avslappet og bekymringsløst, en holdning som gjenspeilte seg i de uvaska dongeribuksene og den altfor store blusen hennes. Suzanne var blitt tretti,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "avslappet og bekymringsløst, en holdning som gjenspeilte seg i de uvaska dongeribuksene og den altfor store blusen hennes. Suzanne var blitt tretti,"

Transkript

1 PROLOG 1980 «Hva er det dere to krangler om denne gangen, da?» I samme øyeblikk som dattera og barnebarnet kom inn i leiligheten hennes, skjønte Emma Bauer at de to andre hadde vært i tottene på hverandre. De nøye nappede øyenbrynene til dattera Grace var sammentrukket i et bistert oppsyn, og munnen hennes var snurpet som en sammensnørt sekk. Idet Grace kysset Emma på kinnet, kjente den eldste kvinnen en skarp duft av fransk parfyme fra sin datter. «Vi kranglet ikke, mor.» «Jeg er da ikke blind,» klukket Emma. «Alvorlig talt, det tar bare en halvtime å kjøre hit; kan dere ikke være sammen såpass uten å kjekle?» «Suzanne og jeg kom for å hjelpe deg med å flytte, ikke for en full oppvask.» «Kjære deg, hvis du kunne se tordenskyen som henger over dere, ville du ikke snakket om oppvask.» «Du innbiller deg ting, mor.» Grace smilte fort til Emma, før hun snudde seg mot Suzanne med et skarpt blikk som ga klar beskjed: Ikke så mormor hører det! Suzanne himlet med øynene. «Mormor kommer til å finne det ut før eller seinere.» Ansiktstrekkene og kroppsspråket hennes var

2 avslappet og bekymringsløst, en holdning som gjenspeilte seg i de uvaska dongeribuksene og den altfor store blusen hennes. Suzanne var blitt tretti, men slengte både skulderveska og seg selv på Emmas sofa som om hun var en furten tenåring. «Du er bare redd for å fortelle henne det fordi du vet at mormor vil holde med meg.» «Det aner jo ikke jeg.» Graces røde kinn var som et barometer for raseriet som bygde seg opp i henne, slik også farens kinn hadde avslørt ham. «Diskusjonen vår er over, Suzanne. Vi er her for å arbeide.» «For å arbeide?» gjentok Emma. Hun gransket dattera si med et lunt smil. Grace gikk i lyseblå linbukser og en matchende kasjmirgenser med hennes varemerke, perlekjedet, rundt halsen. Som femtifemåring var hun fremdeles slank og moteriktig, det gyllenrøde håret og de lakkerte neglene kom rett fra salongen. «Vel, Gracie, da er jeg glad for at du kom i de gamle arbeidsklærne.» «Det der er mammas arbeidsklær,» sa Suzanne foraktelig. «Perlene er jo ikke ekte.» Emma lo. Men da Graces fortsatte å være like stram i masken, trakk hun resignert på skuldrene. «Greit. Vil dere ikke fortelle hva dere krangler om, får dere heller ta dere litt kaffe. Så kan vi begynne å pakke.» «Ta imot.» Grace kastet bilnøklene bort til Suzanne. «Hent resten av tomeskene i bilen, er du snill.» Grace fulgte Emma ut på kjøkkenet og så seg forskrekket omkring. «Du har jo ikke pakket noen ting! Jeg trodde» «Ja, jeg vet det. Jeg lovet at jeg skulle sortere sakene. Men det ble så vanskelig å komme i gang. Jeg har bodd her i trettifem år, vet du, og disse tingene vekker så mange minner. Så det stoppet helt opp for meg.» «Men det er du som har valgt å flytte til en trygdebolig, mor. Du hadde lyst til å komme deg ut av byen og flytte nærmere Suzanne og meg, sa du. Det er jo mange måneder siden vi snakket om det.» 8

3 Emma la hånden sin på Graces. «Og jeg har ikke tenkt å ombestemme meg, vennen min. Jeg sørger bare over det jeg mister. Naboene her. Alle vennene mine.» «Ikke for å være lettvint, men du kommer til å få en haug nye venner på no time. Folk flokker seg jo om deg hvor du enn er. En menneskemagnet, kaller Stephen deg.» «Vel, hvis jeg ikke kvitter meg med noe av denne søpla, blir det ikke plass til meg i den nye leiligheten. For ikke å snakke om en haug med folk.» Emma åpnet et av kjøkkenskapene og stirret på virvaret av tallerkener av ulike slag. Så lukket hun skapdøra igjen. «Jeg kan bare ikke bestemme meg for hva jeg skal beholde, og hva jeg skal kaste.» «Kan vi ikke ta alt sammen dit og så sorterer du det der?» «Å, nei, det skal dere slippe,» lo Emma. «Jeg kler meg kanskje som en lasaron, men jeg skal ikke også bo som en. Alt dette skrotet hadde ikke fått plass i Birkelund om jeg så hadde puttet det i en sånn søppelkomprimator.» Emma hørte den velkjente klingingen fra bjellen over inngangsdøra, deretter den hule lyden av tomme pappesker som ble sluppet i golvet. «Vi er her ute!» ropte hun. Suzanne kom slentrende ut på kjøkkenet og sank ned på en stol som om hun allerede hadde gjort et dagsverk. Vanligvis var hun riktig så livlig. De blå øynene hennes pleide å gnistre av liv når hun snakket, og med heftige håndbevegelser fikk hun virkelig understreket poengene sine. Hun var en karrierekvinne, redaktør for et blad for karrierekvinner, og vanligvis braste hun inn i et rom og tok full kontroll over situasjonen. Hun var besluttsom, velorganisert, selvsikker og skarp i kantene, ville noen mene, men bare fordi de ikke kjente henne like godt som Emma gjorde. Nå var det imidlertid noe som hadde lagt en demper på Suzannes sprudlende humør. Den mørke luggen hang ned i øynene hennes som om hun prøvde å gjemme seg. «Hvor skal vi 9

4 begynne, mormor?» spurte hun trett og helt uten entusiasme. «Ja, det er det store spørsmålet, ser du. Jeg kan ikke bestemme meg for hvor jeg skal begynne. Da jeg begynte å sette til side ting jeg ville gi deg, overrasket det meg hvor lite som var verdt å gi bort. Jeg har aldri tenkt på det før, men da jeg skilte meg fra Karl, lot jeg nok det som var verdt å arve fra meg, bli igjen hos ham.» Hun tok en slurk kaffe og mintes Karls bitre ord like tydelig som om de hadde falt i går. Hun skuttet seg som for å slette dem fra tankene, og pustet ut. «Vi får vel begynne å pakke, hvis jeg skal klare å være ute herfra til onsdag.» Emma ledet an inn i stua og stanset foran det antikke titteskapet. Hun åpnet de kurvede glassdørene og pekte på hylla med rosa og grønne glass fra de harde trettiårene. «La oss begynne med disse. Vil du ha dem, Gracie? De er dine, vet du.» «Mine?» «Ja, husker du ikke hvor du fikk dem? Fortell Suzanne det.» «Å, ja De ga dem bort på kino som premier under den store depresjonen.» Stemmen røpte at Grace ikke hadde den helt store tålmodigheten med Emmas graving i fortiden. «Hvis du og mormor var så fattige under depresjonen,» sa Suzanne, «hvordan hadde dere da råd til å gå på kino?» «Jeg vet ikke helt Du ga meg penger til å gå, gjorde du ikke, mor?» «Mener du at du ikke husker det?» spurte Emma overrasket. «Alle de bøkene du leste, vet du?» «Å, ja! Den katolske presten betalte alle barna i nabolaget fem cent for hver bok de leste.» Grace var nær ved å smile. «Det var da jeg lærte å bli så glad i bøker. Og så brukte jeg pengene til å gå på kino hver lørdag. Fader O Duggan hadde virkelig et varmt hjerte for oss ungene. Det kommer jeg aldri til å glemme. Jeg var ikke katolikk engang, men han betalte meg akkurat slik han betalte de andre ungene.» 10

5 «Men du var den eneste som fikk såpass mye,» sa Emma. «Ingen av de andre barna leste noe særlig, ikke engang for fem cent boken.» Suzanne betraktet en grønn dessertskål i etset glass. «Fikk du virkelig disse gratis? Så fine de er!» «Vil du ha dem, Gracie?» spurte Emma igjen. «Finn noe avispapir, så kan vi pakke dem inn. Fy, så støvete de er!» «Nei, jeg burde ikke ta dem,» svarte Grace langsomt. «Stephen hater å få huset sitt fylt opp av sånne ting.» «Mamma!» kom det kjapt og sint fra Suzanne. «Det er også ditt hus!» Spenningen som Emma hadde merket mellom dattera og barnebarnet, var med ett tilbake stram som et tau i en intens dragkamp. Emma satte en tom pappeske på golvet mellom dem, i håp om å få lettet på trykket. «Bare pakk inn koppene og legg dem i en eske,» sa Emma. «Hvis ingen av dere vil ha dem, selger jeg dem til en antikvitetshandler. Det er det samme for meg.» Hun håpte at stemmen hennes ikke hadde røpt skuffelsen som stakk i hjertet hennes. Det ble stille bortsett fra raslingen i papir idet de tok glassene ut fra skapet, pakket dem forsiktig inn og la dem i pappesken. Da raslet det i en knudrete sukkerskål som Suzanne tok ned fra hylla. «Det er noe oppi her, mormor. Å, se! Er det kull?» Hun holdt opp en skinnende svart klump på størrelse med en valnøtt. Plutselig sto tårene i Emmas øyne. Hun mintes ord hun hadde hørt for lenge, lenge siden, og nå gjenga hun dem for barnebarnet: «Det er ikke kull, vennen min. Det er en diamant som bare venter på å bli til. Gud vil bruke trykk og press for å forvandle den til noe vakkert.» «Under depresjonen hendte det at vi gikk tomme for kull,» forklarte Grace. Siden hun sto med ryggen til de andre og pakket glass, la hun ikke merke til Emmas tårer. «På den tiden var kull nesten like dyrebart som diamanter. Jeg husker en vinter det var så kaldt 11

6 at mormora di fikk lungebetennelse og nesten døde. Men etter det gikk vi aldri tomme for kull igjen. Det var som det mirakelet i Bibelen, enken med oljekrukken som aldri ble tom. I kullbingen vår lå det alltid noen kullstykker. Fant du noen gang ut hvem som fylte den for oss, mor?» «Det har jeg alltid visst.» Grace snudde seg mot de andre. «Hvem da?» Emma forsto at sannheten ville føre til flere spørsmål, spørsmål hun ikke ønsket å svare på. Så hun smilte forsiktig og sa: «Skal jeg fortelle deg det, må jeg bryte et løfte. Og det vil du vel ikke, vennen min?» «Men det er jo så lenge siden! Hva gjør det om du røper det nå? Jeg vedder på at den mystiske hjelperen ikke engang lever lenger.» «Hva er det med flytting,» sukket Emma, «som alltid roter så voldsomt opp i fortiden?» Hun stirret på de støvete hyllene som om de var et vindu til fortiden hennes. «I det siste har jeg tenkt så mye på de gamle vennene og naboene våre fra King Street at ja, jeg har nesten ventet at de skulle dukke opp her. Som Gale-Clancy og de fryktelige Mulligan-søstrene. Husker du dem?» Grace foldet armene over brystet. «Du har altså ikke tenkt å fortelle meg hvem som fylte kullbingen vår, har du vel?» «Nei, vennen min, det kan jeg ikke. Men ta med deg kullbiten hjem, du. Behold den som et minne om hvor mye omsorg vi fikk den gangen, selv i harde tider som det.» Emma holdt fram hånden for å få biten fra Suzanne. Da la hun merke til at barnebarnet ikke hadde gifteringen på seg. En tynn stripe med blekere hud viste hvor den hadde vært. Øynene deres møttes før Suzanne skyndte seg å stikke venstrehånden i bukselommen, som for å gjemme et stygt arr. Så bet hun seg i leppen og kjempet for å holde tårene tilbake. Stillheten ble bare brutt av en fjern sirene og trafikkstøyen fra gaten nedenfor. 12

7 «Hva er det, Suzanne?» spurte Emma forsiktig. Suzanne tittet bort på mora, sukket og sa: «Jeff og jeg skal skilles.» «Å, nei, vennen min!» Det var alt Emma klarte å si, for opplysningen fra Suzanne var så uventet, nærmest knusende. Mormora hadde investert alle sine håp og drømmer i ekteskapet til Suzanne og Jeff i et forsøk på å gjøre opp for sine egne i ekteskapelige feil. Bak henne brøt Graces skjelvende stemme stillheten: «Dere skal ikke skilles, Suzanne! Det kan dere ikke gjøre mot ungene deres. Du og Jeff får gå til en ekteskapsrådgiver. Hvis det er et spørsmål om penger, kan faren din og jeg» «Det ikke handler om penger, har jeg jo sagt. Og vi har snakket om det. Både seint og tidlig. Jeg er lei av å snakke om det!» «Men en ekteskapsrådgiver kunne» «Kunne hva? Få Jeff til å ombestemme seg? Jeg tror ikke det. Og akkurat nå er dét det eneste som kan redde ekteskapet vårt.» Emma så på dem begge. Hun orket ikke å se at to mennesker hun elsket, hadde det så vondt. Hun var også ute av stand til å forestille seg hva som hadde fått Suzanne til å ta en så drastisk avgjørelse. Kanskje Jeff hadde hatt et sidesprang? Hun husket Suzannes kommentar om at mormora ville ta hennes parti, og lurte på hvordan hun kunne være så sikker på det. Var det fordi Emma selv var blitt skilt den gangen for lenge siden? Hun tok Suzannes hånd i sin. «Hvorfor, Sue?» Suzanne brukte styrken i sitt sinne til å gjenvinne fatningen. Emma ventet. «Jeffs firma tilbød ham en bedre stilling hvis han flyttet til Chicago. Og han tok jobben, mormor, uten å diskutere det med meg. Han svarte dem bare at han var villig til å flytte halvveis gjennom USA for å bli forfremmet. Men jeg vil ikke flytte. Jeg har arbeidet hardt for min egen karriere. Hvis jeg ofrer den for Jeff, kommer 13

8 jeg bare til å hate ham for det. For meg er det ingenting å gjøre i Chicago.» «Det vet du jo ikke,» sa Grace. «Du har ikke engang sett etter en ny jobb der.» «Jeg vil ikke ha en ny jobb, mamma. Jeg vil ha den jobben jeg har. Jeg elsker jobben min. Og familiene våre bor her. Jentene har skolene og vennene sine her. Hvordan kan han be oss om å gi opp alt sammen?» «Det er rart hvordan historien gjentar seg,» sa Emma. «For ikke å miste ham som skulle bli faren min, måtte mor forlate hjem og familie i Tyskland og utvandre til Amerika sammen med ham. Det er hvor lenge er det blitt nå? Åtti år. Det er over åtti år siden. Og hun så aldri familien sin igjen.» Emma lurte på hva Louise ville sagt til sitt oldebarn hvis hun hadde levd nå. Ville hun ment at Suzanne gjorde rett i å nekte å flytte? Ville Louise vært enig i at ingen ekteskap var verdt et slikt offer? «Kvinnene hadde ikke så mye valg på den tiden,» sa Suzanne. «Men det har jeg.» Hun pakket ferdig et glass og dyttet det ned i esken. Grace presset seg forbi Emma, la hendene på Suzannes skuldre og holdt dattera fast. «Hvis Jeff har lyst på den jobben, hvis den er så viktig for karrieren hans, hvordan kan du stå i veien for ham? Han er husets herre og» «Nei, mamma, jeg tror ikke på at alt det der i Bibelen om at hustruen skal underordne seg sin mann.» Hun vred seg løs fra grepet. «Jeg er ikke som deg. Hele livet mitt kretser ikke rundt ektemann og kirke. Jeg ville aldri tillate Jeff å nekte meg å arbeide, slik pappa gjør med deg.» Hun så på Emma. «Har mamma fortalt deg det, mormor?» «Hva da, vennen min?» «At hun har arbeidet så hardt for å få i gang et krisesenter for 14

9 gravide. Men da styret ba henne bli leder for senteret, tvang pappa henne til å si nei.» «Han tvang meg ikke til å» «Det gjorde han, det, så!» bet Suzanne henne av. «Nei, det har jeg ikke hørt,» sa Emma. Hun la hånden sin på armen til Grace. «Er dette det senteret du fortalte meg om? Der jenter som ikke vil ta abort, kan få hjelp?» Grace nikket. «Men det var ikke bare på grunn av Stephen at jeg sa nei. Hva vet vel jeg om å lede et slikt sted? Jeg er husmor. Jeg kan ikke» «Men, mamma, du bygde jo opp hele det senteret fra grunnen av,» sa Suzanne. «Du satte sammen styret, skaffet penger, fikk renovert den tomme bygningen, planla en reklamekampanje alt som frivillig, helt uten lønn. Så er du utdannet sykepleier, er gift med en lege ja, du ville passet perfekt til jobben. Det var derfor de spurte deg. Men du avslo fordi pappa ikke vil at du skal jobbe. Det er helt vanvittig!» «Nå snakket vi faktisk ikke om meg,» sa Grace med et sinne hun hadde full kontroll på. «Det var deg og Jeff det handlet om.» «Men du er grunnen til at jeg satte foten ned! Jeg nekter å leve slik som du gjør. Jeg er mer som mormor. Jeg trenger ingen ektemann til å ta vare på meg. Jeg kan ta vare på meg selv og døtrene mine. Det har jeg alltid beundret deg for, mormor. For at du oppdro mamma alene etter at mannen din gikk fra deg.» I et grusomt øyeblikk sto det klart for Emma. Det løgnens hus hun hadde konstruert så omhyggelig, var nær ved å kollapse. Inntil nå hadde hun trodd at bare hun selv ville bli skadet hvis det gikk overende. Men med ett så hun at et sammenrast hus ville fange hennes kjære i ruinene. Og det var ikke det hun hadde tenkt. Hun hadde jo bygd huset for å beskytte dem og gi dem ly. «Dette er min feil,» mumlet Emma og sank ned i nærmeste stol, tynget av hvert eneste ett av sine åtti år. 15

10 «Nei, det er Jeffs feil. Han bryr seg ikke om familien sin, men bare om seg selv. Han har allerede bestemt seg for hva som er viktigst for ham: jobben hans. Så da gjør jeg det samme.» «Å, Sue. Hvor ble all kjærligheten av?» spurte Emma stille. «Husker du da du trodde Jeff måtte til Vietnam? Husker du hvordan du ville bli med ham hvis han stakk til Canada? Så forelsket som du var i ham da. Hvor ble det av alt det?» «Jeg vet ikke, mormor.» Suzanne så bort. «Ærlig talt, jeg vet ikke. Det ble bare så travelt. Med hver vår karriere» Hun tok en liten krystallskål fra hylla og pakket den fraværende inn i avispapir. «Og nå har vi vokst så langt fra hverandre at Jeff har takket ja til en jobb uten engang å spørre meg om min mening.» «Hva med barna, da?» tryglet Grace. «Er ikke de like viktige for dere som karrierene? De er jo så små. Hvordan kan du ødelegge livet deres på denne måten?» «Hør her, mamma.» Suzanne sukket trett idet hun plasserte den siste pakken i esken og brettet igjen lokket. «Tidene har forandret seg siden mormor ble skilt. Halvparten av barna i Melissas barnehagegruppe bor hos bare én forelder.» «Men jentene trenger Jeff! Du aner ikke hvordan det er å bli forlatt av faren sin!» Grace skalv som om hvert ord rammet kroppen hennes. «Hvis du gjorde det, ville du aldri gjøre dette mot Amy og Melissa.» «Det er ikke jeg som» «Nei, nå skal du høre på meg. Jeg skjøv mine egne behov og min egen karriere til side for å tekkes faren din, ja. Du skulle nemlig slippe å oppleve det jeg opplevde! Faren min stakk av fra oss da jeg var liten. Og hele mitt liv har jeg følt meg forlatt. Som en som ikke var verdig å bli elsket av ham.» «Å, Gracie, nei! Du var jo så dyrebar for ham. Faren din elsket deg mer enn sitt eget liv.» Siden hun bodde alene, tenkte Emma ofte høyt. Og nå forsto hun ikke helt at hun hadde gjort det igjen før det ble fullstendig stille i rommet. 16

11 Forbløffet og måpende stirret Grace på henne. «Hva sa du?» hvisket hun. Emma kjente jorden beve under seg, og for sitt indre øye så hun hele konstruksjonen av løgn og fortielse vakle og svaie. Hun kunne jo støtte den opp med flere løgner, visste hun. Men hvis hun trodde dét kom til å beskytte hennes kjære fra å få mer vondt, lurte hun bare seg selv. Smerten i Graces ord hadde avdekket hvor dype sårene hennes var. Og Emma hadde førstehånds kjennskap til den knusende ensomheten Suzanne kom til å oppleve i årene framover, selv om samfunnet var mer tolerant overfor skilsmisse i 1980 enn det hadde vært i Så Emma innså det nå: De løgnene hun hadde satt så nøye sammen, ség stille i hop og fanget Grace og Suzanne under raset. Emma tok hånden til dattera si. «Hvorfor arbeidet du så hardt, Gracie, for å få i gang det senteret? Hvorfor er du så ivrig i kampen mot abort?» «Men, mor, forklar det du akkurat sa om faren min.» «Svar på spørsmålet mitt først.» «Men du vet hvorfor. Fordi faren min ikke ville at jeg skulle bli født. Da han presset deg, da han vil ha deg til å ta abort, hadde du ingen steder å gå, ingen til å hjelpe deg.» «Så hvorfor takket du nei til å bli leder på det senteret? Når du er så engasjert i saken?» «Vær så snill, mor» «Er det fordi du er redd for at også mannen din vil forlate deg, Gracie?» Dattera svarte ikke. I stedet gjemte hun ansiktet i hendene og gråt uten en lyd. Slik hadde hun grått helt siden hun var liten, som om sorgen hennes ikke var verdt å forstyrre andre med. Nå rørte den stille gråten også Emma til tårer, slik den alltid hadde gjort. Og Suzanne slo armene rundt mora og knuget henne inntil seg. 17

12 «Jeg er så lei meg, mamma. Jeg sårer deg så mye akkurat nå, men jeg har aldri ment å såre deg.» Emma hadde så lyst til å få ryddet opp i den sammenraste løgnkonstruksjonen, til å få trukket ut knekte bjelker, veltet vekk falne vegger og løftet bort knuste golv, for bare slik kunne hun få satt sine kjære fri fra ruinene av deres ødelagte liv. Men når det hadde gått over femti år med løgn og fortielse, ville sannheten kanskje bare føre til mer forvirring og lidelse? Gjøre mer vondt enn godt? Vel, de ville i alle fall finne seg en vei ut for sin egen del. «Suzanne, nå må du høre på meg,» sa Emma. «Det var min egen feil at ekteskapet mitt strandet og at Karl forlot meg. Vær så snill, ikke si at du beundrer meg for det. Du har et bilde av meg som en sterk, uavhengig kvinne, en du vil ligne på, men det er feil. Det er jeg som har ført dere begge inn i dette ved å velge feil den gangen for mange år siden.» Grace tørket tårene og var påpasselig med å få skjoldet av likevekt og verdighet på plass igjen. Øynene hennes møtte Emmas. «Fortell meg hvorfor du sa det om faren min.» Han elsket deg virkelig, det var dét Emma lengtet etter å si igjen. Men i stedet tok hun tilflukt i en annen løgn: «Det ble helt feil, Gracie. Jeg snublet i ordene. Jeg begynner å bli gammel, skjønner du. Det jeg prøvde å si, var at Karl ikke er viktig. Jeg elsker deg. Så skulle jeg ønske at min kjærlighet kunne ha vært nok for deg, at du ikke hadde lengtet slik etter faren din.» Grace stirret hardt på mora som for å utfordre forklaringen. Det var et blikk Emma ikke orket. Hun bøyde seg og tok et slitt fotoalbum fra den nederste hylla. «Ta dette. Jeg vil at du skal ha det. Her er det ett bilde av Karl. Bryllupsbildet vårt. Du har sett det før. Og jeg beholdt det for at du alltid skulle vite hvordan han så ut.» Grace tok imot albumet og foldet armene rundt det. Det var ikke tid for å åpne det. «Jeg tror ikke jeg kan ikke akkurat nå» 18

13 «Kan jeg få se det, mamma?» spurte Suzanne. Grace gjorde ikke motstand da dattera tok albumet og begynte å bla i det. «Hvilket bilde er det, mormor?» Emma kikket henne over skulderen. «Der. Der er det. Det er Karl og meg.» «Elsket du ham, mormor?» «Da jeg giftet meg med ham? Nei. Men familiene våre var gamle venner. Så jeg giftet meg med ham for å tekkes foreldrene mine. Det var slik det var den gangen. Kjærligheten skulle vokse fram når en var gift. Og der, det er min Mama og Papa.» Da Suzanne bladde videre uten å stille flere spørsmål, pustet Emma lettet ut. «Hvem er dette?» «De fleste er gamle venner fra da vi bodde i leiligheten i King Street. Det der er dem vi leide hos. Mulligan-søstrene.» «De fryktelige Mulligan-søstrene?» «Ja, ser de ikke ut som noen fryktelige, gamle kråker?» «Å, de var ikke så ille, mor,» sa Grace. «De passet meg jo når du måtte arbeide.» «Og dette er Gale-Clancy sammen med Fader O Duggan.» «Presten som betalte mamma for å lese? Han er jo så ung. Pen er han også.» Grace flyttet på seg for å få kikket over Suzannes andre skulder. «Hvor? La meg se. Ja, det er ham. Vet du, hver gang jeg hører den irske aksenten, tenker jeg på ham.» Emma pekte på et annet bilde på samme side. «Her er du, Gracie, da du var fire, omtrent.» «Det ble tatt hjemme hos Mama. Jeg bodde jo hos henne da du fikk lungebetennelse. Hun var så snill mot meg. Å, se, der er Booty Higgins, han som hadde butikken.» «Booty?» sa Suzanne. «Hva slags navn er dét?» 19

14 «Det var et kallenavn,» svarte Emma. «Jeg husker ikke det virkelige navnet hans lenger. Men han drev med ulovlig brennevin under forbudstiden.» Grace måpte. «Gjorde han? Det ante jeg ikke.» Emma bare smilte. «Hvem er dette?» spurte Suzanne. «Med hvit smoking og svart tversover, alle tre.» «Å, la meg se!» sa Grace. «Det må være Black Jack, Slick Mick og O Brien! Ja, jo, det er dem.» «Hvem var det? De ser jo ut som gangstere.» «Ja, men de var noen elskelige gangstere,» lo Emma. «For en vill og gal blanding av typer vi var, alle sammen. I vår tid ville vi vel blitt stengt inne på et galehus. Men på den tiden passet vi på hverandre, tok vare på hverandre. De var den eneste familien vi hadde.» Hun tok albumet forsiktig ut av hendene på Suzanne og lukket det. «Vet dere, klokken er nesten ti, og vi har knapt pakket en eske! Fotoalbumene er til deg, Gracie. Og så skal Suzanne ha denne.» Hun strakte hånden inn i skapet og tok ut en hvit porselenskopp med gullkant. På siden var det malt en liten pike med blekrosa kyse og kjole. «Jeg er lei meg for at jeg ikke har så mye å gi videre til dere barn. Men kullbiten er ett arvestykke, og denne koppen er et annet.» «Å, mormor, jeg husker den! Det er Gråtekoppen.» «Husker du hvordan den virket?» «Ja, hver gang jeg var lei meg for noe, lot du meg drikke av den og så forsvant alle tårene mine på magisk vis.» Emma rakte den til barnebarnet. «Om den bare hadde virket fremdeles, Sue. Om jeg bare kunne fylt den med noe som fikk alle tårene dine til å forsvinne. Jeg skulle ønske» «Jeg vet det, mormor.» «Var det ikke di mor som hadde den koppen først?» spurte Grace. «Hadde hun den ikke med seg fra Tyskland?» 20

15 «Jo, den kom egentlig fra Sofie, Mamas tyske bestemor. Hun var den som først kalte den Gråtekoppen mange år før jeg begynte å bruke det navnet på den. Da Mama forlot familien sin for å dra til Amerika, ga Sofie den til henne. Mama sa siden at hun fylte den til randen med tårer på båten over Atlanteren.» «Hvordan fikk du den, da, mor?» Emma svarte ikke. I stedet åpnet hun en skuff i skapet og tok ut en slitt sigarboks. «Husker du disse, Gracie?» Opp av treboksen tok hun tre faldete tøyremser av grønn fløyel, lilla sateng og hvit brokade, kantet med elegante blonder og frynser. «Det er jo de små stolaene jeg lagde! Å, mor, har du virkelig spart på disse dumme tingene? Utrolig.» «Er det du som har lagd dem, mamma? Hva er det for noe?» «Stolaer. Du vet, slike sjal eller løpere som prester har hengende over skuldrene utenpå prestekjolen ved spesielle anledninger. Bare det at disse er i dukkestørrelse. Jeg lagde dem da jeg var hos Mama.» «Du må ikke la Amy og Melissa få se dem. De kommer bare til å ville ha dem på Barbie-dukkene sine.» Grace la sigarboksen til side, strakte seg etter en av de tomme eskene og fylte den med bøker fra Emmas hyller. Emma snappet etter luft da en slitt skinnbok i lommeformat falt ut fra der hun hadde gjemt den bak de andre. Det svarte skinnomslaget var lett bøyd etter alle årene den hadde ligget i lommen på en manns brede bryst. «Er det en bibel?» spurte Grace. Før Emma fikk stanset henne, hadde Grace åpnet boken og leste fra første side: «Gitt til Fader Thomas O Duggan, 5. juni 1923.» Hun stirret forbløffet på Emma. «Men, mor, hvorfor i all verden har du bønneboken til Fader O Duggan?» «Jeg jeg aner ikke hvor den kommer fra. La meg få se Jeg bør vel gi den tilbake til familien hans. Eller til noen i kirken hans.» Boken liksom brant i Emmas hender, slik løgnene brant i hjertet 21

16 hennes. Arkene raslet som tørt løv mens hun bladde i boken og lette etter stedet der et falmet, lilla bånd lå: 22 «Vær mig nådig, Gud, efter din miskunnhet, utslett mine overtredelser efter din store barmhjertighet!» leste hun fra Salme 51. «Tvett mig vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens mig fra min synd! For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig.» Da blikket hennes ble sløret, lukket Emma boken. Dørene og skuffene i titteskapet sto åpne, klare til å bli tømt slik at hun kunne gå videre til neste stadium i livet. Emma lengtet etter å gjøre det samme med fortiden sin. Å tømme den for alle hemmeligheter slik at Grace og Suzanne kunne komme videre i livet. Men det var umulig. Om hun bare ikke hadde rotet det slik til! Hun la boken forsiktig fra seg og tok opp et innrammet fotografi av Suzanne, Jeff og de to døtrene deres. «For jeg, Herren din Gud,» siterte Emma, «er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd» Suzanne så forundret på Emma. «Hva sa du, mormor?» «Ingenting. Bare noe Papa fortalte meg for mange år siden.» Hun snudde fotografiet så Suzanne kunne se det. «Mora di har rett,» sa hun stille. «Det du og Jeff gjør, vil påvirke disse to jentene resten av livet. Så bestem deg ikke for noe ut ifra feil som mora di har gjort. Hun var påvirket av de gale valgene jeg tok. Og mine avgjørelser bygde på Mamas feilgrep. Og slik fortsetter det videre og videre. Vi er som de russiske tredukkene som passer inni hverandre, hver av oss får form etter den som er før oss. Men noen må åpne den siste, noen må bryte mønsteret. Lær av fortiden, Sue, ikke gjenta den.» «Men, mormor» «Har du noen gang hørt Mamas historie? Hva mora mi opplevde?» «Jeg tror ikke det. Muligens en gang for mange år siden» «Så kanskje det er på tide at du får høre den.»

17 Første del Louises historie

18 1 Rhindalen, Tyskland, 1894 Til å begynne med hadde dette vært en julaften akkurat som alle andre. Sammen med duften av steikt gås og eplestrudel strømmet latteren gjennom det solide våningshuset far hadde bygd. Jeg var hjemme igjen og tilbrakte julen med familien min, bare fire måneder etter at jeg var blitt gift med Friedrich Schröder. Søstrene mine, Ada og Runa, hadde kommet med familiene sine. Og broren vår, Kurt, som drev gården sammen med far, hadde tatt med seg kona, Gerda, og barna deres fra det lille huset og over markene hit. Mens Emil, som fremdeles bodde hjemme, hoppet og spratt rundt oss alle som en hundevalp, overlykkelig over å ha våningshuset fullt av mennesker han var så glad i. Jeg hadde selvfølgelig vært på kjøkkenet, albuet meg fram blant tre generasjoner Fischer-kvinner, og jobbet hele formiddagen. Alle var vi travelt opptatt med å forberede julemiddagen. Søstrene mine bar sine små barn på hoftene eller hadde dem hengende i skjørtet, og klynking og snufsing blandet seg med lyden av klingende gryter og boblende kjeler. Jeg nøt hvert eneste støyende, kaotiske sekund i fulle drag der jeg nå satt ved bordet og skrelte poteter. De seks kilometerne med enger, åkrer og skog som jeg hadde flyttet til mitt nye hjem i landsbyen, hadde ikke brutt båndet som knyttet meg sammen med disse kvinnene. Det båndet var De tre k-er: Kinder, 24

19 Küche og Kirche. Disse tre barn, matlaging og kirke definerte livet til alle tyske kvinner. Som alle de andre kvinnene i familien min hadde jeg funnet min plikt og min identitet i dem. «Dere risikerer en smekk med denne sleiva,» truet Ada de to barna sine. Sammen med et av søskenbarna sine pilte de gjennom kjøkkenet og prøvde å rappe en sylteagurk fra fatet på benken. «Å, la dem være,» sa mor. «En liten sylteagurk ødelegger ikke matlysten. Og så er det jul.» Hun holdt fatet med de forbudte godsakene fram for barna og jeg undret meg over at mora mi, som hadde oppdradd fem barn med strenge regler og disiplin, var blitt til en helt annen kvinne idet hun ble bestemor. «Det holder! Kom dere ut av kjøkkenet!» ropte Ada etter barna som løp av gårde og slikket søt sylteagurksaft av fingrene. «Mennene er i det minste fornuftige nok til å holde seg unna,» knurret hun. «Hvor er alle sammen?» spurte jeg. «I stua,» sa mor. «De diskuterer politikk og matpriser, antar jeg.» Runa ristet på hodet. «Det kan du tro, Louise. Nei, de sitter der inne og røyker feite sigarer og drikker Schnapps. Og jeg skal vedde eggpengene min på at de lærer bort de dårlige vanene til din Friedrich.» «Å, nei!» sa bestemor Sofie. «Hvis jeg var deg, ville jeg dratt ham med meg hjem så fort som bare mulig, Louise.» Alle lo. Ertingen fra de andre kvinnene var prisen jeg måtte betale for å være nygift. Og det ville komme mye mer før dagen var over, det var jeg sikker på. Bestemora mi hersket på kjøkkenet. De grå øynene hennes lyste i det rynkete ansiktet, og en lokk med ullhvitt hår løsnet fra hårnålene der hun stullet rundt den varme steikeovnen. Hun tråklet ferdig julegåsa og stengte ovnsdøra. Så stoppet hun ved bordet og 25

20 strøk meg over kinnet. Jeg elsket å kjenne de myke, lubne fingrene mot huden min. De duftet av kanel og nellik. «Så fin du er i dag, Liebchen,» sa hun til meg. «Og du ser så voksen ut med oppsatt hår.» Jeg hadde aldri tenkt på meg selv som pen før Friedrich begynte å si det til meg. Og selv om jeg var nitten år og gift, tenkte jeg knapt på meg selv som voksen. Hver gang jeg studerte ansiktet mitt i speilet, håpte jeg å få øye på en kvinne men ble alltid skuffet over å se et rundt, uskyldig ungpikeansikt med fregner på nesen og trutmunn som hos et barn. I stedet for de smale, høye kinnbeina jeg lengtet etter, hadde kinnene mine smilehull og rødmet som en skolepike når jeg smilte. Bestemor bøyde seg og kysset meg på pannen. «Hva er det som gir deg en slik rosenrød glød og et så søtt smil?» «Det må være den kjekke mannen hennes.» Ada blunket til meg. «Hun og Friedriech er fremdeles nygifte, vet du.» Jeg ville ikke rødme, men kjente fargen stige i kinnene. Runa, gravid i åttende måned, smilte megetsigende. «Kan det være gløden hos ei vordende mor vi ser, lillesøster?» Jeg gjøv løs på potetskrellet mens jeg ble enda varmere i ansiktet. Jeg var ganske sikker på at jeg ventet barn, men Friedrich og jeg var blitt enige om å holde det for oss selv litt til. Enn så lenge skulle det få være vår spesielle hemmelighet, som vi to skulle hegne om og verdsette alene en kort stund til. «Ikke hør på de dumme søstrene mine, bestemor,» sa jeg. «Hvis jeg har en egen glød, kommer den fra kullovnen. Gåsa er ikke den eneste som blir steikt her.» Jeg delte opp den siste poteten, slapp den ned i vannet til de andre og bar kjelen bort til ovnen. Kjøkkenet var kokhett, og jeg tørket duggen av vinduet og så ut. Utenfor det tåkete vinduet lå gårdsplassen dekket av nysnø. Mot alt det hvite skilte fars storfe seg tydelig ut der de hutret seg sammen ved bekken. Jeg smilte for meg selv. Det var slike dyr som inteta- 26

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Det er her jeg skal være

Det er her jeg skal være Hilde Hylleskaar Det er her jeg skal være Gyldendal 1 Jeg kaster et blikk tvers over rommet mot det store speilet, og ser at jeg ser utrolig glad ut. Jeg holder et champagneglass i hånden. Det bruser og

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Hvem av de andre? To av ungene snorket, de lå stille på stolraden og sov. Den tredje lå lent utover tre stoler, med et

Hvem av de andre? To av ungene snorket, de lå stille på stolraden og sov. Den tredje lå lent utover tre stoler, med et Hvem av de andre? Hun hørte suset fra mennesker da hun gikk inn døren. Hørte det svake sukket fra dørene som lukket seg bak henne. Visste at hun måtte gå, gå bort til de andre menneskene, stille seg i

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Ingunn Aamodt. Marg & Bein

Ingunn Aamodt. Marg & Bein Ingunn Aamodt Dukken Marg & Bein Utgitt i serien: Dødelig blitz - Arne Svingen Grusom spådom - Ingunn Aamodt Dødens glassøye - Jon Ewo Kannibalen - Ingunn Aamodt Mannen fra graven - Jon Ewo Den aller ondeste

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Da fikk jeg en ide for så å si hva om vi fikk dem til å forandre seg, vil du slippe oss inn med tankene på at forbannelsen vil heves etter på?

Da fikk jeg en ide for så å si hva om vi fikk dem til å forandre seg, vil du slippe oss inn med tankene på at forbannelsen vil heves etter på? Hvor skal vi egentlig Selena? Jeg begynner å bli sliten her bak. jeg snakket til store søsteren min Selena hun snur lett på hodet sitt for så å si du sa til meg at du ville tegne noe storslagent Anora,

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Jostein Gaarder. Froskeslottet

Jostein Gaarder. Froskeslottet Jostein Gaarder Froskeslottet 1988, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25364-5 Bibliotekutgave - kun

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Skjult. Av Loni Pedersen, 08.07.2012

Skjult. Av Loni Pedersen, 08.07.2012 Skjult. Av Loni Pedersen, 08.07.2012 Ada Dagene på kontoret blir lengre og lengre. Lurer på om han mistenker noe, jeg tror han aner at noe ikke stemmer. Alt utenom disse møtene virker så meningsløst; late

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

mennesker leser og drikker kaffe

mennesker leser og drikker kaffe Agnès Martin-Lugand Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe Oversatt av Maya Veel Westberg Til Guillaume og Simon-Aderaw, mitt liv Vi regner med at han vil komme seg igjen etter en viss tid, og vi anser

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann BYTTINGEN

Anan Singh og Natalie Normann BYTTINGEN Anan Singh og Natalie Normann BYTTINGEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både 24.11.1984 På skråss mysterium Marit tenkte ofte på hva som skjer efter at vi dør, og mamma og mormor hadde fortalt at når vi dør, blir vi engler, og får vinger. En dag sto Marit og så på mamma, som skulle

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

Sanne Mathiassen. Bare en time til

Sanne Mathiassen. Bare en time til Sanne Mathiassen Bare en time til Til deg som ga meg denne ideen, da jeg var liten. En sommar e forn. Det e haust uti fjorn. Og i fjæra står vijnntern og veinnte. Arvid Hanssen Det er noe med sykehuslamper

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG. Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved

GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG. Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved elva. De kom fra alle kanter, snek seg inn dørene med minutters mellomrom, gjorde

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Historien om. John Wesley. av Bjørn Olav Hammerstad

Historien om. John Wesley. av Bjørn Olav Hammerstad Historien om John Wesley av Bjørn Olav Hammerstad Copyright 2012 IKO-Forlaget AS, Oslo Utgitt i samarbeid med Metodistkirken i Norge Omslag: Trygve Skogrand Illustrasjon s. 119: Wesley children silhouette

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget

Detaljer

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal Liv Margareth Alver Døden er her Slangeringen 1 Gyldendal TAKK TIL Professor Bergljot Solberg, som var min veileder til Arkeologi hovedfag. Rosvita M. Alver, Eirik W. Alver, Anne L. Alver, Bjarte S. Larsen,

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Leser du meg så lett?

Leser du meg så lett? Leser du meg så lett? Skrevet av: zion den sep 27, 2016 Tagget i: Sex, naken, erotikk Følelsen kom krypende. Jeg fikk frysning og kjente gåsehuden flytte seg over hele kroppen. Jeg følte at blikket hans

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer