F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R

Transkript

1 Årgang 10 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R Av innholdet: Sokndalselva Elva er blitt en suksess, både biologisk og menneskelig. side 3 For mye fisk Når vannkvaliteten ikke lengre er begrensende, kan fiskemengden bli større enn ønsket. side 6 Internasjonal konferanse Jord- og skogforsuringen i Sentral-Europa er fremdeles stor. side 6 Grantrærne klarer seg Grantrærne har mekanismer som er gunstige mot jordforsuringen. side 11 Følsom ørret Arealer med skader på fiskebestander er større enn tidligere antatt. side 10 Reetablering tar tiår Modeller viser at reetablering er langvarige prosesser, og at humusmengder har stor betydning. side 12 Nytt fra Tefa Ønsker Otra kalket i side 14 Laksen tilbake Reetableringsprosjektet viser gode resultater. side 16 Ørreten er mer følsom for surt vann enn tidligere antatt. Foto: Bård Løken/Samfoto. Naturen trenger lengre tid Nye undersøkelser, og nye modellbetraktninger viser uavhengig av hverandre at ørreten er mer følsom for surt vann enn tidligere antatt. Mens det er i ferd med å bre seg en oppfattning om at sur-nedbørproblemet langt på vei er løst, viser undersøkelser og modeller det stikk motsatte. Naturen trenger enda mer tid på å hente seg inn enn tidligere antatt. Les mer inni bladet både om vår hjemlige ørret og om skogene i Sentral-Europa. Modeller og beregninger viser store områder med fortsatte overskridelser, og at skader fra tidligere overskridelser, vil vedvare i mange tiår enda.

2 2 ph-status nr Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund. Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning. Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth. Redaktør: Helge B. Pedersen. Redaksjon: Jorunn Vikan Larsen, DN. Tlf Trygve Hesthagen, NINA. Tlf Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf Svein D. Elnan, FM Rogaland. Tlf Roar Flatland, Tefa/Teft. Tlf Opplag: Trykk: Prinfo Grenland, Porsgrunn. Trykket på svanemerket papir. Redaksjonens adresse: ph-status Boks 64, 2031 Nannestad. Tlf: Fax: hbp@njff.org Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN Redaktørens spalte I sommer har jeg igjen fått anledning til å ta pulsen på et vassdrag som har fått fisken tilbake etter kalking. Besøket i Sokndalselva gjorde et solid inntrykk. Kalkbevilgninger, budsjetter og resultater i form av tall og søyler kan nok være interessant lesestoff. Men for virkelig å fatte hva kalkingen har gjenskapt, må en ta turen ut. Det å kunne stå å se på digre laks som stadig velter seg i strømmen, eller få delta i laksepraten langs elvebredden er ubeskrivelig. Jeg vil anbefale byråkrater og politikere om å ta del i denne verden en dag eller to. Det er først da en fatter hva det virkelig betyr å få livet tilbake i tomme vassdrag. Les mer om Sokndalselva og reetableringsprosjektet inne i bladet. Men i sommer har det også dukket opp misnøye og diskusjoner knyttet til allmennhetens adgang til fiske i kalkede vassdrag mot grunneieres ønske om å leie ut eksklusivt laksefiske. I to av de store lakseelvene har dette blitt aktualisert. Det er viktig at kortsiktig og egoistisk profittanke ikke får dominere. Når allmennheten gir penger, forventer allmennheten selvsagt noe tilbake. Dette temaet har vært gjenstand for grundige diskusjoner før også. Det foreligger et resultat av denne gjennomgangen i utredning nr fra Direktoratet for naturforvaltning. Frem til nå er mitt inntrykket at man har klart å balansere allmennhetens muligheter for et rimelig fiske, mot grunneiernes mulighet for inntekt. Det er å håpe at alle ser verdien av å fortsette denne linjen. Resultatene av kalkingene er gode. Det blir mindre surhet i nedbøren. Dette er veldig hyggelig. Men i kjølvannet av denne utviklingen, brer det seg en oppfatning om at sur-nedbør-problemet kan prioriteres ned og kanskje helt vekk. Kalkbudsjettet er redusert. Interessen for å delta på seminarer om sur nedbør er ikke lengre like stor. Blant kalkentreprenørene har jeg hørt følelsen av at limet nå er i ferd med å gå opp. Det er ikke lengre tid og ressurser til nødvendig samhandling og kommunikasjon. Det er altfor tidlig å tro at problemet er borte. Det er viktig å følge det gode spor til målet er nådd. Hvis ikke er det fort å spore av. Som det fremgår i dette nummeret, er det nå kommet nye kunnskaper som viser at ørreten er mer følsom for surt vann enn tidligere antatt. Effektene av periodevis mislykket reproduksjon ved f.eks. et surstøt er også overraskende langvarige. Til dette nummeret har vi også sett nærmere på forsuringsproblemet i Sentral-Europa. Skadene er fremdeles svært store, men helt annerledes enn i Norge. Forsuringsproblemet i Europa er viktig med tanke på å få i stand ytterligere avtaler om reduksjoner av langtransportert forurensing. For det trengs.

3 ph-status nr Rask restaurering selv uten fiskeutsettinger i Sokndalselva Elva var betydelig påvirket av forsuring, og laksebestanden var funksjonelt utdødd. Elveperlemuslingen var også blitt borte. Nå er vannkvalitetsmålet nådd, og laksen er tilbake for fullt. Sokndalselva ligger sør i Rogaland fylke. Nedbørfeltet er vel 300 km2. Den anadrome strekningen er vel 12 km lang. Forsuret Vassdraget er betydelig rammet av forsuring. Bunndyr og fisk gikk sterkt tilbake. Laksen ble i praksis borte på 60- og 70-tallet. En og annet voksen laks var i elva, men det ble ikke funnet lakseyngel før kalkingen i vassdraget startet. Bare innsjøkalking Selve elva kalkes ikke. Men en så stor andel av ovenforliggende innsjøer kalkes at vannkvalitet er god nok for laks i hele elva. Det biologiske målet er å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks. Med dette målet antas også å sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme organismene i elva. Elva inngår i det nasjonale effektoppfølgingsprogrammet, i regi av Direktoratet for naturforvaltning. Noe kalk ble lagt ut i innsjøene allerede på midten av 80-tallet. Men den første større kalkingen skjedde i Deretter fulgte en gradvis opptrapping. Etter 1996 er alle elvas fire hovedgreiner totalkalket. Innsjøkalkingene er det Dalane Miljø- og Ressurslag som står for. Dette er en overbygning av grunneiere/grunneierlag og jeger- og fiskerforeninger i kommunene Lund, Egersund, Sokndal og litt av Bjerkreim. Tilfredsstillende vannkvalitet Årsgjennomsnittet i elvas ph var omkring 5,0 i Etter kalking har den økt. De siste årene har den vært mellom 6,2 og 6,5. Mengden giftig aluminium varierte mye tidligere, men har stabilisert seg på et lavt nivå etter kalking (dvs. fra midten av 90-tallet). For siste rapporteringsår (2003) lå Fisk og bunndyr har igjen fått levelige vilkår i Bakkåna og Sokndalselva forøvrig. alle ph-verdiene (bortsett fra én) innenfor ph-målet i smoltifiseringsperioden (dvs. ph 6,2 +/- 0,3). Flere bunndyr For bunndyr er det nå ubetydelige forsuringspåvirkninger i de kalkede delene, men i de ukalkede er det registrert store skader enda. Artsmangfoldet er lavt, og vassdraget har et stort potensiale for økt biodiversitet for bunndyr. Overvåkingen viser at kalkingsvirksomheten sannsynligvis har bedret forholdene for forsuringsfølsomme bunndyr betydelig, og at kalkingen er nødvendig. Laksen tilbake ett år etter kalking Allerede ett år etter den første større kalkingen, var det vellykket gyting. Lakseyngel ble igjen registrert i Sokndalselva i Det har vært en jevn økning i utbredelse og tetthet av lakseunger i årene etter dette. Tettheten av ørretunger har variert en del gjennom 90-tallet, men har blitt lavere ettersom laksen har økt i antall. Konklusjon Alle fire greiner er nå tilnærmet totalkalket. Med dagens kalkingsmetode er det vanskelig å oppnå det ideelle vannkvalitetsmål i smoltifiseringsperioden. Imidlertid gir dagens kalkingsstrategi en vannkvalitet i Sokndalselva som anses å være tilfredsstillende med hensyn til de krav som stilles for at fisk og invertebrater skal kunne leve og reprodusere i elva. Stoffet hentet fra: Kalking av vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter DN-Notat

4 4 ph-status nr Sokndalselva den lille gode lakseelva Laksen var borte pga. sur nedbør. Nå er elva igjen blitt en livsnerve, for både fisk og bygd. I Sokndal er de veldig glade i elva si. Skriv pent om elva da. Elva er blitt så fin. Det er så flott her nå som laksen er tilbake. Det mangler ikke på positive meldinger når ph-status utsendte røper sitt ærend langs elvebredden. For de som ferdes langs elvekanten med fiskestang i hånda, er dette kanskje ikke så rart. Men når til og med folk ikledd fullt snekkerutstyr med hammeren i hånden kommer bort for å høre om det har blitt noen laks, og samtidig roser elva, da viser det at elva betyr mye for lokalbefolkningen. Jeg har avtalt å møte Benjamin Skarås, nestleder i Sokna Elveeigerlag og Karl Inge Mysse som er styremedlem i elveeigerlaget og tidligere formann i Sokndal Jegerog Fiskerforening. De forteller om en gradvis nedgang i laksefangstene. På midten av 60-tallet var det nesten bare sjøaure og ål igjen i elva. Men så i begynnelsen av 90- tallet startet jeger- og fiskerforeningen å kalke vannene på heia. Det vannet renner så ut i elva her, forteller Mysse. Og da skjedde det nærmest et under med elva. Først merket vi at det liksom ble mer liv i sjøauren. Den var så "dau" og døsig før. Så begynte det å komme mer og mer laks. Nå er det blitt ei flott lakseelv igjen, er de begge enige om. Når laksen ble borte ble det riktignok flere sjøaurer. Men de som er her nå er både sprekere og større, forteller Mysse. Det ser også ut som om gjennomsnittsstørrelsen for laks er økende år for år. I fjor ble det tatt 29 storlaks (over 7 kg), legger han til. Bredden av Sokndalselva er blitt et kjært møtested, uansett alder og kjønn. Fisket Anadrom strekningen er omkring 12 km. På deler av denne strekningen er det kun grunneierne selv som får fiske, og på gjenværende del selges ett fiskekort som dekker resterende sone. Omkring 120 sesongkort selges fritt i året, i tillegg til ca. 300 kort som er forbeholdt elveeierne i laget. Videre selges omkring 150 døgn/ukeskort. Fiskekortet er ikke dyrt. Karl Inge Mysse sier at det er viktig at lokalbefolkningen og allmennheten får rimelig adgang til fiske. Helst bør alle som ønsker det få mulighet til å prøve fiskelykken, sier han. Elveierlaget tilbyr forøvrig gratis fiske for barn, og har de siste årene skrevet ut omkring fiskekort til barn. Godt samarbeid Elveeigerlaget har vært organisert siden Men vi har aldri hatt så mange medlemmer som nå, sier Skarås. Jeger- og fiskerforeningen leier fiskerett på Statens eiendom (prestegårdsskog), og har dermed en representant i elveeigerlaget. Både Skarås og Mysse vektlegger det gode samarbeidet mellom jeger- og fiskerforeningen og elveeigerlaget. De forteller også om et godt samarbeid med grunneierlaget for de øvreliggende innsjøene som kalkes, og at elveeigerlaget og grunneierlaget har gjort en avtale om et visst antall fiskekort som byttes mot hveran-

5 ph-status nr dre. De understreker også at de har et veldig godt samarbeid med Dalane Kraft. Det hender at de sparer litt på vannet, for å kunne slippe ut litt vann i juli, til beste for fisken og fiskerne, forklarer Mysse. Lakseravner Når laksen kom tilbake, var det dessverre noen som tok i bruk gamle fangstmetoder, forteller de. Elveeigerlaget måtte organisere "lakseravner". Over 40 personer sto på listene, og gikk natteturer for i hindre at fisken ble stukket (lystret). Hele bygda er veldig opptatt av at laksen nå er tilbake, forklarer de, og vi hadde også folk som ikke fisker som ville være med å gå vaktrunder, forklarer de. Dette var effektivt, og det ble snart slutt på denne ulovligheten. I 1993/94 var det blitt så bra at det kunne åpnes for laksefiske. Både Mysse og Skarås er veldig godt fornøyd med hvordan elva nå er blitt. Dette kan egentlig ikke betales med penger. De politikerne som er i mot kalking burde ihvertfall ikke fått plass på Stortinget, slår Mysse fast. Skarås sier seg enig. Mye brukt fiskeelv Tidlig om morgenen ønsket jeg å ta elva i nærmere øyesyn. Elva er variert og fin. Den er godt egnet for både mark, sluk og fluefiske. Elva har også et mangfold av fiskere. Klokken halv syv så jeg en som kom gående med en pen 2-3 kg laks i hånda. Han hadde ikke tid til noe fotografering nå, for han måtte skynde seg på jobben. Turen videre vitnet om at ungdommen her klarer å løsrive seg fra TV og PC, til fordel for fiske. Men det kan ikke være lett å kjøre moped med en fiskestang ferdig rigget, stikkende 15 fot rett til himmels. Ellers sto det fiskere på de beste plassene bortimot hele dagen. Det var menn i "alle" aldre, Sokndal Elveeigerlag har nylig tilrettelagt en stor og fin fiskeplass for bevegelseshemmede, forteller Benjamin Skarås (tv. i bildet). Deler av fiskeplassen med rekkverk ses i venstre bildekant. Både dette området og området rundt brukes mye også av funksjonsfriske. den eldste på 85 år. Det var kvinner som prøvde fiskelykken, barn som svingte markstanga og bevegelseshemmede ute på brygga. Det var fiskere fra Sverige, Tyskland, Frankrike, og sikkert enda flere nasjonaliteter. Garvede fiskere var forøvrig ikke særlig optimistiske for dagen. Det var for tidlig på sesongen, og det var stigende elv. Når laksen kommer for fullt, da kan det være helt tett av fiskere på de beste plassene, ble jeg fortalt. Og da tas det mye laks. For at det er mye laks i elva nå, det synes alle å være enige om (ca. 3 tonn i året). Når laksen først er i bettet, ja da tar den på det meste, om det så er svigermor du hiver uti, sier fiskeren med over 60 års erfaring etter laksen. En skulle ikke stå mange minuttene langs bredden alene før det dukket opp nye personer. Enten ville de prøve fiskelykken selv, eller slå av en prat om laksen og fisket. At Sokndalselva har fått sin egen sluk er kanskje ikke så rart. Men flere fiskere uttrykte litt bekymring for om elva tåler så mange flere fiskere. Den tilgjenglige strekningen er begrenset, og antall gode fiskeplasser var ikke så mange. Men Sokndalselva fremstår som ei elv for de fleste, selv om den ikke er så stor. Det er helt tydelig at mange har fått et godt forhold til denne elva nå. I følge lokalkjente er Sokndalselva kjent for storvokst laks. Denne laksen på 12,3 kg ble tatt av Per Børrildsen i sommer. Foto: Kåre André Nesvåg.

6 6 ph-status nr Lite fisk, mye fisk, bedre fisk Røyebestanden gikk tapt og aurebestanden minket. Etter kalking økte auremengden veldig mye. Nå drives tynningsfiske for å bedre fiskens kvalitet. I flere vann på Sør-Vestlandet er aurens gyting blitt svært bra etter kalking. Så bra at mengden fisk går utover kvaliteten. I Hovsvatn, som i flere andre, blir auren småfallen fordi det er for lite mat i forhold til antall fisk. Med høy fisketetthet, øker også sannsynligheten for at fisk smittes av parasitter. Liten og tynn fisk, med parasitter i buken er selvfølgelig lite populær å fiske etter. Men når det tas ut lite fisk, øker problemet enda mere. Dalane i Ryfylke ph-status tok kontakt med Dalane Miljø og Ressurslag (DMR) for å få tips om vann som kunne tas nærmere i øyensyn. DMR er en sammenslutning av 14 grunneierlag i kommunene Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal. De samarbeider også med jeger- og fiskerforeningen, og organiserer fiskekortsalget og kalkingen i over 70 vann i Ryfylke. Tipset vi fikk var å besøke Hovsvatnet for å se nærmere på problemet med overtette fiskebestander. Hovsvatnet En av de som kjenner dette vannet godt, er Arnfinn Stenberg. Han er grunneier til vannet, og bor like i vannkanten av den over 4 km2 store innsjøen. Innsjøen renner ut i Åna-Sira ved Moi, helt sør i Rogaland. Forsuringen Arnfinn Stenberg forteller at de merket store problemer med forsuringen på 70-tallet. Spesielt ille var det med vannene innpå heia, men også de lavereliggende vannene som Hovsvatnet, fikk problemer. Her døde røya helt ut. Den tidligere storvokste auren som gikk under navnet lugn ble borte. Hvorvidt lugn var en egen stamme, eller bare spesielt storvokste individer ble aldri avklart, forteller Stenberg. Men den vanlige aurebestanden holdt seg, selv om vi under flomepisoder kunne finne mye død aure. Det ble mindre fisk, men forholdsvis stor fisk. Fisken ble brukt som settefisk til de sure vannene på heia etter kalking, forteller han videre. Det er svært gode fysiske forhold for gyting i innløpselva til Hovsvatn. Arnfinn Stenberg trekker garn i Hovsvatn med småaure. Høy reproduksjon Når så vannene på heia ble kalket på 90-tallet, begynte aurebestanden her nede å øke voldsomt, forklarer Stenberg. Alle bekkene hadde da kalket vann. I tillegg kommer avrenning av kalk og gjødsel fra landbruket rundt vannet, og det var et eget depot for landbrukskalk like ved vannkanten. Der var det fullt av yngel, forklarer han. Det depotet er nå fjernet. Auren gyter i alle bekkene og rundt store deler av innsjøbredden, forklarer han videre. Tynningsfiske Det ble veldig mye fisk i vannet. Den ble liten og full av mark, sier han oppgitt. Vi tilbød både garn og båt til de som ville, men det var liten interesse. Så vi ga opp å fiske i en 8-9 år. Men så for fire år siden begynte vi å organisere et tynningsfiske. Vi har prøvd not, flytegarn, vanlig garn og storruser. Vi bruker not noen ganger vår og høst fortsatt. Men vanlig småmasket garn (21 mm) er mest effektivt, sier han. I fjor tok vi ut 1275 kg aure, sier han. På den andre siden av samme innsjø er det Sven Hove som koordinrere fisket. Hove og

7 ph-status nr Stenberg legger sammen fangttallene. Hittil er vi oppe i 1100 kg, og vi er nå knapt halvveis i sesongen oppsummerer de. Så langt i år har vi bak oss en innsats på omkring 200 garnnetter totalt, legger de til. Forbedring Stenberg påpeker at det nok er litt tidlig enda, men at han likevel synes å se en del klare forbedringer på fiskens kvalitet. Det samme mener Hove, som legger til at en nok må regne med å holde på minst tre sesonger før effektene synes. I forkant av vårt besøk hadde Arnfinn Stenberg satt ut et par garn (21 mm). Her satt det nå 72 aurer. Gjennomsnittsvekta på denne fisken var 100 gram. Den auren der, med myk kul på magen, den har mark, forklarer Stenberg. Han åpner opp, og viser fram rundormene. På dagens fangst var anslagsvis prosent smittet av mark. Dette er en klar forbedring, mener Stenberg. For fire år siden hadde anslagsvis 90 prosent av fisken mark. Han mener også at det ikke er tilfeldig at snittvekten er såpass god som 100 gram på dagens fangst. Vi synes å registrere en gradvis større snittvekt, sier han. I tillegg øker andelen stor fisk, og fisken blir penere. Den småfalne fisken er typisk liten og tynn, med ganske stort hode og øyne. Stenberg peker på noen av aurene på gresset, og viser hvordan de fleste så ut før, og hvordan stadig flere får et bedre utseende. Optimist Sven Hove og Arnfinn Stenberg gleder seg over den positive utviklingen. Stenberg forteller også at det er løst snakk om å søke om å reetablere røye i vassdraget. Videre er det planer om å lage en trapp så ålen igjen kan passere en betongdemning i nedre del av vassdraget. Han håper på sikt å få tilbake de storvokste aurene som var i innsjøen, og at Hovsvatnet igjen skal bli et bra fiskevann. Tips og råd Det er flere som har fått småfallen aure av dårlig kvalitet i vannene etter kalking. Vi har derfor tatt kontakt med et par fagpersoner for å høre om de har noen generelle råd å gi i slike tilfeller. Trond Erik Børresen arbeider hos fylkesmannens miljøvernavdeling i Rogaland. Han mener at dersom en ønsker å forbedre kvaliteten på auren i overbefolka vann må en som en tommelfingerregel fiske omlag 5 kg fisk per hektar, dvs. 1/2 tonn pr km 2. Dette krever stor arbeidsinnsats og lokalt engasjement. Ved selve utfisking anbefaler han å bruke finmaska garn, mm er godt egnet. Siden problemet i overbefolka vann er for god rekruttering påpeker han at det er viktig å fortsette med utfiskingen i lang tid. Ellers påpeker Børresen at tette aurebestander er et resultat av svært gode gytemuligheter. Vann som er fisketomme på grunn av forsuring vil derfor ofte bli overbefolket ved bedret vannkvalitet enten det kommer som et resultat av naturlig forbedring i vannkvalitet eller kalking. Bjart Are Hellen er fiskebiolog i Rådgivende biologer AS. Han kjenner også området og situasjonen godt. Han påpeker at utfisking av innsjøer er arbeidskrevende og at effektene kan se ut til å variere noe mellom de ulike innsjøene. Det ideelle i systemer med tette bestander av fisk, er å klare å etablere en fiskespisende bestand som kan holde rekrutteringen nede, og dermed få et system som naturlig får større og mer attraktiv fisk, sier han. I mange innsjøer ser dette ut til å være vanskelig. Utfisking av mellomstor aure kan se ut til å gi bedre overlevelse på yngre fisk, noe som fører til at en må fiske ut enda mer fisk før en oppnår ønsket effekt. Siden en ved utfisking forskyver et økosystem bort fra en naturlig balanse, vil en måtte fortsette med utfiskingstiltak så lenge en ønsker større og finere fisk i et vatn, sier Hellen. Aure med spesielt stor buk slik som denne, har parasitter (rundorm). Til venstre i bildet vises tre aurer slik de typisk var før tynningsfisket. Legg merke til at det er tynn fisk, med relativt stort hode og store øyne. Til høyre ses tre pene aurer, som det stadig blir flere av.

8 8 ph-status nr Internasjonal konferanse om jord- og skogforsuring Forsuringsskader på skog og jordbunn er fremdeles et høyst aktuelt tema i Sentral-Europa. Skadene er omfattende og vil vedvare i lang tid enda. I antall var det ikke så høy deltagelse. Men hele 14 nasjonaliteter var representert på konferansen som ble holdt i Tsjekkia i mai i år. Kalking av vann og vassdrag er i det alt vesentligste et skandinavisk fenomen. Forsuring i Europa for øvrig og deler av Amerika dreier seg stort sett om jord- og skogskader. Dermed var også konferansen knyttet til problembeskrivelser av og aktuelle tiltak mot forsuret jord og skog. Foredragstemaer Konferansen oppsummerte utslipp til skog, aktuelle mottiltak og ga anbefalinger om fremtidige tiltak. Den besto av både foredrag, utstillinger, diskusjoner og ekskursjoner. I de hardest rammede områdene er det benyttet bl.a. lerk for å bygge opp nytt humuslag. Etter år kan blivende trær plantes ut, og lerka tas etterhvert bort. Det ble lagt frem resultater som viste utslippsmengder, nedfallsmengder, endringer og de skadevirkningene som har oppstått ulike steder i Europa og Amerika. Skadene går på utvasking av næringsstoffer i jord, jordstruktur, påvirkningen på grunnvann og vassdrag samt biologiske endringer i første rekke for jordbunnsfaunaen og trær. Mye av problemstillingene på tiltakssiden er knyttet til hvordan jorda bør revitaliseres. Aktuelle tilsetningsstoffer er kalk, gjødsel, mineraler og aske. Diskusjonen gikk også på renhet, forholdstall og innhold. I tillegg var endringer i skogkultur viktige temaer. Løvskog med dype røtter kan trekke basiske forbindelser (mineraler) opp fra undergrunnen. Fra Norge var det to foredrag, og poster. Petter Nilsen fra Skogforsk orienterte om erfaringer med kalking i Fennoskandia, og Karl-Jan Erstad fra Rådgivende Agronomar as, presenterte resultater fra kalking av lyngheier. Resultatene av terrengkalking ble presentert som en poster, av Atle Hindar og Torjørn Larssen fra NIVA. Befaring Ekskursjonen ble lagt til fjellområdene for å ta skogskadene nærmere i øyesyn. Skogdøden på slutten av 70-tallet var svært omfattende, og det gikk ikke å plante ny skog i det skadede jordsmonnet. Restene av skogen måtte hogges, og det ble brukt bulldoser for å fjerne øvre del av jordbunnen. Områdene ble kalket/gjødslet. Så måtte ny skogbunn Konferansen var i hovedsak rettet mot skogskader i Europa. I tillegg til foredrag var det også utstillinger med presentasjon av aktuelle forskningsresultater. møysommelig bygges opp. Lerk, blågran og bjørk er treslag som benyttes som midlertidig skog for å lage nytt jordsmonn i forsuret jord. Etterhvert dannes et nytt humuslag, og den midlertidige skogen fjernes ettersom permanente treslag plantes for å danne fremtidsskogen. Fremtidsskogen bygges opp etter klimasoner, med ulike typer blandingsskoger. Monokulturer unngås. Resolusjon Det ble utformet en resolusjon fra konferansen. Den slår fast at til tross for en kraftig reduksjon av forsurende stoffer er det store områder som fremdeles får belastninger over tålegrensenivået, særlig av nitrogen. Både områder med nåværende og tidligere tålegrenseoverskridelser trenger fremdeles kalking/revitalisering, påpekes det.

9 ph-status nr Forsuringsproblemet i Sentral-Europa De som har fulgt med i sur nedbør-problemet noen år, husker kanskje skrekkbildene fra Schwartzwald, Krusné hory, Bohemia, Ore-fjellene m.fl. Enorme skogområder døde som følge av svovelutslipp på 70- og 80-tallet. Etter omfattende innsats er nå ny skog reetablert. Men under de nye kronene ligger fremdeles et skadd økosystem. Områdene som var hardest rammet av skogdøden i Europa, var fjellområdene mellom Tsjekkia og Tyskland. Ved foten av fjellområdene lå flere store kullkraftverk. Store mengder svovel, og også nitrogen, ble løftet til værs av høye piper. En god del falt ned igjen allerede ved første anledning. Noe falt ikke ned før det nådde Norge og Sverige. Da kraftverkene var kullfyrte, slapp de ut enorme mengder svovel og annen forurensing. Skogen i forgrunnen på dette bildet var nærmest helt død. Nå er ny skog på vei opp. Nå omtrent 25 år etter den verste perioden vet man mye om hva som egentlig skjedde, og det er gjort modelleringer for fremtiden også her. Det er helt andre skader og fokus på sur nedbørproblemet i Sentral-Europa, enn det er i Skandinavia. Men hvordan sur nedbør oppfattes der, vil også få betydning for den fokus som problemet får når internasjonale avtaler igjen skal utformes. Enorme utslipp Mengden svovel- og nitrogenavsetninger var svært store. På slutten av 80-tallet falt det f.eks. 8 kg nitrogen og 35 kg svovel per hektar skog i Ore-fjellene (Vest- Tsjekkia) årlig. Til sammenligning var de høyeste verdiene på Sørlandet i samme periode omkring 10 kg svovel og omtrent like mye nitrogen. Dvs. Tsjekkia hadde 3-4 ganger så mye svovel som områdene i Norge med mest sur nedbør. Dette er verdier for våtavsetninger, altså via nedbøren. I tillegg k o m m e r svoveldioksiden som følger med luftstrømmene i gassform og gir tørravsetninger. I Norge utgjør det om lag 10 prosent i tillegg til våtavsetningene. I f.eks. Tsjekkia er avstanden fra kilde til skog kort, og tørravsetningen kan være like store som våtavsetningene. Tørravsetningene gir sterke sviskader direkte på vegetasjonen. Det er i hovedsak de høyereliggende åspartiene som ble rammet av slik "dødståke". Skadene var akutte. Omfattende skogdød De første meldingene om skogskader kom allerede på 50-tallet. I begynnelsen av 90-tallet hadde f.eks. så mye som 60 prosent av skogen i Tsjekkia skader som følge av sur nedbør. Over store områder var skogen helt død. Modellberegninger viser at 88 prosent av de Tjekkiske skogene i større eller mindre grad har overskridelser av tålegrensene for svovel og nitrogen. Årsaken til skogdøden Det er flere ulike mekanismer som forårsaker trærnes skader og død. Svært store konsentrasjoner av svovel på grannålene kan i seg selv forårsake akutt skade/død (sviskader). I tillegg er det langtidseffekter på grunn av utvasking av viktige næringsstoffer som kalsium, magnesium, kalium (basekationer), og fosfor, jern og bor fra jordsmonnet. Det gir et forsuret jordsmonn, og forhøyede konsentrasjoner av giftige metaller (aluminium) i vannet i jorda. Aluminium vil da erstatte kationene under ionebytteprosesser på cellemembranen til trærnes røtter. Særlig har det vist seg å være problematisk når magnesiumopptaket blokkeres, fordi det er en viktig komponent i klorofyllet, og dermed plantenes fotosyntese. Grantrær med magnesiummangel får gule barnåler på grunn av manglende klorofyll. I tillegg har det

10 10 ph-status nr vist seg at trærnes rotsystem søker seg utover i den øvre delen av jordsmonnet i et forsuret økosystem, fordi basekationbalansen er bedre der enn i de nærmest underliggende jordlag. Dermed blir trærne svekket i forhold til tørke, frost og andre fysiske forhold. Sur nedbør vil "gjødsle" skogen gjennom nitrogenavsetninger. Men fordi jordforsuringen hindrer bl.a. magnesiumopptaket, stresses trærne og skader inntreffer. Generelt vil også svekkede trær være mer utsatt for insekt- og soppangrep. Ulikt skandinaviske skoger Omfattende skogdød har vi ikke hatt i Skandinavia. Skogskadene har begrenset seg til reduksjoner i kronetetthetene og i svært sjeldne tilfeller næringsstoffmangel. Noen entydig årsak til dette er heller ikke påvist hos oss. I forskningsprogrammet "Miljøtiltak i skog" ble skogtilstanden vurdert til å være relativt stabil, og storskala kalking av skog i Norge ble ikke anbefalt. Økt bruk av skjerm og mer løvtrær er blant tiltakene mot jordforsuringen i Sentral-Europa. Det er flere store forskjeller på skogøkosystemene i Sentral-Europa og Norge, i tillegg til mengde tilført svovel. Foruten forskjeller i bergarter og alder på løsmasseavsetninger, er skogøkosystemene i Tyskland, Tsjekkia, Polen m.fl. altoverveiende menneskeskapte. De har vært intensivt utnyttet i mye lengre tid enn de norske skogene. Selv om utmarka også hos oss har vært utnyttet i mange hundre år, er de skandinaviske skogene for det meste naturforynget, og stort sett med naturlig forekommende arter. Slike forhold har betydning for jordas sammensetning og trærnes motstandsevne. Uten fokus på vassdragene I Sentral-Europa er det skogene som kalkes (og tilsettes næringsstoffer). Vassdragskalking er ikke vanlig. Det skyldes flere forhold. Generelt er disse områdene mindre nedbørrike, og har mindre enn halvparten så mye ferskvann som vi har i Norge, målt per landareal. I tillegg er det mye løsmasseavsetninger i Sentral-Europa. Grunnvannet utgjør en betydelig del av ferskvannsressursen, mens dette knapt er målbart i Norge. I Sentral-Europa er det også helt andre tradisjoner for sportsfiske. Mens man regner med at halvparten av den voksne befolkningen i Norge fisker én eller flere ganger i året, er det i Tsjekkia, Polen og Tyskland bare respektive 2,6, 1,6 og 4 prosent som fisker. I disse landene er også adgangen til fisket regulert på en helt annen måte enn hos oss. I både Tsjekkia og Polen må man være tilsluttet en fiskerorganisasjon for å få adgang til fritidsfiske. Det "folkelige" engasjementet er derfor ikke tilstede. Mye av fisket foregår også i store elver og innsjøer som ikke er forsuret. Dermed blir det ikke samme fokus på sur nedbør som et problem i forhold til fisk og fiske. Men biologisk sett, går heller ikke vassdrag i Sentral-Europa fri for skader. Det er økonomien som fører til den begrensete innsatsen. Fremtiden Utslippene av svovel i Tsjekkia er redusert med 90 prosent av hva de var i begynnelsen av 90-tallet. Nitrogenutslippene er redusert med 30 prosent. Det antas at ytterligere reduksjoner neppe kan påregnes inneværende tiårsperiode. Forskerne i Tsjekkia mener at til tross for de kraftige forbedringene er det fremdeles store områder som mottar mer sur nedbør enn naturen tåler. Den utvaskingen av basekationer som har skjedd fører til en jordforsuring som vil vedvare i lang tid. Frem til år 2030 viser modeller (basert på MAGIC) at man kan forvente noe forbedret ph i jord, men at ikke tilfredsstillende basemetning vil bli oppnådd i de områdene som er hardest rammet (uten at de kalkes/revitaliseres). Å erstatte granskoger med løvskoger, vil for øvrig gi en raskere forbedring av jord-ph. Man regner derfor med å fortsette med å kalke og tilføre næringsstoffer (revitalisering) i forsurede skoger i mange år fremover. Videre vil man gjøre endringer i skogbruket, ved å redusere bruken av snauflatehogster, ved å bruke andre treslag enn gran, samt å redusere uttaket av nåler, greiner, bark osv. ved hogst. Stoffet er hentet fra: Long-term acidification and nutrient degradation of forest soils - limiting factors of forestry today. Czech Ministry of Environment, SO2-Pollution and Forest Decline in the Ore Mountains Czech Republic.

11 ph-status nr Grana i Norge tåler mye aluminium I norsk skogsjord, ser aluminium ikke ut til å utgjøre noen umiddelbar fare for trærne. Grana ser ut til å ha mekanismer som gjør dem motstandsdyktige mot høye aluminiumskonsentrasjoner. Det er avdekket at jord som tilsettes aluminium (Al), over tid får endret sammensetning av frittlevende bakterier og sopp, som kanskje tåler aluminium godt og på ukjent vis bidrar til at røttenes motstandskraft styrkes. Forsøk i næringsoppløsninger har vist at opptak via granrøtter av viktige næringsstoffer som magnesium og kalsium blir redusert når det er over 2 mg Al per liter jordvann. Dette er verdier som kan finnes ute i naturen i perioder. Likevel har en ikke funnet skogskader som kan relateres til Al. Dette har forundret forskerne. Mye tyder nå på at visse typer rotproduserende proteiner og polyfenoler gir vern mot Al-skader. Disse stoffene er kjent for å gi vern mot tørke og soppsykdommer. Organiske syrer som dannes i røttene ser også ut til binde Al-forbindelser. I tillegg set det ut til at mykorrhiza (sopprot) øker næringsopptaket og hindrer Al-opptak. Stoffet er hentet fra: Glimt fra skogforskningen. Nr NISK. Ørret mer følsom for surt vann enn tidligere antatt Forsuringsskadet areal er noe større enn det som er regnet med til nå. En ny undersøkelse av sammenhengen mellom fiskestatus og vannkvalitet, viser at ørreten trenger bedre vannkvalitet enn tidligere antatt. Undersøkelsen er gjort av Norsk institutt for naturforskning og Norsk institutt for vannforskning. Vannets syrenøytralisere kapasitet (ANC-verdi) har tidligere vist seg å være den vannkjemiske egenskapen som best beskriver fiskestatus i forsuringsområder. Fiskebestander antas å kunne formere seg og øke i antall når verdien for vannets syrenøytraliserende kapasitet er større enn 20 mikroekvivalenter per liter. Denne grenseverdien brukes i beregninger av naturens tålegrenser til å fastsette hvor mye tilførsel av svovel og nitrogen gjennom luft og nedbør som tåles, før det blir skader på fiskebestander. De nye resultatene viser positiv effekt av forbedret vannkvalitet på ørretbestander opp til verdier for ANC på 30 mikroekvivalenter per liter. Dette betyr at for å unngå fiskeskader må ANC-verdien være 30 mikroekvivalenter per liter, og ikke "bare" 20 som tidligere har vært lagt til grunn i beregninger av naturens tålegrenser. Med basis i denne undersøkelsen anbefales at vannets syrenøytraliserende kapasitet minst bør være 30 mikroeekvivalenter per liter for å unngå skader på fiskebestander, og at grenseverdien for vannets syrenøytraliserende kapasitet i beregninger av naturens tålegrenser endres i samsvar med dette. Resultatene vil kunne bety at forsuringsskadet areal (areal med skader på fisk) i Norge er noe større enn det som er regnet med til nå. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning som en del av FoU-programmet Naturens tålegrenser. Stoffet er hentet fra: NINA Oppdragsmelding 806.

12 12 ph-status nr FIB-modellen viser at prosessen med reetablering av fisk etter en forsuringspåvirkning tar tiår Bjørn Olav Rosseland (NLH/NIVA), Torstein Kristensen (NIVA) og Arthur Bulger (Univ. of Virginia, U.S.A.) Nye erfaringer og modeller viser lange tidsforsinkelser for fisk, og at grenseverdiene for god vannkvalitet bør revurderes. Internasjonale avtaler har medført svovelreduksjoner i nedfall på hele 54-79% fra 1980 til I samme periode er sulfat redusert med fra 39-68% i vann og vassdrag. Til tross for denne gledelige utviklingen, viser rapporter at det fortsatt er store skader på ferskvannsfisk i Norge og Norden. Selv om det er en generell begynnende rekruttering av fisk og evertebrater, er det områder i Norge som ikke viser positive endringer og noen som faktisk viser forverring. ANC (Acid Neutralising Capacity) blir brukt som parameter i beregningen av naturens tålegrenser. Disse tålegrenseberegningene er basert på et stort empirisk materiale om vannkjemi og fiskebestand i norske innsjøer, der en nedre grense for ANC (ANClimit) blir brukt som grenseverdi for å unngå reproduksjonsskader. Dette tilsier at når ANC i innsjøer kommer over ANClimit bør forholdene være tilstede for en levedyktig og selvreproduserende fiskebestand. I dag benyttes en variabel grenseverdi for ANClimit fra 0-50 µekv/l, avhengig av beregnet forvitring i nedbørfeltet. Denne verdien er imidlertid bestemt ut fra empiriske data primært fra tiden da en pågående forsuring dominerte, og der vannkjemien i mange tilfeller ble tatt mange år etter at rekrutteringen sviktet i de samme innsjøer. I fasen med forbedringer i vannkjemi, må vi derfor bygge opp en ny database basert på eventuelle korreksjoner av de eldre for en slik tidsforskjell. Fastsettelse av en riktig ANClimit-verdi vil være avgjørende for modellering av ulike fremtidige scenarier mht reetablering av fiskebestander, f.eks. med bruk av MAGIC. Dette kan derfor få betydning for det norske standpunktet i de internasjonale forhandlingene om utslippsreduksjoner (jf. Gøteborgprotokollen). Det nylig avsluttede EU-prosjektet "RE- COVER 2010", har vist at selv med de etablerte protokoller for reduksjoner av svovel og nitrogen i Europa, vil det i Norge i år 2036 foreligge store områder med overskredet tålegrense basert på dagens beregning av grenseverdien for ANClimit. Nye ANClimit verdier? I det nylig avsluttede NFR prosjektet: "ANC-RECOVERY. Hva er den kjemiske grenseverdien for naturlig reproduksjon hos ørret under redusert forsuring", søkte NIVA og NINA å finne slike nye sammenhenger mellom vannkvalitet og overleving. Konklusjonen fra dette prosjektet, og NINA og NIVAs bearbeiding av rekrutteringen i 68 innsjøer som inngår i SFTs 100- og 200-overvåkingssjøer, er at i innsjøer med lite humus (TOC < 4 mg/l) har en ANC opp til 30 µekv/l en positiv effekt på rekruttering. I innsjøen Langtjern, med høyere humusinnhold, var dødeligheten av rogn/yngel og to-årig ørret stor selv ved en ANC = 50 µekv/l. Det betyr at en ANClimit må ses i sammenheng med humusinnholdet, noe som er foreslått i flere tidligere arbeider (se tidligere nummer av ph-status). Det betyr at nye grenseverdier for ANClimit i fremtiden kan være 30 µekv/l i innsjøer med TOC < 4mg/L, og > 50 µekv/l i innsjøer med TOC > 8mg/L. Dette vil endre scenarier for forsurningsutvikling og reetablering av fiskebestander, og ikke minst behovet for fremtidig kalking i områder som i dag blir feiltolket til å "være bra nok". Hvordan ser en reetablert fiskebestand ut og hva med tiden? Flere rapporter om økende fangster og tegn til rekruttering har kommet de senere årene. Spørsmålet er imidlertid om dette er økninger basert på direkte tiltak i lokaliteten (kalking eller fiskeutsetting i nedbørfeltet), eller at det skyldes reelle vannkvalitetsforbedringer grunnet reduserte tilførsler. I tålegrensesammenheng er det kun naturlige reetableringer som teller. Uansett må vi definere hvordan en reetablert fiskebestand ser ut. Fremtiden for kalkingsaktiviteten i Norge avhenger nemlig av myndighetenes definisjon på "helsetilstanden" i forsurede områder, der en meget viktig målparameter er en reetablert fiskebestand. Men hva er en "reetablert" fiskebestand? 1. At det fanges fisk? 2. At det er mye fisk (fangst pr. innsats i antall eller vekt)? 3. Økende fangst pr. innsats? 4. At det er fisk på gytebekken? 5. At det er en naturlig aldersklassesammensetning?

13 ph-status nr I mange sammenhenger synes det klart at det er punktene 1-4 som har blitt vektlagt. Ut fra krav om bevaring av biologisk mangfold og bevaring av viktig genmateriale, bør imidlertid minimumskravet være at det skal kunne foreligge et vannkjemisk miljø som beskytter alle følsomme livsstadier, dvs. reproduksjon hos alle arter og smoltstadiet av laks. Det betyr at det må være et grunnleggende krav om at alle aldersklasser må være representert før en kan kalle en fiskebestand for reetablert. Fra det tidspunktet vannkvaliteten er god nok, vil det derfor ta tid før en fiskebestand har fått sin naturlige alderssammensetning. Det er dette tidsaspektet FIB-modellen simulerer. FIB-modellen FIB-modellen ("Fisk I Bedring") for fiskebestander i innsjøer, ble nyutviklet (av forfatterne) under et arbeidsmøte om økologiske modeller i USA i januar Det matematiske grunnlaget for modellen er "Fibonacci-numrene", et tall- eller verdisystem for tilstedeværelse som er meget brukt innen genetisk forskning. I den første utviklede FIBmodellen benyttes kun tilstedeværelse av en årsklasse i bestanden. Modellen vekter eller verdifastsetter årklassene etter alder, der yngste årsklasse har høyeste verdi (tegn på reproduksjon). Det betyr at en må fastsette hva som vil være den høyeste aldersklasse, og deretter "tilbakeberegne" verdiene til første årsklasse. En viktig definisjon ligger i kriteriene for en "sunn/frisk" fiskebestand. I FIB-modellen benyttes kriteriet for levedyktighet, definert som at innsjøen skal ha representert alle årsklasser typisk for innsjøens geografiske og klimatiske sone. For hver innsjø defineres også en typisk første gytealder for hunnfisk og en maksimal alder for fisk. Modellen simulerer gjentatte gytinger av hunnfisk fram til maksimal alder. Startpunktet for simuleringen kan være enten en god eller skadet bestand. Modellen kan enkelt simulere utsettinger, kalkingstiltak, episodisk dødelighet (surt vann/innfrysing/ tørke) etc., og gi perspektiv på hvor mange år det vil gå til man oppnår en "god" bestand i innsjøen, dvs. alle aldersklasser representert. FIB-simulering av en reetablering for en fiskebestand med to gjenværende årsklasser (7 og 8 år). Med gytealder på 4 år, og vellykket reproduksjon hvert år fra starttidspunktet (kurve 1), vil det ta 14 år før bestanden defineres som stabil og god. Med episoder som gir mislykket reproduksjon i henholdsvis årene 6 og 7 (kurve 2) og i tilegg ved år 10 etter start (kurve 3), øker reetableringstiden. Et eksempel på en slik simulering med FIB-modellen er vist i figuren under. Innsjøen har ved starttidspunktet to årsklasser (7 og 8 år). Gytealder for hunnfisk er definert som 4 år og maksimal alder 8 år. Dersom det fra starttidspunktet forekommer vellykket reproduksjon årlig, følges kurve 1 som viser 14 års restitueringstid. En lokalitet som befinner seg i en naturlig restituering, eller blir kalket, vil imidlertid kunne utsettes for episoder med dårlig vannkvalitet på gytebekkene slik at det over en lengre periode kan inntreffe år med mislykket reproduksjon. Dersom det ikke skjer reproduksjon i år 6 og 7 (kurve 2) og der det ytterligere blir en mislykket reproduksjon i år 10 (kurve 3), viser figuren at det vil ta henholdsvis 16 og 21 år før alle aldersklasser er representert. Innsjøer på høyfjellet vil kunne ha en maksimumsalder på over 20 år, og med gytealder for hunnfisk langt høyere enn i det viste eksemplet. Det betyr at reetablering i slike systemer tar mange flere år enn i lavlandet. Videreutvikling av modellen FIB-modellen slik den er demonstrert her, gir lik poengberegning om det er få eller mange fisk representert i de enkelte aldersklasser. Vi ønsker å videreutvikle modellen til å bli en dynamisk modell der en kan sette ulike kriterier for vurdering av årsklassestyrke, kjønnsfordeling etc. basert på representative bestandsundersøkelser med bruk av standardiserte metoder. Konsekvenser FIB-modellen illustrerer det faktum at en reetablering av en fiskebestand ut fra kriterier om at bestanden skal ha en årlig mulighet til å gjennomføre en vellykket reproduksjon, er en langvarig prosess. Dette har stor betydning for de politiske føringer som legges til grunn bl.a. for støtte til kalking og bestandsfremmende tiltak i områder berørt av forsuring eller annen menneskeskapt påvirkning. Som nevnt har EU-prosjektet "RECOVER 2010", vist fortsatt store problem i Norge i år Med de foreslåtte nye verdier for ANClimit på henholdsvis 30 og > 50 µekv/l for innsjøer med lite eller mye humus, betyr det sannsynligvis at kalkingen og andre bestandsfremmende tiltak i enkelte områder er kommet for å bli.

14 14 ph-status nr Nytt fra TEFA/TEFT TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I AGDERFYLKENE Tlf Faks: E-post: roar.flatland@fm-aa.stat.no TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I TELEMARK Informasjon fra Tefa og Teft, som del av en samarbeidsavtale med NJFF. Utfyllende orientering om Tefa og Teft er gitt i ph-status 2/00. Tlf Faks: E-post: sornorsk@tm.telia.no Otra vil ha kalk i 2005 Vassdragsstyret for Nedre Otra og Otra laxefiskelag er utålmodige. De ønsker kalking av lakseførende del av Otra snares mulig. Håpet er at DN har nok midler i 2005 til at dette kan iverksettes. Det er et samlet Vassdragsstyre for Nedre Otra som står bak en felles henvendelse til DN. Vassdragsstyret består av representanter fra administrasjon og politisk miljø i Kristiansand, Vennesla og Iveland kommuner, Fylkesmannens miljøvernavdeling, fylkeskommunen, industrien, regulanten, grunneiere og ideelle organisasjoner. Vassdragsstyret viser også til at det i forbindelse med revisjon av reguleringskonsesjonen er oppretta et fond til undersøkelse og tiltak for å redusere begroing av krypsiv og forsuring av Otravassdraget på 20 millioner kr. Deler av dette fondet bør brukes til delfinansiering av kalking mener Vassdragsstyret. Surt om våren Det er spesielt om våren at vannkvaliteten i Otra er så dårlig sier Tønnes Sindland i Otra Laxefiskelag. Prøver tatt i april/mai har vist ph-verdier med mot 5,4. Dette er ph verdier som er kritiske for blant annet laks. Forsuringsnivået er direkte relatert til vannføringsbidraget fra sure sidebekker nedstrøms Byglandsfjorden. Dette nedbørsfeltet bidrar til mer enn 60% av vannføringen på anadrom strekning av elva i perioder av året. Ellers i året ligger ph på rundt 6. Årlig forekommende episoder med lav ph kan forklare både lav yngeloverlevelse og gjellevevsforandring hos smolt som er påvist i følge en NIVA-rapport fra Dagens forsuringsnivå vil kunne forsinke reetablering av stedegen laksestamme og vil kunne forhindre jevn fangst av tilbakevandrende laks. Reetablering av en permanent og stabil laksestamme kan oppnåes raskt dersom vannkvaliteten blir forbedret skriver forfatteren av NIVA-rapporten Øyvind Kaste og Frode Kroglund. Det anbefales fra NIVA at det etableres en doserer i Beihølen oppstrøms Venneslafjorden. Avsyring kan oppnås ved bruk av silikat eller kalk. Utgifter til avsyringsmiddelet er anslått til ca 2 millioner kr årlig. I tillegg kommer kostnader til etablering av doseringsanlegg samt årlige driftskostnader. Stor nytteeffekt Otra er en populær elv å fiske laks i. Beliggenheten med utløp i Kristiansand gjør den til en attraktiv elv. Det fiskes ca 7 tonn med laks i året. Kortsalget er på ca 1/2 million kroner. Samtlige rettighetshavere i anadrom strekning er med i Otra Laxefiskelag. Laget har kostet på mye med tilretteleggingstiltak langs elva. Elva har liten konfliktgrad mellom rettighetshavere og allmennhetens tilgjengelighet. Det vil ha stor samfunnsmessig betyning om elva kalkes sier Tønnes Sindland i Otra Laxfiskelag Kalking haster for å sikre stedegen stamme Fiskeforvalter Svein Haugland ved Miljøvernavdlingen i Vest-Agder mener det er av stor betydning at Otravassdraget blir kalka for å bygge opp en stedegen laksebestand i vassdraget. Resultater fra skjellprøver antyder at utsatt fisk dominerer fangstene. Dette på tross av at det ikke settes ut fisk i Otra. Mye av denne fisken kommer sannsynligvis fra naboelever og i hovedsak trolig fra Mandalselva. For å sikre en stabil reproduksjon med tilhørende gode fangster i Otra er det nødvendig med stabil vannkvalitet i hovedelva. Det oppnås gjennom kalking, mener Haugland. Roar Flatland, Tefa. Bildet er av Karen og Sven Stangenes med en natts fangst tatt på drivgarn i Prestevigen i Otra. Bildet og historien var å finne i Fædrelandsvennen 10. juli Noe laks og sjøørret (som her) tas i Otra. Men Tønnes Sindland (tv.) i Otra Laxefiskelag har tro på at Otra skal bli en meget god lakseelv dersom den blir kalket. Foto: Roar Flatland.

15 Sur nedbør Kalking Vannkjemi ph-status nr Smånytt FORSURING Diverse nytt Mulig å doble lakseproduksjonen i Kvina Kvina har igjen fått tilfredsstillende vannkvalitet etter kalking. Utviklingen i ungfiskbestanden av laks i Kvina etter kalking tyder imidlertid på at elvas bæreevne enda ikke er nådd. Elva er sterkt berørt av reguleringsinngrep. Fagrådet for fisk i Kvinesdal ønsket å få gjennomført en kartlegging av produksjonsgrunnlaget for anadrom strekning. Videre ønsket de en vurdering av potensialet for å forbedre produksjonsgrunnlaget gjennom biotopforbedrende tiltak på strekningen. Nå er kartleggingsarbeidet ferdigstilt. Forskernes vurderinger tilsier at det ikke er usannsynlig at produksjonen av laks kan fordobles. NINA Oppdragsmelding Kontrollordning med kalking I årsrapporten for 2003 fremkommer at det i fjor ble brukt tonn kalk (utenom privatfinansiert kalking) i landets sure vassdrag. Det er en liten økning fra året før. Det har vært ett avvik fra gjeldende krav til tungmetallinnhold dette året - en alarm på kvikksølv for en type kalksteinsmel. Førøvrig viste analysene ikke noe avvik i forhold til det som var forventet. Kjemisk overvåking av norske vassdrag Vannkvaliteten i de undersøkte lokalitetene i 2003 var gjennomgående på samme nivå som i siste halvdel av 1990-tallet. Enkelte vassdrag har vannkvalitet som kan utgjøre en betydelig stressfaktor for fisk og andre ferskvannsorganismer. I de siste årene har det imidlertid vært en svak trend mot reduserte sulfat-konsentrasjoner og økt ph og ANC i lokalitetene. I enkelte vassdrag og spesielt i de mest forsuringsfølsomme områdene er det også en trend mot redusert innhold av kalsium. Dette kan forsinke den positive vannkjemiske utviklingen. NINA Oppdragsmelding Eksklusivisering av laksefiske Det surner på elvebredden, var tittelen på en artikkel i avisa Dagens Næringsliv i juni. Den handlet ikke om vannkvalitet, men om mellommenneskelige forhold. Bakgrunnen er at enkelte grunneiere har signalisert at de ønsker å trekke seg ut av eksisterende fiskekortsamarbeid. De vil heller leie ut til mer ekslusivt fiske til en langt høyere pris. Andre grunneiere og statens representanter, påpeker at betingelsene for at staten bekoster kalkingen i Mandalselva, er at elva skal være for alle, og til en overkommelig pris. Nå skal svovelutslippene fra skip ned EUs miljøråd vedtok i sommer forslaget om å redusere svoveldioksid-utslippene (SO 2 ) kraftig. Fra 2007 vil det årlig bli sluppet ut tonn SO 2 mindre fra skip enn dagens nivå. I dag kan marint brennstoff inneholde opp til 5,0 % svovel. Vedtaket innebærer en øvre grense for svovelinnhold i alle typer drivstoff brukt i skipsfart i det Baltiske Hav, den Engelske Kanal og Nordsjøen på 1,5%. Den samme 1,5 % grensen skal gjelde for svovel i drivstoff brukt i passasjerfartøy i rute mellom havner innenfor EU fra 19. mai En øvre grense på 0,2% svovel skal gjelde i drivstoff brukt i innenlands skipstrafikk og i havgående fartøyer som ankrer opp i EU-havner. Rådet ble også enige om en enda mer restriktiv grense på 0,1%, som skal tre i kraft 1. januar Rådets anbefalinger skal nå tilbake til EU parlamentet til høring nummer to, før et endelig vedtak av EUs miljøvernministre. Kilde:

16 B-BLAD Returadresse: ph-status c/o NJFF - Akershus, boks Nannestad Laksen er tilbake i sørlandselvene! ROAR FLATLAND, TEFA Kalking gir gode resultater etter dystre tiår med sur nedbør. Det er nesten ikke til å tro, men laksen er på full fart tilbake i flere kalkede sørlandselver. For 20 år siden var det bare de mest optimistiske som trodde at dette var mulig, etter at de engang så rike laksebestandene hadde dødd fullstendig ut, og vannmassene var surere og giftigere for laksen enn noensinne. Likevel ble det satt i gang fullkalking av flere store elver, og i to av dem, Mandalselva og Tovdalselva er utviklingen nøye overvåket gjennom prosjektet "Reetablering av laks på Sørlandet". ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummere hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, klipp ut denne slippen, og send til: ph-status v/helge B. Pedersen c/o NJFF - Akershus Boks Nannestad Det blir gjort en stor innsats med utsetting av laksunger (i Mandalselva) og utlegging av mange hundre tusen lakserogn i Tovdalselva og Mandalselva. Rogna som legges ut i Tovdalselva stammer fra Storelva i Tvedestrand, den eneste av sørlandselvene som har bevart sin opprinnelige laksestamme. Reetableringsprosjektet ledes av Direktoratet for naturforvaltning, i samarbeid med fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder. Resultatene fram til nå er lagt fram i en omfattende rapport. Rapporten og brosjyrer og fakta-ark fra reetableringsprosjektet finner du på www. nina.no og Fiskeforvalter Dag Matzow hos Fylkesmannen i Aust-Agder er fornøyd med de gode resultatene som foreløpig er oppnådd gjennom reetableringsprosjektet i Mandalselva og Tovdalselva. Det viser at det nytter og vi er optimistiske med tanke på fremtiden, sier han. Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...