KRISTNE ARBEIDERE. Frihet i fellesskap s. 10 og 11. Mindre frihet til familiene med blåblå regjering s. 8 og 9. Kvinnesak på urfolkvis s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KRISTNE ARBEIDERE. Frihet i fellesskap s. 10 og 11. Mindre frihet til familiene med blåblå regjering s. 8 og 9. Kvinnesak på urfolkvis s."

Transkript

1 KRISTNE ARBEIDERE Magasin for religion, samfunn og politikk Nr. 1/ årgang Mindre frihet til familiene med blåblå regjering s. 8 og 9 Frihet i fellesskap s. 10 og 11 Kvinnesak på urfolkvis s. 12 og 13

2 KRISTNE ARBEIDERE Magasin for religion, samfunn og politikk Ansvarlig redaktør: Jan Rudy Kristensen Redaksjonskomité: Ingrid Sagranden Rachel Lørum Mari Aaby West Tilrettelegging: Maria Hevzy Innholdet i bladet representerer nødvendigvis ikke redaksjonens syn Har du innspill på stoff i bladet, kan dette sendes på e-post til forbundskontoret Redaksjonsarbeidet avsluttet Postadresse: Postboks 8779 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Youngstorget 2a 5. etasje Oslo E-post: Telefon: Forbundssekretærer: Ragnhild Helene Kaski María Hevzy Konti: Magasinet: Forbundet: Layout og trykk: 07 Media ISSN Forsidebildet: Youngstorget på 1. mai Foto: Arbeiderpartiet KAMP OG SAMARBEID Foto: María Hevzy Den 16. oktober fikk Norge ei ny regjering bestående av Fremskrittspartiet og Høyre. Norge har aldri hatt ei så blå regjering. Etter et halvt år er ikke situasjonen blitt vesentlig forverra, men vi vet at partienes programmer og regjeringserklæringa legger opp til mer privatisering. Hva det betyr ser vi i Oslo, der gode barnehager nå legges ut for salg. Barnehagene som blir konkurranseutsatt og solgt, slipper å følge bemanningsnormen de kommunale barne hagene i Oslo må følge og kvalitetsprogram og kvalitetsundersøkelser som gjelder for de kommunale barnehagene. På sykehus varsler regjeringa økt kommersielt innslag. Det blir en hovedutfordring å stoppe kommersialiseringa på oppvekst-, helse- og sosialområdet, her må offentlig sektor og frivillig sektor samle kreftene til felles innsats mot å gjøre velferdsstaten til en markedsplass. Mye tyder på at Venstre og Kristelig Folkeparti har gjort sitt livs bommert med å sikre Fremskrittspartiet plass i regjering. Sjøl om Høyre gjør sitt beste for å sivilisere Fremskrittspartiet, er det naturlig at deres sanne jeg stikker fram en gang i blant. Framskrittspartiet har ikke et verdigrunnlag bygd på humanisme og nestekjærlighet slik de fleste norske partier i større eller mindre grad har. Dette viste de tydelig da de gikk ut mot frivillige som lind rer nød blant mennesker som har ulovlig opphold i Norge. Det var en kvalmende opplevelse. Bibelen viser oss en helt annen tankegang. Der handler det om å hjelpe fremmede, fanger og utstøtte. Det handler om et menneskes ukrenkelighet og iboende verdi. Fordi de er mennesker, ikke med bakgrunn i deres handlinger. FRP er et fremmedelement i norske kristne og humanistiske tradisjoner, partiet fremmer i denne saken det verste i menneskene, egoisme og likegyldighet for andre menneskers lidelse. Innvandingspolitikken vår er vanskelig nok med alle sine dilemmaer, og det er mer enn nok for oss å håndtere med en viss verdighet og rettferdighet. Debatten om reduksjon av aborttallet, i kjølvannet av reservasjonsdebatten, er en av vårens positive opplevelser. Kristne Arbeidere har i mange år påpekt at alle gode krefter må stå sammen for å få ned aborttallet, og at det ikke er noe godt alternativ til dagens lov hvor kvinna har det siste ordet. Helsetalskvinne Olaug Bollestad ønsker ny pragmatisk KrFholdning til abortsaken og anerkjenner nettopp prinsippet om at kvinnen bør ha det siste ordet. Utspillet er godt og konstruktivt. Vårt land skriver at svært få av KrFs fylkesledere distanserer seg fra Bollestads budskap. Torgeir Micaelsen fra Arbeiderpartiet uttrykker det samme konstruktive budskapet om å få redusert antall aborter. Det handler om å gi barna rett til liv. Men det løser ikke noe med en lov der illegale aborter tar liv av kvinner. Abortsaken er et av de store, vanskelige verdidilemmaene vi må leve med, og da handler det om å komme opp fra skyttergravene og inn på konstruktive samarbeidsarenaer. Arbeiderbevegelsen må bruke dagene som kommer til å styrke sin posisjon i folket, bekjempe egoisme og kommersialisme og samarbeide med alle gode krefter som vil en bedre verden bygd på neste kjærlighet og solidaritet. Kristne Arbeidere ønsker alle en god første mai! 2

3 FOLK FORANDRER VERDEN MEN IKKE ALENE FOLK FORANDRER VERDEN! STØTT 1. MAI- Solidaritet er mer enn taler. Støtt Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid! AKSJONEN! GIVERKONT GIVERKONTO SEND SMS «1.mai» TIL 2160 (50 KR.)

4 Kristne Arbeidere 75 år: Fra evangelisering til spydspiss Av Nils-Petter Enstad Da Norges Kristne Arbeideres Forbund ble stiftet i februar 1939, var målsettingen å forkynne evangeliet blant kamerater på arbeidsplassene. Stiftelses møtet ble holdt i Folkets Hus en lørdag, og søndag formiddag gikk deltakerne i tog fra Folkets Hus til Domkirken for å markere at man hadde en fot i så vel kirken som arbeiderbevegelsen. 75 år senere ønsker forbundet først og fremst å være en ideologisk spydspiss inn i parti og fagbevegelse for å skape større forståelse for kristne verdier. Forbundet ble ikke stiftet i noe vakuum. Etter at Arbeiderpartiet hadde sittet med regjeringsmakten i fire år, var det gått opp for folk flest at partiet slett ikke var den farlige, revolusjonære bevegelsen mange hadde trodd og som partiet også til tider hadde markedsført seg som. Det var et ansvarlig parti som tok ett skritt om gangen en prosess som er blitt beskrevet som «den langsomme revolusjonen». Likevel var det både dype kløfter og høye murer mellom kristen-norge og arbeiderbevegelsen i hvert fall på topplanet. En av dem som led under dette, var gartneren og lekpredikanten Hans Lindal. Han ønsket at indremisjonsselskapet, som han var ansatt i, skulle starte et eget arbeid, rettet mot industriarbeidere. Visjonen var å komme inn på arbeidsplassene og holde bedriftsandakter. Lindal argumenterte for denne tanken både i bokform og 4 et tidsskrift han begynte å gi ut i Da han forsto at indremisjonsselskapet ikke ville ta opp et slikt arbeid, ønsket han å starte ny organisasjon: Et forbund av kristne arbeidere. Stiftelsesmøtet ble holdt i februar 1939 og journalist Th. Bellisøen ble valgt til formann. Han trakk seg etter bare noen måneder, og sokneprest Alf Bastiansen i Kampen kirke i Oslo overtok. Hans Lindal, som hadde brutt med indremisjonsselskapet, ble ansatt som sekretær. Etter bare ett år hadde den nye organisasjonen etablert ti solide avdelinger rundt om i landet. Slik var situasjonen da krigen kom. Forunderlig nok kunne Norges Kristne Arbeideres Forbund fortsette sin virksomhet også under okkupasjonen, og organisasjonen vokste. I 1945 hadde man 170 avdelinger og 7000 medlemmer. Bladet, som nå fikk navnet Brorskap, hadde et opplag på Selv om det skjedde avskallinger i etterkrigsårene, hadde forbundet et stabilt medlemstall på flere tusen. I perioden var ikke mindre enn åtte av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter medlemmer av forbundet, blant dem Magnhild Hagelia, den første kvinnen i Stortingets presidentskap, og presten Kolbjørn Varmann, som også ble samferdsels minister. Man hadde også flere stortingsrepresentanter som lederne i forbundet. Den Den siste var sokneprest Olav Totland, som representerte Hordaland Arbeiderparti på Stortinget fra 1967 til 1973.

5 Fra landsmøtet 2013 På 1970-tallet dalte oppslutningen om forbundet sterkt. Det er liten tvil om at abortdebatten bidro sterkt til dette. Første gang spørsmålet om fri abort var tema i partidebatten, gikk Olav Totland sterkt ut mot et slikt forslag. Det bidro nok også til å svekke interessen for Kristne Arbeideres Forbund at det på 1970-tallet sto fram mange kristne med et radikalt politisk syn som heller engasjerte seg i SV enn i Arbeiderpartiet. På slutten av 1990-tallet ble det satt i gang en prosess der forbundet arbeidet med å finne en ny rolle for seg selv som en del av arbeiderbevegelsen. Bedriftsandaktenes tid var så definitivt forbi, og man ønsket å være en «spydspiss» inn i den politiske arbeiderbevegelsen, der man kunne være en premissleverandør for å påvirke prosesser og beslutninger i parti og bevegelse i pakt med kristne verdier. Fra 2002 kom det fortgang i denne utviklingen, med regelmessige dialogmøter mellom arbeiderbevegelsen og representanter for kristen-norge. Bindeleddet her har vært forbundet, som i 2004 endret navn til Kristne Arbeidere. I de senere årene har det vært regelmessige samråd med det forbundsleder Jan Rudy Kristensen kaller «det organiserte kristen- Norge» på partikontoret. Forbundet holder fast ved sin kristne profil, men arbeider samtidig med religions dialog, og er med i den tverreligiøse bevegelsen «International Leauge of Religious Socialists», der Maria Hevzy (kristen) og Josef Hæier (muslim) er norske representanter i styret som henholdsvis styremedlem og varamedlem. Forbundet har også en samarbeidsavtale med Fagforbundet og god dialog også med resten av LO. Fra stiftelsesmøtet i folkets Hus i 1939 Tidligere forbundsleder Hans Lindal Kristne Arbeidere Stiftet i februar 1939 Medlemstall: ca. 400 Organ: Magasinet Kristne Arbeidere Opplag: 1500 kommer ut fire ganger i året Forbundsleder: Jan Rudy Kristensen (Arendal) valgt i

6 Abortdebatten opp av skyttergravene Abortdiskusjonen har siden innføringa av selvbestemt abort vært en betent sak som har blitt diskutert fra skyttergraver. På tross av at de fleste kan enes om at aborttalla bør være så lave som mulig, har dette sjeldent kommet fram i den generelt ganske opphetede debatten, inntil nå. Abortdiskusjonen har siden innføringa av selvbestemt abort vært en betent sak som har blitt diskutert fra skyttergraver. På tross av at de fleste kan enes om at aborttalla bør være så lave som mulig, har dette sjeldent kommet fram i den generelt ganske opphetede debatten, inntil nå. Olaug Bollestad i KrF tok tidligere i år initiativ til en mer pragmatisk tilnærming i KrF til dette spørsmålet, med fokus på lave aborttall, heller enn for eller mot abortloven. Kristne Arbeidere har spurt helsepolitisk talsmann i arbeiderpartiet, Torgeir Micaelsen, om hva Arbeiderpartiet mener om dette. Arbeiderpartiet ser positivt på en rekke av forslagene fra Bollestad, svarer Micaelsen. Vi bør som samfunn ha som mål at færrest mulig skal oppleve å bli ufrivillig gravid og dermed ha aborttallene så lave som mulige. Men dette må gjøres på en måte som møter kvinner med respekt og ikke øker skammen mange føler når man til slutt eventuelt faller ned på at man ønsker å avbryte svangerskapet, understreker han. 6 Den rødgrønne regjeringa innførte forsøk med gratis prevensjon. Hva vil du konkludere av det? I Arbeiderpartiet er vi positive til flere forsøk med gratis prevensjon m.m, svarer Micaelsen. Det er likevel grunner til å påpeke at forsøkene på den ene siden en suksess, men på den andre siden viser data fra forsøkene at forskerne ikke klarer å påvise at det var gratis prevensjonsmidler i seg selv som førte til nedgangen i antall aborter, påpeker han. Det kan f. eks like gjerne være at flere fikk informasjon, veiledning osv., sier han for å utdype. Vi bør derfor som parti ha et pragmatisk forhold til hvordan vi kan få ned aborttallene, men vi er åpne for å bruke mere penger på dette, konkluderer Micaelsen. Hvorfor har ikke Arbeiderpartiet vært mer på banen med tiltak som minker antall aborter tidligere? Det har vi, svarer Micaelsen. Det er svært viktig at vi ikke glemmer at hele vår politiske tenkemåte er og skal være lagt til rette for at vi vil ha barn satt til verden. Torgeir Micaelsen, helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet. Foto: Arbeiderpartiet Barn blir født ulike og må derfor møtes på en måte som gjør at vi kan kompensere for ulikheten slik at alle kan få et så likeverdig utgangspunkt som mulig. Det er dette vi har i bakhodet når vi har bygget ut permisjonsordninger for foreldre, billige og gode barnehager og en så fleksibel arbeidshverdag for så mange som mulig, svarer Micaelsen.

7 Sammen for fred Josef Hæier rådgiver i Muslimsk forum, og også norsk representant i International League of Religious Socialists (ILRS). Foto: Arbeiderpartiet Onsdag 2. april var det duka for flerreligiøs fredsmarkering på biblioteket i Arendal. Representanter for en rekke ulike tros- og livssysnsamfunn leste tekster om fred, og det var innsamling til dem som er ramma av borgerkrigen i Syria. Over 150 mennesker tok turen til Arendal bibliotek denne kvelden. Det unike med arrangementet var bredden blant arrangørene. Muslimsk Forum, Den norske kirke, Baha i-samfunnet, Human-etisk forbund, Den katolske kirke, Fredsparken stod bak initiativet sammen med Sacra Art Festival og Arendal Bibliotek. Samtlige tros- og livsssamfunn har tekster som snakker om fred, og disse er sentrale når man skal bygge broer mellom folk. Aktørene fra de ulike tros- og livssysn samfunna leste ikke sine egne tekster, men en tekst fra et annet tros- og livssysnsamfunn. 4. klassinger fra St. Fransiscus skole hadde laget en utstilling av papirfugler som symbol på fred. Vi vil ikke bare skape fred ute i verden, men også her i byen ved blant annet å bygge fellesskap, sa Prest Oddvar Tveito fra Den norske kirke. Vi vil gjerne formidle til 4.klassingene, og alle andre, at det handler om å holde hender, at vi hører sammen og kan stå sammen med hverandre, sa han. Josef Hæier, som er rådgiver i Muslimsk forum, og også norsk representant i International League of Religious Socialists (ILRS), var svært begeistret for arrangementet, og glad for at det kom så mange. Fred handler om folk, sa Hæier. Skal vi sikre eller skape fred, så må vi skape sterke fellesskap hvor man har respekt for hverandre, hvor inkludering i fellesskapet er det som gjelder, og det må være rom for dialog, sa Hæier. 7

8 Mindre frihet til blåblå regjering Det er Arbeiderpartiet og de sosialdemokratiske løsningene som sikrer familiene full frihet, sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Arild Grande. Mens høyresidas valgfrihet handler om å velge mellom jobb eller omsorg, så sier vi valgfrihet er å kunne velge både jobb og omsorg! I valgkampen var familiepolitikken et hett tema, spesielt blant debattanter fra kristne miljøer. Arbeiderpartiet blei kritisert fra flere hold for ikke å ha noen familiepolitikk, dette mener Arild Grande, som sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, ikke medfører riktighet. Magasinet Kristne Arbeidere har snakka med Grande om status på de familiepolitiske sakene, og han kommer med en lang rekke eksempler på at friheten for familiene nå innskrenkes. Frihet for familiene er en rød tråd i vår politikk. Arbeid til alle, gode foreldrepermisjonsordninger, billige barnehager og barnehageplass til alle gir frihet. Samt det å satse på en god skole og barnevern, fullfører Grande. 8 Kutt i foreldrepermisjon Høyresida har prioritert annerledes, og dette får store konsekvenser for familienes frihet, sier Grande. De har redusert fedrekvota med fire uker. De sier i sin proposisjon til Stortinget at de forventer å spare mange millioner på bakgrunn av dette kuttet, fordi de regner med at den tida fedrene har pleid å ta ut, nå sannsynligvis vil bli tatt ut av mor. Dette gir også barna mindre valgfrihet, påpeker Grande. Arild Stokkan-Grande Foto: Arbeiderpartiet Jeg vil tippe at hvis barna kunne svare på spørsmålet om de vil at mor eller far skal være hjemme, så ville de svart «begge to», sier han. Det rammer også valgfriheten til fedrene, som på den ene sida vil kunne presses av sin arbeidsgiver til ikke å ta ut permisjon. Og på den andre sida vil kunne presses av mor, som kanskje vil ha mer av permisjonen sjøl. Alt i alt blir dette mindre frihet, sier Grande. Færre og dyrere barnehager Grande forteller at den nye regjeringa også har gått løs på barnehagene. Arbeiderpartiet starta opptrappinga til to barnehageopptak med å bevilge 240 millioner ekstra til å utvide retten til barnehageplass til barn født før 1. november, forteller han. Denne opptrappinga blei reversert av den blåblå regjeringa, som fjerna pengene til dette formålet. Det

9 familiene med Besøk i Gardermoen Park barnehage Foto: Arbeiderpartiet betyr at de barna som blir født mellom 1. september og 1. november, ikke har rett til barnehageplass i august året etter, forklarer Grande. I praksis betyr dette at disse barna ikke vil ha rett på barnehageplass før de er 22 måneder gamle. Enda mindre frihet blir det til familiene når resultatet av kutt i 7000 barnehageplasser nå gjør seg gjeldende, fortsetter han. Mange sliter med å få barnehageplass. I stedet har man økt kontantstøtta, et tiltak som med kirurgisk presisjon treffer de kvinnene som lettest støtes ut av arbeidslivet. Et målretta tiltak for at flere kvinner skal være hjemme! Og som om ikke det var nok, så har prisene på barnehager økt, med ny regjering har vi altså fått både færre og dyrere barnehager. Det er småbarnsfamiliene som betaler for regjeringas skattekuttpolitikk, sier en engasjert Grande. Et mer usikkert arbeidsliv Det som i tillegg kan føre til press på familiene, er dersom regjeringa gjennomfører sitt ønske om endringer i arbeidsmiljøloven som gjør det enklere å pålegge overtid, og å i større grad tillate midlertidige ansettelser, fortsetter han. Da får man mindre tid til barna, det blir mer stress med tanke på levering og henting i barnehagen. Som om vi ikke hadde nok tidsklemme allerede, legger han til. Det blir også vanskeligere å etablere seg på boligmarkedet. Det er vanskelig å få lån i banken med midlertidig jobb, påpeker han. Familievern hvor ble det av de fagre løftene? Det er stor skuffelse blant folk som trodde på fagre løfter om mer penger til familievern og barnevern. Regjeringa prioriterer heller skattekutt i milliardklassen til de aller rikeste. Da blir det fort småbarnsfamiliene og ungene som blir den tapende part, påpeker han. Vil følge regjeringa med argusøyne I sum kan vi snakke om at dagens blåblå regjering fører en politikk som gjør livet mye vanskeligere for småbarnsfamilier. Dette er også en svært umoderne familiepolitikk, påpeker Grande. Mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg er en av hemmelighetene bak suksesshistorien med det norske samfunnet. Ulikt de fleste andre land i hele verden har vi klart å kombinere høy sysselsetting og høy fødselsrate. Det er sosialdemokratisk familie- og arbeidslivspolitikk som har ført oss dit. Vi skal følge den nye regjeringa med argusøyne og gjøre vårt beste for å slå ned på alle forsøk på å begrense familiene sin frihet, lover Grande. 9

10 Frihet i fellesskap LO-leder Gerd Kristiansen. Foto: Trond Isaksen Kristne Arbeidere kontakta LO-lederen under avslutningen av meklinga mellom Fellesforbundet og Norsk industri. Og nå går de store tariffoppgjøra slag i slag. LO-leder Gerd Kristiansen har mye å tenke på. Vi spør henne om hva det gjør med en person å lede landets største arbeidstakerorganisasjon. Jeg kan nå ikke annet enn å være meg sjøl, smiler LO-lederen, men det er klart at det oppleves som et stort ansvar! Heldigvis er jeg ikke alene i ledelsen, vi er et godt kollegium i LOs daglige ledelse, vi har fellesskapet med forbunda, og vi har dyktige ansatte i administrasjonen. Jeg er ikke alene, men jeg er leder, og jeg trives godt i den rollen. 10 Du omgås de mektigste folk i landet, og du har et stort internasjonalt nettverk. Likevel tok du deg nettopp tid til å innlede på et lite møte i et lokallag av Kristne Arbeidere? Jeg har bestemt meg for at som LO-leder skal jeg ikke gjøre forskjell på små og store. Vi bidrar alle med noe inn i arbeiderbevegelsen, og vi hadde aldri klart oss uten alle de som bruker fritida si på viktige verdispørsmål. Og det var mange gode innlegg på møtet i Kristne Arbeidere i Oslo! LO har støtta arbeidet til Kristne Arbeidere i alle år, og det har vi også vedtatt i denne kongressperioden. Hva tenker du sjøl om sammenhengen mellom kristendom og arbeiderbevegelsens verdier? Vi ser jo at kirker over hele verden er med på å ta ansvar for menneskerettigheter og for de som trenger hjelp. I Sør- Afrika var kirkene viktige i kampen mot Apartheid, og i Latin-Amerika er mange kirker engasjert i kamp mot fattigdom og urett. LO har et sterkt engasjement på samme saker som kirka i disse sammenhengene. Vi var en sentral aktør i det norske engasjementet mot apartheidregimet som fratok det svarte flertallet rett til poli tisk medbestemmelse. Der samarbeida vi med Nelson Mandela som inspirerte en hel verden med sitt engasjement for rettferdighet, demokrati, forsoning og medmenneskeligheter, og vi kjenner jo godt til Desmond Tutu og mange andre som var sentrale fra kirkelig hold. Fagbevegelsen kjemper over hele verden for alles rett til å ikke bare overleve, men også å kunne blomstre og leve verdige liv, og vi møter ofte kirkelige organisasjoner med de samme idealer, smiler Gerd Kristiansen. Slik jeg oppfatter kristendommens budskap om nestekjærlighet, og ansvar for «de minste», vil jeg si at det er en naturlig sammenheng. Vi er ikke nødvendigvis enig med alle menigheter i alle saker vi må ta stilling til, og noen ganger er vi åpenbart helt uenige, men selve verdigrunnlaget er det samme. Og vi organiserer jo folk i kirka og i kristne organisasjoner, for eksempel prester, kirkegårdsarbeidere og helse- og sosialpersonell, legger Gerd Kristiansen til. Fra tid til annen får LO sinte brev om konflikten mellom Israel og Palestina? LO mener at både israelere og palestinere har rett til å leve i fred og sikkerhet. Israel må bære hovedansvaret for at dette

11 1. mai Youngstorget. Foto: Arbeiderpartiet ikke er tilfelle. Vi har en lang historie sammen med fagbevegelsen i Israel, men likevel kan vi ikke sitte stille å se på når det begås urett. Vi er sjølsagt i mot at palestinere skyter raketter inn i Israel, eller ut fører terrorhandlinger, men kjernen i konflikten er Israels ulovlige okkupasjon av Palestina. Okkupasjonen påfører dem palestinske befolkningen store lidelser og de behandles som annenrangs borgere både i landflyktighet, i Israel og i Palestina. De fratas land, eiendom og naturressurser og blir utsatt for systematisk trakassering, grove innskrenkninger i bevegelsesfriheten, hyppig bruk av vilkårlig fengsling og mangel på rettferdig retter gang, sier Gerd sørgmodig. Situasjonen i dette området er svært låst, fortsetter hun, og jeg mener at vi alle må bidra til å føre partene sammen, og bidra til dialog. Vi får løfte fram Mandelas eksempel i Midtøsten, han var et symbol på kampen, men ble også det fremste symbolet på forsoningen som Sør-Afrika trengte for å bygge morgendagens samfunn. Vi må tro på en løsning i Midtøsten! Selv når det ser som mørkest ut vet vi at urett en gang skal falle, sier LO-lederen bestemt. Det er røster blant kristenfolk som mener arbeiderbevegelsen står for en barnefiendtlig politikk gjennom blant annet arbeidslinja? Jeg må innrømme at slike påstander gjør meg sint. Gerds øyne blir bestemte. LO har i generasjoner vært en forkjemper for rettighetene til kvinner og barn. Vi har gjennom fagligpolitisk samarbeid kjempa fram fødselspermisjoner for både far og mor, ammefri, og vi har forhandla fram lørdagsfri og kortere arbeidsdager. Vi står bak en arbeidsmiljølov som sikrer folk regulert arbeidstid og forutsigbar fritid! Så det argumentet kjøper jeg ikke. Norge klarer både å ha rekordhøy sysselsetting av begge kjønn, og vi har høy fødselsrate. Vi har sikra barns rett til å ha tid sammen med både mamma og pappa! Når vi samtidig har gode barnehager og full barnehagedekning sikrer vi nok arbeidskraft til å løse utfordringene som ligger foran. Norge har god økonomi, men vi kan ikke pumpe helsefagarbeidere opp av Nordsjøen, da er det yrkesdeltakelse som gjelder! Gerd er engasjert! Hva blir de store utfordringene til LO i åra framover? LO er landets største arbeidstakerorganisasjon, sier Gerd og tenker seg om. Vi tar ansvar for medlemmene både som arbeidstakere og innbyggere. Det innebærer at det er viktig å sikre velferdsstaten i åra framover, det er en hovedutfordring. Ikke minst å sikre nok folk til alle arbeidsoppgavene i velferdsstaten, minner hun oss om. For å få gjennomslag for vår politikk må LO være stor. Vi organiserer folk med både lang og kort utdanning, vi organiserer ledere og vanlige ansatte, og alle må oppleve at vi er forbundet for akkurat dem. Dette kommer vi til å lykkes med, vi er godt i gang. Oppbygginga av lønnssystemer må oppleves som rettferdig for medlemmer på alle nivå i arbeidslivet og alle utdanningsnivå. Dette må vi få til for å bygge framtidas samfunn. Gerd tar en pause. For å lykkes må vi være både en kamporganisasjon og en samarbeidspart. Vi bruker mye tid på det siste. Vi er samarbeidspartner med myndigheter og arbeidstakere. Og vi jobber sammen med de store folkebevegelsene. Når det gjelder samarbeid med kristenbevegelsen, kan jo Kristne Arbeidere hjelpe oss til å bli enda bedre, smiler LO-leder Gerd Kristiansen. 11

12 Kvinnesak på urfolkvis Av: David Bergan, Norsk Folkehjelps regionale representant i Latin-Amerika For Kankuamokvinnene vil ikke snakke om uavhen gighet, fordi deres inntekt alltid vil være et bidrag til familien. På samme måte som mennenes inntekt er det. Frå fylkeshovudstaden Valle Dupar, nord i Colombia, fører vegen oss vestover mot det fem tusen meter høge fjellmassivet Sierra Nevada ved den karibiske kysten. På den timeslange turen er det fleire sjekkpunkt med sandsekkbarrierer. Kontrollen er ikkje den strengaste denne dagen, og aktivisten Patricia køyrer sikksakk forbi oransje kjegler i sin gamle Nissan, utan å måtte stoppe for soldatane. For få år sidan var dette flate jordbrukslandskapet vitne til stadige konfrontasjonar mellom paramilitære og gerilja, der urfolksgruppa Kuankamo lei dei største ofra. Få familiar slapp gjennom desse verste åra utan å miste nokon og dei mest attraktive jordbruksområda vart tekne over av paramilitære på vegne av store jordeigarar. No er både paramilitære og gerilja ute og «Resguardo Kuankamo» får stort sett vere i fred, skjønt leiaren må i 12 likskap med eit tusentals andre sosiale leiarar i Colombia ha 24-timars livvakt. Kuankamo er ei av Colombias 102 urfolksgrupper. Ei av primusmotorane i kvinneorganiseringa, Delvis Estrada, fortel at dei er omlag Kuankamo som bur her medan åtte, ni tusen av dei har flytta eller flykta på grunn av valden. Dei fleste av desse bur i byar ved den karibiske kysten, men held kontakten med heimtraktene. Men valden som har prega så mange samfunn i Colombia i generasjonar er ikkje tema for besøket. Vi forstår fort at folk helst vil snakke om framtida og kva dei kan gjere for å løfte og utvikle samfunnet sitt. Når det flate jordbrukslandskapet og sjekkpostane er tilbakelagt, er det ein idyllisk dal ved foten av Sierra Nevada som møter oss. Vi skal besøke landsbyen ved inngangen til dalen. Årsmøtet i kvinneforeininga til Kakuango er godt i gang når vi kjem, og Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, blir invitert til å helse forsamlinga straks vi er inne på skulen. Engasjement pregar forsamlinga, i alle fall kvinnene, medan mennene i eldrerådet sit på utsida og bivånar det heile. Når mørket fell på tenner nokon bål ute på plassen, og i ring sit eit titals menneske saman med Liv Tørres og Norsk Folkehjelps programkoordinator Cristina Santacruz, som tolkar. Liv vil gjerne vite i kva grad kvinnene er uavhengige økonomisk, og dette set i gang ein interessant diskusjon om kva likestilling kan bety i ulike samanhengar. Kankuamokvinnene understrekar at ein viktig del av deira arbeid for å styrke si sjølvkjensle er nettopp det å skaffe seg eigne inntekter, ikkje minst frå handverk, slik som veving og knyting av dei populære, mønstra skulderveskene «mochilas», som blir selde over heile Colombia og til utlandet. Men Kankuamokvinnene vil ikkje snakke om uavhengigheit, fordi deira inntekt alltid vil vere eit bidrag til familien. Vi ser forholdet mellom mann og kvinne i familien som komplementært, at vi er likeverdige men har ulike roller som vi hjelper kvarandre med å utøve, seier ei ung kvinne i ly av mørkret. Ja, men kva med alle dei kvinnene som ikkje har kome så langt som dykk i å organisere seg og delta i Kankuamos samfunnsliv saman med mennene, spør Liv. Ei av kvinnene svarar: Det er absolutt ei utfordring vi jobbar med, men å snakke om uavhengigheit for å få kvinner som held seg heime til å delta, verkar heller til at dei ikkje vil delta.

13 Folk forandrer verden, men ikke alene. Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. 1. mai-aksjonen er en årlig innsamlingsaksjon i regi av Norsk Folkehjelp og arbeiderbevegelsen. Årets aksjon fokuser på demokrati og organisasjonsrett. Fagbevegelsen slåss for folks rett til å organisere seg. Norsk Folkehjelp jobber for demokrati og en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser i over 20 land, for eksempel Colombia, Kambodsja, Sør-Afrika og Palestina. Ved siden av Liv Tørres sitter Cris Santacruz (PM Colombia), bak Cris står Arelis Uriana, en av lederne i ONIC, og bak Liv, damen som er intervjuet i artikkelen. Vi meiner og understrekar at vår organisering ikkje er imot mennene, men for å delta på like fot. Mange av mennene her har kome langt i å akseptere deltaking frå oss kvinner, og eldrerådet støttar oss i å mobilisere fleire kvinner. Neste dag, i ei pause i kongressen, fortsettar praten med Delvis. Ho ventar sitt sjette barn og vi lurar på korleis ho greier å drive opplæring og leiarskap da. Svaret hennar tek tråden opp frå samtala rundt bålet kvelden før. Ho understrekar at støtte frå andre i familien og mannen hennar har gjort det mogleg å starte opp og drive fram den regionale urfolkskulen (EFIN) blant Kuankamo. Det er ikkje lengre sidan enn 2010 at vi starta opp. Eg vart inspirert til å ta ordet og melde meg på i diskusjonar av søstrene våre som kom frå ONIC for å lære oss deltaking og organisering. Før dette var eg ganske beskjeden når det gjaldt å prate med fleire til stades, men når eg først skjøna at det gjekk an å delta i diskusjonar så vart eg så glad i å prate at eg ikkje kunne stoppe. Sidan har eg prata og prata, urfolksskulen og organiseringa vart som ei honningkrukke for meg, eg greidde ikkje halde meg unna, flirer Delvis. Og kva med deltaking i politikk, stiller Kuankamokvinner til kommune- og senatorval no den 9. mars, spør Liv. Vel, vi har jo våre eigne urfolkslister til dette valet, men vi har ikkje vore spesielt aktive i å fremje kvinner. Det betyr ikkje at vi ikkje ønskjer å fremme kvinner frå Kuankamo, men det må modnast svarar Delvis. Ho nemner eit døme på ei kvinne frå traktene som vart vald inn i politikken, men som gløymde både sitt indianske opphav og kvinnesak da ho kom i posisjon. Vi må skolere oss godt og lage ei skikkeleg plattform først. Hugs at for dei fleste er jorda viktig på den måten den gjev mat og inntekt. For oss Kuankamo er ho mykje meir. Jorda er vårt opphav, vår mor, og det perspektivet må vi ha med oss inn i politikken når vi stiller til val, understrekar Delvis bestemt. Bakgrunn: ONIC ble etablert i 1982 og har vært Norsk Folkehjelps samarbeidspartner siden Norsk Folkehjelp støtter ONICs politiske skoleringsprogram EFIN (Den nasjonale urfolksskolen), et opplæringsprogram for ledere og medlemmer over hele landet. EFIN er et mobilt opplæringsprogram som bidrar med opplæring i internasjonale avtaler og erklæringer om urfolks rettigheter, nasjonal lovgivning og urfolks egne juridiske tradisjoner, urfolks historie og motstandshistorie, kvinners rettigheter, kultur og identitet, autonomi og selvstyre. Opplæringen tar alltid utgangspunkt i de emnene deltakerne er mest interessert i. 13

14 Tenke nye tanker i politisk verkstedarbeid Av Nils-Petter Enstad, Forfatter Opprettelsen av den sentrum-venstrebaserte tenketanken «Agenda» har aktualisert behovet for noen refleksjoner rundt selve fenomenet «tenketank» eller «tankesmie», som det også kalles. I løpet av det siste tiåret har det dukket opp flere slike arenaer på i norsk, offentlig debatt, og de ser ut til å få stadig større betydning som premissleverandører for den politiske samtalen. De to uttrykkene «tank» og «smie» antyder kanskje noe om to ulike ambisjoner for disse miljøene. En «tank» er et sted der man oppbevarer ting; en «smie» er et sted der man utvikler dem. Litt forenklet kan man derfor si at en tenketank kan få en til å se for seg en politisk klubb, mens en tankesmie gjør at man ser for seg et politisk verksted. «Tenkeboks» Ordet «tenketank» leder oppmerksomheten mot et annet begrep som ble mye brukt på 80- og 90-tallet: «Tenkeboks». «Tenkeboksen» var et privat sted; det var dit man trakk seg tilbake når man skulle revurdere, endre eller stadfeste et standpunkt man enten hadde hatt tidligere, eller fremdeles vedsto seg. Under EU-debatten fram mot folkeavstem mingen i 1994 var det mange politikere som gikk i «tenkeboksen». De fleste gikk inn som motstandere og kom ut som tilhengere; noen få av oss gikk motsatt vei. Og noen kom ut med samme konklusjon som de hadde før de gikk inn. Tenkeboksen var som regel et ensomt sted. Her kunne man dels gjøre vurderinger som gikk på selve saken, dels på hvordan et enten endret eller bekreftet standpunkt ville virke inn på eventuelle karrieremuligheter som politiker. I tenketanken er man som regel flere. På wikipedia defineres en tenketank eller tankesmie som «et forskningsinstitutt eller en annen organisasjon som gir råd og ideer om politikk, næringsliv eller militære spørsmål. ( ) Vanligvis henviser begrepet til organisasjoner som sysselsetter tverrfaglige teoretikere og intellektuelle som produserer anvendte analyser og gir politiske råd». Norske tankesmier Det mest kjente, norske miljøet av denne typen er den liberale tankesmien Civita. Den ble etablert i 2004 og ledes av tidligere statsråd og stortingsrepresentant Kristin Clement. Civita arrangerer frokostmøter, seminarer og andre samlinger flere steder i landet om politiske temaer, de publiserer rapporter, pamfletter og bøker om politiske emner, og de har en stab med medarbeidere som skriver kronikker og debattartikler. Ikke minst er lederen selv meget aktiv som debattant. Miljøet preges av folk med tilknytning til partiet Høyre, men ikke minst unge politikere med forankring i partiene Venstre og KrF har vært flittige deltakere i tankesmiens møter. Det samme har unge politikere med forankring i Frp. Den tidligere KrFUlederen David Hansen, som var politisk rådgiver for Hilde Frafjord Johnson under hele Bondevik 2-perioden, har vært ansatt som utreder i Civita. Civitas profil må derfor defineres som en sentrum-høyreprofil. Den nye tankesmien «Agenda» ser dermed ut til å ha et potensial i seg som antitesen til Civita. Den har en sentrumvenstreprofil, med tyngdepunkt i Arbeiderpartiet, men man har i hvert fall signalisert at man også er åpen for innspill fra partier som SV på venstre side av Ap, og Sp og KrF på den høyre siden. Både Sp og KrF er partier med ideologiske spenninger i seg der noen tiltrekkes 14

15 Nils-Petter Enstad av å samarbeide med Høyre, mens andre sympatiserer den andre veien. Med etableringen av den rødgrønne regjeringen i 2005 kan man vel si at Sp valgte side i dette landskapet, men man har sett før at Sp kan skifte side, som da de skrinla sentrumsalternativet etter valget i Sånn sett vil et samarbeid mellom KrF og Ap oppfattes som et mer dramatisk sporskifte. Selv om det er vanskelig å se KrF har mer å hente i verdipolitiske spørsmål hos Høyre enn hos Ap, er det fremdeles mange KrF-ere som klamrer seg til en slik analyse. Det er også to andre tankesmier på norsk venstreside, nemlig Manifest, som mange oppfatter som sterkt preget av partiet Rødt, og Res Publica, som defineres som en rødgrønn tankesmie. Det har også eksistert en sosialdemokratisk tankesmie som het «Progressiv», og som var i virksomhet fra 2011 til 2013, samme år som ideen om tankesmien Agenda ble lansert. Noe av spenningen knyttet til tankesmien Agdenda vil være om SV-miljøene vil knytte seg til denne, eller om de vil foretrekke for eksempel Res Publica. Både Manifest og Res Publica driver dessuten forlagsvirksomhet, noe trolig også Agende må komme til å gjøre, med mindre man vil etablere et samarbeid med arbeiderbevegelsens gamle forlag Tiden. Dette er imidlertid nå heleid av Gyldendal. Andre tankesmier Andre tankesmier som lar høre fra seg i mediene fra tid til annen, er Human Rights Service (HRS), som definerer seg som en innvandrings- og integreringspolitisk tankesmie. Den ble etablert i 2000, og er den eldste av de norske tankesmiene som er i virksomhet. Den mest sentrale personen i dette miljøet er Hege Storhaug, som har tittelen «informasjonsleder». Hun har skrevet en rekke bøker, og har engasjert seg i kampen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Samtidig har hun markert seg som sterkt kritisk til islam. Tankesmien Minotenk er på mange måter antitesen til HRS. De arbeider med minoritetspolitiske spørsmål. Daglig leder er Linda Alzaghari, som er utdannet sosialantropolog. Hun er muslimsk konvertitt, selv om tankesmien hun leder er religiøst nøytral. Blant de sakene Minotenk arbeider med, er å stimulere til økt arbeidsdeltagelse og utdanning blant minoritetsgrupper, innvandrerbarns livssituasjon, å motarbeide radikalisering og hatytringer og likestilling på alle områder. Minotenk ble etablert i En siste tankesmie som skal nevnes her, er den kristne tankesmien Skaperkraft, som ble grunnlagt i Den definerer seg selv som en tankesmie «for positiv samfunnsbygging». Medarbeiderne knyttet til denne tankesmien, det være seg i styret eller til kontoret, skriver regelmessig artikler som først og fremst tas inn i de kristne avisene, eller legges ut på blogger. De arrangerer også debattmøter. Tankesmien står også bak to bøker som er kommet på «Frekk Forlag». Den ene er om gründerskap, den andre heter «Gud er tilbake». Når det gjelder boka om gründerskap, har forlaget og tankesmien Skaperkraft også samarbeidet med Civita. Ingen av disse tre siste tankesmiene er knyttet opp til politiske partier og/eller miljøer, men det ligger i sakens natur at de sakene som reises i media, har en politisk side, om ikke knyttet til partier eller blokker. Oppsummering Selv om ordet «tankesmie» er et forholdsvis nytt begrep i den offentlige debatt, er fenomenet gammelt. Alt på 1700-tallet hadde man politiske «klubber» og «salonger» i flere europeiske land. «Det norske Selskab» i København kan regnes inn i denne tradisjonen. Noe av visjonen bak eksempelvis tankesmien Agenda er både at det skal oppmuntres til å tenke nye tanker, og til å slippe fram nye stemmer. Det er en god visjon som bør oppmuntres både med tanke på å tilby arenaer, arbeidsmuligheter og romslighet i forhold til at nye tanker også kan være provoserende tanker, uansett hvilken sammenheng de fremmes i. 15

16 Bokomtale: UTKAST TIL ET PORTRETT Av Nils-Petter Enstad Han hadde ikke mindre enn to bibelske navn, og er oppkalt både etter Jesu bror og den første martyr. At prestesønnen selv ble prest var kanskje derfor ikke så ulogisk. Jacob Stephan Jervell, som døde nylig, 89 år gammel, ble en av de mest omstridte, omdiskuterte og fargerike teologene i Den norske kirke i siste halvdel av forrige århundre. To ganger hadde regjeringen Nordli bestemt seg for å utnevne ham til biskop. Begge gangene takket han nei «av personlige grunner». I boka «Jacob Jervell et portrett» utdypet han hvorfor: «Jeg kunne ikke være biskop. For det første på grunn av mye administrasjon, det liker jeg ikke. Dessuten visste jeg at det ville bli mye spetakkel, avisskriverier og debatter. Mange blir opphisset når jeg åpner munnen. ( ) Men jeg sa det var av personlige grunner, for om du går inn i slik stilling, går du ikke alene. «Har jeg rett til å kreve dette av min familie?» tenkte jeg. Og jeg kom fram til at det kunne jeg ikke» (side 72). Dermed ble Jacob Jervell biskopen Den norske kirke aldri fikk. 16 Om han aldri ble biskop, var en stemme som ble hørt og som ble lyttet til, enten man var enig med ham eller ikke. Både som teologisk vitenskapsmann og aktiv debattant i skjæringspunktet mellom tro, samfunn og kultur var synspunktene både uvante og den gang i hvert fall radikale. I dag er ikke minst de etiske holdningene han formidlet den gang nærmest for mainstream å regne i Den norske kirke. Jacob Jervell ble en slags personifisering av polariseringen mellom de to teologiske fakultetene på Oslo vest: Menighetsfakultetet og Universitetets teologiske fakultet; mellom de konservative og de liberale. I dag er den forskjellen nesten borte, og den teologiske debatten er blitt mye kjedeligere. Etter hans død har flere omtalt ham som «en stridsmann», og man har spurt seg hva som skapte dette imaget. Dels handlet det nok om innholdet i meningene hans, men også om hans trang til å popularisere det han kom fram til, og dermed spissformulere. Kari Veiteberg, som selv har en doktorgrad i teologi, var en av Jervells studenter på 1980-tallet. Boka hun har skrevet om en lærer som hun åpenbart både hadde respekt og beundring for, har mer preg av å være et langt intervju enn en portrettbok. Den er en slags oppsummering av et liv og en tjeneste der hovedpersonen får føre ordet, og hvor det så langt jeg har kunnet lese meg til ikke finnes noen kritiske spørsmål eller vurderinger. Mer enn et portrett er boka derfor et utkast til et portrett, men et utkast som absolutt har sin sjarm og som gir interessante opplysninger om en av de mest fargerike, omstridte og spennende teologer i etterkrigstidens Norge. Kari Veiteberg JACOB JERVELL Et portrett Verbum Forlag

17 Påskeglede: «Oppstått er Jesus; HURRA! HURRA!» Av: Yngvar Langås En barnesang om påske starter slik: «Oppstått er Jesus; hurra, hurra! Han lever, han lever, han lever i dag». Yngvar Langås Noen gleder er større enn andre gleder! Slik er det med gleden over at Jesus er stått opp. Denne barnesangen uttrykker det på sin enkle måte. At Jesus vendte tilbake til livet, forteller at det umulige er blitt mulig. Gud har nemlig brukt sin allmakt på en ny og hittil ukjent måte ved at han lar Jesus vende tilbake fra døden. Døden hadde ikke lenger noen makt over ham, for Guds makt var større. Han forlot graven graven var tom! Noen gleder angår flere mennesker enn andre slik er det også med gleden over oppstandelsen. Det er en glede som er ment for alle mennesker til alle tider. Den ene Gud, Skaperen, gir menneskene et under som vil kunne skape glede til alle tider, i alle land og under alle forhold. Gud gir oss ved at Jesus beseirer døden en glede som menneskene har sammen. Den knytter oss derfor til hverandre. Menneskene er forskjellige og mye skiller oss. Men Jesu oppstandelse binder oss sammen. Noen gleder varer lengre enn andre gleder. Slik er det med gleden over at døden er beseiret. Det er en glede vi selv kan ha hele livet, fra barndom til alderdom. Vi kan kjenne på den i unge år når begeistring og følelsesliv er sterkt. Men gleden følger oss også inn i de siste faser av livet vårt. Troen på oppstandelsen gir trygghet og forventning til hva Gud legger til rette for oss. Mon hva er det som venter når livet er slutt? Spennende! Gud åpner for helt nye sider ved menneskelivet, at det har en framtid som fortsetter bak død og grav. Påskegleden er kommet til uttrykk på så mange måter i den kristne kirkes historie, blant annet gjennom store mengder sanger og salmer. Blant sangene er også denne barnesangen som det er sitert fra. I ett av de andre versene sies det slik: «Mennesker skal bli nye. Alt gammelt og trist skal bli slutt. Himmel og jord skal forvandles da, Når Gud skaper allting nytt». Påskegleden skaper et sterkt og levende håp. Den bygger på at graven er tom og at disiplene og andre har møtt Jesus Kristus som oppstanden og levende. Gud har gjort under, og fremtiden vår har fått nytt håp og ny kraft. Gud skaper en gang allting nytt! Påskeglede også i 2014? Så lang tid etter at Jesus sto opp? Ja, visst. Gud er den samme til alle tider, og de gode følger av oppstandelsen varer ved. Derfor kan vi gjerne bruke de gamle ordene fra det såkalte «oppstandelseskapitlet» 1. Korinterbrev kapittel 15, til å uttrykke vår påskeglede: «Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus». Påskefeiringen 2014 er over. Men påskens gode følger preger menighetene, våre liv og vår verden videre. Heldigvis! 17

18 Jobber du i kirke eller menighet? omtanke solidaritet samhold Foto: Heidi Steen Bli med i Fagforbundet, Norges største arbeidstakerorganisasjon. Vi organiserer ansatte i kirker, menigheter og frivillige organisasjoner, både teologer, forkynnere, kirkeverger, kontoransatte og kulturelle og tekniske aktører. Fagforbundet har fagforeninger i alle lokalsamfunn. Vi bidrar til åpenhet i samfunnet og på arbeidsplassene for å sikre kulturelle uttrykk som en levende prosess for å utvide menneskers opplevelser og perspektiv. Fagforbundet jobber for: Økt lønn og status til alle som arbeider i kirker, menigheter og frivillige organisasjoner like gode lønns- og arbeidsvilkår til alle med like arbeidsoppgaver kultur for alle at det skal legges til rette for frivillige organisasjoers kulturbidrag som en motkraft til kommersielle aktører automatisk lønnsopprykk ved kompetanse givende utdanning et samfunn uten diskriminering flerkulturell satsning et samfunn uten undertrykking, utbytting og nød Fagforbundet byr på: yrkesfaglige tilbud og stipendordninger tillitsvalgte landet rundt gunstig forsikring med Kollektiv hjem medlemsbladet Fagbladet Velkommen som medlem!

19 Bli medlem! Kristne Arbeidere har mange sympatisører, mange mener det samme som oss. Vi mener at det er den mest naturlige sak av verden at kristne engasjerer seg politisk på venstresida. Arbeiderpartiet har flest kristne velgere av de politiske partiene. Likevel ser vi at høyresida tilraner seg navnet «kristenfolket», og de forsøker å koble det å være kristen til å stemme ytterste høyre. Vi vet det fins kristne i alle partier. Men vi ønsker at det skal være mer synlig for alle at kristne kjenner seg hjemme i arbeiderbevegelsen, og at flertallet er her. En måte å vise dette på er å melde seg inn i Kristne Arbeidere. Kom ut av skapet! Meld deg inn i Kristne Arbeidere. Jan Rudy Kristensen Leder Kristne Arbeidere Til: Kristne Arbeidere, Pb 8779 Youngstorget, 0028 Oslo Jeg vil melde meg inn i Kristne Arbeidere Jeg vil abonnere på magasinet Kristne Arbeidere Pris for ett års medlemsskap: kr 200,- Pris for abonnement: kr 200,- Navn:... Adresse: Postnr.:... Poststed:... Telefon:... E-post:... Fødselsdato:... 19

20 Kristne Arbeidere Svarsending Oslo Returadresse: Kristne Arbeidere Postboks 8779, Youngstorget 0028 Oslo

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet teologene omtanke solidaritet samhold Hvorfor skal jeg velge Fagforbundet teologene? Fagforbundet teologene er en landsdekkende fagforening for teologer og prester i offentlig sektor, i statlig,

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Velkommen til foreldremøte

Velkommen til foreldremøte Velkommen til foreldremøte Barnehageloven om formålet med barnehagen: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

ROLF JØRN KARLSENS TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015. Kamerater gratulerer med dagen!

ROLF JØRN KARLSENS TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015. Kamerater gratulerer med dagen! 1 ROLF JØRN KARLSENS TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kamerater gratulerer med dagen! Helt siden de første arbeiderne i 1889 løftet sine paroler og sammen markerte arbeidernes internasjonale solidaritetsdag,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

KAMPEN FOR ARBEIDSMILJØLOVEN

KAMPEN FOR ARBEIDSMILJØLOVEN 1 1.mai 2015 APPELL Kamerater. Venner! Gratulerer med dagen! Det er flott å stå her i dag på arbeiderbevegelsens store dag. Å vite at over hele Norge over hele verden feires arbeidernes internasjonale

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Fag KRLE 3. trinn 2015 2016

Fag KRLE 3. trinn 2015 2016 Fag KRLE 3. trinn 2015 2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 35 36 Filosofi og etikk Å leve saman: løgn, mobbing, samvit Sokrates Eg veit kven Sokrates var og nokre av meiningane hans

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Velkommen til DUGNAD!

Velkommen til DUGNAD! Velkommen til DUGNAD! Tverrfagleg samarbeid påp rusområdet mellom Sandøy y kommmune og Rusbehandling Midt-Norge Arbeidsseminar 4 ungdomskultur og oppvekstmiljø Seminaret set lys påp samanhengen mellom

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Kampanjeplanlegger - for Svaneby kommune i stortingsvalget 2009

Kampanjeplanlegger - for Svaneby kommune i stortingsvalget 2009 Kampanjeplanlegger - for Svaneby kommune i stortingsvalget 2009 Vi skal vinne valget Svaneby Arbeiderparti vil bidra til at den rødgrønne regjeringen fortsetter. Det er til det beste for vår kommune og

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...!

Mao. Jesus vil ha 1.pri. i livet ditt og mitt liv. Hvorfor ikke gi Ham første plassen? hva har du å tape på det...?... TENK...! DHÅ = Talsmannen og sannhetens ånd. Et sammendrag/popperi fra Joh.ev. Kap. 14-16. Tekstene er hentet fra Joh. 14:16-17, 24-26, Joh.15:36. og Joh.16:7, 13-14. + Joh.8:31-32,(44) Først en kort Rep av Solstrand

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer