Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 08.02.2016 Tidspunkt: 10:00"

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Formannskap Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune, 9146 Olderdalen, Svein O. Leiros (s.) leder Greta Larsen (s.) sekretær e.f. -1-

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 1/16 Markering av frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 8. mai /697 RS 2/16 Nytt opprop om vardebrenning 2015/1011 RS 3/16 Evaluering av rovdyrforlik - anmodning med en varde om kvelden 26. februar 2015/1011 RS 4/16 Vedtak Storfjord kommunestyre - Kystsoneplan 2015/493 RS 5/16 Kopi: Kvensk navn på Kåfjord kommune 2015/1654 RS 6/16 Tospråklighetstilskudd til kommunene /33 RS 7/16 RS 8/16 Innspill fra Kåfjord kommune vedr samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Kåfjord kommune RG 049/15- Giellaprošeavttat/Språkprosjekter Sámi giellaguovddáš/ Samisk språksenter, Gáivuona suohkan/kåfjord kommune - MÁDJI - Doarjjalohpadus/Tilskudd 2015/ /1585 RS 9/16 3-årig aktivitetsplan 2015/1584 RS 10/16 Direktebevilgninger Sametinget 2015/607 PS 2/16 Delegerte saker formannskap - desember 2015/453 PS 3/16 Delegerte saker formannskap - januar 2016/17 PS 4/16 Søknad om tilskudd /16 PS 5/16 PS 6/16 Søknad om støtte til forprosjekt - Balkesvarre alpinbakke Søknad om ombygging av kultursal i Senter for Nordlige folk 2015/ /2-2-

3 -3-

4 -4-

5 -5- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/16811_fix.html Side 1 av Fra: Postmottak FD[Postmottak.Postmottak@fd.dep.no] Dato: :10:17 Til: Tittel: Markering av frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 8. mai 2016 Se vedlagte saksdokumenter. Svar på denne forsendelsen, eller ny henvendelse, sendes på e-post til fellesadressen/any answer to this shipment, or new inquiry, please send to postmottak@fd.dep.no Med hilsen/yours sincerely Forsvarsdepartementet/Ministry of Defence Postboks 8126 Dep. N-0032 Oslo Telefon/Telephone E-post/ postmottak@fd.dep.no Nett/Web: Før du skriver ut: tenk på miljøet Denne e-posten er beregnet for den institusjon eller person den er rettet til og kan være belagt med lovbestemt taushetsplikt. Dersom e-posten er mottatt ved en feil, vennligst returner den til Forsvarsdepartementet og slett den fra systemet. This with attachments is solely for the use of the individual or entity to which it is addressed. It may contain information that is confidential or legally privileged. If you are not the intended recipient, please return the without producing, distributing or retaining copies thereof.

6 Kommunikasjonsplattform for frigjørings- og veterandagen 8. mai og markeringer av andre verdenskrig 2016 Bakgrunn Markeringen av 8. mai som frigjørings- og veterandag har funnet en egnet form som skal videreføres. Dette er en merkedag for å hedre alle veteraner fra andre verdenskrig og fram til dagens internasjonale operasjoner. Alle som har gjort tjeneste for Norge kan med stolthet kalle seg veteran. Det gjelder både for tjeneste i krig, i internasjonale operasjoner og i beredskap i Norge. Alle som har gjort sin verneplikt har bidratt til å trygge landet. Hovedarrangementet for frigjørings- og veterandagen 8. mai foregår i Oslo på Akershus festning. Regjeringen er vertskap for arrangementet og Forsvaret har ansvaret for gjennomføringen. En rekke kommuner har arrangementer denne dagen, og regjeringen deltar på en del av disse. Regjeringen vil også delta på enkelte markeringer av gruppers innsats og av spesifikke hendelser under andre verdenskrig. Fakta Personell i internasjonale operasjoner gjør en svært viktig jobb og tar stor personlig risiko. Det er samfunnets ansvar og plikt å gi dem den anerkjennelsen og støtten de fortjener, også etter at de har kommet hjem. De kjemper for de samme verdiene som våre veteraner sloss for under andre verdenskrig, og som vårt demokratiske samfunn er tuftet på. De siste årene har veteranene fått større oppmerksomhet, støtte og anerkjennelse i samfunnet for sin innsats. Handlingsplanen og oppfølgingsplanen «I tjeneste for Norge» har vært et godt verktøy og brakt oss et langt stykke videre. Medaljeseremonier med deltakelse fra regjeringen er et av flere virkemidler for å vise samfunnets støtte og takknemlighet. Jubileumsåret 2015 har vært en anledning til å vise anerkjennelse til veteranene fra andre verdenskrig. Det har vært en utbredt oppfatning at mange ikke har fått den heder og anerkjennelse de fortjener for sin innsats. Dette kommer blant annet til uttrykk i krav om dekorasjoner. Forsvarsdepartementets historikerprosjekt har en viktig rolle med å identifisere personer og grupper som bør vurderes for krigsdekorasjon. Prosjektet avsluttes i 2016, og det skal legges stor vekt på å bringe videre hittil ukjente fortellinger om enkeltpersoners og gruppers krigsinnsats som har kommet fram under prosjektet. For å vise samfunnets anerkjennelse innførte regjeringen i 2015 en minnemedalje som gis både for sivil og militær innsats under krigen. Minnemedaljen tildeles av fylkesmannen og overrekkes av ordføreren i veteranens bostedskommune, eller av representant for norske myndigheter dersom overrekkelsen foretas i utlandet. Det er ønskelig at Forsvaret er representert der dette er hensiktsmessig. Minnemedaljen vil bli videreført i Mål for frigjørings- og veterandagen -6-

7 1. Bidra til samfunnets anerkjennelse av veteraner fra andre verdenskrig og fra internasjonale operasjoner. 2. Skape forståelse for at dagens innsats i internasjonale operasjoner er en kamp for de samme verdiene som våre veteraner sloss for under andre verdenskrig, og som vårt samfunn er tuftet på; fred, frihet, menneskerettigheter og demokrati. Hovedbudskap Frigjørings- og veterandagen gir oss anledning til å hedre dem som har vært villige til å ofre alt for Norge hjemme og ute, nå og tidligere, for de verdiene vi som nasjon forsvarer. Tematiske støttebudskap Norske soldater i internasjonale operasjoner er villige til å gå inn i krevende og risikofylte oppdrag. Gjennom sin innsats bidrar de til økt sikkerhet og stabilitet i en rekke land over hele verden. Deres innsats bidrar til å gi mennesker trygghet og sikkerhet og til at utvikling kan skje. De er Forsvarets veteraner og våre soldater. Et særtrekk ved Forsvarets personell er at de kan beordres til tjeneste i internasjonale operasjoner. Denne tjenesten er en naturlig del av tjenestemønsteret i Forsvaret. For dette fortjener de hele samfunnets støtte og anerkjennelse. Regjeringen ønsker i 2016 å videreføre oppslutningen om markeringer av andre verdenskrig for å bidra til økt fokus og anerkjennelse av alle som bidro til vår frihet den gangen. Det gjelder ikke minst alle som gjorde en sivil innsats. Et stort antall kvinner og menn deltok i aktiv motstand under trussel om dødsstraff for sin aktivitet. Over ble arrestert og satt i fangenskap, og omkring mistet livet. Alle som gjorde motstand mot okkupasjonsmakten var delaktige i den endelige seieren. Holdningskampen og den sivile motstanden var basert på demokratiske frihetsidealer og en ideologisk avvisning av nasjonalsosialismen med alle dens forgreninger i det okkuperte Norge. Viktige arenaer i holdningskampen var skole, kirke og idrett. Også den illegale presse spilte en viktig rolle. Det er viktig at grupper som opplever at de ikke har fått den anerkjennelse de fortjener får dette på en verdig måte, enten det er i form av dekorasjoner eller på annen måte. Sivil motstand og holdningskamp var en viktig del av grunnlaget for frigjøringen i Vi skal likevel ikke glemme at okkupasjonene av Norge var en del av en krig som involverte de fleste av verdens nasjoner, alle stormaktene inkludert. Det var den mest omfattende krigen i historien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. Preget av hendelser med massedød av sivile, inkludert Holocaust, strategisk bombing og de eneste tilfeller av atombomber brukt i krig, resulterte konflikten i millioner døde. Det var våre allierte som bar de største byrdene og som sørget for Norges frigjøring. Under felttoget i Norge deltok styrker fra Storbritannia, Frankrike og Polen. Med angrepet på Sovjetunionen og USA fikk vi mektige allierte. Sovjetunionen utkjempet de største slagene og led de største tapene. USA produserte den største andelen av krigsmateriell. Dette, sammen med britenes standhaftighet i en kritisk fase av krigen, var de avgjørende faktorene for -7-

8 seieren. Andre verdenskrig skapte mange ofre. Dette er en del av vår historie som skal ivaretas og formidles videre. Det gjelder blant annet for ofrene for Holocaust (minoriteter som jøder, rom, funksjonshemmede, psykisk syke, homofile, Jehovas vitner og andre trossamfunn) og ofrene for tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms i Svært mange sovjetiske og jugoslaviske krigsfanger satt i tysk fangenskap i Norge, også i leire med norske fangevoktere. Krigens ofre bør få oppmerksomhet i formidlingen av vår krigshistorie. Kommunikasjonsmål 1. Gi våre veteraner anerkjennelse og støtte for den innsatsen de har gjort og gjør på vegne av Norge. 2. Skape bevissthet på hvor viktig jobb veteranene gjør både her hjemme og ute i internasjonale operasjoner. For sikkerhet her hjemme og ute i verden. 3. Prioritere yngre målgrupper for kommunikasjonstiltakene. I tillegg til at dette er viktig for at historien skal leve videre, vil det også ha betydning for framtidig rekruttering til Forsvaret. 4. Bidra til økt kunnskap i befolkningen om hendelsene i Norge under andre verdenskrig og om betydningen av den innsatsen våre veteraner gjorde for å frigjøre landet vårt fra den tyske okkupasjonen og å sikre de verdiene som vårt samfunn i dag er tuftet på. 5. Øke kunnskapen om den sivile innsatsen og den personlige risikoen som svært mange nordmenn tok, blant annet gjennom fokus på gjenlevende krigsvitner og utdeling av Minnemedaljen. Kommunikasjonsutfordringer 1. Sørge for en god balanse mellom oppmerksomhet om, og anerkjennelse av veteraner fra andre verdenskrig og dagens internasjonale operasjoner. 2. Tilrettelegge for at de enkelte arrangementene gis både et lokalt og et nasjonalt fokus. 3. Skape engasjement om budskap som de fleste kjenner godt, gjennom å formidle hendelsene på en ny måte. Særlig er det viktig å komme inn i skoleverket, og nå fram på en måte som appellerer til de unge. Håndtering Hovedarrangørene for de enkelte arrangementene ivaretar kommunikasjonstiltak på sitt område, med bidrag fra FD der dette er hensiktsmessig. -8-

9 Adresseliste: Alle kommuner NVIO NROF Veteran møter Veteran SIOPS Tysklandsbrigadens veteranforbund BFO NOF KOL NTL/Forsvaret -9-

10 -10- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/19685_fix.html Side 1 av Fra: Harald Teig[hateig@yahoo.no] Dato: :37:30 Til: postmottak@narvik.kommune.no; post@ballangen.kommune.no; postmottak@tysfjord.kommune.no; postmottak@hamaroy.kommune.no; postmottak@steigen.kommune.no; post@sorfold.kommune.no; postmottak@fauske.kommune.no; postmottak@bodo.kommune.no; post@beiarn.kommune.no; postmottak@saltdal.kommune.no; postmottak@rana.kommune.no; postmottak@hemnes.kommune.no; post@alstahaug.kommune.no; post@vefsn.kommune.no; post@grane.kommune.no; postmottak@bindal.kommune.no; post@skanland.kommune.no; postmottak@gratangen.kommune.no; postmottak@lavangen.kommune.no; postmottak@salangen.kommune.no; postmottak@bardu.kommune.no; postmottak@malselv.kommune.no; postmottak@sorreisa.kommune.no; post@balsfjord.kommune.no; Post Storfjord; postmottak@tromso.kommune.no; post@lyngen.kommune.no; Post Kafjord; Post Nordreisa; Post Kvænangen; postmottak@alta.kommune.no; postmottak@masoy.kommune.no; e-post@kautokeino.kommune.no; postmottak@karasjok.kommune.no; postmottak@porsanger.kommune.no; postmottak@tana.kommune.no; postmottak@lebesby.kommune.no; postmottak@gamvik.kommune.no; postmottak@berlevag.kommune.no; postmottak@batsfjord.kommune.no; postmottak@vardo.kommune.no; postmottak@nesseby.kommune.no; postmottak@sor-varanger.kommune.no; Servicekontoret@kvalsund.kommune.no; postmottak@loppa.kommune.no; postmottak@nordkapp.kommune.no; postmottak@hammerfest.kommune.no Tittel: Nytt opprop om vardebrenning Naturen for alle sendte ut et opprop til ca 320 kommuner fra Lindesnes til Nordkapp for en måneds tid siden. Vi har fått positiv tilbakemelding fra flere kommuner, og noen har allerede planlagt arrangement. Det skal de ha all honnør for! Se vedlagte link tll facebooksiden Varden-Nfa NFA er en prosjekt organisasjon som er bemannet opp til å gjennomføre en bred undersøkelse på ulvens tilbakekomst i vår fauna,om dette har foregått på riktig måte Når vi ser på sentrale punkter i Bernkonvensjonen, så er det nok all grunn til å spørre om den er fulgt til punkt og prikke når det gjelder gjeninnføring av ulv. Sentrale punkter her vedlegges som OGF.fil. Nå er det ikke alle kommuner som har gitt like positiv tilbakemelding Dette kan nok ha forskjellige grunner, det er ikke alle som har like mye erfaring med rovdyr som de som har levd med ulv i flere tiår. Men det er sterke interesser som vil spre denne erfaringen. Vi legger derfor ved et kart som viser WWF sitt forslag til utvidet ulvesone, et kart som vi ber kommuner i Vestfold, Buskerud, Telemark og Agder.fylkene studere nøye. Hvis de vil vite hva dette kan innebære, kan de kontakte en hvilken som helst kommune i dagens ulvesone. Nylig holdt Stortingets naturverngruppe et seminar om rovdyr, og særlig ulv for andre rovdyrvenner og noen få andre på Stortinget. Det som kom fram der gir grunn til bekymring for hva som kan skje hvis utvidelse av ulvesona blir virkelighet. Det er også bekynirngsverdig at samtlige fordragsholdere her var ukritisk positive til ulv. Så at denne markeringen av hva folk flest mener er kanskje viktgere enn vi aner akkurat nå. Så det er viktig at grasrota sender et klart signal til Stortinger om at vi ønsker å bli tatt hensyn til når rovviltforliket nå skal revideres. Vår visjon er å «sette fyr» på hele landet fra Lindesnes til Nordkapp om kvelden 26 februar. Det bør bli lagt merke til. Men skal vi få til det, så må alle gi sitt lille bidrag. Naturen for alle. (NFA) Til formannskapet i kommuen. Vi ber om at dette taes opp som referatsak. Stortinget skal evaluere rovdyrforliket i mars. I den sammenheng tar Naturen for alle et initiativ til vardebrenning i de fleste kommuner fra Lindesnes til Nordkapp. Budskapet med dette er at rovdyr må forvaltes lokalt og på kommunenivå, det er der kunnskapen og ikke minst erfaringene finnes. Vi ser for oss at den enkelte kommune bidrar med en varde om kvelden 26 februar. Men det er også viktig at alle som vil sende et signal om sitt syn på rovdyrforvaltning kan delta, med alt fra egen varde på en fjelltopp, til en bålpanne på verandaen. Her er det viktig at både småbarnsmoren som ikke tør å la ungene

11 -11- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/19685_fix.html Side 2 av leke ute, og husdyrbonden som har måtte gi opp bruken av sine beiterettigheter i utmarka, får gi uttrykk for sitt syn, og ikke minst de som vil vise sin sympati med disse. Hvem er så «Naturen for alle»? Vi er en prosjektgruppe som har vokst fram av rovdyrdebatten på internett, vi har en valgt ledelse, og vi jobber bredt med å bidra til å endre norsk rovdyrpolitkk. Dette oppropet om vardebrenning er bare en liten del av det vi er engasjert i, men vi mener det er viktig at flest mulig får tilkjenngi sitt syn på noe som har vist seg å på en dramatisk måte påvirke hverdagen til de som bor i dagens ulvesone. Vi har en informasjonsside på nettsamfunnet Facebook under samme navn, Naturen for alle. Erling Nordgaard, leder NFA Arbeidsgruppe for vardebrenning: Ole Anders Tønneberg Roald Nilsen Harald Teig

12 Article 2 The Contracting Parties shall take requisite measures to maintain the population of wild flora and fauna at, or adapt it to, a level which corresponds in particular to ecological, scientific and cultural requirements, while taking account of economic and recreational requirements and the needs of subspecies, varieties or forms at risk locally. Kommentar: Vill flora og fauna skal altså bevares på et nivå som korresponderer til økologiske, vitenskapelige og kulturelle krav. Økologien påvirkes, men vitenskapelig er situasjonen uklar. Kulturelle krav hensyntas overhodet ikke. Det samme gjelder økonomi og rekreasjon. Artcle 3 Each Contracting Party shall take steps to promote national policies for the conservation of wild flora, wild fauna and natural habitats, with particular attention to endangered and vulnerable species, especially endemic ones, and endangered habitats, in accordance with the provisions of this Convention. Kommentar: Endemiske arter er arter som bare finnes innenfor en spesiell region. De har krav på spesielt vern. Ulv er ikke en slik i Norge, eller noen steder. Article 9 1 Each Contracting Party may make exceptions from the provisions of Articles 4, 5, 6, 7 and from the prohibition of the use of the means mentioned in Article 8 provided that there is no other satisfactory solution and that the exception will not be detrimental to the survival of the population concerned: for the protection of flora and fauna; to prevent serious damage to crops, livestock, forests, fisheries, water and other forms of property; -12-

13 in the interests of public health and safety, air safety or other overriding public interests; Kommentar: Det kan gjøres unntak dersom det er nødvendig for å hindre alvorlig skade på avling, husdyr, fisk, vann og annen eiendom (f.eks. hunder). Eller av krav til helse og sikkerhet. Vedrørende det siste er faren av spredning for dvergbendelorm kanskje det mest alvorlige ankepunkt, foruten at dyrene selv utgjør en risiko. Article 11, del 2. Each Contracting Party undertakes: to encourage the reintroduction of native species of wild flora and fauna when this would contribute to the conservation of an endangered species, provided that a study is first made in the light of the experiences of other Contracting Parties to establish that such reintroduction would be effective and acceptable; Før en eventuell reintroduksjon skal det gjøres en studie som kontrollerer at reintroduksjon vil være effektivt og akseptabelt. Det siste brytes det kraftig mot. -13-

14 -14

15 -15- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/18103_fix.html Side 1 av Fra: Harald Teig[hateig@yahoo.no] Dato: :13:36 Til: postmottak@narvik.kommune.no; post@ballangen.kommune.no; postmottak@tysfjord.kommune.no; postmottak@hamaroy.kommune.no; postmottak@steigen.kommune.no; post@sorfold.kommune.no; postmottak@fauske.kommune.no; postmottak@bodo.kommune.no; post@beiarn.kommune.no; postmottak@saltdal.kommune.no; postmottak@rana.kommune.no; postmottak@hemnes.kommune.no; post@alstahaug.kommune.no; post@vefsn.kommune.no; post@grane.kommune.no; postmottak@bindal.kommune.no; post@skanland.kommune.no; postmottak@gratangen.kommune.no; postmottak@lavangen.kommune.no; postmottak@salangen.kommune.no; postmottak@bardu.kommune.no; postmottak@malselv.kommune.no; postmottak@sorreisa.kommune.no; post@balsfjord.kommune.no; Post Storfjord; postmottak@tromso.kommune.no; post@lyngen.kommune.no; Post Kafjord; Post Nordreisa; Post Kvænangen; postmottak@alta.kommune.no; postmottak@masoy.kommune.no; e-post@kautokeino.kommune.no; postmottak@karasjok.kommune.no; postmottak@porsanger.kommune.no; postmottak@tana.kommune.no; postmottak@lebesby.kommune.no; postmottak@gamvik.kommune.no; postmottak@berlevag.kommune.no; postmottak@batsfjord.kommune.no; postmottak@vardo.kommune.no; postmottak@nesseby.kommune.no; postmottak@sor-varanger.kommune.no; Servicekontoret@kvalsund.kommune.no; postmottak@loppa.kommune.no; postmottak@nordkapp.kommune.no; postmottak@hammerfest.kommune.no Tittel: Vardebrenning Da noen hadde problemer med å åpne vedlegg, og det ved en glipp ble sendt et utkast, sendes riktig vedlegg her; Til formannskapet i kommunen. Vi ber om at dette taes opp som referatsak. Stortinget skal evaluere rovdyrforliket i mars. I den sammenheng tar Naturen for alle et initiativ til vardebrenning i de fleste kommuner fra Lindesnes til Nordkapp. Budskapet med dette er at rovdyr må forvaltes lokalt og på kommunenivå, det er der kunnskapen og ikke minst erfaringene finnes. Vi ser for oss at den enkelte kommune bidrar med en varde om kvelden 26 februar. Men det er også viktig at alle som vil sende et signal om sitt syn på rovdyrforvaltning kan delta, med alt fra egen varde på en fjelltopp, til en bålpanne på verandaen. Her er det viktig at både småbarnsmoren som ikke tør å la ungene leke ute, og husdyrbonden som har måtte gi opp bruken av sine beiterettigheter i utmarka, får gi uttrykk for sitt syn, og ikke minst de som vil vise sin sympati med disse. Bernkonvensjonen er også klar på at gjeninnføring av arter skal ha lokal aksept. Dette kravet kan vanskelig sees å være oppfylt når det gjelder ulven. Hvem er så «Naturen for alle»? Vi er en arbeidsgruppe som har vokst fram av rovdyrdebatten på internett, vi har en valgt ledelse, og vi jobber bredt med å bidra til å endre norsk rovdyrpolitkk. Dette oppropet om vardebrenning er bare en liten del av det vi er engasjert i, men vi mener det er viktig at flest mulig får tilkjenngi sitt syn på noe som har vist seg å påvirke hverdagen til de som bor i dagens ulvesone på en dramatisk måte. Vi har en informasjonsside på nettsamfunnet Facebook under samme navn, Naturen for alle. Erling Nordgaard, leder NFA Arbeidsgruppe for vardebrenning: Ole Anders Tønneberg Roald Nilsen Harald Teig

16 -16-

17 -17- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/17793_fix.html Side 1 av Fra: Lena Nilsen[Lena.Nilsen@storfjord.kommune.no] Dato: :13:51 Til: Post Kafjord Tittel: vedtak Storfjord kommunestyre Se vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Lena Nilsen Sekretær/arkivleder Storfjord kommune Omasvuona suohkan Omasvuonon kunta Telefon: E-post: lena.nilsen@storfjord.kommune.no Årets UKM-kommune 2012 Tenk miljø - ikke skriv ut denne e-posten med mindre det er nødvendig

18 -18

19 A'de SÅMEDIGGI SAMETINGET Kommunal og moderniseringsdepartamentet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO ÅBBEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN WI/DERES REF. MIN duj.nar REF. BEAIVI/DATO Ardis Ronte Eriksen, / / Almmut go valddat oktavuotla/ Oppgis ved henvendelse Gåivuona suohkana kvenagiel namma/kvensk navn på Kåfjord kommune Vuosehit reivii beaivåduvvon Lea movttiidahtti ealvat ahte Gåivuona suohkan dainna vugiin sihtå addit årvvu kvenagillii ja suohkana kvenagiel gånsåi. Mii doarjut kvenagiel nammanevvohaga råvvaga ja Gåivuona suohkana mearrådusa. Vi viser til brev av Det gleder oss at Kåfjord kommune på denne måten ønsker å gi kvensk språk, og dermed også sin kvenskspråklige befolkning, et statusløft. Vi støtter kvensk stedsnavntjenestes tilrådning og Kåfjord kommunes vedtak. Dearvvuodaiguin/Med hilsen ôl Lisa Monica Aslaksen fågajodiheaddji/fagleder - V fll t pl Li34--kd 41. i Ardis Ronte Erikn seniorråddeaddi / seniorrådgiver Kopiija/Kopi til: Gåivuona suohkan/kmord Boks OLDERDALEN kommuna Språkrådet Kvensk Postboks 8107 Dep 0032 OSLO stedsnavntjeneste -19-

20 Gåivuona suohkan/ Kåfjord kommune Postboks OLDERDALEN AMEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN CUJJDERES REF MIN b.1.1 NAR REF. BEAIVI/DATO Berit Karen Paulsen, / Almmut go vålddåt oktavuoda/ OppgIs ved henvendelse SD 049/15 Guovttegielalatvuodadoarjja suohkaniidda 2016/Tospråklighetstildkudd til kommunene 2016 Såmediggi lea juolludan guovttegielalaåvuoda doarjaga 2016 ovddas. Din suohkan lea otton 6uvvovaå juolludeami: Ovddidanoassi lea juogaduvvon gaskaboddosaå 2016 doaibmaplåna vuodul. Bålvalanoassi lea rehkenaston dåid lo uid vuodul: Oahppilohku såmegiella 1. Ohppiidlohku såmegiella 2. iellan iellan Gåivuotna Jienastuslohku 361 Åigemearit: 2016 doaibmaplåna Loahpalaå doaibmaplåna 2016 vårås såddejuvvo Såmediggåi manimusat Såmedikki doaibmaplånaskovvi ortnega vårås galgå geavahuvvot rehketdoallu ja raporta Raporta das mo jagi 2015 rudat leat geavahuvvon ovttasbargoåiehtadusa vuodul, såddejuvvo Såmediggåi. Såmedikki raporterenskovvi ortnega ruhtageavaheami vårås, galgå geavahuvvot. Gåibiduvvo dårkilis rehketdoallu (kontospesifiserejuvvon rehketdoallu) ja raporta ovttasbargoåiehtadusa ovddidanoasi 6adahuvvon doaimmain. Aigemearri såddet rehketdoalu ja raportta lea gaskaboddosaå doaibmaplåna Gaskaboddasaå doaibmaplåna oktan buåeahttadårbbuin 2017 jagi vårås såddejuvvo Såmediggåi manimusat Eavttut mudui: -20-

21 Vuosttaå oassi måksojuvvo buåeahttajagi ålggus. Nubbi oassi måksojuvvo dalle go juolludaneavttut leat ollaåuhttojuvvon ja doarjjavuoståivåldi lea Såmediggåi sådden måksinåvttuhusa. Mudui gustojit Såmedikki njuolggadusat:guovttegielatvuodadoarjagat gielddaide ja 44kkagielddaide, mat leat mielddusin. Såmedikki juolludusnjuolggadusaid 10 nuppi laddasa vuodul ja riikareviåuvdnalåga 12 goalmmåt laddasa vuodul såhttå Riikkareviåuvdna ja Såmediggi lagabui dårkkistit ahte geavahuvvo go ruhta eavttuid mielde. SD 049/15 Tospråklighetstilskudd til kommuner 2016 Sametinget har bevilget tospråklighetstilskudd for Kommunen har fått følgende tilskudd: Utviklingsdelen er fordelt i forhold til foreløpig aktivitetsplan for Betjeningsdelen er utregnet med grunnlag i disse tallene Kåfjord Elever med samisk som Elever med samisk 1.s råk som 2.s råk Manntall 361 Tidsfrister: Aktivitetsplan 2016 Endelig aktivitetsplan for 2016 sendes Sametinget innen 1.3. Sametingets skjema for aktivitetsplan for ordningen skal benyttes. Regnskap for rapport 2015 Rapport for 2015 om bruken av midlene i henhold til samarbeidsavtalen sendes Sametinget. Sametingets skjema for rapport om bruken av midlene for ordningen skal benyttes. Det kreves detaljert regnskap (kontospesifisert regnskap) og rapport for gjennomførte tiltak under utviklingsdelen i samarbeidsavtalen. Frist for innsending av regnskap og rapportering er Foreløpig aktivitetsplan 2017 Foreløpig aktivitetsplan med budsjettbehov for 2017 sendes Sametinget innen Øvrige vilkår: Første del av tilskuddet utbetales i begynnelsen av budsjettåret. Resterende tilskudd utbetales når vilkår for tilskuddet er oppfylt og tilskuddsmottaker har sendt utbetalingsanmodning til Sametinget. For øvrig gjelder Sametingets regelverk for tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner, som følger vedlagt. Sametinget og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, -21-

22 jf. bevilgningsreglementet 10 annet ledd og riksrevisjonsloven 12 tredje ledd. Dearvvu d»uin/me I / I s ba erit Karen aulsen dji f leder - giella/språk seniorråddeaddi/seniorrådgiver Mielddus/vedlegg: Måksinåv22uhus/Utbetalingsanmodning Njuolggadusat guovttegielatvuodadoarjagat gielddaide/ Regelverk for tospråklighetstilskudd til kommuner Såddet sierra e-poastan/sendes som egen e-post: Doaibmaplånaskowi 2017/Skjema for aktivitetsplan for 2017 Raporterenskovvi rudaid 2015 geavaheamis/ Skjema for rapportering om bruken av midlene

23 Gåivuona suohkan/ Kåfjord kommune Postboks OLDERDALEN Såmediggi - Sametinget Avjovårgeaidnu Kårååjohka - Karasjok SD 049/15 Guovttegielalatvuodadoarjja suohkaniidda 2016/Tospråklighetstildkudd til kommunene 2016 Loahppamåksinåv22uhus / Utbetalingsanmodning for sluttutbetaling (Såddenåigemearri: /Tidsfrist for innsending: ) Din 1.1j./Deres ref. 16/16-1 «Tilskuddsbelop»..._ Doarjja kr: Tilskudd kr: Namma: GGåivuona suohkan/ Kåfjord kommune Navn: ujuhus:, 9148 OLDERDALEN Adresse: Bårikokontonr: Bankkontonr: Mun/mii bivdit doarjaga måksojuvvot: Jeg/vi ber om at tilskuddet utbetales: Doarjjaoa2tu vuollåiëåla / Tilskuddsmottakers underskrift: Beaivi / Dato: -23-

24 SAMEDIGGI SAMETINGET Mearriduvvon åggis: SR 176/15 Njuolggadusat - Guovttegielatvuodadoarjagat gielddaide ja fylkkagielddaide Njuolggadusat gustojit Såmedildri njuolggodoarjagiidda, guoyttegielatvuodadoarjagii gielddaide ja fylkkagielddaide. Mihttomearri ja ulbmilolahusa eavttut Mihttomearri: Såtni ålbmogis lea duohta vejolagvuohta geavahit såmegiela go deaivvada almmolai åsahusaiguin. Oassemihttomearri: Gielddat ja fylkkasuohkanat mat aktivvalaccat geavahit såmegiela ja barget giellaoyddidemiin. Galgå våikkuhit: o Hålddaganguovllu olbmot besset bisuhit ja ovddidit gielaset. o Hålddaganguovllu olbmot bålvaluvvojit såmegillii go våldet oktavuoda almmolag etåhtaiguin. o Hålddaganguovllut årjjalaccat barget såmegiela Calmmustahttimiin ja såmegiela geavaheami lasihemiin almmolagvuodas. Ulbmilolahusa eavttut o Cdahuvvon doaimmat såddejuvvon doaibmaplåna mielde. o Cdahuvvon doaimrnat såddejuvvon doaibmadoarjaga ektui. Håldda eapmi Doarjjahålddageapmi galgå Cadahuvvot Ståhta ekonomiijastivrema njuolggadusaid vuodul, ja Såmedikki bugeahta vuodul. Såmedikki dievascoahkkin mearrida jahkåsaccat movt rudat Såtnedikki bugeahtas galget juogaduvvot, ja sålittå vålljet surggiid maid vuoruha. Mero tallannjuolggadusat gielddaide: Vuoddooassi: Vuoddodoarjja lea 35 % guoyttegielatvuoda doarjaga råmmas gielddaide ja dat juogaduvvo ovtta made hålddagangielddaid gaskka. Vuoddodoarjaga il såhte Bålvalanoassi: Bålvalanoassi lea 40 % ollislag guovttegielatvuoda doarjaga råmmas gielddaide ja dat juogaduvvo hålddagangielddaid gaskka Cuovvovai vuogi mielde: - man ollu ohppiin lea såmegiella vuosttai giellan vuoddoskuvllas (deattuhuvvo 4413,O) - man ollu ohppiin lea sårnegiella nubbin giellan vuoddoskuvllas (deattuhuvvo 25 %) - man ollugat leat diedihan Såmedikki vålgajienastuslohkui gielddas (deattuhuvvo 31 %) -24-

25 SAMEDIGGI SAMETINGET Oddaseamos olknuttu diedut ohppiidlogu birra vuoddoskuvlla diehtojuohkinvuogådagas intemeahtas ( biddjojuvvojit vuoddun go rehkenastå ohppiidlogu geain lea såmegiella vuosttai ja nubbin giellan vuoddoskuvilas. Man ollu leat diedihan Såmedildd vfigajienastuslohkui biddjojuvvo vuoddun. Ovddidanoassi: Ovddidanoassi lea 25 % ollislag guovttegielatvuoda doarjaga råmmas gielddaide. Ovddidanoassi muddejuvvo doaimma ja Cadahuvvon doaibmabijuid mielde jagis jahkfi, ja ovttasbargofiehtadusaid mielde mat leat ovttaskas gieldda ja Sårnedikki gaskka. Såmediggeråddi mearrida juohke gieldda ovddidandoarjaga sturrodaga. Mero tallannjuolggadusat doarjagii fylkkagielddaide Vuoddo- ja bålvalanoassi: Vuoddo- ja bfivalandoarjja lea 75 % ollislag guovttegielatvuoda doarjaga råmmas fylkkagielddaide ja dat juogaduvvo ovtta made hålddaganfylkkagielddaid gaskka. Ovddidanoassi: Ovddidanoassi lea 25 % ollisidg guovttegielatvuoda doarjaga rirnmas fylkkagielcichide. Ovddidanoassi muddejuvvo doaimma ja Cadahuvvon doaibmabijuid mielde jagis jahkåi, ja ovttasbargofiehtadusaid mielde mat leat ovttaskas fylkkagieldda ja Såmedikki gaskka. Sårnediggeråddi mearrida juohke fyikkagieldda ovddidandoarjaga sturrodaga. Oppala eavttut Ovttasbargofiehtadus lea håbmejuvvon gaskal Såmedikki ja ovttaskas fylkkagieldda das mo guovttegielatvuodadoarjja galgå geavahuvvot. Njuo :i4:.odoarjaga vuoståivåldit fertejit jortihit doaimma dåvistetnin gustovag lågaide ja njuolggadusaide, maiddk vearro-, divat- ja rehketdoallolåhkaaddimii dåvistetnin. Njuolggodoarjaga vuoståivfidit eai sfitte oa-2'ut doarjaga ohcanvudot ortnegiin doaimmaide ja progeavttaide maid njuolggodoarjja galgå gokcat. Doarjaga ii galgga geavahit dakkår dåbålag oahpahusfigumugaide, maid skuvlaeaiggåt lea geatnegahttojuvvon Cadahit. Dattetge såhttå doarjaga geavahit måksit lassebålkkå sitnegielat bargiide ja reaissa- ja orrungoluide go lågiduvvojit sålni giellaleairrat månfide ja nuoraide. Doarjagiin II såhte måksit fylkkagieldda visttiid loana, reanttuid ja oassemåvssuid, doaimma ja investeremiid. Doaxjagat eai galgga geavahuvvot doaimma likviditehta muddemii. Ii leat vejolai ovddidit måksimiid, nu ahte doarjjaoaiiu såhttå bidjat doarjaga reantoguoddi ruhtan dahje loatnan ja nie oaut dietnasa lassin dan juolluduvvon submfi. Doarjjaoaiius lea geatnegasvuohta addit Såmediggåi buot dieduid mat leat relevånta doarjaga juolludeapmfi. Dåt guoskå earret earå ekonomalag ja hålddahusldg beliid stuorra rievdadusaide. -25-

26 SAMEDIGGI SAMETINGET Såmedikkis ja ovttaskas gielddas ja fylkkagielddas galget leat jahltåsa Coahkkimat politihkala dåsis. Dåid Coahkkimfid fiddån galgå leat ovttasbargofiehtadusa raporteren, Cuovvoleapmi ja koordineren. Dasa lassin galgå fiehtadusa Cuovvoleapmi ja ståhtus guorahallojuvvot juohke jagi hålddahusla dåsis. Njuolggodoarjaga ii sålite vfidit. Diediheapmi mearrådusa birra Doarjjareive håbmejuvvo Ståhta ekonomfijastivrema njuolggadusaid Cuoggå vuodul. Måksineavttut 50 o doarjagis måksojuvvo bueahttajagi ålggus. Loahppa 50 % måksojuvvo go doarjjaeavttut leat ollafiffittojuvvon ja doarjjaoaiiu lea sådden måksinåvi-zuhusa Såmediggåi. Sutnje guhte vuollficållå måksinåviuhusa, galgå leat fipmuduvvon våldi geatnegahttit gieldda/fylkkagieldda. Jus doarjjaoaiiu rihkku doarjjaeavttuid, de dat sålittå dagahit ahte bissehuvvojit buot dat earå måksåmuat maid doarjjaoaiu oaiiu Såmedikkis dassåifigo rihkkun bisåna. Mudui gusket njuolggadusat mat leat lågas "Lov om foreldelse av fordtinger (foreldelsesloven)". Rudaid mat eai leat geavahuvvon ii såhte sirdit Cuovvoya bu'eahttajahkåi. Rudat mat ovddit jagi eai leat geavahuvvon, gessojuvvojit bueahttajagi juolludeatnis. Jus rudat buåeahtta jagis leat biddjojuvvon plånejuvvon doaimmaide, muhto mat eai leat Cadahuvvon, de ferte ohcat dohkkeheami dåsa. Ohcama oaiiut sirdit geavakeahtes rudaid, ferte såddet Såmediggåi ovdal Sirditt eaktuda dan ahte doaibmabidju ii guovtti geardåi ruhtaduvvo. Rudaid såhttå sirdit duåge oktii ja dan galgå Cuovvut raporteren lassin earå raporteremii. Raporteren ja bearråigeah6dan Loahpalai doaibmaplåna bu'åeahttajagi vårås såddejuvvo Såmediggåi matjimusat 1.3. Såmedikki doaibmaplånaskovvi ortnega vårås galgå geavahuvvot. Gaskaboddasal doaibmaplåna oktan bu'eahttadårbbuin Cuovvovai jagi vårås såddejuvvo Såmediggåi maijimusat Raporta das mo ovddit jagi rudat leat geavahuvvon ovttasbargofiehtadusa vuodul, såddejuvvo Såmediggåi maiftmusat Såmedikki raporterenskovvi ortnega ruhtageavaheami vårås, galgå geavahuvvot. Gfibiduvvo raporta ovttasbargofiehtadusa vuoddo- ja bålvalanoasi Cadahuvvon doaibmabijuin. Gåibiduvvo dårkilis rehketdoallu (kontospesifiserejuvvon rehketdoallu) ja raporta ovttasbargofiehtadusa ovddidanoasi Cadahuvvon doaibmabijuin. Åigemearti såddet rehketdoalu ja raportta lea

27 SÅMEDIGGI SAMETINGET Jus rudat geavahuvvojit bålickkde ja honoråraide, de lea doarjjaoaus bargoaddiovddasvåstådus ja son ferte dåbålai låhkai Cadahit ovdageassitna ja diedihit tnåksima ja geasusdiedåhusas gieldda rehketdoallk. Såmediggi ja Riikareviåuvdna såhttet bearriigeahccat geavahuvvojit go rudat eavttuid mielde, gå'. juolludusnjuolggadusa 10 nuppi laddasa ja riikarevikivdnamga 12 goaimmåt laddasa. Doarjaga ruovttoluotta geassin ja ruovttoluotta måksin Jus doarjjaeavttut eai leat ollaåuhttojuvvon ovdal 31.8., de u sålite doarjjaoai-iu vuordit njuolggodoarjaga Såmedikkis marjit jagi. Såmediggi sålittå geassit doarjaga ruovttoluotta dahje gåibidit miksojuvvon doarjaga ruovttoluotta miksojuvvot jos: o doarjjaoaiu lea rihkkon diedihangeaskku gc. oppalak eavttuid o doatjja ii geavahuvvo daid eavttuid mielde mat leat mearriduvvon njuolggadusain o o o o doarjja ii leat geavahuvvon juolludusa ulbmila mielde lea gåibiduvvon heaittiheapmi, ovddiduvvon reastaluvvangohå'us, privållta dahje almmolaå vealgekehtadallamat leat rahppojuvvon doarjjaoai-iu ektui dahje doatjjaoaiiu heaitå måksimis måksåmuiaidis. doarjjaoaiiu earå lihkk stuorråt lea Eihkkon dåid njuolggadusaid mearrådusaid doarjja lea menddo ollu målcsojuvvon Jos doarjjaoaiu dåkkår oktavuodain il måvsse ruovttoluotta, de sihttå Såmediggi rievtti bokte gåibidit måksojuvvot dan mii lea buorrin. Jos rudat eai måksojuvvo ruoyttoluotta kgemeari sisa mii lea biddjojuvvon, de såhttå gåibidit matnoneami ovddas reanttuid, g. låga "loy 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling mv.". EEO- njuolggadusat Såtnedikki doarjjaortnegat fertejit leat EE0-kehtadusa njuolggadusaid råmmaid siskkobealde ståhta doarjaga ektui. Såmediggåi gusket EED-fiehtadusa mearrådusat seamma låhkai go stålltagieldda- ja fyikkahålddakeapmåi dan ektui movt almmolak' doarjagat galget juolluduvvot. EFTA Bearrkgeaht"Canorgåna (ESA) bargun lea bearrkgeah&at ahte njuolggadusat dollojuvvojit Norggas. Dat mearkkaka dan ahte dihto lågan doarjaga ferte ESA ovdagihtii dohkkehit ovdal go dan såhttå juolludit. ESA såhttå geamegahttit Norgga eisevålddiid, maiddk Såmedikki, gåibidit doarjaga ruovttoluotta doarjjaoaus jos doarjja ii leat addojuvvon njuolggadusaid mielde dahje doarjjaoa'ffit li geavat doarjaga dan ulbmilii masa lea addojuvvon. Gielddaide ja fyikkagiekklaide gusket EE0-kehtadusa njuolggadusat almmolak' doarjaga birra. Dat mearkkaia dan ahte fylkkagielddain lea ovddasvåstådus fuolahit ahte guovttegielatvuoda doarjja Såmedikkis geavahuvvo njuolggadusaid mielde. Erenoamåå deatalak lea fuomåkt ahte jos doarjja geavahuvvo doarjjan viidåseappot vuoståivåldiide geain lea ekonomalaå doaibma, de fertejit gielddat iea kvvoktallat ahte soahpå go dat almmolak doarjaga njuolggadusaide. Diedut almmolak doarjaga njuolggadusaid birra gåvdnojit Ealåhus- ja guomstandepartemeantta ruovttusiidduin, geahca litjkka

28 ifiek -qf SÅMEDIGGI SAMETINGET Evalueren Såmediggi galgå jeavddalaccat årvvoftallat oaiiun dihte dieduid dan birra ahte leat go doarjjaortnegat beaktilat resursageavaheami, organiserema ja mearriduvvon mihttomeriid ektui. -28-

29 SÅMEDIGGI SAMETINGET Vedtatt sak SR 176/15 Regelverk for tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner Regelverket gjelder Sametingets direktetilskudd, tospriklighetstilskudd til fylkeskommuner. Hensikten med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Den samiske befolkningen har en reell mulighet til å bruke samisk i møte med offentlige institusjoner. Delmål: Kommuner og fylkeskommuner som aktivt bruker samisk og jobber med språkutvikling. Skal bidra til: o At befolkningen i forvaltningsområdet skal kunne bevare og utvikle sitt språk. o At befolkningen i forvaltningsområdet skal bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater. o Forvaltningsområdet arbeider aktivt med å synliggjøre og øke bruken av samisk språk i det offentlige rom. Kriterier for måloppnåelse o Gjennomførte aktiviteter i forhold til innsendt aktivitetsplan. o Gjennomførte aktiviteter i forhold til tildelt aktivitetstilskudd. Forvaltning Tilskuddsforvahningen skal være i henhold til Regelverk for økonomistyring i Staten, samt Sametingets budsjett. Sametingets plenutn fastsetter årlig fordeling av midler gjennom Sametingets budsjett og kan peke ut prioriterte satsingsområder. Beregningsregler for tilskudd til kommuner: Basisdel: Basistilskuddet utgjør 35 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles likt mellom forvaltningskommunene. Betjeningsdel: Betjeningsdelen utgjør 40 % av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles til forvaltningskommunene basert på følgende måleenheter: - Antall elever med samisk som førstespråk i grunnskolen (vektlegges 44 %) - Antall elever med samisk som andrespråk i grunnskolen (vektlegges 25 %) - Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i kommunen (vektlegges 31 %) -29-

30 iek SAMEDIGGI SAMETINGET Nyeste tilgjengelige data for elevtall i grunnskolens informasjonssystem på internett ( legges til grunn for beregning av antall elever med samisk som førstespråk og andrespråk i grunnskolen. Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall legges til grunn. Utviklingsdel: Utviklingsdelen utgjør 25 % av den totale tospråklighetsrammen som fordeles til kommunene. Den reguleres i henhold til planlagt aktivitet, gjennomførte tiltak fra år til år og i henhold til samarbeidsavtalen mellom den enkelte kommune og Sametinget. Størrelsen på utviklingsdelen for den enkelte kommune fastsettes av sametingsrådet. Beregningsregler for tilskudd til fylkeskommuner Basis- og betjeningsdel: Basis- og betjeningsdelen utgjør 75 % av den totale tospråklighetsrammen for fylkeskommuner og fordeles likt mellom fylkeskommunene. Utviklingsdel: Utviklingsdelen utgjør 25 % den totale tospråkhghetsrammen som fordeles til fylkeskommunene. Den reguleres i henhold til planlagt aktivitet, gjennomførte tiltak fra år til år, og i henhold til samarbeidsavtaler mellom den enkelte fylkeskommune og Sametinget. Størrelsen på utviklingsdelen for den enkelte fylkeskommune fastsettes av Sametingsrådet. Generelle vilkår Det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Sametinget og de enkelte fylkeskommunene for bruken av tospråklighetstilskuddet. Mottakere av direktetilskudd må drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regler, herunder skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Mottakere av direktetilskudd kan ikke forvente å motta tilskudd over søkerbaserte ordninger til aktiviteter og prosjekter som direktetilskuddet skal dekke. Tilskuddet skal ikke nyttes til ordinære undervisningsformål som er lovpålagt for skoleeiere. Tilskuddet kan imidlertid brukes til å kompensere for mer lønn til samisktalende personale og til reise- og boutgifter i forbindelse med samiske språkleir for barn og unge. Tilskuddet kan ikke nyttes til nedbetaling av lån, renter og avdrag, drift og investeringer i fylkeskommunale bygninger. Tilskuddene skal ikke nyttes til å regulere virksomhetens likviditet. Det er ikke anledning til å fremskynde utbetalinger, slik at tilskuddsmottakeren kan plassere tilskudd som rentebærende innskudd eller lån for å oppnå inntekter av beløpet. Tilskuddsmottaker plikter å gi Sametinget alle opplysninger som er relevante for tildeling av tilskuddet. Dette gjelder blant annet vesentlige endringer i økonomiske og administrative forhold. -30-

31 SÅMEDIGGI SAMETINGET Sametinget og hver enkelt kommune og fylkeskommune skal ha årlige møter på politisk nivå. Tema på disse møtene skal være rapportering, oppfølging og koordinering av samarbeidsavtalen. I tillegg skal avtalenes oppfølging og status gjennomgås årlig på administrativt nivå. Direktetilskudd kan ikke påldages. Underretning om vedtak Tilskuddsbrevet skal utformes i henhold til Bestemmelsene om økonomistyring i Staten punkt Utbetalingsvilkår 50 % av tilskuddet utbetales i begynnelsen av budsjettåret. De resterende 50 % utbetales når vilkår for tilskuddet er oppfylt og tilskuddsmottaker sender Sametinget utbetalingsanmodning. Den som underskriver utbetalingsanmodningen må ha fullmakt til å forplikte kommunen/fylkeskommunen. Dersom tilskuddsmottaker misligholder vilkårene for tilskudd så vil det kanne medføre stans av utbetalinger i alle øvrige tilskudd mottakeren får fra Sametinget, inntil misligholdet er opphørt. For øvrig gjelder reglene i Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven). Når det gjelder ubenyttede midler til utviklingsdel, er ikke disse overførbare til neste budsjettår. Ubenyttede midler i foregående år blir trukket fra budsjettårets tildeling. Dersom midlene i budsjettåret er disponert til planlagte, men ikke gjennomførte nitak, må det søkes om godkjenning for dette. Søknad om overføring av ubenyttede midler må sendes Sametinget innen Overføringen forutsetter at det ikke skjer en dobbelfinansiering av tiltaket. Overføring av midler kan bare skje en gang og rapportering skal følge den øvrige rapporteringen. Rapportering og kontroll Endelig aktivitetsplan for budsjettiret sendes Sametinget innen 1.3. Sametingets skjema for aktivitetsplan for ordningen skal benyttes. Foreløpig aktivitetsplan med budsjettbehov for påfølgende år sendes Sametinget innen Rapport for foregående år om bruken av midlene i henhold til samarbeidsavtalen sendes Sametinget innen Sametingets skjema for rapport om bruken av midlene for ordningen skal benyttes. Det kreves rapport for gjennomførte tiltak under basis- og betjeningsdelen i samarbeidsavtalen. Det kreves detaljert regnskap (kontospesifisert regnskap) og rapport for gjennomførte tiltak under utviklingsdelen i samarbeidsavtalen. Frist for innsending av regnskap og rapportering er

32 117-:SÅMEDIGGI SAMETINGET Dersom midlene nyttes til avlønning og honorarer, er støttemottaker arbeidsgiveransvarlig og må på vanlig måte foreta eventuelt forskuddstrekk og sørge for innberetningen av godtgjørelse på lønns- og trekkoppgaver til kommunekassereren i kommunen. Sametinget og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. bevilgningsreglementet 10 annet ledd og riksrevisjonsloven 12 tredje ledd. Tilbaketrekking og tilbakebetaling av tilskudd Er ikke vilkår for tilskudd oppfylt innen 31.8.,kan ikke tilskuddsmottaker påregne direktetilskudd fra Sametinget påfølgende år. Sametinget kan trekke tilbake tilskudd eller kreve tilbakebetaling av utbetalte tilskudd dersom: o tilskuddsmottakeren har brutt opplysningsplikten jf. Generelle vilkår o o o o tilskuddet ikke blir benyttet i henhold til vilkårene fastsatt i regelverket tilskuddet ikke er benyttet i henhold til formålet med tildelingen det er begjært oppbud, fremsatt konkursbegjæring, åpnet private eller offentlige gjeldsforhandlinger hos tilskuddsmottaker eller tilskuddsmottaker innstiller sine betalinger tilskuddsmottaker på annen vesentlig måte har brutt bestemmelsene i dette regelverket det er utbetalt for mye tilskudd Dersom tilskuddsmottaker ikke betaler tilbake i slike tilfeller, kan Sametinget iverksette rettslige skritt for å få utbetalt tilgodehavende. Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling mv. EØS-regelverket Sametingets tilskudds ordninger må ligge innenfor rammene av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Sametinget er på lik linje med andre deler av stats-, kommunal- og fylkesforvaltningen bundet av de bestemmelser EØS-avtalen har nedfelt om adgangen til å tildele offentlig støtte. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har som oppgave å kontrollere at reglene overholdes i Norge. Det innebærer at visse typer støtte må forhåndsgodkjennes av ESA før den kan tildeles. ESA kan pålegge norske myndigheter, herunder Sametinget, å kreve tilskudd tilbake fra mottaker dersom tilskuddet ikke er gitt i overenstemmelse med reglene eller mottaker ikke bruker tilskuddet til det formål tilskuddet er gitt til. Kommunene og fylkeskommunene er bundet av EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Det innebærer at det er fylkeskommunenes ansvar å sørge for at tospråklighetstilskuddet fra Sametinget anvendes i tråd med reglene. Det er særlig viktig å være oppmerksom på at dersom tilskuddet brukes til å gi tilskudd videre til mottakere som driver med økonomisk virksomhet må kommunene selv vurdere om slik støtte er forenlig med reglene om offentlig støtte. Informasjon om reglene om offentlig støtte finnes på hjemrnesidene til Fornyings- og administrasjonsdepartementet, se link

33 SAMEDIGGI SAMETINGET Evaluering Sarnetinget skal sørge for at det jevnlig gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsordninger er effektive i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål. -33-

34 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Drift og utvikling Troms fylkeskommune PB TROMSØ Att. Lene Hansen Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2015/ Innspill fra Kåfjord kommune vedr samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Troms fylkeskommune Oversender med dette følgende innspill til samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Troms fylkeskommune: Artikkel 3 Samisk språk Giellagiella er et forum med et godt faginnhold for samiske språkmedarbeidere. Dessverre har det ikke blitt arrangert like hyppig som tidligere. GiellaGiella rulleres mellom forvaltningskommunene og fylkeskommunene etter en felles oppsatt liste. For å få en bedre kontinuitet i arrangementet burde det vært en annen organisering slik at forumet arrangeres jevnlig (2 ganger i året), og inkludere alle samiske språkarbeidere i forvaltningsområdet med aktuelle temaer for alle. Hva med at Sametinget tar det overordnede ansvaret for organiseringen. 4.avsnitt: «Partene er positive til utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk i Troms og vil arbeide for å få flere kommuner med som en del av forvaltningsområdet». Det er viktig å minne om at det må følge økonomiske ressurser med utvidelse av forvaltningsområdet slik at rammene for dette arbeidet oppleves som gode og formålstjenelig. Artikkel 4 Samiske stedsnavn I artikkel 3 står det: - Enkelte kommuner i Troms har et trespråklig utgangspunkt, norsk, samisk og kvensk/finsk. Formell status som trespråklig kommuner kan bidra positivt også for utvikling av samisk språk. Partene vil bidra politisk til løsninger som gjør at også kvensk språk kan gis utviklingsmuligheter og derigjennom sikre språklig likeverd i disse områdene». Som en forlengelse av det hvorfor er kvenske stedsnavn ikke nevnt under dette avsnittet? Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

35 Artikkel 5 Utdanning 2.avsnitt: - Alle elever i VGS i Troms skal få tilbud om opplæring i samisk språk. Dersom det ikke er mulig å skaffe lærere ved skolen skal det tilbys alternative opplegg som feks fjernundervisning. Om opplæring i samisk språk er prioritert fag i videregående skole bør dette synes gjennom ansettelser av lærere i samisk. Bruk av lyd/bilde i samiskundervisning kan føre til ensomme elever, og elever som i neste omgang velger bort samisk. Økonomi må ikke være styrende for hvordan en organiserer samiskundervisningen i Troms. Er det slik at det ikke er mulig å skaffe samisklærere ved VGS i Troms som tilbyr elevene fjernundervisning? Fjernundervisning må gis økonomiske rammevilkår som muliggjør at «fjernelever» kan samles 2 ganger i året, samt at lærer gis mulighet til å besøke disse (ref. pkt 6 hospitering). 4.avsnitt: - Det er viktig at arbeidet med å tilby alle elever i videregående skoler i Troms grunnleggende kunnskaper i samiske forhold videreføres. Dette bør også gjelde for kvenske forhold, da kvensk har vært og fortsatt er en viktig del av Troms sin historie og kultur. 5.avsnitt: - Partene vil vurdere behovet for videregående opplæring på samisk i Troms. Er det ikke en selvfølge at elevene gis videregående opplæring på samisk i Troms? Har ikke elever med samisk som 1.språk rett til opplæring på samisk? Det bør sees på muligheter for å få tilrettelagt for et slikt tilbud, også for elevene i Troms. 6.avsnitt: - Partene ser behovet for elevutveksling og hospiteringsordninger i samiske områder og med andre urfolksområder. Det bør legges til rette for elevutvekslinger og hospiteringsordninger blir et fast tilbud til elevene. VGS i Troms bør gi informasjon til elever og foresatte om rettigheter knytta til samiskundervisning, og også tilrettelegge skolehverdagen slik at elevene lettere har mulighet til å velge samisk i videregående skole. Har opplevd at elever og foresatte ikke har fått informasjon fra VGS om dette, og dermed heller ikke kjent til sine rettigheter i forhold til valg av undervisning i samisk. Yrkesfaglig studieretning, eks barn og ungdom og helsefag: Vi vet det er etterspørsel på fagarbeidere innenfor disse to retningene, både innen- og utenfor dagens forvaltningsområde. Vi vet også at flyttemønstret i den samiske befolkningen er lik flyttemønstret til den øvrige del av befolkningen. Dette fordrer at elever innenfor yrkesfag må få økt timetall i samisk enn hva som er tilfelle i dag. Det er viktig med å ha mulighet til desentralisert barrnehage- og lærerutdanning med mulighet for påbygging i samisk språk, samt muligheter for økonomisk støtte til dette formålet. Rom for lokalt tilpasset lærermateriell -35- Side 2 av 2

36 Muligheter for kontinuerlig kompetanseheving av samisk språk og kultur blant alle ansatte i barnehage, skole og barnevern. Viktig å ha sterke språksentra som kan bidra til dette, noe som igjen viser viktigheten av gode og stabile økonomiske rammer for våre språksentra. Artikkel 9 Samiske språksentra, kultursentra og festivaler Det er viktig at våre kultursentra og våre festivaler fortsatt sikres støtte til videreutvikling av sin virksomhet innenfor områder som språk, kultur, museum m.v. Det er naturlig å inkludere festivaler og språksentra som en del av miljøet i disse sentraene. Artikkel 14 - næringsutvikling 5 avsnitt fiskeripolitikk Er svært viktig. Fjordfiske og fiske i kystnære områder med «småbåter», er en gammel sjøsamisk tradisjon. Dette fisket må få muligheter til videreutvikling og ikke miste arealer til industriformål som gjør det vanskelig/umulig å drive. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Inger Marie Åsli konsulent Tlf.: Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2015/ Side 3 av 3

37 SÅMEDIGGI SJ k, SAMETINGET Såmi giellaguovdclå / Samisk språksenter 9148 OLDERDALEN AMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ÖUJJDERES REF. MIN CUJ.A/AR REF, BEAIVI/DATO SIv Marit Romsdal Eira, / siv.romsdal@samediggi.no Almmut go vålddåt oktavuoda/ Oppgis ved henvendelse RG 049/15- Giellapro eavttat/ Språkprosjekter Såmi giellaguovddå / Samisk språksenter, Gåivuona suohkan/ Kåfjord kommune - MÅDJI - Doarjjalohpadus/ Tilskudd Mii öujuhitohcamii beaivåduvvon / Vi viser til søknad av Såmediggi lea dahkan ëuowovaå mearrådusa åååis RG 049/15./ Sametinget har gjort følgende vedtak i sak RG 049/15: Mearrådus: Såmediggi lohpida dåkko bokte addit ëuowovaå doarjaga Såmi giellaguovddå±ii, Gåivuona suohkan, proåektii: Mådji: 1. Doarjja gitta ru rådjai. 2. Njuolggadusaid mielde ii juolluduvvo doarjja dåidda olggosgoluide: sosiålalaå goluide. Doarjja lea dan dihte unniduwon. Mii leat maid unnidan earå goluid go eai oru golut govttolaöôat go leat duååe 3 deaivvadeapmi. 3. oarjjaoa±±u galgå 5 vahku sisa doarjjareivve beaivådeami råjes MlalaWat dohkkehit doarjjaeavttuid. Jus Såmediggi ii leat o2±on dohkkehusa åigemearis, de manahuvvo doarjja. Sus guhte vuollåi6ållå doarjjaeavttuid dohkkeheami ferte leat fåpmudus geatnegahttit fitnodaga/åsahusa jna. 4. Ruhta våldojuvvo poasttas Giellaproåeavttat. 5. Doarjagat mat leat vuollel ru måksojuvvojit ollåsit dalle go proåeakta ålggahuvvo. Jus doarjja lea badjel ru, de mäksojuvvo bealli dalle go proåeakta ålggahuvvo. Vuodustuvvon ohcama vuodul såhttå 75% doarjagis måksojuvvot go proåeakta/doaibma ålggahuwo ja 25% dalle go buot eavttut mearrådusa leat ollaåuhttojuvvon. 6. Proåeakta galgå gårvvistuvvot marjimustå 2 jagi sisa doarjjareivve dåhtona råjes. 7. Mudui gustojit njuolggadusat maid Såmediggi lea mearridan åååis SR 013/14 Såmi giellaproåeavttaid doarjjanjuolggadusat. 8. Ohcci ii guoskå gielddus njuolggadusaide mat leat EQ3S-åiehtadusartihkal eavttut almmolaå doarjagiid birra, go ohcci lea giellaguovddåå. 9.Våidinåigemearri lea 3 vahku dan beaiwi råjes go mearrådusa almmuheapmi lea joavdan ååååi gulli beallåi, vrd. hålddaåanlåga, 29. Vedtak: Sametinget gir med dette tilsagn om følgende støtte til Samisk språksenter, Kåfjord kommune, til prosjektet: Mådji: -37-

38 1. Tilskudd inntil kr Etter regelverket ytes det ikke tilskudd til følgende utgifter: sosiale utgifter. Tilskudd er derfor redusert. Vi har også redusert andre utgifter da kostnadene er for høye i forhold til aktivitetene, de skal ha 3 samlinger. 3. Tilskuddsmottaker skal innen 5 uker fra tilskuddsbrevets dato sende skriftlig aksept av vilkårene for tilskuddet. Hvis Sametinget ikke mottar aksept av vilkår, bortfaller tilskuddet uten ytterligere varsel. Den som underskriver aksept av vilkårene, må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen mv. 4. Beløpet belastes post Språkprosjekter. 5. Tilskudd under kr utbetales i sin helhet når prosjektet/tiltaket er igangsatt. For tilskudd over kr utbetales 50 %/ når prosjektet/tiltaket starter og 50 %/når alle vilkår i vedtaket er oppfylt. Etter begrunnet søknad kan 75% av tilskuddet utbetales når prosjektet/tiltaket starter og 25 % utbetales når alle vilkår i vedtaket er oppfylt 6. Prosjektet skal ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato. 7. For øvrig gjelder regelverk fastsatt av Sametinget i sak SR 013/14 Regelverk for tilskudd til samiske språkprosjekter. 8. Søker omfattes ikke av forbudsbestemmelsen i EØS-avtalen artikkel vilkårene for om det foreligger offentlig støtte, da søker er språksenter. 9. Klagefristen er 3 uker fra den dagen melding om behandlingsresultatet kommer fram til søkeren, jf. forvaltningsloven, 29. Dohkkehuvvon gollomero tallan/godkjent kostnadsoverslag: Ruhtadeapmi/Finansiering: Såmediggi/Sametinget Gielda /fylkkagielda / Kommune/fylkeskommune Earåt/Andre Sametinget; aktivitetstilskudd letas ruhta/ie±asoassi / Egne midler/egenandel Submi / Sum Ru/kr I t Ohcan/Omsøkt Ru/kr Dohkkehuvvon/ Proseanta/ Godkjent Prosentsats

39 Såmedikkis ja Riikareviåuvnnas lea vejolaåvuohta dårkkistit ahte doarjjarudat geavahuvvojit eavttuid ja doarjjareivve gåibådusaid mielde. Våidinåigemearri lea 3 vahku dan beaivvi råjes go mearrådusa almmuheapmi lea joavdan ååååi gulli beallåi, vrd. hålddaåanlåga, 29. Sametinget og Riksrevisjonen kan kontrollere at tilskuddet brukes etter forutsetningene og i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet. Klagefristen er 3 uker fra den dagen melding om behandlingsresultatet kommer fram til søkeren, jf. forvaltningsloven, 29. Dearvvuodeiguin/Med hilsen - 11 Tk1asLabba fågajodiheaddjifiagleder - giella/språk Siv Marit Romsdal tra vuosttaåkonsuleanta/førstekonsulent -39-

40 SÅMEDIGGI SAMETINGET Diehtu Såmedikki eankilmearrådusaid våidinvuoigatvuocla birra (Hålddaåanlåga 27, goalmmåt ladas). Algu Dåt diehtu öuovvu ålo reivviid Såmedikki mearrådusåid birra, maid såhttå våidit. Våidinvuoigatvuohta Såmedikki eankilmearrådusaid såhttå våidit Såmediggeråddåi hålddaåanlåga njuolggadusaid vuodul. Åigemearri väidit lea 3 vahku dan råjes go mearrådusa almmuheapmi lea joavdan ååååi gulli beallåi Väidinåigemearri lea 3 vahku dan beaivvi råjes go mearrådusa almmuheapmi lea joavdan ååååi gulli beallåi. Lea doarvåi go våidda lea addojuvvon poastadoaimmahahkii ovdal åiggi nohkama. Våidda såddejuvvo Såmediggåi, Åvjovårgeaidnu 50, 9730 Kårååjohka. Våidda galgå leat vuollåiôållojuvvon, mearrådus maid våidå galgå leat namuhuvvon, ja dat nuppåstus maid dåhttu våidojuvvon mearrådussii, galgå leat namuhuvvon. muitalit makkår mearrådusa guoddala ja makkår rievdadusaid håliida. Våidagis berrejit maid namuhuvvot dat årttat maid vuodul våidå ja vejolaå earå diedut mat såhttet våikkuhit våidaga årvvoåtallamii. Josie2±et erenoamåå sivat dasa, de såhttå ohcat oa'±±ut guhkit våidinåigemeari. Våidda såhttå hilgojuvvot jos såddejuvvo menddo mannit. Hålddaåanlåga 31 vuodul såhttå våidda mii såddejuvvo menddo mannit, dattetge meannuduvvot jos våidi såhttå duodaåtit ahte mannoneapmi ii leat su sivva. Dakkår diliin berre ge almmuhuvvot manne mannoneapmi il leat våidi sivva. Vuoigatvuohta diehtit å i båhpåriin ja gåibidit bagadusa Våidis lea vuoigatvuohta diehtit åååi båhpåriin daid råddjehusaiguin, mat bohtet ovdan hålddaåanlåga paragråfain Jos nu håliiduvvo, de ferte våldot oktavuohta Såmedikkin. Såmediggi såhttå dårkileappot bagadit våidinvejolaå'vuodaid birra, ja dan birra mo våidit. Lea mudui Såmedikki geatnegasvuohta bagadit åååemeannudannjuoiggadusaid ja earå njuolggadusaid birra mat njuolgga gusket olbmuid vuoigatvuodaide ja geatnegasvuodaide åååesuorggis. Golut våidinå i oktavuodas Friddja riektirådi njuolggadusaid vuodul såhttå guoskevaå almmolaå åsahusas ohcat oa±ut buhtaduvvot dårbbaålaå goluid låhkadovdiveahkkåi. Muhto dås leat dihto dienas- ja opmodatmearit. FyIkkamånnekåntuvra dahje guoskevaå låhkadovdi såhttå bagadit dårkileappot. Go mearrådus rievdaduvvo väidåi buorrin, ja våidis leat leamaå mearkkaåahtti golut, de son såhttå dihto oktavuodain gåibidit ahte Såmediggi buhtada daid goluid (hålddaåanlåga 36). -40-

41 SÅMEDIGGI SAMETIN1GET Melding om rett til å klage over enkeltvedtak i Sametinget (Forvaltningsloven 27, tredje ledd) Innledning Denne meldingen vil alltid være vedlagt de brev om vedtak i Sametinget som kan påklages. Klagerett Enkeltvedtak i Sametinget kan etter reglene i forvaltningsloven påklages til Sametingsrådet. Klagefristen er 3 uker fra den dag melding om behandlingsresultatet kommer fram til søkeren. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen sendes Sametinget, Avjovårgeaidnu 50, 9730 Karasjok. Klagen skal være undertegnet, angi det vedtak som det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Det bør også fremmes en begrunnelse for klagen og eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for bedømmelse av klagen. Om det foreligger særlig grunn til det, kan det søkes om å få forlenget klagefristen. Dersom klagen blir sendt for sent, kan den bli avvist. Etter forvaltningsloven 31 kan en klage som er innsendt for sent, likevel behandles dersom klageren gjør det sannsynlig at forsinkelsen ikke skyldes klageren. Det bør derfor i tilfelle opplyses hvorfor klageren ikke kan lastes for forsinkelsen. Rett til å se sakens dokumenter og til å kreve veiledning. Med de begrensninger som finnes i forvaltningsloven 18-19, har klageren rett til å se dokumentene i saken. Dersom dette ønskes, må Sametinget kontaktes. Sametinget kan gi nærmere veiledning om adgangen til å klage, og om framgangsmåten ved klage. Sametinget har forøvrig plikt til å veilede om saksbehandlingsregler og om andre regler av konkret betydning for publikums rettigheter og plikter innen saksområdet. Kostnader ved klagesak Utgifter til nødvendig advokatbistand kan søkes dekket av det offentlige etter reglene om fritt rettsråd. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuegrenser. Fylkesmannens kontor eller vedkommende advokat kan gi nærmere veiledning. Dersom et vedtak blir endret til gunst for klageren, og klageren har hatt vesentlige kostnader, kan klageren i visse tilfeller kreve at Sametinget dekker disse kostnadene (forvaltningsloven 36). -41-

42 Såmi giellaguovddåå / Samisk språksenter 9148 OLDERDALEN RG 049/15- Giellapro eavttat/ Språkprosjekter Såmi giellaguovddå / Samisk språksenter, Gåivuona suohkan/ Kåfjord kommune - MÅDJI - Doarjjalohpadus/ Tilskudd DuodaMus eavttuid dohkkeheapmåi - Bekreftelse på aksept av vilkår Din 6upDeres ref. 15/ Mun/mii dohkkehit dåkko bokte doarjaga eavttuid. Jeg/vi aksepterer med dette vilkårene for tilskuddet. Sus guhte vuollåiôållå ja dohkkeha eavttuid ferte leat fåpmudus geatnegahttit fitnodaga/åsahusa jna. / Den som underskriver aksept av vilkårene må ha fullmakt til å forplikte foretaket/institusjonen mv. Båiki/beaivi Sted/dato Doarjjavuoståivåldi vuollåidåla Tilskuddsmottakers underskrift -42-

43 Såmi giellaguovdda's / Samisk språksenter 9148 OLDERDALEN RG 049/15- Giellaproteavttat/ Språkprosjekter Såmi giellaguovddåt/ Samisk språksenter, Gåivuona suohkan/ Kåfjord kommune - MÅDJI - Doarjjalohpadus/ Tilskudd Utbetalingsanmodning Din öuj./deres ref. Doarjja kr: Tilskudd kr: Utbetaling av: Namma: Navn: Organisasjonsnummer/ Fødselsnummer: Bår)kokontonr: Bankkontonr: 15/ del: Kr del:Kr Såmi giellaguovddå / Samisk språksenter Merkes: Tilskuddsmottakers Dato: underskrift: Kontering i re nskapet (fylles ut av Sametinget): Dim 0/konto: Dim 1/Koststed: Dim 3/Aktivitet: Dim 6/ Kommune Saksbehandlers Dato: underskrift: Attestasjon: Dato: Anvisning: Dato: -43-

44 Såmi giellaguovddåå / Samisk språksenter 9148 OLDERDALEN RG 049/15- Giellapro'eavttat/ Språkprosjekter Såmi giellaguovddåw Samisk språksenter, Gåivuona suohkan/ Kåfjord kommune - MÅDJI - Doarjjalohpadus/ Tilskudd Utbetalingsanmodning Din 6uj./Deres ref. Doarjja kr: Tilskudd kr: Utbetaling av: 15/ del: Kr 2.del:Kr Namma: Navn: Organisasjonsnummer/ Fødselsnummer: Bänkokontonr: Bankkontonr: Såmi giellaguovddåå / Samisk språksenter Merkes: Tilskuddsmottakers Dato: underskrift: Kontering i regnskapet (fylles ut av Sametinget): Dim 0/konto: Dim 1/Koststed: Dim 3/Aktivitet: Dim 6/ Kommune Saksbehandlers Dato: underskrift: Attestasjon: Dato: Anvisning: Dato: -44-

45 Fra: Siri-Janne SJK. Koht Til: Silje-Renate Pedersen Emne: FW: 3-årig aktivitetsplan Dato: 25. november :37:16 Vedlegg: fi-sko 1000 sanaa ridduriddu Ny.docx Virksomhetsplan ferdig.doc From: Siri-Janne SJK. Koht Sent: Friday, October 30, :42 PM To: Cc: Ane-Alis Vatne Johansen; Rolf Olsen; Gunn Andersen Subject: FW: 3-årig aktivitetsplan Buorre beaivi Mii fuomášeimmet dan ahte mii eat leat állán doarjjasupmi Mádji mánáid ja Mádji nuoraid prošeavttaide doaibmaplánii. Mii sávvat dan ahte mii sáhttit daid die d uid lasihit doaibmaplánii ja o dd a doaibmaplána sáddet mánnodaga Vi ser at vi ikke har lagt prosjektstøttesøknad i budsjettet til Mádji mánát og Mádji nuorat prosjektene i aktivitetsplanen. Vi håper det lar seg gjøre å endre dette på mandag Dearvvuo d aiguin Siri-Janne Koht, Sámi giellaguovddáš Tlf From: Ane-Alis Vatne Johansen Sent: Friday, October 30, :54 PM To: 'samediggi@samediggi.no' Cc: 'Paulsen, Berit Karen'; Gunn Andersen; Siri-Janne SJK. Koht; Rolf Olsen Subject: 3-årig aktivitetsplan Aktivitetsplan sendes pr. mail og post. Sjekk vedlegg! Med hilsen Ane Sámi giellaguovddáš Gáivuona suohkan -45-

46 Aktivitetsplan Direktetilskudd samiske språksentre Skjemaet sendes Sametinget innen Opplysning om tilskuddsmottaker Språksenter: kontaktperson: Adresse: Gáivuona giellaguovddáš Kåfjord språksenter Gunn Andersen 9144 Samuelsberg Telefon: E-post: 2 Språksenteret 2016 Styre/ samisk referansegruppe Antall faste årsverk: 2,5 Antall årsverk i pågående søkbare språkprosjekt (alle prosjekt) Antall forventede prosjektbaserte årsverk (Basisdel) Samepolitisk utvalg , konstituert , 5 medlemmer 1 1,5 Antall forventede 0,5-46-

47 ansatte under aktivitetsdel SUM Antall årsverk: 5,5 Finansiering basisdel: Sametingets basisstøtte: Fylkeskommune: Kommune: Salg av tjenester: ( ) Økning for : under forutsetning av politisk vedtak. Annen inntekt: Sámi oahppolihttu (SOL): SUM: ( ) Finansiering aktivitetsdel: Pågående prosjekter Språkkurs: Språkarenaer: SUM: TOTAL Finansiering: ( ) 3. Planlagte aktiviteter i basisdel og aktivitetsdel Kriterier for måloppnåelse: Direktetilskudd til samiske språksentre skal nyttes til å planlegge og gjennomføre språktiltak som fremmer samisk språk, utvi kler arenaer for bruk av samisk språk, språkutvikling og språkstimulering i språksent erets virkeområde. Aktiviteter basisdel Beskrivelse og mål for aktivitet Målgruppe Oppstart og Evt samarbeidspartnere Budsjett og finansiering -47-

48 Drift og administrasjon Administrative tiltak Tiltak i egen regi varighet Lønn 2, Husleie Øvrige kostnader Sum drift og administrasjon Sum Ledelse og planlegging 0,5% stilling Utvikling av læremidler Språkpalør for kommunalt ansatte Alle som underviser i og lærer samisk Helsearbeidere 12 uker Helsesenter Arbeid med stedsnavn Alle Hele året Konsulent for språk og kultur, andre språksentre Utvikle CD med barnesanger Barn og unge 7 uker Kulturskolen barnehage/skole Oversetting og tolking Kommunal forvaltning i 2016 Kommune hovedsak Bistå den kommunale Kommunalt ansatte 2016 Kommunal virksomhet virksomheten forøvrig Språk og kulturfremmede tiltak i regionen Alle 2 uker - Halti - Senter for nordlige folk - Riddu Riđđu og andre Minisamisk kurs Voksne 5 gr. Riddu Riđđu, Nettverksarbeid i Nord- Troms Barn i grunnskole som har samisk Leir: 1-3 dager opplæringsinstitusjoner Grunnskolene i Nord- Troms -48-

49 Innsamling/dokumentasjon lokale tradisjoner/kultur Opplæringsinstitusjoner, elever og andre Møter: 3-5 gr. Jevnlig Lokale språk og kulturbærere Eksternt søkte midler: Sametinget Utvikling av lommepålør Helsearbeidere Helsesenter - Lønn til prosjektmedarbeider: Trykk: Korrektur: Sum Sametinget Utivkling av barne CD Barn og unge Kulturskolen, barn og unge -inspilling av CD og utgivelse: SUM: Basisdel Aktiviteter aktivitetsdel, i prioritert rekkefølge Beskrivelse og mål for aktivitet Målgruppe Oppstart og Språkkurs: 1) Vår: SAM 1035(10stp) Nordsamisk som fremmedspråk: lesing og skriftlig kommunikasjon. Emnet inngår i årsstudium. Siste enkeltemne. Se vedlagt vedtatt kursplan med opplæringsmål 2) Høst: SAAL I (15stp) 1.Studenter med generell- eller real studiekompetanse som ønsker å lære samisk språk. 2.Voksne som ønsker å lære språket fra grunnen av. varighet 1). 4 uker 2). 8 uker Evt samarbeidspartnere UiT Norges arktiske universitet/ Sámi allaskuvla Budsjett og finansiering (spesifieres også for pågående språkprosjekt) 1) Undervisningsressurser: ) 2) Undervisningsressurser :

50 Nordsamisk i praktisk læringssituasjon. Innføringsstudium første del. Pågående prosjekter Styrking av samisk språk overgangen barnehage/skole Førskolebarn og elever i 1.-3.kl Hele året Skole og barnehage Lønn (70%) Transport Materiell/div Sum Kåfjord kommune tospråklighetsmidler, utv.del: Språkarenaer: Mádji-mánát Mål: Målet med prosjektet er å skape samiskspråklige arenaer med og for større grupper av barn og unge, der vi kan tilby aktiviteter hvor tradisjonell kunnskap presenteres i en moderne kontekst. Mádji nuorat Mål: Skape samiskspråklige Barn som lærer eller ønsker å lære samisk Ungdom med interesse for samisk 6 leirer pr. år Gáisi giellaguovddáš og Stuorravuona giellaguovddáš 12 arrangement pr. år Gáisi giellaguovddáš og Stuorravuona giellaguovddáš Lønn prosjektarbeider: (eksternt søkbare midler) Lønn prosjektarbeider: (eksternt søkbare midler) -50-

51 møteplasser for ungdom fra bygd og by i Troms Mearramánát (arbeidstittel): Målet er å styrke og utviklet barnas samiske språk, der barna selv aktivt velger samiske som kommunikasjonsspråk. språk og kultur Elever fra 1. til 10. trinn som har stor interesse for å utvikle sine samiske språkkunnskaper Vi ønsker å samarbeide med Árran som har prosjektet Rádnastallam Lønn prosjektarbeider: (eksternt søkbare midler) I prosjektet er lederne unge voksne som skal være språklige forbilder. Samiskspråklig tilbud i SFO-tiden Mål: Skape samiskspråklig arena til barn utenfor skoletid Språkkafeer med bevartning og temabaserte aktiviteter Mål: Skape samiskspråklige arenaer for deltakere med interesse for samisk språk Elever fra 1.-4.klasse 20 gr.pr.år SFO/skole Materiell: Voksne Husfliden og lokale ressurspersoner Birtavarre: Lønn ressursperson: Lokale/bevertning: Manndalen: Lønn: Bevertning: Sum: Språkbad Voksne som har gått på kurs 1-2 gr. pr. år Evt. Riddu Riđđu Lønn ressursperson: Materiell: Ekskursjon: Kjøring:

52 Sum: Kompetanseheving Heve kompetanse Språksentrets ansatte 1 år UiT/Samisk høgskole SUM: Aktivitetsdel Språksenteret 2017 Styre/ samisk referansegruppe Antall faste årsverk: 2,5 Samepolitisk utvalg , konstituert , 5 medlemmer Antall forventet prosjektbaserte årsverk Antall forventede ansatte under aktivitetsdel SUM Antall årsverk: 5,5 2,5 0,5 Finansiering Basisdel: Sametingets basisstøtte: Fylkeskommune: Kommune: Salg av tjenester ( ) Økning for : under forutsetning av politisk vedtak. Annen inntekt Sámi oahppolihttu (SOL): SUM: ( ) -52-

53 Finansiering Aktivitetsdel: Språkkurs Språkarena Kompetanseheving SUM: TOTAL Finansiering: Planlagte aktiviteter i basisdel og aktivitetsdel Kriterier for måloppnåelse: Direktetilskudd til samiske språksentre skal nyttes til å planlegge og gjennomføre språktiltak som fremmer samisk språk, utvikler arenaer for bruk av samisk språk, språkutvikling og språkstimulering i språksenterets virkeområde. Aktiviteter basisdel Beskrivelse og mål for aktivitet Målgruppe Oppstart og Drift og administrasjn varighet Evt samarbeidspartnere Budsjett og finansiering Lønn 2,5 (lønnsøkning ,7%) Husleie Øvrige kostnader Sum drift og administrasjon Sum Administrative tiltak Ledelse og planlegging 0,5% stilling -53-

54 Tiltak i egen regi Eksternt søkte midler: Utvikling av læremidler Alle som underviser i og lærer samisk Språkpalør for kommunalt Helsearbeidere 12 uker Helsesenter ansatte Arbeid med stedsnavn Alle Hele året Konsulent for språk og kultur, andre språksentre Utvikle CD med barnesanger Barn og unge 7 uker Kulturskolen barnehage/skole Oversetting og tolking Kommunal forvaltning i 2016 Kommune hovedsak Bistå den kommunale Kommunalt ansatte 2016 Kommunal virksomhet virksomheten forøvrig Språk og kulturfremmede tiltak i regionen Alle 2 uker - Halti - Senter for nordlige folk - Riddu Riđđu og andre Minisamisk kurs Voksne 5 gr. Riddu Riđđu, Nettverksarbeid i Nord- Troms Innsamling/dokumentasjon lokale tradisjoner/kultur Barn i grunnskole som har samisk Opplæringsinstitusjoner, elever og andre Leir: 1-3 dager Møter: 3-5 gr. Jevnlig opplæringsinstitusjoner Grunnskolene i Nord- Troms Lokale språk og kulturbærere Utvikling av lommepålør Skole og barnehage Helsesenter - Lønn til prosjektmedarbeider: Trykk: Korrektur:

55 Sum Utivkling av barne CD Barn og unge Kulturskolen, barn og unge -innspilling av CD og utgivelse: SUM Basisdel: Aktiviteter aktivitetsdel, i prioritert rekkefølge Pågående prosjekter Styrking av samisk språk overgangen barnehage/skole Mádji-mánát Mål: Målet med prosjektet er å skape samiskspråklige arenaer med og for større grupper av barn og unge, der vi kan tilby aktiviteter hvor tradisjonell kunnskap presenteres i en moderne kontekst. Mádji nuorat Mål: Skape samiskspråklige møteplasser for ungdom Førskolebarn og elever i 1.-3.kl Barn som lærer eller ønsker å lære samisk Ungdom med interesse for samisk språk og kultur Hele året Skole og barnehage Lønn (70%) Transport Materiell/div Sum Kåfjord kommune tospråklighetsmidler, utv.del: leirer pr. år 12 arrangement pr. år Gáisi giellaguovddáš og Stuorravuona giellaguovddáš Gáisi giellaguovddáš og Stuorravuona giellaguovddáš Lønn prosjektarbeider: (eksternt søkbare midler) Lønn prosjektarbeider: (eksternt søkbare midler) -55-

56 fra bygd og by i Troms Mearramánát (arbeidstittel): Målet er å styrke og utviklet barnas samiske språk, der barna selv aktivt velger samiske som kommunikasjonsspråk. Elever fra 1. til 10. trinn som har stor interesse for å utvikle sine samiske språkkunnskaper Arran Lønn prosjektarbeider: (eksternt søkbare midler) I prosjektet er lederne unge voksne som skal være språklige forbilder. Språkkurs: 1). SAAL II (15stp) UiT Norges arktiske universitet/ Sámi allaskuvla 3) Undervisningsressurser: ) 2) Undervisningsressurser : Språkarenaer: 2). SAM 1036 (20stp) Samiskspråklig tilbud i SFO-tiden Mål: Skape samiskspråklig arena til barn utenfor skoletid Språkkafeer med bevartning og temabaserte aktiviteter Mål: Skape samiskspråklige arenaer for deltakere med Elever fra 1.-4.klasse 20 gr.pr.år SFO/skole Materiell: Voksne Husfliden og lokale ressurspersoner Birtavarre: Lønn ressursperson: Lokale/bevertning: Manndalen: -56-

57 interesse for samisk språk Lønn: Bevertning: Sum: Språkbad Voksne som har gått på kurs 1-2 gr. pr. år Evt. Riddu Riđđu Lønn ressursperson: Materiell: Ekskursjon: Kjøring: Sum: Kompetanseheving Heve kompetanse Språksentrets ansatte 1 år UiT/Samisk høgskole SUM Aktivitetsdel: 6 Språksenteret 2018 Styre/samisk referansegruppe: Antall faste årsverk: 2,5 Antall forventet prosjektbaserte årsverk Antall forventede årsverk aktivitetsdel Samepolitisk utvalg , konstituert , 5 medlemmer 2,5 0,5 SUM Antall årsverk: 5,5 Finansiering basisdel: Sametingets basis støtte: Fylkeskommune: Kommune: ( ) Økning for : under forutsetning av politisk vedtak. -57-

58 Salg av tjenester 0 Annen inntekt Sámi oahppolihttu (SOL): SUM ( ) Finansiering Aktivitetsdel: Språkkurs Språkarena Kompetanseheving SUM: TOTAL Finansiering: Planlagte aktiviteter i basisdel og aktivitetsdel Kriterier for måloppnåelse: Direktetilskudd til samiske språksentre skal nyttes til å planlegge og gjennomføre språktiltak som fremmer samisk språk, utvikler arenaer for bruk av samisk språk, språkutvikling og språkstimulering i språksenterets virkeområde. Aktiviteter basisdel Beskrivelse og mål for aktivitet Målgruppe Oppstart og varighet Evt Drift og administrasjn samarbeidspartnere Budsjett og finansiering Lønn 2,5 (lønnsøkning ,7%) Husleie Øvrige kostnader Sum drift og administrasjon Sum

59 Administrative tiltak Daglig leder 50% Tiltak i egen regi Eksternt søkte midler: SUM Basisdel: Aktiviteter aktivitetsdel, i prioritert rekkefølge Beskrivelse og mål for aktivitet Målgruppe Oppstart og varighet Evt samarbeidspartnere Budsjett og finansiering Språkkurs: Vår: SAAM-1035 (10stp) UiT Norges arktiske universitet/ Undervisningsressurser: Høst: SAAL I Sámi allaskuvla 2) Undervisningsressurser : Språkarenaer: Mádji-mánát Mål: Målet med prosjektet er å skape samiskspråklige arenaer med og for større grupper av barn og unge, der vi kan tilby aktiviteter hvor tradisjonell kunnskap presenteres i en moderne kontekst. Barn som lærer eller ønsker å lære samisk 6 leirer pr. år Gáisi giellaguovddáš og Stuorravuona giellaguovddáš Lønn prosjektarbeider: (eksternt søkbare midler) -59-

60 Mádji nuorat Mål: Skape samiskspråklige møteplasser for ungdom fra bygd og by i Troms Mearramánát (arbeidstittel): Målet er å styrke og utviklet barnas samiske språk, der barna selv aktivt velger samiske som kommunikasjonsspråk. Ungdom med interesse for samisk språk og kultur Elever fra 1. til 10. trinn som har stor interesse for å utvikle sine samiske språkkunnskaper 12 arrangement pr. år Gáisi giellaguovddáš og Stuorravuona giellaguovddáš Arran Lønn prosjektarbeider: (eksternt søkbare midler) Lønn prosjektarbeider: (eksternt søkbare midler) I prosjektet er lederne unge voksne som skal være språklige forbilder. Samiskspråklig tilbud i SFO-tiden Mål: Skape samiskspråklig arena til barn utenfor skoletid Språkkafeer med bevartning og temabaserte aktiviteter Mål: Skape samiskspråklige arenaer for deltakere med interesse for samisk språk Elever fra 1.-4.klasse 20 gr.pr.år SFO/skole Materiell: Voksne Husfliden og lokale ressurspersoner Birtavarre: Lønn ressursperson: Lokale/bevertning: Manndalen: Lønn: Bevertning: Sum: Språkbad Voksne som har gått på kurs 1-2 gr. pr. år Evt. Riddu Riđđu Lønn ressursperson: Materiell:

61 Ekskursjon: Kjøring: Sum: SUM Aktivitetsdel: Underskrift Navn: Dato: Underskrift: Aktivitetsplan sendes: Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu Kárášjohka/Karasjok -61-

62 KÅFJORD KOMMUNE VIRKSOMHETSPLAN SAMISK SPRÅKSENTER -62-

63 Innhold 1. Sámi giellaguovddáš - Samisk språksenter Innledning Bakgrunn Organisering Samepolitisk utvalg Ansatte Finansiering Lokalisering Lokal språksituasjon - behov og utfordringer Språksenterets sterke og svake sider Satsingsområder Kurs Samiske studier Areanaer Andre arbeidsområder Daglig drift Samarbeid Gjennomføring Kurs Barn og unge Aktiviteter og budsjett Administrasjon Rekruttering Brukerundersøkelse Brukertilfredshet Markedsføring Evaluering

64 VIRKSOMHETSPLAN Samisk språksenter 1. Sámi giellaguovddáš - Samisk språksenter 1.1 Innledning Språksenteret har som hovedmål å styrke bruken av og interessen for samisk språk, samt være et ressurs- og kompetansesenter for Kåfjord kommune og det sjøsamiske området spesielt, og det sjøsamiske området i Norge og Sápmi generelt. Samisk språksenter jobber med å ivareta, videreutvikle, dokumentere og formidle samisk språk og kultur, med hovedvekt på det lokale. I dette arbeidet bruker språksenteret mange forskjellige innfallsvinkler, visualisering og synliggjøring av språket, informasjon, undervisning og ved å skape samisk språklige arenaer. Samisk språksenter jobber med innsamling og formidling av lokale samiske temaer og materiale, videre er senteret en støtte for folk som har interesse for samisk språk og kultur. Virksomhetsplanen er et overordnet styringsverktøy som har som formål å skape bedre forutsigbarhet for Samisk språksenter, og være til hjelp i planleggingen av aktiviteter og den langsiktige utviklingen av språksenteret. Aktivitetene konkretiseres gjennom årlige aktivitetsplaner. Planen omhandler Språksenteret og senterets rammeforutsetninger og utfordringer knyttet til dagens språksituasjon, gitte føringer, satsingsområder og strategier. 1.2Bakgrunn Samisk Språksenter er et kommunalt språksenter eid av Kåfjord kommune og startet opp i Bakgrunn for opprettelsen av språksenteret var at Kåfjord kommune kom inn under forvaltningsområde for samisk språk i 1992, for bidra til å gjøre forvaltningen og befolkningen tospråklig

65 2. Organisering Språksenteret er organisert som en avdeling i Kåfjord kommune. Organisatorisk ligger språksenteret i dag under Drifts- og utviklingsavdelingen. Det er kommunen som eier og driver språksenteret, og har ansettelsesmyndighet og personalansvar. 2.1 Samepolitisk utvalg Samepolitisk utvalg fungerer som språksenteret styringsgruppe, og utvalgets medlemmer er politisk valgt, og følger valgperioden. 2.2 Ansatte Språksenteret har pr. i dag 2,5 faste stillinger. I tillegg ansetter vi prosjektmedarbeidere etter behov og finansiering. I perioden har språksenteret hatt en 100% prosjektstilling, for å støtte opp om språkarbeidet i barnehage og skole finansiert over tospråklighetsmidlene og egne midler. 3. Finansiering Sámi Giellaguovddáš Samisk Språksenter finansieres hovedsaklig av midler bevilget fra Sametinget og Kåfjord kommune. Gjennom Troms fylkeskommunes samarbeidsavtale med Sametinget får vi i tillegg et grunntilskudd. Språksenteret får og kurstøtte fra Sámi oahppolihttu (SOL). 4. Lokalisering Samisk språksenter disponerer lokaler på Senter for nordlige folk/davvi álbmogiid guovddáš i Manndalen. Her jobber vi i samarbeid med virksomhetene på senteret, for å synliggjøre samisk språk og kultur. For Språksenteret oppleves det som en styrke å være en del av et større samisk miljø der man kan dra nytte av hverandre

66 5. Lokal språksituasjon - behov og utfordringer I Gáivuona Suohkan/Kåfjord kommune har store deler av befolkningen samisk bakgrunn. Den kulturelle og språklige fornorskningen har vært hard i regionen, noe som har medført at vi har store utfordringer innen revitalisering og videreutvikling av samisk språk og kultur. Fornorskningen har gjort at de fleste foreldre ikke selv kan lære barna sine samisk, og i Kåfjord er det barnehage og skole som legger grunnlaget for samiskopplæringen. Til tross for positive holdninger i hele kommunen, og mange barn og unge som lærer samisk i barnehage og skole høres samisk sjeldent i det offentlige rom. Selv om mange voksne har gått på nybegynnerkurs i samisk og forstår samisk er det for mange vanskelig å snakke språket. Man ser også en tendens i at de fleste av Språksenterets kursdeltakere kommer ifra Manndalen. Det er store lokale forskjeller på bygdene i bruk av og interesse av samisk språk. I indre og ytre del av kommunen er det få som velger samisk i skolen. I Manndalen er det ved Fossen barnehage en egen samisk avdeling, og de fleste elever ved skolen velger samisk på ulike nivå. Her høres også samisk utenfor institusjonene. Likevel er ikke samisk det dominerende språket i bygda. Det er stort sett blant eldre at samisk fortsatt er et aktivt språk, men man kan oppleve at barn og unge samtaler på samisk. I de siste årene er det ikke gjort nyere undersøkelse av hvor mange som snakker samisk i Kåfjord kommune, men i år 2000 ble det gjort en undersøkelse i regi av Samisk språkråd om antall språkbrukere hvor det ble ansett at 40 % av befolkningen var samisk språklig (SEG 2000). Det er ikke en selvfølge at alle hadde det som morsmål. Språksenteret ser nødvendigheten av jevnlige undersøkelser slik at vi kan kartlegge befolkningens språksituasjon og tilpasse aktivitetene i samsvar med de lokale behovene

67 5.1 Språksenterets sterke og svake sider Sterke sider: Høy språkligfaglig kompetanse Godt samarbeid med udanningsinstitusjoner Godt samarbeid i kurs og undervisningssammenheng med språk- og kulturbærere i kommunen Kompetanse i lokal kultur, stedsnavn og dialekt Pedagogisk kompetanse Har utarbeid og har tilgjengelige læremidler som lett kan tilpasses av lokal lærer Godt samarbeid med barnehagene i kommunen. Svake sider: Vanskelig å rekruttere bemanning med samiskspråklig kompetanse. Språksenteret har bemanning med høy språkfaglig kompetanse nær pensjon. Sårbar i perioder i forbindelse med fravær, permisjon, hektiske perioder og naturlig avgang. Usynlig Manglende interesse for språksenterets kurs og aktiviteter Grunnet få ressurser er det vanskelig for språksenteret å ha tilbud utenom fast arbeidstid Lite samarbeid med kommunens øvrige virksomhet. Samarbeider lite med andre språksentre, lag og foreninger. For at Kåfjord kommune skal bli en funksjonell tospråklig kommune med et levende samisk språk som brukes i alle sammenhenger ser Samisk språksenter det som nødvendig at kommunen har tydelige og konkrete mål for å styrke samisk språk og kultur

68 6. Satsingsområder Virksomheten skal ha fokus på å revitalisere samisk språk, kultur og identitet i kommunen. Språk og kultur går hånd i hånd, og det er det som identifiserer oss. Derfor blir det naturlig å styrke og bevare det samiske språket gjennom aktiviteter som er bygget på lokal samisk kultur. I og med at det samiske språket er skjørt og delvis fraværende i det offentlige rom må senteret vårt i Kåfjord jobbe mer utviklingsrettet. Vi må arbeide med å bli mer attraktiv, synlig og tilgjengelig, og vi må skape interesse for språksenterets kurs og aktiviteter. Samisk språksenters virksomhet vil ha hovedfokuset på å arrangere samiske språkkurs og tilby attraktive samisk språklige arenaer med aktiviteter tilpasset ulike aldersgrupper. Senteret vil arbeide videre med å utarbeide og utvikle læremidler tilpasset lokale behov som vil være tilgjengelig for alle, oversetting, arbeide med stedsnavn og dokumentere samisk kultur. Vi vil samarbeide med barnehage og skole, for å rekruttere barn til samiskundervisningen å gi barna et styrket samisk språklig tilbud som et tillegg til den ordinære virksomheten, og ellers andre tiltak som fremmer samisk språk og kultur enten i egen regi eller i samarbeid med andre. 6.1 Kurs Samiske studier Samisk språksenter vil arrangere flere typer kurs på ulike nivå i samarbeid med samisk høgskole og UiT Norges arktiske universitet. Kursene gir studiepoeng, og vil bygge på hverandre slik at studentene i løpet to år vil ha 60 studiepoeng i samisk. Med kursene har vi som mål og fremme, utvikle og motivere bruk av samisk språk, og skal også stimulere kommunalt ansatte og andre å lese samisk på høyere nivå Areanaer Samisk språksenter ser behov for flere samisk språklige arenaer for barn og unge, og vil derfor tilby arenaer hvor barna får lære å snakke samisk. I store deler av kommunen er det få som velger å lære samisk i skolen. Språksenteret vil derfor satse på tilbud som 7-68-

69 skal rekruttere og motivere barn å velge samisk. Få elever velger samisk som 1.språk i skolen, og mange av de som har valgt samisk som 1. eller 2.språk hopper av når de skal begynne på ungdomsskolen. Vi ser derfor et behov for tiltak innen samiskspråklige arenaer som motiverer og trygger barna i å ha lyst til fortsette å lære samisk. Språksenteret har de siste årene hatt liten interesse for sine kurs og aktiviteter. Selv om Kåfjord kommune har tilskuddsordninger for kommunalt ansatte og foreldre er det få som melder seg på kursene. Språksenter må bli mer aktiv i markedsføringen, for å rekruttere og motivere studenter. Vi ser på arenaer som språkbad, familiekvelder og andre språk- og kulturfremmende arrangement som et godt tiltak. Gjerne i en moderne kontekst. Det er mange av kommunens ansatte, foreldre og andre som har gått på nybegynner kurs i samisk på språksenteret, men likevel er det vanskelig for disse å praktisere samisk. Studentene våre har behov for jevnlig oppfølging slik at de blir trygge og motiverte til å snakke samisk. Språksenteret må derfor gi jevnlige språkarenatilbud rettet mot kommunens ansatte og andre som har gått på kurs, for å motivere og for å få kontinuitet. Kåfjord kommune har flere eldre og eldre tjenestebrukere med samisk som morsmål innen og utenfor sykehjem og hjemmetjenesten. De eldre har behov for en møteplass hvor de kan snakke sammen på samisk. Språksenteret vil tilby disse gruppene samisk språklig arena. 7. Andre arbeidsområder 7.1 Daglig drift Samisk Språksenter skal være en medspiller for alle kommunale avdelinger i deres arbeid med samisk språk og kultur. Oversetting og annen språklig hjelp for Kåfjord kommune og andre etter kapasitet. Utvikling av egen hjemmeside

70 Bistand til foreninger for å sikre bruken av samisk i forbindelse med arrangementer ol. Oversetting mot betaling for offentlige institusjoner og andre, etter kapasitet. Utvikle undervisningsmateriell, mest mulig legges ut på internett. Arbeid med stedsnavn Arrangere seminarer og kortvarige kurs for kommuneansatte og andre etter behov og kapasitet. Språksenteret jobber med å synliggjøre og fremme den samiske dialekten og det samiske i Kåfjord gjennom undervisning, oversetting, dokumentasjon og utvikling av læringsmateriell. 7.2 Samarbeid Samarbeid med Nord-Troms bok og kulturbuss - flerspråklig bokturne i Nord-Troms Samarbeid med institusjoner i regionen som Halti og SFNF, Nord-Troms vgs og UiT. Arrangering av Samefolkets dag i samarbeid med andre Styrke samarbeid med andre språksentre Nettverksbygging Samarbeid med virksomhetene på Senter for nordlige folk, for å synliggjøre samisk språk på senteret. Dette i tråd med utarbeidet samhandlingsplan for virksomhetene på senteret. 8. Gjennomføring 8.1 Kurs Det legges opp til at studentene som ønsker å studere samisk på Språksenteret skal kunne ta 60 studiepoeng i samisk. Emnene kan endres i løpet av denne 3års perioden 9-70-

71 etter utdanningsinstitusjonenes bestemmelser. Vi legger opp kursene slik at deltakerne og andre kan få oppfølging ved å delta på språkbad og andre språkaktiviteter vi tilbyr. ÅR Vår Vår Vår Kurs SAM 1035 (10 stp) (UiT) Nordsamisk som SAAL II (15 stp) (SA) Nordsamisk i praktisk fremmedspråk: lesing og læringssituasjon. skriftlig kommunikasjon Innføringsstudium andre del. Siste emne i årsstudiet samisk som fremmedspråk, årsstudiet gir 60 stp Arena: oppfølging Språkbad Språkbad Språkbad SAM 1035 (10 stp) (UiT) Nordsamisk som fremmedspråk: Lesing og skriftlig kommunikasjon Siste emne i årsstudiet samisk som fremmedspråk, årsstudiet gir 60 stp Kurs Arena: oppfølging Høst Høst Høst SAAL I (15 stp) (SA) SAM 1036 (20 stp) (UiT) SAAL I (15 stp) (SA) Nordsamisk i praktisk Nordsamisk som Nordsamisk i praktisk læringssituasjon. fremmedspråk: innføringskurs 2 læringssituasjon. Innføringsstudium første del. Innføringsstudium første del. Språkbad Språkbad Språkbad 8.2 Barn og unge For å rekruttere og styrke samisk i overgangen mellom barnehage og skole vil språksenteret gå aktivt ut å støtte opp om institusjonene i hele kommunen. Vi vil også tilby arenaer til målgruppen utenfor skole og barnehage. I denne 3årsperioden vil vi ha som mål å jobbe mer systematisk for å styrke og rekruttere til samiskspråklig opplæring: Vår - Støtte opp å veilede i språkarbeidet i barnehagen, spesielt frem mot valg av språktilbud i skolen. - Støtte opp å veilede språkarbeidet i barnehage og skole - Tilby språkarenaer etter kapasitet og ressurser Høst - Støtte opp om samisk språk i overgangen barnehage/skole - Støtte opp å veilede språkarbeidet i barnehage og skole - Tilby språkarenaer etter kapasitet og ressurser

72 8.3 Aktiviteter og budsjett Språksenterets aktiviteter og budsjett konkretiseres gjennom 3-årig aktivitetsplan. 8.4 Administrasjon For at de ansatte på samisk språksenter skal kunne bygge videre på sin faglige kompetanse, må det tilrettelegges for at ansatte skal kunne ta videreutdanning i samisk og at det finnes økonomiske rammer til mindre kompetansehevende tiltak som f. eks. kurs, konferanser og deltakelse i fagnett. Det bør etableres en kompetanseplan for senterets ansatte. 8.5 Rekruttering For at språksenteret skal være en attraktiv arbeidsplass bør avlønningene være i samsvar med andre institusjoner som søker og trenger samme kompetanse. De ansatte på språksenteret blir i dag avlønnet etter stillingsnøkkel konsulent (6569), som ikke svarer til det krav som stilles og den kompetanse som behøves for å kunne utføre arbeidet på tilfredsstillende måte. Språksenterets samarbeid med universitet og høgskole krever at det er ansatt lærere på språksenteret som har faglærerkompetanse til å undervise i studier på høyere nivå. 8.6 Brukerundersøkelse Språksenteret utfører jevnlige brukerundersøkelser lokalt for å tilpasse aktiviteter i behovene i virkeområdet 8.7 Brukertilfredshet Språksenteret sender evalueringsskjema til brukere etter endte aktiviteter. 8.8 Markedsføring Gjøre språksenteret så synlig som mulig gjennom f.eks. media og internett og i de ulike arenaer der folk møtes

73 9. Evaluering Språksenteret evaluerer arbeidet årlig og tar erfaringene og tilbakemeldingene med i det videre arbeidet

74 -74-

75 -75-

76 -76-

77 -77-

78 -78-

79 -79- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/19219_fix.html Side 1 av Fra: Siri-Janne SJK. Koht[siri.janne.koht@kafjord.kommune.no] Dato: :28:06 Til: Post Kafjord Tittel: Post til e-phorte Post til e-phorte. Vedlegg i samme brev. Kan dere legge den inn under mappa Direktebevilgninger fra Sametinget? Mvh Siri-Janne Koht, Samisk språksenter/sámi giellaguovddáš -----Original Message----- From: kopimaskin@nordligefolk.no [mailto:kopimaskin@nordligefolk.no] Sent: Friday, January 22, :19 AM To: Siri-Janne SJK. Koht Subject: Message from "RNP A4792" Denne e-posten ble sent fra "RNP A4792" (MP C2503). Skanningsdato: :18:55 (+0100) Spørsmål til: kopimaskin@nordligefolk.no

80 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 2/16 Formannskap Delegerte saker formannskap - desember Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Tatt til orientering. Saksopplysninger Delegerte vedtak Seleksjon: Utvalg: 15 - Delegert Formannskap, Utvalgssaksår: 2015 Rapport generert: Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Tittel Status Saksbehandler FS-DEL 8909/ /15 DS SVAR - Skjenkebevilling - enkeltanledning/ambulerende J Greta Larsen Vedtak: 1. FUTT! Event & design AS v/may-tordis Simonsen gis tillatelse til skjenking av øl, vin og brennevin fredag den på lukket arrangement for ansatte for feiring av Sankta Barbara Day, i verkstedhall ved tunellinnslag på Samuelsberg. 2. Skjenketid innvilges fra kl til kl som omsøkt. 3. Som skjenkestyrer godkjennes May-Tordis Simonsen, Tromsø. 4. Som stedfortreder godkjennes Remi Melkild, Tromsdalen. 5. Gebyr, kr. 300,-, er innbetalt til kommunekassereren. 6. Bevillingshaveren har et formelt og lovfestet ansvar for at skjenkingen foregår etter de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. FS-DEL 8972/ /15 DS Ferdigattest, Påbygg flomsikring, 28/27 Skardalen J Rolf Krag Vedtak: Kommunen gir herved ferdigattest for ovennevnte tiltak, jf plan- og bygningsloven Ferdigattesten gis etter søknad når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon og erklæring om ferdigstillelse, jf byggesaksforskriften

81 Ferdigattesten er ikke en bekreftelse på byggets tekniske kvalitet, men en bekreftelse på bygningsmyndighetenes avslutning av saken. Bygningen eller deler av den må ikke tas i bruk til annet formål enn det som er fastsatt i de tillatelser som er gitt. FS-DEL 9104/ /15 DS Svar - Byggesøknad på gnr 19, bnr 168 J John Johansen VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring av Tomannsbolig, vertikaldeltpå gnr 19, bnr 168. Boligen er sammenhengende med tilsvarende enhet på gnr 19, bnr 164. Bruksarealet (BRA) er på 121m2, og bebygd areal (BYA) er oppgitt til 124m2. Arealene omfatter også garasje og utebod. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 9173/ /15 DS Svar - Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett tilbygg J John Johansen Vedtak: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2, 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring av tilbygg til bolig med oppgitt bruksareal (BRA) 14m2, og bebygd areal (BYA) på 21m2. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, 20-4 er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. Tilbygget tillates oppført inntil 1,8m fra nabogrense til gnr 25, bnr 21. FS-DEL 9182/ /15 DS Ferdigattest gnr 7, bnr 25 - veranda/altan J John Johansen Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding fra ansvarlig søker for oppføring av altan på 10m2 i 2. etasje på nordøst siden av bygget på gnr 7, bnr 25. FS-DEL 9531/ /15 DS Ferdigattest for naust og uthus på gnr 2/70 - tidligere sak 2012/2413 J John Johansen Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding fra tiltakshaver for oppføring av naust på 35m2 og uthus på 15m2 på gnr 2, bnr 70. FS-DEL 9532/ /15 DS Ferdigattest gjeterbu gnr 13, bnr 9 J John Johansen Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding fra tiltakshaver på oppføring av gjeterbu på gnr 13, bnr 9. FS-DEL 9541/ /15 DS SVAR - Søknad Skjenkebevilling - enkeltanledning/amb. J Greta Larsen Vedtak: 1. Kultursenteret ved Arnt Furubakken gis tillatelse til skjenking av øl, vin og brennevin på fredag den på lukket arrangement, fiskebord. 2. Skjenketid innvilges som omsøkt fra kl til kl Som skjenkestyrer godkjennes Kristin Mathisen, Olderdalen. 4. Gebyr, kr. 300,-, er innbetalt til kommunekassereren. 5. Bevillingshaveren har et formelt og lovfestet ansvar for at skjenkingen foregår etter de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. FS-DEL 9550/ /15 DS Godkjenning 7/25 - TILTAK BRANNSKILLE I BYGG - SPAREBANK 1 NORD-NORGE J Rolf Krag Vedtak: -81-

82 Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse «REFDATO»for anlegging av brannskille. Det forutsettes at tiltakshaver har avtale med eier Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. Vurdering -82-

83 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2016/17-1 Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 3/16 Formannskap Delegerte saker formannskap - januar Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Tatt til orientering. Saksopplysninger Delegerte vedtak Seleksjon: Utvalg: 15 - Delegert Formannskap, Utvalgssaksår: 2016 Rapport generert: Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Tittel FS-DEL 285/2016 1/16 DS Byggetillatelse for utvidelse av bolig gnr 6, bnr 89 J John Johansen Vedtak: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2, 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring av tilbygg til bolig på 16m2 over ett plan. Det gis også tillatelse til at avkjøringen flyttes i samsvar med tillatelse gitt av Statens Vegvesen i skriv 15/ Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, 20-4 er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. FS-DEL 560/2016 2/16 DS Ferdigattest - Bankbygget Olderdalen, 7/25 J Rolf Krag Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding fra ansvarlig søker på brannskille. FS-DEL 799/2016 3/16 DS Storvollen/ Knutbakken - Overtakelse av brakkerigger -83-

84 fra Odelskraft til MARTI NORDNES DA J Rolf Krag Vedtak: I medhold av pbl godkjennes søknad om tiltak etter pbl om igangsettingstillatelse for midlertidig brakkerigg, med adresse 29/115. Midlertidigheta bli for ca 2 år Det vises for øvrig til tidligere innsendte tegninger, situasjonskart og tidligere godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 822/2016 4/16 DS Søknad om ansvarsrett mm, kontroll. flerbrukshall Olderdalen J Rolf Krag Vedtak: Med hjemmel i pbl 2008, 22-1, jf byggesaksforskriften 2010 (SAK10) 9-1 gis ansvarsrett i forbindelse med omsøkte tiltak til følgende foretak med sentral godkjenning FS-DEL 842/2016 6/16 DS Brukstillatelse - flerbrukshall Olderdalen J Rolf Krag Vedtak: Kommunen gir herved midlertidig brukstillatelse for ovennevnte tiltak, jf plan- og bygningsloven FS-DEL 848/2016 7/16 DS Søknad om skjenkebevilling til lukket arrangement Marthinsen Produkter v/ Kent A. Marthinsen J Ann Karin Pedersen Vedtak: 1. Marthinsen Produkter v/kent-arne Marthinsen gis tillatelse til skjenking av øl, vin og brennevin på onsdag den på lukket arrangement, påskefest, påmeldingsfrist er Skjenketid innvilges som omsøkt fra kl til kl Som skjenkestyrer godkjennes Kent-Arne Marthinsen, Olderdalen. 4. Ingen stedfortreder er oppgitt i søknad. 5. Gebyr, kr. 300,-, er innbetalt til kommunekassereren. 6. Bevillingshaveren har et formelt og lovfestet ansvar for at skjenkingen foregår etter de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. Vurdering -84-

85 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Arkivsaknr: 2016/16-5 Arkiv: 223 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 4/16 Formannskap Søknad om tilskudd 2016 Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Søknad revidert 2 Søknad 3 Søknad om lydavisstøtte Kåfjord kommunesøknad Rådmannens innstilling Legges fram uten innstilling. Saksopplysninger Tilskudd til lag og foreninger har brukt å bli behandlet i formannskapet 2 ganger i året. Det er ikke midler på budsjettpost Andre tilskudd på budsjettet, det er blitt tilført fra Formannskapets reserve. Følgende har foreløpig søkt om tilskudd for 2016: 1. NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS søker om støtte til årlig drift av senteret i , alternativt for 1 år om gangen. De søker om kr ,- pr. år i støtte i perioden SMISO (Støttesenter Mot Incest og Seksuelle Overgrep, Troms) søker om støtte med kr ,- i tilskudd for året SMISO søker Kåfjord kommune om å inngå 3-årig avtale om tilskudd til drift. 3. Norges Blindeforbund Troms søker om et tilskudd på kr pr. medlem i kommunen, det er 5 medlemmer og den totale sum er Kr 2.500,- 4. Voksne for Barn søker om støtte for 2016 med kr 5.000,- -85-

86 I 2015 fikk følgende lag og foreninger innvilget støtte: Blindeforbundet kr ,- Jusshjelpa i Nord-Norge kr ,- SMISO (Støttesenter Mot Incest og Seksuelle Overgrep, Troms) kr ,- Vurdering Det er ikke midler på budsjettpost Andre tilskudd på budsjettet. -86-

87 Til ordfører Alta, 21. juli 2015 SØKNAD OM TILSKUDD OVER BUDSJETT I 2016 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS tillater oss med dette å søke din kommune om støtte til årlig drift av senteret i , alternativt for 1 år om gangen. NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS er drevet av Norske Kvinners Sanitetsforening, avd. Troms og Finnmark. Driften av senteret finansieres utelukkende av midler tildelt etter årlige søknader. Vi er et gratis lavterskeltilbud for pårørende av rusmiddelavhengige for befolkningen i Nord Norge. Vi er livssynsnøytrale og har taushetsplikt. Vårt overordnede mål er å forebygge sosial isolasjon og helseskader ved å bidra til økt livskvalitet for pårørende. NKS Veiledningssenter skal: Gi veiledning og informasjon til pårørende av rusmiddelavhengige. Veiledning gis direkte ved oppmøte eller via telefon til pårørende fra hele helseregionen. Bidra til å synliggjøre de pårørendes situasjon gjennom informasjon, foredrag og annen utadrettet virksomhet. Hittil i 2015 har vi hatt henvendelser fra pårørende fra i alt 20 kommuner i Nord Norge, bla. fra deres kommune. Pr. 19. juni 2015 hadde vi, ved avdelingene våre i Alta og Bodø, gjennomført 377 samtaler med pårørende. Til sammenligning gjennomførte vi 846 samtaler i hele I tillegg til økt etterspørsel fra pårørende opplever vi også flere henvendelser fra samarbeidspartnere fra offentlig og privat sektor om ønsket samarbeid. For at vi skal kunne bidra til å gi flere pårørende en bedre hverdag har vi økt vår bemanning og vi er nå 2,6 årsverk fordelt på våre avdelinger i Alta og Bodø. I tillegg har vi en samiskspråklig veileder som bistår oss når behovet for samtale/veiledning på samisk er der. Siden høsten 2011 har daglig leder vært i Hammerfest hver første mandag i måneden for både individuelle og gruppesamtaler. Dette ønsker vi å fortsette med da vi ser at behovet for å ha noen å prate med er stort og økende, både hos barn og voksne. Vi har også en fast dag i måneden hvor vi er i Tromsø og gjennomfører samtaler med pårørende og møter med samarbeidspartnere. Dette har vi hatt siden oktober N.K.S Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Løkkeveien 43, 9510 Alta Org veiledningssenter.no -87-

88 Vi besøker hvert år flere av kommunene i Nord Norge både etter invitasjon og for samtaler/møter med pårørende. Vi vet at også de neste årene vil gi oss økonomiske utfordringer og tillater oss med dette og søke om kr ,- pr. år i støtte fra din kommune i perioden Ved å bidra med støtte vil dere øke vår mulighet til å gi pårørende til rusmiddelavhengige i deres kommune bedret tilgang til veiledning, informasjon og oppfølging. Vi håper på et raskt og positivt svar. Med vennlig hilsen Grete Sætermo Rugland Daglig leder Tlf Mail: post.nnorge@veiledningssenter.no Hjemmeside: Vedlegg: Resultat regnskap 2014 Årsrapport 2014 N.K.S Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Løkkeveien 43, 9510 Alta Org veiledningssenter.no -88-

89 Støttesenter Mot Incest og Seksuelle Overgrep, Troms.511AISC) Kåfjord kommune V/Rådmannen 9148 OLDERDALEN Tromsø 12. august 2015 TILSKUDD TIL STØTTESENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP FOR 2016 Vi takker for tilskudd til drift i 2015, og for at Kåfjord kommune har bidratt til at vi har kunnet opprettholdt tilbudet vårt for utsatte, hjelpeapparat og ansatte i det offentlige. I 2015 besøkte vi skole i Kåfjord kommune for å ha undervisning for 6.klasse, vi ønsker gjerne å komme tilbake for å ha undervisning flere ganger. Støttesenter Mot Incest og Seksuelle Overgrep, Troms (SMISO) har siden 1999 vært et unikt tilbud for mennesker utsatt for seksuelle overgrep, deres nærstående og det offentlige hjelpeapparat. Vi opplever økning i henvendelser fra hjelpeapparatet, og vår kompetanse er etterspurt lokalt, nasjonalt og internasjonalt. SMISO har brukere fra hele fylket, og disse vil alltid a tilbud hos oss uavhengig om kommunen bidrar eller ei. Samtidig så vil selvsagt vår mulighet til å gi tilbud reduseres tilsvarende, dersom ikke Kåfjord kommune fortsatt bidrar med tilskudd til drift. Vi har 80 % statlig finansiering, men dersom de lokale midlene ikke bevilges så vil heller ikke de statlige midlene utløses. For hver krone vi får fra kommunene vil staten gi fire kroner. SMISO er et viktig supplement til det offentlige hjelpeapparatet, og det vi tilbyr er det ikke mulig for eksisterende hjelpeapparat i kommunen å tilby. Dette ber vi kommunen legge spesielt merke til. 1. SMISO søker Kållord kommune om kr. 6000,- i tilskudd for året SMISO søker Kåf,jord kommune om å inngå 3-årig avtale om tilskudd til drift. Tilskudd fra Kåfjord kommune vil gi SMISO totalt ,- til drift for Dersom det er ønskelig med mer informasjon om SMISO og jobben vi gjør, så besøk gjerne vår hjemmeside Undertegnede kan kontaktes på telefon , eller e-post lene.sivertsensmiso.no. Med vennlig hilsen LeLAJ2 Lene Sivertsen Daglig leder Vedlegg: Årsrapport 2014 P.b: 1231, 9262 TROMSØ Besøksadresse: Søndre Tollbodgt 9, 9008 TROMSØ Org.nr.:

90 Kåfjord kommune Søknad om støtte til lydavis for 2016 Norges Blindeforbund Troms produserer og utgir ukentlig lydavis som et viktig og kulturelt nyhetstilbud til alle våre medlemmer i Troms fylke. Lydavisa kommer ut hver uke og inneholder avisartikler fra fylkets aviser, eget stoff, slik som bøker, dikt, reportasjer og informasjon om aktiviteter vi har. Vi forsøker å holde våre medlemmer orientert om viktige ting som skjer i deres nærmiljø. Også i 2015 har lydavisa på internett blitt videreutviklet, og er lettere tilgjengelig for alle, blant annet på mobil og nettbrett. Vi søker om et tilskudd på kr pr. medlem i din kommune. I deres kommune er det 5 medlemmer og den totale sum er Kr Vi håper dere kan støtte oss i året som kommer med dette beløpet, eventuelt et mindre beløp. Vi er uansett takknemlig for all støtte vi kan få! Benytt gjerne kontoen nevnt nedenfor. Sjekk gjerne ut lydavisen på vår hjemmeside (NY 2016): Tromsø, 7. januar 2016 Med vennlig hilsen Bente Bårdslett, sekretær Norges Blindeforbund Troms, Mellomveien 16. Postadresse:Postboks 1168, 9262 Tromsø, ORG: NO E-post: troms@blindeforbundet.no Tlf Konto:

91 Voksne for Barn Boks Drammen Tlf E-post: Kåfjord kommune Dato 13. januar 2016 Støtte til Voksne for Barns arbeid i Barn i Norge trenger voksne! Voksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon som arbeider for god psykisk helse og trygge oppvekstvilkår for alle barn. Vi ser, lytter til og lærer av barn, og gir oss ikke før de blir tatt på alvor. Slik bygges styrke og robusthet hos barna. Denne jobben har vi gjort i snart 60 år, og vi har med oss ca 250 frivillige til å hjelpe oss med dette på lokalt og regionalt plan. De frivillige er blant annet representert i brukerråd- og utvalg, driver lokal aktivitet gjennom lokallag, driver lokale tilbud for ungdom og foreldre og taler barn og unges sak i ulike sammenhenger. I tillegg arrangerer de lokale seminarer i samarbeid med Voksne for Barn sentralt. Voksne for Barn treffer mange barn, unge, foresatte og fagfolk ute i kommuner og fylker gjennom kurs, programmer og tilbud. I fagmiljøene er vi ansett som en solid og viktig formidler av kunnskap og kompetanse. Vi har et omfattende utvalg av materiell som blir benyttet i utstrakt grad av både foreldre og de som møter barn og unge i sitt arbeid. Vi har også hefter for barn og unge selv. Det er mange som nyter godt av vårt arbeid på ulike nivå! Temaene vi jobber med er: Når barn er pårørende Barn som opplever skilsmisse/samlivsbrudd i familien Psykososiale forhold i skole og barnehage Psykologisk førstehjelp for barn og ungdom Mobbing i skolen Flyktningsituasjonen Postboks Drammen Tlf Faks: tor.skjervik@vfb.no Org. No Bankgiro

SD 044/14 Såmi teåhter 2015 / Samisk teater 2015 - Såmi månåidteåhter

SD 044/14 Såmi teåhter 2015 / Samisk teater 2015 - Såmi månåidteåhter SAMEDIGC SAMETINGET Såmi månåidteåhter. Deanu gielda - Tana kommune Rådhusveien 24 9845 TANA /8SEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN CUI/DERES REF. Siri Wemberg, +47 78 47 41 64 siri.wemberg@samediggi.no MIN

Detaljer

Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring

Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring Mål og kriterier for måloppnåelse Mål Barnehager gir tilbud om samisk språkopplæring.) Kriterier for måloppnåelse Antall barnehager

Detaljer

Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk avdeling

Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk avdeling Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk avdeling Mål og kriterier for måloppnåelse Mål Barnehagetilbud som bygger på samisk språk og kultur Norske barnehager med avdeling

Detaljer

Sametingets plenum fastsetter årlig fordelingen av midler gjennom Sametingets budsjett, og kan peke ut prioriterte satsingsområder.

Sametingets plenum fastsetter årlig fordelingen av midler gjennom Sametingets budsjett, og kan peke ut prioriterte satsingsområder. Regelverk for direkte tilskudd til samisk teater 2016 Hensiktenmed regelverketer å gi utfyhendebestemmelsertil Sametingetsbudsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: De etablerte samiske teatrene

Detaljer

Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser

Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Samiske land og ressursrettigheter ivaretas i bruken av arealer i samiske

Detaljer

Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk(e) avdeling(er)

Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk(e) avdeling(er) Regelverk for tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samisk(e) avdeling(er) FORMÅLET Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. MÅL OG KRITERIER

Detaljer

Regelverk for tilskudd til Helse -og sosialprosjekter

Regelverk for tilskudd til Helse -og sosialprosjekter Regelverk for tilskudd til Helse -og sosialprosjekter Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: God helse og likeverdige helse- og sosialtjenester til det samiske folk, som tar utgangspunkt i samisk språk

Detaljer

Regelverk for tilskudd til kulturnæringer 2016

Regelverk for tilskudd til kulturnæringer 2016 Regelverk for tilskudd til kulturnæringer 2016 Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Samisk kulturnæring med inntjening på sine produkter og tjenester. Kriterier for måloppnåelse Nyetableringer innenfor

Detaljer

Regelverk for søkerbasert tilskudd til joik og samisk musikk 2016

Regelverk for søkerbasert tilskudd til joik og samisk musikk 2016 Regelverk for søkerbasert tilskudd til joik og samisk musikk 2016 Hensikten med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse: Mål: Samisk musikk

Detaljer

Regelverk for driftstilskudd duodji

Regelverk for driftstilskudd duodji Regelverk for driftstilskudd duodji Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Søknadsfrist: 25. oktober Forvaltning Tilskuddsforvaltningen skal være i

Detaljer

Markering av Frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 8. mai 2017

Markering av Frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 8. mai 2017 Statsråden «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2016/2337-3/FD V 2/ÅI 30.11.2016 Markering av Frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 8. mai 2017 Markeringen

Detaljer

Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem

Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Side 1 av 9 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Gielddastivra/Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 30.01.2012 Tid: 18:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x

f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x f samemcm > fffggfjj. smenucu «. x Oslo kommune Samarbeidserklæring mellom Oslo kommune og Sametinget 1. Bakgrunn Oslo kommune har en betydelig og voksende samisk befolkning, og kommunen er vertskapsby

Detaljer

Tilskudd til samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling. Regelverkt for søkerbaserte tilskudd Norsk

Tilskudd til samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling. Regelverkt for søkerbaserte tilskudd Norsk Tilskudd til samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling. Regelverkt for søkerbaserte tilskudd 2018 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no

Detaljer

Helse- og sosialprosjekter Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk

Helse- og sosialprosjekter Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk Helse- og sosialprosjekter Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Innhold 1.1 Mål og prioriteringer

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Side 1 av 12 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 19.05.2011 Tid: 08:30 Faste medlemmer som ikke møtte: Navn

Detaljer

Regelverk for tilskudd til helse- og sosialprosjekter

Regelverk for tilskudd til helse- og sosialprosjekter Regelverk for tilskudd til helse- og sosialprosjekter Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Likeverdige helse-

Detaljer

Musikkutgivelser og musikkutvikling Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk

Musikkutgivelser og musikkutvikling Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk Musikkutgivelser og musikkutvikling Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Innhold 1.1

Detaljer

Tilskudd til samisk kulturminnevern - regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018

Tilskudd til samisk kulturminnevern - regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018 Tilskudd til samisk kulturminnevern - regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018 Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Innhold 1.1 Mål

Detaljer

Kreativ Næring Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk

Kreativ Næring Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk Kreativ Næring Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Innhold 1.1 Mål og prioriteringer

Detaljer

Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring

Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring Regelverk for tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål:

Detaljer

Regelverk for lokalt og regionalt samarbeid

Regelverk for lokalt og regionalt samarbeid Regelverk for lokalt og regionalt samarbeid Regelverket gjelder Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger til regionalutviklingsprosjekter. Formålet med regelverket Formålet med regelverket er å gi utfyllende

Detaljer

Regelverk for utvikling av pedagogisk materiell og leker

Regelverk for utvikling av pedagogisk materiell og leker Regelverk for utvikling av pedagogisk materiell og leker Mål og kriterier for måloppnåelse Mål Det utvikles pedagogisk materiell og leker til bruk i barnehager med samisk barnehagetilbud.) Kriterier for

Detaljer

Tilskudd til organisasjonene til partier og grupper som er representert på Sametinget Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018.

Tilskudd til organisasjonene til partier og grupper som er representert på Sametinget Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018. Tilskudd til organisasjonene til partier og grupper som er representert på Sametinget Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no

Detaljer

Regelverk for søkerbaserte tilskudd til Institusjonsutvikling Norsk

Regelverk for søkerbaserte tilskudd til Institusjonsutvikling Norsk Regelverk for søkerbaserte tilskudd til Institusjonsutvikling 2019 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Innhold 1.1 Mål og prioriteringer

Detaljer

Regelverk for tilskuddsordningen Kreative næringer - søkerbasert tilskudd Norsk versjon

Regelverk for tilskuddsordningen Kreative næringer - søkerbasert tilskudd Norsk versjon Regelverk for tilskuddsordningen Kreative næringer - søkerbasert tilskudd 2019 Norsk versjon Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Innhold

Detaljer

Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk

Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no

Detaljer

Tilskudd til samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling. Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk

Tilskudd til samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling. Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk Tilskudd til samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling. Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2019 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no

Detaljer

Regelverk til "Annen oppfølgning av samiske rettigheter, arealer og ressurser" - Søkerbasert tilskudd Norsk versjon

Regelverk til Annen oppfølgning av samiske rettigheter, arealer og ressurser - Søkerbasert tilskudd Norsk versjon Regelverk til "Annen oppfølgning av samiske rettigheter, arealer og ressurser" - Søkerbasert tilskudd 2019 Norsk versjon Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no

Detaljer

Regelverk for søkerbaserte tilskudd til kulturtiltak Norsk versjon

Regelverk for søkerbaserte tilskudd til kulturtiltak Norsk versjon Regelverk for søkerbaserte tilskudd til kulturtiltak 2019 Norsk versjon Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Innhold 1.1 Mål og prioriteringer

Detaljer

Annen oppfølgning av samiske rettigheter, arealer og ressurser - Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk

Annen oppfølgning av samiske rettigheter, arealer og ressurser - Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk Annen oppfølgning av samiske rettigheter, arealer og ressurser - Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no

Detaljer

Regelverk for tilskudd til organisasjonene til partier og grupper som er representert i Sametinget

Regelverk for tilskudd til organisasjonene til partier og grupper som er representert i Sametinget Regelverk for tilskudd til organisasjonene til partier og grupper som er representert i Sametinget Sametingets regelverk - søkerbasert tilskudd Vedtatt i sak SR 054/19 Nordsamisk Ávjovárgeaidnu 50 9730

Detaljer

Regelverk for tilskudd til Arena for kunst- og kulturformidling og Kompetanseheving ved samiske institusjoner

Regelverk for tilskudd til Arena for kunst- og kulturformidling og Kompetanseheving ved samiske institusjoner Regelverk for tilskudd til Arena for kunst- og kulturformidling og Kompetanseheving ved samiske institusjoner Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett.

Detaljer

Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser

Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser Staten er folkerettslig forpliktet til å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur og for å sikre samisk

Detaljer

Salgsfremmende tiltak - Næringsavtale duodji Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk

Salgsfremmende tiltak - Næringsavtale duodji Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk Salgsfremmende tiltak - Næringsavtale duodji Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Innhold

Detaljer

Tilskudd til samisk kulturminnevern - regelverk 2019 Søkerbasert tilskudd

Tilskudd til samisk kulturminnevern - regelverk 2019 Søkerbasert tilskudd Tilskudd til samisk kulturminnevern - regelverk 2019 Søkerbasert tilskudd Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Innhold 1.1 Mål

Detaljer

Regelverk for velferdsordninger

Regelverk for velferdsordninger Regelverk for velferdsordninger Regelverket gjelder Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger til næringsavtale duodji. Formålet med regelverket Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser

Detaljer

Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser

Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser Vedtak Regelverk for tilskudd til annen oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser Staten er folkerettslig forpliktet til å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur og for å sikre

Detaljer

3~-~ffi-kC\ic~ Møteinnkalling. Kåfjord Samepolitisk utvalg. Side 1. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 19.12.2013 Tidspunkt: 10:00

3~-~ffi-kC\ic~ Møteinnkalling. Kåfjord Samepolitisk utvalg. Side 1. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 19.12.2013 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Kåfjord Samepolitisk utvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 19.12.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 71 90 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

Regelverk for søkerbasert tilskudd til joik og samisk musikk 2017

Regelverk for søkerbasert tilskudd til joik og samisk musikk 2017 Regelverk for søkerbasert tilskudd til joik og samisk musikk 2017 Hensikten med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Sametingets søkerbaserte ordning til joik og samisk

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Regelverk for tilskudd til trygge lokalsamfunn og gode oppvekstmiljø (kap. 857 post 71)

Regelverk for tilskudd til trygge lokalsamfunn og gode oppvekstmiljø (kap. 857 post 71) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 05/ 2015 Regelverk for tilskudd til trygge lokalsamfunn og gode oppvekstmiljø (kap. 857 post 71) Innhold Innledning...

Detaljer

Regelverk for tilskudd til tradisjonell kunnskap og samisk utmarkbruk i grunnskolen 2018 SIST OPPDATERT

Regelverk for tilskudd til tradisjonell kunnskap og samisk utmarkbruk i grunnskolen 2018 SIST OPPDATERT Regelverk for tilskudd til tradisjonell kunnskap og samisk utmarkbruk i grunnskolen 2018 SIST OPPDATERT 02.01.18 Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no

Detaljer

Regelverk for Velferdsordning - søkerbasert tilskudd 2019

Regelverk for Velferdsordning - søkerbasert tilskudd 2019 Regelverk for Velferdsordning - søkerbasert tilskudd 2019 Næringsavtale for Duodji Norsk versjon Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no

Detaljer

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse

JOIKEVERKSTED. Med Mikkel Gaup. Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse JOIKEVERKSTED Med Mikkel Gaup Foto:Dorothea Ripnes Bestillingstilbud til 1.-7. Klasse Turnéplanen på har oversikt over hvem som får tilbudet i den enkelte kommune. side 1 Om produksjonen Hva er joik, og

Detaljer

Velferdsordninger - Næringsavtale duodji Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk

Velferdsordninger - Næringsavtale duodji Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk Velferdsordninger - Næringsavtale duodji Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Innhold

Detaljer

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT

2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 2011 kopibuhtadus 2012 soabadallamat * Kopivederlag 2011 Forhandlingene 2012 1 2011 KOPIBUHTADUS 2012 SOABADALLAMAT 1. Álggahus 2012:s sirdá Kopinor Sámikopiijai NOK 1.605.596,- buhtadusruđa, oktan reanttuiguin.

Detaljer

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut

Film på ipad. Hege Annestad Nilsen. v /Barbro Antonsen og. Skoleinfo/skuvladieđut Film på ipad v /Barbro Antonsen og Hege Annestad Nilsen Foto: Apple Den kulturelle skolesekken på turné til Kautokeino og Porsanger 26. oktober 10. november 2015 side 1 Om produksjonen For å lage enkel

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll Side 1 av 12 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Gielddastivra/Kommunestyret Møtested: kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 26.03.2008 Tid: 18:00 20:30 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Regelverk for salgsfremmende tiltak

Regelverk for salgsfremmende tiltak Regelverk for salgsfremmende tiltak Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Formålet med regelverket Regelverket gjelder Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger

Detaljer

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Samepolitisk utvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 02.05.2016 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Samepolitisk utvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 02.05.2016 Tidspunkt: 10:00 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Samepolitisk utvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 02.05.2016 Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: 77

Detaljer

Regelverk 2018 for søkerbaserte tilskudd til lokalt og regionalt samarbeid. Norsk

Regelverk 2018 for søkerbaserte tilskudd til lokalt og regionalt samarbeid. Norsk Regelverk 2018 for søkerbaserte tilskudd til lokalt og regionalt samarbeid Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Innhold 1.1 Mål

Detaljer

Regelverk for tilskudd til produksjonsstøtte til samisk litteratur 2017

Regelverk for tilskudd til produksjonsstøtte til samisk litteratur 2017 Regelverk for tilskudd til produksjonsstøtte til samisk litteratur 2017 Hensikten med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Tilskuddsmottakere/Hvem kan søke: - Foretak Foretak

Detaljer

Tilskudd til Kompetanse, opplæring og kurs Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2019

Tilskudd til Kompetanse, opplæring og kurs Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2019 Tilskudd til Kompetanse, opplæring og kurs Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2019 Næringsavtale for duodji 2019 Norsk versjon Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 1.-20. MARS 2015 HOLDES DEN NASJONALE ØVELSEN JOINT VIKING I FINNMARK MII HÁRJEHALLAT DU SIHKKARVUOĐA DIHTII NJUKČAMÁNU 1.-20. B. 2015 LÁGIDIT NAŠUNÁLA HÁRJEHUSA JOINT VIKING

Detaljer

Markedstilpasning - Næringsavtale duodji Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk

Markedstilpasning - Næringsavtale duodji Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk Markedstilpasning - Næringsavtale duodji Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Innhold

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler svar) Lars Wikdahl Innvalgstelefon 73 19

Detaljer

Regelverk for tilskudd til joik og samisk musikk

Regelverk for tilskudd til joik og samisk musikk Regelverk for tilskudd til joik og samisk musikk Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Samisk musikk av god

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune. Møteprotokoll Side 1 av 16 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 19.01.2010 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Driftstilskudd - Næringsavtale duodji Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018

Driftstilskudd - Næringsavtale duodji Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018 udd Driftstilskudd - Næringsavtale duodji Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Innhold

Detaljer

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi

Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Eldrerådet/ Vuorrasiidráđđi Čoahkkingirji 14/3 Møtebok 14/3 Ávjuvárgeaidnu 50, N-9730 Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Áigi: / Tid: 16.09-18.09.2014

Detaljer

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka

COFFIEST. v / Bjørn-Kowalski Hansen. Skoleinfo/skuvladieđut VISUELL KUNST/VISUÁLA DÁIDDA. Den kulturelle skolesekken/kultuvrralaš skuvlalávka COFFIEST v / Bjørn-Kowalski Hansen Foto: Satoshi Hashimoto Den kulturelle skolesekken på turné til 2015 side 1 Om produksjonen Hele tiden er vi omgitt av dem, ulike logoer, reklamer og visuelle uttrykk

Detaljer

Regelverk for stipend for høyere utdanning

Regelverk for stipend for høyere utdanning Regelverk for stipend for høyere utdanning Formålet med regelverket Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse Mål: Flere fagfolk

Detaljer

Regelverk for tilskudd til tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk i grunnskolen

Regelverk for tilskudd til tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk i grunnskolen Regelverk for tilskudd til tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk i grunnskolen Tilskudd til tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk i grunnskolen Hvem kan få tilskudd: Grunnskoler med elever

Detaljer

Tilskudd til prosjektstøtte til samisk litteratur Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk

Tilskudd til prosjektstøtte til samisk litteratur Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk Tilskudd til prosjektstøtte til samisk litteratur Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no

Detaljer

Regelverk for tilskudd til organisasjoner i barnevernet (kap. 854 post 71)

Regelverk for tilskudd til organisasjoner i barnevernet (kap. 854 post 71) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 11 / 2015 Regelverk for tilskudd til organisasjoner i barnevernet (kap. 854 post 71) Innhold Innledning... 3 1. Formål...

Detaljer

Kompetanse, opplæring, kurs - Næringsavtale Duodji Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk

Kompetanse, opplæring, kurs - Næringsavtale Duodji Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk Kompetanse, opplæring, kurs - Næringsavtale Duodji Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no

Detaljer

Regelverk for tilskudd til tiltak mot vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner (kap. 840 post 70)

Regelverk for tilskudd til tiltak mot vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner (kap. 840 post 70) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 09 / 2015 Regelverk for tilskudd til tiltak mot vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner (kap. 840 post 70) Innhold

Detaljer

For digitale læremidler defineres side som ferdig side på den digitale enheten.

For digitale læremidler defineres side som ferdig side på den digitale enheten. Tema: Ordinære læremidler Når er søknadsfristen? Søknadsfrist 1. februar 2012. Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke Hvem kan få tilskudd? Forlag og andre fagmiljøer som utvikler og produserer

Detaljer

Regelverk for Driftstilskudd - søkerbasert tilskudd 2019

Regelverk for Driftstilskudd - søkerbasert tilskudd 2019 Regelverk for Driftstilskudd - søkerbasert tilskudd 2019 Næringsavtale for duodji Norsk versjon Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no

Detaljer

Regelverk for tilskudd til attraktive lokalsamfunn

Regelverk for tilskudd til attraktive lokalsamfunn Regelverk for tilskudd til attraktive lokalsamfunn Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Regelverket gjelder Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger

Detaljer

Regelverk for duodjistipend

Regelverk for duodjistipend Regelverk for duodjistipend Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Innhold 1.1 Mål og prioriteringer til stipendordningen... 4 1.1.1

Detaljer

Regelverk 2019 for tilskuddsordningen «Samisk reiseliv» - søkerbasert tilskudd. Norsk

Regelverk 2019 for tilskuddsordningen «Samisk reiseliv» - søkerbasert tilskudd. Norsk Regelverk 2019 for tilskuddsordningen «Samisk reiseliv» - søkerbasert tilskudd Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Innhold 1.1

Detaljer

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 18.04.2017 Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest

Detaljer

Unjárgga gielda Nesseby kommune. Møteprotokoll. Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 -

Unjárgga gielda Nesseby kommune. Møteprotokoll. Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 - Unjárgga gielda Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Nesseby rådhus, kommunestyresalen Dato: 18.01.2005 Tidspunkt: 0900 - Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr

Detaljer

Og her følger svaret fra Wikborg og Rein (Styret i Sanderød Vel) datert (sendt per mail) 29. juni 2015

Og her følger svaret fra Wikborg og Rein (Styret i Sanderød Vel) datert (sendt per mail) 29. juni 2015 Sverre V. Kaarbøe Fra: Sverre V. Kaarbøe Sendt: 30. juni 2015 07:52 Til: Moen, Tom Erling; Frank Jensen; Sara Nærstad; Bård Østby; Stareng; j-olh@online.no; oivind.svendsen@yahoo.no; 'Terje Bryne'; olefinholt@gmail.com;

Detaljer

Plutselig sirkus! - forestilling og workshop. Øystein Hvamen Rasmussen. Bestillingstilbud til 1.-10. klasse. v /Morten Uglebjerg Norli og

Plutselig sirkus! - forestilling og workshop. Øystein Hvamen Rasmussen. Bestillingstilbud til 1.-10. klasse. v /Morten Uglebjerg Norli og Plutselig sirkus! - forestilling og workshop v /Morten Uglebjerg Norli og Øystein Hvamen Rasmussen Foto: Werner Juvik Bestillingstilbud til 1.-10. klasse side 1 Om produksjonen Dette tilbudet har 2 alternativer:

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE Gáivuona suohkan Utvalg: SAMEPOLITISK UTVALG Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 16.09.04 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer møter

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Asgeir Fagerli Langberg MEDL H

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Asgeir Fagerli Langberg MEDL H GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteprotokoll Utvalg: Samepolitisk utvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 07.03.2018 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Regelverk for tilskudd til primærnæringer

Regelverk for tilskudd til primærnæringer Regelverk for tilskudd til primærnæringer Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Søknadsfrist: Ingen. Forvaltning Tilskuddsforvaltningen skal være i

Detaljer

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund

NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI Norske Samers Riksforbund BEAVDEGIRJI/MØTEPROTOKOLL Čoahkkin/Møte Landsstyre Riikkastivra Báiki/Sted: Tromsø Romsa Áigi/Tid: 19.-21.01.07 Mielde/Deltakere: Silje Karine Muotka,

Detaljer

Regelverk for søkerbasert tilskudd til kulturtiltak 2015

Regelverk for søkerbasert tilskudd til kulturtiltak 2015 Regelverk for søkerbasert tilskudd til kulturtiltak 2015 Mål og kriterier for måloppnåelse Et godt og variert kunst- og kulturuttrykk som bidrar til et samisk mangfold. Kriterier for måloppnåelse: Gjennomførte

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtested: Møterom 2. etg., Bygg- og anleggsavdelingen Dato: 07.11.2011 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Formannskap - Næringssaker

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Formannskap - Næringssaker GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Formannskap - Næringssaker Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 19.10.2015 Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på

Detaljer

Møteinnkalling. Havneutvalget Djupvik fiskerihavn

Møteinnkalling. Havneutvalget Djupvik fiskerihavn Møteinnkalling Havneutvalget Djupvik fiskerihavn Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Olderdalen Dato: 14.04.2014 Tidspunkt: 10:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 777 19000. Vararepresentanter

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I FINNMARKSEIENDOMMEN/FINNMÁRKKU OPMODAT MØTE 22.-23. FEBRUAR 2006 Møtested og -tid: Comfort Hotell, Tana. Onsdag 22. fra kl. 12.00 kl. 18.00. Torsdag 23. fra kl. 08.00 12.00 Møteleder:

Detaljer

Regelverk forlagsstøtte

Regelverk forlagsstøtte Regelverk forlagsstøtte Formålet Formålet med regelverket er å gi utfyllende bestemmelser til Sametingets budsjett. Mål og kriterier for måloppnåelse At Sametinget gjennom å være en faglig premissgiver

Detaljer

Se vedlagte skisse som viser hvordan det er tenkt. Dette har også grunneier bekreftet til oss vil være ok.

Se vedlagte skisse som viser hvordan det er tenkt. Dette har også grunneier bekreftet til oss vil være ok. Side 1 av 5 Fra: [ROAA@danskebank.no] Dato: 02.09.2015 10:24:20 Til: Mette Hjelmeland[mette.hjelmeland@kvinnherad.kommune.no] Kopi: roar.andreassen@lyse.net[roar.andreassen@lyse.net]; Tittel: Ang oppmåling

Detaljer

Svar på søknad om tilskudd til kommunalt rusarbeid over statsbudsjettet kapittel 763 post 61 for 2014 etablering av utekontakter

Svar på søknad om tilskudd til kommunalt rusarbeid over statsbudsjettet kapittel 763 post 61 for 2014 etablering av utekontakter FYLKESMANNEN I FINNMARK Helse- og sosialavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Dearvvašvuođa- ja sosiάlaossodat Alta kommune Postboks 1403 9506 Alta Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 29.04.2014 Sak 2014/535

Detaljer

Møteinnkalling. Eldrerådet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 26.08.2015 Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Eldrerådet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 26.08.2015 Tidspunkt: 13:00 Eldrerådet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 26.08.2015 Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no. Vararepresentanter

Detaljer

Hospitering - Næringsavtale duodji Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk

Hospitering - Næringsavtale duodji Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk Hospitering - Næringsavtale duodji Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Innhold 1.1

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen Kartverket Postboks 600 Sentrum 3507 Hønefoss Melding om vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2012/847 Lars Smeland, tlf.: 46400268 18.02.2016

Detaljer

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Fra: solveig ryeng [mailto:solveigryeng@hotmail.com] Sendt: 3. desember 2012 11:26 Til: Postmottak AD Emne: Ad Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Arbeidsdepartementet Sendt pr.

Detaljer

Regelverk for søkerbasert tilskudd 2019 Språkstipend for høyere utdanning. Vedtatt i sak SR 002/19 Norsk

Regelverk for søkerbasert tilskudd 2019 Språkstipend for høyere utdanning. Vedtatt i sak SR 002/19 Norsk Regelverk for søkerbasert tilskudd 2019 Språkstipend for høyere utdanning Vedtatt i sak SR 002/19 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no

Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no Adresseliste / Čujuhuslistu Din ref Min ref. Áššemeannudeaddji Beaivi 201100408-2 Synnøve Solbakk 78926411 synnove.solbakk@domstol.no 02.01.2012 Felt 4 Karasjok - Forslag til interesserepresentanter Finnmarkskommisjonen

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Valgstyret. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus. Dato: 15.11.2012 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Valgstyret. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus. Dato: 15.11.2012 Tidspunkt: 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Valgstyret Dato: 15.11.2012 Tidspunkt: 17:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00. Vararepresentanter

Detaljer

,33 F60 cru\v\-a Svar på søknad om tilskudd til kommunalt rusarbeid kapittel 0765 post 62 for 2015 - Oppdal kommune

,33 F60 cru\v\-a Svar på søknad om tilskudd til kommunalt rusarbeid kapittel 0765 post 62 for 2015 - Oppdal kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Lars Wikdahl Sosial- og helseavdeling Innvalgstelefon

Detaljer