NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53."

Transkript

1 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 12. juli 2019 kl PDF-versjon 25. juli nr Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet Hjemmel: Fastsett av styret ved Høgskulen på Vestlandet 9. mai 2019 med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3-2, 3-3, 3-5, 3-6, 3-7, 3-8, 3-9, 3-10, 3-11, 4-1, 4-2, 4-5, 4-6, 4-7, 4-8, 4-9, 4-10, 4-15, 5-1, 5-2 og 5-3, forskrift 16. desember 2005 nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler, forskrift 1. desember 2005 nr om krav til mastergrad, forskrift 21. desember 2018 nr om godskriving og fritak av høyere utdanning, forskrift 7. februar 2017 nr. 137 om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) og forskrift 22. juli 2008 nr. 828 om studentsamskipnader. Kapittel 1. Verkeområde og definisjonar 1-1. Verkeområde (1) Forskrifta gjeld for studentar som har fått opptak ved Høgskulen på Vestlandet, for privatistar som tek eksamen etter universitets- og høyskoleloven 3-10 og for studentar under studieopphald i tilknyting til utvekslingsavtalar. (2) Det kan gjelde andre reglar for fagskuleutdanning i yrkesdykking, jf. forskrift for fagskoleutdanning i yrkesdykking ved Høgskulen på Vestlandet. (3) Forskrifta gjeld for forkurs og realfagskurs for ingeniørutdanning, så langt den passar utan å kome i konflikt med nasjonale føresegner for denne utdanninga. (4) Forskrifta gjeld ikkje for doktorgradsstudium, med unntak av 3-2 til 3-7 og føresegner som gjeld eksamen og fusk i arbeid som går inn i opplæringsdelen av ph.d.-programmet, jf. forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskulen på Vestlandet. (5) Det kan gjelde eigne reglar for fellesgradar. Avvik frå denne forskrifta skal gå fram av samarbeidsavtale og studieplan for fellesgraden, jf. 2-5 (4). (6) Styret kan gjere unntak frå paragrafar i denne forskrifta for studium med ekstern finansiering. Eventuelle avvik skal gå fram av studieplanen. (7) Mål, innhald og organisering av nautikkutdanninga er regulert i forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. (8) Forskrift om rammeplanar og andre nasjonale styringsdokument er overordna denne forskrifta Definisjonar (1) Grunnutdanning er studieprogram der opptak ikkje føreset anna grunnlag enn generell studiekompetanse med eventuelle fagkrav eller godkjend realkompetanse og relevant arbeidspraksis.

2 2 (2) Vidareutdanning er studiepoenggjevande ny formell kompetanse på universitets- og høgskulenivå som til vanleg byggjer på fullført grunnutdanning. Dette kan vere spesielt tilrettelagde enkeltemne eller vidareutdanningsprogram på lågare eller høgare grads nivå. (3) Studieprogram er ei samling emne på 30 studiepoeng eller meir med eit samla læringsutbytte som er fastsett i studieplan, som søkjarar kan få opptak og studierett til, og som fører fram til ei fullført utdanning, grad eller yrkesutdanning, jf. kap. 2. (4) Emne er den minste eininga som gir utteljing i form av studiepoeng, og som kan gå inn i eit studieprogram eller tilbydast med eige opptak. Eit emne har eit læringsutbytte som er fastsett i ein emneplan. Emne skal som hovudregel ikkje ha mindre omfang enn fem studiepoeng. (5) Studieplan er omtale av studieprogram med tilhøyrande emneplanar. Studieplanen er bindande. Studieplan blir ved Høgskulen på Vestlandet òg nytta som namn på fagplan og programplan etter departementet sin definisjon i nasjonale rammeplanar, jf. 3-1 (2) og (3). (6) Utdanningsplan er ein individuell avtale mellom student og institusjon. Utdanningsplanen skildrar høgskulen sine plikter og ansvar ovanfor studenten, og studenten sine plikter og ansvar ovanfor høgskulen og medstudentar. Utdanningsplanen synleggjer den planlagde faglege progresjonen og gjennomføring av studiet for den enkelte student. Utdanningsplanen baserer seg på studieplanen, jf (7) Rammeplanar er nasjonale forskrifter som fastset mål, innhald og organisering av visse utdanningar, og emne som inngår i ei utdanning. Kapittel 2. Gradar og utdanningar 2-1. Gradar og utdanningar (1) Høgskulen på Vestlandet tildeler følgjande gradar: a. Bachelor, normert studietid 3 år. b. Master, normert studietid 2 år. c. Master, normert studietid 5 år. d. Philosophiae doctor (ph.d.), normert studietid 3 år. (2) Høgskulen på Vestlandet tildeler følgjande yrkesutdanningar: a. Grunnskulelærarutdanning for trinn og trinn, normert studietid 4 år. b. Faglærarutdanning, normert studietid 3 år Krav til samansetjing av graden bachelor (1) Graden bachelor blir tildelt på grunnlag av eksamen i studieprogram, fag og emne med eit samla omfang på 180 studiepoeng. Grunnlaget for graden skal omfatte eitt av følgjande: a. Fullført 3-årig studieprogram tilsvarande 180 studiepoeng som ifølgje nasjonal rammeplan gir bachelorgrad. b. Fullført 3-årig studieprogram tilsvarande 180 studiepoeng som ifølgje vedtak i styret for Høgskulen på Vestlandet gir bachelorgrad. (2) Sjølvvald bachelorgrad blir tildelt på grunnlag 180 studiepoeng med følgjande samansetjing: a. Fordjupingseining: Minimum 80 studiepoeng som er ei samla eining fordjuping i fag, emne eller studieprogram. Fordjupingseininga må vere innan eit fagområde som blir tilbydd ved HVL og kan ikkje ha inngått i ein bachelor- eller mastergrad tidlegare. b. Breiddeeining: Minimum 30 studiepoeng som ei samla eining i anna fag, emne eller studieprogram enn

3 3 fordjupingseininga. c. Frittståande emne: Inntil 30 studiepoeng kan vere frittståande emne. Kvart emne må ha eit omfang på minimum 5 studiepoeng. d. Sjølvstendig arbeid: Fordjupingseininga må innehalde eit sjølvstendig arbeid på minimum 15 studiepoeng i form av ei bacheloroppgåve, anna teoretisk, praktisk eller kunstnarleg arbeid, individuelt eller i gruppe. Dette skal utgjere eitt emne og kan ikkje setjast saman av fleire mindre einingar. e. Minimum 60 studiepoeng som inngår i graden må vere avlagt ved HVL, jf. forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning 3. f. Dekan for fakultet ved Høgskulen på Vestlandet som har relevant fagområde for fordjupingseininga, avgjer kva fag, emne eller studieprogram som kan godkjennast som fordjupings- og breiddeeining i graden sjølvvald bachelorgrad Krav til samansetjing av graden master (1) Høgskulen på Vestlandet tildeler mastergrad i samsvar med forskrift 1. desember 2005 nr om krav til mastergrad. (2) Høgskulen på Vestlandet tildeler mastergrad med eit omfang på 120 studiepoeng på grunnlag av studieprogram som er akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT), eller akkreditert av høgskulen sjølv. (3) Høgskulen på Vestlandet tildeler mastergrad med eit omfang på 300 studiepoeng på grunnlag av fullført master i grunnskulelærarutdanning for trinn og trinn. (4) Masteroppgåva skal vere av eit omfang på studiepoeng Krav til graden philosophiae doctor (ph.d.) Krav til graden ph.d. går fram av forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskulen på Vestlandet, fastsett av styret for Høgskulen på Vestlandet Krav til innhald og samansetjing av fellesgradar (1) Ein fellesgrad er eit samarbeid mellom to eller fleire institusjonar, der desse i fellesskap opprettar og tilbyr eit studieprogram. Deltakande institusjonar har felles ansvar for opptak, undervisning, rettleiing og tildeling av vitnemål for fullført grad. (2) For fellesgrad gjeld dei same krava til samansetjing av graden som til grad tildelt av Høgskulen på Vestlandet. (3) For fellesgrad kan det gjerast unntak frå tilknytingskravet etter 14-1 (1). (4) Ved etablering av fellesgrad skal det vere utarbeidd og godkjend studieplan og ein samarbeidsavtale som regulerer fagleg samarbeid, administrasjon og økonomiske forhold. (5) Rektor godkjenner samarbeidsavtalar med andre institusjonar om etablering av fellesgradar Krav ved tildeling av ny grad som byggjer på ein fullført grad (1) Når ein student er kvalifisert for vitnemål for ei utdanning/grad og denne byggjer på tidlegare vitnemål for utdanning/grad, må studenten ha tatt minst 60 nye studiepoeng som ikkje er med i grunnlaget for tidlegare vitnemål. For nokre utdanningar kan det vere krav om 90 nye studiepoeng for å få tildelt nytt vitnemål, jf. forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning 3. (2) Sjølvvald bachelorgrad som byggjer på ein fullført grad: a. Når ein sjølvvald bachelorgrad byggjer på utdanning som inngår i tidlegare tildelt vitnemål for grad ved

4 4 Høgskulen på Vestlandet, må studenten ha tatt minst 80 nye studiepoeng som ikkje inngår i anna vitnemål for grad, jf. forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning 3. b. Fordjupingseininga kan ikkje ha vore del av ein tidlegare tildelt bachelor- eller mastergrad ved Høgskulen på Vestlandet eller ved ein annan institusjon. c. Ingen kan få tildelt meir enn ein sjølvvald bachelorgrad ved Høgskulen på Vestlandet Tillegg for namn for gradar (1) Grad som blir tildelt på grunnlag av fullført 3-årig studieprogram på lågare grads nivå (1. syklus) får normalt namnet «bachelor i <namn på studiet>», med eventuelt tillegg av namn på linje, studieretning eller liknande. Andre tillegg til namnet blir fastsett i samband med godkjenning av studieplanen. (2) Grad som blir tildelt på grunnlag av sjølvvald bachelor får namnet «sjølvvald bachelorgrad», utan andre tillegg. (3) Grad som blir tildelt på grunnlag av fullført studieprogram på høgare grads nivå (2. syklus) får normalt namnet «master i <namn på studiet>», med eventuelt tillegg av namn på linje, studieretning eller liknande. Andre tillegg til namnet blir fastsett i samband med godkjenning av studieplanen. (4) Engelsk namn på gradar ved Høgskulen på Vestlandet blir fastsett i samband med godkjenning av studieplanen for studieprogrammet Andre utdanningar (1) Høgskulen tilbyr årsstudium og andre kortare utdanningar som byggjer på generell studiekompetanse eller tilsvarande. (2) Høgskulen tilbyr vidareutdanningar som byggjer på avslutta 3-årig, 4-årig eller 5-årig grunnutdanning, jf. 1-2 (2). (3) Høgskulen tilbyr yrkesutdanning som føl lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven). Yrkesdykkarutdanninga har normert studietid på 1 år Internt fagleg overlapp (1) Fagleg overlapp mellom emne ved Høgskulen på Vestlandet skal gå fram av emneplanane i form av talet studiepoeng fagleg overlapp omfattar (studiepoengsreduksjon). Dette gjeld òg fagleg overlapp med utgåtte emne. (2) Dekan fastset studiepoengsreduksjon mellom emna i tråd med forbodet om dobbel utteljing for same faginnhald i same grad, jf. universitets- og høyskoleloven 3-5 (1) Godskriving og fagleg godkjenning (1) Høgskulen på Vestlandet godskriv beståtte emne, eksamenar eller prøvar tekne ved annan institusjon i den utstrekning dei oppfyller dei faglege krava for eksamenar, gradar eller utdanningar ved Høgskulen på Vestlandet, jf. universitets- og høyskoleloven 3-5 (1). Godskriven utdanning skal gå inn i grad tildelt frå Høgskulen på Vestlandet. (2) Det blir ikkje godskrive emne til erstatning for emne ved HVL som studenten allereie har bestått. (3) Studentar som har fått godskrive emne frå tidlegare utdanning, men likevel tek tilsvarande emne ved HVL og ønskjer dette på vitnemålet i staden, må sjølv be om oppheving av godskrivingsvedtaket innan to veker før vitnemål skal skrivast ut, jf Det er ikkje mogeleg å oppheve godskrivingsvedtak om emnet er avlagt som del av graden på utvekslingsopphald.

5 5 Kapittel 3. Studieprogram og studieplanar 3-1. Studiestruktur og studieplan (1) Studium ved Høgskulen på Vestlandet er organisert som studieprogram og emne, jf. 1-2 (3) og (4). Alle studieprogram og emne blir tilbydde på grunnlag av godkjend studie- eller emneplan. (2) Studieplanar blir utarbeida i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften), forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), forskrifter om nasjonale rammeplanar, og malar for studie- og emneplanar med retningsliner vedtekne av Høgskulen på Vestlandet. (3) Studieplanen skal fastsette: a. namn på studieprogrammet med eventuelle studieretningar b. tal på studiepoeng c. opptakskrav d. læringsutbytte, innhald og oppbygging e. fagleg samanheng mellom emne f. arbeids- og vurderingsformer g. ordningar for studentutveksling og internasjonalisering h. eventuelle ordningar for praksisopplæring i. eventuelle krav om at visse emne eller praksis må vere fullført for å fortsetje studieløpet (progresjonskrav) j. emneplanar for alle obligatoriske og valfrie emne. (4) Emneplanen skal fastsette: a. namn på emnet b. tal på studiepoeng c. forkunnskapskrav d. fagleg overlapp e. læringsutbytte, innhald og oppbygging f. undervisnings- og læringsformer g. arbeidskrav h. vurderingsformer i. lovlege hjelpemiddel til eksamen j. litteraturliste. (5) Studieretning er ei fagleg spesialisering i eit studieprogram, slik ho er definert i studieplanen. (6) Normal studieprogresjon i ein studieplan skal vere 60 studiepoeng per år for eit heiltidsstudium, jf Oppnemning av studieplankomité (1) Styret nemner opp studieplankomité og gir mandat for arbeid med studieplanar for nye ph.d.-program. (2) Dekan nemner opp studieplankomité og gir mandat for arbeid med studieplanar for nye bachelor- og masterprogram.

6 6 (3) Dekan nemner opp studieplankomité og gir mandat til arbeid med nye studieplanar for studieprogram og emne til og med 60 studiepoeng på bachelornivå. (4) Studentar og tilsette skal vere representert i alle studieplankomitear. Studieplankomitear for studieprogram på meir enn 60 studiepoeng skal i tillegg ha ekstern representasjon Godkjenning av nye studieplanar (1) Utdanningsutvalet ved HVL gjer vedtak om godkjenning av nye studieplanar med eit omfang på over 60 studiepoeng. (2) Programutvalet gjer vedtak om godkjenning av nye emne i etablerte ph.d.-program. (3) Dekan gjer vedtak om godkjenning av nye studie- og emneplanar med eit omfang på til og med 60 studiepoeng, og alle nye emne i bachelor- og masterprogram Etablering av nye studieprogram (1) Styret sjølv gjer vedtak om etablering av nye studieprogram med eit omfang på over 60 studiepoeng. Styret gjer vedtak på grunnlag av godkjend studieplan og ei vurdering av studieprogrammet i høve krav til akkreditering av studium i studietilsynsforskriften kapittel 2. (2) Dekan sjølv gjer vedtak om etablering av studieprogram og emne med eit omfang på til og med 60 studiepoeng. Dekan gjer vedtak på grunnlag av godkjend studieplan og ei vurdering av studieprogrammet i høve krav til akkreditering av studium i NOKUT si studietilsynsforskrift kapittel 2. (3) Alle studieprogram skal vere knytt til eit fakultet, eit studieprogramråd og ha ein studieprogramansvarleg med eit definert ansvar. Når eit studieprogram er sett saman av emne frå fleire fakultet, skal organet som treff vedtak om etablering avgjere kva fakultet som skal ha det samla faglege ansvaret Endring av studieprogram og studieplanar (1) Det skal gjerast ein årleg revisjon av alle studie- og emneplanar ved Høgskulen på Vestlandet. Dekan gjer vedtak om godkjenning av studieplanane innan 15. mars kvart år. Eventuelle endringar i studie- og emneplanar gjeld frå påfølgjande studieår. Vedtaket kan omfatte oppretting eller nedlegging av emne i eksisterande studieprogram. (2) Utdanningsutvalet ved HVL gjer vedtak om endring av namn på vedtekne, gradsgjevande studieprogram. (3) Høgskulen sine studieplanar og emneplanar for kommande studieår skal publiserast på høgskulen sine nettsider innan 1. april. Sjå 3-6 (4) for unntak for ikkje-obligatoriske valemne. (4) Ved endring i studieprogram for studentar i normert løp, skal det utarbeidast overgangsordningar som sikrar at det samla læringsutbyttet for studiet blir vidareført, og at studentane får fullført på normert tid Nedlegging av studieprogram (1) Dersom høgskulen i samband med gjennomgang av studieportefølje vurderer å leggje ned eit studieprogram, eller avvikle studieprogrammet på ein av studiestadane, skal dekan sikre medverknad både frå studentar, fagmiljø og samfunns- og arbeidsliv. (2) Styret sjølv vedtek nedlegging av studieprogram over 60 studiepoeng og fastset overgangstid og - ordning for undervisning, vurdering og utskriving av vitnemål, slik at studentane får fullført på normert tid.

7 7 (3) Dekan sjølv vedtek nedlegging av studieprogram til og med 60 studiepoeng og fastset overgangstid og -ordning for undervisning, vurdering og utskriving av vitnemål. (4) Dekan kan etter fristen 1. april avlyse valemne som ikkje er obligatoriske i eit studieprogram, om studenttalet er lågt eller det ligg føre andre særlege grunner. Dekan fastset frist for avlysing Kvalitetsutvikling av studieprogram og emne Høgskulen på Vestlandet skal arbeide systematisk med kvalitet på institusjons- og programnivå. Arbeidet skal sikre og utvikle god utdanningskvalitet ved høgskulen, og sikre at høgskulen oppfyller krava i studietilsynsforskriften og andre nasjonale og internasjonale krav. Kapittel 4. Studierett 4-1. Opptak (1) For opptak av studentar til studium og emne gjeld forskrifter fastsett av departementet og forskrift om opptak til Høgskulen på Vestlandet. (2) På førespurnad frå høgskulen må studentar leggje fram originaldokument som grunnlag for opptak til studium eller for utskrift av vitnemål ved Høgskulen på Vestlandet. Studentar som ikkje legg fram desse originaldokumenta for kontroll, kan miste studieretten. Karakterutskrift og vitnemål frå Høgskulen på Vestlandet blir halde att til dei etterspurde dokumenta er lagd fram og kontrollert. (3) For studium som tilbyr alternative opptaksvegar, der studentar kan oppfylle opptakskrava gjennom tilpassa kurs i studieprogrammet, kan studieplanen fastsetje krav om at desse kursa må vere bestått innan gitte fristar for å kunne fortsetje på studiet Studierett (1) Studierett er rettar knytt til det å vere tatt opp som student ved eit studieprogram eller emne og ha studentstatus. Studieretten gjev rett til å følgje lukka undervisning, gjennomføre praksis, kurs og seminar og gå opp til eksamen i samsvar med gjeldande studieplan. (2) Studieretten er knytt til studieprogram eller emne på den studiestaden studenten har fått opptak til. Dekan kan avgjera at særskilde emne kan vere opne for programstudentar ved andre studiestader ved høgskulen Semesterregistrering (1) Studenten må fullføre semesterregistrering kvart semester for at studieretten skal vere gyldig. Fristen for semesterregistrering er 1. september i haustsemesteret og 1. februar i vårsemesteret. For vidareutdanningar med oppstart utanfor ordinær studiestart, er fristen innan 14 dagar etter oppstart. (2) Innan fristen må alle studentar: a. registrere seg på Studentweb b. godkjenne utdanningsplan for studieprogram dei er tekne opp til c. melde seg opp til undervisning og vurdering for emne dei skal ta i det aktuelle semesteret d. betale semesteravgift, jf (3) Studenten pliktar å halde seg oppdatert på relevant regelverk for studium og eksamen, og om organiseringa av studiet, arbeidskrav, tidsfristar og annan relevant informasjon. Studenten pliktar òg å halde seg orientert om meldingar som blir gitt via høgskulen sin læringsplattform, og informasjon som blir sendt frå høgskulen til studenten sin e-postadresse ved lærestaden.

8 Lengd på studieretten (1) Studentar blir tildelt studierett tilsvarande normert studietid for studieprogrammet dei er tatt opp til. (2) Studentar som er tatt opp til studieprogram med to års normert studietid eller kortare, kan etter avtale om endring av utdanningsplan jf. 4-7 (4), få utvida studieretten inntil eitt år ut over normert studietid. (3) Studentar som er tatt opp til studieprogram med tre års normert studietid eller lengre, kan etter avtale om endring av utdanningsplan jf. 4-7 (4), få utvida studieretten inntil to år ut over normert studietid. (4) Studentar som er tatt opp til studieprogram med fem års normert studietid, kan etter avtale om endring av utdanningsplan jf. 4-7 (4), få utvida studieretten inntil tre år ut over normert studietid. (5) Deltakarar på eigne kvalifiseringskurs for studium, til dømes forkurs og realfagskurs, kan ikkje utvide studietida. (6) Avgrensinga i studieretten gjeld ikkje for utsett studiestart, permisjonar etter 5-1 og mellombels utestenging frå høgskulen etter vedtak i klagenemnda. (7) Når studieretten er brukt opp, fell han bort. Studenten må søke nytt opptak for å kunne fullføre utdanninga. (8) Studieretten fell òg bort når studieprogrammet er fullført og bestått. Det same gjeld emnestudentar når eksamen er gjennomført Poststudierett (1) Studentar som har fullført eit studieprogram, har rett til poststudierett i inntil to semester etter fullføring, for å forbetre karakter på individuell eksamen i emne der dette er mogleg, sjå (2) Søknadsfrist for poststudierett er 1. september i haustsemesteret og 1. februar i vårsemesteret. (3) Forbetra karakterar blir dokumenterte med karakterutskrift Semesteravgift og andre studentavgifter (1) Alle studentar skal kvart semester betale semesteravgift, jf. lov om studentsamskipnader 10, og kopiog læremiddelavgift. Styret fastset kopi- og læremiddelavgift. Fristen for å betale er 1. september i haustsemesteret og 1. februar i vårsemesteret. (2) Studentar som er tatt opp til eit studieprogram med eit normert løp på mindre enn 15 studiepoeng per semester, skal betale semesteravgift og kopi- og læremiddelavgift berre i semester med eksamen, jf. forskrift om studentsamskipnader 17 (2). Studenten kan velje å betale semesteravgift i semester utan eksamen. (3) Studentar som tek utdanning ved fleire institusjonar under universitets- og høyskoleloven, skal betale semesteravgift til utdanningsinstitusjonen der dei tek flest studiepoeng, jf. forskrift om studentsamskipnader 15 (2). (4) Studentar som reiser på utveksling til utlandet, skal betale semesteravgift og kopi- og læremiddelavgift til Høgskulen på Vestlandet, dersom ikkje anna går fram av samarbeidsavtalen med institusjonen i utlandet. (5) Studentar som kjem til Høgskulen på Vestlandet gjennom ein utvekslingsavtale (Nordplus, Erasmus+ og bilaterale avtalar), betaler semesteravgift til heimeinstitusjonen. Internasjonale studentar som ikkje er knytt til ein utvekslingsavtale, skal betale semesteravgift og kopi- og læremiddelavgift til Høgskulen på Vestlandet, dersom det ikkje eksisterer nokon avtale om fritak. (6) Studentar på oppdragsbaserte studieprogram som er finansiert med eigenbetaling frå oppdragsgivar eller studenten sjølv, betaler ikkje kopi- og læremiddelavgift. Høgskulen kan bestemme at deltakarane på

9 9 eit oppdragsbasert studieprogram får fritak frå semesteravgift, når det etter ei samla vurdering av undervisninga sitt omfang, undervisnings- og eksamensstad og andre forhold ikkje verkar rimeleg å rekne deltakarane som studentar, jf. forskrift om studentsamskipnader 17 (6). Ved tvil skal høgskulen rådføre seg med studentsamskipnaden. Deltakaren kan likevel velje å betale semesteravgift. (7) Semesteravgifta må vere betalt før studenten kan få studentkort og studentbevis. (8) Deltakarar på etterutdanningskurs og andre kurs det ikkje er knytt studiepoeng til, betaler ikkje semesteravgift. (9) Privatistar skal i tillegg til semesteravgifta betale vederlag til høgskulen, jf. universitets- og høyskoleloven 3-10 (4). Rektor fastset vederlaget. (10) Studentar som har betalt semesteravgifta, men trekkjer seg innan frist for semesterregistrering, kan få semesteravgifta refundert, jf. forskrift om studentsamskipnader Utdanningsplan og studieprogresjon (1) Utdanningsplanen er ein individuell avtale mellom studenten og høgskulen som viser planlagt fagleg progresjon og gjennomføring av studiet. Utdanningsplanen byggjer på studieplanen for studieprogrammet som studenten er tatt opp til, og er grunnlaget for grad og vitnemål. (2) Studentar som blir tatt opp til studium på 60 studiepoeng eller meir, skal ha ein utdanningsplan, jf. universitets- og høyskoleloven 4-2. Utdanningsplanen skal vere sett opp slik at studenten skal gjennomføre planlagt studieløp på normert tid som heiltids- eller deltidsstudent. (3) Studieplanen kan setje krav til progresjon. Studentar som ikkje oppfyller progresjonskrava vil som hovudregel bli flytta ned eit kull, og få ein tilpassa utdanningsplan. (4) Alle endringar i utdanningsplanen må skje innanfor rammene i 4-4 og studieplanen, og innan fristen for semesterregistrering. (5) Studentar som ikkje følger normert progresjon for studieprogrammet, må rekne med å følgje gjeldande studieplan og eksamensordningane som går fram av denne. (6) For studentar med lågare progresjon enn normert, permisjon etter 5-1 eller andre opphald i studiet, kan forkunnskapskrav fastsett i emneplan gjere at tidlegare fullførte emne må takast på nytt Studierett på emne (1) Emne med ledig kapasitet kan lysast ut som enkeltemne. (2) Emnestudentar har opptak til eitt eller fleire enkeltemne utan å ha studierett til studieprogrammet emnet høyrer til. Dei skal følgje ordinær undervisning med dei same rettane og pliktene på emnet som programstudentar. (3) Opptak til enkeltemne blir regulert i forskrift om opptak til Høgskulen på Vestlandet. (4) Studierett på emne gjeld berre det eller dei semestera det er gitt opptak til. Dersom eksamen ikkje er bestått, kan studenten melde seg opp til påfølgjande ny eksamen. (5) Emnestudentar må oppfylle vilkåra i 4-3 (2) bokstav a, c og d, betale kopi og læremiddelavgift etter 4-6 (1) og eventuell anna fastsett avgift for emnet, jf. forskrift om eigenbetaling ved universitet og høgskular 3-2 (2) Tap av studierett (1) Studentar som ikkje fullfører semesterregistrering etter 4-3 innan fristen, eller ikkje møter til semesterstart på nytt program jf. forskrift om opptak til Høgskulen på Vestlandet 8-2, taper studieretten.

10 10 (2) Studentar som har brukt alle forsøka på å fullføre eit emne, eksamen eller praksisperiode utan godkjent resultat og dermed blir stoppa av progresjonskrav, jf og 11-5, taper studieretten. (3) Studentar som har tapt studieretten etter andre ledd, får først nye forsøk ved eit eventuelt nytt opptak tidlegast 5 år etter avslutta studierett. (4) Studentar som ikkje oppnår studiepoeng i eit program i to semester på rad, taper studieretten til programmet. I desse to semestera inngår ikkje innvilga permisjonar, opphald i progresjon som går fram av utdanningsplanen og mellombels utestenging frå høgskulen etter vedtak i høgskulen si klagenemnd. (5) Studierett som er stengd kan bli gjenopna innan eitt år etter han er stengd, om det ligg føre særlege grunnar og stenginga rammar studenten utilsikta og uforholdsmessig hardt. Fakultetet avgjer søknad om å opne stengd studierett, og set opp ny utdanningsplan med nytt sluttpunkt for studieretten. Studierett kan berre bli gjenopna for same studieprogram. Kapittel 5. Permisjon 5-1. Dokumentert permisjon Studentar kan få permisjon frå studieprogram på grunnlag av dokumentert sjukdom, verneplikt, krevjande verv i studentdemokratiet og studentorganisasjonar, eller andre særleg tungtvegande tilhøve. Sjå òg 5-6 (2). Rett til foreldrepermisjon går fram av universitets- og høyskoleloven 4-5. Permisjonstida kjem i tillegg til retten studenten har til utvida studietid, jf Ikkje dokumentert permisjon (1) Studentar som er tekne opp til studieprogram med tre års normert studietid eller kortare, kan få permisjon frå studiet utan dokumentert grunn i inntil to semester. Slik permisjon blir ikkje innvilga første semester etter opptak. Permisjonstida kjem ikkje i tillegg til retten studenten har til utvida studietid, jf (2) Studentar som er tekne opp til studieprogram med fire års normert studietid eller lengre, kan få permisjon frå studiet utan dokumentert grunn i inntil fire semester. Slik permisjon blir ikkje innvilga første semester etter opptak. Permisjonstida kjem ikkje i tillegg til retten studenten har til utvida studietid, jf (3) Emnestudentar kan ikkje søke permisjon. Sjå òg 5-6 (2) Nedre grense for permisjon Permisjon blir innvilga for eitt eller to semester. Det blir ikkje innvilga permisjon for kortare periodar enn eitt heilt semester anna enn i særlege tilfelle. Ved utdanningar der organisering av praksis eller anna tilseier det, blir det ikkje innvilga kortare permisjon enn eitt år Frist for å søke permisjon Frist for å søke permisjon er 1. september for haustsemesteret og 1. februar for vårsemesteret. Dersom det oppstår behov for permisjon med dokumentert grunnlag etter fristen, må studenten søke så snart som mogleg. Betalt semesteravgift blir ikkje refundert når søknad kjem inn etter fristen Under permisjonen (1) Studentar i permisjon skal ikkje betale semesteravgift, stadfeste studieretten eller ta eksamen, jf. 4-3.

11 11 (2) Studentar som har permisjon på grunn av fødsel og omsorg for born, jf. 5-1, kan etter søknad ta eksamen i permisjonstida og skal då betale semesteravgift, jf (3) Ved permisjon med dokumentert grunn kan studenten velje å betale semesteravgift Etter permisjonen (1) Etter permisjonen blir studenten plassert i eit kull med tilsvarande progresjon. Studenten må gjennomføre studiet i samsvar med gjeldande studieplan, når han eller ho tek opp att studiet, jf. 4-7 (5). (2) For studieprogram med opptak av berre eitt kull, eller der det av andre grunnar er uklart om, når eller kvar neste kull blir starta opp, blir det ikkje innvilga permisjon. Studentar på slike program med permisjon etter 5-1 vil berre kunne halde fram med studiet etter permisjon der dette er mogleg og innafor rammene av kapittel 7. Kapittel 6. Privatist 6-1. Eksamensrett for privatistar (1) Personar som dekkjer opptakskrav og andre krav for å gå opp til eksamen i eit emne ved Høgskulen på Vestlandet, har rett til å gå opp til eksamen, jf. universitets- og høyskoleloven 3-10 (1). (2) Personar med eksamensrett ved høgskulen etter universitets- og høyskoleloven 3-10 (1), som ikkje har opptak til emnet som student eller emnestudent, er privatistar. (3) For å kunne ta eksamen, må privatisten: a. Dekkje opptakskravet til studieprogrammet som emnet høyrer til, jf. forskrift om opptak ved Høgskulen på Vestlandet, kapittel 2. b. Dekkje eventuelle forkunnskapskrav for emnet. c. På fastsett måte og innan fastsett frist søke om å få ta eksamen i emnet. Fristen for å søke er 1. desember for vårsemesteret og 1. juni for haustsemesteret. Dokumentasjon av generell studiekompetanse og eventuelle tilleggskrav skal leggjast ved søknaden. (4) Privatistar skal innan fastsett frist betale semesteravgift og vederlag til høgskulen, jf. 4-6 (9). Vederlag som er betalt av privatist blir ikkje tilbakebetalt Eksamensforsøk for privatistar (1) Privatistar kan ikkje ta eksamen i same emne meir enn 3 gonger ved høgskulen, inkludert eventuelle forsøk han eller ho har gjennomført i det same emnet tidlegare, jf og (2) Privatistar som ikkje trekk seg frå eksamen eller ikkje har dokumentert gyldig fråvær under eksamen har brukt eitt forsøk på eksamenen, jf (3) Privatistar har ikkje rett på ny eksamen ved stryk, ugyldig fråvær eller gyldig fråvær. Ved stryk eller ugyldig fråvær må ein søke om oppmelding på nytt, betale nytt vederlag og semesteravgift ved nytt semester, jf Ved gyldig fråvær skal privatisten betale nytt redusert vederlag og semesteravgift ved nytt semester Undervisning for privatistar (1) Privatistar har berre tilgang til open undervisning i emnet og til å gå opp til eksamen. (2) Privatistar som ikkje har følgt obligatorisk undervisning eller gjennomført arbeidskrav i emnet, kan bli nekta tilgang til eksamen, jf. universitets- og høyskoleloven 3-10 (2) og kapittel 8 i denne forskrifta.

12 12 Kapittel 7. Tilrettelegging 7-1. Rett til tilrettelegging Studentar med funksjonsnedsetting og særskilte behov sin rett til tilrettelegging følgjer av universitetsog høyskoleloven 4-3 (5). Rett til tilrettelegging gjeld òg ved sjukdom og graviditet. Tilrettelegging for studentar med verv i høgskulen sine vedtekne organ og utval samt tillitsvalde i studentdemokratiet går fram av samarbeidsavtalen med Studenttinget på Vestlandet. Tilrettelegging for studentar med toppidrettsstatus går fram av avtale med Olympiatoppen Val av tilretteleggingstiltak (1) Studenten skal få eigna individuell tilrettelegging. (2) Tilrettelegginga er avgrensa til tiltak som ikkje er urimeleg ressurskrevjande for høgskulen, sett i høve til kor mykje tiltaket bygger ned hindringar for personar med funksjonsnedsettingar. (3) Tilrettelegginga kan ikkje føre til senking av dei faglege krava til studiet. Kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse i læringsutbyttet som går fram av studie- og emneplan kan ikkje falle bort. Desse krava kan heller ikkje setjast til side av avtale. (4) Tilrettelegging av utdanningsplan må skje innafor ramma av Tilrettelegging av undervisning (1) Dokumentert søknad om tilrettelegging av undervisning skal sendast høgskulen seinast innan 1. september i haustsemesteret eller 1. februar i vårsemesteret, eller straks behovet for tilrettelegging oppstår. (2) Høgskulen utarbeidar eigna tilrettelegging innafor ramma av Tilrettelegging av arbeidskrav (1) Dokumentert søknad om tilrettelegging av arbeidskrav skal sendast høgskulen snarast mogleg etter at arbeidskravet er kunngjort for studentane, eller straks behovet for tilrettelegging oppstår. (2) Høgskulen utarbeider eigna tilrettelegging innafor ramma av Tilrettelegging av eksamen (1) Dokumentert søknad om tilrettelegging av eksamen skal sendast høgskulen seinast innan 1. september i haustsemesteret og 1. februar i vårsemesteret, eller straks behovet for tilrettelegging oppstår. (2) Høgskulen utarbeidar eigna tilrettelegging innafor ramma av 7-2. (3) Utvida tid til skriftleg skuleeksamen blir gitt som 10 minuttar pr. eksamenstime, men kan ikkje gå over 1 time totalt. Tid til amming kjem i tillegg. (4) Utvida tid til heimeeksamen blir berre innvilga i særlege tilfelle, der sjukdom eller andre tungtvegande tilhøve gjer at studenten ikkje kan arbeide i lengre tidsrom under eksamen. For heimeeksamen som varar åtte timar eller kortare gjeld same regel som for skuleeksamen, sjå punkt 3. (5) Det blir ikkje gitt utvida tid til munnleg, justerande munnleg og praktisk eksamen. (6) Studentar med eit anna morsmål enn norsk kan få bruke tospråkleg ordbok utan ordforklaring, med mindre faglege omsyn talar mot dette. Ordboka blir kontrollert. (7) Ved tungtvegande helse- eller sosiale grunnar kan studentar gjennomføre skriftleg skuleeksamen utanfor institusjonen. Høgskulen kan etter søknad godkjenne at eksamen blir avvikla utanfor institusjonen, når dette kan skje under forsvarleg kontroll. Eksamensstaden skal godkjennast av høgskulen på førehand.

13 13 Frist for søknad er 1. september i haustsemesteret og 1. februar i vårsemesteret, eller straks etter behovet for tilrettelegging oppstår. (8) Utvida tid til master- eller bacheloroppgåve blir berre innvilga i særlege tilfelle, inntil to veker eller til neste semester sin frist for innlevering. Utviding med eitt semester blir berre gitt to gonger Tilrettelegging av praksis (1) Dokumentert søknad om tilrettelegging av praksis sendast fakultetet seinast innan 1. april for praksis som startar i haustsemesteret eller 1. oktober for praksis som startar i vårsemesteret. Ved praksis i løpet av første semester er søknadsfristen ved studiestart. Dette gjeld òg søknad om å få gjennomføre praksis på ein særskilt stad, jf. tredje ledd. Ved situasjonar som har oppstått akutt blir søknad handsama jamleg. (2) I samråd med praksisstaden utarbeidar høgskulen eigna tilrettelegging innafor ramma av 7-2. (3) Søknader om å gjennomføre praksis på særskilt stad blir tildelt innafor ramma av 7-2, og vurdert etter følgjande vilkår i prioritert rekkefølgje: a. åleineansvar for born under 18 år b. sjukdom som krev behandling på ein bestemt stad c. dagleg omsorg for born under 12 år d. funksjonsvanskar eller alvorleg sjukdom i nær familie e. toppidrettsstatus eller utøvar på landslaget f. utøvar i øvste divisjon i lagidrett g. enkeltutøvar på nasjonalt nivå h. verv i studenttinget, studentrådsstyret eller høgskulestyret Tilrettelegging av lesesalsplass (1) Studentar med behov for særskilt utforming av lesesalsplass, som spesialmøblar eller skjerming, kan søke om reservert lesesalsplass eller eige kontor. Dokumentert søknad skal sendast høgskulen seinast innan 1. september i haustsemesteret og 1. februar i vårsemesteret, eller straks behovet for tilrettelegginga oppstår. (2) Høgskulen utarbeidar tilrettelegging av lesesalsplass innafor ramma av Dokumentasjon (1) Dokumentasjon på særskilt behov for tilrettelegging skal vere skrive ut av lege, psykolog eller annan sakkunnig person. (2) Dokumentasjonen må syne dei vanskane studenten har med å oppnå læringsutbyttet, eller med å gjennomføre undervisning, praksis eller eksamen. (3) Dokumentasjonen kan gje døme på tilretteleggingstiltak som kan vere eigna. Kapittel 8. Undervisning 8-1. Studieåret (1) Studieåret ved Høgskulen på Vestlandet er på 40 veker. Studieåret tek til medio august og blir avslutta ultimo juni. Rektor fastset undervisningsterminar, jf. universitets- og høyskoleloven 3-8. (2) Undervisning og ordinær eksamen skal avviklast innanfor studieåret.

14 14 (3) Forkurs, deltidsstudium, studieprogram i tresemesterordning, eksterne sertifikatkurs og eksternt finansierte tilbod kan ha avvikande studieår Timeplanar (1) Timeplanar med informasjon om tid og stad for gjennomføring av undervisningsaktivitetane skal vere tilgjengelege på høgskulen sine nettsider innan fastsette fristar. (2) Dersom det er nødvendig å endre tid og stad for undervisning etter publisering, skal endringa kunngjerast så snart som mogeleg. (3) Når det på grunn av omstende utanfor høgskulen sin kontroll er nødvendig å endre tidspunkt for obligatorisk læringsaktivitet skal endringa kunngjerast så snart som mogleg og ikkje seinare enn 2 veker før nytt undervisningstidspunkt. Dersom det ikkje er mogeleg å halde fristen på 2 veker, må studentane få tilbod om alternativ læringsaktivitet for å dekke læringsutbyttet Litteraturlister Litteraturlister skal vere publiserte innan starten av kvart semester Arbeidskrav (1) Arbeidskrav er alle obligatoriske læringsaktivitetar som er sett som vilkår for å ha rett til å ta eksamen eller gå ut i praksisstudium. Arbeidskrav blir vurdert til godkjent/ikkje godkjent og inngår ikkje i endeleg karakter. (2) Arbeidskrav blir fastsett i emneplanen. (3) I emne med obligatorisk deltaking i undervisninga er kravet til frammøte 80 prosent om ikkje emneplanen seier noko anna. (4) Dersom ikkje emneplanen presiserer noko anna, er godkjent arbeidskrav gyldig utan tidsavgrensing. (5) Faglærar fastset frist for når arbeidskravet skal vere fullført. Så langt det lar seg gjere, skal fristen vere slik at studenten har høve til å gjennomføre eit nytt forsøk på ikkje godkjent arbeidskrav, før godkjende og ikkje godkjende arbeidskrav skal registrerast. (6) Faglærar er ansvarleg for å registrere godkjende og ikkje godkjende arbeidskrav seinast 2 veker før eksamen tek til. I emne som avsluttar undervisninga tett opp til eksamen skal arbeidskrava vere registrerte ein dag etter siste undervisningsdag. Alle arbeidskrav skal vere godkjende før eksamensdagen eller før datoen for siste innlevering av skriftleg arbeid. (7) Vurdering av arbeidskrav er ikkje del av karaktergrunnlaget i emnet Undervisningsspråk (1) Undervisningsspråket ved Høgskulen på Vestlandet er som hovudregel norsk eller eit anna skandinavisk språk. (2) Dersom situasjonen tilseier det, kan dekan fastsetje at undervisningsspråket i heile eller delar av eit emne skal vere engelsk. Dersom undervisningsspråket ikkje er skandinavisk, skal det informerast om det så tidleg som mogeleg Utstyr Studenten skal disponere eigen berbar datamaskin til undervisning, jf. forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler 3-3 (3). Studenten er sjølv ansvarleg for å ha lasta ned nødvendig programvare for å kunne gjennomføre studium og eksamen.

15 Arbeidsomfang (1) Tal på studiepoeng skal gi uttrykk for arbeidsomfanget i studiet. Eitt års heiltidsstudium svarar til 60 studiepoeng. (2) Til grunn for emnestorleiken skal det reknast eit arbeidsomfang for studenten på timar per studieår Skikkavurdering (1) Det skal gå fram av studieplanen om studieprogrammet har krav om at studentane er skikka for yrket, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. (2) Om det blir reist sak for skikkavurderingsnemnda, har studenten rett til å få dekka bistand frå advokat, jf. universitets- og høyskoleloven 4-10 (5). Kapittel 9. Vurdering 9-1. Vurdering og eksamen (1) Vurdering omfattar all formell prøving, både vurdering undervegs og til slutt i eit emne. Vurderingsforma i eit emne går fram av emneplanen. (2) Eksamen er prøving der resultatet anten vil stå på vitnemålet/karakterutskrifta eller skal reknast inn i ein samla karakter som skal stå på vitnemålet/karakterutskrifta. (3) Eksamen er individuell med mindre noko anna går fram av emneplanen Vurderingsformer (1) Det skal gå fram av emneplanen kva vurderingsformer emnet har. Dersom det er fleire vurderingsdelar innanfor eit emne, er dette deleksamenar. Når eit emne har deleksamenar, skal emneplanen synleggjere dei ulike deleksamenane, og korleis deleksamenane blir vekta i den endelege karakteren. (2) Individuell prøving skal utgjere minst 50 prosent av vurderingane i det einskilde studieprogrammet. Masteroppgåva blir halden utanfor denne utrekninga. (3) Det skal gå fram av emneplanen kva som er lovleg hjelpemiddel til eksamen, jf. 3-1 (4) bokstav i. (4) Studieprogrammet skal ha vurderingsformer som er eigna for å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd, og som er tilpassa studieprogrammet sitt innhald og læringsaktivitetar. Det blir nytta følgjande vurderingsformer ved Høgskulen på Vestlandet: Skriftleg skuleeksamen Skriftleg eksamen arrangert i eksamenslokale under tilsyn, med fastsett tid for utlevering av oppgåve og innleveringsfrist. Tal timar skal gå fram av emneplanen. Etterprøvbar Heimeeksamen Eksamen der studentane blir tildelt Etterprøvbar oppgåve på eit fastsett tidspunkt, og med fastsett frist for innlevering. Tal på timar eller eksamensdagar skal gå fram av emneplanen. Heimeeksamen kan vere eit skriftleg arbeid, lyd- og

16 16 Oppgåve (prosjektoppgåve, rapport, semesteroppgåve, bacheloroppgåve eller masteroppgåve) Mappe videoopptak, visuelle framstillingar, produkt, dataprogram eller andre element som er etterprøvbare. Skriftleg innlevering utan fastsett dato for utlevering av oppgåve, men med fastsett innleveringsfrist. Vurderingsform med rettleiing undervegs der karakteren blir fastsett på grunnlag av innleveringar, prøvar eller andre produkt som blir samla i ei mappe. Innhaldet kan samlast over tid og må vere fullført til fastsett frist. Berre skriftlege arbeid, eller andre arbeid der vurderinga let seg etterprøve, kan gå inn i ei mappe. Mappa skal dokumentere ei kontinuerleg fagleg utvikling over tid hjå studenten. Prosess, refleksjon kring utval av arbeid og progresjon i arbeidet kan vere ein del av vurderinga. Mappevurdering kan byggjast opp som ei samla mappevurdering eller delast i ei læringsmappe med påfølgjande vurderingsmappe: a. Læringsmappe er ei samling tekstar og/eller andre arbeid som er produserte gjennom ein viss periode. Samlinga dokumenterer prosess og/eller produkt, og skal vise studenten sine faglege refleksjonar og utviklinga i kompetanse. b. Vurderingsmappe er eit utval av element frå læringsmappa som dannar grunnlag for fastsetjing av karakter. Det skal gå fram i emneplanen kva for og kor mange element frå læringsmappa som inngår, og korleis utvalet blir gjort. Vurderingsmappa får ein samla karakter. c. Dersom studenten klagar på karakteren må heile vurderingsmappa sendast til ny sensur. Ordning for ny eksamen skal gå frem av emneplanen. Etterprøvbar Etterprøvbar Munnleg eksamen Munnleg eksamen der studenten/- Ikkje etterprøvbar

17 17 Justerande munnleg eksamen Praktisk eksamen Praksis ane blir eksaminerte av minimum to sensorar. Tal på timar skal gå fram av emneplanen. Ein munnleg eksamen som har ein Ikkje etterprøvbar særleg tett samanheng med eit føregåande skriftleg eller utøvande arbeid og som difor ikkje kan gjennomførast før karakter i det arbeidet er protokollført. Eksamenskandidaten skal hovudsakleg prøvast i emne som er behandla i det føregåande skriftlege eller utøvande arbeidet og karakteren kan maksimalt justerast med ein karakter opp eller ned i høve karakteren på det skriftlege eller utøvande arbeidet, jf Justerande munnleg skal alltid vere ein deleksamen med omsyn til studenten sin klagerett. Vurderingsform der studentar skal Ikkje etterprøvbar løyse praktiske oppgåver og bli prøvd i ferdigheiter i emnet. Det kan vere utøvande aktivitetar, som til dømes framvising av eit undervisningsopplegg, ei utstilling, ein konsert, eller behandling av pasientar. Eksamen kan inkludere element av skriftleg og/eller munnleg eksaminasjon. Tal på timar eller eksamensdagar skal gå fram av emneplanen. Studenten/- ane blir eksaminerte av minimum to sensorar. Ein rettleidd og vurdert del av Ikkje etterprøvbar utdanninga som går føre seg i eit relevant yrkesfelt. Praksis følgjer reglane i kapittel 10 og eventuell nasjonal forskrift om rammeplan for utdanningsprogrammet Ekstern evaluering av vurderingsordningane Ekstern evaluering av vurderingsordningane, jf. universitets- og høyskoleloven 3-9 (1), kan gjennomførast for delar av eit studieprogram eller for eitt eller fleire studieprogram samla. Innanfor kvart studieprogram skal dekanen passe på at det blir gjennomført ekstern evaluering av vurderingsordningane minimum kvart fjerde år.

18 18 Kapittel 10. Praksis Vilkår for å gå ut i praksis Det skal gå fram av studie- eller emneplan kva emne, eksamenar eller arbeidskrav som skal vere fullført før praksisperioden startar Særlege krav til studentar i praksis (1) Studentar i praksis er underlagde særlege krav om teieplikt, jf. universitets- og høyskoleloven 4-6. (2) Når det er andre særlege reglar for visse typar yrkesutøving, gjeld desse tilsvarande for studentar som deltek i praksisopplæring eller klinisk undervisning. Særreglar skal gå fram av studieplanen Politiattest (1) I studium der studenten kan komme i kontakt med mindreårige, eller andre sårbare grupper som del av praksisstudium eller klinisk undervisning, er det krav om at studenten legg fram politiattest ved opptak, og det kan krevjast ny politiattest undervegs i utdanninga, jf. universitets- og høyskoleloven 4-9 og forskrift om opptak til høgre utdanning kap. 6. (2) Studenten får ikkje delta i praksis før politiattest utan merknad er lagt fram. Ved politiattest med merknad gjeld Politiattest med merknad (1) Når ein student legg fram politiattest med merknad, skal høgskulen gi studenten informasjon om kva dokumentasjon som bør leggast fram før vedtak i klagenemnda, og retten studenten har til å få dekka utgifter til bistand frå representant, jf. universitets- og høyskoleloven 4-9 (7). (2) Etter at studenten har lagt fram dokumentasjon som ligg til grunn for eventuelle merknader, skal dekanen seinast innan ti dagar etter at all dokumentasjon ligg føre, sende over saka med vurdering til klagenemnda. Klagenemnda skal gjere vedtak seinast fire veker etter at saka er mottatt frå dekanen, jf. forskrift om opptak til høgre utdanning 6-8 (3) og (4). (3) Studenten skal medverke til å opplyse saka ved å leggje fram dokumentasjon som ligg til grunn for eventuelle merknader på politiattesten, jf. forskrift om opptak til høgre utdanning 6-8 (2). Studenten bør leggje fram sikting, tiltale eller dom som ligg til grunn for merknad på politiattesten. Studenten bør òg leggje fram anna dokumentasjon som til dømes eige fråsegn, arbeidsattest og eventuell attest frå lege der det er aktuelt. (4) Student med merknad på politiattesten får ikkje delta i praksis eller klinisk undervisning før det er fatta positivt vedtak i klagenemnda, jf. forskrift om opptak til høgre utdanning 6-8 (4) Vurdering av praksis (1) Praksis blir vurdert etter skalaen «bestått»/«ikkje bestått» etter ei avsluttande vurdering av studenten sin prestasjon i praksisperioden. For å bestå praksisen må studenten med sin prestasjon i praksisperioden, nå måla for læringsutbyttet. Når deltaking i praksis er eit arbeidskrav, skal perioden vurderast som godkjend/ikkje godkjend. Arbeidskrav skal følgje reglane i kapittel 8, i tillegg til 10-1 til (2) Studenten har rett til jamleg rettleiing og tilbakemelding. Tilbakemeldinga skal halde studenten orientert om korleis studenten fungerer når det gjeld læringsutbyttet for praksisperioden. (3) Studenten skal få ei avsluttande vurdering som viser om vurderingsresultatet er bestått eller ikkje bestått. Vurderinga skal omtale kva som er vurdert og om læringsutbyttet for praksisperioden er oppnådd. Vurderinga skal gjerast ut frå krava til læringsutbyttet, studenten sin prestasjon i praksisperioden

19 19 undervegs og eventuelle praktiske prøvar. Heile praksisperioden skal telje med i vurderinga. Den avsluttande vurderinga skal vere tilgjengeleg for studenten når resultatet for praksisen er publisert Oppmøte Kravet om oppmøte skal gå fram av studieplanen eller emneplanen. Kravet om oppmøte kan ikkje fråvikast på grunn av sjukdom, gyldig eller ugyldig fråvær. Når kravet til oppmøte ikkje er oppfylt, blir praksisen vurdert til ikkje bestått, med unntak for gyldig fråvær jf Ved tvil om studenten består praksis (1) Når det oppstår tvil om studenten vil nå måla for læringsutbyttet og bestå praksis, og tvilen oppstår før studenten er halveges i praksisperioden, skal studenten få skriftleg varsel. (2) Varselet skal presisere kva delar av læringsutbyttet studenten ikkje har oppnådd så langt i praksis. I varselet skal det òg gå fram korleis studenten kan oppnå og syne oppnådd læringsutbytte for å bestå praksis. (3) Studenten skal få tilbod om samtale med praksisstaden og høgskulen der studenten får svar på spørsmål knytt til varselet og konsekvensar om studenten ikkje består praksis. Samtalen skal gjennomførast på eit tidspunkt som gjev studenten høve til å vise tilfredsstillande praksis, og seinast tre veker før praksisperioden er slutt. Ved praksisperiodar på fem veker eller mindre skal samtalen haldast halvveges i perioden. Det skal førast referat frå samtalen og studenten får levere merknad til referatet Ikkje bestått praksis utan varsel på førehand Studenten kan utan varsel på førehand få prestasjonen vurdert til ikkje bestått når studenten a. klart ikkje presterer og oppnår læringsutbyttet som er påkravd for å bestå praksis, og b. den manglande prestasjonen blir tydeleg etter at halve i praksisperioden er gjennomført, eller etter tidspunktet varsel normalt blir gitt i den aktuelle praksisen på utdanningsprogrammet Farlege handlingar eller åtferd (1) Når studenten i praksisperioden har vist handling eller åtferd som utgjer ein mogleg fare for liv, fysisk eller psykisk helse for dei studenten er i kontakt med, skal praksisperioden avsluttast straks utan krav om varsel på førehand. Studenten får i slike tilfelle vurderingsresultatet ikkje bestått. (2) Praksisstaden skal så raskt som mogleg sende innstilling til avsluttande vurdering til høgskulen. Vurderinga skal gjere greie for handlingane eller åtferda som resulterte i avslutning av praksis og ikkje bestått vurdering. (3) Høgskulen skal gjennomføre samtale med studenten, der det blir informert om grunnlaget for at praksis er avslutta og konsekvensane dette har for studenten. (4) Høgskulen og praksisstaden skal vurdere om det er grunnlag for å sende tvilsmelding til institusjonsansvarleg for skikkavurdering når studenten går på eit utdanningsprogram med skikkavurdering Konsekvensar av ikkje bestått praksis eller gyldig fråvær (1) Når studenten får praksisen vurdert til ikkje bestått på grunn av ugyldig fråvær eller ikkje bestått praksis, må heile praksisperioden takast om att. Studenten må i slike tilfelle gjennomføre ny praksisperiode neste gong denne blir arrangert ordinært. Dette kan få konsekvensar for studenten sin studieprogresjon.

Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet

Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet Vedteken av styret 9. mai 2019. Forskrifta trer i kraft 1. august 2018. Kapitteloversikt: Innhald Kapitteloversikt:...1 Kapittel 1 Verkeområde

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. oktober 2019 kl. 15.50 PDF-versjon 15. oktober 2019 29.08.2019 nr. 1326 Forskrift om

Detaljer

Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet

Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet Innhald Kapittel 1. Bruksområde og definisjonar... 3 1-1 Bruksområde... 3 1-2 Definisjonar... 3 Kapittel 2. Gradar og utdanningar. Vitnemål og

Detaljer

Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet

Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet Innhold Kapittel 1. Bruksområde og definisjonar... 3 1-1 Bruksområde... 3 1-2 Definisjonar... 4 Kapittel 2. Gradar og utdanningar. Vitnemål og

Detaljer

Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet til Forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Universitetet i Bergen

Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet til Forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Universitetet i Bergen Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet til Forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Universitetet i Bergen Til kapittel 2 Gradar Til 2.4 Krav til omfang og samansetting av graden bachelor

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Høyringsuttale Forskrift for Fagskolane i Hordaland

Høyringsuttale Forskrift for Fagskolane i Hordaland Høyringsuttale Forskrift for Fagskolane i Hordaland I dette dokumentet følger vår uttale om Forskrift for FiH. Vi presenterer tekst til høyring, deretter vårt forslag om ny tekst med grunngjeving. 2-2

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 9. januar 2019 kl. 13.45 PDF-versjon 17. januar 2019 06.12.2018 nr. 2260 Forskrift om endring

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. januar 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 30. januar 2017 25.01.2017 nr. 72 Forskrift om endring

Detaljer

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing STUDIPLANMAL 2011 med brukarrettleiing Felt med informasjon som vises i studieplanen på nettsidene vert markert med Felt med intern (administrativ) informasjon vert markert med I Felt: I/ Forklaring: Val:

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 19. juni 2018 kl. 14.40 PDF-versjon 26. juni 2018 13.06.2018 nr. 901 Forskrift om studiene

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 7. februar 2019 kl. 14.40 PDF-versjon 13. februar 2019 07.02.2019 nr. 71 Forskrift om endring

Detaljer

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven gjøres følgende endringer:

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven gjøres følgende endringer: Forskrift om endringer i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven og forskrift om endringer i forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til privatskoleloven I I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven

Detaljer

Forskrift om opptak til Universitetet i Bergen

Forskrift om opptak til Universitetet i Bergen Forskrift om opptak til Universitetet i Bergen Heimel: Fastsett av styret for Universitetet i Bergen med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Forskrift til opplæringslova

Forskrift til opplæringslova Forskrift til opplæringslova Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring V. Eksamen 3-25.Generelle føresegner Eksamen skal vere i samsvar med læreplanverket. Læreplanen

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. februar 2018 kl. 14.15 PDF-versjon 8. mars 2018 15.02.2017 nr. 2466 Forskrift for bachelorstudiet

Detaljer

Norsk 3 (studieprogramkode: HN3) (Norsk 301 og 302)

Norsk 3 (studieprogramkode: HN3) (Norsk 301 og 302) Norsk 3 (studieprogramkode: HN3) (Norsk 301 og 302) Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Avdelingsleiar Dato: 01.08.2005 Endra av Eystein Arntzen, avdelingsleiar Dato: våren 2006 Innhald

Detaljer

Kunngjort 30. juni 2017 kl PDF-versjon 12. juli Forskrift for fagskoleutdanning i yrkesdykking ved Høgskulen på Vestlandet

Kunngjort 30. juni 2017 kl PDF-versjon 12. juli Forskrift for fagskoleutdanning i yrkesdykking ved Høgskulen på Vestlandet NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 30. juni 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 12. juli 2017 15.06.2017 nr. 1044 Forskrift for fagskoleutdanning

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Endring av forskrift for Fagskolane i Hordaland

Endring av forskrift for Fagskolane i Hordaland OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/11453-105 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 25.10.2017 Endring av forskrift for Samandrag I samband

Detaljer

Reglement for opptak og rangering av søkjarar til studium med lokalt opptak ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Reglement for opptak og rangering av søkjarar til studium med lokalt opptak ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Reglement for opptak og rangering av søkjarar til studium med lokalt opptak ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Vedteke av utdanningsutvalet 09.02.12 Reglementet er heimla i Forskrift om opptak til høgre

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET 1/10 Innleiing Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva ved Det teknisknaturvitskaplege fakultet,

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 14. desember 2018 kl. 16.45 PDF-versjon 4. januar 2019 27.11.2018 nr. 1907 Forskrift om

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON Nye studenter høsten 2014: Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Bachelorstudiet i regnskap og revisjon Årsstudiet i økonomi og ledelse Fakultet for samfunnsfag

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i

Detaljer

Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag.

Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag. Delegering av myndighet innenfor det studieadministrative arbeidsområdet ved fakultet for samfunnsfag. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus Kapittel 3. Studier generelle og

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. oktober 2018 kl. 14.15 PDF-versjon 1. november 2018 11.10.2018 nr. 1613 Forskrift om

Detaljer

Jf. 8-2 tredje ledd: Ingen bestemmelse i kap. 2 vil kreve at tidligere studieforskrift ved HiST skal gjelde.

Jf. 8-2 tredje ledd: Ingen bestemmelse i kap. 2 vil kreve at tidligere studieforskrift ved HiST skal gjelde. 26.01.2016 i Veiledning angående overgangsbestemmelser, jf. ny studieforskrift 8-2 For studenter tatt opp ved tidligere HiST - FAQ Kapittel 1 Jeg bestod ikke siste ordinære eksamen, men det står ingenting

Detaljer

- Retningslinjer for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

- Retningslinjer for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 18/16 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 14.11.2016 116213/2016/062 - Retningslinjer for

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva ved Det teknisknaturvitskaplege fakultet. Reglane

Detaljer

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene

Detaljer

Norsk 3 (Norsk 301 og 302) Studiet går over to semester 30 studiepoeng

Norsk 3 (Norsk 301 og 302) Studiet går over to semester 30 studiepoeng Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 3 (Norsk 301 og 302) Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Avdelingsleder Dato: 01.08.2004 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...

Detaljer

Høyringsuttale - Forslag til endringar i fagskulelova og studiekvalitetsforskrifta

Høyringsuttale - Forslag til endringar i fagskulelova og studiekvalitetsforskrifta OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/8234-2 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 10.11.2015 Fylkesutvalet 18.11.2015 Høyringsuttale

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige Små endringer gjort i teksten 23.02.04 for samordning med Master-300 Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11)

Detaljer

Utfyllende regler til NTNUs studieforskrift SU-fakultetet

Utfyllende regler til NTNUs studieforskrift SU-fakultetet Utfyllende regler til Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fastsatt 8. desember 2015 (heretter kalt forskriften ), gjeldende for studier ved Fakultet for samfunns- og

Detaljer

Vurderingsordningar omgrep ved HVO

Vurderingsordningar omgrep ved HVO Vurderingsordningar omgrep ved HVO Utarbeidd av Studieadministrasjonen, Juli 2011 Som bakteppe for kva som skal beskrivast i emneplanane under punktet Vurdering, saksar vi nokre definisjonar frå Forskrift

Detaljer

Sentrale paragrafar i Forskrift til opplæringslova: Kapittel 5. Klage på vurdering

Sentrale paragrafar i Forskrift til opplæringslova: Kapittel 5. Klage på vurdering Sentrale paragrafar i Forskrift til opplæringslova: Kapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd) 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar,

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Oppsummeringen fra 2013 ble publisert denne uka på vår nettside. Vi hadde i 2013 noen flere saker enn året år, og noen av sakene var tidkrevende.

Oppsummeringen fra 2013 ble publisert denne uka på vår nettside. Vi hadde i 2013 noen flere saker enn året år, og noen av sakene var tidkrevende. 1 Oppsummeringen fra 2013 ble publisert denne uka på vår nettside. Vi hadde i 2013 noen flere saker enn året år, og noen av sakene var tidkrevende. 2 Elevene skal få informasjon om klageretten og hvordan

Detaljer

Forskrift om opptak til Høgskulen på Vestlandet

Forskrift om opptak til Høgskulen på Vestlandet Innhold Forskrift om opptak til Høgskulen på Vestlandet... 3 Heimel:... 3 Kapittel 1. Verkeområde og definisjonar... 3 1-1. Verkeområde... 3 1-2. Definisjonar... 3 2. Minstekrav for opptak... 4 2-1. Generelle

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. november 2018 kl. 14.05 PDF-versjon 3. desember 2018 22.11.2018 nr. 1776 Forskrift

Detaljer

Forskrift om opptak til Høgskulen på Vestlandet

Forskrift om opptak til Høgskulen på Vestlandet Forskrift om opptak til Høgskulen på Vestlandet Heimel: Fastsett av styret for Høgskulen på Vestlandet 21. desember 2016 med heimel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-6 og 3-7,

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 5. januar 2017 kl. 14.30 PDF-versjon 11. januar 2017 23.11.2016 nr. 1903 Forskrift om endring

Detaljer

Møteprotokoll for Høgskulestyret

Møteprotokoll for Høgskulestyret Møteprotokoll for Høgskulestyret Møtestad: Høgskulebygget, Røyrgata 6 i Sogndal rom H 2020 Dato: 15.november 2012 Tidspunkt: 10:00 15:30 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland

Detaljer

FORSKRIFT OM BACHELORSTUDIET (OPPHEVET)

FORSKRIFT OM BACHELORSTUDIET (OPPHEVET) FORSKRIFT OM BACHELORSTUDIET (OPPHEVET) Denne forskriften ble opphevet den 1.8.2018, da ny forskrift om fulltidsstudiene ved NHH trådte ikraft. For studenter som da hadde påbegynt sine studier vil enkelte

Detaljer

Akkreditering av studier ved. Universitetet i Stavanger

Akkreditering av studier ved. Universitetet i Stavanger Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger Fastsatt av utdanningsutvalget 23. mai 2017. Dette dokumentet inneholder kriteriene som gjelder for akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger,

Detaljer

I forkortinga skal S, T og V vere store bokstavar, I skal vere liten.

I forkortinga skal S, T og V vere store bokstavar, I skal vere liten. Kapittel: 1 Paragraf: 1.1 A a) Organisasjonen heiter Studenttinget i Volda. Studenttinget skal skrivast med stor forbokstav. I forkortinga skal S, T og V vere store bokstavar, I skal vere liten. På engelsk

Detaljer

Ansvars- og rolleavklaring i Emweb

Ansvars- og rolleavklaring i Emweb Ansvars- og rolleavklaring i Emweb Revidert september 2018 1 Innleiing Dokumentet er meint å være ei tydeliggjering av roller og ansvar knytt til studie- og emneplanar ved Høgskulen i Volda, og tek føre

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i filosofi

Studieplan. Mastergradsprogram i filosofi 1 Studieplan Mastergradsprogram i filosofi UiT Noregs arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning Gjeld frå og med hausten 2012 V-6. Sist justert 22.03.2017 2 Tittel

Detaljer

FORSKRIFT OM MASTERSTUDIET I REGNSKAP OG REVISJON (OPPHEVET)

FORSKRIFT OM MASTERSTUDIET I REGNSKAP OG REVISJON (OPPHEVET) FORSKRIFT OM MASTERSTUDIET I REGNSKAP OG REVISJON (OPPHEVET) Ny forskrift om fulltidsstudiene trådte ikraft den 1.8.2018. For studenter som da hadde påbegynt sine studier vil enkelte bestemmelser i tidligere

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen

Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Vidareutdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen Årsstudium Det humanistiske fakultet (HF) tilbyr årsstudium i engelsk fransk tysk spansk språk og latinamerikastudium nordisk norsk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Skuleåret 2017/2018.

Skuleåret 2017/2018. Skuleåret 2017/2018 www.fylkesmannen.no/oppland Innhald Innleiing... 3 Kva kan du klage på?... 3 Kven kan klage på karakter?... 3 Når er klagefristen?... 3 Før du klagar... 3 Korleis klagar du?... 3 Kva

Detaljer

Endringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland

Endringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/2-69 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 27.01.2015 Endringar i studentreglementet for Fagskolane

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. desember 2017 kl. 17.20 PDF-versjon 8. januar 2018 14.12.2017 nr. 2225 Forskrift om

Detaljer

2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst)

2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst) 2014 Studiebarometeret-sept2014 (låst) Velkomen til Studiebarometeret! Takk for at du vil seie di meining om studieprogrammet ditt. Di meining kan vere med å forbetre det. I tillegg hjelper du komande

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Hordaland fylkeskommune

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Hordaland fylkeskommune Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Hordaland fylkeskommune Heimel: Fastsett av fylkestinget i Hordaland 08.12.2015 med heimel i forskrift til opplæringslova

Detaljer

REVISJON AV FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIUM OG EKSAMEN VED HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE. FRAMLEGG TIL STYRET.

REVISJON AV FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIUM OG EKSAMEN VED HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE. FRAMLEGG TIL STYRET. Saksframlegg Dato Referanse 08.12.2009 2009/145-5244/2009 Sakshandsamar Terje Bjelle, tlf 57 67 61 30 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato 09/68 Høgskulestyret 17.12.2009 REVISJON AV FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIUM

Detaljer

Praksishefte for barnehagelærarutdanninga

Praksishefte for barnehagelærarutdanninga Praksishefte for barnehagelærarutdanninga Gjeldande frå 24.10.2018 1 Innhald 1.0 Retningslinjer for praksis i barnehagelærarutdanninga... 3 1.1 Arbeidstid i praksisperiodar... 3 1.2 Grunnskulepraksis...

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET TIL BEDRIFTER OM BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET Innhold 1. INNLEIING... 2 2. RETTLEIING... 2 3. TIDSFRISTAR... 3 4. RAPPORTERING... 3 5. EIGEDOMSRETT OG BANDLEGGING...

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Bjørg Kristin Selvik, Brit Julbø, Gunn Haraldseid, Johanne Marie Trovåg, Anne-Grethe Naustdal, Øyvind Hatland, Frida Bjørlo Øien, Halvor Austenå

Bjørg Kristin Selvik, Brit Julbø, Gunn Haraldseid, Johanne Marie Trovåg, Anne-Grethe Naustdal, Øyvind Hatland, Frida Bjørlo Øien, Halvor Austenå MØTEPROTOKOLL Utdanningsutval HVL Dato: 09.11.2018 kl. 12:30 Sted: Skype Arkivsak: 18/07914 Tilstede: Bjørg Kristin Selvik, Brit Julbø, Gunn Haraldseid, Johanne Marie Trovåg, Anne-Grethe Naustdal, Øyvind

Detaljer

Rolle- og ansvarsavklaring EmWeb

Rolle- og ansvarsavklaring EmWeb 1 Kortfatta samandrag I evalueringa av første revisjonsperiode med EmWeb som verktøy kom det fram eit ønske frå dekanane at det i større grad blei avklart ei rolle- og ansvarsfordeling for innhaldet i

Detaljer

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune Vedlegg 1 Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune Heimel: Fastsett av fylkestinget 14.10.2014, med heimel i forskrift til opplæringslova

Detaljer

REVIDERING AV REGLEMENTET FOR FAGSKOLANE I HORDALAND

REVIDERING AV REGLEMENTET FOR FAGSKOLANE I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-74 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 20.11.2012 REVIDERING AV REGLEMENTET

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden master i teknologi (300 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Utfyllende bestemmelser for graden master i teknologi (300 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige Små endringer gjort i teksten 23.02.2004 for samordning med Master-120. Vedlegget er oppdatert 17.11.2006 for å samsvare med nye opptaksforskrifter fra Kunnskapsdepartementet gjeldende fra og med studieåret

Detaljer

Spørjeskjema Nynorsk

Spørjeskjema Nynorsk Spørjeskjema 2015 Nynorsk Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil seie kva du meiner om studieprogrammet ditt. Dine svar kan forbetre studiekvaliteten.

Detaljer

Vedtatt av avdelingsstyret i møte.???? Norsk. Undervisninga vil bli tilrettelagt på engelsk for internasjonale studentar som har behov for det.

Vedtatt av avdelingsstyret i møte.???? Norsk. Undervisninga vil bli tilrettelagt på engelsk for internasjonale studentar som har behov for det. ) EMNEKODE: 4RLE15-10E2 EMNENAVN Religion, livssyn og etikk 1, 5-10, emne 2 Religion, Philosophies of life and Ethics 1, 5-10, module 2 FAGLIG NIVÅ Bachelornivå (syklus 1) OMFANG 15 studiepoeng VEKTINGSREDUKSJONAR

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER Høsten 2014 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon INFORMASJONSKANALER http://www.hioa.no

Detaljer

Høyringsnotat om endringar i forskrift om opptak til høgre utdanning (opptaksforskrifta)

Høyringsnotat om endringar i forskrift om opptak til høgre utdanning (opptaksforskrifta) Vedlegg til høyringsbrev juli 2018 Høyringsnotat om endringar i forskrift om opptak til høgre utdanning (opptaksforskrifta) INNLEIING Forslaga om endringar i forskrifta omfattar: Kap. 2 Generell studiekompetanse

Detaljer

Endringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland

Endringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/11453-42 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 15.09.2016 Endringar i studentreglementet for Fagskolane

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

NOLI211, NOLI311 og NOLI212, NOLI312, endring i obligatorisk aktivitet NOLI211, NOLI311, NOLI212, NOLI312.

NOLI211, NOLI311 og NOLI212, NOLI312, endring i obligatorisk aktivitet NOLI211, NOLI311, NOLI212, NOLI312. UUI-sak 11/12 Vedlegg NOLI211, NOLI311 og NOLI212, NOLI312, endring i obligatorisk aktivitet Emneplanar for NOLI211, NOLI311, NOLI212, NOLI312. Saksomtale: NOLI211 har felles undervisning og vurdering

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 2. juli 2018 kl. 15.10 PDF-versjon 10. juli 2018 15.06.2018 nr. 1090 Forskrift om studier

Detaljer

Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo

Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo INNHOLD KAPITTEL I. ALMINNELIGE BESTEMMELSER... 2 1-1 FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE... 2 1-2 DEFINISJONER... 2 KAPITTEL II. OPPTAK... 3 2-1 OPPTAKSRAMME... 3

Detaljer

GLU 1 7 og GLU 5 10 Studieåret

GLU 1 7 og GLU 5 10 Studieåret Plan for praksis HVL GLU 1 7 og GLU 5 10 Studieåret 2017 18 Studieprogramplanane for GLU 1-7 og 5-10 viser målsettinga for praksisopplæringa og vidare omfang og modell for organisering av praksis i utdanninga.

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Kapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd)

Kapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd) Kapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd) 5-1.Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Undervisninga går over 12 veker i høstsemesteret, og tolv veker i vårsemesteret.studiet gir 30 studiepoeng Forkunnskapar Studiet krev

Detaljer

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet.

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet. REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO Fastsatt av styret for Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) 10. februar 2004. Revidert ved vedtak av direktøren for KHiO av 29.01.08. 1 VIRKEOMRÅDE

Detaljer

LOV nr 44: Lov om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

LOV nr 44: Lov om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane LOV 2012-06-22 nr 44: Lov om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane DATO: LOV-2012-06-22-44 DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 8 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Hugs å bruke engelsk der undervisningsspråket er engelsk.

Hugs å bruke engelsk der undervisningsspråket er engelsk. Mal for emnebeskrivingar ved Universitetet i Bergen - Course Plan Eit studieprogram inneheld fleire emne. Ei emnebeskriving er ein detaljert plan for eitt av emna i eit studieprogram. Krav til studiar

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 12. november 2018 kl. 14.25 PDF-versjon 20. november 2018 18.10.2018 nr. 1671 Forskrift

Detaljer

REGLEMENT OG RETTLEIING FOR EKSAMINANDER

REGLEMENT OG RETTLEIING FOR EKSAMINANDER REGLEMENT OG RETTLEIING FOR EKSAMINANDER Alle eksaminander skal ha gjort seg kjent med Reglement og rettleiing for eksaminander i god tid før de møter til prøvene. 1. GJENNOMFØRING AV EKSAMEN Fremmøte

Detaljer

Foreldremøte hausten Fråvær. Vurdering. Varsel. Eksamen. Dokumentasjon. Klagerett.

Foreldremøte hausten Fråvær. Vurdering. Varsel. Eksamen. Dokumentasjon. Klagerett. Foreldremøte hausten 2019 Fråvær. Vurdering. Varsel. Eksamen. Dokumentasjon. Klagerett. Fråvær Alt fråvær skal i utgangspunktet førast på dokumentasjon. Sjukefråvær. Timar hjå medisinsk helsepersonell.

Detaljer

FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE

FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge 18. desember 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og

Detaljer

Torsdag 31.oktober 2013 FAGSAMLING OM SKULE

Torsdag 31.oktober 2013 FAGSAMLING OM SKULE Torsdag 31.oktober 2013 FAGSAMLING OM SKULE Sentrale hensyn bak bestemmelsene (frå udir sin gjennomgang) Ivareta søkernes rettssikkerhet Likere praksis Hindre usaklig forskjellsbehandling Prioritet i inntaket

Detaljer

Revidering av forskrift for Fagskolen i Hordaland etter endring i fagskulelova

Revidering av forskrift for Fagskolen i Hordaland etter endring i fagskulelova OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/11453-137 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Styret for fagskolen i Hordaland 28.09.2018 Revidering av forskrift for Fagskolen

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 13. juli 2018 kl. 13.40 PDF-versjon 6. august 2018 19.06.2018 nr. 1186 Forskrift om graden

Detaljer