Fra driftsassistanse til Regional VA-assistanse

Transkript

1 Fra driftsassistanse til Regional VA-assistanse Møte med Driftsassistansene

2 Del 1: Opplegg og gjennomføring av prosjektet Nr Fase og hovedoppgaver Aug.-Nov. Des Januar Febr-April 1 Kartleggingsfasen Oversikt over dagens assistanse Spørreundersøkelse Dialogmøter med utvalgte DA 2 Ideutviklingsfasen Utarbeide konseptutkast Workshop med styrings- og referansegruppe Presentasjon/dialog på DA-samling 3 Rapporteringsfasen Oversiktig over DA med sentrale data Anonymiserte resultater fra spørreundersøkelsen Presentere konsept og anbefalinger Meny for tjenestetilbud Maler og ev. andre verktøy

3 Sentrale problemstillinger Oversikt over dagens assistanser og erfaringene som er gjort Utfordringene i kommune og hvilken rolle DA/VAassistansene kan ha ift. å løse dem DA/VA-assistansenes rolle ift. andre typer VAsamarbeid Erfaringer med ulike organiseringer og hvilken betydning det har for funksjon og tjenestetilbud Utvikling av DA ift. ev. endringer i kommunestruktur og/eller etablering av flere VA-selskap Modeller for finansiering og kostnadsfordeling mellom kommune Viktige suksesskriterier

4 Del 2: Resultat av kartlegging 1. Fakta om dagens driftsassistanseordninger og tilsvarende samarbeid 2. Spørreundersøkelse 3. Dialogmøter med utvalgte driftsassistanser og VAsamarbeid

5 1. Dagens driftsassistanser Fylke Organisering Utførende virksomhet/ Arbeidsgiver Årsverk Budsjett mill.kr/år A. Nettverk. Fagtreff, samlinger, kurs m.m. Utdanning/ etter- og videreutdanning *. Type tjenester B. Felles utviklingsprosjekter C. Teknisk/- D. Utfører adm.ass./ driftsoppgaver i rådgivn.til den enkelte kommunene komm. Hordaland ++ IKS DIHVA IKS 8 12,3 X X X X X Østfold IKS DaØ IKS 8 7,1 X X X X Hedmark Forening Hias IKS 3,5 4,3 X X X X X Oppland Forening Norconsult 2,4 X X X X Sør Trøndlag BA Rambøll 0,3 0,8 X X X Nord Trøndelag BA Rambøll 0,25 0,4 X X X Telemark Forening Sweco 3,9 X X X Aust Agder Forening Sweco 2,5 X X X Møre og Romsdal Forening Siv.ing.Gjestad 0,61 2,0 X X Vest Agder Forening Cowi 0,3 1,0 X X Sogn og Fj. Forening Siv.ing.T.Dahle 0,4 0,5 X X Nordland-Helgeland Forening Helgeland Regionråd IKS 1 0,74 X X Nordre Nordland Forening Andøy k./nordland F, 1 1,35 X Vestfold Serviceavtale Aquateam Cowi X Follo Serviceavtale Aquateam Cowi X Romerike Serviceavtale Asplan Viak 0,5 0,89 X X Buskerud Serviceavtale Rambøll 1,4 2,5 X X X Drammensreg. * Prosjekt Glitrevannverket 8 9,7 X X X X * Defineres ikke som driftsassistanse

6 Tjenestetilbud Tjenestekategori A. Fagnettverk og kompetanseutvikling B. Felles utviklingsprosjekter løse felles mål og utfordringer C. Individuelle tjenester til kommunens oppgaveløsning D. Felles spisskompetanseog utstyr for å utfører utvalgte oppgaver istedenfor kommunen Aktuelle tjenester Kurs, konferanser, driftsoperatørsamlinger Etter- og videreutdanning i samarbeid med Norsk Vann o.a. Faggrupper for spesifikke tema, driftsstøtte/erfaringsutveksling Fellesprosjekt; forskrifter, prosedyrer og andre typer maler m.m. Utlån/utleie av spesialutstyr. Felles innkjøp av lab.tjenester m.m. Teknisk assistansepå kommunenes renseanlegg, vannverk, pumpestasjoner, kalibrering av måleutstyr, vurdering av arbeidsmiljø, optimalisering av renseprosesser, igangkjøring av anlegg m.m. Resultatrapportering ra: Sammenstille resultater av kontrollprøver på renseanlegg og utarbeide årsrapport med vurderinger. KOSTRA rapportering Byggherrestøtte: Bistå kommunene ved anskaffelser av vannverk, renseanlegg og andre større anskaffelser i planleggings, anskaffelses og igangkjøring. Eks. Lekkasjesøking. Driftsassistansen har utstyr og bemanningsom ambulerer i kommunene. Oppdatering av ledningskartverk. VAleder for hire. Felles VTA-ansvarlig, Akkreditert prøvetaking,.

7 2. Gjennomføring spørreundersøkelse Følgende DA har svart på undersøkelsen: Vest-Agder ved utførende konsulent Romerike ved utførende konsulent Hordaland ved styreleder i IKS Sogn og Fjordane ved styreleder Buskerud ved utførende konsulent Østfold ved daglig leder i IKS Helgeland ved styreleder Telemark ved styreleder Nordre Nordland ved styreleder, styremedlemmer og daglig leder Oppland ved utførende konsulent Mangler svar fra: Møre og Romsdal Ikke svart Nord-Trøndelag Ikke svart Sør-Trøndelag Ikke svar Følgende ønsket ikke å svare Vestfold og Follo Aust-Agder

8 Resultater fra spørreundersøkelsen Antall svar: 11 av totalt 16 driftsassistanser Besvart av styreleder eller styremedlem: 5 Besvart av utførende konsulent: 4 Besvart av daglig leder i IKS: 1 Forkortelsen DA = Driftsassistansen A: Deltakerkommunenes tilfredshet med dagens DA 1. Antall som har evaluert ordningen utover styre og årsmøtets behandling: 5 Østfold og Oppland er i gang med mer omfattende evaluering Driftsassistansen i Hedmark og de to i Nordland er evaluert og kommunene er i hovedsak fornøyd med ordningene slik den er Behov for nytenking. 2. Øvrige vurderinger: 7 Dialog med kommunene om innhold og omfang på årsmøtet eller i direkte dialog med den enkelte kommunene som brukere Hovedbildet er at kommunene er fornøyd

9 B. Deltakerkommunenes største utfordringer (11) Små fagmiljø og VA-folkene driver også med andre tekniske tjenester (2) For lite folk med for dårlig kompetanse ift. oppgavene det blir mye brannslukking og mye som ikke blir gjort (2) Felles utfordring å rekruttere og beholde VA-ingeniører, særlig de mindre (11) Konkurransen om ingeniørene er stor, mellom kommunene, fra konsulentfirma og andre sektorer som er mer attraktive (3) Manglende evne til å synliggjøre behovet for investeringer og andre tiltak, samt behovet for å få mer ressurser (3) Mangler oversikt og ressurser til å kjøpe konsulenttjenester også (1) Renseanleggene får stor sett bra med bistand fra driftsassistansen, men ledningsnettet er dårlig (1) For dårlig kompetanse på rensing, oversikt over nettet og om industritilknytning (1)

10 C. Hvordan kan DA i større grad løse utfordringene? Samarbeide med regional høyskole: Oppstart av ingeniørutdanning Vi (konsulentfirma) har mye kompetanse vi kan bidra med, men det krever at kommunene får definert behovet og at de får midler til å kjøpe tjenester. Kommunene har problemer med å sette i gang med nye oppgaver selv om de kjøper tjenester, det er krevende å følge opp Mer ressursbruk fra DA ville ha hjulpet, men da må ressursene økes. DA bør ev. bistå kommunene med synliggjøring av behov slik at det blir bevilget mer penger Selv med mer penger er det en utfordring med å skaffe kompetansen Mange av utfordringene i kommunene er felles og DA kan bidra med å løse dem i fellesskap Det er rom for endringer i handlingsplanen, kanskje bør den endres fra år til år Vi omorganiserer til IKS slik at vi kan bygge opp egenkompetanse og tilby kommunene flere tjenester som egenregi Vi må ev. øke antall ansatte og gi et større tilbud, som oppdatering av ledningskartverk, opplæring, kurs og rekruttering av personell fra skole samt markedsføring

11 D. Utfordringer mht. omstilling og utvidelser De største utfordringene: a) Manglende oppfølging av myndighetene; 8 kompetansekrav og tjenestekvalitet b) Kommunenes egenvurdering av behov 4 c) Manglende betalingsvillighet 3 d) Dagens organisering er et hinder * e) Det er ressurskrevende prosess * f) Det er krevende å rekruttere fagfolk til DA 3 g) Andre viktige utfordringer 2

12 De viktigste utfordringene Medlemskommunene har svært ulike behov. Det er en utfordring med stor medlemsavgift fordelt etter innbyggertall e.l. Store kommuner betaler uforholdsmessig mye. Vurderer overgang til større andel direkte betalte tjenester Vi er tilbakeholdne med å fremme forslag om utvidelser da det er krevende å rekruttere fagfolk. Betalingsvilligheten er ikke testet ut Som IKS er det ikke noen særlige hindringer for videreutvikling (2) Det er mange ideer til hvilke områder det bør samarbeides om, men det er krevende å få til forpliktende avtaler Store geografiske avstander er også en utfordring

13 E. Pågående endringsprosesser Vest-Agder: Pågående prosess med omorganisering til IKS og oppbygging av egenkompetanse og utvidet tjenestetilbud Østfold: Pågående prosess med analyse av arbeidsoppgaver, dagens og framtidens behov samt gjennomgang av selskapsavtale og eierstrategi Oppland: Pågående evaluering av innhold og grunnlag for medlemsavgift. Endring fom. 2016

14 F. Utfordringer med rekruttering til DA Vi har en ansatt og det har vært stabilt helt fra starten Den personen vi har i DA har vært stabil i 7 år. Vi ser ikke at vi har noen utfordringer med dette Vi har en ansatt i 100 % stilling og det er vil tilfredse med Vi er et stort konsulentfirma og har kompetanse fra hele landet å trekke på Vi har ikke egne ansatte som kun driver med DA for kommunene. Det er mindre attraktivt å jobbe med DA-tjenestene enn våre øvrige oppgaver. Det er dessuten vanskelig å rekruttere personell som har kompetanse til direkte å kunne utføre VA-jobb Vi har innsett at av må betale markedslønn skal vi klare å få tak i ønsket kompetanse. Vi har nå fått et så stort og godt fagmiljø som er kjent, så det er lettere å rekruttere nå Det er en stor utfordring at flere av de erfarne folkene snart er pensjonister og vil må lære opp nye Vi i DA rekrutterer og beholder folk gjennom et godt fagmiljø, interessante arbeidsoppgaver som verdsettes av kommunene. De ansatte får jobbe med fag og slipper interne prosesser i kommunene og saksbehandling. Konkurransedyktig lønn ift. kommunene er viktig

15 G. Sterke fagmiljø i regionen å samarbeid med Konsulentfirma som driftsassistansen samarbeider med Det er flere konsulentfirma som kan konkurrere om DAutførelsen i regionen Interkommunale selskap og andre miljøer med VAsamarbeid i regionen Større kommuner og interkommunale selskap Universitetet, staten og fylkeskommunen

16 H. Samarbeid DA Norsk Vann a.1 Deltar på årlige driftsassistansesamlinger (som i 2014 blir arrangert på Hamar i januar) 9 a.2 Benytter den faglige svartjenesten hos Norsk Vann 8 a.3 Benytter den juridiske svartjenesten hos Norsk Vann 7 a.4 Nyttiggjør seg Norsk Vanns rapporter og andre faglige verktøy i driftsassistansens arbeid 9 a.5 Benytter verktøy og produkter som Norsk Vann har utviklet innen omdømme, 4 kundeservice og rekruttering a.6 Orienterer om nytt fra Norsk Vann på regelverksområdet ut til medlemmene av driftsassistansen 8 a.7 Benytter Norsk Vanns ulike hjemmesider og Norsk Vanns Bulletin (norskvann.no, va-jus.no, 8 vannkunnskap.no mv.) til å holde seg oppdatert og formidling til kommunene a.8 Deltar på Norsk Vann kurs, fagtreff og konferanser 10 a.9 Arrangerer Norsk Vann kurs regelmessig eller sporadisk i egen region (3- ukers kurs, elektrokurs mv.) 7 a.10 Benytter Norsk Vann ansatte som foredragsholdere på egne arrangementer 9 a.11 Er aktive i å foreslå tema/prosjekter/saksområder Norsk Vann bør engasjere seg i til nytte for 7 driftsassistansene og deres deltakerkommuner a.12 Andre samarbeidsmåter, beskrives i punkt b. under 3

17 Samarbeid med Norsk Vann Årlige DA-treff er veldig nyttig Vi henvender oss mye til NV om faglige spørsmål Samarbeider med NV ift. etablering av VA-utdanning på regional høyskole Samarbeidet er kraftig forbedret de siste årene, både kurs og konferanser Samarbeidet bør utvikles med klarere arbeidsdeling også ift. øvrige aktører. Viktig å unngå dobbeltarbeid, som vi dels gjør i dag Fagrapporter og fagtreff er mest nyttig. Norsk vann er imidlertid på vei bort fra det faglig mot omdømme og organisasjonsutvikling. Dette er ikke bra for den faglige utviklingen! Mange flinke folk i NV som det er viktig å samarbeid med Gode erfaringer med samarbeidet og kunnskapsbasen i NV er svært viktig NV gjør en viktig jobb for hele sektoren og vi bruke aktivt verktøyene og de deltar på våre samlinger

18 I. Behov for bistand for videreutvikling? Hvordan regionen kan komme i gang med og gjennomføre en prosess med etablering/omstilling/omorganisering/videreutvikling av driftsassistansen 2 Alternative modeller for og ideer til hvordan regionen kan knytte til/bygge opp den aktuelle kompetansen Organisering av tjenestene og forholdet til regelverket for offentlige anskaffelser Ideer til hva som kan være viktig tjenestetilbud fra driftsassistansen som kan bidra til bedre VA-tjenester i kommunene Alternative modeller for finansiering av tjenestene for deltakerkommunene i samarbeidet Mal for anbudsgrunnlag og kontrakter m.m. for anskaffelse av leverandør av driftsassistansetjenester Kommentar: Bidrag til videreutvikling knyttet til den pågående evalueringsprosessen kunne vært nyttig. Endret kommunestruktur kan også by på noen utfordringer 1

19 J. Avsluttende kommentarer Fra konsulentdrevet assistanse: Kommunene i regionen er relativt store og har valgt å ha et lavterskeltilbud. De sliter med rekruttering og det største problemet er å ha nok bestillere til at tiltak kan bli gjennomført. Det er ikke så lett at DA overtar dette, da bestillerne vel må være kommuneansatte? Fra styreleder i DA med konsulent som utførende virksomhet: Styret ser det vanskelig å gjennomføre tilfredsstillende driftsassistanse om den skal anbudsutsettes. Dette krever inngående kjennskap til anlegg og kommunene Det er viktig å få utviklet personlige relasjoner og det skapes over år Akkreditert prøvetaking er også noe som ikke fungerer om det skal anbudsutsettes og det blir dyrt å skulle skifte aktør hvert 3.år

20 3. Direkte dialog med utvalgte DA/Regioner 1. Driftsassistansen i Hordaland Velfungerende DA med god egenkompetanse, organisert som IKS I kontinuerlig utvikling av tilbud og utbredelser Sterk tilknytning til fagmiljøet i Bergen kommune Erfaringer med organisering og finansiering, samt balansen mellom store og små kommuner 2. Driftsassistansen og tre store kommuner i Møre og Romsdal Møte med VA-ledelsen i Ålesund, Molde og Kristiansund + ny og tidligere styreleder i Driftsassistansen Har vært velfungerende, men drives nå på minimumsnivå med innleid konsulent Ulike typer regionale samarbeid i fylket i dag, scenarier for samarbeid om ansvar for VA Hvilken funksjon kan en ev. framtidig VA-assistanse ha, hvilken rolle er de store kommunene villig til å ta? Erfaringer fra samarbeid med høyskolen i Ålesund mht. VA-ingeniørutdanning 3. Driftsassistansen i Vest-Agder Er pr. i dag organisert som forening med bruk av innleid konsulent, IKS er under etablering Visjoner for utviklingen og bakgrunnen for ønsket om endret organisering Erfaringer så langt med omorganiseringsprosessen for etablering av IKS 4. GVD-samarbeid. 9 kommuner i Drammensregionen Prosjektorganisert samarbeid. Blir ikke definert som driftsassistanse, men ligner Har jobbet mye med å få etablert en regional VA-utdanning i samarbeid med høyskolen i Buskerud (og som ikke har vært en udelt suksess enda)

21 Driftsassistansen i Vest-Agder Kristiansand har hatt styreleder i alle år og daglig leder går på omgang i kommunene. Innleid konsulent er sekretær og iverksetter oppgaver som besluttes av styret Hovedfokus så langt har vært å skape et VA-faglig nettverk, med hovedfokus på driftspersonellet Ønsker å utvide tjenestetilbudet direkte til kommunene for å kunne dekke flere av behovene. Dugnads- og foreningsmodellen utfordres Er i gang med å etablere et IKS etter modell fra Hordaland og Østfold: Muliggjøre egenregiproduksjon uten konkurranseutsetting, direkte salg av tjenester til selvkost Bygge opp den kommunale kompetansen regionalt, gjennom driftsassistansen (egne ansatte) Årsmøtet i DA har gitt en arbeidsgruppe mandat til å planlegge etableringen Kristiansand kommunen har vært og er fortsatt aktiv pådriver i utviklingen av det regionale samarbeid. Den store kommunens engasjement og villighet til å bidra videre er helt sentralt for å lykkes Så langt i prosessen har det vært en viktig oppdagelse at eksisterende driftsassistanse er lite kjent i kommunene utenfor driftsmiljøet Behovet for å etablere et IKS må selges inn og forankres bedre på rådmannsog politisk nivå før en kan lykkes med å få dette vedtatt

22 VA-samarbeid i Møre og Romsdal Tidligere driftsassistanse i fylkeskommunen er avviklet. Foreningen har engasjert konsulent i 0,6 årsverk etter anbudskonkurranse på 3-årig kontrakt Tre regioner rundt byene, Ålesund/Sunnmøre, Kristiansund/Nordmøre og Molde/Romsdal Det pågår ulike prosesser i hver region med vurdering av ulike typer samarbeid: Etablert Innkjøpssamarbeid, IKT-samarbeid IKS, vannregionsamarbeid Etablering av VA-selskap i Molderegionen er utredet, men ikke realisert. Vurderer mer prosjektorganisert VA-samarbeid etter modell fra GVD-samarbeid i Drammensregionen og vertskommunesamarbeid bl.a. tilsynskontor for private VA-anl. Etablert samarbeid om ingeniørutdanningen på høyskolen i Ålesund (hele fylket) Ev. endringer i kommunestrukturen til færre kommuner vil påvirke kompetansesituasjonen og behovet for VA-samarbeidet Dagens driftsassistanse skal evalueres og videre behov og løsninger skal utredes ved utgangen av kontraktsperioden Trengs det en driftsassistanse i tillegg til utviklingen av det pågående arbeidet med tettere regionalt samarbeid og i tilfelle hvilke rolle og oppgaver bør vi samarbeide om på fylkesnivå (ev. et større geografisk området)?

23 Landsdekkende Vannkompetansenettverk? Alt 2 Alt 1 Diskusjon på møtet: Vil et desentralisert Norsk Vann være et alternativ til driftsassistansene? Sikre bedre ressursutnyttelse/ hindre dobbeltarbeid. Utfordring med lokal forankring Krevende for NV å drive RVKS: Regionale Vannkompetansesenter/ VA-assistanser K: Kommuner S: VA-selskap Norsk Vann

24 Eks Møre og Romsdal fylke 38 kommuner 2013 Alt regioner (Romsdal, Sunnmøre og Nordmøre) Høyskolen i Ålesund: Formalisert samarbeid med de største kommune, Norsk Vann m.fl. Driftsassistansen: 0,6 årsverk Arrangerer kurs og fagtreff 3-10 VA-selskap/kommuner har ansvar for VA-tjenestene Selskapene/kommunen er medeier i et regionalt vannkompetansesenter/va-assistanse: Spleiselag på spesialistkompetanse som det ikke er rasjonelt at hvert selskap har selv Er drivkraft for utvikling av det regionale fagmiljøet, rekruttering og kompetanseutvikling på alle nivå Tett samarbeid med Norsk Vann og sørger for at dobbeltarbeid unngås/tar i bruk felles utviklede ressurser

25 Eks Møre og Romsdal fylke 38 kommuner 2013 Alt. 2: regioner (Romsdal, Sunnmøre og Nordmøre) Høyskolen i Ålesund: Formalisert samarbeid med de største kommune, Norsk Vann m.fl. Driftsassistansen: 0,6 årsverk Arrangerer kurs og fagtreff 3-10 VA-selskap/kommuner VA-selskapene i regionen samarbeider tett om utstyr og spesialistkompetanse som det ikke er rasjonelt at hvert selskap har selv Norsk Vanns regionkontor på Nord-Vestlandet er drivkraft for utvikling av det regionale fagmiljøet, rekruttering og kompetanseutvikling på alle nivå

26 Driftsassistansen i Hordaland, DIHVA Suksesskriterier for utvikling av driftsassistansen i Hordaland ++ Har også kommuner i Sogn- og Fjordane og Rogaland som medlemmer og/eller medeiere Begynne i rette enden; begynne nedenfra med driftsoperatører og driftspersonell. Nettverksbygging er viktig for å styrke fagmiljø, bistå hverandre og bidra til å rekruttere og beholde folk! Pådriv for etablering fra fylkesmann og fylkeslege Relativ lang etableringsfase før etableringen av IKS i 2004 Selskapsavtalen åpner for å ta opp nye eiere. Krever vedtak i representantskapet Ingen eiere kan ta ut utbytte Det skal betales en kontingent i tillegg til at den enkelte kommunen kan kjøpe tjenester Eierandel iht. innbyggertallet. Bergen er raus og betaler mest. Bergen får også mest igjen. 10% av virksomheten er finansiert av deltakeravgiften. Bergens andel er ca. 40%. Valg av ildsjeler til styrearbeidet er viktig drivkraft for utviklingen sammen med daglig leder. Geografisk, kjønn, små/store, Motor/erfaring fra privat sektor. Symbolsk styrehonorar Strategidiskusjoner to ganger i året. Diskutere muligheter og prioritere. Invitere til sonderingsmøte for å lodde interessen. Har litt egenkapital, som reduserer risiko ved oppstart av nye tjenester/ansettelser Prioriterer utvikling av tjenester på områder som kommunene normalt sett ville gjort i egen regi; driftsog forvaltningsoppgaver. DIHVA er spleiselag på spesialistkompetanse og på felles utviklingsarbeid med egenregiproduksjon, som forutsetter kommunalt eierskap og styring av virksomheten Tett samarbeid med konsulentbransjen og med dialog om arbeidsdelingen. Styringsverktøy EIKA: Eierskap og Egenregiproduksjon Innsikt, identitet og indentifisering Kontor Ansvar

27 Erfaringer fra GVD-samarbeidet Samarbeid om VA for 9 kommuner i Drammensregionen 5 ansatte i Glitrevannverket IKS, som eies av 4 av kommunene Er organisert som et program med prosjektorganisering: Daglig leder i Glitrevannverket er leder av programstyret Alle VA-sjefene i deltakerkommunene sitter i programstyret Alle utviklingsprosjekter og aktiviteter har en prosjektansvarlig fra programstyret Det er ansatt en programsekretær i 100 % stilling I tillegg til produksjon av tjenester med egne ansatte, kjøpes det inn konsulenttjenester til prosjektgjennomføring Har felles hovedplan for vannforsyning og avløp, som fundament og mål for samarbeidet For å sikre regionen sårt tiltrengt VA-ingeniørkompetanse er det jobbet aktivt med å få til et utdanningstilbud av VA-ingeniørkompetanse som del av maskiningeniørutdanningen på høyskolen i Buskerud: Krav til Fagutdanning 50 % i jobb i kommunene eller bedrifter / 50 % på skolen. 4 år Har vært vanskelig å lykkes, stort frafall Vanskelig å få kommunene til å stille jobber til disposisjon Teoridelen på høyskolen har vært for.lite tilpasset til at studentene har lykkes Regionen har finansiert mye, men fått lite igjen Fra 2014: Heltidsstudium på Kongsberg: (sammenslått høyskole Buskerud og Vestfold) - Bachelor i vann- og miljøteknologi Maskiningeniør Y-veien

28 Andre samarbeidsprosesser i GVD-regionen GVD samarbeidet initierte i 2010 et prosjekt for utredning av et operativt VA-samarbeid mellom de 9 kommunene i Buskerud og Vestfold. Prosjektgruppen anbefalte etablering av IKS med ansvar for forvaltning og driftsoppgaver, men uten overtakelse av eierskapet til infrastrukturen Ble ikke vedtatt I 2013 har tre av kommunene (Hurum, Røyken og Lier innbyggere) utredet samarbeid og gjort prinsippvedtak om etableringen av VIVA IKS, Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap Vurderinger om eierskapet til infrastruktur for VA skal overføres til selskapet utredes mer grundig ifm. med planleggingen av etableringen. (= Totalansvar tilsvarende GIVAS IKS) Kommunene mener at de fortsatt vil ha behov for deltakelse i GVDsamarbeidet

29 Scenarier for kommunestruktur Stort ansvar Store regionkommuner A. Produksjonskommuner Kommuner som er store og kompetente nok til å produsere nødvendige tjenester. Forbedret kompetansesituasjon Mindre statlig detaljstyring Ansvar for tjeneste - produksjonen.. B. Ingen endringer (BaU) Alle kommuner samme ansvar, uavhengig av kompetanse/ressurser. Statlig detaljstyring Mangel på kompetanse Antall kommuner og kommunestørrelse C. Lokalsamfunnskomm. Differensiert ansvar. Tjenesteproduksjon i store kommuner og interkomm. selskap. Forbedret kompetansesituasjon. Mange små kommuner Færre VA-selskap med totalansvar? Lite ansvar Utvikling av flere VA-selskap med totalansvar?

30 Oppsummering Dominerende behov i samtlige kommuner er mangel på VA-ingeniørkompetanse = SIKKER DRIVKRAFT PÅ KORT OG LANG SIKT Stor forskjell på driftsassistansene, men alle dekker et grunnleggende viktig behov: Bygger et regionalt kompetansenettverk for ansatte i kommunene, som preges av små fagmiljøer og som ellers ville vært svært lite attraktive Særlig små og mellomstore kommuner sliter med produser gode nok VA-tjenester. Oppgaver og ressurser står ikke i forhold og de mangler evnen til å gripe tak i dette. Mer enn nok med den daglige driften Driftsassistansene som er etablert som IKS er har klart å bygge opp egenkompetanse og utvider tjenestetilbudet som i større grad bistår med å løse kommunenes utfordringer.. Oppbygging av kompetanse og utvikling av tjenester tar tid. Stor fordel med egenregiproduksjon, som ikke krever konkurranseutsetting. Muliggjør spleiselag og reduserte totalkostnader over tid. Driftsassistansene som har konkurranseutsatt den utførende virksomheten har utfordringer mht. å utvikle seg pga. kortsiktig tidsperspektiv og ved at kompetanseutviklingen skjer hos konsulenten og i mindre grad i kommunene Utviklingen av VA-selskaper med ansvar for tjenesteproduksjonen og endringer i kommunestrukturen er USIKRE DRIVKREFTER. Planleggingen av etableringen av regionale VA-assistanser må ha en robusthet ift. ulike scenarier for denne utviklingen. Utviklingen vil sannsynligvis være nokså forskjellig i de ulike regionen

31 Hjelp fra myndighetene = F-mynd. Fra møte i referansegruppe i går: 1). Prioritere tilsyn med kommunenes utøvelse av F- myndighet iht. Kapittel 13: Avdekke manglende innsats og ev. for dårlige tjenester Synliggjøre problemet på rådmanns- og politikernivå

32 Del 3. Regionale «VA-assistanser» Konsept/modell for regionale VA-assistanser - diskusjonsforslag 1. Scenario for VA-Norge i Problemstillingen 3. Formålet med regionale VA-assistanser 4. Konsept og aktuelle kjerneoppgaver 5. Anbefalt organisering 6. Geografisk utbredelse og tilpasning av regionale forhold

33 Scenario for VA-Norge 2025 Eks. Telemark 18 kommuner er redusert til 10 og/eller VA-tjenestene blir produsert av 5 VA-selskap med totalansvar overfor abonnenter og myndigheter Norsk Vann har ca. 150 kommuner/va-selskap som medlemmer. Er det behov for VAassistanser og hvilken funksjon har de ev.?

34 Regionale Vannkompetansesenter? 2025 De fylkesvise driftsassistansene har utviklet seg til regionale Vannkompetansesenter, som er felles drivkraft for utvikling av regionens vannkompetanse? Eller Driftsassistansene/ VA-assistansene ble overflødige som følge av strukturendringene i VA-bransjen? Eller Driftsassistansene har utviklet seg til VA-selskap som har overtatt ansvaret for VAtjenestene?

35 1. Problemstilling Kompetanse er på kort og lang sikt en knapphetsressurs som begrenser anleggseiernes evne til å produsere gode nok VA-tjenester. Hvordan kan kommuner og VA-selskap samarbeide for å styrke regionens vannkompetanse? Øke utnyttelsen av den tilgjengelige kompetansen, dvs. produsere mer, med bedre kvalitet og med totalt sett færre årsverk Øke vannbransjens attraktivitet ift. å beholde og rekruttere Utvikle dagens kompetanse i kommuner, selskap, konsulenter og andre leverandører Bidra til at det rekrutteres og utdannes flere ingeniører og fagarbeidere med relevant kompetanse til regionens vannbransje Videreutvikle dagens driftsassistanser, andre regionale samarbeid og samarbeidet med Norsk Vann Robuste strategier ift. usikre drivkrefter som endret kommunestruktur og VA-selskap med ansvar for VA-tjenesteproduksjonen

36 2. Formålet - forslag VA-assistansene er anleggseiernes felles «drivkraft» for utvikling av regionens fagmiljø, rekruttering og kvalitetsutvikling av VA-tjenestene Funksjon og tjenester tilpasset både store og mindre kommuners/va-selskapers behov Tett samarbeid med og avklart arbeidsdeling og med Norsk Vann, som nasjonalt vannbransjeforening Avklart rolle, samarbeid og arbeidsdeling med konsulentene, inkl. kjøp av tjenester til definere oppgaver Utvikling av åpen delingskultur for å unngå dobbeltarbeid, støttet av IKT-løsninger

37 3. Fra «Driftsassistanse» til «Regional VA-assistanse» VA-ansvar F. En regionale virksomhet har overtatt ansvaret for VA-tjenesten fra kommunene E. En regional virksomhet utfører hele eller deler av tjenesten på oppdrag fra kommunene Behovet vil endre seg med ev. endring av VA-ansvarinfrastrukturen, Kjøp iht. behov Finansiert med medlemsavgift og kursavgifter D.Regional spisskompetanse. Den regionale Vannkompetansen utfører utvalgte drifts-og forvaltningsoppgaver istedenfor kommunen C. Driftsassistanse til den enkelte kommune/driftsbesøk renseanlegg og vannverk m.m. B. Felles utviklingsprosjekter A. Møteplass, Nettverksbygging, Fagtreff, Opplæring og Utdanning Driftsassistanse Regional VA-assistanse?

38 Kjernekonsept Regional VA-assistanse 1. Fagnettverk for hele regionens vannbransje 2. Regionalt læringssenter for opplæring, etter- og videreutdanning samt rekruttering av ingeniører og fagarbeidere for regionens vannbransje 3. Følge opp kvalitet og kostnadsutvikling gjennom anleggseiernes bruk av bedreva. Arrangere regional prosessbenchmarking og bruke resultatene som grunnlag for prioritering av felles regional innsats 4. Spleiselag på viktig spisskompetanse som det ikke er rasjonelt å ha i hver kommune/va-selskap, tilpasset både store, mellomstore og mindre kommuners behov 5. Gjennomføre utviklingsprosjekter som gir løsninger av felles regionale mål

39 Aktuelt tjenestetilbud Tjenestekategori A. Fagnettverk og kompetanseutvikling : Aktuelle tjenester Kurs, konferanser,driftsoperatørsamlinger, fagnettverk osv. Opplæring nye i Vannbransjen Etter- og videreutdanning i samarbeid med Norsk Vann og Utdanningsekt. Rekruttering, organisering av trainee-ordninger, prosjektoppgaver osv. Regionalt læringssenter for opplæring, etter- og videreutdanning B. Felles utviklingsprosjekter løse felles mål og utfordringer C. Individuelle tjenester til kommunens oppgaveløsning basert på egenproduksjon og/eller det inngås tidsbegrensede serviceavtaler med konsulenter og andre leverandører D. Utfører utvalgte oppgaver istedenfor kommunen (egenregi) Utarbeide forskrifter, prosedyrer, beredskap- og hovedplaner, ROSanalyser, Resultatrapportering og prosessbenchmarking, innføring av husholdningsvannmålere, div. innkjøp av tjenester/serviceavtaler osv. Teknisk assistansepå kommunenes renseanlegg, vannverk, pumpestasjoner, kalibrering av måleutstyr, vurdering av arbeidsmiljø, optimalisering av renseprosesser, igangkjøring av anlegg m.m. Kompetansestøtte: Bistand til kvalitetssikring av plan-og prosjekteringsoppgaver, kravspesifikasjon for innkjøp av utstyr Byggherrestøtte: Bistå kommunene ved anskaffelser av vannverk, renseanlegg og andre større anskaffelser i planleggings, anskaffelses og igangkjøring Andre salg av tjenester: Utleie av VA-sjef ved vakanse i kommunene osv. Eks. Lekkasjesøking. Driftsassistansen har utstyr og bemanningsom ambulerer i kommunene. Felles VTA-ansvarlig, osv.

40 Regionalt lærings/rekrutteringssenter Opplæring nyansatte Driftsoperatørutdanningen Spesialiserte etterutdanningskurs Deltidsingeniørutdanning for ansatte i kommunene (?) Deltidsstudie Master i VA-ledelse (?) Utdannings- og opplæringsmateriell utvikles sentralt av Norsk Vann og/eller utdanningsinstitusjonene (e-læring: Læringsvideoer og annet digitalt læringsmateriell) Basert på Flipped Classroom prinsippet: Teori gjennomgås basert på e-læring som forberedelse til samlinger og for å løse oppgaver m.m. Fysiske samlinger regionalt, befaringer og oppgaveløsning som sikrer forståelse og læring i praksis Nettverk for «studentene» Rekrutteringsarbeid: Profesjonalisere og markedsføre Vannbransjen regionalt Organisere trainee ordninger Organisere prosjektoppgaver i kommunene Organisere sommerjobber i kommunene

41 Målrettet utvikling med bedreva? Grunnlag for dokumentasjon og kommunikasjon av utfordringer og måloppnåelse Alle anleggseierne rapporterer til MATS og KOSTRA Det skal lite ekstra til for at alle kan bli med i bedreva og få en årlig tilstandsrapport for VA-tjenestene Regional benchmarking Grunnlag for prioritering av felles innsats i regionen Verktøy for å sette VAutfordringene høyere på den politiske dagsorden for kommuner med store utfordringer Måling av resultat- og effektivitetsutvikling over tid

42 4. Organisering (foreløpige vurderinger) Det synes å være størst fordeler med å være organisert som IKS iht. Lov om interkommunale selskap: Alle kommunene er medeiere og har full kontroll og styring med utviklingen av selskapet Det muliggjør egenregiproduksjon uten konkurranseutsetting og samarbeidet blir godt forankret i kommunene helt opp på politisk nivå Kjøp og salg av tjenester mellom kommunene kan også formidles gjennom IKS et Egne ansatte og oppbygging av felles kompetansemiljø gir større slagkraft i arbeidet og oppbygging av regional VA-spisskompetanse Foreninger som engasjerer konsulenter som utførende virksomhet krever konkurranseutsetting og har ulemper mht. langsiktig kompetansebygging. Fordel: Enkelt og mer uforpliktende samarbeid. Utfordring: Konkurransevridning ift. andre konsulenter Prosjektorganisert samarbeid er svært ressurskrevende med mange deltakerkommuner og det vanskeliggjør oppbygging av egenkompetanse. Krever en arbeidsgiver for ev. ansatte Vertskommunesamarbeid er en mindre aktuell modell, dvs. en større kommune tar på seg det operative ansvaret og ansetter folk. Det gir øvrige kommuner mindre innflytelse og den store kommunen må ta stor risiko mht. ansettelser

43 5. Geografisk utbredelse Dagens DA har stort sett fylker eller deler av fylker som område Lokale/regionale forhold vil avgjøre dette. Aktuelle vurderinger: Endret kommunestruktur, ev. etablering av VA-selskap Behovet for felles spisskompetanse vil endres noe dersom det etableres større enheter med mer kompetanse Eksisterende kompetansemiljø som det er naturlig å bygge kompetansen på Reiseavstander Forankring og identifisering Ambisjonsnivået og ønsket funksjon og innhold Større regioner enn fylker? (Vestlandet, Sørlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Østlandet, Innlandet osv. ): Noen funksjoner er felles og det mer operative kan være desentralisert Eks: DIHVA utvides til å omfatte hele eller deler av Rogaland og Sogn- og Fjordane Eks. DIØ utvides til å omfatte Akershuskommuner Eks. Hedmark og Oppland blir felles Organisering iht. Vannregionene?

44 Diskusjon 1. Behovet for DA/VA-assistanser i framtida? Vil det «alltid» være et behov for et regionalt kompetansesamarbeid uavhengig av etablering av VA-selskap og/eller endringer i kommunestrukturen? 2. Videreutvikling av dagens DA iht. forslaget til konsept: Robusthet mht. strukturendringer i bransjen/endringer i kommunestruktur Oppbygging av egenkompetanse og egenregiproduksjon kontra innkjøp av tjenester fra konsulentfirmaene Viktig tjenestetilbud for å møte behovene i både store og små kommuner Organisering Finansiering

45 Anbudsgrunnlag konkurranseutsetting m.m. Iht. prosjektspesifikasjonen skal det lages et forslag/sjekkliste for utarbeiding av anbudsgrunnlag for ev. konkurranseutsetting av en VA-assistanse Det er foreløpig ikke jobben noe med dette Det bør i tillegg utarbeides forslag til selskapsavtale for etablering av IKS basert på erfaringene med dette Regelverket for konkurranseutsetting og egenregiproduksjon er en sentral del av de vurderingene som skal gjøres i kommunene mht. organiseringen: Dette regelverket er komplisert og det burde vært utredet skikkelig med juridisk kompetanse, ev. at det vi skriver (ut fra det vi tror vi vet pr. d.d.) blir kvalitetssikret Vi er mange som vet litt/tror mye, men det er et viktig tema der vi burde fått helt klare svar Vi tar sikte på å få kvalitetssikret vurderinger mht. organisering og egenregiproduksjon med juridisk kompetanse innenfor prosjektets rammer, men kan ikke love dette

46 Del 4. Prosess for videreutvikling og etablering av regionale VA-assistanser Etablering av forpliktende interkommunalt samarbeid er krevende og tar tid. Viktige suksesskriterier: Tålmodighet og stayerevne fra alle involverte Raushet og bidrag fra de større kommunene og ev. etablerte interkommunale virksomheter, som utgjør de største kompetansemiljøene i regionen. Regional strategi for kompetanseutvikling og styrking av bransjens attraktivitet gir også stor nytte for de store kommunene og konsulent- og leverandørbransjen Gode VA-tjenester/infrastruktur er en forutsetning for ønsket samfunnsutvikling for hele regionen Det er viktig å finne ildsjeler som kan være pådrivere i prosessen Godt kunnskapsgrunnlag om behov og løsninger Forankring hos brukere og beslutningstakere. Alle må ha hørt om det og skjønne hvorfor! Eksterne pådrivere og mulighet for å stimulere prosessen med økonomiske tilskudd: Norsk Vann Tilsynsmyndighetene ift. å sikre bedre kvalitet på tjenestene Statlige myndigheter sentralt og regionalt samt fylkeskommunene som har utviklingsmidler som kan stimulere regional kompetansebygging og utvikling

47 En trinnvis utviklings-og beslutningsprosess Kommunene BP Beslutter utredning BP Beslutter planlegging BP Beslutter iverksettelse Prosjekt Ansvarlig PA PA Forstudie Konseptprosjekt Forprosjekt Planlegge iverksetting Hovedprosjekt Gjennomføringsprosjekt

48 Diskusjonsgrunnlag Utviklings- og beslutningsprosessens innhold Fase Idefasen Beslutning 1. Konseptfasen: Utrede og anbefale VAsamarbeid Beslutning i kommunene Sjekkliste for innhold 1. Dagens styrende organ/administrasjon/kommuner/myndigheter m.m. tar initiativ til å drøfte behovet for omstilling/videreutvikling 2. Hvis behov, ta stilling til hvem som skal være bestiller av en ev. utredning 3. Beskrive behovet og utforme en skisse til utredningsprosjekt med budsjett som grunnlag for et mandat. 4. Vurdere finansiering, inkl. muligheten til å søke statstilskudd 5. Informere/markedsføre behovet i kommunene, ev. andre ift. finansiering Årsmøtet el. gir mandat til utredning inkl. finansiering. Alternativt avslutte 1. Dokumentere behov, foreslå visjoner og mål for utvikling av samarbeidet 2. Vurdere alternative strategier for å oppbygging av kompetanse, geografisk utbredelse, tjenestetilbud, aktuell organisering, samarbeidspartnere, finansiering osv. 3. Anbefale et konsept med begrunnelse 4. Utarbeide skisse til videre arbeid i et planprosjekt inkl. budsjett 5. Informasjon og markedsføring av behovet og konseptforslaget overfor brukere og beslutningstakere Vedta viderearbeid basert på en konseptløsning inkl. finansiering. Alternativt avslutte prosjektet

49 Utviklings- og beslutningsprosessens innhold, side 2 2.Planleggingsfasen: Hvordan skal dennye samarbeidskonseptet etableres. Innholdet vil avhengig av hva som skal etableres/ endres Beslutning Gjennomføringsfase 1.Hvis endret organisering/etablering av selskap: - Ev. utarbeide forslag til vedtekter/endre vedtekter/selskapsavtale - Ev. utredning av eierandeler og behovet for egenkapital og medlemsavgifter ift. annen finansiering av virksomheten - Planlegge hvordan organiseringen kan sikre god eierstyring og gode utviklingsmuligheter ift. framtidige behov/visjonene for samarbeidet 2. Planlegging av kompetanseoppbyggingen/utvidelsen: - Prioritering av omfang i startfasen ift. muligheter og ressurser - Egne ansatte, kjøp av kompetanse i deltakervirksomhetene og bruk av konsulenttjenester - Vurdering av ev. juridiske forhold knyttet til egenregiproduksjon og konkurransereglene 3. Planlegging av utvidelse av tjenestetilbudet/funksjoner (kort sikt): - Prioritering av oppgaver, hvordan tilbudet kan realiseres og finansieres - Vurdere tiltak som raskt kan skape opplevd nytte og giv for samarbeidet 4. Informere, markedsføre og forankre behov og plan i kommune - Fellesarenaer (rådmannsutvalg m.m.) og direkte møter - Samarbeid om saksframlegg m.m. Kommunene beslutter om etableringen eller endringen skal iverksettes - Etablering av selskap, omorganisering av eksisterende, utarbeide anbudsgrunnlag og gjennomføre anbudskonkurranse - Ansettelse av folk og/eller inngåelse av kontrakter med konsulenter

50 Gruppearbeid 1 Gruppe1: Formålet: Et tilbud som også de store har bruk for - ellers kolaps. Hovedårsak at kommunene er for små, men ikke bærekraftig i lenger perspektiv. Oppgaver som er nyttig for alle: Nødvannforsyning, Opplæring, Utfordring om DA forteller små kommuner hva de må gjøre. Mer og mer i retning av ingeniørstøtte. Differensiering av tjenestetilbudet Gruppe 2: Formål: Må hjelpe kommunene til å klare oppgavene sine. Kjerneoppgaver og tjenester: Ivareta myndighetskrav. Inntil 10 årsverk for at fagmiljøet ikke blir godt nok. Må slutte med dugnadsarbeidet, det kamuflerer problemene. Viktig å synliggjøre for politikere og samfunn hva som er mangler i infrastruktur og beredskap. Vannregionsammenheng Noe med VA og region

51 Gruppe 3: Formål: Tjenester: Bidra med oppgaver og kompetanse som kommunene ikke har, robust innkjøpskompetanse Gruppe 4: Formål: Det er ikke DA som er svar på framtidsutfordringene. Må erstattes av mer forpliktende interkommunalt VA-samarbeid DA kan være et argument for

52 Gruppearbeid 2 Gruppe1: Omstilling. Styret må ta initiativ basert på innspillene i rapporten. Evaluering og spørreundersøkelser i deltakerkommunene som grunnlag til å få de reelle synspunkt i kommunene Gruppe2: Deloppgave 1. Nytt, Eks. Rogaland. Kan fylkesmannen bidra? FM må gå mer kontroll på kommunene som myndighet. Det vil avdekke utfordringene og kommunisere dette på rådmannsnivå. Må ev. prioriteres fra F-myndighetene. Konsekvensene av delegeringen til kommune.

53 Gruppe 3: Områder uten assistanse: Myndighetene Eksisterende: Vannregionsamarbeidet er en mulighet, men VA-er litt utenfor dette arbeidet Noen på litt høyere nivå enn kommunene må være pådriver for regionalt samarbeid, synliggjøre og være pådriver til å samarbeide regionalt

54 Gruppe 4: Drivere for å etablere VA-samarbeid Fylkeskommunen kan være en pådriver, pga. ansvar for Vannforskriften. Sette i gang prosesser som kan organisere også mer effektivt NKF og KS kan ev. være pådrivere Myndighetene kan være pådrivere; eks. Avfallssektoren. Det er ikke penger det står på, men motivasjon Kan de store kommunene bidra, bra med raushet, men det kan være mer nyttig å samarbeide med andre større kommuner og i det nasjonale fagmiljøet Dersom det skal bygges opp et tjenestetilbud regionalt må det være faste ansatte som gjør FM må kontrollere kommunenes myndighetsutøvelse og i værste fall trekke tilbake myndighetene Andre vi kan lære av: Avfallsbransjen Skottland en hel vannregion Brannvesenet: Svært detaljerte kompetansekrav fra myndighetene

55 Kommentar: