Nedre Benndalen Verdi: 5

Transkript

1 Nedre Benndalen Verdi: 5 Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland Kommune: Gausdal Inventør: JKL Kartblad: 1717 I Dato feltreg.: 25/10/2007, H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 310 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Det er avgrenset to enheter, en for øvre del av Benndalen, og en for nedre del av Benndalen. Dette fordi midtre del av Benndalen er helt ødelagt etter flatehogst (taubanedrift) på 80-tallet. Teksten nedenunder gjelder Nedre Benndalen. Lokaliteten utgjør et markert og ganske veldefinert landskapselement. Slik avgrensingen er utformet ivaretar dette eksisterende naturverdier i nedre Benndalen på en god måte. Den skarpe brinken omkring kløfteformasjonen minimerer de negative kanteffektene fra omkringliggende hogstflater, ungskog og andre åpne areal. Nedre Benna har mange viktige og varierte naturkvaliteter. De største knytter seg til bergveggmiljø (både fuktige, skyggefulle og soleksponerte, mineralrike), rike skogtyper (spesielt høystaudegranskog og lågurtskog) og stor treslagsvariasjon, inkludert relativt mye osp. En viktig tilleggskvalitet er at det meste av skogen er naturskogslik med middels stor dødvedmengde og dødvedkontinuitet. Forhold som begrenser verdivurderingen er først og fremst lokalitetens begrensete størrelse grunnet inngrep omkring. Mangfoldet av krevende arter er temmelig høyt tatt i betraktning lokalitetens størrelse (13 NT og 4 VU). Lokaliteten er av denne grunn en svært viktig naturtypelokalitet (A-verdi). Også i bekkekløftsammenheng vurderes lokaliteten som svært viktig/ nasjonalt viktig (verdi 5). Nedre Benna vil kunne bidra vesentlig til inndekking av skogvernmangelen internasjonal ansvarstype (bekkekløft), og i noen grad også rødlistearter, rike skogtyper (både høystaudeskog og lågurtgranskog), lavlandsskog (sørboreal sone), og den regionale mangelen boreal løvskog. Feltarbeid Benndalen er besøkt av Jon T. Klepsland den 20. september Tidspunkt og værets betydning Det var overskyet oppholdsvær denne dagen. Tidspunktet var rimelig gunstig med hensyn til registrering av de fleste aktuelle organismegrupper, men litt sent i forhold til tidlig-fruktifiserende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Hedmark i samarbeid med DN. Undersøkelsesområdet er her definert som hele Benndalen fra møtet med Jøra i sør til dalformasjonen viskes ut i nord (ved ca høydekote 800). Øvre og nedre kjerneområde (Øvre Benndalen og Nedre Benndalen) er begge rimelig godt inndekket når man legger til grunn undersøkelsene i 2007 og Gaarder sine undersøkelser i Arealet i mellom er avstandsvurdert og funnet uinteressant. Tidligere undersøkelser Benndalen er tidligere besøkt av en rekke biologer og naturkartleggere. Det har ikke vært mulig å skaffe til veie en full oversikt over relevant kildelitteratur, men de viktigste rapporter og innrapporterte artsfunn er referert. Geir Gaarder har foretatt et grundig kartleggings- og verdivurderingsarbeid i forbindelse med konsekvensutredning for planlagt småkraftverk i Benna (Gaarder 2006b). Rapporten hans bygger på en metodikk (Brodkorb & Selboe 2004) som ligner den som brukes i bekkekløftprosjektet, og de fleste relevante aspekter som skal vurderes i bekkekløftsammenheng er beskrevet. Relevant kunnskap fra tidligere undersøkelser ble i den forbindelse også tatt med i vurderingen. Dette gjelder bekkekløftundersøkelsene til Rolf Y. Berg (1983), skogregistreringsrapporter (Lindblad 1996, Fylkesmannen i Oppland 2000), sammenstillingsrapport over truete lavarter i Norge (Tønsberg et al. 1996) og enkeltstående funndata gjort tilgjengelig via databaser. Det ble foretatt supplerende befaringer i Teksten nedenunder bygger i noen grad på utredningsrapporten fra Gaarder (2006), men tekstrekkefølge og innhold er også mye endret på grunnlag av egne erfaringer og observasjonsdata. Beliggenhet Benndalen ligger ca 23 kilometer rett vest for Tretten, helt nord i Gausdal kommune. Landskapsgeografisk strekker undersøkelsesområdet for Benndalen seg fra Fjellskogen i Sør-Norge #14, underregion Fefor/Skei #14.16 og ned i Øvre dal- og fjellbygder i Oppland og Buskerud #11, underregion Espedalen/Østre Gausdal #11.11 (Puschmann 2005).

2 Naturgrunnlag Topografi Benndalen drenerer rett mot sør. Vassdraget går i noen svinger på strekningen, men disse er relativt små og innvirker derfor lite på orienteringen av dalen. Dalsidene vender derfor i stor grad enten mot øst eller mot vest. Et vesentlig unntak gjelder i nedre del av Benndalen, like nedstrøms sidebekken Storbekken, hvor Benna dreier noe mot vest og dermed skaper sør- og nordvendte dalsider. Vannføringen er ganske stor, og vassdraget kan trolig best karakteriseres som en liten elv eller stor bekk. Flere små sidebekker drenerer tilnærmet rettvinklet inn på Benna. Enkelte av disse danner markerte sidekløfter, men de fleste sildrer temmelig eksponert nedover lisidene. Hoveddalføret med Benna utgjør et markert landskapselement. Benndalen har en klassisk bekkekløftkarakter med bratte, dels loddrette dalsider og dyp V-profil. Den er dypest og topografisk mest variert i nedre del og blir gradvis grunnere nordover inntil dalprofilen viskes helt ut. På det meste er det hele 180 høydemeter mellom vassdraget og dalbrinken. Vassdraget faller ca 300 høydemeter langs en strekning på ca 3,8 kilometer. Fallet er ganske jevnt utporsjonert, men et par steder går vassdraget over i strie stryk med enkelte tilnærmet frie fall på inntil 5 meter. Fossene produserer noe fosseyr, men de naturgitte forholdene er slik at denne har liten effekt på omgivende terreng og vegetasjon. Enkelte sidebekker har stort fall, men vannføringen i disse er så lav at det ikke gir fosseyr. Der topografien ellers er gunstig sikrer sidebekkene likevel en stabilt høy luftfuktighet. Hovedvassdraget er ofte kantet av høye, dels loddrette bergvegger i øvre del. I nedre del er det færre bergvegger nede langs vassdraget, men en del bergvegger oppunder dalbrinken. Geologi I følge geologisk kart er det sedimentære bergarter av kambro-ordovicisk alder i området. Mer detaljert dreier det seg om den såkalte Gausdalformasjonen, som består av mørk grå sandstein, konglomerat og fyllitt (Siedlecka et al. 1987). Fyllitten gir grunnlag for rik vegetasjon når de geomorfologiske egenskapene ellers ligger til rette. Løsmassedekket er stort sett tynt til fraværende, men langs vassdraget er det lokalt tykkere lag med moreneavsetninger (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (310 daa). Vegetasjonsgeografisk ligger Nedre Benndalen i mellomboreal vegetasjonssone (Dahl et al. 1986). Det er imidlertid også sørboreale vegetasjonstrekk tilstede. Langs oseanitetsgradienten ligger området i overgangsseksjonen (OC) (Moen 1998). Økologisk variasjon Benndalen har stor topografisk variasjon med de fleste eksposisjoner relativt godt representert og fordelt på alle mulige terrengvinkler. I dette bildet spiller enkelte sidekløfter en betydelig rolle. Vegetasjon og treslagsfordeling Østsiden av vassdraget er preget av storvokst, sluttet granskog med bare sparsomt innslag av løvtrær som bjørk og rogn. På vestsiden er treslagsblandingen større, med dels høyt innslag av både bjørk, selje, osp, gråor og rogn, samt litt hegg og furu. Rike vegetasjonstyper dominerer arealmessig. Mindre parti med blåbær- og småbregneskog opptrer helst på noe slakere mark i øst. Høystaudeskog er spesielt utbredt langs vassdraget i bunn. Mye av denne kan føres til høystaudegranskog, som regnes som hensynskrevende (LR) (Aarrestad et al. 2001). Det er også flere små forekomster av gråorheggeskog, både langs elva og i den sør- og østvendte lisiden. Typiske felles plantearter for disse to vegetasjonstyper er sauetelg, strutseving, turt, tyrihjelm, bringebær, firblad, skogstjerneblom og fjellminneblom. Mer krevende arter inngår også, slik som trollurt, moskusurt, villrips og leddved. Huldregras (NT) opptrer ganske rikelig enkelte steder i disse vegetasjonsutforminger. Dalfiol (NT) er kjent fra Benndalen tidligere (Berg 1983b) og forekommer muligens fremdeles i samme miljø innenfor avgrensingen. Tilknyttet skyggefulle eller overrislete bergblotninger (særlig omkring Storbekken) inngår enkelte basekrevende alpine planter som dvergjamne, grønburkne, fjellfrøstjerne, gulsildre, jåblom, svartstarr og hårstarr. Øverst i lokaliteten (omkring utløpet av Storbekken i Benna) er det et par mindre fosser hvor vegetasjonen rundt tenderer mot fosserøyksamfunn, men miljøet er lite utviklet og uten påviste spesielle arter. I den sørøstvendte, gryteformete lisiden er det høy dekning av lågurtvegetasjon. Snerprøyrkvein er en dominerende art. I tillegg inngår ormetelg, markjordbær, teiebær, engfiol, tveskjeggveronika, gjøksyre, trollbær, skogsvinerot, myskegras og hengeaks. Av mer termofile og mineralkrevende arter finnes også krattfiol, skogvikke, vårerteknapp, kranskonvall, leddved og tysbast. Store areal er likevel dominert av nitrofytter som bringebær, tyrihjelm og stornesle, muligens på grunn av gjødseleffekt fra omkringliggende gårdsbruk og hogstflater. Tilknyttet tørre, mineralrike bergvegger inngår dvergmispel, fjelllodnebregne, svartburkne, bakkefiol, bergmynte og blåklokke. Det er tidligere rapportert om funn av fjellnøkleblom Primula scandinavica (NT) (Wesenberg & Wischmann 1991). Skogstruktur og påvirkning Lokaliteten grenser til sammenhengende hogstflater i nord og et stykke mot sørøst. Også mot de andre himmelretningene avgrenses lokaliteten av sterkt uthogd skog (hogstflater og ungskog). Innenfor bekkekløftlokaliteten er det derimot overveiende gammelskog. Unntaksvis er noe yngre skog langs dalbrinken inkludert som fremtidig buffer. Skogen er stort sett i aldersfase og har naturskogslik struktur med rimelig god aldersspredning. Lokalt er skogen i sammenbrudd eller i bledningsfase. Bestandsalderen varierer noe mellom ca 80 og ca 140 år. Spredte eldre trær, inntil 250 år forekommer i vanskelig terreng. Særlig i bunn av dalen er det gode vekstforhold som resulterer i store tredimensjoner. Enkelte trær er inntil cm i diameter ved brysthøyde. Osp oppnår også slike dimensjoner i lia ovenfor. Dødvedmengden varierer også en

3 del fra lav til ganske høy. Dødvedprofilen viser klar overvekt av relativt nydannete læger samt gadd, men det er også middels og godt nedbrutte læger. Virkelig grove gamle læger er likevel mangelvare. I mindre parti består tresjiktet av kun unge og tettstående trær, noe som kan skyldes rekolonisering av eldre skredrenner eller lignende. På grunn av bratt topografi er skogen flere steder temmelig glissen. Det inngår f.ø. en del osp i den sørøstvendte lia, og mange av disse er storvokste. Men, alderen på disse er ikke spesielt høy, og ospebestandene er bare så vidt begynt å produsere død ved. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Nedre Benndalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Nedre Benna Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: A Hoh: moh Naturtypelokaliteten er registrert av Jon T. Klepsland, Biofokus i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2007) i regi av DN og NVE. Lokalitetsavgrensingen gjelder gammelskogen i og omkring nedre del av kløfteformasjonen langs Benna. Teksten er noe revidert i forhold til den gitt av Gaarder (2006), men avgrensingen er lik. Østsiden av vassdraget er preget av storvokst, sluttet granskog med bare sparsomt innslag av løvtrær som bjørk og rogn. På vestsiden er treslagsblandingen større, med dels høyt innslag av både bjørk, selje, osp, gråor og rogn, samt litt hegg og furu. Skogen er stort sett i aldersfase og har naturskogslik struktur med rimelig god aldersspredning. Lokalt er skogen i sammenbrudd eller i bledningsfase. Rike vegetasjonstyper dominerer arealmessig. Høystaudeskog er spesielt utbredt langs vassdraget i bunn. Mye av denne kan føres til høystaudegranskog (LR). Det er også flere små forekomster av gråor-heggeskog. I sør- og vestvendte skrenter er lågurtskog. Interessante karplanter er; trollurt, moskusurt, krattfiol, vårerteknapp, villrips, leddved, bakkefiol, bergmynte og fjellnøkleblom (NT). Huldregras (NT) opptrer ganske rikelig stedvis langs vassdraget. Dalfiol (NT) er kjent fra tidligere. Fuktighetskrevende lavarter på berg: lungenever Lobaria pulmonaria, skrubbenever Lobaria scrobiculata, grynfiltlav Pannaria conoplea, hvithodenål (NT), sprikeskjegg (NT), hodeskoddelav Menegazzia terebrata (VU) og praktlav Cetrelia olivetorum (VU). To sistnevnte på kun én stor bergvegg like nedenfor Storbekken. På grantrær: gubbeskjegg (NT), sprikeskjegg (NT), fossefiltlav Fuscopannaria confusa, sukkernål og rimnål (NT). Flatragg Ramalina sinensis (NT) er kjent fra osp (Lindblad 1996). Mer eller mindre kontinuitetskrevende vedboende sopp omfatter; kjøttkjuke, granrustkjuke, blodkjuke, duftskinn (NT), rynkeskinn (NT), rosenkjuke (NT), harekjuke (NT) og sprekk-kjuke (VU). Kromgul bregnehette Mycena oregonensis (NT) i et frodig parti rett sør for Storbekken. Lokaliteten vurderes som svært viktig (A-verdi) på grunnlag av topografisk utforming, skogtilstand, naturvariasjon og artsinventar. Artsmangfold Området er generelt variert og artsrikt, med forekomst av flere ulike og uvanlige miljø, hvorav velutviklet høystaudegranskog, lågurtskog, og bergveggmiljø, hvorav både fuktige, skyggefulle og soleksponerte, kalkrike. I løpet av årene 1991 til 2007 er 17 rødlistearter dokumentert fra lokaliteten, hvorav 4 sårbare arter. Tatt i betraktning det relativt lille arealet er dette et høyt antall. I tillegg kommer en rekke ikke-rødlistete arter med signalverdi. Karplantefloraen er rik og variert med representanter fra både sørboreal sone så vel som alpin sone. Mest interessant er huldregras (NT), dalfiol (NT), fjellnøkleblom (NT) moskusurt, krattfiol, vårerteknapp, leddved, tysbast, fjell-lodnebregne, bakkefiol og bergmynte. Huldregras opptrer lokalt rikelig, mens status for dalfiol er usikker (muligens utgått). Mosefloraen er også ganske artsrik, men ingen spesielt sjeldne arter er påvist. Nevneverdige arter på berg er storklokkemose Encalypta streptocarpa og den regionalt sjeldne suboseaniske arten skjerfmose Apometzgeria pubescens. På morkne stokker er den noe kontinuitetskrevende pusledraugmose Anastrophyllum hellerianum funnet flere ganger. Mindre krevende er ròteflik Lophozia adscendens og hornflik Lophozia longidens. Substrattilgang og habitatforhold tyder på at det bør være gode forhold for flere krevende råtevedmoser. Lavfloraen er ganske artsrik tilknyttet skjermete bergvegger og voksne grantrær nær vassdraget. Gubbeskjegg (NT) og sprikeskjegg (NT) opptrer bare sparsomt, og helst kun nær dalbunnen. Gaarder (2006b) påviste imidlertid en liten forekomst av den svært sjeldne og meget habitatspesifikke arten fossefiltlav Fuscopannaria confusa på en gran helt inntil elva. Arten var listet som truet (E) i 1998, men ble fjernet fra siste versjon av rødlista grunnet usikker taksonomisk status. Ellers er de noe krevende knappenålslavene sukkernål og rimnål (NT) påvist i På vekstrester under bergfremspring er tidligere også signalartene skyggenål, dverggullnål, hvithodenål (NT) og (antagelig) vortenål påvist. På skjermete bergvegger er også bl.a. følgende makrolav påvist; randkvistlav, lungenever Lobaria pulmonaria, skrubbenever Lobaria scrobiculata, grynfiltlav Pannaria conoplea og sprikeskjegg (NT). Trådragg Ramalina thrausta (VU) forekommer sparsomt to-tre steder, og på en stor bergvegg like nedenfor Storbekken inngår bekkekløftspesialistene hodeskoddelav Menegazzia terebrata (VU) og praktlav Cetrelia olivetorum (VU). Huldrestry (EN) er tidligere kjent fra Benndalen (Tønsberg et al. 1996), men funnstedet lå trolig der hvor det senere på 80-tallet ble snauhogd, og arten er trolig forsvunnet fra Benndalen for godt. Rikbarksamfunnet inkludert Lobarion-samfunnet er dårlig utviklet. Noenlunde krevende arter omfatter lungenever, fløyelsglye, filthinnelav, glattvrenge, lodnevrenge og stiftfiltlav. Tidligere er flatragg Ramalina sinensis (NT) funnet på eldre osp i nedre del av lokaliteten (Lindblad 1996). En del mer eller mindre kontinuitetskrevende vedboende sopp er påvist; kjøttkjuke, granrustkjuke, blodkjuke, duftskinn (NT), rynkeskinn (NT), rosenkjuke (NT), harekjuke (NT), og i 2007 også sprekk-kjuke (VU). Bare et fåtall interessante jordboende sopp er påvist. Det bør imidlertid være grunnlag for en del mindre vanlige og kanskje rødlistete arter, særlig grantilknyttet mykorrhiza, i den noe tørre og mineralrike granskogen i den sørøstvendte lia. Kromgul bregnehette Mycena oregonensis (NT) er av Gaarder påvist fra et frodig parti av granskogen rett sør for Storbekken, sammen med bl.a. huldregras.

4 Tabell: Artsfunn i Nedre Benndalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Grasfamilien Cinna latifolia Huldregras NT 1 Fiolfamilien Viola selkirkii Dalfiol NT 1 Nøkleblomfamilien Primula scandinavica Fjellnøkleblom NT 1 Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose Levermoser Apometzgeria pubescens Skjerfmose 1 Levermoser Lophozia ascendens Ròteflik 1 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 1 Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT 1 Cetrelia olivetorum Praktlav VU Collema furfuraceum Fløyelsglye Fuscopannaria confusa Fossefiltlav 1 Lobaria pulmonaria Lungenever 1 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 1 Menegazzia terebrata Hodeskoddelav VU Pannaria conoplea Grynfiltlav 1 Ramalina sinensis Flatragg NT Ramalina thrausta Trådragg VU Skorpelav Chaenotheca brachypoda Dverggullnål 1 Chaenotheca gracilenta Hvithodenål NT Chaenotheca stemonea Skyggenål 1 Chaenotheca subroscida Sukkernål Chaenothecopsis viridialba Rimnål NT Sopp markboende Mycena oregonensis Kromgul bregnehette NT Sopp vedboende Cystostereum murrayii Duftskinn NT Diplomitoporus crustulinus Sprekk-kjuke VU Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Gloeoporus taxicola Blodkjuke 1 Inonotus leporinus Harekjuke NT Leptoporus mollis Kjøttkjuke 1 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Avgrensing og arrondering Det er avgrenset to enheter, en for øvre del av Benndalen, og en for nedre del av Benndalen. Dette fordi midtre del av Benndalen er helt ødelagt etter flatehogst (taubanedrift) på 80-tallet. Selv om topografien der er til dels meget kupert og vanskelig tilgjengelig står det ikke igjen et eneste gammelt tre og det vesentligste av tidligere eksisterende naturverdier anses derfor som tapt. Inngrepet er såpass arealomfattende at det trolig ikke er mulig å tilbakerestaurere vesentlige naturverdier innenfor en begripelig tidshorisont. De to enhetene (Øvre og Nedre Benna) er heretter derfor beskrevet og verdivurdert hver for seg, dvs som to bekkekløftlokaliteter. Hovedavgrensingene er identiske med avgrensingen av bekkekløftene som naturtypelokaliteter. Lokalitetsavgrensingen for Nedre Benna omfatter gammelskogen og bergveggmiljøene sør for hogstflaten fra 80-tallet og ned til hvor dalen åpner seg før Bennas utløp i Jøra. Avgrensingen er omtrent identisk med naturtypeavgrensingen som ble gitt av Gaarder (2006). Lokaliteten grenser til hogstflater eller langt yngre og biologisk uinteressant skog på alle kanter. Lokaliteten er godt arrondert med hensyn til eksisterende naturverdier og bekkekløften som landskapselement. Norge i Bilder (2008) er brukt som rettesnor for avgrensing av området. For Benndalen foreligger det høyoppløselige flyfoto (pixelstørrelse mindre enn 1 meter) og nøyaktigheten m.h.t. plassering av grenselinjer er følgelig meget god.

5 Andre inngrep Det er rester etter en gammel kjerreveg på østsiden av elva i nedre deler. Helt nederst er også dumpet en del søppel ned fra kanten på vestsiden av elva. Lokaliteten er ellers uten tekniske inngrep. Vurdering og verdisetting Lokaliteten utgjør et markert og ganske veldefinert landskapselement. Slik avgrensingen er utformet ivaretar dette eksisterende naturverdier i nedre Benndalen på en god måte. Den skarpe brinken omkring kløfteformasjonen minimerer de negative kanteffektene fra omkringliggende hogstflater, ungskog og andre åpne areal. Nedre Benna har mange viktige og varierte naturkvaliteter. De største knytter seg til bergveggmiljø (både fuktige, skyggefulle og soleksponerte, mineralrike), rike skogtyper (spesielt høystaudegranskog og lågurtskog) og stor treslagsvariasjon, inkludert relativt mye osp. En viktig tilleggskvalitet er at det meste av skogen er naturskogslik med middels stor dødvedmengde og dødvedkontinuitet. Forhold som begrenser verdivurderingen er først og fremst lokalitetens begrensete størrelse grunnet inngrep omkring. En del av det opprinnelige artsmangfoldet er trolig utdødd som følge av slike inngrep, spesielt etter flatehogst, eksempelvis gjelder dette huldrestry. Mangfoldet av krevende arter er likevel fremdeles temmelig høyt tatt i betraktning lokalitetens størrelse (13 NT og 4 VU). Lokaliteten er av denne grunn en svært viktig naturtypelokalitet (A-verdi), og også i bekkekløftsammenheng vurderes lokaliteten som svært viktig/ nasjonalt viktig, tilsvarende tallverdi 5. Med hensyn til prioriterte skogvernmangler vil Nedre Benna kunne bidra vesentlig til inndekking av internasjonal ansvarstype (bekkekløft) (Framstad et al. 2002, 2003). Konsentrasjonen av rødlistearter gjør at lokaliteten også kan betraktes å ha betydning i forhold til den generelle skogvernmangelen som gjelder rødlistearter. Høy dekning av urterike skogtyper, gjør at lokaliteten også vil kunne bidra en del i forhold til mangeltypen rike skogtyper (både høystaudeskog og lågurtgranskog). I liten grad vil den også eventuelt kunne bidra på punktet lavlandsskog (sørboreal sone) og den regionale mangelen boreal løvskog, og kanskje også urskog/naturskogsdynamikk (boreal naturskog). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Nedre Benndalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Nedre Benna ** ** ** * * *** *** - ** *** *** Totalt for Nedre Benndalen ** ** ** * * *** *** *** ** *** * *** 0 5 Referanser Aarrestad, P.A., Brandrud, T.E., Bratli, H. og Moe, B., Skogvegetasjon. I: E. Fremstad og A. Moen (Red.), Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU, Vitenskapsmuseet. Rapport botanisk Serie, , s Berg, R. Y. 1983b. Bekkekløftfloraen i Gudbrandsdal. II. Kløftene. Blyttia 41: Dahl, E., Elven, R., Moen, A. & Skogen, A Vegetasjonsregionkart over Norge 1: Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Gaarder, G Småkraftverk i Benna ved Nedre Svatsum, Gausdal kommune. Virkninger på biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning Rapport 2006: s. Lindblad, I Skogområder i Øst-Norge registrert av Siste Sjanse. NOA-rapport s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart: Norge i bilder, internett. Puschmann. O Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2005. Siedlecka, A., Nystuen, J.P., Englund, J.O. & Hossack, J Lillehammer - berggrunnskart M 1: NGU. Tønsberg, T., Gauslaa, Y., Haugan, R., Holien, H. & Timdal, E The threatened macrolichens of Norway Sommerfeltia 23.

6 Nedre Benndalen (Gausdal, Oppland). Benna 755 Melbø Lodengarden D Nergarden Rud 1 99 Bennlibygda Bergland mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte mE ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE 530

7 Bilder fra området Nedre Benndalen Dyp kløfteprofil, men slak bunn. Foto: Jon T. Klepsland Sprekk-kjuke (VU) Foto: Jon T. Klepsland Lågurtskog med bl.a. gran, osp og selje. Snerprøyrkvein dominerer feltsjiktet. Foto: Jon T. Klepsland Bergskrent på sørsiden av elva nedenfor fossefallene i nedre deler av kløfta, der det vokser praktlav (VU) og hodeskoddelav (VU). Foto: Geir Gaarder