsakelig uforsvarlig pasientbehandling. 10 ganger i 2003 har Helsetilsynet anmeldt forhold til politiet, fordi det kan bli avdekket straffbare forhold. Den lille manns røst Men de offentlige instansene som er inne i sakene blir kikket i kortene, alle som en. Vi er den eneste reelle vakthund som overvåker det sykehusene gjør ved siden av pasientombud, helsetilsyn og politi. Vi overvåker hele virksomheten. Der den lille manns røst blir for svak mot det store systemet, kan medias søkelys utjevne forholdet. Men vi har kanskje for lett for å slå oss til ro med at vi skal forbedre oss -kommentarer, og sjekker for lite om det faktisk fører til endring av rutiner, sier vaktsjef og NRK-journalist Ove Heimsvik. Alle instansene som kan være inne i bildet i pasientsaker, betyr brev. Mange brev. Heimsvik finner flere av dem i sitt viktigste redskap for å holde oppsyn med sykehusene, nemlig postjournalen. Systemansvar i styret Det skal temmelig mye til å kalle enkeltpersoners handlinger for grovt uaktsomme. Systemet kan lettere sitte i saksa fordi det kan holdes ansvarlig selv om ingen enkeltperson kan straffes. Helse Nord-Trøndelag kan nemlig også straffes for såkalte anonyme feil, der politiet ikke finner ut hvem som har begått feil. Dessuten kan en samling av flere mindre feil samlet sett utgjøre et vesentlig avvik. Brytes loven, sitter normalt Helse Nord- Trøndelags styre ved styreleder med det endelige ansvaret for systemet. Det kan også tenkes at ansvaret plasseres enda høyere. Påtalemyndigheten vil plassere ansvar der det antas å gi best effekt, sier Smistad. 20 FRESKMELDINGA Der den lille manns røst blir for svak mot det store systemet, kan medias søkelys utjevne forholdet, mener NRK-journalist Ove Heimsvik (foto: NRK).

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar - reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 PS 4. Behandlingsmålenes psykologiske sider: BS, HbA1c, LDL/HDL, BT, IQ/EQ, fysisk aktivitet. Tallenes psykologi-behandlingens tyranni v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Etiske. Retningslinjer. For. Ledere

Etiske. Retningslinjer. For. Ledere Etiske Retningslinjer For Ledere Side 1 av 7 Oppgave 1....3 Etiskedilemma...3 Eksempler....3 Forholdmellomvirksomhetogsamfunn:...3 Andredilemmakanknyttestilfølgendemomentliste:...3 Oppgave 2....3 Oppgave

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

På godt og vondt: Hvordan kan helsepersonell lære av klager og uønskede hendelser? Veiledning med fokus på tverrfaglig tilnærming

På godt og vondt: Hvordan kan helsepersonell lære av klager og uønskede hendelser? Veiledning med fokus på tverrfaglig tilnærming Ivar J. Aaraas/Anders Aasheim Nasjonalt møte for fylkesveiledere Tromsø 14.03.2013 På godt og vondt: Hvordan kan helsepersonell lære av klager og uønskede hendelser? Veiledning med fokus på tverrfaglig

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Drømmefabrikken MEMU mennesker & muligheter 2006; nr. 1: 14-5. Per Fugelli

Drømmefabrikken MEMU mennesker & muligheter 2006; nr. 1: 14-5. Per Fugelli Drømmefabrikken MEMU mennesker & muligheter 2006; nr. 1: 14-5. Per Fugelli Det er januar 2006 og Telemark snør ned. Jeg sitter på bussen fra Skien til Larvik. I Porsgrunn kommer en mann om bord og setter

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise Selvmord i psykiatrien Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise http://www.adressa.no/spesial/article9695973.ece STARTEN: GUTTEN PÅ BRUA Vikåsen, mai 2008. Han var bare 12 år, gutten som

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Retningslinjer for behandling av saker etter helsepersonelloven 67

Retningslinjer for behandling av saker etter helsepersonelloven 67 Utgitt av Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep, 0032 Oslo Telefon 21 52 99 00 Telefaks 21 52 99 99 e-post: postmottak@helsetilsynet.no internett: www.helsetilsynet.no Rundskriv IK-2/2008 Saksnr.

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud Sukker En snikende fare Forord I den senere tiden har vi observert at enkelte etablerte, norske ernæringsforskere har snakket mindre om det «farlige» kolesterolet

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

- Jeg kunne høre at telefonen ringte, uten at den gjorde det. Sånne ting burde jeg tatt på alvor.

- Jeg kunne høre at telefonen ringte, uten at den gjorde det. Sånne ting burde jeg tatt på alvor. Da Styrk ble svak! VG 23.08.2015 Side 30-31 - Del: VG Forfatter: Julia Renate Ingebrigtsen Foto: KRISTER SØRBØ Depresjon er et utvannet ord, mener tidligere NRKprofil Styrk Fjærtoft Trondsen. Da han selv

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer