Den gode lesekurslæreren? Undervisning i et intensivt lesekurs
|
|
- Ulrik Larsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Den gode lesekurslæreren? Undervisning i et intensivt lesekurs av Oda Tajet Kandidatnummer: 590 Veileder: Inger Vederhus, Norsk Bacheloroppgave i GLU5-10 G5BAC3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus Antall ord: 6154
2 Innhold Sammendrag Innledning Metode Utvalg Observasjon av lesekurs Intervjuene Validitet og reliabilitet Når lesing er vanskelig Avkoding Forståelse De forskjellige leserne Lesekurs Klasselesekurs Intensive lesekurs i liten gruppe Kartlegging Metodikk Lesekurs på forskjellige nivåer Pedagogiske tilrettelegginger Overføring fra kurs til klasserom Med kommunen og ledelsen i ryggen? Rektor og ledelses tilknytning til lesekurs... 12
3 6.0 Den gode lesekurslæreren Konklusjon Litteraturliste... 17
4 Sammendrag Denne oppgavens hensikt er å avdekke hva som kjennetegner den gode lesekurslæreren. Jeg har derfor observert to ulike lesekurs og intervjuet to lesekurslærere med forskjellig bakgrunn. Videre har jeg knyttet observasjonen og intervjuene opp mot relevant teori om emnet. I teorien er lesekurs etter intensiveringsprinsippet spesielt framhevet som et effektivt tiltak, og læreren spiller en nøkkelrolle for elevenes leseutvikling. Det er mange faktorer som spiller inn for at en lesekurslærer kan betegnes som god. Lesekursets prioritering i kommunen, rektor og øvrig ledelses støtte samt samarbeid med resten av lærerstaben ligger til grunn for at lesekurslæreren kan tilrettelegge lesekurs på en pedagogisk god måte. I tillegg må lesekurslæreren ha faglig oversikt og være interessert i leseprosessen. Uten et personlig engasjement og en tro på at lesekursene fungerer, vil lesekurslæreren komme til kort når det gjelder motivering av elever som strever i leseprosessen.
5 1.0 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er det å kunne lese en av fem grunnleggende ferdigheter i grunnskoleopplæringen. Forståelsen av lesing er her inspirert av OECD s definisjon av lesing. Dette innebærer at «. Elevene kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster for å kunne nå sine mål, for å utvikle sine kunnskaper og evner, og for å delta i samfunnet» (UIO, 2014). Lesing blir her forstått som en målrettet, aktiv og funksjonell handling som brukes i mange ulike situasjoner og til ulike formål. Høye krav til leseferdighet og forbedring av leseresultatene gjenspeiler seg i skolens leseopplæring, og stiller høye krav til den enkelte lærers kompetanse. Det økende kravet om forbedrede leseresultater har ført til at flere og flere skoler innfører ulike typer lesekurs. Noen skoler gjennomfører lesekurs i hel klasse, mens andre skoler gjennomfører lesekurs som en del av spesialundervisningen. Felles mål for alle disse ulike typer lesekurs er å øke elevenes leseferdigheter. Den grunnleggende ferdigheten «å kunne lese» i Kunnskapsløftet er en ferdighet som er gjeldende i alle fag. Det vil si at alle lærere er leselærere. Alle lærere har et ansvar for å utvikle elevenes leseferdigheter, men ikke alle lærere er lesekurslærere. I denne oppgaven vil jeg derfor ta utgangspunkt i to lesekurslærere, hvor begge underviser i lesekurs basert på intensiveringsprinsippet, men den ene har lesekurs i hel klasse og den andre har lesekurs i liten gruppe. Begge lærerne har blitt observert under lesekurs, i tillegg til å bli intervjuet. Intervjuene vil i dette studiet ha en fremtredende rolle, mens observasjonen vil benyttes som et supplement. Lesekurslærerne blir presentert under metodekapitlet, hvor jeg også vil presentere metoden jeg har brukt i tillegg til diskusjon av intervjuobjektenes troverdighet og pålitelighet. Videre vil oppgaven bestå av teori og diskusjon knyttet opp mot mitt studie. Problemstilling: Den gode lesekurslæreren? Undervisning i et intensivt lesekurs 1
6 2.0 Metode «Metode er snevert definert som den håndverksmessige siden av vitenskapelig virksomhet, eller mer presist læren om de verktøy en kan benytte for å samle informasjon». (Halvorsen, 2008, s. 20). Den vitenskapelige metode eller prosess blir betraktet som fundamental for den vitenskapelige utforskning og tilegnelse av ny kunnskap basert på fysiske bevis (empiri) eller erfaring. Den vitenskapelige metoden innebærer mange teknikker for å undersøke fenomener, finne ny kunnskap eller å koordinere og integrere gammel kunnskap (Halvorsen, 2008) Kvalitativ metode er en tilnærming for innhenting av opplysninger hvor man istedenfor å undersøke flest mulig forekomster (kvantitativ metode) konsentrerer seg om noen få, og undersøker disse svært grundig. Datainnsamling i kvalitativ metode foregår blant annet ved deltagende observasjon, semi- eller ustrukturerte intervjuer (Halvorsen, 2008). 2.1 Utvalg I forkant av denne oppgaven gjorde jeg meg erfaringer med lesekurs i praksis. Lesekursene var i henholdsvis og 10.klasse og lesekursenes ramme og innhold var svært forskjellig. Erfaringen min som observatør og lærer på disse kursene var at elevenes læringsutbytte varierte, og at skolen ikke hadde en bestemt struktur for disse kursene. Da jeg hørte om «Vestre skole», og hvordan lesekursene ble gjennomført der, vekket det min interesse. Skolen arbeider med lesekurs etter modellen til Vigdis Refsahl og Jørgen Frost, som baserer seg på intensiveringsprinsippet, i tillegg til at de er med i prosjektet Økt læringsutbytte i alle fag (ØLU), som er et satsingsprosjekt i den aktuelle kommunen. I utgangspunktet var jeg interessert i å observere klasselesekurs og intensive lesekurs i liten gruppe, intervjue lærerne som hadde hovedansvaret for dette i tillegg til en i ledelsen. På «Vestre skole» er det en spesialpedagog og en lærer med etterutdanning som språk- og leseveileder som har hovedansvaret for lesekursene. Da språk- og leseveileder var ferdig med sin etterutdanning gikk hun inn i en 50% inspektørstilling, for å få frigjort tid til å arbeide med lesing og skriving på skolen. Det er språk- og leseveilederen, «Mona», som har ansvaret for klasselesekurs, mens spesialpedagogen, «Tone», har ansvaret for de intensive lesekursene. Sammen danner disse et team med ansvar for lesekurs, veiledning av lærere og faglig oppdatering på skolen. 2
7 2.2 Observasjon av lesekurs I forkant av intervjuene observerte jeg et klasselesekurs på 3.trinn og et intensivt lesekurs på 7.trinn. Denne observasjonen ble gjennomført fordi jeg ville ha et innblikk i hvordan de to forskjellige kursene ble gjennomført i praksis. I tillegg førte observasjonen til at intervjuobjektene ikke behøvde å gå i detaljforklaring vedrørende innholdet i kursene under intervjuet. Hovedfokuset under observasjonen var lærerens rolle og å observere metodens struktur og ramme. I denne oppgaven vil fokuset ligge på intervjuene, med observasjonen som supplement. 2.3 Intervjuene Intervjuet er en vanlig metode for å tilegne seg kunnskap om menneskers meninger, livssituasjon og opplevelser. I en intervjuundersøkelse får man et innblikk i hvordan enkeltpersoner oppfatter situasjoner eller fenomener i eget liv. Det kan derfor være bedre å gjennomføre relativt få intervjuer, slik at du får gått i dybden og brukt nok tid på disse (Brinkmann & Tanggaard, 2012). I denne oppgaven er det foretatt to semi-strukturerte intervjuer i etterkant av observasjon av intervjuobjektene. Begge intervjuene foregikk ansikt til ansikt, uten en alt for stram ramme. Intervjuene tok utgangspunkt i en tematisk intervjuguide. Denne inneholdt de spørsmålene og temaene det var viktig å få belyst, i tillegg til at den fleksible rammen for intervjuet lot intervjuobjektene i stor grad fortelle fritt. Samtidig gav det intervjuobjektene mulighet til å tolke spørsmålene og presentere nye perspektiver på temaet. En annen grunn til at jeg benyttet meg av denne type intervjuguide er at det gav meg muligheten til å korrigere, utype og stille tilleggsspørsmål underveis. 2.4 Validitet og reliabilitet Validitet kan sees på som gyldighet, eller hvor mye forskningens resultater korresponderer med virkeligheten. Reliabilitet derimot dreier seg om pålitelighet. Pålitelighet i forskningens prosedyrer og sammenheng i forskningens resultater (Brinkmann & Tanggaard, 2012). I utgangspunktet ble disse begrepene utviklet innenfor kvantitativ forskning, og er vanskeligere å benytte seg av i kvalitativ forskning, hvor man ikke innehar talldata. I kvalitativ forskning benytter man seg av tekstdata, og validiteten i kvalitativ forskning sikrer man seg derfor gjennom å være pålitelig og saklig under datainnsamling og analyse av dataene. Målet vil 3
8 være som ved kvantitative undersøkelser, og unngå feilkilder og at resultatene er troverdige og bekreftbare (Halvorsen, 2008). Troverdigheten og påliteligheten sikres blant annet ved en forståelse av at forskningsprosessen er refleksiv, det vil si at både mine og intervjuobjektenes personlige verdier og interesser påvirker prosessen. Både «Mona» og «Tone» var svært overbevisende og engasjerte under intervjuene. Da de fortalte om hvordan «Vestre skole» gjennomførte lesekurs var det tydelig at begge hadde stor tro på metodikken. De var begge tydelige på at det var denne metodikken skolen hadde valgt og satt i system. «Mona» uttalte under intervjuet at «Vestre skole» var indoktrinert i metodikken til Vigdis Refsahl og Jørgen Frost. Dette hang sammen med at det var Vigdis Refsahl som opererte som mentor for kommunen under kursingen av ØLU. Som språk- og leseveileder har «Mona» ansvar for å oppdatere seg på ny forskning og alternative metoder (Frost, 2009). For å unngå en ensidig leseopplæring bør man ikke se seg blind på en modell, men søke faglig innputt fra flere hold. Det er tydelig at skolen har investert mye tid og ressurser i arbeidet med lesekurs etter intensivitetsprinsippet. I intervjuet med «Mona» forteller hun at skolen har sett en fremgang på den nasjonale prøven i lesing, og hun hevder dette henger sammen med at intensive lesekurs har blitt satt i system på skolen. Antageligvis er dette en av årsakene, men det er flere ting som spiller inn på resultatene på nasjonal prøve i lesing. Det er for eksempel en annen elevgruppe på 5.trinn i år, enn i fjor. Denne klassen har ikke hatt klasselesekurs, men fire av elevene har vært deltakere på et intensivt lesekurs i liten gruppe. Hvor stor påvirkning disse fire elevenes deltakelse på lesekurs har hatt på resultatet av den nasjonale prøven i lesing, er vanskelig å si. «Monas» engasjement rundt metodikken hun har vært med å innføre på skolen, vil være med å farge hennes evne til å tolke resultatene på den nasjonale prøven i lesing. Intervjuobjektenes interesse av å se positive resultater av lesekursene kan ha påvirket deres svar under intervjuene. 3.0 Når lesing er vanskelig Lesing er en meningssøkende og aktiv prosess fra leserens side, og det er viktig å ha et nært og detaljfokusert blikk på selve leseprosessen. Dette for å kunne fange opp detaljer og utfordringer knyttet til det å mestre lesing. Det er flere komponenter og prosesser som balanseres og samarbeider i forhold til hverandre når man leser, og det er en rekke ting som skal være på plass hos en person som skal lese. Direkte medvirkende forhold kan være 4
9 konsentrasjon, utholdenhet, selvtillit og motivasjon, mens mer bakenforliggende forhold som syn, hørsel og kognitive funksjoner også spiller inn på leseprosessen (Frost, 2003). Når en elev strever med lesing, kan det ofte være snakk om detaljer i leseprosessen som har vært eller som fremdeles er til hinder for en god leseutvikling. Frost (2003) deler lesing inn i to hovedområder. God avkoding er å kunne lese ord og setninger riktig, uanstrengt og med god flyt, mens forståelse handler om å skape en god mening i det som står skrevet. Når både avkoding og forståelse er av god kvalitet og fungerer godt i forhold til hverandre, vil man observere den gode lesingen. Da vil det være god og hørbar leseflyt, at den som leser har god prosodi eller setningsmelodi, tar små tenkepauser på riktig sted og aktivt gjør nytte av oppklarende strategier underveis. 3.1 Avkoding Avkoding er ordlesing eller ordgjenkjennelse. Det er veien fra et trykt ord i boka til talespråk. En god leser vil kunne gjenkjenne ordet, meningen i ordet samt uttalen samtidig. Denne raske formen for avkoding kalles ortografisk avkoding. Jo flere ganger en elev har lest et ord, desto sikrere vil eleven bruke denne strategien. Fonologisk avkoding bruker vi når nye og ukjente ord skal leses. Da må leseren sette sammen en «lydpakke» ut fra rekken av bokstaver. Leseren må koble bokstav til lyd, grafem til fonem. Denne avkodingsmetoden går langsommere og inneholder flere delprosesser og stiller større krav til konsentrasjon og korttidsminne. Når elever kan avkode meningsløse rekker av bokstaver, som for eksempel «hisurtigmas», behersker de denne strategien (Bredtvet kompetansesenter, 2010). Det å kunne veksle automatisk og hensiktsmessig mellom disse to avkodingsstrategiene, kjennetegner en sikker leser. Det tar tid å bygge opp denne ferdigheten, og tempoet dette skjer i er individuelt fra elev til elev. Tidlig i leseprosessen er det vanlig at kontekstuelle holdepunkter, som opplysninger fra teksten og illustrasjoner rundt, er viktige ledetråder for forståelse og avkoding. Etter hvert som elevenes avkodingsferdigheter blir sikrere, blir de mindre avhengige av slike holdepunkter (Frost, 2003). 3.2 Forståelse Som regel betyr hurtig og sikker avkoding at leseforståelsen også er god. Allikevel kan enkelte elever ha problemer med å forstå dybden i begreper, og dermed få redusert forståelsen av teksten. I blant annet fagtekster kan mange av ordene elever møter være vanskelig å 5
10 avkode. Bruker eleven mye tid og strever med avkodingen, vil dette gå utover forståelsen. Det er en sterk sammenheng mellom avkodingsferdigheter og leseforståelse (Bredtvet kompetansesenter, 2010). Krever avkodingen mye konsentrasjon, faller forståelsen bort. Selv om sammenhengen mellom avkoding og forståelse ikke er like sterk på høyere alderstrinn, viser forskning at mange elever også her retter for mye oppmerksomhet mot enkeltord i en tekst. I tillegg til avkodingsferdigheter spiller også ordforrådet inn på elevens leseforståelse. I en fagtekst møter elevene ord og uttrykk som ikke alltid finnes i deres vokabular, og for å tilegne seg lærdom gjennom å lese må det arbeides bevisst med å øke elevenes ordforråd i både bredde og dybde (Utdannigsdirektoratet, 2013). 3.3 De forskjellige leserne Elever som strever med enkelte aspekter i leseutviklingen kan utvikle feilaktige eller uheldige strategier. Leseutviklingen består av forskjellige faser med glidende overganger mellom fasene. Når en elev stopper opp eller utvikler uheldige strategier kan man kalle det «avsporinger». Det må da settes inn tiltak for å etablere, automatisere og integrere gode strategier. Målet er at elevene utvikler selvforsterkende strategier som fører eleven videre i leseutviklingen (Refsahl, 2010). En logografisk leser er avhengig av å gjenkjenne og pugge ord visuelt og skrive av ord. Dette er en leser som er avhengig av visuelle holdepunkter, kombinert med informasjon fra sammenhengen ord står i eller lesing foregår i. En kompensatorisk leser har forstått det alfabetiske prinsipp, men mestrer det ikke fullt ut. Kompenserer derfor lesingen ved å gjette på deler av ord ut fra kontekstuelle eller visuelle holdepunkter. Den kompensatoriske leseren leser gjerne raskt, men har unøyaktig avkoding og staving som fører til en del feil på lesetester. En langsom og sikker leser har utviklet sikre fonologiske strategier ved både avkoding og staving, men bruker lang tid på lesetester. Lesehastigheten er for langsom til at vedkommende får godt utbytte av lesingen (Refsahl, 2010). 4.0 Lesekurs Målet med en god lese- og skriveopplæringen er å sikre at alle elever oppnår best mulig leseog skrivekyndighet ut fra den enkeltes forutsetninger. I norsk skole hevdes det at så mange som om lag 15-20% av elevene har en form for lese- og skrivevanske, noe som har ført til at den offentlige debatten har pekt på at disse elevene ikke får et godt nok tilbud i grunnskolen (Salen, 2003). Kunnskapsløftes inntog i 2006 førte til et økt fokus på tilpasset opplæring og 6
11 på viktigheten av lesing og skriving i alle fag, noe som bidro til at mange skoler startet med lesekurs. Lesekurs kan variere i form, innhold og organisering, likevel er det noen tiltak som i teori og forskning blir framhevet som mer effektive. Lesekurs etter intensivitetsprinsippet er ett av dem. 4.1 Klasselesekurs Klasselesekurs bygger på de samme prinsippene som intensive lesekurs, bortsett fra at det foregår i hel klasse og er et tiltak på nivå 1. Altså er dette kurset en primærforebygging tilpasset mangfoldet og nivåforskjellene som forekommer i en klasse. Også et klasselesekurs bygger på intensivitetsprinsippet, men foregår hyppigere og over en kortere tidsperiode enn de intensive lesekursene (Refsahl, 2012). Klasselesekurset jeg observerte hadde en varighet på fire uker, hvor klassen tok for seg en tekst i uka og arbeidet med denne hver dag. På et intensivt lesekurs derimot, er det en ny tekst hver økt. Den aktuelle skolen gjennomførte intensive lesekurs i om lag to år før de innførte klasselesekurs. Da «Mona» var ferdig med sin språk- og leseveiledningsutdannelse tok hun initiativet til å begynne med klasselesekurs. Dette fordi klasselesekurs kunne bidra til å heve det generelle nivået hos elevene, men også for at resultatene av dette kurset ville med større nøyaktighet påvise hvilke elever som har behov for sekundærforebygging (nivå 2), som da er deltakelse på et intensivt lesekurs i liten gruppe. 4.2 Intensive lesekurs i liten gruppe I følge Refsahl (2012) bør lesekurs for elever med lese- og skrivevansker foregå i mindre grupper. Ved arbeid med avkoding vil elevene ha behov for tett oppfølging av lærer, noe som kan være utfordrende i hel klasse. For at lesekurset kan klassifiseres som intensivt må undervisningen foregå flere ganger i uken. Minimum tre økter på 90 minutter. Hyppig repetisjon og øvelser er et kjent prinsipp for ferdighetslæring, spesielt når det er snakk om avlæring av uheldige lesemåter og strategier. Hvis øktene er kortere enn 90 minutter vil de kunne bli hektiske, og føre til overfladisk arbeid med liten tid til innarbeiding av lærestoffet. Varigheten av kurset bør ikke være for kort eller for lang. Refsahl (2012) anbefaler en periode på 10 uker. Dermed har gruppen tilstrekkelig tid til avlæring og innlæring, men perioden er såpass kort at elevene holder motivasjonen oppe gjennom hele kurset. 7
12 4.3 Kartlegging For at riktig type hjelp skal kunne tilbys, er det nødvendig å vite hvor eleven har sporet av i leseopplæringen. Gjennom kartlegging vil man kunne finne ut om problemene har med avkoding å gjøre, eller om det skyldes manglende forståelse (Refsahl, 2012). Når et lesekurs skal forberedes bør undervisningen legges opp slik at arbeidsmåtene og tilgjengelig støtte og hjelp treffer behovene til dem som skal undervises. Arbeidsmålene og innholdet tilpasses kursets deltakere og deres behov for støtte emosjonelt og i forhold til lesemotivasjon. Klasselesekurs er et primærtiltak og har som formål og løfte lesekompetansen i hele klasser. Derfor testes hele klassen i forkant og etterkant av kurset. Dermed har lærerne mulighet til å se hvor stor fremgang elevene eventuelt har hatt. De vil også få en pekepinn på hvilken områder som må fokuseres mer på i videre undervisning. Elever i grunnskolen testes jevnlig, og det er ut fra disse testskårene aktuelle kandidater for intensive lesekurs i liten gruppe blir valgt ut. «Tone» forteller at etter klassene har gjennomført lesetester plukker kontaktlærer ut elever som har testet under gjennomsnittet. Disse elevene blir da testet grundigere av spesialpedagog. Testresultatene på Carlsten-lesetest, S-40, STAS gruppediktat og orddiktat og ordkjedetesten avgjør hvilke elever som skal delta på intensivt lesekurs. Kandidatene som får tilbud om deltakelse på et slikt kurs velges ikke ut tilfeldig. Elevene bør være på tilnærmet samme nivå i leseprosessen og ha samme type problemer. I følge Refsahl (2012) kan et intensivt lesekurs bestå av elever som strever med forståelse og elever som strever med avkoding, men da må kursets innhold tilpasses den varierte elevgruppa. Kurset vil i større grad være effektivt hvis samtlige elever har problemer med for eksempel ordavkoding. De fire elevene på lesekurset jeg observerte var kompensatoriske lesere, og hadde alle testet under gjennomsnittet på lesehastighet. De hadde også en tendens til å gjette på ord i stedet for å bruke tid på å avkode dem riktig. I tillegg hadde elevene deltatt på lesekurs tidligere med god effekt. Imidlertid hadde lærerne på trinnet observert at disse elevene fortsatt hadde behov for tett oppfølging. For å utvikle seg ytterligere før ungdomsskolen. 4.4 Metodikk Felles for begge typer lesekurs er at de arbeider etter «hel-del-hel» metodikken og samme typer øvelser blir benyttet. På begge kursene startet lærer med å gjennomgå mål for økta, for 8
13 så å lese den nye teksten høyt. Deretter leste elevene teksten. På det intensive lesekurset leste hver og en elev høyt, mens på klasselesekurset leste elevene en gang for seg selv, deretter høyt for sidemannen. Videre ble vanskelige begreper diskutert i plenum, før lærer i samråd med elevene plukket ut vanskelige ord. Disse ordene ble arbeidet med på detaljnivå gjennom hele perioden med den bestemte teksten, før teksten igjen ble benyttet i sin helhet. Lesekurs etter intensiveringsprinsippet har en tydelig struktur. Når elevene har kommet inn i rutinene vedrørende arbeidsprogrammet, vet de hva, hvordan og hvorfor de gjør de forskjellige oppgavene. Den faste strukturen skaper trygghet hos elevene (Frost, 2009). Oppgavene på detaljnivå er de samme på både klasselesekurs og intensivt lesekurs i liten gruppe. Disse oppgavene er basert på ordene som elever og lærer i fellesskap plukker ut fra teksten som benyttes. For å utvide ordkunnskapen og ortografiske strategier benyttes oppgavene «silhuetter» og «gitter». Disse oppgavene bidrar til at elevene ser både helheten og detaljene i ordet samtidig (Refsahl, 2010). Videre benyttes flere oppgaver for utvikling av stavelsesstrategier, gjenkjenne vokaler og diftonger, lære å dele ord i stavelser, tenke rytme og stavelser ved staving og ikke-lydrette skrivemåter. Både i forkant og etterkant av arbeidet med detaljoppgavene leses teksten høyt av lærer (modellering) og elever, i tillegg til at elevene leser teksten stille for seg selv. Dette gjøres for å automatisere lesingen. 4.5 Lesekurs på forskjellige nivåer Rammene og strukturen for lesekurs er de samme om lesekurset gjennomføres i 3.klasse eller 10.klasse. Forskjellen er nivået på tekstene som benyttes. Elever på høyere trinn vil møte vanskeligere tekster, og i større grad fagtekster. Dermed vil ordene som arbeides med i øvelsene på detaljnivå også være mer kompliserte. Under observasjonen av intensivt lesekurs i 7.klasse ble dette tydelig. De samme oppgavetypene ble benyttet, men teksten de jobbet ut i fra var en tilpasset naturfagtekst fra 7.klasses pensum. I følge «Tone» vil også grammatikk være mer fremtredende i et lesekurs på 7.klassenivå, enn i en 3.klasse. 4.6 Pedagogiske tilrettelegginger Undervisningen kan sees på som et dialogisk medierende samspill mellom lærer og elev. Det vil si at selv om struktur, god organisering og gode oppgaver er viktig, er det samspillet mellom læreren og de som skal lære det mest avgjørende. Siden dette samspillet er så viktig, må det ha god pedagogisk kvalitet. I tillegg til læreren peker også forskning på at til grunn for en effektiv og god leseopplæring, står gode organisatoriske rammer (Bredtvet 9
14 kompetansesenter, 2010). Det er lesekurslæreren som har ansvar for å kvalitetssikre innholdet i kursene. Som lesekurslærer er det flere aspekter, både innholdsmessig og organisatorisk, som må ligge til grunn for et godt læringsutbytte. Tydeliggjøring av læringsmål bør gjøres i forkant eller første time av lesekurset. Når det gjelder intensive lesekurs i liten gruppe, har deltakerne gjennomgått omfattende kartlegging, og lærer vet dermed godt hva som bør fokuseres på. En dialog omkring læringsmål og ambisjoner er en viktig start på leseundervisningen. På et klasselesekurs vil læringsmålene være mer generelle og tilpasset hele klassen. Den første klasselesekurstimen på mandag presenterte lærer mål for hele uka, i tillegg til mål for den konkrete timen. På den måten vil elevene vite hva de skal gjøre, i tillegg til hvorfor de skal gjøre det. Det er også gunstig å benytte seg av elevenes forkunnskaper. Dette ser man blant annet i konstruktivistisk læringsteori, hvor det anses som viktig å ta i bruk kunnskaper og ferdigheter en person kan fra før. Denne tankemåten finner man også i de kognitive teoriene, hvor kunnskap ses på som helhetlig strukturer under kontinuerlig endring. Disse strukturene henger sammen og utgjør en persons læringsgrunnlag (Imsen, 2008). Det er viktig for lesekurslæreren og finne ut hva elevene kan fra før, og hvilke interesser elevene har. Er eleven svært interessert i naturfag, bør læreren bruke disse kunnskapene. Gjennom kartleggingsmaterialet vil forkunnskapene til elevene testes, og disse gir en god pekepinn på hva som bør være fokus. Når det er snakk om elevenes motivasjon derimot, bør lesekurslæreren ta seg tid til å bli kjent med elevene og inkludere dem i deler av planleggingsprosessen. «Tone» forteller at de fire elevene som deltok på det intensive lesekurset jeg observerte er svært aktive. Samtlige elever er glade i kroppsøving, og mener dette er det faget de er flinkest i. Derfor la «Tone» inn push-ups og spensthopp under oppgaven hentediktat. I stedet for å gå ut på gangen, lese et ord og returnere for å skrive ordet riktig, måtte elevene gå ut i gangen, ta fem spensthopp eller push-ups før de hentet ordet. På den måten spilte hun på elevenes interesser. Et lesekurs består av mye formell læring. Elevene lærer for eksempel ordavkoding på detaljnivå. Oppgavetypene omhandler blant annet å dele inn ord i stavelser, sette inn ord i silhuetter (ordbilder) og å finne «feller» i ord, som for eksempel dobbelt konsonant og stumme bokstaver (Refsahl, 2012). Det er derfor viktig å bevisstgjøre elevene om at det som læres ned til minste detalj, har en funksjon ut over seg selv. For å sikre funksjonell læring må 10
15 elevene få en forståelse og en innsikt i at det som læres gjør det mulig å mestre mer omfattende oppgaver. For eksempel at stavelsene gjør det mulig å lese eller skrive lange ord, og oppgavene vedrørende «feller» i ord gjør det mulig å sjekke om et ord kan være lest feil når forståelsen bryter sammen. Elever som strever med lesing, har ofte utviklet unøyaktige lesemåter. Nøyaktighet i arbeidet er en forutsetning for funksjonell læring, og da kreves det at lesekurslæreren er sikker på hva og hvorfor noe skal gjøres på en bestemt måte. På et lesekurs er det viktig at læreren er pirkete og korrigerer småfeil. Selv om lærer kan få en følelse av å overstyre det prosessorienterte aspektet ved læringsarbeidet, er det her mer snakk om tydelig ledelse av læringsarbeidet på noen kritiske områder på vei til mot mer integrerte og automatiserte leseferdigheter (Frost, 2003). For elever som syntes lesing er vanskelig er det svært anstrengende å lære nye måter å angripe en tekst på. I starten av kurset vil tempoet i møte med nye tekster være lavere enn i slutten av den 10 uker lange perioden. Gjennom gjentakelser og øvelse vil de nye strategiene bli lettere å gjennomføre, og det vil kreve mindre energi og konsentrasjon fra elevenes side. Lesekurslærer bør legge til rette for repetisjonsoppgaver. Elevene møter i stor grad de samme oppgavene og øvelsene, men ordene som brukes i arbeidet varierer. Målet er at de ulike strategiene læres på et automatisert nivå, slik at de kan brukes i samspill med andre strategier. Når strategiene er automatisert vil forhåpentligvis lesingen bestå av komplementære, integrerte strategier (Refsahl, 2012). 4.7 Overføring fra kurs til klasserom Målet med lesekurset er at elevene skal ta med seg den lærdommen og de strategiene de lærer tilbake i klasserommet og til nye lesesituasjoner. Tross en kvalifisert spesialundervisning i intensive lesekurs, vil det være vanskelig å opprettholde fremgangen med mindre det er en overenstemmelse mellom spesial- og allmennundervisning. På lesekurset må det i tillegg til å arbeides med lesing og staving, arbeides med å sikre at elevene innehar de strategiene som trengs for å klare seg når de vender tilbake til klasserommet (Skogen, 2009). Selv om «Vestre skole» har benyttet seg av intensive lesekurs i liten gruppe i over to år, har de ikke innfridd kravene til metoden før det siste året. Både «Mona» og «Tone» forteller at den siste delen av programmet, som består av å sikre integrering og overføring av lesekursene til andre timer, har vært utfordrende. Samtale og øvelse på å overføre det lærte, slik at det inngår i leseopplæringen på en systematisk måte er ikke nok hvis dette bare forekommer på kursene (Refsahl, 2012). Godt samarbeid med faglærere er avgjørende for at det skal legges til rette 11
16 for at elevene kan ta i bruk det de har lært på lesekurs i andre fag. Det er bare hvis elevene fortsetter å anvende den nye kunnskapen og de nye strategiene at ytterligere utvikling kan forekomme. 5.0 Med kommunen og ledelsen i ryggen? Den aktuelle kommunen har gjennom satsing på ØLU gitt et klart uttrykk for at lesing er viktig. Gjennom å tilby lærere kurs i forhold til ØLU-prosjektet, med Vigdis Refsahl som kursholder, har de også åpnet opp for satsing på lesekurs etter intensiveringsprinsippet. De har også bidratt økonomisk gjennom å betale språk- og leseveilederutdanning for lærere som måtte være interessert i dette. Språk- og leseveilederutdanningen i Norge har satt opp som betingelse at kommunen etterpå er innstilt på å sikre at leseveilederrollen blir tatt i bruk og benyttet på skoler som velger å videreutdanne en fagperson (Frost, 2009). Tross den økonomiske støtten til selve utdanningen, har ikke kommunen opprettholdt sin del av avtalen. Da «Mona» var ferdig utdannet, var det ledelsen på skolen som fant ressurser og tid internt. «Mona» forteller at lærere i samme kommune, med samme videreutdanning som henne har opplevd at deres skole ikke har greid å organisere slik at vedkommende fikk brukt språk- og leseveilederutdanningen sin etter betingelsene utdanningen satte for opptak. 5.1 Rektor og ledelses tilknytning til lesekurs Det er hverken nytt å tenke intensivering og tidsavgrensning som prinsipp for å bedre betingelsene for effekt når det gjelder elever med lese- og skrivevansker, eller å være målrettet i det pedagogiske arbeidet (Frost, 2009). Problemet er at dette er vanskelig å få til i skolen. Den intensive lesekursmodellen krever tid, kompetanse, ressurser og et kollektivt samarbeid på skolen. Både mellom lærere, og mellom lærere og ledelse. For at en slik måte å tenke leseopplæring på har rektor og øvrig ledelse en nøkkelrolle. «Vestre skole» har lenge deltatt på ØLU, og det var gjennom dette prosjektet de bestemte seg for å sette inn lesekurs som tiltak for å bedre lesenivået på skolen. «Tone» forteller at det var hun som først fattet interesse for lesekurs etter intensiveringsprinsippet. Når hun hadde gjennomført lesekurs i liten gruppe i ett år bestemte ledelsen i samråd med henne og andre som interesserte seg for metoden at de skulle satse på dette. Rektor på «Vestre skole» la dermed til rette for at «Mona» kunne ta videreutdanning i språk- og leseveileding. 12
17 I perioden før «Mona» var ferdig utdannet språk- og leseveileder var «Vestre skole», som mange andre skoler, på et brytningspunkt. De gjennomførte intensive lesekurs i liten gruppe i tråd med metodikken til Jørgen Frost og Vigdis Refsahl, men det var på dette tidspunktet et spesialpedagogisk tiltak. Det var en modell noen få var involvert i, ikke en modell skolen som helhet fulgte. Da «Mona» var ferdig utdannet språk- og leseveileder valgte «Vestre skole» å dele inspektørstillingen på skolen i to. «Mona» gikk dermed inn i en 50% inspektørstilling og 50% språk- og leseveileder stilling. På denne måten fikk skolen frigjort tid til språk- og leseveileders arbeid. Tross kommunens satsing på lesing får ikke skolen ekstra ressurser, men må finne ressurser innad på egen skole. Dette krever prioriteringer og organisering fra ledelsens side, i tillegg til godt samarbeid med kollegiet. På «Vestre skole» har de i tillegg til å frigjøre tid til «Monas» arbeid, også overført en time fra spesialpedagog og låst den til lesekurs og alle trinn har gitt fra seg en PS-time (pedagogisk støttetime) til lesekurs. På den måten har «Vestre skole» funnet timer innad på skolen, som har blitt overført til en «lesekurspott». Språk- og leseveilederen kan sees på som en endringsagent, som på rektors vegne har fokus på å sikre kvaliteten i skolens leseopplæring. I tillegg til kvalitetssikring har språk- og leseveileder ansvar for å hele tiden forbedre virksomheten, veilede kolleger og holde seg faglig oppdatert. For at skolen skal kunne utnytte det fulle potensialet til en språk- og leseveileder er man helt avhengig av at rollen legitimeres av rektor (Skogen, 2009). 6.0 Den gode lesekurslæreren Å beskrive den gode lesekurslæreren lar seg vanskelig gjøre uten å trekke inn skolen som helet. En forutsetning for gode leseopplæring på skolen er godt samarbeid mellom lesekurslærere og resten av lærerstaben. Begge intervjuobjektene poengterer at et av de viktigste målene for lesekurset, er at elevene tar med seg strategiene de har lært inn i nye lesesituasjoner. Etter lesekurset er ferdig må elevene følges opp, og det er gunstig at eleven kjenner igjen arbeidsmåtene fra lesekurset også i andre fag. For at lesekurs basert på intensiveringsprinsippet skal ha optimal effekt, må hele skolen arbeide etter denne modellen. Dette er noe «Vestre skole» har strevd med å få til. De opplevde at elevene profitterte på intensive lesekurs, men at utviklingen stagnerte eller hadde tilbakegang en tid etter kurset var ferdig. Etter «Mona» var ferdig med sin språk- og leseveilederutdanning stilte derimot 13
18 ledelsen krav til lærerne om at lesekursmetodikken også skulle benyttes i møte med tekster utenfor lesekurssituasjonen. Med ledelse og kollegiet i ryggen vil ikke bare lesekurslærerne få en lettere oppgave, men elevene vil i større grad profittere på lesekurs de deltar på. Det har vært rettet kritikk mot spesialundervisningen for ikke å gi effekt. I følge Frost (2009) har denne kritikken vært urimelig. Han mener at noe av grunnen til dette er at i mange tilfeller har spesialundervisningen vært dårlig organisert og at lærerne som gjennomfører spesialundervisningen ikke har hatt spesialpedagogisk kompetanse. I tillegg blir ofte lesekurs «offer» for timeplanendringer, vikarlærere og uforutsette hendelser. Dette fører til liten forutsigbarhet for elevene, og at prinsippet om intensivering svekkes. Elever som har opplevd nederlag i forbindelse med lesing og læring er ofte sårbare for læringssituasjonen (Refsahl, 2012). Som skole og lesekurslærer har du dermed et stort ansvar vedrørende å skape forutsigbarhet, ikke bare tids og innholdsmessig i kurset, men også at elevene ikke møter forskjellige lærere hver gang det er lesekurs. På «Vestre skole» har de timeplanforankret lesekurstimene dette året, og de har prioritet. Dette er noe «Tone» kjempet for allerede første året intensive lesekurs ble holdt ved skolen. Hun sier at lesekursene i for stor grad ble nedprioritert og flyttet på, og at dette skapte en uforutsigbarhet for både henne og elevene. I tillegg er det «Tone» som holder alle de intensive lesekursene i liten gruppe. Elevene som deltar på disse kursene møter sjelden andre lærere i spesialpedagogs rolle. En av språk- og leseveileders oppgaver er å holde seg oppdatert på ny forskning, og å informere kolleger om dette. «Vestre skole» har drevet med intensive lesekurs i liten gruppe i overkant av to år, og klasselesekurs etter samme metodikk har blitt gjennomført i skoleåret 2013/2014. Man kan si at klasselesekurs er et nytt tiltak som er innført på skolen, selv om de bygger på samme metodikk som de intensive lesekursene i liten gruppe. Ut fra intervjuene kommer det frem at elevene ved skolen er gode på den tekniske biten av lesing, avkoding, og skårer dårligere på leseforståelse. Det kan dermed stilles spørsmål om skolens fokus på avkoding er for ensidig. At skolen er så tro mot metodikken de har valgt, at de ikke er åpne for nye innspill og alternative tiltak. Den gode lesekurslæreren har ikke nødvendigvis spesialpedagogisk kompetanse, eller etterutdanning som språk- og leseveileder. Her vil jeg for første gang skille mellom lesekurslærere som holder klasselesekurs og lesekurslærere som holder intensive lesekurs i liten gruppe. I et klasselesekurs er det i hovedsak norsklærer som underviser, men med tett oppfølging av språk- og leseveileder. Ved et klasselesekurs observerer norsklærer språk- og 14
19 leseveileder den første uka av kurset, deretter overtar norsklærer og holder kurset selv. Før norsklærer tar over kurset, setter han/hun seg inn i metodikken og mottar veiledning fra språkog leseveileder. Jeg ser derfor ingen grunn for at klasselesekurslæreren ikke kan være en god lesekurslærer, så lenge vedkommende setter seg godt inn i metodikken og mottar veiledning fra språk- og leseveileder eller spesialpedagog. Mens ved et intensivt lesekurs i liten gruppe, som er et sekundærtiltak på nivå 2, kreves det mer av kursholder. Elevene på dette kurset har testet under gjennomsnittet på lesetester, har utviklet uheldige strategier for å kompensere for mangler ved sin leseutvikling og strever med konkrete aspekter ved det å lese. For å tilrettelegge kurses innhold og kontinuerlig observere utviklingen til disse elevene, krever det en høy kompetanse vedrørende leseutvikling og avsporinger som kan forekomme. I forhold til kompetansen som kreves i et intensivt lesekurs i liten gruppe stiller jeg meg bak utsagnet til Frost (2009). For å sikre god effekt ved et sekundærtilbud, kreves det spesialpedagogisk kompetanse eller ekstra kompetanse på området. På «Vestre skole» er det kun spesialpedagog og språk- og leseveileder som gjennomfører intensive lesekurs i liten gruppe. Denne kvalitetssikringen av de intensive lesekrusene, er en av grunnene til at «Vestre skole» har lykkes så godt med sine lesekurs. Som lesekurslærer kan du ha omfattende utdanning, faglig tyngde, gode rammer og masse ressurser, men er du ikke engasjert og har tro på og trives med det du gjør, kommer du ikke langt. På spørsmålet om hva som skulle til for å være en god lesekurslærer, svarte «Mona» og «Tone» unisont at engasjement var viktigst. Dette er noe min observasjon også støtter opp under. Det var tydelig at både «Mona» og «Tone» trivdes i rollen som lesekurslærer. Deres glød og entusiasme smittet tydelig over på elevene, og inntrykket jeg satt igjen med var at elevene syntes lesekurs var gøy. Et intensivt lesekurs i liten gruppe varer i 10 uker, med tre økter på 90 minutter i uka. Hvis elevene møter en lesekurslærer som ikke syntes timene er interessante og artige, vil dette smitte over på dem. Engasjement for lesekurs fører til engasjement for lesing. 7.0 Konklusjon Lesekurs har blitt et vanlig tiltak for å bedre elevers leseferdigheter. Lesekursene varierer i organisering, innhold og de varierer med tanke på ressursbruk på skolene. Det er derimot en felles faktor som blir trukket frem som essensiell, og det er lesekurslæreren. Denne læreren har en nøkkelrolle i arbeidet med å fremme elevers leseferdighet (Salen, 2003). Dette studiet har vist at i tillegg til personlige egenskaper som engasjement, faglig dybde og en genuin 15
20 interesse for lesing, trenger en lesekurslærer støtte for å bli god. Uten tilstrekkelig ressurser og faglig samarbeid vil det være en utfordring for lesekurslæreren å utnytte sitt potensiale. For at lesekurslæreren skal yte best mulig, og lesenivået på skolen skal heves, må det settes i gang en kollektiv prosess. Denne prosessen er avhengig av at kommune, rektor, øvrig ledelse samt kollegiet bidrar. Har man rammene og ressursene på plass vil dette åpne for at lesekurslæreren kan tilrettelegge på en pedagogisk god måte, i tråd med metodikken som er valgt. 16
21 Litteraturliste Bredtvet kompetansesenter. (2010, Mars 7). Å få hjelp når lesing er vanskelig. ØLU i SØVN, 22. Brinkmann, S., & Tanggaard, L. (2012). Kvalitative metoder. Empiri og teoriutvikling. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Frost, J. (2003). Prinsipper for god leseopplæring. Innføring i den første lese- og skriveopplæringen. Oslo: J.W.Cappelens Forlag AS. Frost, J. (2009). Språk- og leseveilederen midt i skolens hverdag. I J. Frost, Språk- og leseveiledning - i teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm AS. Frost, J. (2009). Språk- og leseveilederen midt i skolens hverdag. I J. Frost, Språk- og leseveiledning - I teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm AS. Halvorsen, K. (2008). Å forske på samfunnet, en innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: J.W. Cappelens Forlag as. Imsen, G. (2008). Elevenes verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget. Refsahl, V. (2010, Februar 4). Økt læringsutbytte i SØVN regionen. 2.samling, ss Refsahl, V. (2012). Når lesing er vanskelig, leseopplæring på grunnleggende nivåer for unge og voksne. Oslo: Cappelen Damm AS. Salen, G. B. (2003). Lese- og skriveopplæring i grunnskolen, kvalitetssikring av ferdigheter. Oslo: Universitetsforlaget AS. Skogen, K. (2009). Språk- og leseveilederen som innovatør. I J. Frost, Språk- og leseveiledning - I teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm AS. UIO, u. i. (2014, Mars 18). Lesing i PISA. Hentet Mars 18, 2014 fra PISA: Utdannigsdirektoratet. (2013, 03). Utdanningsdirektoratet. Hentet 04 10, 2014 fra Forskning viser: 17
22 =no 18
Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver
Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og
DetaljerTidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole
Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare
DetaljerGod leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes
DetaljerIntensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov
Intensive lesekurs 1. 4 5 ganger pr. uke 2. Arbeidsøkt 90 minutter 3. Varighet 8-10 uker 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov 5. Kvalifisert lærer 6. Samordning med annen leseopplæring
DetaljerSOL systematisk observasjon av lesing
Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva
DetaljerGod leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»
God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører
DetaljerHvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.
Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerJamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis
DetaljerHvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?
1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode + Forståelse 3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker
DetaljerForeldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0
Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet
Detaljerlesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet
lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerBruken av nasjonale prøver en evaluering
Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt
DetaljerÅ utvikle observasjonskompetanse
Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?
DetaljerLeveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434
1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per
DetaljerNår lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole
1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder
DetaljerVedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne
Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
Detaljer«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,
DetaljerNy GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes
Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori
DetaljerForeldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere
Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerÅrsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst
DetaljerLesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler
Avkode Lesing forstå Oppleve, lære og bruke Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig Bokstavlyder
DetaljerSKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON
SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON HOLEN SKOLE MARS-APRIL 2014 V/INGER MARIE TØRRESDAL DISPOSISJON Bakgrunn Rammer Gjennomføring Mål Ledelsesperspektivet BAKGRUNN Arbeidet med Leselos har hatt noen
DetaljerHvordan øke leseferdigheten?
L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner
DetaljerLeseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder
Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerSystemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal
Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal Vigdis Refsahl Statped Å systemarbeide Å bidra til at andre forandrer sin måte å jobbe på ----- og samtidig lære noe selv 2 Å lære på jobben «Det var
Detaljer06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive
DetaljerRedd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport
Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna
DetaljerLeseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.
Leseplan Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing
Detaljer22.09.2010. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse
RtI respons til intervensjon Organisering av skoleomfattende innsats for å fremme elevenes skolefaglige og sosiale ferdigheter FÅ 1-5% av elevene får mer intensive tiltak NOEN 5-10% av elevene får supplerende
DetaljerForskerspiren i ungdomsskolen
Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerStiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.
Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016
ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former
DetaljerSPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole
SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerPresentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
DetaljerUndervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole
Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerNorsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!
Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk Om prøvene A1a A1b A2a A2b Til Norsk nå! er det utarbeidet underveisprøver i lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig produksjon og muntlig språkbruk. Hver
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerForeldrestøtte i leseutviklingen
Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen
DetaljerLIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE
LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerHvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og
Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene
DetaljerLæreres arbeid med resultatene fra de nasjonale prøvene. Maren Sund Jensen. Veileder: Rolf Fasting, Pedagogikk og elevkunnskap
Læreres arbeid med resultatene fra de nasjonale prøvene av Maren Sund Jensen 120 Veileder: Rolf Fasting, Pedagogikk og elevkunnskap Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning
DetaljerTveita skole. Strategisk plan 2015
Tveita skole Strategisk plan 2015 Historikk 2007-2014 Aktivitetsplan for strategiske mål & initiativ 2015 Her vi bor høyt oppå byens tak, høye åser ligger bak Fjorden ligger langt der uti vest, sola skinner
DetaljerSystematisk Observasjon av L esing
Systematisk Observasjon av L esing Hva er SOL? Et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. Et kompetansehevingsprogram for lærere. Et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling
DetaljerSAMMENDRAG AV DE MEST VESENTLIGE SOL-PRESENTASJONER FRA REKTORMØTER APRIL 2011 TIL MARS
SOL-sammendrag SAMMENDRAG AV DE MEST VESENTLIGE SOL-PRESENTASJONER FRA REKTORMØTER APRIL 2011 TIL MARS 2012 v/ Marieke Scherjon Sammendrag SOL-satsing 1 Suksesskriterier for vellykket leseopplæring Kommuner
DetaljerOm arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)
Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets
DetaljerSandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no
Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
DetaljerNORSK 1.periode Ukene 34-40
NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare
DetaljerKartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli
Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter
DetaljerProlog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy
Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement
DetaljerÅ (be)gripe begreper. - et FoU prosjekt i 2.studieår. Skriving i lærerutdanninga Trondheim, 9-10-mai 2011
Å (be)gripe begreper - et FoU prosjekt i 2.studieår Skriving i lærerutdanninga Trondheim, 9-10-mai 2011 Mål for prosjektet Kortsiktig: Å kunne si noe om elevers faglige ståsted innenfor fagområdene lesing,
DetaljerEtterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016
Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst 2015 - vår 2016 Om kurset Prosjektet "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" (MAM) er et treårig prosjekt ved Matematikksenteret med oppstart
DetaljerVeiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerNår motet svikter. Når lesing og følelser har gått i lås. Fagdag for prof. Bente Hagtvet,
Når motet svikter Når lesing og følelser har gått i lås Fagdag for prof. Bente Hagtvet,19.10.2018 Fra et samarbeidsprosjekt mellom ISP og tidligere Bredtvet kompetansesenter (nå statped sørøst) ved prof.
DetaljerRelemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing
Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor
DetaljerPraksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Hovedproblemstilling:
Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Hovedproblemstilling: Hva kjennetegner praksis på skoler som over tid skårer høyt på nasjonale prøver? Når det målbare teller. Vi lever i «an age
DetaljerKartleggingsprøve i lesing 3. trinn
Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold
DetaljerLeseplan for Gjettum skole
Leseplan for Gjettum skole Lesing og skriving er kulturskapte og miljøavhengige ferdigheter. Det er ikke ferdigheter som utvikler seg av seg selv som en naturlig modning. Den som skal lære å lese og skrive,
DetaljerTalentutviklingsprogrammet
Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk
DetaljerRefleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring
Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte
DetaljerKan vi klikke oss til
Kan vi klikke oss til bedre læring? l Om studentrespons (SRS) i undervisninga i et bacheloremne i psykologi Dan Y. Jacobsen & Gabrielle Hansen Highteck-Lotech Lotech,, NTNU, 21. mai 2008 Studentrespons
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1
DetaljerSluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter
Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:
DetaljerHospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere
DetaljerDiskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk
Detaljerinnenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t
u t v i k l i n g s p r o g ra m innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t : utviklingsprogram : tema på de 11 samlingene : dette er et særegent utviklingsprogram spesiallaget for en gruppe
DetaljerKapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge
Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling
DetaljerBarnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011
Barnehage + skole = sant Stavanger, 28.-29. mars 2011 Tidlig leseutvikling og leseveiledning Jørgen Frost To kasus fra en vanlig klasse Atle Bjarke Bjarke Atle Jørgen Frost Viktige spørsmål Er læreren
DetaljerVeiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis
Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og
DetaljerHvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole
Hvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole HVORFOR SKAL DELTAKERNE LÆRE MUNTLIG NORSK FØR DE LÆRER Å LESE? HVORFOR SKAL DELTAKERNE LÆRE
DetaljerKartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.
Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven. Forfattere: Duna K.E., Frost J., Godøy, O. og Monsrud, M. Bredtvet kompetansesenter 2003 Arbeidsprøven* er et materiell beregnet til
DetaljerTone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen
Jeg vil også lese og skrive Tone Finne, Svein Lillestølen og Knut Slåtta, ISAAC 2009, Sundvollen To spørsmål Kan barn og unge med utviklingshemming nyttiggjøre seg PC med talestøtte i lesing og skriving?
DetaljerSammen skaper vi mestring, glede og trygghet
Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.
DetaljerEKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet
EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg
DetaljerÅ arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag
Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerEn kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon
Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerNasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015
Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning
DetaljerArbeidsrapport 01 / 12
NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha
DetaljerMelding til Sandved bydelsutvalg 04.10.10 - Nr 19/10
SANDNES KOMMUNE MØTEREFERAT Til stede: Forfall: MØTETYPE: Samarbeidsutvalg med utvidet mandat MØTE NR.: DATO: 13. september 2010 STED: Sandved skole MØTELEDER: und.insp. Rita Vea Voldsund MØTEREFERENT:
DetaljerLese- og skriveutvikling
Egil Gabrielsen Marit Petersen Oftedal Anne Elisabeth Dahle Astrid Skaathun Nina Nøttaasen Gabrielsen Lese- og skriveutvikling Fokus på grunnleggende ferdigheter Innhold Oppbygningen av boka...13 1 Den
Detaljer