Kan reell pasientkontakt erstattes med simulering?

Transkript

1 Kan reell pasientkontakt erstattes med simulering? Erfaring med simulering i utdanning og praksis Terje Ødegården Senter for simulering og pasientsikkerhet Gjøvik Nettverksmøte BEST 11. November 2015

2 2 NTNU 2016 Fra 1. januar 2016 er Høgskolen i Gjøvik fusjonert med NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Campus i Ålesund, Trondheim og Gjøvik Ca studenter Ca ansatte

3 AVDELING FOR HELSE, OMSORG OG SYKEPLEIE Seksjon for sykepleie Seksjon for helse, teknologi og samfunn Senter for omsorgsforskning, Østlandet

4 SEKSJON FOR SYKEPLEIE BA sykepleie Videreutdanning i anestesi- intensiv og operasjonssykepleie (AIO) Videreutdanning i prehospitalt arbeid for anestesi- og intensivsykepleiere Nasjonal paramedic utdanning (NPU) MA i klinisk sykepleie PhD i samarbeid med Universitetet i Karlstad og Universitetet i Stavanger

5 SEKSJON FOR HELSE, TEKNOLOGI OG SAMFUNN BA radiografi BA ergoterapi Videreutdanninger i: - Palliativ omsorg - Tverrfaglig veiledning - Nettverksmøter og relasjonskompetanse - Oppmerksomt nærvær (mindfulnes) MA helsefremmende lokalsamfunnsarbeid MA gerontologi

6 Oppdrag: Kunnskapsutvikling Kunnskapsforvaltning Kunnskapsformidling SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, ØSTLANDET med kommunenes pleie- og omsorgstjenester som målgruppe Forskningsprofil: a) Omsorgstjenesteforskning; innhold, fordeling og kvalitet b) Tjenesteutvikling/innovasjon c) Velferdsteknologi og innovasjon PhD i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer

7 DOKTORGRADER INNEN SIMULERING Randi Tosterud 2015 Randi Ballangrud 2013

8 RANDI TOSTERUD KONKLUSJON: Simulering med ulik realisme kan benyttes i sykepleierutdanningen. Studentene foretrakk de tradisjonelle måtene å lære på det de er vant med. For å utnytte potensialet med simulering bør den metoden integreres i all undervisning aktiv læring. Spørreskjemaene var ikke tilpasset «norske» forhold eller testet. Studentene sa de lærte mye av å se på. De ga uttrykk for at lærte mest i trygge grupper, men større grupper er mer relevant i forhold til praksis. Endre studentenes holdning til pasientsikkerhet lære av feil.

9 RANDI BALLANGRUD KONKLUSJON: Pasientsikkerhetskultur i intensivavdelinger generelt er den bra, men det er rom for forbedring (rapportering). Simuleringsbasert teamtrening er hensiktsmessig skaper bevissthet om egen praksis og felles forståelse av strukturert teamarbeid for å fremme pasientsikkerhet. Simuleringen ble tatt opp på video og bedømt av «eksperter». Det var forskjell på «ekspert» bedømming og egne vurderinger. «Jo mindre du kan jo mer tror du at du kan» Deltakerne ga tilbakemelding på at det var viktig med regelmessig trening, realistiske øvelser samt å få en felles forståelse.

10 SAMARBEID MED UNIVERSITET I STAVANGER Forskning på pasientsikkerhet. To stipendiater tverrfaglig teamarbeid Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten (Utlysning av en ny stipendiatstilling radiografi og pasientsikkerhet). TeamSTEPPS Team Strategies and Tools to Enhance performance and Patient Safety -(Agency for Healthcare Research and Quality). Programmet skal oversettes og tilpasses norske forhold. Lederskap, kommunikasjon, gjensidig støtte og situasjonsbevissthet i teamet. Benyttes i forskning og undervisning. Samarbeid med kirurgisk avdeling ved SI Lillehammer. Instruktørkurs i USA.

11 MÅLET MED SIMULERINGSSENTERET: Forberede studentene til praksisstudier. Øke forståelsen av teoretisk kunnskap ved hjelp av pasientsimulator. Øke studentenes motivasjon ved bruk av nye metoder. Erstatte praksisstudier med simulering?

12 STATUS Fasilitatorkurs (ansatte og eksterne) Studieplaner og emnebeskrivelser Forankring i ledelsen Satsningsområde i seksjonen, avdelingen og Høgskolen To heltidsansatte i simuleringssenteret Leder 100% Teknisk kompetanse 100% Fokus på simulering som en pedagogisk metode

13 UTFORDRINGER I DAGENS UTDANNING Endret sykehusstruktur. Kommunehelsetjenesten i endring. Mange studenter færre praksisplasser. Relevante praksisplasser. Nyutdannede sykepleiere har manglende ferdigheter. Nyutdannede sykepleiere mener de kan for lite. Praksissjokket er stort for mange, mange slutter i løpet av det første året.

14 EU DIREKTIVET Sykepleierutdanningen: Minst tre år og 4600 timers opplæring. Den teoretiske delen skal utgjøre minst en tredjedel av studietiden 1200 timer. Teori må være veiledet undervisning. Minst halvparten av studietiden skal foregå i praksis 2300 timer Definisjon av praksis: Ved klinisk uddannelse forstås den del af sygeplejerskeuddannelsen, hvor sygeplejeeleverne som en del af en gruppe og i direkte kontakt med raske eller syge enkeltpersoner og/eller grupper lærer at planlægge, yde og vurdere den samlede sundheds-og sygeplejeindsats, der er behov for, på grundlag af den viden og de færdigheder og kompetencer, de har tilegnet sig...

15 KOMPETANSEKRAV Tilstrekkelig klinisk erfaring, bør tilegnes under tilsyn av kvalifisert sykepleiepersonell. Evne til å delta i den praktiske utdanningen av helsepersonale og erfaring i samarbeid. Erfaring i å samarbeide med annet helsepersonell effektivt samarbeid med annet helsepersonell. Selvstendig iverksette livsbevarende akutte tiltak og kunne gjennomføre tiltakene i krise- og katastrofesituasjoner. Selvstendig kunne gi råd, veilede og støtte de som har behov for pleie. Selvstendig sikre kvaliteten på sykepleien og kunne evaluere.

16 OPPLÆRINGSPROGRAM I KLINISK UNDERVISNING Den teoretiske undervisning skal være afpasset efter og samordnet med den kliniske undervisning, således at de kundskaber og færdigheder, der er omhandlet i dette bilag, kan erhverves på fyldestgørende måde. Bygge bro mellom teori og prakisis

17 RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNINGEN (2008) Praksisstudier og ferdighetstrening 90 stp. Minimum 75 stp (50 uker) skal benyttes til praksistudier (pasient/pårørende). Maksimum 15 stp (10 uker) kan benyttes i øvelsespost forberedelse og refleksjon over praksis.

18 Kan simulering erstatte praksis? Studien fra USA viser at opptil 50% av klinisk praksis kan erstattes av simulering av høy kvalitet. Hva er simulering med høy kvalitet? (INACSL international association for Clinical Simulation and Learning) Standards of best practice

19 STANDARDS OF BEST PRACTICE: SIMULATION Standard I Terminology to provide consistency (definisjoner) Standard II Professional integrity of Participants (regler) Standard III Participitant Objectives Clearly stated (læringsmål/utbytte) Standard IV Facilitation Multiple methods (før, under og etter simulering) Standard V Facilitator Proficiency (kompetanse) Standard VI Debriefing process Improve practice though reflection Standard VII Particpant Assessment and Evaluations Juni 2015 Standard VIII Simulation-Enhanced Interprofessional Education Standard IX Simulation Design

20

21 BACHELOR SYKEPLEIE ÅR 1 Ferdighetstrening: Arbeids- og forflytningsteknikk Sengeredning Observasjon av vitale parametere (BT, puls, resp, temp) Assistanse ved personlig hygiene/sengebad Spisehjelp/spesielt munnstell Injeksjoner (s.c og i.m) blodsukkermåling Kateterisering Basal hjerte-lungeredning (Mini Anne) Simulering: Scenario 0 (introduksjon til simulering) Scenario 1 Datainnsamling ABCDE Passeringstest (OSCE)

22 BACHELOR SYKEPLEIE ÅR 2 Ferdighetstrening: Basal hjerte-lungeredning (SkillStation) Førstehjelp (øvelser) O2-behandling og sug Perifert venekateter Infusjoner og infusjonspumper Medikamenthåndtering Forflytningsteknikk Sentralt venekateter BT og puls Enteral- og parenteral ernæring Epiduralkateter Sårbehandling, suturer og dren Gruppedynamikk Selvmordsproblematikk Kommunikasjon og samhandling med psykisk syke pasienter

23 BACHELOR SYKEPLEIE ÅR 2 Simulering: Scenario 1 A og B Respirasjon (KOLS) Scenario 2 A og B Sirkulasjon (brystsmerter og dehydrering) Scenario 3 A og B Respirasjon (overdose og anafylaksi) Scenario 4 A og B Sirkualsjon (blødning og hjertestans) Scenario 5 A og B Hjertesvikt Scenario 6 A og B Sirkulasjon Scenario 7 Psykiatri (alvorlig depresjon) Passeringstest (OSCE)

24 BACHELOR SYKEPLEIE ÅR 3 Ferdighetstrening: Blodprøvetaking (NOKLUS) Simulering: Scenario 1 Hjerneslag (hjemmeboende)

25 GJENNOMFØRING AV SIMULERING I UTDANNINGEN Forberedelse: Scenarioet legges ut i læringsplattformen «Fronter» på forhånd (kunnskaper, rollefordeling) Simuleringsdagen: Gjennomgang av scenarioet i fellesskap Brifing av simulator, rom og tilgjengelig utstyr Roller for observasjon Gjennomføring av scenarioet (2-3 studenter) Felles debrifing (beskrivelse, analyse og anvendelse)

26

27

28

29

30

31

32

33 BACHELOR RADIOGRAFI FRA ÅR 1-3 Røntgen lab: Røntgen undersøkelser med «fantom» Hente opp bilder Simuleringssenteret: Simulering og ferdighetstrening med fokus på vitale parametere og prosedyrer. Fullskalasimulering ivareta pasientsikkerhet på radiologisk avdeling, CT og gjennomlysning. Akutte- og livstruende situasjoner. Håndtere utfordrende pasientsituasjoner på radiologisk avdeling med pårørende og kollegaer. Scenarioer: År 1 Grunnleggende kommunikasjon og pasientobservasjoner. År 2 HLR, Sirkulasjon (blødning), hypoglycemi, anafylaksi. År 3 Synkope, sirkulasjon (traume CT), hodeskade, brystsmerter m/hjertestans. HLR, DHLR og førstehjelp.

34 VIDEREUTDANNING I AIO Anestesi: Grunnleggende anestesi (forberedelse, innledning og avslutning) Komplikasjoner under anestesi Intensiv: Respirasjon og sirkulasjon Respiratorbehandling Sepsis KOLS Intubering/re-intubering Operasjon: Påkledning, oppdekking, instrumenter Samarbeid operasjon og anestesi

35 TVERRPROFESJONELL SIMULERING Studenter AIO Radiografstudenter Legestudenter Turnusleger LIS leger anestesi Traumesimulering Brystskade Abdominalskade

36 KURS OG FAGDAGER Kurs i akuttmedisin for turnusleger (Fylkesmannen i Oppland) Kurs i akuttmedisin for allmennleger (Oppland legeforening) Kurs for allmennleger (legemiddelfirma) Kurs HLR/DHLR for røntgeninstitutter Kurs for kommunehelsetjenesten (ferdighetstrening) Kurs for rehabiliteringssentra Brann og redning Simulering ved sykehjem Simulering for sykehus i og utenfor SI Simulering og ferdighetstrening avdelinger i Sykehuset Innlandet proact (ALERT) i samarbeid med kommuner, sykehjem og SI Gjøvik Fagdager og fagprøver for ambulansetjenesten i SI

37 SIMULERING Sykepleiere fra SI Gjøvik Legesenteret på Tynset Sykepleiere fra kommunehelsetjenesten Valdres legevaktsentral

38 SIMULERING Longeyarbyen sykehus Anestesiavdelingen SI Gjøvik Akuttmotaket SI Tynset Anestesiavdelingen SI Tynset

39 UTDANNINGSKVALITETSPRISEN 2012 Begrunnelsen fra kunnskapsdepartementet: Styrke utdanningskvaliteten Etablert et avansert og omfattende simuleringssenter med behov for pedagogisk og fagdidaktisk innhold i utdanningene. Fagfellesskap - bruke teori, hente klinisk kunnskap og oppøve praktiske ferdigheter. Mulighet for relevante og krevende pasientsituasjonar som en ikke nødvendigvis treffer på i praksis. En utfordrande læremetode ved at den enkelte blir eksponert både når det gjelder kunnskap, ferdigheter, holdningar, personlighet og kroppslig framferd. Tverrprofesjonell samarbeidslæring.

40 PASIENTSIMULERING I HELSEFAG EN PRAKTISK INNFØRING

41 FASILITATORKURS (TTT-KURS, INSTRUKTØRKURS) RETTET MOT HELSEFAGUTDANNING Deltatt på kurs ved DIMS og SAFER Fasilitatorkurs på HiG med instruktører fra DIMS Har holdt åtte kurs med til sammen 115 deltakere (Norge, Sverige, Danmark) Skal arrangere to kurs i året (30 deltakere)

42 «NYTT SIMULERINGSSENTER» Nytt simuleringssenter stod ferdig 1. september Fire nye simuleringsrom Operasjonsstue/akuttmottak To pasientrom Ett rom med «hjemmemiljø» To kontrollrom med utstyr for streaming og opptak Lager for forbruksmateriell og simuleringsutstyr SkillStation To rom til undervisning og debrifing Ombygging i øvingsavdelingen et rom med velferdsteknologi og nytt kjøkken for funksjonshemmede (ergoterapi) Kostnad: 6,5 mill kr

43

44 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Nordisk konferanse om simulering i helsefagutdanning 3-4. februar 2016 Takk for oppmerksomheten!