Rapport Overvåking av reetablerte laksebestander. Ranaelva i Øyvind Kanstad-Hanssen Anders Lamberg

Transkript

1 . Rapport Overvåking av reetablerte laksebestander i Røssåga og Ranaelva i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Anders Lamberg

2 Rapport nr Antall sider - 36 Tittel - Overvåking av reetablerte laksebestander i Røssåga og Ranaelva i 2011 Forfatter(e) - Øyvind Kanstad-Hanssen* og Anders Lamberg** * Ferskvannsbiologen AS, ** Vilt og fiskeinfo AS Oppdragsgiver - Statkraft Energi AS. Referat: Målet for om reetableringa av laksebestandene i Ranaelva og Røssåga har imøtekommet kravene i pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning er om mengden av voksen laks som vender tilbake til elvene utnytter potensialet i elvene og kan danne grunnlag for levedyktige bestander. Måloppnåelse må vurderes ut fra antall voksen laks i elvene og i hvor stor grad bestanden opprettholdes av utsatt fiskemateriale. Som tidligere år var klekkesuksessen av utplantet rogn høy i både Ranaelva og Røssåga, men observerte merkeandeler i innsamla ungfiskmateriale i perioden kan indikere at avkom av planta rogn har hatt dårligere suksess i elva en avkom fra naturlig gytt rogn. Mulige årsakssammenhenger tas til diskusjon. I 2011 ble det utført tetthetsregistreringer av ungfisk i Ranaelva, Røssåga og Leirelva, mens gytefisktelling kun ble utført i Røssåga på grunn av for dårlig sikt i Ranaelva. Innsamling av skjellprøver ble utført tilfredsstillende i Ranaelva, mens få skjellprøver ble mottatt fra Røssåga. I Ranaelva tilsier både ungfisktettheter og registreringene av gytefisk i perioden at reetableringa av laksebestanden langt på vei har nådd målene. I Røssåga er bildet mer komplisert, og ungfisktetthetene var i 2011 generelt lave og årsyngel ble knapt påvist i øvre del av elva. Mangelen på årsyngel i øvre del av elva utelukkes ikke å ha sammenheng med kjøremønster i kraftverket i 2011 (og 2010), men lav tetthet av både årsyngel og eldre ungfisk diskuteres også i forhold til klumpa fordeling av gytefisk og tilgjengeligheten av leveområder for eldre laksunger. Samtidig som ungfisktetthetene beskrives som lave viser gytefiskregistreringene at tettheten av gytefisk er svært høy i øvre del av Røssåga. Ut fra prosentvis oppnåelse av gytebestandsmål for elva, tetthet av gytefisk og undersøkt del av vassdraget antydes at gytebestandsmålet kanskje må betraktes som oppfylt. I Leirelva viste ungfiskregistreringene at en ikke ubetydelig naturlig gyting fant sted i elva i Det oppfordres til at elveierlagene fortsetter arbeidet med å få inn et tilstrekkelig antall skjellprøver fra elvene, og det er i tillegg svært viktig at kravet om innlevering av otolitter sammen med skjellprøvene etterleves. Uten registreringer av gytefisk i Ranaelva mangler et vesentlig vurderingsgrunnlag, og viktigheten av å få kontroll på punktutslippet fra Rana gruber i Gullbekkheia understrekes. Lødingen/Trondheim, mai 2012 Vilt og fiskeinfo AS Postadresse : postboks 127 Ranheimsvegen Lødingen 7054 Ranheim Telefon : / / E-post : ferskvannsbiologen@online.no anders@lakseinfo.com

3 Forord Ranaelva og Røssåga (med sideleva Leirelva) ble i 2003 og 2004 behandlet med rotenon mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris L, og i 2005 startet reetablering av laksebestandene. Utviklinga i bestandene ble overvåka av Veterinærinstituttet frem til For perioden skal denne overvåkingsoppgaven utføres av Ferskvannsbiologen AS og Vilt og fiskeinfo AS, og denne rapporten oppsummerer resultatene av undersøkelser utført i Ungfiskregistreringene i elvene ble utført av Øyvind K Hanssen og Bernt Kibsgård. Gytefiskregistreringene ble utført av Anders Lamberg, Sondre Bjørnbet, Vemund Gjertsen, Sverre Øksenberg, Bernt Kibsgård og Øyvind K Hanssen. Aldersanalysene av ungfisk er utført av Øyvind K Hanssen. Skjellanalyser og identifisering av Alizarin-merke i otolitter er utført ved Finske Institutt for vilt og fiskeriforskning (RKTL), og Panu Orell og Teuvo Niva takkes for sitt bidrag til undersøkelsene. Sjur Gammelsrud og Tor Næss har vært kontaktpersoner hos oppdragsgiver, og vi takker Statkraft Energi AS for oppdraget. Innhold Forord 2 1 Innledning 3 2 Område- og reguleringsbeskrivelse 5 3 Metode og materiale Ungfiskregistrering Gytefisktelling Produksjon og merking av utsatt 9 materiale 3.4 Analyser av skjell og otolitter Materiale 10 4 Resultater Klekkesuksess for utsatt rogn- 12 materiale 4.2 Ungfiskregistreringer Elektrofiske Ungfisk i dype områder Gytefisktelling Ranaelva Røssåga Analyser av skjell fra voksen laks Smoltalder Voksen laks og klassifisering 25 fra skjellmateriale 4.5 Kontroll av tilslag av utsatt rogn og 27 yngel Kontroll av ungfisk Kontroll av voksen fisk 28 Øyvind K. Hanssen Ferskvannsbiologen AS Anders Lamberg Vilt og fiskeinfo AS 5 Diskusjon Litteratur 35 Vedlegg 37 side 2

4 1 Innledning Laksebestandene i Ranaelva og Røssåga ble påvist infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i hhv og For å sikre de stedegne, elvespesifikke laksebestandene ble rogn og melke samla inn og benytta til produksjon av familiegrupper i levende genbank (Statkrafts anlegg i Bjerka) fra og med I 2004 og 2005 ble elvene i Ranaregionen behandlet med rotenon for å bekjempe lakseparasitten, og i 2005 ble reetablering av laksebestandene starta opp med basis i fiskematerialet i levende genbank. I perioden har det blitt satt ut om lag 4 millioner rogn, ett-årig settefisk og smolt i Ranaelva. I Røssåga ble 1,7 millioner rogn, ett-årig settefisk og smolt satt ut i samme tidsrom, samt et tillegg på rogn, ett-årig settefisk og smolt satt ut i Leirelva. Samtidig med utsetting av rogn, ungfisk og smolt av laks i Ranaelva og Røssåga har utviklinga i laksebestandene blitt overvåka av Veterinærinstituttet, og resultatene for perioden er oppsummert av Moen m.fl. (2011). Målet for reetableringsarbeidet i denne perioden var å etablere flere påfølgende sterke årsklasser i av laks i elvene basert på materiale fra levende genbank, og Moen op.cit konkluderer at dette så langt har lyktes. Til tross for relativt høy beskatning på voksen fisk allerede i 2006 ble gytebestandsmålet oppnådd i Ranaelva i 2009 og 2010, mens måloppnåelsen i Røssåga var 67 og 74 % de samme årene (Lamberg m.fl. 2010). Tas utplanta rogn med i beregning ble gytebestandsmålet også oppnådd i Røssåga. Imidlertid peker Moen m.fl (2011) på at lav smoltalder og stor smoltstørrelse kan indikere at ungfisktetthetene fortsatt er noe lave og at ungfiskhabitatene i elvene ennå ikke er utnytta fullt ut. Begge elvene hadde før behandlingen med rotenon store bestander av sjøørret, som ble betydelig redusert etter behandlingen. Sjøørretbestanden har ikke blitt aktivt reetablert, og heller ikke overvåka parallelt med laksen. Moen m.fl. (2011) antar sjøørretbestandene som økende gjennom perioden , og anser påvirkningene på laksebestandene som foreløpig uklar. Våren 2011 ( ) utarbeida Direktoratet for naturforvaltning nye pålegg for Ranaelva og Røssåga, som Statkraft må oppfylle i perioden ; 1. Produksjon og utsetting av minimum 1,0 mill øyerogn i Ranaelva. 2. Produksjon av minimum øyerogn i Røssåga. Det bør gjennomføres forsøk med utsetting av startfôret yngel i Leirelva. Rogn som ikke benyttes til å produsere yngel settes ut i vassdraget som øyerogn. 3. Produksjon og utsetting av minimum smolt i Røssåga. Produksjon og utsetting av minimum 1,0 mill øyerogn i Ranaelva. 4. Tilslaget på utsettingene i Ranaelva og Røssåga følges opp med undersøkelser. a) Ungfisk (tetthet samt estimering av innslag av utsatt fisk og tilvekst). b) Registrering og analyse av livshistorieparameter på tilbakevandrende voksen laks fanget i fiskesesongen eller ved stamfiske. c) Gytefiskregistreringer ved drivtelling. DN forutsatter videre at Statkraft sørger for at klekkesuksess for utsatt øyerogn blir registrert og rapportert. a) Hensikten med undersøkelsene tas med, jfr. Fiskebiologiske undersøkelser skal gjennomføres i Ranaelva og Røssåga for å overvåke bestandsstatus og vurdere tilslag på rognplanting i vassdragene, foruten av smoltutsetting i Røssåga. side 3

5 Disse nye påleggene innebærer at det fortsatt skal settes ut rogn i Ranaelva (1 mill.) og at det skal settes ut rogn (0,5 mill.) og smolt (14.000) i Røssåga. I tillegg skal yngel forsøkes satt ut i Leirelva. Tilslaget av utsettingene skal følges opp med undersøkelser. Høsten 2011 ble Ferskvannsbiologen AS og Vilt og fiskeinfo AS tildelt oppdraget med å utføre de pålagte overvåkingsoppgavene i Ranaelva og Røssåga, spesifisert til å omfatte : Ungfiskregistreringer (tetthet, tilvekst samt estimering av innslag av utsatt fisk) Registreringer og livshistorieparametre på tilbakevandrende voksen laks gjennom skjellanalyser. Gytefiskregistrering ved drivtelling. Dokumentasjon av klekkesuksess for utplantet øyerogn. Rapporter om store forekomster av ungfisk i de dypere delene av Røssåga utløste også en tilleggsundersøkelse der forekomst av ungfisk i dypet skal dokumenteres og om mulig skal betydningen av dypområdene utredes. side 4

6 2 Område- og reguleringsbeskrivelse Både Ranaelva og Røssåga munner ut i Ranfjorden, og avstanden (sjøveien) mellom Ranaelvas utløp innerst i Ranfjorden og Røssågas utløp i fjordarmen Sørfjorden er vel 40 km (figur 1). Ranaelva Røssåga Figur 1 Ranaelva og Røssåga munner begge ut i Ranfjorden I dag er Ranaelva lakseførende opp til Reinforsen, en strekning på 11 km. I tillegg er om lag 11 km elvestrekning i Tverråga foreløpig åpna for kontrollert oppslipp av sjøørret gjennom ei fisketrapp i Revelforsen (figur 2). Ranaelva har en potensiell lakseførende strekning ovenfor Reinforsen som utgjør om lag 45 km, men fisketrappa i Reinforsen har som følge av infeksjonen av Gyrodactylus salaris vært stengt siden 1985 og oppslipp av fisk forbi Reinforsen er tidligst aktuelt i Dette vil imidlertid kreve omfattende restaureringa av fisketrappa. Ranaelva kjennetegnes i øvre halvdel av strykpartier avbrutt av flere store og dype kulper, der strykpartiene domineres av grovere substrat, utløpet av kulpene av grus mens selve kulpene domineres av sand, berg og blokk. Nedre halvdel av elva er mer stilleflytende og her domineres bunnsubstratet av grus og sand. Ranaelva har et nedslagsfelt på 3790 km 2, og har sitt utspring i Saltfjellområdet. Store sideelver er Virvasselva, Bjellåga, Tespa, Messingåga, Grønnfjellåga, Langvassåga, Plura og Tverråga. Ranavassdraget er imidlertid omfattende berørt av flere reguleringer, og fem kraftverk har sine utløp i vassdraget. Rana kraftverk har utløp ut i Ranaelva om lag 4 km fra sjøen, representerer den største reguleringa og har Storakersvatn som inntaksmagasin. Storakersvatn får fra sør overført vann fra Gressvatn og Kjennsvatn. Kjennsvatn og Gressvatn drenerte tidligere til Bjerkavassdraget, og side 5

7 ytterligere 4 bekkeinntak som overfører vann til Kjennsvatn fra øverst i Leirskardalen fører vann bort fra Leirelva (sideelv til Røssåga). Fra nord/nordøst overføres vann til Akersvatn fra Kalvatnet, som igjen får overført vann fra 5 bekkeinntak rundt Virvassdalen. På overføringstunnelen fra Kalvatnet til Akersvatn blir det tatt inn vann fra Tverrvatnet gjennom et pumpekraftverk. Langvatn kraftverk utnytter fallet fra Langvatn og har utløp i munningssonen til Ranaelva. Langvatn drenerer naturlig til Ranaelva gjennom Langvassåga som munner ut rett ovafor Reinfossen. Ved full drift i Langvatn kraftverk går imidlertid vannmasser fra Ranaelva inn i Langvatn, slik at Langvassåga faktisk kan renne begge veier. Reinfossen kraftverk ligger under Reinfossen og utnytter fallet over Reinfossen. Kraftverket har utløp i Ranaelva rett under fossen. Langvatn, Reinforsen og Rana kraftverk er alle eid og drifta av Statkraft. Ildgruben kraftverk utnytter Raudvatn som inntaksmagasin. Raudvatn drenerte til Ranaelva gjennom Tverråga, og Ildgruben kraftverk har utløp tilbake til Tverråga rett ovenfor lakseførende strekning av Tverråga. Ildgruben kraftverk eies og drives av Helgelandskraft. Figur 2 Kartutsnitt fra Ranaelva. Elektrofiskelokaliterer er avmerka, og rognplanteområdene Trolldalen (øverst), Skuggheia, Djuplastien og Jamtlia (nederst) er vist med skravering. Røssåga har et nedslagsfelt på om lag 2100 km 2, og er lakseførende opp til Sjøforsen i Korgen. Dette utgjør en strekning på om lag 14 km. I tillegg har sideelva Leirelva en lakseførende strekning på om lag 17 km (figur 3). Leirelva ble nylig gjenåpna for anadrom fisk etter at en fiskesperre bygd i forbindelse med bekjempelsen av Gyrodactylus salaris ble ødelagt av en flom i Store deler av Røssåga er relativt dyp og stilleflytende, og kun de øvre 2,5 km samt noen kortere strekninger lengre ned i elva har et bunnsubstrat som domineres av stein og grovere grus. Elva påvirkes av stuving i forbindelse med flo sjø nesten helt opp til Sjøforsen, og er i tillegg betydelig påvirka av vassdragsregulering. De beste side 6

8 områdene for ungfiskproduksjon antas å ligge i de øvre 2 km av elva. Leirelva er stilleflytende i nedre del, mens de øvre km har mer fall og grovere substrat. Også Leirelva er påvirka av vassdragsreguleringer. Røsvatn/Røssåga-reguleringa består av to kraftverk, Øvre og Nedre Røssåga. I tillegg anser vi Bjerka kraftverk å inngå i samme reguleringsområde siden denne reguleringa påvirker Leirelva som er ei sideelv til Røssåga. Leirelva er også påvirka av overføringer i forbindelse med Rana. Øvre Røssåga kraftverk har Røsvatn-Tustervatn som inntaksmagasin. Røsvatn får i nord overført vann fra Bleikvatn som tidligere drenerte til Røssåga. I sør overføres vann fra Elsvatn til Uglvatn som naturlig drenerer til Røsvatn. Elsvatn drenerer naturlig til Vefsna. Litt lengre mot vest overføres Østre Fiskelausvatn via Lille Røsvatn til Røsvatn. Lengst i vest overføres vann fra Nordre Svartvatn og tre bekkeinntak til Røsvatn. To av disse bekkeinntakene medfører at vannføringa i Gluggvasselva (sideelva til Vefsna) er redusert. Øvre Røssåga kraftverk har utløp i Stormyrbassenget. Nedre Røssåga kraftverk har Stormyrbassenget som inntaksmagasin, og har utløp tilbake i Røssåga ved Villmoneset om lag 1 km nedstrøms Sjøforsen som er vandringshinder for anadrom fisk. Bjerka kraftverk ligger i øvre del av Leirelva og har Store Målvatn som inntaksmagasin. Figur 3 Kartutsnitt fra reguleringsområdet til Øvre og Nedre Røssåga kraftverk, samt Bjerka kraftverk. Elektrofiskelokaliteter er avmerka. Rognplanteområder er markert med rød skravering. side 7

9 3 Metode og materiale 3.1 Ungfiskregistrering Tetthetsregistreringene av ungfisk utføres med elektrisk fiskeapparat (prod. Terik AS). Hver lokalitet fiskes tre ganger med om lag 30 minutters opphold mellom hver gang. Fangstene etter hver omgang oppbevares levende i stamper. All fisk lengdemåles (naturlig lengde og gaffellengde) og fangst ut over 150 laksunger fra hver elv (uttak til aldersanalyser) settes tilbake i elva igjen. Tettheten av ungfisk beregnes ut fra tre gangers fiske på hver lokalitet (Zippin 1956). På grunn av lav fangbarhet tas ikke fangsten av 0 + (årsyngel) tatt med i estimatet, og tetthetsberegningene omfatter derfor kun fisk som er ett år eller eldre. Dersom estimert populasjonsstørrelse er lavere enn 50 individer på det totale fiskearealet, vil ikke Zippin-estimat gi et tilfredsstillende estimat (innenfor 90 % konfidensintervall), og i så fall oppgis ikke konfidensintervallet. I Ranaelva ble det fiska på 5 lokaliteter 17-18/ (figur 2). Vannføring var 20 m 3 /s gjennom Reinforsen kraftverk, og hadde vært stabil flere dager i forkant av gjennomføringen av elektrofiske. I henhold til opprinnelig plan for elektrofiske skulle det fiskes på 6 lokaliteter i Ranaelva, men enplanlagt lokalitet i øvre del av elva måtte utgå fordi det ikke lot seg gjøre å finne store nok egna områder her med sannsynlighet for årlig tilgjengelighet ikke lot seg finne. I Røssåga ble det fiska på 6 lokaliteter 10/9 og 17/9 (figur 3). Vannføring var 30 m 3 /s gjennom nedre Røssåga kraftverk, og hadde vært stabil gjennom natta før elektrofiske ble gjennomført. Hver lokalitet benytta under elektrofiske er beskrevet ut fra beskaffenheten, som vurderes med hensyn på substrat, vannhastighet, vanndybde, grad av begroing og hulrom i substratet i henhold til følgende skala: Substrat : (Dy) Dynn (Sa) Sand - diameter < 1 cm (G) Grus - stein diameter 1-10 cm (S) Stein - stein diameter cm (B) Blokk - stein diameter > 50 cm (Be) Berg - fast fjell Som regel vil substratet på en lokalitet bestå av mer enn en kategori (f.eks. stein og blokk). Prosentvis fordeling av ulike substrat-kategorier oppgis da etter avtakende betydning. Vannhastighet : (L) Lav - 0-0,2 m/s (M) Middels - 0,3-0,5 m/s (S) Sterk - 0,6-1,0 m/s (Si) Stri - < 1,0 m/s (4) Stri - > 1,0 m/s Vanndybde : Minste og største dyp (dominerende) angitt i centimeter. Begroing : (0) ingen begroing (1) lite begroing (2) middels begroing (3) kraftig begroing side 8

10 Hulrom (skjulmuligheter) : (0) ingen hulrom (1) små hulrom, noe skjul (2) mye rund stein, middels skjul (3) rund stein og relativt grove masser, godt skjul Kriterier for et godt gyteområde vil være grus og stein med diameter opp mot cm, lite finstoff (sand/dynn) og middels til sterk vannhastighet (Crisp & Carling 1990, Gibson 1993). Et godt oppvekstområde for årsyngel og ungfisk av laksefisk har gjerne middels til sterk vannhastighet og har et substrat dominert av stein, der mye hulrom og begroing som regel innvirker positivt for egnetheten av et område (Heggenes m. fl. 1999, Heggens 1990). Årsyngel utnytter ofte områder med større andel grus (finere substrat) enn eldre fisk. Kartlegging av ungfiskforekomster ble i 2011 også utført ved dykking og ved bruk av undervanns videoovervåking (fjernstyrt videokamera på pivot-plattform). 3.2 Gytefisktelling Registrering av gytefisk utføres ved overflatedriv (snorkling) i tidsrommet oktober på strekningen fra Reinforsen til Jamtlia i Ranaelva og i Røssåga fra Sjøforsen/kanalen ned til samløp med Leirelva. Det benyttes fem til seks erfarne drivtellere i begge elvene. Hver drivteller er utstyrt med en skriveplate i ekstrudert polystyren i A5 format festa til armen med en strikk. Hver drivteller noterer ned observasjoner etter behov og knytter disse til et kart festet på baksiden av skriveplata. Det foregår en kontinuerlig kommunikasjon mellom drivtellerene for å unngå dobbeltellinger av fisk. Laks og sjøørret klassifiseres i grupper etter kroppsstørrelse. For laks benyttes kategoriene smålaks, mellomlaks og storlaks. Laksen kategoriseres som hann- og hunnfisk, og i tillegg skilles det mellom laks med typiske morfologiske oppdretts- og villfiskkarakterer. Ørreten kategoriseres i < 1 kg, 1-3 kg, 3 7 kg og > 7 kg. Andel umoden sjøørret forsøkes registrert. Antall sjørøye registreres også. 3.3 Produksjon og merking av utsatt fiskemateriale Alt utsatt fiskemateriale er produsert ved Statkrafts genbank-anlegg i Bjerka. Ved stryking av fisk utføres krysninger for å utnytte bredden i genmaterialet fullt ut, og det utføres ingen seleksjon av tilbakeført materiale til elvene gjennom utsortering og destruering av fisk. Alt rognmaterial settes ut enten som rogn, yngel, parr eller smolt - avhengig av individuelt vekstforløp. Rogninnlegg (fra levende genbank) skjer i tidsrommet 20-25/11. Rogn som produseres for planting skjer på naturlig råvannstemperatur uten justeringer, og råvannstemperaturen på produksjonsanlegget er svært lik temperaturen i Ranaelva og Røssåga. Rogn som produseres frem til settefisk/smolt legges inn på sjøvannsvekslet vann som holder 2-2,5 C, og temperaturen økes gradvis til 5-5,5 C i løpet av desember og overstiger ikke 6 C frem til klekking. Klekking skjer normalt i månedsskifte februar/mars. Etter klekking økes temperaturen til 8 C, og startforing påbegynnes normalt i månedsskifte mars/april ved temperaturer rundt 9,5 C. Tidlig i juli overføres yngelen til vekstavdelingen, og har da en snittvekt på om lag 2 gram. Fra nå av går fisken under naturlig lysregime. På dette tidspunktet sorteres fisken og den minste sorteringen har blitt satt ut i Leirelva. Ved en snittvekt på gram medio september flyttes fisken over til smoltavdelingen etter en kvalitetskontroll, og fisken går på sjøvannsvekslet vann (2-2,5 C) gjennom hele vinteren. I mars/april sorteres og fettfinneklippes all fisk, og fisk som er for liten til å smoltifisere settes ut som ett-årig settefisk. I mai utføres ukentlige sjøvannstoleransetester, og normalt settes smolt ut tidlig i juni. All smolt og parr fettfinneklippes før utsetting. All rogn som blir satt ut i Ranaelva, Røssåga og Leirelva blir bademerket på øyerognstadiet. I tillegg merkes yngel som settes ut i Leirelva når den er 2-3 gram. Det benyttes Alizarin Red-S (ARS), 200mg/l under 6 timers eksponeringstid. For en mer detaljert beskrivelse av prosedyrer i forbindelse med bademerking vises til Moen et.al. (2007,2011). side 9

11 3.4 Analyser av skjell og otolitter Aldersanalyser av ungfisk av laks er utført på otolitter lagret på etanol. Otolittene er lest i glycerolbad under stereolupe (Leica Wild M8) på 25 x forstørrelse. Kontroll av merke (Alizarin) i otolitt er utført ved Finsk institutt for vilt og fiskeriforskning (RKTL). Otolittene er kontrollert i microskop (Olympus SZX12 stereo fluorescence) ved 10x40-50 forstørrelse og bruk av to ulike filtre (figur 4). Som en kontroll på merketeknikken ble 100 merka fisk fra Genbanken's anlegg kontollert og i samtlige ble fargemerke gjenfunnet i otolitten. Skjellanalyser er utført ved Finsk institutt for vilt og fiskeriforskning's (RKTL) forskningsstasjon ved Utsjok. Personellet ved forskningsstasjonen har svært lang erfaring med å lese og analysere lakseskjell, og det analyseres årlig skjell ved stasjonen. Alle skjell er forsøkt bestemt med hensyn til smoltalder og sjøalder, samt om fisken skal gyte inneværende høst (gytefisk) eller ikke (gjellfisk). Flergangsgyting forsøkes bestemt og oppdrettsfisk identifiseres. Ved registrering av flergangsgytere er laks som er angitt som 1S+ er laks som har gytt som 1SW, vandret ut som støing neste vår/sommer, og deretter vokst noen måneder i havet før de ble fanget på senhøsten samme år. Fisk som karakteriseres som 1S er 1SW laks som har vandret ut av elva på høsten (etter gyting) og fanget etter bare noen få uker i havet, dvs. at de har ingen eller svært lav tilvekst etter gyting. Det kan også fanges laks som karakterisert som "1S1+", dvs. laks om har gytt som 1SW, vandret ut i sjøen neste vår som støing, og så oppholdt seg et helt år - pluss noen sommermåneder - i havet, før de ble fanget på senhøsten. En 1S1+-laksene har altså først vært et år i havet (=1), deretter én sommer og én vinter i elva (=S), så én sommer og én vinter i sjøen igjen (=1), og til slutt én sommer i havet før de ble fanget på senhøsten (=+). Det er ikke uvanlig at noen støinger må tilbringe to år i havet før de kan gyte for andre gang. Figur 4 Bilder tatt av fargemerke (Alizarin) i otolitter av årsyngel (til venstre) og eldre ungfisk (til høyre) med to ulike fargefiltre (foto: Alpo Huhmarniemi). 3.5 Materiale Elektrofiske i Ranaelva ga en samla fangst på 436 ungfisk, fordelt på 408 laksunger og 28 ørret ((tabell 1). Tilsvarende ble det fanga 229 ungfisk i Røssåga, hvorav 134 var laksunger (20 av disse ble samla inn i forbindelse med overvåkingsprogrammet for Gyro). I Leirelva var den samla fangsten 333 ungfisk, hvorav laksunger utgjorde 133 individer. Fra Ranaelva ble 152 laksunger aldersbestemt, og 124 av disse ble i tillegg kontrollert for fargemerke. Det foreligger ytterligere 60 otolitter fra ungfisk fra Ranaelva, som vil bli analysert sammen med materialet fra registreringene i Fra Røssåga ble 104 laksunger aldersbestemt, og av disse ble 91 kontrollert for fargemerke. Differansen mellom antall aldersbestemte og Alizarin-kontrollerte otolitter skyldes skader og tap av otolitter ifbm aldersanalysene. Det ble samla inn 130 skjell av sportsfiskefanga laks i Ranaelva. I Røssåga ble 21 skjellprøver samla inn fra det ordinære sportsfiske i elva, mens de resterende 30 skjellprøvene ble samla inn i forbindelse med innsamling av stamfisk. Fra Ranaelva ble det kun samla inn 11 otolitter fra voksen laks. I Røssåga ble otolittene fra kun en sportsfiskefanga laks samla inn, mens de øvrige 29 otolittparene ble samla inn fra laks fanga under stamfiske. side 10

12 I 2011 ble det planta rogn i Ranaelva, mens det ble plantet rogn i Røssåga (tabell 2). I tillegg ble det også satt ut smolt og ett-årig settefisk i Røssåga. I Leirelva ble det satt ut ett-åringer. Tabell 1 Oversikt over innsamlet materiale fra ungfiskregistreringer (elektrofiske) og fra voksen fisk fanget ved sportsfiske i Ranaelva og Røssåga i 2011.("Alizarin kontroll" er kontroll av vill/utsatt fisk). I tillegg ble det tatt ut fisk fra produksjonsanleget til Genbanken for kontroll av merketeknikk. Fangst elektrofiske Ungfisk Aldersanalyse Alizarin kontroll Rapportert fangst Voksen fisk Skjellprøver Alizarin kontroll Ranaelva - laks ørret Røssåga - laks * ørret Leirelva - laks ørret Genbanken 101 * inkluderer 30 laks tatt under stamfiske Tabell 2 Oversikt over utsettingene av smolt, ett-årig settefisk og øyerogn i Ranaelva, Røssåga og Leirelva i årene Tallene for er hentet fra Moen et.al (2011). Fisk satt ut i Leirelva før 2010 ble satt ut nedenfor fiskesperra. * utsatt ungfisk i Leirelva i 2010 og 2011 var årsyngel satt ut langt opp i elva. År Ranaelva Røssåga Leirelva smolt ett-årig øyerogn smolt ett-årig øyerogn smolt ett-årig øyerogn * * side 11

13 4 Resultater 4.1 Klekkesuksess for utsatt øyerogn I 2011 stod Statkraft, Genbanken Bjerka ansvarlig for planting av rogn både i Ranaelva og Røssåga. Plantinga ble utført i samarbeid med de lokale elveeierlagene i Rana 11. mai og i Røssåga mai. Opptak av bokser og kontroll av klekkesuskess ved telling av døde rognkorn ble i Røssåga utført i regi av Veterinærinstituttet, mens Statkraft-Genbanken Bjerka organiserte opptak i Ranaelva. Det ble planta rognkorn i fire områder i Ranaelva (figur 2). Rogna ble planta i Witlock Vibert bokser som ble satt i plastkasser fylt med grus/stein. Plastkassene ble så satt ut i elva enten ved vading fra land eller ved dykking (i Jamtli-nedre og Djuplastien). Totalt 65 kasser med 6 WV-bokser i hver kasse ble fordelt på de fire områdene Trolldalen, Skuggheia, Djuplastien og Jamtlisvingen (tabell 3). Ved opptak av rognbokser/kasser ble 3 kasser i Trolldalen ikke tatt opp fordi de sto for dypt i elva til å nå ved vading, og 3 kasser ble ikke gjenfunnet under dykking i område Jamtlia-nedre. Disse kassene inngår ikke i beregningen av klekkesuksess, men de er gitt en gjennomsnittlig klekkesuksess for området og regnes ikke som tapt i produksjonssammenheng. Klekkesuksessen for planta rognmateriale i Ranaelva varierte fra 81,7 til 91,9 % mellom de ulike områdene (tabell 3). Klekkesuksessen var lavest i Skuggheia og i det nedre planteområdet i Jamtlia. Tabell 3 Oversikt over utplanta rogn, registrering av døde rognkorn og plommesekkyngel ved opptak av WV-bokser og beregna gjennomsnittlig klekkesuksess (oppgitt med 95% konfidensintervall) for de ulike planteområdene i Ranaelva og Røssåga i Område Antall WV-bokser Antall rogn utlagt Antall død Klekkesuksess Ranaelva Trolldalen ,5±1,6 Skuggheia ,7±3,7 Djuplastien ,9±1,0 Jamtlia- øvre ,6±1,9 Jamtlia-nedre ,7±2,7 Snitt 88,7±1,0 Røssåga Tiltaksområde ,6±0,2 Breigrunnen ,331 98,5±0,4 Oppstr.kom.hus Kanalen Nedstr. E6-brua Snitt 98,1±0,3 I Røssåga ble det planta rognkorn, fordelt på fem ulike områder (figur 3). Rogna ble planta i tilsammen 174 WV-bokser, hvorav alle boksene i områdene tiltaksområdet, kanalen og nedstrøms E6- brua ble satt i perforete plastkasser med seks bokser i hver. I områdene Breigrunnen og oppstrøms kommunehuset ble WV-boksene planta direkte i elvegrusen. De forelagte resultatene fra opptak av kasser/rognbokser og telling av død rogn og plommesekkyngel i boksene er ikke inndelt i henhold til områdeinndelinga benytta ved planting, slik at klekkesuksess for to-tre av områdene ikke kunne skilles fra hverandre. Den gjennomsnittlige klekkesuksessen for hele elva var 98,1 %. I 2011 ble for første gang deler av rognmaterialet planta i kasser og plassert ut ved dykking i både Ranaelva og Røssåga. Dokumentering av klekkesuksess viste at det ikke var noen forskjell i klekkesuksess mellom rognbokser planta i kasser og rognbokser planta direkte i grusen (t-test, p=0,75). side 12

14 4.2 Ungfiskregistreringer Elektrofiske Formålet med å gjennomføre ungfiskregistreringer i Ranaelva og Røssåga er å overvåke ungfisktettheten og vurdere tilslaget av utsettingene i elvene. Dette utføres gjennom tetthetsregistreringer og kontroll av andel merka/umerka ungfisk i fangstene. Tetthetsregistreringene benyttes som et mål for utviklingen i fiskebestandene, og for å kartlegge i hvor stor grad tilgjengelige leveområder for ungfisken utnyttes av fisken og vurdere om produksjonspotensialet for elva er utnytta. Når endringer eller utviklingen i forekomsten av laksunger skal overvåkes som et mål på effektene av et utsettingsprogram er det viktig å samtidig ha kontroll med utviklingen i samlevende bestander av annen laksefisk. Registreringer av fangst av ørretunger i Ranaelva og Røssåga blir derfor viktig. Det foreligger begrensa med resultater fra elektrofiske i perioden , og resultatene årene i mellom er lite sammenlignbare på grunn av ulike lokalitetsvalg fra år til år og svært lave rapporterte fangbarheter (Moen et.al. 2008, 2009, 2010, 2011). Under resultatbehandlinga fra feltregistreringene for 2011 utføres derfor ingen sammenligninger mot tidligere års registreringer. Forholdet til tidligere års resultater tas opp under diskusjonen. Når tilslag fra utsatt fiskemateriale skal vurderes er det ønskelig å følge de ulike årsklassene gjennom en overvåkingsperiode. I forbindelse med ungfisktettheter og beregna tettheter har vi på bakgrunn av fangstene ved elektrofiske i 2011 ikke greid å imøtekomme dette ønske. Fangstene av den enkelte årsklasse ( ) har ikke hver for seg gitt fangster som gir grunnlag for å beregne tetthet basert på 3 ganger overfiske, fordi de ikke har gitt suksessivt avtagende fangster (Zippin 1958). Tetthetsdata er derfor fremstilt kun adskilt på 0+ (årsyngel) og eldre ungfisk. Ved fremstilling av resultatene for kontroll av merka/umerka fisk er imidlertid dataene skilt på årsklasser. Tabell 4 Beskrivelse av lokalitetene benytta under elektrofiske i Ranaelva, Røssåga og Leirelva i Elv Lokalitet Areal Bunnsubstrat Vannhastighet Vann-dyp Begroing Hulrom Ranaelva G/S(10-25) - (80/20) L G/Sa - (70/30) L / S(10-30)/G - (60/40) L/M S(10-40)/G - (90/10) L/M / S(10-40)/B/G - (60/30/10) M/L Røssåga S(10-20)/G/Dy - (70/30/-) L/M / G/S(10-20)/Sa - (70/25/5) L /0 1/ B/S(20-40) - (70/30) L B/S(10-40) - (70/30) M/L a 600 G/Sa - (85/15) L-S /0 0/1 5b 150 G/Sa/Dy - (70/15/15) L /1 Leirelva B/S(10-40) - (50/50) M/L / S(10-30)/Sa/G - (50/30/20) M/L S(10-25)/G - (50/50) M /3+0/1 1/ S(10-25)/G/B - (60/30/10) M /2 2/3 Ranaelva I Ranaelva ble de planlagte lokalitetene øverst i elva (Båtbakkea-Medforsen) ikke funnet mulig å fiske på årlig basis (egna områder ligger på 1-1,5 m dyp), og en befaring langs elva tilsa at fem nye lokaliteter ble valgt basert på å beskrive ulike habitatklasser i elva samt å være fiskbare på årlig basis. Plasseringen av lokalitetene fremgår av figur 2 og hver enkelt lokalitet er beskrevet i tabell 4. Med bakgrunn i lengdemål, aldersavlesinger og spredningsplott for lengde ved alder (figur 5-7) ble tetthetene av ungfisk eldre enn årsyngel beregna for 4 av 5 lokaliteter i Ranaelva i 2011 (tabell 5). På lokalitet 2 (v/steinbekken-gruben) ble det kun fanga 0+, og arealet av denne lokaliteten er ikke tatt med i beregningene av gjennomsnittlig ungfisktetthet. Ungfisktetthetene (>0+) av laksunger varierte fra 19,7 side 13

15 til 99,3 individer per 100 m 2, med et gjennomsnitt på 29,9 for de fire lokalitetene. De høyeste tetthetene ble registrert på de to øvre lokalitetene. Fangbarheten var relativt lik fra lokalitet til lokalitet, og varierte fra 0,44-0,66 med et gjennomsnitt på 0,53. Fangbarheten anses som normal i henhold til sammenlignbare undersøkelser og fiskeforhold (Forseth & Forsgren 2009), og liten variasjon mellom lokalitetene gjenspeiler de gunstige forholdene som elva blei fiska på. Årsyngel (0+) av laks ble registrert på alle lokalitetene i gode tettheter, og totalfangsten etter tre omgangers fiske varierte fra fisk mellom de fem lokalitetene. Tetthetene av eldre ørretunger var mye lavere enn tetthetene av laks, og ørret ble knapt påvist på de tre nederste lokalitetene. På de to øvre lokalitetene var tettheten av ørretunger (>0+) 20,7 og 10,7 individer per 100 m 2. Årsyngel av ørret ble kun påvist med lave tettheter, og på den øverste lokaliteten ble ikke årsyngel av ørret påvist. Lengdefordelinga av all ungfisk av laks fanga ved elektrofiske i Ranaelva i 2011 (figur 5), samt spredningsplot for lengde ved alder (figur 7), viser stor spredning i størrelsen på 0+. Lengdefordelinga fremstår todelt, med en gruppe mellom mm og en mellom mm. Gjennomsnittslengda for 0+ viste seg å variere mellom lokalitetene, og var lavest på lokalitet 1 og 2 og høyest på lokalitet 5 (Anova, F=4,3, p=0,002). Det var et generelt overlapp i lengde ved alder for de ulike årsklassene i Ranaelva. Røssåga I Røssåga ble de planlagte lokalitetene benytta med unntak av den nederste lokaliteten som ble flytta fra Markusauren (rett nedstrøms E6-brua) til Mykjen (figur 3). De to øvre lokalitetene i elva, Breigrunnen og utløp gammelt elveleie, ble i 2011 slått sammen på grunn av lave fangster (tabell 5). I Røssåga var generelt fangstene av laksunger lave, og det var ikke mulig å oppnå fangster av laksunger eldre enn 0+ som var høye nok til å utarbeide statistisk holdbare tetthetsestimater for enkeltlokaliteter. Om lokalitetene 1-4 slås sammen kan imidlertid en estimert gjennomsnittlig tetthet beregnes til 4,6 ungfisk/100m 2, men på grunn av svært stort sprik i beskaffenhet og areal av den enkelte lokalitet må et slikt gjennomsnittstall brukes med forsiktighet (tabell 5). Tetthetene på lokalitet 1-4 varierte mellom 1,1 og 19,2 ungfisk per 100 m 2. Lokalitet 5 ble ikke tatt med i beregningene av estimert tetthet siden eldre laksunger ikke ble fanga og fangsten av 0+ var svært lav. Fangbarhetene av laksunger varierte mellom 0,4 og 0,7 og gjennomsnittet var 0,6. Dette viser at fiskeforholdene var brukbare på de valgte lokalitetene, og at de registrerte fangstene av ungfisk av laks må kunne anses å gjenspeile den faktiske forekomsten av fisk i området. Fangstene av 0+ var med unntak for lokalitet 1 svært lave i På lokalitet 2-5 var den samla fangsten på hver av lokalitetene etter tre gangers overfiske , mens den samla fangsten på lokalitet 1 var av laks. Fangstene av ørretunger var noe lavere enn fangstene av laksunger, med unntak for på lokalitet 4 der det ble fanga noe mer ørret (>0+) enn laks (tabell 5). Fangbarhetene av ørret varierte fra 0,26 til 0,67, men gjennomsnittet var 0,6 og dermed i samsvar med fangbarheten for laksunger. Ut fra lengdefordelinga av laksunger fanga ved elektrofiske i Røssåga fremstår ungfiskbestanden i elva å være dominert av 0+ og 2+/3+ (figur 5). Det må imidlertid bemerkes at en vesentlig del av ungfiskfangsten i elva i 2011 ble gjort på lokalitet 3, som er forbygninga ved Korgen camping. Steinfyllinga som utgjør forbygninga består av stor, sprengt stein, og fremstår som et typisk leveområde for eldre ungfisk. På grunn av de svært lave fangstene på de andre lokalitetene representerer den fremstilte lengdefordelinga mer fangsten på en enkelt lokalitet enn den faktiske lengdefordelinga for elva i sin helhet. Lengdefordelingene av de ulike aldersgruppene var godt separerte i Røssåga. Leirelva I Leirelva ble det fiska på fire ulike lokaliteter, og generelt var tetthetene av eldre laksunger (>0+) lave (tabell 5). På to av lokalitetene ble det ikke fanga eldre laksunger, mens tettheten på de to andre var side 14

16 5,6 og 20,3 fisk per 100 m 2. På de to øvre lokalitetene var fangsten av 0+ lav, mens den samla fangsten etter tre omgangers fiske var 57 og 62 fisk. Tetthetene av ørretunger (>0+) varierte fra 0 til 13,9 fisk per 100 m 2, og den gjennomsnittlige estimerte tettheten for øvre del av Leirelva var 5,2 fisk per 100 m 2. Det ble fanga 0+ av ørret på alle lokalitetene, og den samla fangsten etter tre omgangers fisk varierte fra ørretunger. Fangsten av laksunger i Leirelva var klart dominert av 0+, og fangsten av laksunger eldre enn 1+ var svært lav. Også ørretfangstene var dominert av 0+ og andelen av ørret eldre enn 1+ var noe høyere enn hos laks men fortsatt lave. Tilvekst hos laksunger i Ranaelva, Røssåga og Leirelva Observert lengde ved alder hos laksunger av ulik alder fanga i elvene i 2011 viser at det er en signifikant forskjell i vekstforløpet mellom elvene (Anova, F=199,07, r 2 =0,883, p<0,001). Laksungene i Leirelva synes å ha vokst saktere enn laksen i både Ranaelva og Røssåga, mens veksten hos 0+ og 1+ har vært best i Ranaelva. Eldre laksunger (2+/3+) synes å ha vokst best i Røssåga (figur 8). Tabell 5 Fangst av ungfisk av laks og ørret, samt beregna tetthet ved elektrofiske i Ranaelva, Røssåga og Leirelva i september Laskunger er angitt med (L) og ørretunger med (Ø). Fangbarhet (fbh) og estimert tetthet er beregna etter Zippin (1958). Estimerte verdier er angitt med 95%-konfidensintervall der beregna tetthet er større enn 50 individer (jfr metodekapitel 3.1). Lok. Areal Art Årsyngel (0+) Eldre ungfisk (>0+) 1.omg 2.omg 3.omg Tot. 1.omg 2.omg 3.omg Tot. Fbh Est/ 100m 2 Ranaelva L ,53 20,8±1, Ø L Ø L ,66 19,7±0, Ø L ,51 47,6±4, Ø ,16 20, L ,44 99,3±9, Ø ,40 10,1 Tot* L ,52 29,9±1,3 Tot* Ø ,23 3,9 Røssåga L ,41 4, Ø ,26 1, L ,50 1, Ø L ,74 6, Ø ,47 6, L ,61 17, Ø ,67 19, L Ø Tot** L ,59 4,6±0,3 Tot** Ø ,59 3,4±0,2 Leirelva L Ø ,71 3, L ,26 5, Ø L ,56 20, Ø ,65 7, L Ø ,49 13,9 Tot L ,23 4,4 Tot Ø ,63 5,2 * areal av lokalitet 2 inngår ikke i beregninga av estimert gjennomsnittlig tetthet (for hele Ranaelva). ** areal av lokalitet 5 inngår ikke i beregninga av estimert gjennomsnittlig tetthet (for hele Røssåga). side 15

17 Naturlig lengde (mm) Antall Antall Antall Antall Antall Antall Ferskvannsbiologen Rapport Ranaelva Røssåga Leirelva Naturlig lengde (mm) Naturlig lengde (mm) Figur 5 Lengdefordeling av laksunger fanga ved elektrofiske i Ranaelva, Røssåga og Leirelva i september Naturlig lengde (mm) Ranaelva Røssåga Leirelva Naturlig lengde (mm) Naturlig lengde (mm) Figur 6 Lengdefordeling av ørretunger fanga ved elektrofiske i Ranaelva, Røssåga og Leirelva i september Ranaelva Røssåga Leirelva Naturlig lengde (mm) Figur 7 Spredningsplott for lengde ved alder hos laksunger fanga ved elektrofiske i Ranaelva, Røssåga og Leirelva høsten Alder. Leirelva Ranelva Røssåga Figur 8 Lengde ved alder hos laksunger fanga ved elektrofiske i Ranaelva, Røssåga og Leirelva høsten Verdiene er oppgitt med standardavvik. side 16

18 4.2.2 Ungfisk i dype områder I 2009 og 2010 ble det registrert relativt store forekomster av ungfisk i forbindelse med dykking på de dypeste områdene i Røssåga (Kibsgård & Næss, pers medd.). For å avdekke betydningen av ungfiskforekomster i de dype områdene av Røssåga ble det i 2011 utført enkle registreringer ved dykking og med bruk av et fjernstyrt undervanns-videokamera. Oppdraget med overvåking av fiskebestandene i Røssåga og Ranaelva ble gitt oss noe for seint i sesongen til at eventuelle sesongvariasjoner i den eventuelle utnyttelsen av dypområdene kunne studeres. Derfor ble det kun utført enkle, innledende undersøkelser høsten Hovedaktivitetene knytta til registrering av ungfisk i dypet ble derfor flytta over til De første dykkene i elva ble gjennomført medio august, og avdekka tildels svært høye tettheter av ungfisk, der laks og ørret var samlet i store grupper (n=15-50+), på dyp større enn 4-5 m. Disse gruppene av ungfisk (2+ og noe 1+) var i øvre del av Røssåga dominert av ørret, mens laksunger dominerte nederst i elva. Det ble ikke registrert grupper av fisk på dyp mindre enn 4-5 m, og de største gruppene av ungfisk ble registrert på dyp større enn 6 m. Områdene var kjennetegna av høye vannhastigheter (>1 m/s) og et bunnsubstrat bestående av grus/stein (Ø=5-30 cm). Større grupper av ungfisk ble registrert i alle undersøkte områder av elva der dybden oversteg 4 m. De dypeste områdene i Røssåga er 8 m dype, og noe spesielt for Røssåga er at de dype områdene ikke er kulper. Ungfisken i en gruppe ble observert å beite aktivt, og med unntak for noen enkeltindivider ble det ikke registrert klar territoriell adferd mellom fiskene. Uten at noe klart mønster ble registrert flytta gruppene av fisk oppholdssted innenfor dypområdet flere ganger i løpet av en normal observasjonsperiode på minutt. Uten at adferden kunne beskrives som stimadferd forflytta individene i en gruppe seg kollektivt, og gruppene av fisk ble i liten grad oppløst eller splitta under forflytninger. Ved å telle fisk i videobilde innenfor et kjent areal (en trekant 3 m fra linsa) viste øyeblikkssituasjoner tettheter tilsvarende ungfisk/100 m 2. Gjentatt dykk i elva utover sesongen viste at forekomsten av ungfisk i dypet avtok utover høsten, og i månedsskifte september/oktober syntes dypområdene å fremstå mer eller mindre fisketomme. De høyeste tetthetene av ungfisk i dypområdene skal ha vært i juli måned (Kibsgård & Næss, pers.medd.). I 2012 vil den arealmessige betydningen av dypområdene kartlegges, og ved bruk av videoovervåking skal tetthetsberegninger utføres og sesongmessige variasjoner i forekomstene av ungfisk registreres. Figur 9 Ungfisk av ørret og laks filma på 7,5 m dyp i Røssåga. Bildet viser seks ungfisk innenfor et område på ca. 1,5 m 2. Ytterligere fisk står 1-3 m fra kameraet men er kun identifiserbar i videosekvensen (jfr kap.3.1). side 17

19 4.3 Gytefiskregistrering Ranaelva Registrering av gytefisk ved drivtelling lot seg ikke gjennomføre høsten 2011 på grunn av svært lav sikt i elva i tidsrommet fra 26. oktober til 11. november. Elva ble første gang forsøkt svømt 26. oktober, men sikten var da kun 1-2 m (tabell 6). Elva ble derfor ikke svømt, men telling ble allikevel utført i den ca 80 m lange kanalen fra kraftverksutløpet ned til fossekulpen under Reinforsen (figur 10). Når Reinforsen kraftverk stoppes rømmer fisken ut av kanalen, og en kontrollert telling kan gjennomføres fra ei bro nederst i kanalen. Elva ble etter 26. oktober kontrollert tre ganger frem til og med 11. november ved at en person svømte tvers over elva i Jamtlisvingen. Sikten varierte under disse kontrollene fra 1-1,5 m til 2-3 m. Etter siste kontroll 11. november ble det, basert på at en vesentlig del av laksebestanden trolig var ferdiggytt, beslutta at gytefisktelling i Ranaelva i 2011 skulle avlyses. Lav sikt har også tidligere år vært en utfordring i Ranaelva, men da i form av humusrikt (brunt) vann knyta til avrenning i forbindelse med nedbør (Lamberg et.al. 2011). I 2011 var imidlertid problemene med dårlig sikt ikke forårsaka av dette, men av svært høyt innhold av leire/steinmel i vannmassene (colloidale partikler). Colloidale partikler er så små at de i liten eller ingen grad sedimenterer, og derfor holder seg i løsning med vann over lang tid. Vi påviste et betydelig utslipp av svært slamholdig vann fra Rana Gruber's anlegg i Gullbekkheia, som preger elva videre helt ned til sjøen. De svært dårlige siktforholdene i Ranaelva i månedskifte oktober/november 2011 kan i all hovedsak tilskrives dette punktutslippet, og det vil være av avgjørende betydning at dette utslippet kan kontrolleres og stanses i forkant av fremtidige gytefisktellinger. Uten en slik mulighet vil ikke gytefisktellinger la seg utføre i Ranaelva de kommende årene. Laks I 2011 ble registrert totalt 96 laks i den 80 meter lange kanalen ut av Reinfors kraftverk. Dette er omtrent samme antall som gjennomsnittet (Gj.snitt.=103,0, SD = 19,1) for denne strekningen de siste fire årene (figur 11). Fordelingen av størrelsesklassene små-, mellom- og storlaks var relativt lik i de fire årene med unntak av 2008 (figur 12). Det ble registrert laks med morfologiske karakterer som tyder på oppdrettsbakgrunn i to av de fire årene med ett individ i 2009 og tre individer i Dette utgjør henholdsvis 1,2 og 3,3 % i 2009 og Figur 10 Oversikt over kraftverksutløpet i Reinfors kraftverk i Rana. Distansen mellom utløpet av kraftverket og broa er ca 80 meter. side 18

20 Antall laks (N) Ferskvannsbiologen Rapport Tabell 6 Sikt og vannføring ved gytefisketelling i Ranaelva i perioden År Dato Sikt Vannføring oktober 2 3 m min 20 m³/s oktober 5 6 m min 20 m³/s oktober 5 6 m ca. 14 m³/s oktober 1 2 m ca. 14 m³/s Figur 2 Antall laks registrert i kanalen ut av Reinfors kraftverk i årene 2008 til ,0 50,0 40,0 30,0 20,0 Smålaks Mellomlaks Storlaks 10,0 0, Figur 3 Fordeling av små-, mellom- og storlaks kanalen ut av Reinfors kraftverk i årene 2008 til Sjøørret I 2011 ble det registrert 4 sjøørret (4,0 % av totalt antall fisk) i kanalen nedenfor Reinfors kraftverk. Dette utgjør en lavere andel sjøørret enn det som er registrert tidligere år på denne strekningen (Gj.snitt.=7,8, SD = 5,7). side 19

21 4.3.2 Røssåga Gytefiskregistreringene ble i 2011 gjennomført 27. oktober av fem drivtellere som svømte ca. 4,7 km (figur 13). Vannføringen ble redusert etter avtale med Statkrafts driftssentral i Korgen og var m³/s i det tidsrommet undersøkelsen varte. Sikten i vannet var over 6 meter og forholdene for drivtelling tilfredsstillende, slik de har vært de siste fire årene (tabell 7). Den nederste delen av den undersøkte elevstrekningen er påvirket av tidevannet. Den aktuelle dagen var tidevannet på topp når drivtellerne hadde nådd mellom de to broene i Korgen sentrum. På dette tidspunktet var vannstrømmen svært lav nedenfor broene og det ble derfor tatt en pause på ca. en time for å vente på at tidevannet gikk noe ned og det ble skapt en kraftigere vannstrøm nedover vassdraget. Den undersøkte strekningen av Røssåga ble delt i 9 soner (figur 13). Tabell 7 Sikt og vannføring ved gytefisketelling i Ranaelva i perioden År Dato Sikt Vannføring oktober 4 6 m ca. 52 m³/s oktober 3 4 m ca. 62 m³/s oktober 4-5 m ca. 102 m³/s oktober 5 6 m ca. 62 m³/s Antall, størrelsesfordeling og kjønnsfordeling for laks I 2011 ble registrert totalt 363 laks i Røssåga hvorav ett individ ble klassifisert som oppdrettslaks. Gytebestanden av vill laks var omtrent på gjennomsnittlig nivå (Gj.snitt.=358,8 og SD = 77,7) for de siste fire årene (figur 14). Det ble registrert flest mellomlaks (47,8 %) og færrest smålaks (18,5 %) (figur 15). Andel hunnfisk beregnet for totalt antall laks var 39 %. En høyere andel av flersjøvinterlaksen var hunner med henholdsvis 3,0 %, 45,7 % og 48,4 % hunnlaks blant små-, mellomog storlaks. Andel hunnlaks i 2011 var omtrent som gjennomsnittet for de fire siste årene (figur 16). Figur 13 Soneinndeling benytta under gytefisktelling i perioden side 20

22 Frekvens (%) Frekvens (%) Antall laks (N) Ferskvannsbiologen Rapport Figur 14 Antall gytelaksregistrert ved drivtelling i Røssåga i årene 2008 til ,0 50,0 40,0 N = ,0 N = ,0 10,0 N = 67 0,0 Smålaks Mellomlaks Storlaks Figur 15 Fordeling av størrelsesgrupper av laks registrert under drivtelling i Røssåga i ,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Smålaks Mellomlaks Storlaks Figur 16 Andel hunnlaks fordelt mellom små-, mellom- og storlaks i Røssåga i årene 2008 til side 21