Forslag til Reguleringsplan for Gruva Planbeskrivelse

Transkript

1 Vedlegg 3 Forslag til Reguleringsplan for Gruva Planbeskrivelse Utarbeidet av Hedalm AS Dato: Sist revidert: Plan ID: Arkivsak ID: 08/7819 Figur 1 viser planområdet med svart stiplet innramming.

2 INNHOLD 1. BAKGRUNN EKSISTERENDE FORHOLD... 3 Planområdets beliggenhet... 3 Eiendomsforhold... 3 Natur og biologisk mangfold, grønnstruktur... 3 Topografi, sol- og skyggeforhold... 3 Eksisterende bebyggelse... 3 Offentlig og privat service... 3 Nærmeste matbutikk Kollektivtilbudet... 3 Kulturminner... 3 Barns bruk av arealene... 3 Trafikkforhold... 3 Risiko- og sårbarhet... 4 Alle hus vil bli sikret mot radongass. Se for øvrig ROS analyse under punkt Kommunalteknisk infrastruktur... 4 Vann, spill- og overvann blir tilknyttet offentlig nett vest i området, i Åsmarkvegen og i Pinnerudvegen El... 4 Eiendomsforhold som kan ha betydning for planen PLANSTATUS... 4 Formål og bestemmelser i gjeldende reguleringsplaner... 4 Andre styrende planer og dokumenter;... 5 Planprosessen... 5 Sammendrag fra planstart Grua PLANFORSLAGET - BESKRIVELSE... 6 Hovedgrep... 6 Arealbruk... 8 Bebyggelsesstruktur... 8 Boder... 9 Garasjer/carporter... 9 Materialbruk... 9 Grad av utnytting og høyder... 9 Tilgjengelighet... 9 Lekeplasser... 9 Parkeringsplasser... 9 Veger... 9 Teknisk infrastruktur... 9 Juridiske forhold KONSEKVENSER AV FORSLAGET ROS analyse Risikobilde Forslag til konsekvensreduserende tiltak side 2 av 12

3 1. BAKGRUNN Hedalm AS har en avtale med grunneier Randi Prestkværn om utvikling og utbygging av området Gruva. I avtalen mellom grunneier og Hedalm fremgår at Hedalm skal utarbeide en reguleringsplan for området. Sweco er engasjert av Hedalm for denne tjenesten. Området er tidligere brukt som utmark, dyrket mark, grustak og senere lager for oppstillinger anleggsutstyr og bygg moduler. Formålet med planen er å utvikle et sentrumsnært område til boligbebyggelse. 2. EKSISTERENDE FORHOLD Planområdets beliggenhet Planområdet for reguleringsplan Gruva omfatter ca. 35 daa. Området ligger langs Åsmarkvegen og Pinnerudvegen, ca. 1 km nord for Moelv sentrum. Eiendomsforhold Planen omfatter deler av gnr 375 bnr 1. I tillegg gnr 375 bnr 38 og 39 samt gnr 380 bnr 38, alle brukt for offentlig tjenesteyting, gnr 375 bnr 25, 26, 31, gnr 375 bnr 46 f1 og f2 samt gnr 376 bnr 88, alle brukt som boligbebyggelse, gnr 380 bnr 5 til bruk som friområde, gnr 376 bnr 58, 79 og 111 til bruk som veggrunn i Bakkevegen og gnr 368 bnr 6 til bruk som samferdselsanlegg. Natur og biologisk mangfold, grønnstruktur Planområdet består primært av utmark bevokst med gress, løvtrær og kratt. Området er ikke «pleid» og fremstår mer og mer som en fyllplass. Topografi, sol- og skyggeforhold Solforholdene er gode, imidlertid noe redusert på BK2 som ligger nordvestvendt. Eksisterende bebyggelse Innenfor planområdet består bebyggelsen av småhusbebyggelse, 6 eneboliger og 3 offentlige bygg (kommunale PU - boliger). Tilstøtende arealer er primært småhusbebyggelse, offentlig tjenesteyting (sykehjem) mot vest og offentlige veger. Offentlig og privat service Området er tilhørende Kilde og Fossen barneskoler i Moelv. Til hver av skolene er avstanden ca. 1,5 km. I 2017 bygges ny skole i Moelv sentrum. Nærmeste kommunale barnehage er Moelv barnehage, som ligger i sentrum av Moelv, ca. 1 km fra boligområdet. Nærmeste matbutikk. Nærmeste matbutikk er i Moelv sentrum, ca. 1 km fra boligområdet. Kollektivtilbudet Foruten jernbanestasjon i Moelv sentrum er området knyttet til offentlig kollektivtilbud med buss med holdeplass i/langs Åsmarkvegen. Kulturminner Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Barns bruk av arealene Utbyggingsområdet er i dag ikke i bruk av barn. Trafikkforhold Eksisterende veger har kapasitet for utbyggingen. Det er gang- og sykkelveger langs Åsmarkvegen. side 3 av 12

4 Risiko- og sårbarhet Det er foretatt en egen miljøundersøkelse for området. Undersøkelsen viste et begrenset område med masser hvor verdiene var høge, dvs. i tilstandsklassen 3 i Miljødirektoratets tilstandsklasser. Kravene for boligområder, barnehager og skoler er tilstandsklassen 2 eller lavere. Dette skyldes bruk av arealet som riggplass for anleggsmaskiner. Forurensede masser blir skiftet ut. Alle hus vil bli sikret mot radongass. Se for øvrig ROS analyse under punkt 5. Kommunalteknisk infrastruktur Vann, spill- og overvann blir tilknyttet offentlig nett vest i området, i Åsmarkvegen og i Pinnerudvegen. Figur 2 viser eksisterende vann - og avløpsledninger - for framtidige tilknytninger El Ny nettstasjon vil bli etablert inne i området. Eiendomsforhold som kan ha betydning for planen Det kreves en avtale med eier av eiendommen gnr 376 bnr 88, gjelder grunnavståelse og flytting av uthus for framføring av adkomstvegen vest i området. 3. PLANSTATUS Formål og bestemmelser i gjeldende reguleringsplaner I gjeldende reguleringsplaner, som er Reguleringsplan for Moelv sentrum fra 1983 og Reguleringsplan for Åsmarkvegen, Bakkevegen og Asplienga fra 2002, er området regulert for offentlig formål. side 4 av 12

5 Figur 3 viser eksisterende reguleringsplan, formål offentlig tjenesteyting. Andre styrende planer og dokumenter; - Ringsaker kommunes retningslinjer for estetikk og byggeskikk til plan - og bygningslovens Sak 26/09 i Planutvalget. - Kommunens bestemmelser om lekeplasser. Planprosessen Grunneier søkte Ringsaker kommune om omregulering og formålsendring. Dette ble behandlet og godkjent i planutvalget den , sak 26/09. Det ble tilrådd at deler av området kunne omreguleres, men med en plan som ivaretar kommunens fremtidige behov for arealer. Det er imidlertid administrativt avklart i forbindelse med reguleringsprosessen at kommunen ikke har bygge/arealbehov som skulle tilsi at offentlig formål på noen del av eiendommen gnr 375 bnr 1 skal bekreftes, viser til oppstartmøte av , arkivsak 08/7819. Sammendrag fra planstart Grua. Planstart ble annonsert , alle offentlige instanser og naboer ble tilskrevet. Følgende tilsvar kom: Eidsiva Nett, svar Vi ønsker at tomt for transfomatorkiosk avsettes og tas med i reguleringsplanen. For å kunne oppnå maksimal utnyttelse av det nye forsyningsområdet, ønsker vi at transformatorkiosken plasseres så sentralt som mulig i området. Innenfor det aktuelle planområdet legges lavspentkabler fra transformatorkiosk og frem til kabel fordelingsskap, og ut fra disse skapene legges stikkledninger frem til eiendomsgrensen til hver enkel bolig som ønsker tilknytning til Ens fordelingsnett. Kommentarer: Tomt for trafo er plassert i området. De øvrige kommentarer ivaretas i den videre prosessen. Fylkesmannen i Hedmark, svar Fylkesmannen forventer at det i et såpass sentrumsnært område som dette blir en effektiv arealutnyttelse og høy grad av utnytting. Fylkesmannen ber om at ett eksemplar av SOSI-filer og pdf-filer til alle arealplaner som sendes på høring, oversendes Statens kartverk for kontroll. side 5 av 12

6 Fylkesmannen viser for øvrig til regional og kommunal planlegging fastsatt i Kongelig resolusjon , og forutsetter at forventningene her følges opp i det videre planarbeidet. Kommentarer: Dette er og blir ivaretatt i prosessen. Hedmark Fylkeskommune, svar Fylkesdirektøren har ingen merknader til planen utover at det må tas forbehold om eventuelle ikke registrerte kulturminner, derav kulturminner under markoverflaten eller uregistrerte fornminner. Følgende tekst forslås innarbeidet: «Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er viktig at også de som utfører arbeidet i marken gjøres kjent med denne bestemmelsen. Melding om funn skal straks sendes Samferdsel, miljø og plan v/kulturminnavdelingen, Hedmark fylkeskommune, j.fr. lov om kulturminner 8, annet ledd.» Kommentarer: Dette er og blir ivaretatt i prosessen. Statens vegvesen, svar Planområdet grenser mot fylkesveg 216. Vi ber om at atkomsten til det nye boligområdet legges til eksisterende boliggater. Det må undersøkes om støy fra fylkesvegen utløser tiltak i forbindelse med de nye boligene. Den generelle byggegrensen langs fylkesveg 215 er 30 m målt fra vegens midtlinje. Kommentarer: Dette er og blir ivaretatt i prosessen. 4. PLANFORSLAGET - BESKRIVELSE Hovedgrep Områdene BK1, BK2 og BK3 skal bebygges som sammensatte husrekker i en til tre etasjer. BK1 bebygges som seks-manns boliger i tre etasjer med åpninger mellom hver enhet. 66,7 % av disse leilighetene gir tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Øvrige områder skal bebygges med varierende boligstørrelser i hen hold til krav om samlet illustrasjonsplan ved rammesøknad for hvert av områdene (BK2 og BK3). Innenfor område BK1 vil planlagt husrekke forsterke gateløpet langs Pinnerudvegen, og bidra til at området kan framstå mer urbant. I tillegg vil boligrekka være en tydelig «rygg» i et samlet boligområde, både som skjerm mot vegen, og som en identitetsskapende form i relasjon til en eventuelt løsere struktur innenfor område BK2. Høydemessig viser områdeperspektiv at boligrekka langs Pinnerudvegen gir en harmonisk volumutforming i relasjon til eksisterende bebyggelse på motsatt side av vegen. Regulerte høyder innenfor område BK2 er volummessig skissert ved 2-etasjes boligbygg som innslags vis har mindre oppbygg til 3 etasjer for eventuelt utgang på takterrasser. Endelig utforming vil framgå i en illustrasjonsplan ved rammesøknad. Planlagte bygninger innenfor områdene skal benytte tre som hovedmateriale i fasader, og detaljeres på en god måte som forsterker den enkle kvaliteten i bygningsmassen. Områder for parkering og lek mellom BK1 og BK2 skal bidra til nødvendig parkeringsdekning samt tilfredsstille krav til brukbare og hyggelige oppholds- og lekeareal. For BK2 og BK3 vil det i tillegg bli akseptert garasjer og biloppstillingsplasser innenfor formålsgrensen for områdene. side 6 av 12

7 Figur 4 viser snitt gjennom bebyggelsen i BK1, sett fra vest mot øst i snitt A-A og fra øst mot vest i snitt B-B. Fra Pinnerudvegen, gjennom bebyggelsen til og med garasjer i front leilighetene. Figur 5 viser bebyggelsen sett fra Pinnerudvegen. Figur 6 viser 3 - D av bebyggelsen ved BK1, sett fra sør. side 7 av 12

8 Figur 7 viser 3 D av bebyggelsen ved BK1, sett fra nord, i Pinnerudvegen. Innenfor område BK1 etableres boliger med 2 3 roms leiligheter, areal pr. leilighet er ca.80 m2. Boliger innenfor BK2 og BK3 kan variere i størrelse, fra 2-roms tilsvarende ca. 70 m2 og opp til 4- roms tilsvarende ca. 120 m2. Disse boligene vil mht. størrelsen måtte tilpasses markedet ved det tidspunkt de realiseres. Arealbruk Planområdet er ca. 35 daa med arealfordeling som følger: Bebyggelse og anlegg - Boligbebyggelse med underformål (B, BK, BF) - Kombinasjon Bolig/Tjenesteyting (B/T) - Energianlegg Trafo (AE) - Uteoppholdsareal, lekeplass (UL) Samferdsel og teknisk infrastruktur. - Kjøreveg (V) - Fortau (VF) - Gang og sykkelveg (GS) - Annen veggrunn, grøntareal (AVG1-2) - Kollektivholdeplass (KH) - Parkeringsanlegg (PA) Grønnstruktur - Friområde (GF) - Turdrag (GT) Hensynssoner - Støysone (gul sone) - Frisiktsone Bebyggelsesstruktur Utbyggingen skal plasseres i terrenget uten at dette blir utsatt for store inngrep og masseforflytninger. Ved trinnvis utbygging kan hvert felt få sin egen identitet utledet av konstruksjons- og produksjonsprinsipp, materialbruk, detaljering og fargesetting. side 8 av 12

9 Boder Utvendige boder for sykler, sportsutstyr etc. etableres i tilknytning til boligene eller separat. Garasjer/carporter Garasjer og carporter kan plasseres i to ulike posisjoner: - Enkeltvis foran eneboliger eller rekkehus - Samlet innenfor et felles avskjermet parkeringsområde i kombinasjon med åpne parkeringsplasser. Materialbruk Målsettingen om omfattende bruk av tre er ivaretatt. Naboskiller, dekker og innvendige vegger kan utføres i bindingsverk (plassbygd), elementer av tre i et åpent byggesystem. For 3-etasjes bebyggelse kan det imidlertid vurderes andre bærekonstruksjoner. Grad av utnytting og høyder Grad av utnytting skal angis som % BYA. Alle beregninger skal gjøres iht. Miljøverndepartementets veileder for grad av utnytting. Parkeringsplasser skal beregnes med 18 m2 BYA pr. plass. Rekkehus og eneboliger vil kunne ha parkeringsplass ved bolig, mens parkeringsplassene for leilighetene blir liggende i frittliggende parkeringsareal. Alle disse parkeringsplassene skal medregnes i BYA for boligfeltet. Foreslått gesimshøyde på 7 meter for bygninger i to etasjer og 10 meter for bygninger i tre etasjer. Tilgjengelighet Adkomstveger, samt utearealenes utforming inkludert stigningsforhold, tilgodeser bevegelseshemmede og andre funksjonshemmede i samsvar med krav til tilgjengelighet for alle. Lekeplasser Det etableres en nærlekeplass på 1100 m². Plassen etableres med ballslette, sandkasse og lekeapparater for barn samt sittegruppe med benker og bord. Regionlekeplass for området ligger i Jensstuvegen, ca. 300 m fra Gruva. Parkeringsplasser Parkering skal primært skje på bakkeplan, men det kan i senere byggetrinn også vurderes parkeringskjellere. Veger Adkomstveg V3 fra Pinnerudvegen og inn i feltet vil være offentlig, det samme gjelder alle fortau og gang- og sykkelveger langs offentlige veger. Adkomstveger Adkomst til området vil være fra Pinnerudvegen og Bakkevegen. Gang-/sykkelveier/fortau De interne gangvegene i de enkelte delområdene knyttes til de overordnede gangsystemer og som forbindelseslinjer mellom bebyggelsen, lek og friluftsområder. Teknisk infrastruktur Vann og avløp Utbyggingen av området skal utføres etter krav og prinsipper gitt gjennom Ringsaker kommunes «Normalforskrifter» for vann og avløp. Grensesnitt mellom offentlige og private ledninger avtales gjennom «Utbyggingsavtale». side 9 av 12

10 Overvannshåndtering Overvann ledes til offentlig nett. Energi Bebyggelsen baseres på elektrisk oppvarming. Det vil bli utarbeidet energiregnskap for boligene. Nettstasjon plasseres i samråd med energileverandør på AE1. Bredbånd Det ligger kabel for bredbånd i Pinnerudvegen og Åsmarkvegen. Området vil bli tilkoblet disse. Renovasjon Det skal etableres felles «miljøstasjoner» av typen Molok eller tilsvarende undergrunnsbaserte kontainersystemer i moduler for oppsamling og sortering av avfall. Stasjonene plasseres sentralt. Adkomst og betjening av systemet med renovasjonsbil vil være dimensjonerende. Juridiske forhold Utbyggingen vil bli styrt gjennom egne utbyggingsavtaler mellom kommunen og utbyggeren. side 10 av 12

11 5. KONSEKVENSER AV FORSLAGET Risiko- og sårbarhet ROS analyse Beskrivelse av faren Frekvens - klasse Begrunnelse frekvensklasse Konsekvens - klasse Begrunnelse konsekvensklasse Risiko 1 Ekstremnedbør 1.1 Overvann 3 Frekvensklasse baseres på metrologiske data, erfaringer fra kommunale driftsorganisasjoner og sannsynlighet knyttet til klimaendringer 2 Radon 2.1 Det er forekomster av alunskifer i området som gjør det nødvendig å sikre alle hus mot radongass. 4 Det er svært sannsynlig at det er for høy radonstråling i området 1 God kapasitet på eksisterende nett. 3 Radonstråling kan gi store helsemessige skader. 3 Kulturminner 3.1 Automasisk vernede kulturminner. 1 Det er ikke registrert funn i området. 1 Det er ikke registrert funn i området. 4 Trafikk 4.1 Ny bebyggelse vil generere noe mer trafikk på lokalveiene, i første rekke, Pinnerudvegen og Åsmarkvegen. 4.2 Møte mellom «harde» og «myke» trafikanter. 2 Begge disse veiene er i forbindelse med behandlingen av kommunedelplanen vurdert til å ha tilstrekkelig kapasitet. 1 Langs Åsmarkvegen og Pinnerudvegen, som er de mest trafikkerte vegene, er trafikken mellom «myke» og «harde» trafikanter skilt. 3 Eventuell konsekvens vil være begrenset til kødannelser i perioder. 3 Uhell kan skje ved kollisjoner mellom sykkel og gående og eller at «myke» trafikanter ikke bruker gang- og sykkelveg/fortau. 5 Utrykningstid ambulanse og brann 5.1 Utrykningstid ved ulykker. 1 Området ligger geografisk sentralt i forhold til brann og utrykning, betjent av kommunale og interkommunale selskaper med kort utrykningstid. Atkomst for utrykningskjøretøy, inne på området, skal være ivaretatt i reguleringsplanen. 3 Svært lang utrykningstid kan resultere i dødsulykker for en eller flere personer 6 Forurensning 6.1 Forurensede masser 1 Forurensede masser er lokalisert gjennom grunnundersøkelser. 1 Tiltaksplan er utarbeidet. Massene vil bli forsvarlig håndtert under utbygging av området. Forklaring til fargekoder benyttet i tabellen over: side 11 av 12

12 Frekvensklasse Høy risiko. I utgangspunktet ikke akseptabelt. Risikoreduserende tiltak må igangsettes. Middels risiko. Risikoreduserende tiltak må vurderes. Ikke signifikant risiko. Aksepteres uten spesielle tiltak, men hvis det finnes åpenbare risikoreduserende tiltak, bør disse vurderes. Risikobilde Alle identifiserte farer er plottet inn på risikomatrisen nedenfor. Fareforhold som er vurdert til å ha uakseptabel høy (rød) og signifikant risiko (gul) krever mottiltak. Forslag til tiltak for å redusere denne risikoen er oppført i tabellen på neste side. 4 Ofte Oftere enn en gang i året Sannsynlig I snitt en gang pr år Sjelden I snitt enn en gang pr år Usannsynlig Sjeldnere enn en gang pr. 100 år 3.1, , Minimal 2 Moderat 3 Alvorlig 4 Svært alvorlig Konsekvensklasse Forslag til konsekvensreduserende tiltak ID Forslag til tiltak Kommentar 2 Radon 2.1 Det finnes flere etablerte løsninger på dette avhengig av radonkonsentrasjonen og risikoen for helseskader dersom det blir iverksatt riktige tiltak. Radonkonsentrasjonen i innelufta er avhengig av radonkonsentrasjonen i lufta i grunnen under huset, hvor mye av lufta som trenger inn samt tilførsel av uteluft (ventilasjon). Ved all nybygging på Gruva bør man: sikre god lufttetthet mot grunnen med radonsperre, tilrettelegge for trykkendring/ventilering av byggegrunnen, sørge for god ventilasjon, I samsvar med TEK Trafikk 4.1 Trafikken i Åsmarkvegen er i deler av døgnet (rushtiden) stor. Dette kan gi kødannelser i Pinnerudvegen med påfølgende konsekvenser for sideveger. Dersom trafikken øker ytterligere i framtiden kan trafikale tiltak, i krysset Pinnerudvegen/Åsmarkvegen, være nødvendig. side 12 av 12