Romsdalen LVO - Dispensasjon Fjernmålingsbasert kartlegging og overvåkning av økosystemet skog - NMBU

Transkript

1 Postadresse Besøksadresse Norsk Fjellsenter, Brubakken 2, 2686 Lom Norsk Tindesenter Havnegata 2, 6300 Åndalsnes Kontakt Sentralbord: +47 Direkte: Hans Ole Ørka NMBU Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Vår ref. 2019/ Dykkar ref. Dato Romsdalen LVO - Dispensasjon Fjernmålingsbasert kartlegging og overvåkning av økosystemet skog - NMBU I medhald av vedtekter for Reinheimen nasjonalparkstyre punkt 6.2, jf. naturmangfaldlova 62 andre ledd tredje punktum, har nasjonalparkstyret for Reinheimen i styremøte , sak 5/16, gjort vedtak om å delegere handsaming av einskilde saker til nasjonalparkforvaltaren, slik som i denne saka. Vedtaket gjev nasjonalparkforvaltarane i Reinheimen myndigheit til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med saker av kurant karakter meiner ein følgjande: Saker etter dei spesifiserte dispensasjonsføresegnene i verneforskriftene om ferdsel og motorferdsel. Saker etter andre spesifiserte dispensasjonsføresegner i verneforskriftene og etter naturmangfaldlova 48 der: a. Det dreier seg om fornying av dispensasjon gjeve av styret eller arbeidsutvalet, og føresetnadene ertilnærma uendra. b. Det føreligg etablert forvaltningspraksis frå saker handsama av styret/au i tilsvarande sak. c. Forvaltningsplanen gjev eintydige føringar for utfallet. Dokument i saka: - Søknad frå Hans Ole Ørka, Norges miljø- og biovitenskaplege universitet (NMBU), e-post vidaresendt frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal , motteke Søknaden: NMBU søkjer om dispensasjon i samband med gjennomføring av forsknings- og utviklingsprosjektet Fjernmålingsbasert kartlegging og overvåkning av økosystemet skog. I prosjektet undersøker NMBU m.a. moglegheitene for å nytte fjernmåling for m.a. å identifisere naturskog. I samband med dette skal det i sommar gjennomførast feltregistrering på 150 skogflater i Møre og Romsdal. Metoden er omtalt i søknaden: I feltarbeidet registreres diametere og treslag på alle trær med en brysthøydediameter over 5 cm på en 250 m2 prøveflate. Prøveflatea posisjoneres med en nøyaktig GPS. I tillegg måles høyder på et utvalg av trær, samt alder. For å registrere alder må det tas ut en borprøve fra to trær per prøveflate. Tilvekstboret har en diameter på 5 mm. Åringene telles og prøven settes tilbake i hullet for å minske effekten av inngrepet. Om det er svært vanskelig å telle tas prøven med tilbake og årringer telles i lab. Siden borprøven vil gi trærne som bores en mindre skade ser vi det som nødvendig å søke tillatelse til denne delen av feltarbeidet. Det Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Reinheimen Brettingsmoen Tafjorden-Reindalen, Trollstigen, Romsdalen, Lordalen, Finndalen, Ottadalen

2 resterende feltarbeidet vil ikke skade trærne og vil heller ikke etterlate seg synlige spor. For en detaljert beskrivelse av feltarbeidet se vedlagte feltinstruks. I den forbindelse ønsker NMBU å søke om tillatelse til å gjøre aldersmålinger på inntil 8 prøveflater i 4 verneområder i Møre og Romsdal - totalt 16 trær. Se tabell under og vedlagte kml fil. Tabell over aktuelle verneområder og antall flater per område det søkes tillatelse til. Område Kommune Antall flater Åbakkfjellet Gjemnes 2 Sotnakkvatnet Nesset 1 Romsdalen Rauma 3 Lundsfjellet Rauma 2 Søknaden er vurdert i samsvar med: - Verneforskrift for Romsdalen landskapsvernområde, Naturmangfoldloven, 19. juni 2009 nr Forvaltningsplan for Reinheimen, mars Verneforskrift og verneformål: Formålet med vern av Romsdalen landskapsvernområde er å ta vare på eit særprega og vakkert naturlandskap med mangfald frå dalbotn til høgfjellet, kulturlandskap og kulturminne. Kap. 2 i verneforskriften for Romsdalen landskapsvernområde omtalar plantelivet: 2.1. Vern av plantelivet Plantelivet skal vernast mot skade og øydelegging. Nye planteartar må ikkje innførast Hogst av ved og skogsdrift For hogst av ved og tømmer gjeld følgjande: I sone A er hogst av flater over 3 daa forbode. I sone B skal hogst og skogskjøtsel skje i samsvar med forvaltningsplan. Endring i samansetnad av treslag ved skogkultur, felling av særmerkte og dekorative tre, felling av furu med brannlyrer eller gaddar og daude tre som er med på å prege landskapet, er forbode. Omsøkte lokalitetar ligg i sone B som utgjer den delen av landskapsvernområdet som dekkjer dalbotn i Romsdalen. Forvaltningsplan Forvaltningsplanen for Reinheimen kap. 7 utdjupar verneforskriften for Romsdalen landskapsvernområde. For hogst 3, 2.2. står følgjande for sone B (s ): I sone B kan flater på inntil 5 dekar hoggast. Når gjenveksten på ein flatehogst i gjennomsnitt er høgare enn 1,5 meter, reknast dette som skog, og ein kan hogge ei ny flate ved sida av den tidlegare flatehogsten. For at ein kan rekne to flatehogstar som skilte, må det mellom kvar hogstflate vere ein korridor på minimum 20 meter. Hogstflater skal leggjast slik at dei blir Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 2 av 6

3 minst mogleg skjemmande visuelt. Det må leggjast vekt på naturlege avgrensingar, og at ein sikrar stormsterke hogstkantar. Ein bør unngå snauflatehogst på klimatisk utsette stader som til dømes knausar og åsryggar og der kaldlufta vil samle seg (bekkedrag o.l.) Det same gjeld der det er så bratt at det vil kunne oppstå fare for ras. Forbodet mot felling av særmerkte og dekorative tre gjeld dei trea som er med på å prege landskapet og som er viktige for dyrelivet. Generelt skal ein ikkje felle tre som skil seg vesentleg ut i området, enten på grunn av alder, storleik, plassering eller annan utsjånad. I områda ovafor den produktive skogen må det berre hoggast enkelttre der forynginga alt er sikra. Den aller øvste delen av barskogen bør vere urørt. Vurdering Tiltaket omfattar uttak av 2 borprøver per flate, totalt prøver frå 6 ulike tre i Romsdalen landskapsvernområde. Lokalitetar for skogregistrering i felt går fram av karta nedanfor: nr. 1 oversikt samla, nr. 2 og 3. for kvar enkelt lokalitet med kartlag naturtyper. Totalt 3 flater. Nr. 1. Aust for Mongehammaren. Ligg innanfor område med naturtype «Gamal fattig edellauvskog» (grønt skravert område i kart nedanfor). Faktaark: Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 3 av 6

4 Området med naturtypen gamal fattig edellauvskog er verdsatt til B (viktig) på grunn av at dette er en lauvskog og lågurtfuruskog med noen signalarter på gammel skog. I faktaarket framgår m.a. skildring av påverknad og råd om skjøtsel og hensyn: Påverknad: Gamle stubber vitner om tidligere hogst i furuskogen. I den rasmarkspregede lauvskogen er det vanskelig å finne spor etter menneskelige inngrep, men dette skyldes skredpåvirkningen, og helst har det også her vært tatt ut noe ved tidligere. Råd om skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området få ligge i fred for alle typer inngrep, inkludert hogst. Spesielt negativt for naturverdiene vil hogst av lauvtrær, flatehogst og treslagsskifte til gran være. Europavegen er planlagt lagt i tunnell forbi lokaliteten. Tunnellinnslagene kan komme i konflikt med naturverdiene i området. Kartlegging med vurderingar er basert på: Jordal, J. B. & Stueflotten, S. / tittel: Kartlegging av biologisk mangfold i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Rauma kommune, rapport. 192 s. + kart / År: 2004 Nr. 2 og 3. Ligg innanfor området Flatmark: SØ for Fækjavatnet med naturtype «gamal boreal lauvskog» (grønt skravert område i kart nedanfor). Faktaark: Området med naturtypen «gamal boreal lauvskog» er verdsatt til A (svært viktig) på grunn av at det er en velutviklet gammel lauvskog med forekomst av rødlistearter, signalarter på gammel skog og andre sjeldne arter. I faktaarket framgår m.a. skildring av påverknad og råd om skjøtsel og hensyn: Påverknad: I nedre deler er det spor av hogst, i øvre deler er det få slike spor. Dette er trolig en av lauvskogene i Rauma som kan ha hatt en viss kontinuitet i død ved av ulike dimensjoner, også på grunn av en tilsynelatende lav rasfrekvens i området. Lav rasfrekvens tillater en del av skogen å bli gammel, med bidrar samtidig til en viss produksjon av død ved over tid. Sauebeiting i nedre deler. Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 4 av 6

5 Råd og skjøtsel og hensyn: Det er her viktig å beholde en viss kontinuitet i død ved av større dimensjoner, man bør derfor helst ikke hogge. Kartlegging med vurderingar er basert på: - Holten, J. I. / tittel: Flora- og vegetasjonsundersøkelser i Raumavassdraget, med vegetasjonskart i M 1: og 1: DKNVSM rapport, Botanisk Serie : 141 s. / År: Jordal, J. B. & Stueflotten, S. / tittel: Kartlegging av biologisk mangfold i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Rauma kommune, rapport. 192 s. + kart / År: 2004 I følgje søknaden har tilvekstboret ein diameter på 5mm og prøven skal setjast attende i holet etter telling av årringar for å minske effekten av inngrepet. Dersom det er vanskeleg å telle årringar i felt blir prøvene teke med til lab. Spesifikt for borprøvene står i feltinstruksen: Bonitet og alder er nødvendig for å bestemme biologisk gammelskog som defineres ut fra treslag, bonitet og alder. Bonitet bestemmes ved høydebonitering på de to grøvste (størst diameter) trærne på flata av det dominerende treslaget. Det boniteres ikke på trær som er betydelig eldre enn resten av trærne typisk store furuer som har stått over siden forrige omløp. En borprøve tas i brysthøyde, og husholdningsalder (se under) bestemmes og registreres. Høyden på begge trærne måles med høydemåler og registreres i dm. Det er opna for hogst av tre i sone B i landskapsvernområdet. Faktaark for naturtypeområda, som lokalitetane for feltregistrering ligg innanfor, dokumenterer spor etter tidlegare hogst. Det er for begge naturtypeområda råd om at dei får ligge i fred for alle type inngrep, inkludert hogst. Innanfor omsøkt tiltak er det potensielt borprøver frå 6 tre, med 2 prøver på totalt 3 flatelokalitetar som kan setje spor. Tiltaket inneber ikkje felling av tre og blir vurdert til å ha eit avgrensa omfang på skogen samanlikna med hogst. Tiltaket strider ikkje mot verneformålet, jf. verneforskriften 1 og verneverdiane jf. 3, pkt Borprøvene skal så langt det let seg gjere setjast attende i treet etter teljing av årringar. Det oppmodast til at dette blir etterstreba. Særmerkte tre som skil seg vesentleg ut i området, enten på grunn av alder, storleik, plassering eller annan utsjånad unngåast, jf. forvaltningsplanen. Tiltaket vil kunne bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om skogøkosystemet generelt og om skogen i Romsdalen spesielt. På den måten er tiltaket postivt for den framtidige forvaltninga av verneområdet. Tiltaket må vurderast mot naturmangfaldlovas 8-12, jf. 7. Det er gjennom naturbase god oversikt over kva som kan påverke landskap, økosystem, naturtypar og artar. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) er vurdert som tilfredsstillande. 9 Føre-var-prinsippet. Det er ikkje vurdert som nødvendig å bruke føre-var-prinsippet. 10 Økosystemtilnærming og samla belastning. Belastning på skogen omfattar hovudsakleg borprøver frå 6 tre fordelt på 3 flatelokalitetar. Ved å følgje fastsette vilkår vil ikkje tiltaket gje varig skade som truar verneformål. 11 Kostnadene ved miljøforringing skal berast av tiltakshavar. Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 5 av 6

6 Spørsmålet er vurdert til ikkje relevant. 12 Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetode. Metoden for feltregistreringane er godt skildra i vedlegg til søknaden og er fornuftig for minst mogleg spor. Delegert vedtak: Med heimel i verneforskrifta for Romsdalen landskapsvernområde 3, punkt 2.2, får NMBU dispensasjon til feltregistreringar av skog på 3 flater i Romsdalen landskapsvernområde som går fram av kart. Dispensasjonen er gjeve med følgjande vilkår: - Dispensasjonen gjeld for sommaren Tiltaket skal følgje metode skildra i søknad og vedlagt feltinstruks. - Omfanget av boring skal vera minst mogleg. - Hol i trea skal tettast som planlagt i søknaden. - For borprøvene skal særmerkte tre som skil seg vesentleg ut i området, enten på grunn av alder, storleik, plassering eller annan utsjånad unngåast. - Ein enkel rapport skal sendast nasjonalparkforvaltninga innan : fminpost@fylkesmannen.no. Det vert gjort merksam på at tiltaket må avklarast med Rauma kommune og grunneigarar. Klage: Vedtaket kan klagast inn for Miljødirektoratet av partar i saka eller andre som har rettsleg klageinteresse med ein frist på 3 veker jf. forvaltningslova 28. Ei eventuell klage skal rettast til Miljødirektoratet, men sendast til Nasjonalparkstyret for Reinheimen. Med helsing Ingvild Øyjordet nasjonalparkforvaltar Etter våre rutinar er dette brevet godkjent og sendt utan underskrift Kopi til: Kristine Sørlie Statens naturoppsyn v/thomas Rødstøl Rauma kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 6 av 6