HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 92/12 Møre og Romsdal HF utviklingsplan sykehusstruktur Nordmøre og Romsdal Saksbehandler Nils Arne Bjordal Ansvarlig direktør Torbjørg Vanvik Saksmappe 2012/482 Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge er fornøyd med den omfattende og godt gjennomførte prosessen som Helse Møre og Romsdal har hatt knyttet til Utviklingsplanen og vil gi honnør til styret for Helse Møre og Romsdal HF, ledelsen, de ansatte, brukerutvalget og andre medvirkende i arbeidet med Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF herunder de som i høringen av planen har gitt mange nyttige innspill. 2. Styret for Helse Midt-Norge viser til Helse Møre og Romsdal sin anbefaling gjennom vedtak i sak 2012/99 Realitetshandsaming Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF og slutter seg til denne, herunder at en i den videre planlegging legger til grunn et felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal. Styret slutter seg til følgende formulering i innstillingen i sak til styret for Helse Møre og Romsdal HF Styret ønskjer no at føretaket skal gå inn i idéfasa 1 med eit geografiske område for det nye akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal, plassert på aksen frå-og-med Hjelset til-og-med søre del av Frei. Styret har merka seg høyringsuttalane og faglege rapportar som understrekar fordelane ved eit bynært akuttsjukehus og føreset at det vert teke omsyn til desse vurderingane i det vidare arbeidet. 3. Styret for Helse Midt-Norge RHF forutsetter at Helse Møre og Romsdal HF sørger for at befolkningen i tiden før nytt sykehus står ferdig får dekket sitt behov for spesialisthelsetjenester og at Helse Møre og Romsdal HF fortsetter sin gode prosess og benytter kapasiteten og kompetansen i de eksisterende fagmiljø ved sykehusene i Molde og Kristiansund. 4. Basert på forutsetninger i langtidsbudsjett , herunder 50 % lånefinansiering fra eier og varige driftsforbedringer i foretaksgruppen, kan Helse Møre og Romsdal HF planlegge med byggestart av nytt felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal i 2018 med de forbehold som er tatt i saksfremstillingen mht finansiering og planprosess. 1

2 5. I den videre planlegging (dimensjonering m.m.) av nytt sykehus skal det tas hensyn til at drifts- og kapitalkostnader skal dekkes av eget foretak i tråd med til enhver tid gjeldende finansieringsregime og i samsvar med øvrige store byggeprosjekt i regionen. Stjørdal Gunnar Bovim Administrerende direktør 2

3 SAKSUTREDNING: Møre og Romsdal HF utviklingsplan sykehusstruktur Nordmøre og Romsdal VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Sak 2012/99 Realitetshandsaming - Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Utrykte vedlegg i saksmappen Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF m/vedlegg GJELDENDE FORUTSETNINGER Helse- og omsorgsministerens brev av 8. desember 2010 vedr. Konseptplaner nye Molde sjukehus Foretaksmøte Helse Midt-Norge RHF 25. januar 2011 Foretaksmøte Helse Midt-Norge RHF 8. juni 2011 Foretaksmøte Helse Møre og Romsdal 30. juni 2011 Styret for Helse Møre og Romsdal 20. desember 2011 sak Prosjektoppdrag for oppfølging av Protokoll frå føretaksmøtet i Helse Møre og Romsdal HF 30. juni Sak 4 - Samla plan for utvikling av sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF Styret for Helse Møre og Romsdal HF 11. juni 2012 sak 2012/48 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Sak 66/12 Høring - Alternative løsningsmodeller - Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF BAKGRUNN Foreliggende sak vedrører valg av sykehusstruktur for Nordmøre og Romsdal. Saken bygger på utredninger som inngår i Utredningsplan Møre og Romsdal HF og innkomne høringsuttalelser. FAKTISKE OPPLYSNINGER Det vises til vedlagte sak for Helse Møre og Romsdal HF. I saken blir det foretatt en vurdering av alternative modeller for sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal (jfr. sak Sak 66/12 Høring - Alternative løsningsmodeller - Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF) herunder grunnlag og mandat for utredningen, modell for utviklingsplanen, sentrale avklaringer som forutsetning for den videre vurdering, politiske, nasjonale og regionale føringer, brukerbehov, innsatsfaktorer, samarbeid med andre aktører og modellvalgets betydning for helseforetaket. Saken har vært på en omfattende høringsprosess og en viser i saksfremstillingen til denne. 3

4 I saksfremlegget konkluderes det med at en ikke finner det aktuelt å tilrå alternativ 0 (dagens løsning)og 1 A/B (trinnvis utvikling av Molde sjukehus Lundavang, nedbygging av Kristiansund sykehus til poliklinikk og dagbehandling/trinnvis utvikling av Kristiansund sykehus, nedbygging av Molde sjukehus til poliklinikk og dagbehandling) da disse ikke gir en bærekraftig løsning verken faglig eller økonomisk. Det vises i den sammenheng til en rekke rapporter som underbygger dette og høringsuttalelsene som gir uttrykk for det samme. Når det gjelder brukerbehovet innbyggernes behov for spesialisthelsetjenester den demografiske utvikling og sykdomsutviklingen gis det uttrykk for at de alternative løsningsmodellene (2 A/B og 3 A/B) ikke skiller seg vesentlig ad mht evne til å løse utfordringene. Det vises til at Utviklingsplanen legger til grunn sterk brukermedvirkning og at brukerutvalg og pasientombud peker på at ett sykehus mellom byene vil være å foretrekke. Brukerutvalget presiserer i tillegg at en bør ha med et desentralisert tilbud i folketette områder. Når det gjelder tilgjengelighet vises det til at det geografiske midtpunktet mellom Ålesund og St. Olavs Hospital er midt i Halsafjorden på E39 aksen. Når det gjelder demografisk tilgjengelighet ser en av tilgjengelighetsanalysene for alle innbyggerne i Nordmøre og Romsdal at aksen mellom Hjelset og Frei gir omtrent samme gjennomsnittlige reiseavstand. I saksfremstillingen vises det til at dersom forutsetningen i langtidsbudsjettet blir innfridd, vil være likviditet til å realisere de aktuelle alternativene (2 A/B, 3 A/B). Investeringskostnadene blir noe lavere i alt 2 A og høyest i 3 B. 3 B er imidlertid den driftsmodellen som er økonomisk mest effektiv. Det påpekes at kompetanse er helseforetakets viktigste ressurs og at den viktigste faktoren for oppbygging av kompetanse er størrelsen på fagmiljø og pasientmateriale samt tilgang på ressurser til pasientbehandling og fagutvikling. For rekrutteringsevnen i fagmiljøet er dette helt sentralt og det gis uttrykk for at dette er et kraftig argument for et felles sykehus. Et annet kriterium som vektlegges i saksfremstillingen er et attraktivt arbeidsmarked for ektefelle/partner og at en må veie nærhet til den ene byen opp mot et utgangspunkt som gir tilgang til arbeidsmarkedet i begge byene. Når det gjelder den teknologiske utviklingen påpekes det at den på den ene siden vil kreve sentralisering av visse tilbud og på den andre siden gir muligheter for å tilby avansert diagnostikk og behandling desentralisert, for eksempel i kommunehelsetjenesten. Det vises til at fremtidig samferdselsmønster vil gi kortere og mer effektive reiseavstander i Møre og Romsdal, at det vil bli kortere avstander mellom Ålesund, Molde og Kristiansund og at fremtidige fjordkrysninger mot indre Romsdal og indre/nordre Nordmøre vil gi bedre tilgjengelighet til et akuttsykehus. Aksen mellom Hjelset og Frei i løsningsalternativ 3 bygger best opp under prinsippet om at Helse Møre og Romsdal HF skal gi tjenester av høy kvalitet til innbyggerne i hele fylket (unntatt Rindal kommune innen somatikk som betjenes av St. Olavs Hospital/Orkdal). Det påpekes at Helse Møre og Romsdal HF har som mål å dekke innbyggerne i fylket sitt behov for spesialisthelsetjenester og at en regner med at jo lengre nord på aksen Hjelset Frei et felles akuttsykehus blir lokalisert jo mindre blir pasientlekkasjen til St. Olavs Hospital. 4

5 For øvrig påpekes det i saksfremstillingen at alle modellene for fremtidig sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal må kombineres med gode samhandlingstiltak med kommunene og desentraliserte tilbud. Videre påpekes at godt samarbeid med høyskoler og universitet er viktig for utviklingen av pasienttilbudet og at modellene med felles sykehus kan dra mest nytte av dette samarbeidet. Det antas imidlertid at geografisk plassering av de ulike alternativene og avstanden til høyskolene vil påvirke samarbeidsrelasjonen i særlig grad. Når det gjelder forholdet til helseforetaket gis det uttrykk for at alle modeller med et nytt felles akuttsykehus mellom Molde og Kristiansund på sikt vil underbygge overordnede visjoner, verdier og mål for helseforetaket og styre helseforetakets evne til å levere kvalitativt gode lovpålagte tjenester. Det vises til at det er faglig enighet om at forholdene for utvikling av fagmiljø, faglig individuell læring og bredde i ulike fagfelt og derigjennom et best mulig pasienttilbud til brukerne i Nordmøre og Romsdal, best oppnås gjennom ett felles akuttsykehus. Helse Møre og Romsdal HF forutsetter at videre funksjonsfordeling og strukturer i helseforetaket blir vurdert i nær fremtid med sikte på en nærmere prioritering og realitetshåndtering. Bygningsmassen i helseforetaket er av varierende karakter og Molde sykehus er i kritisk dårlig forfatning. Det påpekes at det derfor er av avgjørende betydning for helseforetakets evne til å levere spesialistheletjenester at en nå kommer i gang med å planlegge en erstatning for dette sykehuset. Konklusjonen i Helse Møre og Romsdal HFs saksfremstilling hitsettes: Utgangspunktet for denne vurderinga er alternative løysingsmodell 2 A/B og 3 A/B, slik dei er avgrensa til innleiingsvis. Dei ulike alternative løysingsmodellane slik dei er definerte, har alle positive og negative sider. Det vil ikkje vere rett for føretaksleiinga å argumentere som om ein heilt sikkert veit kva som er best i all framtid. Ut frå ei heilskapleg vurdering av all kjent informasjon har ein kome fram til eit forslag til løysing som ein meiner er den mest framtidsretta. Oppdraget er å velje ein modell som vi meiner best kan ivareta alle innbyggjarane sine behov for spesialisthelsetenester i fylket vårt. Føresetnad for konklusjon: Det synast å vere brei fagleg, folkeleg og politisk semje om eitt felles akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal og at dette tenar spesialisthelsetenestetilbodet best for framtida. Det vert lagt til grunn at det nye felles akuttsjukehuset bør leggjast mellom dei to sjukehusa vi har i dag. Styret har tidlegare understreka at dei overordna måla for utvikling av spesialisthelsetenesta må leggjast til grunn, og vil spesielt trekke fram følgjande målpunkt: a) Bidra til å sikre kvalitet på tenestetilbodet b) Bidra til eit likeverdig tenestetilbod c) Bidra til at ressursane blir brukt best mogleg. Ut frå dette har vi spesielt vurdert og vektlagt kva som sikrar: framtidig rekruttering tilgjenge for innbyggjarane. Ein ser at mange av høyringsinstansane også vektlegg desse faktorane som viktige, med ulik vekt. Mellom Ålesund sjukehus og St. Olavs Hospital er det geografiske midtpunktet midt i Halsafjorden på E 39 aksen, basert på eit reindyrka prinsipp om lik reiseavstand mellom desse to sjukehusa. Vi snakkar altså om absoluttavstand, likast moglege for alle, uavhengig av innbyggjarkonsentrasjonar. 5

6 Den andre måten å rekne tilgjenge på er det vi har kalla demografisk tilgjenge. Demografisk tilgjenge i denne saka handlar om kva punkt i eit geografisk område som i snitt gjev minst reisetid for innbyggjarane. Dette er altså ein representativ metode, til forskjell frå den absolutte metoden over. Ein finn punkt som gjev minst reisetid for den samla innbyggjarmassa alt anna likt. Som ein ser av Asplan Viak sine utrekningar, vil alle plasseringar frå litt sør om Hjelset til og med søre del av Frei vere stort sett likeverdig. Kva gjeld leveransetryggleiken for spesialisthelsetenesta og utvikling av det faglege tilbodet, er dette eit svært viktig og sentralt punkt for føretaket. Ein må legge til rette for å trekke med seg våre dyktige fagfolk ved begge sjukehus. Dette kan løysast gjennom samarbeidsprosjekt innom klinikkar og fagdisiplinar på tvers av sjukehusa. Ikkje minst blir det viktig å spele på begge fagmiljø når sentrale og viktige spørsmål knytt til planlegginga av nytt akuttsjukehus skal gjennomførast. Det vil vere ein fare for at enkelte fagpersonar eller faggrupper, i protest mot helseføretaket si avgjerd eller prioriteringar, vil melde seg av utviklingsarbeidet, seie opp og i verste fall flytte frå området. Dette kan vi ikkje garantere oss mot. Men føretaksleiinga og tillitsvalte har hatt og vil framover ha stor fokus på å avverje dette. Kva gjeld fagmiljø og rekruttering, ser det ut til å vere stor semje om at ein ved ei relativt sett bynær plassering av akuttsjukehuset, vil rekruttere og stabilisere betre enn midt i mellom. Av dette følgjer at ein må forsøke å plassere sjukehuset så nær ein by som moglege, men korrigert for tilgjenge frå den andre byen både med omsyn av brukarar og tilsette. Fagmiljøet ved Molde sjukehus er kvantitativt størst. Dette gjev også dei største utslaga på transportarbeid for tilsette, dersom ein flyttar akuttsjukehuset nordover. For samla transportarbeid for tilsette, er bynært Molde å føretrekke på kort sikt. Stad, by og regionutvikling. Fleire har peika på at ei plassering av akuttsjukehuset midt i mellom, ikkje vil bygge byane Molde og Kristiansund saman, men heller redusere vekstkrafta deira til fordel for noko midt i mellom. Ut frå rekrutteringsomsyn vektlegg vi også dei tilsetteorganisasjonane sine høyringsuttalar som er tydelege på risikoen som følgjer ved å legge akuttsjukehus midt i mellom. Det er også eit poeng i by og regionutviklingsperspektivet å legge akuttsjukehuset så nært ein av byane som mogeleg, men samstundes ikkje trekke det så langt at ein ikkje får nytta seg den andre byen som reell og potensiell arbeidsmarknad. Når ein då vurderer desse overordna tilhøva, har ein enda på ei innstilling som konkluderer med ei plassering av akuttsjukehuset innan den geografiske aksen som er definert i kategori 3 løysingane. Vi vurderer dette som den mest framtidsretta plasseringa. Aksen går mellom Hjelset og søre del av Frei, nærare bestemt frå Hjelset langs E 39 til Krifast og vidare langs Rv 70 til søre del av Frei. Lokaliseringsaksen som utgjer løysingskategori 3 vert vurdert til å vere den fornuftige balansen mellom det å legge til rette for eit fellessjukehus og samstundes bygge på dei etablerte byane si rekrutteringskraft, infrastruktur og servicetilbod. Helse Møre og Romsdal HF vil be Helse Midt-Norge RHF å slå fast at det føreligg investeringsramme i 2018 for å bygge nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. For å gje innbyggjarar og fagmiljø ei avklaring i forhold til tidshorisont, er ei stadfesting av tidspunkt for byggjestart viktig. Dette er også ein føresetnad for å kunne byrje tidlegfaseplanlegginga i sykehusprosjekt. INNKOMNE UTTALELSER Styret for Helse Møre og Romsdal HF skal behandle i møte som Sak 2012/99 Realitetshandsaming - Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF med slik innstilling: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF svarar med dette ut bestilling i føretaksmøtet 30. juni 2011 om utarbeiding av ein samla plan for føretaket, saman med ei strukturavklaring om eitt eller to 6

7 akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Styret erkjenner at utviklingsplanen er eit styringsverkty som føretaket må arbeide med kontinuerleg. 2. Styret legg til grunn for si avgjerd eit omfattande dokumentasjonsgrunnlag i form av rapportar, analyse, utgreiingar og høyringsuttaler, samt orientering og realitetshandsaming i styret i fleire møter. 3. Styret vil gje honnør til prosjektorganisasjonen, tilsette, brukarutvalet og andre medverkande i arbeidet med utviklingsplanen, for ein svært godt gjennomført prosess. 4. Styret ser med uro på den krevjande situasjonen som uavklart sjukehusstruktur påfører innbyggjarar og fagmiljø i Nordmøre og Romsdal. 5. Etter grundig vurdering tilrår styret at ein planlegg eitt nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal - som i hovudsak skal dekke det langsiktige behovet for spesialisthelseteneste og nærleik til akutt og fødetilbod for innbyggjarane. a. I lys av samhandlingsreforma skal det utgreiast nærare i kva grad og omfang ein i tillegg til akuttsjukehuset skal utvikle og planlegge poliklinikk, diagnostisk senter og dagbehandling i folketette område. Det skal også vurderast andre former for samhandlingsarenaer og desentraliserte tilbod i samarbeid med kommunane. b. Som ledd i dimensjonering av nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal, må føretaket gå ytterlegare inn i samarbeid og funksjonsfordeling mellom alle sjukehusa i føretaket. c. For å få til eitt godt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal må fagmiljøa ved Molde og Kristiansund sjukehus bidra med kompetanse og kapasitet. Styret ber om at det vert halde særskilt fokus på den krevjande overgangsperioden. 6. Styret legg vidare til grunn at eit felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal bør plasserast mellom dei to sjukehusa vi har i dag. 7. Styret ønskjer no at føretaket skal gå inn i idéfasa 1 med eit geografiske område for det nye akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal, plassert på aksen frå-og-med Hjelset til-og-med søre del av Frei. Styret har merka seg høyringsuttalane og faglege rapportar som understrekar fordelane ved eit bynært akuttsjukehus og føreset at det vert teke omsyn til desse vurderingane i det vidare arbeidet. 8. Styret legg til grunn at i idefasa og konseptfasa skal 0-alternativet saman med andre relevante konsept utgreiast før den eksterne kvalitetssikring skjer av konseptfasa (KSK). 9. Styret ber om å få seg førelagt ei sak så raskt som råd, som inneheld: a. I gangsetting av tidlegfasa for planlegging av sjukehusprosjekt. b. Ein detaljert tidsplan for interimsperioden fram til nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal står ferdig. 10. Av omsyn til innbyggjarar og fagmiljø ber styret om avklaring av geografisk plassering så raskt som det let seg gjere. 11. Helse Møre og Romsdal HF ber styret i Helse Midt-Norge RHF om å slå fast, i tråd med gjeldande premiss og føringar for langtidsbudsjettet i regionen, at det vil føreligge økonomisk handlingsrom for ei investering i nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal i På grunnlaget av saksdokumentasjonen i utviklingsplanen, vil styret få seg førelagt ein samanstilt utviklingsplanen med alle delleveransar inkludert. 13. Dette vedtaket vert oversendt Helse Midt-Norge RHF for vidare handsaming. Vedtak i saken vil bli meddelt i møtet. 7

8 HELHETLIG DRØFTING Om utviklingsplan for Møre og Romsdal valg av sykehusstruktur for Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF ble i foretaksmøtet den 8. juni 2011 bedt om å utarbeide en helhetlig plan for utviklingen av sykehusene i det nye helseforetaket. Dette inkluderer samarbeid mellom sykehusene i det nye helseforetaket og deretter en utviklingsplan for bygningsmassen, basert på føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt-Norges eget strategiarbeid. Foreliggende sak gjør rede for utviklingen av bygningsmassen/sykehusstrukturen i den nordlige delen av helseforetaket med bakgrunn i en plan for utviklingen av virksomheten - virksomhetsplan. Denne utredningen inngår i Utviklingsplanen for Møre og Romsdal. Utviklingsplanen vil bli supplert med en redegjørelse for den bygningsmessige utviklingen/sykehusstrukturen i den søndre delen av fylket/helseforetaket i ettertid. I foretaksmøtet blir det vist til at - Nasjonal helse- og omsorgsplan slår fast at det skal være nærhet til akutt- og fødetilbud. Denne nærheten kan oppnåes enten ved føde- og akuttilbud ved begge sjukehus i Nordmøre og Romsdal, eller ved ett felles sjukehus plassert mellom de nåværende sykehusene, men i tilstrekklig nærhet til begge byer. Utviklingsplanen for bygningsmassen bør derfor inneholde disse to alternativene. I foreliggende saksfremstilling blir det gjort rede for begge alternativer i ulike varianter. Ad valg av sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal Det er gjennomført en omfattende vurdering av alternative løsninger og saken synes tilstrekkelig belyst til at en nå kan foreta et valg av sykehusstruktur. Adm. direktør er enig i at et felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal vil gi den mest robuste løsningen mht rekruttering og kompetanseutvikling og følgelig det beste tjenestetilbudet til befolkningen. Av økonomiske og tekniske grunner (planprosessen) vil byggingen av nytt sykehus ikke kunne iverksettes før i 2018 (se etterfølgende). Adm. direktør vil peke på at det er av stor betydning at en ivaretar befolkningen behov for helsetjenester både på lang sikt og i interimsperioden før nytt sykehus er tatt i bruk og forutsetter at Helse Møre og Romsdal HF gjennomfører nødvendige tiltak med dette for øye. Ad finansiering De regionale helseforetakene har ikke mulighet til å ta opp lån i private banker, de kan kun ta opp lån i staten (etter rammer vedtatt av Stortinget). Låneordningen administreres av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). St.prp. nr. 59 ( ) etablerte en statlig låneordning til investeringsformål for regionale helseforetak. Det kan etter dagens betingelser gis en låneramme på inntil 50 % av investeringskostnaden. Resterende likviditet til finansiering av investeringer må regionen selv skaffe til veie gjennom driftsresultat og eventuelt salg av eiendom. Drifts- og kapitalkostnader knyttet til samlet bygningsmasse er helseforetakets eget ansvar og må hensyntas i den videre planleggingen av nytt sykehus. 8

9 Basert på forutsetninger i LTB vil det være mulig for foretaksgruppen å generere et handlingsrom som tilsier at Helse Møre og Romsdal kan planlegge med byggestart av nytt sykehus i Foretaksgruppens evne til varige driftsforbedringer er en sentral forutsetning for dette. Handlingsrom og usikkerhet ut over foreliggende langtidsperiode er ikke vurdert. Dette vil vi komme tilbake til i forbindelse med behandling av nytt langtidsbudsjett våren Prioritering av investeringer Bygging av nytt sykehus i Møre og Romsdal har første prioritet i forhold til behov for investeringer knyttet til bygg. For å ha oversikt over samlet investeringsbehov på sikt, ble helseforetakene som en oppfølging av LTB bedt om å ferdigstille og oversende planer for bygningsmessige investeringer og utvikling av bygningsmassen innen 1. november d.å. Så langt er det ikke mottatt fullstendige planer eller oversikter fra helseforetakene med unntak av Rusbehandling Midt-Norge. Det er derfor ikke mulig å si noe om øvrig prioritering. Administrerende direktør tar sikte på en samlet fremstilling av investeringsbehov i helseforetaksgruppen med bakgrunn i utviklingsplaner i forbindelse med LTB Ad videre planprosess Lokalisering av nytt sykehus vil ikke være et anliggende for helseforetaket alene. Lokaliseringen har samfunnsmessige konsekvenser - er av betydning for miljø og samfunn herunder bosettingsmønster, har betydning for off. og privat tjenestetilbud, trafikkmønster og utvikling av infrastruktur - vei, vann og avløp. Derfor forutsettes det at større tiltak (investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn kvm) skal konsekvensutredes i medhold av plan og bygningsloven (jfr forskrift om konsekvensutredning 2, g, ref. vedlegg 1. Ansvarlig myndighet for denne utredningen er "planmyndigheten". Lokalisering av et så stort tiltak som det nye sykehuset har regional betydning. Det må avklares nærmere om saken også skal behandles av Fylkeskommunen ved fylkestinget som planmyndighet eller alene av vertskommunen som planmyndighet. Før iverksetting av konsekvensutredningen skal utarbeides et plan/utredningsprogram som skal sendes på høring. I og med at det kan være aktuelt å lokalisere sykehuset i flere kommuner er det naturlig at Møre og Romsdal fylkeskommune, som planmyndighet, koordinerer konsekvensutredningsarbeidet. Det forutsettes at Helse Møre og Romsdal HF gjør rede for de krav som tiltakshaver vil stille til tomten (størrelse, orientering, arrondering, krav til teknisk infrastruktur, vei vann og avløp) og at en redegjør for hva tiltaket omfatter (antall ansatte, besøkende, legesøkende og miljøbelastning: utslipp til luft, jord og vann mm). "Tidligfaseveilederen" beskriver en prosess for avklaring av planløsning, fysisk løsning og økonomiske konsekvenser, dvs forhold hvor tiltakshaver/helseforetaket har beslutningsmyndighet, men ikke plan- og byggesaksprosessen i medhold av plan og bygningsloven hvor kommunen (og fylkeskommunen, jfr ovennevnte) er planmyndighet. I det videre arbeidet skal utredes valg av tomt valg av konsept (forslagsvis: all virksomhet samlet i ett anlegg, all virksomhet samlet minus psykiatrien (som evt. forblir på Hjellset) eller all virksomhet samlet minus (deler av) poliklinikk (evt. dagtilbud) i byene eller en av byene valg av planløsning med kostnadsmessige konsekvenser 9

10 For å unngå at arbeidet i konseptfasen blir svært (og unødig) omfattende vil vi foreslå at det tas sikte på å konkludere mht valg av tomt i idefasen og da med bakgrunn i gjennomførte konsekvensvurderinger i medhold av plan og bygningsloven. I konseptfasen legges den valgte tomt til grunn for utredning av alternative konseptuelle løsninger. I konseptfasen utredes hvordan en kan løse nytt sykehus på den valgte tomten med eller uten poliklinikker, dagbehandling, diagnostiske senter. Tidsbruken er beheftet med usikkerhet bl.a. fordi dette vil avhenge av prosessen i de berørte kommunene. Møre og Romsdal fylkeskommune har i notat vedlagt styresaken til Helse Møre og Romsdal HF gitt uttrykk for at konsekvensutredningsarbeidet bør kunne gjennomføres på ett år. KONSEKVENSVURDERING Det forutsettes at det blir gjennomført konsekvensvurderinger både i idefasen i forbindelse med tomtevalg og i konseptfasen i forbindelse med valg av konsept. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Se ovennevnte. ADM. DIREKTØRS OPPSUMMERING/ANBEFALING Adm. direktør vil berømme Helse Møre og Romsdal HF for en omfattende og ryddig planprosess og vil foreslå at styret for Helse Midt-Norge RHF gir sin tilslutning til at arbeidet med nytt sykehus i den nordre delen av helseforetaket legger til grunn at en etablerer et nytt felles akuttsykehus på aksen fra-og-med Hjelset til-og-med søndre del av Frei. Adm. direktør har merket seg høringsuttalelsene og faglige rapporter som understreker fordelene ved et bynært akuttsykehus, og forutsetter at det tas hensyn til disse vurderingene i det videre arbeid. 10