PAILHAREY VIGNAUX. Norsk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PAILHAREY VIGNAUX. Norsk"

Transkript

1 PAILHAREY VIGNAUX Norsk

2 Idé ERIC PAILHAREY Design og farger FRED VIGNAUX ESA ALCATEL Produksjon MASTER IMAGE

3 TAKK OG KOLOFON Mange takk til våre vitenskapelige, tekniske og pedagogiske konsulenter: Gérard Huttin, Sandrine Bielecki, Anne Brumfitt, Arianne Cornic, Isabelle Duvaux- Béchon, Catriona Gouder, Jean-Pierre Lebreton, Johann Péan, Anne-Marie Schipper, Olivier Witasse og alle de som gjennom sine kommentarer og forslag, gjorde denne boken mulig. Patrice Couzin, Alizée Couzin, Philippe Jung, Elodie Lebreton, Hans Schipper, Engelsk klassen, Francois Raulin for sine idéer som vitenskapelig ekspert samt alle medlemmer av Huygens studie grupper som gav innsikt i deres instrumenter. EP & VF Éric som kom og hentet meg. Séverine for hennes kontinuerlige støtte. Min familie. VF Magalie for hennes støtte, og mor for rettlesning. EP Av de samme forfattere: l'ombre des anciens - tome 1 - éditions Pointe Noire. Publikasjoner: Cassini/Huygens En reise til Titan (BR-228, Norsk) Publisert av: ESA Publications Division, ESTEC, PO Box 299, 2200AG Noordwijk, Nederland Idé: Design og farger: Språkversjon: Redaktører: Eric Pailharey Fred Vignaux Torgeir Paulsen Barbara Warmbein, Andrew Wilson ISBN: ISSN: Trykket: Opphavsrett: Nederland 2005 European Space Agency

4 NOORDWIJK, NEDERLAND, 25NDE SEPTEMBER. BESØKS SENTER, ROM EXPO, ROMFARTS MUSEET. HEI LUCAS VELKOMMEN TIL DET EUROPEISKE ROMFARTS SENTERET. TANTE ANN! TANTE ANN! FLOTT! JEG ER GUIDEN DIN. DU KAN SPØRRE MEG OM HVA SOM HELST DU VIL VITE. VI STARTER MED MUSEET, SÅ KAN VI SKJEKKE UT ESA BYGNINGENE LIKE BORTENFOR SENERE. KULT! JEG HAR VENTET SÅÅÅ LENGE Å FÅ BESØKE DETTE STEDET!

5 HMMM... HVA MENER DU MED ESA? ESAS HOVEDKVARTER ER I PARIS. DE TEKNISKE SENTERENE ER I TYSKLAND, ITALIA OG HER I NEDERLAND VED ESTEC. VET DU, DET ER MER ENN 1900 ANSATTE HER, SOM SNAKKER 11 FORSKJELLIGE SPRÅK. OG DERE FORSTÅR ALLE HVERANDRE? VI TRENGER IKKE Å SNAKKE ALLE SPRÅKENE. MEN ALLE SOM ARBEI- DER FOR ESA MÅ KUNNE SNAKKE ENTEN ENGELSK ELLER FRANSK. ESA ER EN FORKORTELSE FOR DEN EUROPEISKE ROMFARTS ORGANISASJO- NEN PÅ ENGELSK. DET ER VI SOM HAR ANSVARET FOR DE STORE EUROPEISKE ROM PROSJEKTENE. ER DET VIRKELIG EN SATELLITT? NESTEN, DET ER EN MODELL AV ENVISAT... VÅR STØRSTE SATELLITT SOM FOR TIDEN KRETSER RUNDT JORDEN OG SAMLER MASSE INFORMASJON OM MILJØET. BYGGER DERE SATELLITTER PÅ LØPENDE BÅND, SOM MED BILER? Å NEI! HVER SATELLITT BLIR SPESIELT BYGGET FOR HVERT OPPDRAG. SER DU ALLE FLAGGENE? DET ER ESAS MEDLEMSLAND, OG KANADA SOM ER PARTNER. Å JOBBE FOR ESA MÅ VÆRE KULT! HAR DU LYST TIL Å GÅ IGJENNOM ALLE TRINNENE I ET SATELLITT PROSJEKT, FRA DEN FØRSTE IDEEN BESKRIVES OG HELT FRAM TIL OPPSKYTNING? DET KAN DU VÆRE SIKKER PÅ! SÅ LA OSS HOPPE INN I ROMFARTENS FANTASTISKE VERDEN!

6 BERGEN, NORGE. ROMA, ITALIA. DE MØTES IGJEN NOEN MÅNEDER SENERE... DU VET LUCAS, DET STARTER OFTE MED EN ENKEL IDE ITALIENSK FORSKER. ABSOLUTT IKKE! VÆRET HAR ALDRIG VÆRT SÅ KALDT DET SNØR HER! VI MÅ SJEKKE VÅRE KLIMABEREGNINGER VED Å MÅLE STOFFENE I ATMOSFÆREN. OVER HELE VERDEN?! DET VIL TA ÅR! VI MÅ ORGANISERE GRUPPER AV FORSKERE I HVERT LAND... ELLER BRUKE FLY. NORSK FORSKER PÅ TELEFONEN: UTROLIG VARMT FOR FØRSTE FEBRUAR! JEG HAR FØLELSEN AV AT KLIMAET HAR BLITT VARMERE I DEN SISTE TIDEN. HVA TROR DU? GOD IDE! VI BURDE HA TENKT PÅ DET FØR! OG DISSE TO, VET DE ALLEREDE ALT SOM TRENGS Å GJØRES? SÅ HVORDAN HAR DU TENKT Å GJØRE DET? HVA MED EN SATELLITT? FORSKERENE? SELFØLGELIG IKKE, DETTE ER BARE BEGYNNELSEN. HVEM KAN HJELPE OSS Å BYGGE DENNE SATELLITTEN? ESA! DET ER VÅR JOBB Å VÆRE BROBYGGER MELLOM FORSKERE SOM BESTEMMER HVA SOM SKAL MÅLES OG INDUSTRIEN OG LABORATORIENE SOM UTVIKLER OG BYGGER SATELLITTEN. MØTE MED INDUSTRI TEAMET FOR Å SJEKKE OM PROSJEKTET KAN GJENNOMFØRES... VI MÅ GJØRE DISSE MÅLINGENE. DET ER HELT FUNDAMENTALT! DU MÅ FORSTÅ AT STORE INSTRUMENTER OGSÅ TRENGER STORE SATELLITTER FOR Å BÆRE DEM. OG JO STØRRE SATELLITT, JO DYRERE ER DET Å BYGGE OG SKYTE DEM OPP... ESA BESTEMMER OM OPPDRAGET ER MULIG... OG DE MANGLENDE 5%, KAN VI BARE GLEMME DEM? MEN VENT! VI KAN BRUKE MÅLINGENE FRA TIDLIGERE SATELLITTER... LA OSS TENKE OSS FEM ÅR SENERE... ENDELIG, HER ER PROTOTYPEN LUCAS... LUCASAT KLAR FOR OPPSKYTNING! DETTE UTKASTET FOR EN SATELLITT ER MYE BILLI- GERE OG KAN FORTSATT GJØRE 95% AV MÅLING- ENE. NYE IDEER MÅ FINNES OG BESLUTTES MENS PROSJEKTET OVER ÅR UTVIKLER SEG FRA ENKLE IDEER TIL EN FERDIG SATELLITT. VENT! VI ER IKKE KLAR FOR OPPSKYTNING ENNÅ...

7 NÅ TRENGER VI Å VELGE RAKETTEN SOM PASSER BEST TIL SATELLITTEN OG BANEN DEN SKAL GÅ I. HVA? FINNES DET FORSKJELLIG TYPER AV RAKETTER? JA SELFØLGELIG. DESTO TYNGRE SATELLITT OG HØYERE BANE, JO STØRRE RAKETT OG MOTOR TRENGS. DENNE SER STOR NOK UT! IKKE VÆR SÅ VRANG. DEN PASSER IKKE INN! NEI DU KAN IKKE FJERNE DEN DELEN. DEN ER VELDIG VIKTIG! JAVISST. MEN DET ER STORT SETT EN BRENNSTOFFTANK MED EN SATELLITT SITTENDE PÅ TOPPEN. FOR Å UNNGÅ DETTE PROBLEMET SÅ TAS DET HENSYN TIL RAKETTENS STØRRELSE NÅR SATELLITTEN KONSTRUERES. TA DET ROLIG, JEG KAN BYTTE DEN MED EN MINDRE UTGAVE SOM GJØR SAMME JOBBEN. NÅR ALT KOM TIL ALT SÅ VAR DET IKKE SÅ KOMPLISERT. KAN VI STARTE NEDTELLINGEN NÅ? SNART! MEN FØR OPPSKYTING SÅ MÅ VI KONTROLLERE AT ALT VIRKER.

8 HER ER ESAS TEST SENTER. UNDER OPPSKYTINGEN SÅ RISTER SATELLITTEN I ALLE RETNINGER. DERFOR MÅ VI FORSIKRE OSS OM AT IKKE NOE GÅR ISTYKKER PÅ GRUNN AV VIBRASJONENE. DET ER ENORMT! HVA GJØR DERE HER INNE? UTROLIG, DET ER SOM EN KJEMPESTOR MIKSMASTER. HEI! DET GÅR ISTYKKER. HELE SATEL- LITTEN TESTES MED DISSE MASKINENE. DET ER ENDA VÆRRE. SE HVA SOM SKJER NÅR JEG ØKER HASTIGHETEN FORDI DEN IKKE VAR STERK NOK. DET ER BEDRE AT VI FINNER DET UT NÅ. ETTER OPPSKYTINGEN ER DET FOR SENT! HVA ER DET DE GJØR NÅ? VI SKAL KONTROLLERE FOR STØY. NEIDA, MEN UNDER OPPSKYTINGEN SÅ BRÅKER RAKETTEN SOM 1000 JETMOTORER SOM HYLER I KOR. VI MÅ FORSKIKRE OSS OM AT SATELLITTEN TÅLER SÅ STERK STØY. ER DET STØY I VERDENS- ROMMET DA? JA! KLAR? IKKE VÆR ENGSTELIG. UTENFOR TESTKAMMERET HØRER VI INGENTING.

9 NÅ MÅ VI KONTROLLERE AT SATELLITTEN KAN OVERLEVE I VERDENSROMMET. SÅ SYND! HVORDAN KAN DU GJØRE DET? I ET KJEMPESTORT VAKUUM-KAMMER. I VERDENSROMMET ER DET INGEN LUFT SOM KAN JEVNE UT TEMPERATUR FORSKJELLENE. DET SOM ER PÅ DEN VARME SIDEN VIL BRENNE OPP OG DET SOM ER PÅ DEN KALDE, FRYSER. FOR Å BESKYTTE LUCASAT, MÅ DEN KLES INN MED ET ISOLERENDE MATERIALE, OMTRENT SOM EN ISOLERENDE SOVEPOSE. UNDER EN DEL AV TESTEN ØKES TEMPERATUREN. MEN JEG TRODDE VERDENSROMMET VAR VELDIG KALDT? PÅ DEN ANDRE SIDEN, VIL DE DELENE SOM ER I MØRKET KJØLES NED TIL 180 KULDEGRADER. DET ER MYE KALDERE ENN PÅ NORDPOLEN! OK, SÅ DEN VIKTIGSTE TESTEN VAR VELLYKKET. NÅ TENKER JEG SATELLITTEN ER KLAR TIL Å FLY! JOVISST! MEN DE DELENE AV SATELLITTEN SOM BELYSES AV SOLEN KAN NÅ HELT OP TIL 120 GRADER VARMERE ENN KOKENDE VANN! HURRA! MEN HVA HENDER OM DEN GÅR INN I FEIL BANE?

10 KAN NOEN REISE OPP DIT OG REPARERE DEN? NEI, DET ER NORMALT IKKE MULIG. VI PLANLEGGER ALLTID FOR FEIL. DERFOR HAR SATELLITTEN RESERVEDELER MED SEG SOM KAN KOBLES INN. SATELLITT KONTROLL SENTERET... SER DU, OM NOE FEILER... RESERVE UTSTYRET FJERN-KOBLES HERFRA. HVORFOR BEVEGER SATELLITTEN SEG? ALLE DE BEVEGELIGE DELENE KANSKJE ET ROTERENDE SPEIL FÅR SATELLITTEN TIL Å BEVEGE SEG I DEN MOTSATTE RETNINGEN. FAKTISK SÅ VIL SELV DET MINSTE TRYKK FRA SOLEN FLYTTE DEN. DEN TILTREKKES OGSÅ AV JORDEN, MÅNEN OG SOLEN. DERFOR BEVEGER DEN SEG HELE TIDEN. FOR Å HOLDE DEN PÅ RIKTIG SPOR MÅ VI KORRIGERE ALLE BEVEGELSENE. SATELLITTENS SMÅ RAKETTMOTORER TAR SEG AV DET, OG OPPDRAGET ER OVER NÅR ALT DRIVSTOFFET ER BRUKT OPP! HVA SKAL VINGENE BRUKES TIL? DE ER IKKE SOM FLYVINGER. DET ER SOLPANELER SOM LAGER ELEKTRISITET FRA SOLEN. ALLE SATELLITTER TRENGER STRØM FOR Å VIRKE! HVOR HØYT KAN SATELLITTENE FLY?

11 DERSOM DE BRUKES TIL Å STUDERE JORDEN, SÅNN SOM LUCASAT, SÅ GÅR DE GJERNE I BANE I EN HØYDE AV MELLOM 400 OG 1400 KM. DE BEVEGER SEG VELDIG FORT OG GÅR I BANE FRA POL TIL POL. SELVOM DE PÅ ETHVERT TIDSPUNKT BARE SER ET LITE OMRÅDE, SÅ FLYTTER BANEN SEG HELE TIDEN, SLIK AT DE ETTER EN STUND KAN DEKKE HELE JORDEN. SE PÅ DE FINE BILDENE DE TAR! ER DET NOEN SOM FLYR ENDA HØYERE? JAVISST. DE FLESTE KOMMUNIKASJONS SATELLITTER GÅR I EN HØYDE AV 36,000 KM OVER EKVATOR. DER OPPE BEVEGER DE SEG NØYAKTIG LIKE FORT SOM JORDEN ROTERER, SÅ DET VIRKER SOM OM DE STÅR STILLE OVER ET PUNKT. DERFOR KALLES DE GEOSTASJONÆRE. DERFRA KAN DE SENDE TV SIGNALER TIL SAMME LAND HELE TIDEN. DU KAN BRUKE SATELLITTER FOR Å SENDE TV, TELEFON OG INTERNETT! OG ENDA HØYERE SATELLITTER? MERKUR VENUS MARS JUPITER SATURN VI HAR OGSÅ ROBOT SATELLITTER SOM UTFORSKER DET YTRE VERDENSROM. ULYSSES ER OPPTATT MED Å FLY OVER SOLENS NORD OG SYDPOL. GIOTTO OG ROSATTA BESØKER KOMETER OG DET ER ANDRE SOM FLYR TIL ANDRE PLANETER SOM MERKUR, VENUS, MARS, JUPITER OG SATURN. SE PÅ DET! HVA ER DET? DET ER VÅRT STØRST PROSJEKT! CASSINI/HUYGENS ER ET SAMARBEIDSPROSJEKT MED NASA, DEN AMERIKANSKE ROMORGANISASJONEN. DEN REISTE AVSTED I OKTOBER 1997 OG HAR FØRST NÅ KOMMET FRAM TIL RING-PLANETEN SATURN. DER SKAL DEN SPESIELT UFORSKE SATURNS MÅNE, TITAN.

12 DE RINGENE ER JO FANTASTISKE! HVOR ER TITAN? ESA S HUYGENS SONDE BLE SPESIELT BYGGET FOR Å LANDE PÅ TITAN, ETTER Å HA KOBLET SEG FRA MODERSKIPET CASSINI. DET ER I PRAKSIS VELDIG VANSKELIG SIDEN DEN MÅ OVERLEVE STUPET INN I ATMOSFÆREN MED HØY HASTIGHET. DER BORTE. DEN ER SATURNS STØRSTE MÅNE STØRRE ENN VÅR EGEN MÅNE, MEN MINDRE EN JORDEN. ER DET MANGE SÅNNE ROBOTER SOM LANDER PÅ ANDRE MÅNER OG PLANETER? VELDIG FÅ! NÅR DEN FØRST NÅR TITAN SÅ VIL DEN INNEHA LENGDEREKORDEN FOR LANDERE. TENK DEG, SATURN ER 1500 MILLIONER KILOMETER FRA SOLA; TI GANGER LENGER VEKK ENN JORDA. FANTASTISK! RAKETTEN DERE BRUKTE MÅ HA VÆRT GIGANTISK! MERKUR VENUS JORDEN MARS JUPITER SATURN URANUS NEPTUN PLUTO DU HAR HELT RETT. VI BRUKTE TITAN-IVB, DEN STØRSTE I VERDEN. DET PUSSIGE ER AT DEN HADDE SAMME NAVN SOM SATURNS MÅNE. DEN UTROLIGE OPPSKYTNINGEN SKJEDDE FRA CAPE CANAVERAL I FLORIDA DEN 15 OKTOBER OG SELV DEN RAKETTEN VAR IKKE STOR NOK TIL Å NÅ FRAM TIL SATURN! ETTER AT RAKETTEN HADDE BRENT UT, MÅTTE CASSINI/HUYGENS FINNE EN ANNEN MÅTE Å REISE ENDA LENGER UT I ROMMET. ETTER AT RAKETTEN HADDE LØFTET DEN FRI FRA JORDEN MÅTTE CASSINI/HUYGENS KJEMPE MOT SOLAS TYNGDEKRAFT. IKKE LETT FOR EN SATELLITT SOM VEIER MER ENN FEM TONN. DA MÅ DET JO VÆRE EN MOTOR ET STED! HVORFOR? HVA HINDRET DEN FRA Å NÅ FRAM TIL SATURN ALENE? HVA GJORDE DERE DA? DEN HAR EN LITEN MOTOR OG TRE TONN BRENNSTOFF, MEN DET ER IKKE NOK... VI BRUKTE EN HELT UTROLIG METODE SLYNGEKASTING MED PLANETENE I SOL- SYSTEMET!

13 HVORDAN VIRKER DET??? DET ER SOM OM EN PLANET GRIPER TAK I CASSINI/HUYGENS MED EN LASSO NÅR DEN PASSERER OG SLYNGER DEN VIDERE MED EN ENDA HØYERE HASTIGHET. OG HVIS DEN IKKE KLARER Å FANGE DEN? HEI! JEG MÅ GÅ DENNE VEIEN! DET ER IKKE LETT, SÅ VI MÅ PLANLEGGE DET NØYE. GREIT, MEN SIDEN DU ER BUNDET TIL MEG, MÅ DU BLI MED MEG LITT! FARTEN ER HELT FANTASTISK DET ER BEDRE ENN SNOWBOARD! JAVISST! OG DU HAR TATT LITT AV MIN FART! HASTIGHETEN DIN HAR ØKT FORDI PLANETEN HAR GITT DEG EKSTRA ENERGI. FOR Å KOMME FRAM TIL SATURN MÅTTE CASSINI/HUYGENS BRUKE SLYNGEMETODEN TO GANGER MED VENUS, EN GANG MED JORDEN OG EN GANG MED JUPITER. JORDEN 08/1999 VENUS 04/1999 MÅTTE VI HENTE ENERGI FRA ALLE DISSE PLANETEN? JAVISST, VI KUNNE IKKE HA REIST TIL SATURN UTEN. HVOR LANG TAR DET Å NÅ SATURN? VENUS 06/1998 JUPITER 12/2000 START JORDEN 10/1997 JEG LAR DEG REGNE UT SELV... SATURN 07/2004 HMMM... LITT MINDRE ENN SYV ÅR - OG FOR EN FANTASTISK REISE!

14 ETTER OPPSKYTING, MÅTTE VI VED VENUS STÅ IMOT TEMPERATURER OVER HUNDRE GRADER. HELDIGVIS KUNNE VI BRUKE PARABOL ANTENNA TIL CASSINI SOM EN STOR SOLHATT FOR Å GI LITT SKYGGE! DEN GJENKJENNER JEG, DET ER DER VI BOR! HUNDRE GRADER! DET ER UMULIG! FOR JORDEN HAR DU HELT RETT, MEN VENUS ER MYE NÆRMERE SOLEN. FAKTISK, FOR Å NÅ SATURN, MÅTTE VI FØRST REISE DEN ANDRE VEIEN... VI KAN SI HALLO! ETTER Å HA PASSERT VENUS ANDRE GANG, FLØY CASSINI/HUYGENS FORBI JORDEN, ETTER NESTEN TO ÅR I ROMMET. HVORFOR GJEMMER DU DEG BAK HUYGENS? MED SKJOLDET KONSTRUERT FOR Å TÅLE TITANS ATMOSFÆRE SÅ ER HUYGENS DEN STERKESTE DELEN AV CASSINI/HUYGENS. DERFOR BRUKER JEG DEN FOR Å BESKYTTE MEG MOT ASTROIDENE MELLOM MARS OG JUPITER. EN KOLLISJON MED EN STEIN VILLE ØDELEGGE HELE PROSJEKTET. DET BEGYNNER Å BLI GANSKE KALDT HER! DU HAR RETT. JUPITER GA OSS DEN SISTE DYTTEN, OG VI ER NÅ LANGT BORTE FRA SOLEN, RETT PÅ VEI TIL SATURN. HER KOMMER SATURN! OG DET ER HER VI BEGYNNER DEN VIRKELIGE JOBBEN.

15 MEN FØRST MÅ CASSINI KOBLES FRA HUYGENS FØR DEN SENDES VIDERE MOT TITAN. HEI, SE OPP! VI KOMMER TIL Å BOMME PÅ TITAN! DET ER GREIT; FØR VI SLIPPER LØS HUYGENS GJØR VI TRE OMLØP OMKRING SATURN FOR Å KOMME I RETT POSISJON. ETTER TRE OMLØP OMKRING SATURN... CASSINI SKAL UTFORSKE IS OG STØV-RINGENE RUNDT SATURN HVORDAN DE ER SAMMENSATT OG HVA DE BESTÅR AV. CASSINI OG HUYGENS SEPARERES I SLUTTEN AV DESEMBER HEI, DET ER I JULEN! HVA KOMMER CASSINI TIL Å GJØRE NÅ? DEN SKAL OGSÅ STUDERE HVORDAN NOEN RINGER KAN BLI TIL PLANETER! I SOLSYSTEMET BLE KANSKJE MANGE AV PLANETENE OG MÅNENE DANNET FRA SLIKE RINGER SOM SIRKLET RUNDT SOLA.

16 CASSINI BLIR OGSÅ BRUKT SOM EN RADIO LINK MELLOM HUYGENS OG JORDEN. JEG STARTER NEDSTIGNINGEN. HVOR LANG TID TAR DET? HVORDAN KAN VI LAGRE ALL DEN DATAEN? SETT IGANG! CASSINI LYTTER HELE VEIEN NED TRE TIMER. CASSINIS DATAMASKIN KAN LAGRE FLERE TUSEN BILDER! OG HVA HENDER SÅ? CASSINI SNUR SEG RUNDT OG PEKER ANTENNA MOT JORDEN OG SENDER DATAENE. FRA SÅ STOR AVSTAND TAR DET OMTRENT EN TIME FØR RADIOSIGNALET KOMMER FRAM. ANTENNA PÅ JORDEN MÅ VÆRE KJEMPESTOR FOR Å TA IMOT DEM! VI BRUKER TRE 70 METER BREDE PARABOL ANTENNER I SPANIA, AUSTRALIA OG CALIFORNIA. INGEN VIL VÆRE I KONTAKT MED HUYGENS UNDER NEDSTIGNINGEN; DEN ER HELT ALENE HVA SKJER SÅ? NÅR JORDEN ROTERER ER DET ALLTID ÉN ANTENNE SOM ER ISTAND TIL Å MOTTA CASSINIS SIGNALER.

17 DU MÅ KLARGJØRE DEG OG SETTE PÅ VARMEN RETT FØR DU NÅR TITANS ATMOSFÆRE, OMLAG 1300 KM OVER OVERFLATEN. DET GIR OSS IKKE MYE TID! VI HAR KONTROLLERT HUYGENS HELSE HVER SJETTE MÅNED. MEN NÅ BEGYNNER ALVORET. HUYGENS VIL VÅKNE OPP FOR ET KORT TRE TIMERS OPPDRAG; FØR BATTERIENE ER TOMME. DEN 14 JANUAR 2005 VIL HUYGENS FLY INN I TITANS ATMOSFÆRE, 1200 KM OVER BAKKEN I EN HASTIGHET AV 25 GANGER LYDENS, ELLER 20,000 KM/T. DET ER JO GALSKAP! HVORDAN VIL DEN STOPPE? HVORFOR SÅ ENGSTELIG? DET ER JO BARE 200 GANGER RASKERE ENN EN BIL PÅ MOTORVEIEN! FIRST AV ALT SÅ VIL TITANS ATMOSFÆRE BREMSE HUYGENS. NESE SKJOLDET VIL BESKYTTE DEN NÅR TEMPERATUREN NÅR 10,000 GRADER UNDER NEDBREMSINGEN! HVA ER DET SOM SKJER? HUYGENS ER SOM EN VALNØTT, MED ALLE DE ØMTÅLIGE INSTRUMENTENE BESKYTTET AV SKJOLDET. 150 KM OVER OVERFLATEN SÅ ER HUYGENS HASTIGHET ALLEREDE REDUSERT TIL 1500 KM/T NÅR DEN FØRSTE FALLSKJERMEN UTLØSES. MINDRE ENN 3 SEKUNDER SENERE VIL HOVEDSKJERMEN UTLØSES, OG BREMSE DEN NED TIL MINDRE ENN 150 KM/T. HASTIGHETEN OG TEMPERATUREN ER NÅ SÅ LAV AT VARMESKJOLDET KAN FRIGJØRES. DERMED KAN DE FØLSOMME INSTRUMENTENE STARTE MÅLINGENE.

18 KULT! LITT FOR LANGSOM! FOR Å NÅ OVERFLATEN FØR BATTERIENE ER TOMME, MÅ VI ØKE HASTIGHETEN LITT. EN MINDRE FALLSKJERM LØSES UT ISTEDEN. PASS OPP! ENDELIG; HUYGENS LANDER PÅ TITAN MED EN HASTIGHET PÅ OMLAG 20 KM/T. NEIDA. ETTER LANDINGEN SÅ FUNGERER SONDEN HELT TIL BATTERIENE ER TOMME. ETTER DET ER OPPDRAGET OVER! INGEN RISIKO FOR KRÆSJ? FOR EN TUR! GJENNOM DE TRE TIMENE TAR HUYGENS MASSE BILDER OG MÅLINGER AV DETTE UTENOMJORDISKE LANDSKAPET! SUPERT! OG HVA KOMMER VI TIL Å FINNE DER?

19 DET ER DET VI GJERNE VIL FINNE UT! HVA ER DET SOM GJEMMER SEG UNDER TITANS ORANGE TÅKE? SONDEN MÅ OVERLEVE LYN, TORDEN OG VINDKAST PÅ MER ENN 400 KM/T. KOMMER HUYGENS TIL Å LANDE PÅ FAST GRUNN, ELLER I MIDTEN AV METAN GEYSYRER? ELLER STUPE NED I ET HAV AV ETAN? ELLER LANDE MELLOM AMONIAKK VULKANER OG ENDE OPP SOM EN 200 GRADERS ISKLOMP. SÅ HVORFOR REISE DIT DERSOM INGEN VET HVA VI KOMMER TIL Å FINNE DER?

20 DET BEGYNTE I 1980, NÅR VOYAGER SONDEN PASSERTE TITAN. DESVERRE, ORANGE TÅKE DEKKER OVERFLATEN AV TITAN! OG BILDENE ER USKARPE... MEN VI SER DET ER BÅDE NITROGEN OG METAN I TITANS ATMOSFÆRE! SOLLYS BRYTER NED METAN OG NITROGEN TIL ETAN. DERFOR BETYR MASSE ETAN ENORME MENGDER AV METAN PÅ TITAN. HVORFOR ER METAN SÅ VIKTIG? OG SÅ? NITROGEN OG METAN ER BYGGESTENER FOR STØRRE MOLEKYLER SOM IGJEN KAN FUNGERE SOM BYGGESTENER FOR LIV. DET ER NESTEN SOM JORDEN FOR 3.8 MILLIARDER ÅR SIDEN, NÅR LIVET OPPSTO HER. DET ER HVA VI KALLER UR SUPPA. DET ER DET SOM GJØR TITAN SÅ ENESTÅENDE I SOL SYSTEMET. SÅ ER DET DA LIV PÅ TITAN? NEI, DET ER NOK ALTFOR KALDT DER! OG DET ER HELLER IKKE NOE VANN! BORTSETT FRA KULDA OG IKKE NOE VANN, SÅ HAR VI DET SOM SKAL TIL FOR LIV! TITAN ER SOM EN FROSSEN JORDKLODE RETT FØR LIVET OPPSTO! OG HVORDAN OPPSTO LIVET? DET VET VI IKKE ENNÅ. MEN VI KAN VISE DEG HVORDAN UNIVERSET OPPSTO...

21 DET STARTET MED DET STORE SMELLET, EN GIGANTISK EKSPLOSJON, RUNDT 13 MILLIARDER ÅR SIDEN. HELE UNIVERSET VAR DA KONSENTRERT I ET ENKELT PUNKT, MILLIARDER MILLIARDER MILLIARDER GRADER VARMT. ETTERSOM UNIVERSET EKSPANDERTE, KJØLTES DET NED - NOK TIL AT ENKELT-ATOMER KUNNE DANNES. ETTERSOM DE FØRSTE KJEMISKE ELEMENTER BLE DANNET, KLUMPET DE SEG SAMMEN AV SIN EGEN TYNGDE SLIK AT GALAKSENE BLE SKAPT. EN GALAKSE HAR MILLIARDER AV STJERNER GIGANTISKE KULER AV VARM GASS. ETTER SOM TYNGDEKRAFTEN KOMPRIMERER KULA MER OG MER BLIR GASSEN ETTER HVERT SÅ KOMPAKT OG VARM AT DEN BEGYNNER Å LYSE. MOT SLUTTEN AV DERES LIV, EKSPANDERER NOEN AV DEM TIL DE BLIR RØDE GIGANTER. ÉN DAG, MILLIARDER AV ÅR FRA NÅ, VIL VÅR EGEN SOL EKSPANDERE PÅ SAMME MÅTE OG SVELGE JORDEN! FLERE GENERASJONER AV STJERNER HAR KOMMET OG GÅTT FØR SOLEN OG DENS PLANETER BLE DANNET. STARTET LIVET MED EN GANG?

22 NEIDA, RETT ETTER DANNELSEN, FOR 4.5 MILLIARDER ÅR SIDEN, VAR JORDEN ET GANSKE SKUMMELT STED. ATMOSFÆREN VAR VELDIG VARM OG IKKE TIL Å PUSTE. VULKANER SPYDDE ILD OG LAVA OVERALT OG ASTROIDER FALT FRA HIMMELEN. I DETTE KAOSET, BLE ENKLE KJEMISKE STOFFER DANNET, SOM IGJEN VOKSTE TIL MER KOMPLISERTE MOLEKYLER. ETTER SOM JORDEN AVKJØLTES OG HAVENE DEKKET MER OG MER AV OVERFLATEN, DANNET DET SEG FETTSYRER OG PROTEINER. DERETTER, NOEN MILLIARDER ÅR SENERE, OPPSTO LIVET. VI FORSØKER ENNÅ Å FORSTÅ HVORDAN DET NØYAKTIG HENDTE. DE GRODDE I KOLONIER OG UTVIKLET SEG OVER DE NESTE TRE MILLIARDER ÅR TIL DE FØRSTE VIRVELLØSE DYRENE. DETTE HENDTE FOR BARE 500 MILLIONER ÅR SIDEN. DE FØRSTE ÉNCELLEDE ORGANISMER OPPSTO: BLÅALGER. GJENNOM TO MILLIARDER ÅR SKAPTE DE EN BLÅ ATMOSFÆRE VED Å PRODUSERE ALT OKSYGENET. DE FØRSTE DYRENE OPPSTO: SVAMPENE

23 NETTOPP. I HAVET UTVIKLET LIVET SEG I FORSKJELLIG RETNINGER TIL DE ENKELTE UR-ORGANISMENE. LIVET FORSØKER ALLE MULIGE KOMBINASJONER. SÅ LIVET STARTET I HAVET? Å JA! DE FISKENE SER RARE UT! NOEN AV NATURENS FORSØK VAR IKKE ALLTID EN SUKSESS. NOEN ARTER UTVIKLET SEG, MUTERTE OG FORSVANT SÅ IGJEN. SÅNN SOM DINOSAURUSENE? MEN ALLE ARTENE HAR SAMME OPPHAV. DET VET VI FORDI ALT LIV PÅ JORDEN DELER NOEN FELLES ARVEMOLEKYLER. INKLUDERT MENNESKENE OG HELE DENS EVOLUSJON, HELT FRAM TIL DEG LUCAS! DU SKJØNNER, SELV OM VI VET MANGE TING, SÅ SER DU NÅ HVOR VIKTIG DET ER Å UTFORSKE HVORDAN LIVET OPPSTO. DET ER ET AV DE VIRKELIG STORE MYSTERIENE I UNIVERSET. NÅ SKAL VI TA EN TITT PÅ UTFORSKERNE, HUYGENS PASASJERER. HELT RIKTIG! CHARLES DARWIN MENTE BARE DE BEST TILLPASSNINGSDYKTIGE ARTENE OVERLEVDE. UTROLIG! JEG VISSTE IKKE JEG VAR SÅ VIKTIG!

24 FOR Å SAMLE ALL INFORMASJONEN VI TRENGER SÅ ER HUYGENS BYGGET SOM ET LABORATORIUM MED SEKS VITENSKAPELIGE INSTRUMENTER, HVER SPESIALBYGGET FOR EN OPPGAVE. SÅNN SOM DENNE BOKSEN? JA NETTOPP. DET INSTRUMENTET HETER HASI, ELLER HUYGENS ATMOSFÆRISKE STRUKTUR INSTRUMENT. DET BLE BYGGET AV UNIVERSITETET I PADUA I ITALIA. OG HVA ER DET EGENTLIG FOR? ER LYN GLIMTENE VIKTIGE? BLANDT ANNET MÅLER DET NEDBREMSING, TRYKK, TEMPERATUR OG LYN GLIMT. DE KAN VÆRE DE FØRSTE LIVS-GNISTENE! SE PÅ DENNE SYLINDEREN. DET ER GCMS, ELLER GASS KROMATOGRAF OG MASSE SPEKTROMETER, BYGGET AV NASAS GODDARD ROMSENTER I AMERIKA. FOR ET RART NAVN! DET ER TO VIKTIGE TEORIER FOR HVORDAN LIVET STARTET. KANSKJE DE FØRST BYGGE STENENE BLE DANNET NÅR SOLLYS OG LYN-GNISTER REAGERTE MED ENKLE KJEMISKE STOFFER PÅ JORDEN. ELLER KANSKJE BLE DISSE STOFFENE BRAKT FERDIG LAGET TIL JORDEN PÅ EN KOMET. MEN HVORDAN KAN VI FINNE UT HVA SOM EGENTLIG HENDTE? VI VET AT ARGON GASS ER VELDIG VIKTIG FOR DANNELSEN AV LIV SÅ GCMS SKAL MÅLE DEN NØYAKTIGE MENGDE I TITANS ATMOSFÆRE. DERSOM VI FINNER VELDIG LITE SÅ BLE DET SANNSYNLIGVIS DANNET PÅ SELVE TITAN. PÅ DEN ANDRE SIDEN, DERSOM VI FINNER ENORME MENGDER SÅ BETYR DET SANSYNLIGVIS DET REGNET NED MED KOMETER. FANTASTISKE! OG DENNE, HVA ER DEN FOR? FORSIKTIG! IKKE RØR! DET ER DISR, NEDSTIGNINGS KAMERAET OG SPEKTRUM ANALYSATOREN, BYGGET AV UNIVERSITETET I ARIZONA FOR Å TA DET FØRSTE BILDET AV TITANS OVERFLATE!

25 RETT FØR LANDINGEN, VIL EN LAMPE LYSE OPP OVERFLATEN FOR Å SE OM DET ER NOE DER. OG HVOR ER DE ANDRE INSTRUMENTENE? DEN GJØR UTROLIG NØYAKTIGE MÅLINGER AV HUYGENS HASTIGHET OG RETNING, OG FORTELLER DERFOR MYE OM KREFTENE SOM SKYVER SONDEN RUNDT OMKRING ETTER SOM DEN DALER NED I FALLSKJERMEN. DEN BLE BYGGET AV UNIVERSITETET I BONN, I TYSKLAND. SE! HER ER DWE, EN ENGELSK FORKORTELSE FOR DOPPLER VIND EKSPERIMENT. OG HVA ELLERS ER I FARTØYET? VIL DU SE ACP, EN SOT OG STØV ANALYSATOR. DEN BLE BYGGET AV INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING I VERRIÈRES I FRANKRIKE, FOR Å ANALYSERE TITANS ATMOSFÆRE. PÅ DENNE SIDEN SER DU BATTERIENE, HUYGENS DATAMASKIN OG RADIO SENDER. MEN DERSOM DU SER UNDER... DEN VARMER OPP PRØVER AV ATMOSFÆREN I SMÅ OVNER, FOR Å BRYTE MOLEKYLENE ISTYKKER; DE BLIR IGJEN FORET TIL GCMS FOR IDENTIFISERING. DEN VIRKER OMTRENT SOM EN KJØKKEN KOMFYR. OG DENNE SISTE KALLES SSP, ELLER OVERFLATE VITENSKAPS PAKKEN. DEN AVSLØRER OVERFLATENS SAMMENSETNING DER SONDEN LANDER. OG HVA HENDER DERSOM HUYGENS FALLER NED I ET HAV? DA SER DEN ETTER BØLGER, OYBDEN OG OM DET ER FLYTENDE ETAN ELLER NOE LIGNENDE. NÅ HAR DU SETT ALLE VERKTØYENE VI HAR FOR Å UTFORSKE MYSTERIET RUNDT LIVETS OPPHAV. SYNES DU DET VAR INTERESSANT? JA ABSOLUTT! FASCINERENDE! MEN, ER VI HELT ALENE I UNIVERSET? GRUPPEN VED DET ÅPNE MILTON KEYNES UNIVERSITET I STORBRITANIA MÅ HA TENKT PÅ ALT!

26 GODT SPØRSMÅL! VI VET FAKTISK IKKE. MEN GITT AT DET ER ET ENORMT STORT ANTALL STJERNER I UNIVERSET, SÅ MÅ DET VÆRE ANDRE PLANETER SOM JORDEN. OG MANGE AV DEM OGSÅ, VILLE JEG TRO. BEBODD? HAR LIVET UTVIKLET SEG ANDRE STEDER? SELV OM VI IKKE VET SIK- KERT, SÅ ER DET SANNSYNLIG. VI KAN LYTTE. STORE ANTENNER PEKER MOT HIM- MELEN, STADIG SØKENDE FOR ET ELLER ANNET RADIOSIGNAL SENDT AV EN ANNEN SIVILISASJON. OG HVORDAN KAN VI BLI SIKRE? HAR VI HØRT NOE, SÅ LANGT? IKKE ENDA! MEN SATELLITTER SKAL SNART SENDES OPP FOR Å SE NØYERE PÅ PLANETER RUNDT ANDRE STJERNER. HVORFOR IKKE SENDE EN ROMSONDE HELE VEIEN DIT FOR Å TA EN NÆRMERE KIKK? DET ER IKKE SÅ LETT! HUSK, VI TRENGTE SYV ÅR FOR Å REISE TIL SATURN, MENS DEN NÆRMESTE STJERNA FRA SOLA, PROXIMA CENTAURI, ER 38,000 GANGER LENGER BORTE. MED SAMME HASTIGHET VILLE TUREN TA 266,000 ÅR! TEORETISK SETT, SÅ VILLE DET VÆRE MULIG Å LAGE ET ROMSKIP SOM KUNNE GJØRE EN RUNDTUR TIL EN STJERNE. MEN DET MÅ JO VÆRE MULIG! MEN VÅR TEKNOLOGI ER IKKE KLAR FOR DET MASSE FORSK- NING OG UTVIKLING GJENSTÅR.

27 HVA MENER DU? EN ANNEN GANG DET ER GANSKE KOMPLISERT. JEG MÅ GÅ MED DEG TILBAKE TIL BUSSEN. IKKE GLEM AT HUYGENS NÅR FRAM TIL TITAN I JANUAR Å NEI! IKKE ENNÅ! HVORDAN KAN JEG FÅ MER INFORMASJON OM HVA SOM VIL SKJE? SENTERET STENGER OM NOEN MINUTTER. VENLIGST GÅ TIL UTGANGEN. DU KAN LYTTE TIL NYHETENE PÅ TV. DET VIL VÆRE EN INTERNASJONAL HENDELSE. GREIT! MEN OM JEG VIL VITE ENDA MER? DU KAN OGSÅ SØRFE TIL ESA S HJEMMESIDE HVOR DET ER MASSE INTERESSANT STOFF. DET INTERNASJONALE SAMARBEIDET PÅ CASSINI/HUYGENS HAR ALLEREDE GJORT PROGRAMMET TIL EN SUKSESS. ALT STARTET FOR NESTEN 20 ÅR SIDEN, OG HUNDREVIS AV MENNESKER ER INVOLVERT I DETTE FASCINERENDE PROSJEKTET, OG ENDA TUSENVIS AV ANDRE VIL ANALYSERE INFORMASJONEN SOM SENDES TILBAKE FRA DENNE FJERNE MÅNEN. JEG OGSÅ! JEG VIL VÆRE MED PÅ DETTE NÅ JEG BLIR VOKSEN! NÅR DU ER FERDIG MED UTDANNELSEN DIN SÅ ER DET MASSE JOBBER I ROMFART: ESA, NASJONALE ROM SENTERE, ROM LABORATORIER, UNIVERSITETER OG INDUSTRI. DU KAN VELGE DE BIDRAR ALLE TIL ROM PROSJEKTENE. DET ER ET FANTASTISK PROSJEKT LUCAS! VET DU HVA TANTE ANN? JEG SKAL FINNE OPP SATELLITTER TIL Å KOMMUNISERE MED VESENER PÅ ANDRE PLANETER!

28 VIL DU VITE MER? JA!!

29 BIOGRAFIER Romfartøyet er oppkalt etter den Fransk/Italienske astronomen Giovanni Domenico Cassini, og landingsfartøyet er gitt navn etter den Nederlandske astronomen Christiaan Huygens. Nedenfor kan du lese mer om disse to vitenskapsmennene. Christiaan Huygens Christiaan Huygens ble født i Nederland i Som voksen studerte han jus og matematikk, gjorde eksperimenter i mekanikk og optikk, og da spesielt med teleskoper. I 1655 rettet han teleskopet sitt mot Saturn for å studere dens ringer. Han ble overasket når han da så at ikke bare hadde planeten ringer, men også en stor måne. Denne månen er nå kjent som Titan. Siden oppfant han pendel-klokken og ble med å opprette det Franske vitenskaps-akademiet i Han bodde i Paris fra 1666 til 1681 og dro bare på sjeldne besøk tilbake til Holland. I 1673 publiserte han sin berømte bok Horologium Oscillatorium eller "Pendel-klokker". I 1689 møtte han Sir Isaac Newton i London. På grunn av deres svært forskjellige syn på forskjellige vitenskapelige teorier så kom de to aldrig godt overens. Huygens døde i Som vitenskapsmann ble han ikke virkelig anerkjent mens han levde. Allikevel blir idag hans bidrag til vitenskapen regnet som fundamentale og viktige. Giovanni Domenico Cassini Cassini ble født byen Perinaldo i Italia 8 Juni 1625, og gitt navnet Giovanni Domenico Cassini. Han ble Fransk statsborger i 1673 og forandret navnet sitt da til Jean- Dominique. Cassini var direktør for observatoriet i Paris og tilbrakte mye tid med å observere Saturn og dens måner og ringer. Cassini oppdaged fire andre av Saturns måner, Iapetus, Rhea, Tethys og Dione. Han oppdaget også hva som er idag kjent som Cassini Gapet, et smalt belte som skiller Saturns største ringer, samt at ringene faktisk består av bittesmå måner som er for små til å kunne sees hver for seg. Etter å ha startet et lang og ærefult dynasti av Franske astronomer ved Paris observatoriet så døde han i Paris i Cassini var konservativ av natur og forkastet mange teorier som senere skulle vise seg å være sanne. Allikevel så regnes han som en av de viktigste vitenskapsmenn på 16 og 17 hundretallet.

30 ORDLISTE Aerosol : Gass av svevende partikler av væske eller fast emne, f.eks. svevestøv. Ammoniakk : Forbindelse bestående av nitrogen og hydrogen med den kjemiske formelen NH 3 (ett nitrogenatom og tre hydrogenatomer). Antenne : Anordning for mottagning og utsendelse av radiobølger. Argon : Edelgass, fargeløs og luktfri. Titans atmosfære inneholder opp til et par prosent argon. Asteroide : Dvergplaneter som er omlag tusen kilometer store. Mellom planetene Mars og Jupiter befinner det seg et belte av tusener astroider. Atmosfære : Gasslag som omgir en planet. På Jorden er det takket være atmosfæren (som er omlag 100 km tykk) mulig å puste. Titans atmosfære er rundt 1200 km tykk. Bane : Retningen en satellitt eller et Romskip beveger seg i verdensrommet. Big Bang : Navnet på den mest populære teorien for universets fødsel. Teorien er at hele universet ble skapt i en slags eksplosjon hvor rommet utvidet seg og hvor alt materie ble skapt og senere forenet til den materien vi ser i dagens univers. Brennstoff : Brennbart material som anvendes i motorer og reaktorer. Tiltrekningskraft : Kraft mellom himmellegemer som gjør at de trekkes mot hverandre (sånn som kraften som får en sten til å falle til bakken). DNA/RNA : DNA : forkortelse for Deoxyribonukleinsyre, som er selve byggeelementet for levende cellers kromosomer (som igjen inneholder oppskriften på cellens oppbygning). RNA: forkorting for ribonukleinsyre. Envisat : ESA satellitt som overvåker jordens miljø (ozon laget, temperatur, bølgehøyder osv.). Den ble sent opp i 2002 i en polar bane (som strekker seg over polområdene) og som beveger seg i en høyde av 800 km. Den veier omlag 8 tonn og består av 10 vitenskapelige instrumenter. ESA - European Space Agency : Europeisk organisasjon som tar hånd om forskning og utvikling av romprosjekter for de Europeiske medlemslandene. Det var 15 medlemmer i 2004, og kommer til å være 17 i slutten av Etan : Kjemisk forbindelse med formelen C 2 H 6 (to karbonatomer og seks hydrogenatomer) og finnes i andre organiske stoffer på Titan og dens atmosfære (etter nedbrytning av Metan (CH 4 ) Der dannes det ved en reaksjon med Solens ultra fiolette lys). Det finnes sannsynligvis også i flytbar form på overflaten.

31 Framdriftssystem : Del av satellitt eller romskip som gjør det mulig å endre retning og justere banen (dvs, motoren). Galakse : En samling av flere milliarder stjerner, ofte i form av en flat spiralform. Jorden og Solen er en del av galaksen Melkeveien. Geostasjonær : satellitt som følger Jordens rotasjon slik at den alltid står over samme punkt på bakken. En slik bane muliggjør tv- satellitter og vær -observasjoner. Satellitten er plassert i en geostasjonær omløpsbane, km over ekvator. Omløpshastighet er 24 timer, det samme som Jordens rotasjons periode. Giotto : ESAs romskip som reiste til Halleys komet i Gravitasjonsslynge : Metode som anvender tiltrekningen mellom en planet og et romskip for å akselerere eller endre retning på en bane når romskipet passerer forbi planeten. Metoden brukes for å spare brennstoff (og dermed øke nyttelasten). Hydrokarbon : Stoff som inneholder karbon og hydrogen. F.eks. Metan, Etan og olje. Kvelestoff : Fargeløs og luktfri gass. Kvelestoff, med den kjemiske formelen N 2 er et grunnstoff som utgjør hoveddelen av Jordens atmosfære (78%) og Titans atmosfære. Lipider : Fettstoff som danner basisen i for eksempel smør og olje. Metan : Stoff bestående av karbon og hydrogen med den kjemiske formelen CH 4 (ett karbon og fire hydrogenatomer). Måne : Mindre himmel-objekt som går i bane rundt en planet. Nesten alle planeter i Solsystemet har en eller flere måner (det er bare Venus og Merkur som ikke har noen måne). Nukleinsyre : Polymerorganisk sammensetning som er byggesten for proteiner i levende celler. DNA og RNA er eksempler på Nukleinsyrer. Parabol : Geometrisk form - en parabolantenne konsentrerer bølger mot et unikt punkt. På den måten kan radiobølger fra et romskip samles og konsentreres på en mottagerantenne. Planet : Himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Det finnes både faste planeter (som f.eks Jorden) og gass-planeter slik som Saturn og Jupiter. I solsystemet finnes det

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 1 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Forord I denne boken vil du finne en rekke informasjon om verdensrommet. iv Del I. Vi ser på verdensrommet Kapittel I.1.

Detaljer

Verdensrommet. Ola Normann

Verdensrommet. Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Verdensrommet Ola Normann Copyright 2007 Ola Normann Innholdsfortegnelse Forord... v I. Vi ser på verdensrommet... 1 1. Vår plass i universitetet... 3 2. De første stjernekikkerne...

Detaljer

Vi ser på verdensrommet

Vi ser på verdensrommet Vi ser på verdensrommet Vår plass i universitetet Før i tiden mente man at planeten Jorden var det viktigste stedet i hele universet. Men Jorden er ganske ubetydelig - den er bare spesiell for oss fordi

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: oppdage at forskjellige himmellegemer har forskjellige betingelser når det gjelder

Detaljer

ESERO AKTIVITET GODT ELLER DÅRLIG SIGNAL? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn: alle. Utviklet av

ESERO AKTIVITET GODT ELLER DÅRLIG SIGNAL? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn: alle. Utviklet av ESERO AKTIVITET Klassetrinn: alle? Utviklet av Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læreplanmål Nødvendige materialer 45 min undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5 MARS...5 MERKUR...6 MERKUR...7 VENUS...7 JUPITER...8 SATURN...9 URANUS...9 NEPTUN...10 PLUTO...10 JORDEN...12 KILDER...13 Mats Harald Veel Edvartsen

Detaljer

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Big Bang teorien for universets skapelse Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Astronomi er den enste vitenskapsgrenen som observerer fortiden. Universet ~1-2 milliarder år etter skapelsen. Universet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoriher Dvergplaneter

Detaljer

Eksperiment- og oppgavehefte

Eksperiment- og oppgavehefte Eksperiment- og oppgavehefte Innhold 4 Solsystemet: Hvor mye vet du om planetene i solsystemet vårt? 6 Sol og måne: Se på månen med kikkert og lag et solteleskop 8 Jordobservasjon: Se på jorda med Google

Detaljer

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010

Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Tycho Brahe Observatoriet på UiA - 2010 Etter Tycho Brahes død overtok Johannes Kepler (1571-1630) observasjonsmaterialet til Tycho Brahe. Kepler fikk i oppgave av Brahe å studere Marsbanen litt nøyere,

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Til Mars med IKT. Fasitsvar. Spill, utforsk og lær. www.wowfabrikken.no

Til Mars med IKT. Fasitsvar. Spill, utforsk og lær. www.wowfabrikken.no Til Mars med IKT Spill, utforsk og lær Fasitsvar Pedagogisk tilrettelagt for WOWFabrikken av: - Eva Bratvold - Magnus Henrik Sandberg - Lage Thune Myrberget www.wowfabrikken.no UNGDOMSTRINN Landingen på

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Oppsummering En campus med planeter: del på 10 10 Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

astronaut Yrke: TEMA ASTRONAUT

astronaut Yrke: TEMA ASTRONAUT TEMA ASTRONAUT astronaut Yrke: Christer Fuglesang er den eneste personen fra hele Norden som jobber som astronaut. Du må nemlig være veldig heldig for å bli det. TEKST: VERA MICAELSEN FOTO: NASA/ESA Selv

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen, I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Frisbee. av Adam Frahtia og Joakim Sande. historien av Adam Frahtia. En SPEEDY SKY-ROAD

Frisbee. av Adam Frahtia og Joakim Sande. historien av Adam Frahtia. En SPEEDY SKY-ROAD Frisbee En SPEEDY SKY-ROAD av Adam Frahtia og Joakim Sande historien av Adam Frahtia EXT - PARK - DAG - NORGE Scenen viser tre studenter som kommer til en piknik i en park om morgenen. Etter å ha spist

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Newton Realfagsenter Nannestad. Versjon: KAN/2009-02-20

Newton Realfagsenter Nannestad. Versjon: KAN/2009-02-20 Versjon: KAN/2009-02-20 1. Raketter, romturisme og verdens kappløp 2. Teleskoper 3. Stellarium 4. Jorden THE NEWTON TEAM Kjell Arnt Nystøl (Kjemi) Theresa Myran (Biokjemi) Runar Andreassen (Biologi) Andreas

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 minutter Å: vite at de åtte planetene har forskjellige størrelser lære navnene på planetene

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004 Oppgave 1 Astronomisk enhet (AU) er enheten som benyttes til å beskrive avstander til planeter. 1 AU er = 1,49597870 x 109. Hvilken avstand tilsvarer denne enheten? a) Omtrent lik gjennomsnittsavstanden

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVORDAN BLE KANALENE PÅ MARS DANNET? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET HVORDAN BLE KANALENE PÅ MARS DANNET? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 45 og 30 min fordelt på to dager Å: vite at en kanal kan bli dannet av vann se at kanaler som

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering

Detaljer

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA)

Detaljer

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 65 min Å vite at oppfinnelsen av teleskopet gjorde at vi fant bevis for at Jorden ikke er sentrumet

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Hennie 10 år og Stammer

Hennie 10 år og Stammer Hennie 10 år og Stammer Hennie stammer - derfor synes hun det er skræmmende at skulle holde foredrag for klassen. Men hun gør det alligevel. Side 1 af 2 Hennie 10 år... og stammer Hopper du først? Vil

Detaljer

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite hvilke planeter som har måner vite hvilke planeter som har ringer vite fargene

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Kometen vagabonden i Solsystemet

Kometen vagabonden i Solsystemet Kometen vagabonden i Solsystemet Av Tarald Peersen Innledning Den periodiske kometen 17P/Holmes blusset kraftig opp og ble synlig med det blotte øyet 24. oktober 2007. For kometjegerne var 2007 et stort

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av SOLSYSTEMET og UNIVERSET Jorda Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av kloden. Jorda roterer, én runde på ca. 24

Detaljer

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen

Solsystemet. Av Mats Kristoffersen Solsystemet Av Mats Kristoffersen Temaet jeg har valgt er et tema som mange har en del tanker om, nemlig vårt solsystem. Det jeg har tenkt å fokusere på er planetene i solsystemet samt solen og jordens

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Asteroids. Oversikt over prosjektet. Steg 1: Enda et flyvende romskip. Plan. Sjekkliste. Introduksjon

Asteroids. Oversikt over prosjektet. Steg 1: Enda et flyvende romskip. Plan. Sjekkliste. Introduksjon Asteroids Ekspert Scratch Introduksjon På slutten av 1970-tallet ga Atari ut to spill hvor man skulle kontrollere et romskip. Det første var Lunar Lander, men dette ble utkonkurrert av Asteroids som Atari

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Forord, logg, informasjon og oppgaver Forord, logg, informasjon og oppgaver Last ned/åpne i word format - klikk her: Forord, logg og oppgaver Forord, logg og undervisningsopplegg til powerpoint om solsystemet. Informasjon til lærere: Dette

Detaljer

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter

Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kloder i bevegelse 1. - 2. trinn 60 minutter Bildet viser størrelsesforholdet mellom planetene og sola, men avstanden mellom dem stemmer ikke med fakta. (NASA) Kloder

Detaljer

Klima, is og forskerfeil

Klima, is og forskerfeil Klima, is og forskerfeil Per Jan Langerud pjl Eget forlag Innhold 0 Forord...5 1 Sola, atmosfæren og drivhuseffekten...7 Jordens atmosfære...9 Drivhuseffekten...11 Absorpsjonsdiagrammet...14 2 CO 2 -kretsløpet...23

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

ESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 60 min Å: lære at universet er veldig kaldt oppdage at Jorden ble dannet relativt nylig lære

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Når stormen er på vei!

Når stormen er på vei! Hvorfor har vi årstider? Hvorfor er himmelen blå? Når stormen er på vei! Satellitter ser hvordan orkaner oppfører seg Sola er en vanlig stjerne Selma har mange spennende eksperimenter Innhold 2 Sol og

Detaljer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer

Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Romrelaterte aktiviteter og læringsressurser Ny læreplan nye utfordringer Birgit Strømsholm, birgit@rocketrange.no NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring www.narom.no 1 Den norske romfamilien

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse Innhold 1 LEKSJON 2: SOL OG MÅNEFORMØRKELSE... 1 1.1 SOLFORMØRKELSEN I MANAVGAT I TYRKIA 29. MARS 2006... 1 1.2 DELVIS SOLFORMØRKELSE I KRISTIANSAND 31. MAI 2003... 4 1.3 SOLFORMØRKELSE VED NYMÅNE MÅNEFORMØRKELSE

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 3/ Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:3 klokketimer Hjelpemidler:Tabell

Detaljer

1 Leksjon 7 Planetene i vårt solsystem

1 Leksjon 7 Planetene i vårt solsystem Innhold 1 LEKSJON 7 PLANETENE I VÅRT SOLSYSTEM... 1 1.1 FORSKNINGSAKTIVITETEN I SOLSYSTEMET HVORFOR?... 1 1.2 JUPITER ET SOLSYSTEM I MINIATYR... 2 1.3 SOLSYSTEMET... 4 1.4 TEMPERATUREN I SOLSYSTEMET...

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Teori til trinn SP 1

Teori til trinn SP 1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering,

Detaljer

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3

Detaljer

Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS

Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Nordlyset eller Hva kan vi lære av nordlysstudier? Dag A. Lorentzen, Assoc. Prof., Space Physics Dept. of Geophysics UNIS Introduksjon til vekselvirkningen mellom sola og jorda Innledning Nordlyset over

Detaljer