FOLKETS RØST. Fagbevegelsens stillferdige pionerer. LO i Oppland TELEFON E-POST

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOLKETS RØST. Fagbevegelsens stillferdige pionerer. LO i Oppland TELEFON 61 18 79 20 E-POST oppland@lo.no"

Transkript

1 SYNLIGHET NÆRHET STOLTHET FOLKETS RØST Avis for LO i Gjøvik, Nordre- og Søndre Land, Vestre- og Østre Toten og Etnedal (GLTE) DESEMBER 2009 Fagbevegelsens stillferdige pionerer Femten fagorganiserte kvinner fra Gjøvik,Toten og Land har fortalt om sine erfaringer i et langt arbeidsliv. Dokumentasjonen kan vi lære mye av. SIDE 6 OG 7 Omfanget av sosial dumping øker SIDE 8 UNGDOMMENS BEDRIFTER SIDE 11 LO i Oppland TELEFON E-POST

2 2 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL DESEMBER 2009 Utgitt av LO i Gjøvik, Søndre Land, Nordre Land, Vestre Toten, Østre Toten og Etnedal. Opplag: LO GLTE Folkets Hus, Hunndalen, Serviceboks 55, 2809 Gjøvik. Telefon Ansvarlig redaktør STØRK HANSEN e-post: Redaksjon ROGER SOLLIE e-post: Layout GEIR SÆTRE Gir faglig- og politisk samarbeid resultater? Av Størk Hansen leder, LO GLTE Fagbevegelsen er den siste skansen i forsvaret av velferdsstaten, faller vi så faller hele reisverket. Vi har i høst vært igjennom et stortingsvalg hvor store verdier sto på spill for fagbevegelsen og dermed arbeidsfolk sine rettigheter. Det holdt så vidt mot det blå blå regjeringsalternativet. Vi puster lettet ut, men roper ikke hurra og feirer vilt og hemningsløst. De rød grønne har levert mye bra gjennom de første fire årene de har sittet og styrt, men de har mistet enhver evne til å begeistre oss. Den nye sammensettingen av regjeringen har vel heller ingen kandidater som vi kan ta bølgen for, snarere tvert i mot. Når det gjelder vår lille lokale andedam (Gjøvik-regionen) så må vi så fort som mulig begynne planleggingen av den lokale valgkampen i I 2007 la LO GLTE opp til en omfattende lokal valgkamp. Hvor vi tok utgangspunkt i en medlemsundersøkelse blant alle våre medlemmer (2007) Av disse var det ca 15 % som svarte. Vi hadde med andre ord et meget godt verktøy før valgkampen startet. De politiske partiene i hver kommune ble spurt om hvordan de stilte seg til det medlemmene våre mente var viktigst for dem i den kommunen de kom fra. Det var ikke måte på hvor positive de fleste var. Her skulle det ordnes opp. Jajamensann. Hva kan vi si etter at to år har gått? Så vidt vi har registrert så ble ikke spørsmålene vi stilte behandlet av styrer eller andre organisasjonsnivåer i partiene før eller etter valget. Det de svarte positivt på, fikk ingen partimessig forankring. Med andre ord så har sakene som ble fremhevet ikke fått den behandlingen som de fleste sa de var enige om. Dette er selvfølgelig svært skuffende og det tærer på tillitten til de partiene som står fagbevegelsen nær. Det er ikke bare å love å støtte opp om sakene før valget og når seieren er sikret og taburetten er godt oppvarmet å fortsette som om de ikke har hørt om våre viktige saker, som for eksempel heltid/deltids problematikken. Erfaringene fra de 6 kommunene er forskjellige. Vi valgte bevisst å utprøve to forskjellige måter å gjøre dette på. I Gjøvik valgte vi å satse på et samarbeid med våre nære allierte, nemlig de rød grønne. Her har vi fått til en del. Ikke det at vi tar bølgen, men vi har tross alt en jevnlig dialog. Ting tar tid, det er vi de første til å innrømme, men hvis vi fortsetter dette samarbeidet og er tålmodige, er jeg rimelig sikker på at vi kan oppsummere etter 4 år, at dette samarbeidet har gitt resultater. I de andre kommunene hvor vi valgte å ha samarbeid med alle partiene som svarte på vår medlemsundersøkelse er ikke resultatene noe å skrive hjem om. Noe hviler helt opplagt på oss selv. I to kommuner har vi ikke klart å få til noe møte med partiene. Dette er selvfølgelig for dårlig av oss, men det tar ikke ansvaret bort fra de som har svart positivt på våre spørsmål. I de tre andre kommunene har vi hatt noen møter hvor tonen var bra, men resultatene står ikke i samsvar med den gode viljen. Dette gjør at LO GLTE må ta noen viktige beslutninger før neste valg. Skal vi overhodet engasjere oss når partiene viser så liten vilje til å ta de viktige grepene for våre medlemmers saker? Skal vi heller satse på Gjøvik modellen, hvor vi tross alt oppnår noe? Spørsmålene er mange og svaret bør vi ha forholdsvis tidlig i Ett er i alle fall sikkert. Skal fagbevegelsen drive en aktiv og god valgkamp så må våre samarbeidspartnere levere de varene vi er enige om. Fagforbundet GJØVIK Telefon: Fagforbundet REINSVOLL Telefon: Fagforbundet avd 287 SØNDRE LAND Telefon: e-post: Fagforbundet NORDRE LAND Er du organisert? Kom for å ta en prat. Avd. 132, Anne Lise Olsen Rådhuset 4 etg, 2870 Dokka Telefon: Fagforbundet 334 VESTRE TOTEN Telefon Vi er LO s største forbund i offentlig sektor. Ta kontakt!

3 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL DESEMBER Sykehjem og omsorg Ordfører Iddberg uttaler i Folkets Røst fra oktober 2008 at han ønsker å ha tett kontakt med fagbevegelsen og de ansatte. Men han tok dengang selvkritikk ved at «vi har kanskje hatt for lite kontakt». Han sier at det er dem ute på arbeidsplassene som kjenner utfordringen på kroppen. Jeg er usikker på om denne kontakten er bedret vesentlig det siste året. I mitt virke som sykehjemslege og fastlege, mener jeg å se, om ikke kjenne på kroppen, mange av de utfordringene som ligger innen eldreomsorgsen. Men jeg føler meg lite hørt og spurt, og det er nok kun en ringere gruppe som har hatt direkte kontakt med politikerne angående utfordringene i eldreomsorgen. Fastlegegruppa i Gjøvik kommune har stilt seg svært kritisk til nedbyggingen av sykehjemsplasser som Gjøvik legger opp til i sin nye Helse- og Sosialplan mot Det har på det meste vært ca 240 institusjonsplasser i Gjøvik. Dette er endret og redusert til 191 sykehjemsplasser og 57 bemannete omsorgsboliger i dag, og skal ned til 112 sykehjemsplasser. Det er allerede vedtatt en reduksjon av sykehjemsplasser på Vardal sykehjem, uten at det foreligger konkrete planer om døgnbemannet erstatning av disse. De bemannete omsorgsboligene er i stor grad et tilbud for demente. Dersom politikerne i større grad hadde vært i dialog med de ansatte, ville de ha møtt en tålmodig og pliktoppfyllende gruppe omsorgsarbeidere, som har knapt med tid og ressurser til annet enn den høyst nødvendige omsorgen for sine klienter og pasienter. Der er store skjevheter i ressursfordelingen internt i kommunen mellom avdelinger og distrikt. Tilbud som fysioterapi, aktivitets- og andre psykososialt stimulerende tilbud, er i stor grad fraværende for mange. Dagtilbudet er redusert og svært begrenset, langt under Riksrevisjonens anbefalinger i en rapport i Det store dilemmaet fremover er den kjente eldrebølgen, som i første omgang vil gi flere av de eldste, før neste bølge vil komme med full tyngde i alle de eldre aldersgruppene. Dette vil gi en betydelig økning av ikke minst demente. Dette er en pasientgruppe som må gis et omsorgstilbud, enten av familie, det offentlige, eller en kombinasjon. Problemet i den nye helse- og sosialplanen, er at det faktisk ikke legges opp til et økt tilbud til demente. Økningen av omsorgsboliger, som politisk i Gjøvik nå kalles sykehjemsboliger, gir et «nulloppgjør» med tanke på døgnbasert omsorg for demente ved reduksjon av institusjonplasser fra 191 til 112. Disse planene henger ikke sammen med den nye regjeringens lovnad om nye omsorgs- og sykehjemsplasser i løpte av inneværende Stortingsperiode. Det loves også nye hoder, nærmere bestemt årsverk, i eldreomsorgen. Med dagens personalpolitikk med delte stillinger, vil det innebære langt flere hoder enn nye personer inn i eldreomsorgen. Administrasjon og politikere i Gjøvik synes dessverre å ha lite tradisjon på rådføre seg med ansatte fagpersoner, før de vedtar sine beslutninger. I Åslundmarka Bo- og Servicesenter ble det vedtatt bygget et påbygg til med to kollektiv uten faglig innhold. Da byggene sto der begynte man å diskutere innhold og bemanning. Det ble to kollektiv for demente, med et uhensiktsmessig areal og den gang mangelfull bemanning. Parallelt fant man ut at det er dyrt å drifte en sykehjemsenhet på 8 senger. Dette var opprinnelig byens rehabiliteringsenhet, men den kom aldri i drift som sådan. Nå drifter man en rehabiliteringsenhet med 6 senger på en annen institusjon. I bokollektivene for demente i Sørbyen priser man nå alderspsykiatrien på Reinsvolls tilbud, bistand og råd. Jeg ser rådene går på praktiske råd rundt tiltak som primærhelsetjenesten har meldt gjennom lang tid, men som ikke blir lyttet til. Disse tiltakene er som det meste annet snakk om økonomi. Gjøvik kommune har mange omsorgsboliger som kunne vært drevet med heldøgns bemanning, men økonomi til det er det neppe. Jeg har ingen tro på at det vil bli bedre økonomi av å bygge ned institusjoner med lite areal og små avstander, og erstatte dem med enheter med større boareal og mer geografisk spredning. Problemet er at finansieringen av disse omsorgsformene ikke er ensartet. Den ene «subsidieres» mer av staten enn den andre. Videre faller omsorgsmottakerens økonomi forskjellig ut for omsorgsyteren og omsorgsgiveren om det er institusjon eller bolig. Ut fra mitt skjønn er det i like stor grad økonomiske insentiver som ligger bak politikken om «sykehjemsboliger», som en kvalitativt god tjeneste. Noen vil utvilsomt ha det bedre i en omsorgsbolig, andre i institusjon. Det er behov for et mangfoldig tilbud for å skape det som er det mest vesentlige, trygghet for den omsorgstrengende og dens familie. På toppen av det hele kommer samhandlingsreformen, som etter mitt skjønn også i stor grad er drevet av økonomiske insentiver. Sykehusene raderes med en sengereduksjon som helst skal kompenseres av kommunene. De eldste pasientene er lite velkomne på dagens sykehus. Sykehusene er i dag høyeffektive produksjonsbedrifter, som måles i produksjon. Det kan se ut som om de mener at kommunene snarest mulig må overta ansvaret for den multisyke, lite inntektsbringende eldre befolkningen. Jeg har liten tro på at kommunene kan og bør ta på seg en stor del av sykehustjenesten. Denne er etter hvert så teknologisert og avansert, at det skal mye til at et stort kvantum kan overføres kommunene. Diagnostikk og oppstart av avansert behandling hører hjemme på sykehus. Av Dag Lunder, Lege Tariffavtalenes betydning øker Stortingsvalget gikk i mål. Men det var så vidt båten bar. Frykten for Høyre og Frp i regjeringslokalene ga gjenvalg for Jens og de rødgrønne. Regjeringserklæringa og det framlagte statsbudsjettet er en viktig start. Det vi trenger er en tydeligere retning, med konkrete løsninger, som bedre klargjør forskjellene mellom det rødgrønne og det blåblå Norge. Da kan vi også vinne i I Folkets Røst er det flere ganger påvist et tøffere arbeidsliv med mer aggressive arbeidsgivere. Usaklige oppsigelser er ikke uvanlig. Både lover- og avtaleverk brytes og forbigåelse av tillitsvalgte skjer altfor ofte. De rødgrønne må derfor fremme tiltak som styrker faste ansettelser, gir flere på heltid, nye tiltak mot at lønna undergraves av sosial dumping og være med på utprøving av 6 timers arbeidsdag. Poenget må være å hindre at fagbevegelsen blir varig svekket. Vi må også sjøl bli tøffere i jobben for høyere minstelønninger, bedre garantibestemmelser og verne avtaleverket mot undergraving. Bare det kan sikre utenlandsk arbeidskraft og oss sjøl anstendige lønns- og arbeidsvilkår, samt stå imot angrep fra blåruss-arbeidsgivere og gærne politikere. Uten ei garantert lønn etter tariffen ville langt flere vært på sosialen. Uten redskaper mot usaklige oppsigelser og tillitsvalgte som sto på, ville arbeidsløsheten vært høyere. Det er tariffavtalene, forhandlinger og streik som fra år 2000 har gitt ei bra reallønnsutvikling, den femte ferieuka, avtalefestet pensjon (AFP) og reddet pensjonsrettigheter i offentlig sektor. Sosial dumping er det når arbeidsfolk ikke får minstelønna i tariffavtalene, ikke har regulert arbeidstid, har elendige boforhold og er ulovlig midlertidig ansatt. Dette undergraver avtaleverkets betydning for lønn og velferd og dermed hele organisasjonstanken. Ved første øyekast kan en skjønne at dette er NHOs våte drøm nummer en. Men brukes hue litt, ser en at dette også rammer deres egne medlemmer som mister oppdrag til useriøse firma. NHO og andre arbeidsgiverforeninger ser at dette ikke kan sleppes helt laus. De har foreslått ei lovbestemt minstelønn som skal gjelde for alt og alle. Fagbevegelsen fra bånn til topp er imot det. Og med god grunn. Lovregulering vil bety flere lavlønte og at politikerne tar over lønnsfastsettelsen. I Latvia har regjeringa nylig satt ned den lovbestemte minstelønna. I Frankrike ble lønna nylig justert, men kun høyna i forhold til prisstigning. Timelønna der er 8,82 Euro i timen og rundt 15 % av alle ansatte må jobbe for det en lovregulert lavlønnsfelle. Fagbevegelsens styrke avgjør hva som er veien å gå. Vi må velge å satse på at lønna skal avtales mellom partene som nå, slik at vi har streikerett på høyning av minstelønna innen hver bransje. Sosial dumping må møtes med at disse lønnssatsene gjøres til lov og gjelder som minimum for alle gjennom allmenngjøring. Slik er det for byggebransjen. Forhåpentligvis kommer landbruket og andre etter. Regjeringa har gjennomført flere tiltak mot sosial dumping. Det viktigste er solidaransvar som trer i kraft 1. januar. Det betyr at en entreprenør blir medansvarlig for ubetalt lønn, overtidsgodtgjørelse og feriepenger hos en underentreprenør eller et useriøst leiefirma. En polsk bygningsarbeider kan gå rett til hovedentreprenøren å kreve han for manglende utbetalinger. NHO og HSH gikk imot ordninga. Høyre og Frp lovte å fjerne den om de kom til makta. Jens og de rødgrønne har bidratt med viktige tiltak mot sosial dumping. Fenomenet brer seg likevel til stadig flere bransjer. Økt ledighet trekker i samme retning. Det trengs flere og nye grep slik at firma som jukser og trikser med lønna til folk blir avslørt. Roy Pedersen, leder LO i Oslo

4 4 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL DESEMBER 2009 SKUFFET: Gunn Nerseth, hovedtillitsvalgt, Sykepleierforbundet i Gjøvik, og Marie Sveum, tillitsvalgt i Fagforbundet, Gjøvik krever bygging av nye sykehjemsplasser/omsorgsboliger før plassene i Nordbyen og Biri legges ned. Uakseptabel nedelggelse av sykehjemsplasser Uhørt, ufornuftig og helt uakseptabelt, og dessuten i strid både med kommunens egne løfter og løftene som de rød-grønne partiene har gitt i regjeringserklæringen. Gjøvik kommunen må snu og sørge for at det bygges nye omsorgsboliger før den planlagte nedleggelsen av sykehjemsplasser i Nordbyen settes ut i livet! Det er hovedtillitsvalgt i Sykepleieforbundet i Gjøvik, Gunn Nerseth og tillitsvalgt i Fagforbundet, Marie Sveum som sier dette til Folkets Røst. - Da kommunestyret i august vedtok å legge ned 18 plasser i Nordbyen, ble det lovet at hjemmetjenesten skulle styrkes og at det skulle bli en oppbemanning i Åslundmarka. Det som konkret er gjort med dette, er på ingen måte godt nok. Slik det nå ser ut, blir en vanskelig situasjon for en utsatt gruppe bare ytterligere forverret, og det kan vi ikke finne oss i, sier de to tillitsvalgte. De synes det er på tide at folk flest engasjerer seg i saken for å presse politikerne til å omgjøre vedtaket, og sørge for at det skaffes til veie nye plasser for syke eldre før de kastes ut av sykehjemmet. - Vårt ønske er selvsagt ikke å bevare til evig tid sykehjemsavdelinger som ikke holder mål når det gjelder brannsikkerhet og den slags, men vi mener det må settes inn midlertidige tiltak som muliggjør fortsatt drift i påvente av at nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser blir bygd, sier Gunn Nerseth og Marie Sveum. Gjøvik går motsatt vei! - Vi er innforstått med at dette er et økonomisk spørsmål. Men, det er også snakk om prioritering og ikke minst er det snakk om å holde det man lover, sier de, og minner om de rød-grønne partienes løfter før valget om at alle som trenger, og ønsker plass enten i sykehjem eller omsorgsbolig, skal få det. - Fristen de ga seg for å innfri dette er året Det er bare seks år fram i tid. Dermed kan ikke Gjøvik kommune nå i gå i gang med en storstilt nedbygging av kapasiteten på dette området. Når landet manes til å gå i en retning, virker det mildest talt underlig at vi i Gjøvik fullstendig ignorerer regjeringens signaler, og friskt og freidig marsjere i stikk motsatt retning. Vi forventer at politikerne snur i tide. Hvis de ikke gjør tegn til det, går vi ut fra at befolkningen sier fra, sier Gunn Nerseth og Marie Sveum. Enda verre! Det er ille nok å skulle miste 18 sykehjemsplasser i Nordbyen. Men situasjonen kan fort bli enda verre. Ifølge kommunens handlingsplan for årene fram til 2025 er det planlagt ytterligere nedleggelser i og med at også 40 sykehjemsplasser i Biri skal bort. I tillegg er det i ferd med å bygge seg opp betydelig frustrasjon og engstelse fordi plasser også skal fjernes i Snertingdal. Dette er sannelig skremmende utsikter, dersom det ikke snarlig tas håndfaste grep for å bygge nytt til erstatning for det gamle som forsvinner, sier de tillitsvalgte, og minner om eldrebølgen som snart slår inn over oss for fullt. Tid for å bygge opp ikke ned - Det burde være åpenbart at tiden nå ikke er inne for å bygge ned, men bygge opp. Og i den grad avdelinger skal stenges slik at folk må flytte, så kan ikke det skje før det er skaffet plasser som folk kan flytte til. Da får vi heller prøve å finne midlertidige løsninger for å unngå å ramme syke og gamle. Men det er de og deres pårørende som får lide dersom politikerne ikke snur i denne saken. Først og fremst gjelder det å stanse nedleggingen fra 1. februar neste år av avdeling A ved sykehjemmet i Nordbyen, sier Gunn Nerseth og Marie Sveum. Nytteløst å klage? - Hvordan kan denne saken ha fått utvikle seg så langt og lenge uten massive protester? - Det har nok flere årsaker. Noen har vel trodd at satsing på hjemmebaserte løsninger og noen flere plasser i omsorgsboliger vil kompensere for bortfallet av sykehjemsplasser. Slik er det ikke. Dersom avdeling A på Nordbyen stenger 1. februar blir omsorgskapasiteten redusert. Når de pårørende i liten grad protesterer, er det nok fordi mange ikke tør si fra, men trolig også fordi de mener at protester og klaging ikke vil føre fram, sier Nerseth og Sveum, som oppfordrer politikerne til å prioritere det viktigste først og det er å gi gamle og syke den omsorg de både fortjener og har krav på.

5 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL DESEMBER LL: HALL: BILDEL- FABRIKKEN ER UBEGRIPELIG HÅNDTERT EGRIPELIG HÅNDTE Først trodde jeg at næringsministeren var ført bak lyset, men så viste det seg at statsråden hele tiden har kjent til, og akseptert, Hydros planer om å selge Bildelfabrikken på Raufoss. Det er sjokkerende, fullstendig ubegripelig og helt i strid med det regjeringspartiene gikk til valg på, sier Michael Hall. Mens Fremskrittspartiet har gjort det klart at partiet er prinsipielt imot statlig eierskap i bedrifter, har de rød-grønne partiene flagget et helt annet syn. Før valget la de fram et program hvor det står svart på kvitt at «staten fortsatt skal ha et omfattende eierskap og sier nei til utsalg av statlige eierandeler i nøkkelselskaper.» Bare ord? Hva er ordene verdt når det kommer til stykket? spør Michael Hall, og synes det er nedslående at regjeringen ved første anledning legger seg flat for administrasjonen i Hydro, og aksepterer at bildelproduksjonen på Raufoss overdras til Benteler, et tysk familieeid konsern. At et statseid selskap bevisst mot-arbeider eierens mål for selskapet, mener altså næringsministeren og regjeringen er sin skjønneste orden. Det er skuffende, og det under-graver tilliten til de løfter politikerne gir, sier Michael Hall, som også er skuffet over at LO-ledelsen ikke har lagt større press på regjeringa når det gjelder Hydros utvikling. Mener staten at vår bedrift er så lite verdt at den ikke er verdt å satse mer på? Ser ikke regjeringen betydningen av å kunne eie og styre en bedrift som er verdensledende når det gjelder bearbeiding av aluminium, som har bygd opp kompetanse og markedsposisjon gjennom 50 år også takket være store statlige forskningsbidrag? Uten verdi Her sitter vi med en topp moderne, høyteknologisk fabrikk, et forskningssenter, en teknologi som er etterspurt over store deler av verden, en kompetanse som savner sidestykke, en bedrift med en ordreportefølje som sikrer arbeid i fem-seks år framover, med flunkende nye datterbedrifter - i åtte land. At staten ikke ser noen verdi i dette, og ikke er i stand til å benytte dette på fornuftig vis, det er rett og slett helt uforståelig for meg, sier Michael Hall. Han er dessuten lite tilfreds med at staten, ved næringsministeren, ikke tar bryet å konferere med de ansatte før en slik nøkkelbedrift som bildelfabrikken på Raufoss avhendes fra fellesskapets hånd og overdras til en tysk familie. Nærmest som om det var en selvfølge legger de seg flate for en Hydro-administrasjon som tydeligvis har som mål å innsnevre sin virksomhet i Norge mer og mer. At staten, uten videre, velsigner denne nedbyggingen av norske industriarbeidsplasser, er mildest talt svært skuffende, sier Michael Hall. Istedenfor å overdra hele herligheten til en utenlandsk privat aktør, ville det naturlige være å gjøre en grundig evaluering, for så å tilbakeføre bedriften til staten framfor å selge den ut. Skjønte ikke Bilproduksjon er jo selve næringslivsmotoren i de fleste store industriland. Ingen ting tyder på at bilindustrien vil bli borte. Derimot vil bilene bli annerledes, og framfor alt lettere. Det har Benteler skjønt. Det tyske selskapet har sett at Raufoss behersker en framtidsrettet teknologi. At den norske staten ikke har skjønt det samme, det irriterer meg, sier Michael Hall. Når staten ikke er interessert i oss, er det saktens bra at det tyske familieeide selskapet Benteler er det. Det er et seriøst selskap som så langt har etterlatt et positivt inntrykk. Det er derfor ikke Benteler jeg kritiserer, men statens høyst diffuse industristrategi og valg, sier Michael Hall, som også er lite tilfreds med måten Hydro har utviklet seg på etter at Eivind Reiten tok over ledelsen. Hydro er nå snart helt ute av aluminium videreforedling. Selskapet har gått ut av bransje etter bransje og konsentrert virksomheten om stadig færre satsningsområder. Selskapet er ute av petrokjemi og gjødsel. Vedlikeholdsseksjonen er solgt til utenlandske eiere, det samme er Hydro sea-food, for å nevne noe. Før var Hydro et viktig lokomotiv, med staten som stor eier, en kraft som kunne skape både verdier og sysselsetting over det ganske land. Nå synes målet å være å tilfresstille forventningene på Oslo Børs. Ei regjering som har har som mål å drive næringsutvikling må ha formelt eierskap til viktige industrisektorer. Med den enorme oljerikdommen regjeringen rår over skulle det være fullt mulig å bygge opp igjen flere statlige industrilokomotiv, ikke minst i utstyrsproduksjon for «grønn» fornybar energi. Hvorfor? Det grunnleggende spørsmål er: Hvorfor driver vi egentlig med industriproduksjon i Norge? -Selve hensikten kan jo ikke være å berike en relativt liten gruppe aksjespekulanter. Grunnen er naturligvis et ønske om verdiskapning. Industriproduksjon er fornuftig både for land og folk. Vi har tilgang på billig energi, vi har kompetanse og vi har råvarer. Da Reiten tok over selskapet endret Hydro seg raskt, og ble et selskap med hovedfokus på å tilfredsstille aksjonærene. Det dreide seg mer og mer om å splitte opp og selge ut. Kortsiktigheten overtok for langsiktigheten. Det viktigste var hele tida det neste kvartalsresultat som skulle rapporteres til børsen. Illevarslende Dette har også rammet oss på Raufoss. Da bildelfabrikken ble innlemmet i Hydro for år siden, var det LO-medlemmer i konsernet, nå er vi igjen 5000 LO-organiserte i Hydro. Også på Raufoss har Hydro kuttet antall ansatte ned til det halve. Hovedbedriften på Raufoss har nå igjen cirka 550 ansatte, de to Hydroselskapene HAP og HARA som hadde over 1200 ansatte i 1997, har igjen cirka 700 i dag. Hydros stadige innskrenkninger gir et bilde av den manglende interesse både selskapet og staten som eier har hatt for industriutviklingen. Dette er illevarslende, mener Michael Hall, og understreker at et samfunn som skal ha en rettferdig fordelingspolitikk trenger nasjonal verdiskaping som et solid fundament, og det kan ikke bare være basert på å innfri aksjespekulantenes ønske om rask profitt. FAKTA Michael Hall, (60), er konserntillitsvalgt for Fellesforbundet i Norsk Hydro, medlem av forbundsstyret Fellesforbundet, nestleder i Raufoss Jern & Metall og nestleder i klubben ved Hydro Automotiv. Regjeringa vil sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap for å nå viktige politiske mål og sikre avkastning og inntekter til fellesskapet. Statlig eierskap kan være avgjørende for nasjonal forankring av nøkkelvirksomhet i Norge i årene fremover. Statlig eierskap sikrer råderetten over våre felles naturressurser og sikrer inntekter til fellesskapet og sikrer at vi kan nå viktige politiske mål. Fra stortingsmelding nr. 13 (eierskapsmeldinga),

6 6 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL DESEMBER 2009 Hvilken jobb de har gjort! Hva de har ofret og hvilket bidrag de har gitt til k Deres innsats som pionerer i fagbevegelsen er u som har samlet dokumentasjon om fag Hun har gjort 25 timer med videoopptak hvor 15 kvinner organisert innen helse- og sosialsektoren i Gjøvik, Toten og Land forteller om sin bakgrunn, sitt yrkesliv, om dobbelt- og trippelarbeidet som omsorgsarbeider i hjem og på jobb ved siden av mor- og husmoroppgavene. Kvinne, hvorav mange har vært tillitsvalgte i sine foreninger, forteller om sin inntreden i fagbevegelsen og om den lange og møysommelige likestillingskampen. Deres beretninger er sterke og interessante og bidrar til å utfylle fagbevegelsens historie i distriktet, sier Inger Christine Årstad. Kvinnepionerer - Industriarbeidernes og mennenes kamp for faglige rettigheter er godt beskrevet, men kvinnene har også vært med, selv om deres rolle har vært mindre framtredende både i pressen og i historiske framstillinger, sier Årstad, som mener at det er kvinnene innen helse- og sosialsektoren som har vært de virkelige pådriverne i likestillingskampen. De rettigheter de har vunnet har så visst ikke kommet av seg sjøl. Framskrittene er gjort med musesteg. På veien har disse kvinnelige pionerene i fagbevegelsen trosset motstand og tilvante holdninger. Så sent som i 1990-årene møtte kvinner argumenter som at lønnsøkning for dem ikke var nødvendig, siden de var gift, og kunne forsørges av sin mann. At likestillingskampen har vært krevende, finnes det mange og gode bekreftelser på i denne dokumentasjonen, sier Inger Christine Årstad. Fremst i kvinnekampen Hun mener de 15 informantenes beretninger om sin inntreden og sitt virke i helse- og sosialyrkene også bekrefter at det er omsorgskvinnene som er de virkelige heltene i kvinnekampen. De var selve kården i kvinnefrigjøringa. Det som kanskje overrasker er at arbeidslivet for disse kvinnene har vært så uutviklet og mangelfullt med hensyn til faglige rettigheter like opp mot vår tid. Overraskende lenge har denne livsviktige jobben mange av dem utfører nærmest vært en hjemlig syssel, basert dels på pliktfølelse, dels på frivillighet. Pionerene i helse- og sosialsektoren klager ikke, men de har ofret mye. Det har vært tunge løft uten hjelpemidler, høyt tempo, store forventninger og for få hender. Ikke minst har det vært arbeidstidsordninger som grenser opp mot det umenneskelige. Profesjonaliseringen Siden tidenes morgen har det vært behov for omsorg, omsorg for barn, for syke, funksjonshemmede og gamle. Mødrene, husmødrene, konene, døtrene og svigerdøtrene har opp gjennom tidene naturlig gått inn i omsorgsrollene. Etter som omsorgsbehovet økte, og kvinnene sjøl ønsket forbedringer både for syke, gamle og seg sjøl, organiserte de seg blant annet i sanitetsforeninger. Der drev de gjennom bygging av de første institusjoner. De bygde aldershjem, pleiehjem, institusjoner for demente, og etter hvert kom også de første barnehagene. På den måten imøtekom de ikke bare samfunnets behov, men bidrog også til avlasting i hverdagspliktene og skapte mer frihet i eget liv. Til å begynne med ble institusjonene drevet på rent ideologisk grunnlag. Etter hvert ble omsorgsfunksjonene mer profesjonalisert. De beste ble «headhuntet» til stillinger i det kommunale omsorgsarbeidet, og slik vokste identiteten som arbeidstaker fram blant disse kvinnene. Lenge sto de i et uregulert arbeidsliv hvor vaktene utelukkende var lagt opp etter de pleietrengendes behov. Det kunne innebære tredelte vakter, det vil si arbeid morgen, middag og kveld, eller det rett og slett bare ble forventet innsats når det trengtes, uten fast arbeidstid. Ordninger med delte vakter som bandt opp mesteparten av døgnet har for øvrig eksistert like fram til våre dager. - Slik har det kunnet være fordi disse kvinnene har et meget stort hjerte, sier Inger Christine Årstad. Kjønnsforskjeller Hun har tidligere gjennomført tilsvarende intervjuer med mannlige fagorganiserte i regionen. Det materiale som nå foreligger gjør det derfor mulig å sammenligne forskjeller mellom menns og kvinners faglige historie. Mens mennene sjøl er bevisste på at de har gått i front og brøytet vei for faglige rettigheter, bedre lønns- og arbeidsvilkår, har kvinnene bare gjort jobben, og ikke sett anstrengelsene for å bedre kårene som en del av kvinnekampen. De har ikke vært så opptatt av hva deres initiativ, krav og kamp har betydd for samfunnet. - Dette forklarer kanskje også at deres bidrag heller ikke er mye påaktet av samfunnet omkring dem. Kvinnepionerene er for eksempel i liten grad løftet fram i offentligheten. Sjøl oppfatter de seg for øvrig heller ikke som kvinnesakskvinner, og går sjelden i tog på kvinnedagen, 8. mars, sier Inger Christine Årstad. Synliggjøring Ikke minst av den grunn mener hun dette prosjektet er viktig. Kvinnehistorien bør så absolutt ikke forbli skjult for folk flest. Den viktige jobben de har gjort ikke bare for kvinners rettigheter men for velferd og utvikling i hele samfunnet, er det all grunn til å synliggjøre, mener hun. Menn og kvinners forhold til fagforeninger i det hele tatt er også forskjellig. Mens mennene i unge år var opptatt av sine fedres og bestefedres foreningsarbeid, hørte om politikk, partier og fagforeninger hjemme og fikk noen grunnholdninger inn alt fra barnsben av, er det ikke på samme måten med kvinnene. - Et annet funn gjelder solidaritet med innvandrere og inkludering av utenlandsk arbeidskraft. Mens samtlige spurte kvinner i undersøkelsen stiller seg positive til å få utenlandske helse- og sosialarbeidere med seg i arbeidslivet, og berømmer dem for å være kjempeflinke, tyder det på at mennene er mer skeptiske til et flerkulturelt samkvem på arbeidsplassene. Her tyder det på at kvinnene er rausere og ønsker mer inkludering, antakelig fordi de har høstet mer positiv erfaring med utenlandsk arbeidskraft, sier Inger Christine Årstad. TUSEN SØSTRE K

7 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL DESEMBER vinnefrigjøringen og likestillingskampen! Omsorgsarbeiderne er mine helter. nderkommunisert, sier Inger Christine Årstad, organiserte kvinner i Gjøvik-regionen. FAKTA Video-dokumentasjonen er basert på intervju av følgende LO-organiserte kvinner innen helse- og sosialsektoren i Gjøvik-regionen: Jorun Aaslund, Bøverbru, Karen Rye, Reinsvoll, Svanhild Idun Lien, Bøverbru, Olaug Lihagen, Hov, Anny Smetop, Reinsvoll, Borghild Sæther, Reinsvoll, Lajla Tangen, Raufoss, Anne Margrete Fikstvedt, Gjøvik, Magnhild Sletten, Biri, Bjørg Karlstad, Biri, Hjørdis Smedbakken, Biri, Randi Framnes Engen, Biri, Anita Lajana Ødegård, Kapp, Aud Fangberget, Dokka og Ingrid Kristine Bråten, Dokka. Intervjuene med de 15 ansatte innen helseog sosialsektoren i Gjøvik-Toten-Land er opptatt i 2008 og En kortversjon skal etter planen vises på fagforeningskonferanser i LO i tida framover. Kildemateriale kan også benyttes som undervisningsmateriale og nyttiggjøres i videre forskningsarbeid om kvinnehistorien i fagbevegelsen. Omsorgsarbeiderne: fagbevegelsens stillferdige pionerer 15 fagorganiserte kvinner fra Gjøvik,Toten og Land har fortalt om sine erfaringer i et langt arbeidsliv. Dette er viktig dokumentasjon å lære av. FOTO: Henning Gulbrandsen, Oppland Arbeiderblad AN STILLE KRAV

8 8 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL DESEMBER 2009 NHOs kamp for en polsk underklasse i Norge I slutten av september avdekket Skatteetaten at hver tiende bygningsarbeider i Oslo-området ikke var ansatt i den virksomheten vedkommende jobba for. Av Jonas Bals, ombud for baltiske arbeidere, Oslo Bygningsarbeiderforening Tidligere i sommer sa Arbeidstilsynet at omfanget av grov sosial dumping igjen øker. Og allerede for to år siden sa inspektør Frode Bjeglerud ved Politidirektoratet at kriminelle miljøer har etablert seg i byggenæringa. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) informerer på sin side om at 15 prosent av de som bygde eller kjøpte nytt hus i 2005 meldte om vesentlige feil og mangler etter overtakelse, og at hele 69 prosent har oppdaget småskader og feil. Samtidig hører vi at bransjen ikke klarer å skaffe lærlingplasser nok til de som til tross for alt dette ønsker seg en framtid i bransjen. Likevel klarer direktør Ketil Lyng i Byggenæringens Landsforening å avfeie vår kritikk av forholdene i bransjen som generaliseringer og svartmaling. Lyng, hvis befatning med byggebransjen begrenser seg til den trelasten og sponplateproduksjonen Norske Skog drev med i hans tid som konserndirektør, burde tatt seg en tur rundt på landets byggeplasser og snakket med de som jobber der. Han ville oppdaget at det er mange som er usikre på om det er jobb til dem dagen etter, som går på akkord med sin egen helse og sikkerhet, og som har problemer med å få ut lønna si. Han ville også oppdaget at dette ikke bare angår «useriøse aktører» eller en håndfull utenlandske arbeidere, men at det er i ferd med å bli et permanent trekk ved den norske byggenæringa. Fra mange hold får vi nå opplyst at bedriftene ønsker å kvitte seg med egne ansatte, og erstatte dem med innleide løsarbeidere. Arbeidsløse medlemmer som ringer rundt etter jobb, får beskjed om å registrere seg som enkeltpersonforetak. Ute på byggeplassene har jeg i sommer møtt folk som trues og hundses så man skulle tro vi levde på det seine 1800-tallet. Og sosial dumping begrenser seg ikke til byggenæringa. I andre bransjer er forholdene enda verre, ettersom det ikke finnes allmenngjorte minstesatser som regulerer hvor lavt det er lovlig å betale folk. Det er fagforbundenes oppgave å sørge for å få allmenngjort tariffavtalene sine. Men hovedproblemet i hele denne utviklinga heter NHO. NHO har sabotert El & It sitt forsøk på å allmenngjøre elektrofagsoverenskomsten, og klaget allmenngjøringsordninga inn for både europeiske og norske domstoler. Direktør John G. Bernander har lovet kamp om definisjonen av hva som er sosial dumping, og NHO gjør ikke lenger noen hemmelighet av at de ønsker seg en lovbestemt minstelønn. En slik minstelønn blir som vi vet raskt ei minimumslønn, og NHO har selv antydet at ei lønn på 88 kroner timen burde være mer enn tilstrekkelig. I NHOs bransjeforeninger foregår det en formidabel stafett med å klage inn virkemidlene mot sosial dumping for domstoler og overvåkningsorganer. Sist ut er Bedriftsforbundet, som mener IDkortene i byggebransjen fører til for mye byråkrati. De har også varsla at de vil klage solidaransvar-ordningen inn for ESA. Byggfagforeningene i Fellesforbundet har kommet med konstruktive innspill til hvordan bransjen kan gjøres ryddigere, og satt av betydelig med ressurser til å utrede hvordan disse virkemidlene kan utformes uten å bli erklært ulovlige av EU-retten ved første korsvei. Vi har gått inn for solidaransvar og allmenngjøring, som er omforente krav blant norske og utenlandske arbeidere, og vi organiserer tusenvis av utenlandske arbeidere som kjemper mot å bli redusert til en underklasse på det norske arbeidsmarkedet. Nå er det på høy tid at de arbeidsgiverne som måtte være uenige i NHOs undergraving av bransjen i særdeleshet og samfunnet i alminnelighet kommer på banen. Det er det faktisk ikke helt usannsynlig at de gjør, ettersom mange av dem sitter på den greina deres egne representanter gjør alt de kan for å sage ned. Men vi skal ikke ta noe for gitt, og for fagbevegelsen må kampen mot sosial dumping fortsatt være høyt prioritert. FAKTA Lov om allmenngjøring av tariffavtaler ble vedtatt som en konsekvens av at Norge ble medlem av EØS. Loven var sovende fram til EU-utvidelsen i Allmenngjøring betyr forenklet at deler av en tariffavtale blir gjort til norsk lov, gjeldene for alle firma innen tariffområde, uansett hvor de kommer fra innen de 27 EU (EØS)-landene. Ei regjeringsoppnevnt tariffnemnd på fem, hvorav en er fra LO og en fra NHO, bestemmer hvorvidt en begjæring om allmenngjøring gjennomføres. Det er de enkelte forbund som tar initiativet, men det er LO som formelt må fremme begjæringen. Tariffnemnda innførte etter press fra NHO et klart dokumentasjonskrav for at sosial dumping faktisk foregår, som betingelse for å allmenngjøre en tariffavtale. Tariffnemnda har allmenngjort deler av byggfagoverenskomsten, gjeldende for hele landet, fra 1. januar Deler av Verkstedsoverenskomsten ble allmenngjort for skipsverft fra 1.desember Deler av tariffavtalen for landbruk og gartneri forventes allmenngjort. Tariffnemnda har avvist å allmenngjøre overenskomsten for elektrikerne. NHO er imot allmenngjøring. Selv i en faktaboks kan det konkluderes med at organisasjonen ikke ønsker å respektere minstelønnssatser og andre individuelle bestemmelser i tariffavtalene, og dermed er for sosial dumping. EF-domstolen, og ikke for eksempel en norsk regjering eller statsminister, bestemmer rammene for allmenngjøring. Denne domstolen har i flere dommer slått fast at det er begrensinger. Dette har foreløpig ikke rammet den norske loven, men har skjerpet NHO og arbeidsgiveres kamp mot ordningen og har skapt en litt uklar rettstilstand. 6 skipsverft, støttet av NHO, gikk til sak mot staten for brudd på EØS- avtalen, kort tid etter allmenngjøring for skipsverftene ble vedtatt. Stevningen kommer opp i Oslo Tingsrett i desember NHO er for en politisk bestemt minstelønn, noe LO i Norge er steilt imot, fra bånn til topp. ESA er institusjonen som skal overvåke at Norge følger EØS-avtalen. Allerede har arbeidsgivermotparten til EL & IT Forbundet, Norsk Teknologi, sendt allmenngjøringsloven til ESA for uttalelse. Sistnevnte konkluderte nylig med at loven ikke er i strid med EØS-avtalen. Det utelukker ikke at Norge kan dømmes for hvordan den praktiseres. ESA har imidlertid brukt en dom fra EFdomstolen (Rüffertdommen) til å rette søkelyset mot ILO-94. ILO er en FN-organisasjon som er sammensatt av regjeringer, fagbevegelse og arbeidsgivere, for å fremme konvensjoner om arbeidstakerrettigheter som hvert enkelt medlemsland seinere ratifiserer. Den rødgrønne regjeringa har ratifisert og innført ILO-94, som pålegger kommuner å legge norske lønns- og arbeidsvilkår til grunn for å få oppdrag. Dette som en del av handlingsplanen mot sosial dumping. ESA har bedt norske myndigheter å uttale seg om saken. Lander ESA til slutt på at ILO-94 er uforenlig med EØS, må de rødgrønne bestemme seg for hvorvidt de vil forsvare et viktig tiltak mot sosial dumping. Vårt krav i en faktaboks er at det vil de.

9 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL DESEMBER Fiaskoen Sykehuset Innlandet tar ikke slutt FAKTA Av Størk Hansen, leder LO GLTE Kampen for de tre sykehusene i Oppland (Reinsvoll, Lillehammer og Gjøvik) vil ingen ende ta. Vi har tidligere dokumentert den vandalismen som har skjedd under Torbjørn Almlids og Peder Olsens ledelse. Det har vært en systematisk nedbygging siden foretaksmodellen ble trumfet igjennom på rekordtid i Siden da har Almlid og resten av hoffet herjet, uten nevneverdig motstand fra våre politikere i Oppland, det være seg kommune og fylkespolitikere. Ikke minst våre stortingspolitikere har vært usedvanlig tafatte. (Med et par hederlige unntak) Alle vedtakene om å flytte sentrale funksjoner fra de beste sykehusene (Opplandsentralsykehus) i Norge til et av de dårligste (Hamar) hadde til hensikt å bygge opp under kravet om at det måtte bygges et nytt stort sykehus i Hamar. De ble midlertidig stoppet av massive folkelige protester, politiske streiker blant de ansatte og et nært samarbeid mellom denne bevegelsen og en del politikere. Våre motstandere, som kan identifiseres som følgende grupper. De lojale styrerepresentantene og administrasjonen i Helse Sør-Øst. Styret og administrasjonen i Sykehuset Innlandet og ikke minst, aldri hvilende Hedmarkinger som ser på det som den naturligste ting i verden å rundstjæle naboen for å bygge opp seg sjøl. Alle disse gruppene jobber tett sammen og lærte mye av de kampene som tvang dem til retrett. Læredommen Alt vi gjør skal bygge opp under et storsykehus i Hamar. Taktikken for å nå målet må revideres. Torbjørn Almlids brautende strategi må korrigeres. Det må gjøres små forandringer som fortsetter den gradvise undergravingen av det tidligere Oppland Sentralsykehus. Underskuddene som de har påført våre sykehus skal brukes for alt det er verd. Budsjettene skal år for år bryte ned, moralen og motstanden internt i sykehusene og blant de få Opplands politikerne som fremdeles bryr seg om det framtidige sykehus tilbudet i Oppland. De har kommet langt i sine planer, men det er fortsatt tid i massevis for å hindre at galskapen skal vinne den avgjørende seieren. Økonomien i hele helse Norge blir stadig verre. Tida jobber for oss. Etter hvert som økonomien blir verre, vil flere og flere spørre seg om følgende problemstilling. - Hvorfor skal det brukes milliarder av kroner på et nytt bygg i Hamar, når det eksisterer tusenvis av m2 nedbygget arealer og hundrevis av nedtatte sengeplasser i Elverum. Lillehammer og Gjøvik. - De er riktignok tatt ned for å bygge opp om kravet for å bruke noen friske milliarder i Hamar, men spørsmålene vil stadig bli flere om det er riktig å sløse med det norske folkets pengebinge. Det faktum at SI sliter med økonomien, gjør at en slik investering i milliard klassen vil påføre SI enda større økonomiske problemer. Balansen vil bli fullstendig forrykket i en stadig nedadgående spiral. For å unngå et fullstendig kollaps i økonomien må SI bygge ned Gjøvik. Elverum og Lillehammer til et minimum, noe som vil føre til store protester og et politisk press det skal bli vanskelig å stå i mot. I et styrevedtak fra den ble det fattet et vedtak i styret for Helse Sør-Øst, som det er meget viktig å forstå og ikke minst bruke det til vår fordel. Sitater fra styreprotokollen Punkt 3. med det stramme finansielle handlingsrommet i helse Sør-Øst RHF er det viktig at sykehusområdene og helseforetakene optimaliserer bruken av eksisterende bygningsmasse, og at denne vedlikeholdes å oppgraderes etter samlede planer for hvert sykehusområde. Nye bygg og bygg av god kvalitet skal utnyttes før eventuelle planer om nye investeringer kommer i betraktning. Punkt 4. Investeringer i nybygg prioriteres bare der det understøtter strukturelle grep som vil gi varige faglige, (uthevet av meg) herunder for pasient og arbeidsmiljø og/eller økonomiske gevinster som understøtter de strategiske beslutninger i helseforetaksgruppen, sitat slutt. Punkt 3 kan brukes rått for å bygge opp om vår argumentasjon. Punkt 4 kan brukes til å nulle ut punkt 3, men klare vedtak om at Opplandsykehusene + Elverum skal blø for å bygge nytt i Hamar vil som sagt utløse en flom av protester. La det være klart for alle det er denne strategien som har vært og er gjeldende, noe som ble understreket helt klart av vår nye statsråd fra Oppland, Rigmor Aaserud. Hun var statssekretær i Helse og Omsorgsdepartementet når Rolf Slaastad, Hans Bjerregård og undertegnede hadde et møte med henne i På spørsmål fra undertegnede om hvordan de skulle finansiere et nytt storsykehus, svarte Rigmor Aaserud raskt og konsist. Det er det de eksisterende sykehusene som skal betale for, gjennom å gi fra seg mye av virksomheten til det nye sykehuset. Det er dette som fremdeles gjelder. Vi har en jobb å gjøre i årene som kommer, men vi er mange og vi er forbanna. Det lover bra. FAGFORBUNDET OPPLAND Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale og interkommunale virksomheter. Fagforbundet organiserer også ansatte i private, og delvis eller helt eide offentlige helse- og sosial virksomheter og barnehager, samt frisører. Interessert i organisere deg? Ta kontakt med Fagforbundet i din kommune, eller kontakt Fagforbundet i Oppland: Tlf E-post:

10 10 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL DESEMBER 2009 Interessert i å organisere deg? Jobber du innen byggfag, avis- og trykkeri, skog, gartneri m.m. Ta kontakt med: Fellesforbundet avdeling 670 Tlf: E-post: Vi støtter LO-AVISA sammen er vi sterke! Fellesforbundet avdeling 121 Brusveen Jern og Metall E-post: Interessert i å organisere deg? Jobber du på bilverksted eller innen annen mekanisk virksomhet i Vest-Oppland. Ta kontakt med: Fellesforbundet avdeling 054, Gjøvik Jern og Metall. Tlf: E-post: Vi støtter LO-AVISA sammen er vi sterke! Fellesforbundet avdeling 678 Hunton Arbeiderforening E-post: Vi organiserer arbeidstakere innen anleggsrelatert entreprenørarbeid, renhold, skadesanering, asfalt, bergverk, vakt, parkering, fritids- og fornøyelsestilbud, vaktmestertjenester m.m. Interessert i å organisere deg? Ta kontakt med: Norsk Arbeidsmandsforbund, avd. 5 - Innlandet Tlf: E-post: Vi støtter LO-AVISA sammen er vi sterke! Fellesforbundet avd. 023 Raufoss Jern og Metall Kontortid: Tlf: E-post: Redaksjonen vil rette en stor takk til alle bidragsytere og annonsører. Vi oppfordrer alle medlemmer til å ta kontakt med LO GLTE hvis det er saker dere mener vi bør kjenne til eller vi bør jobbe med. LO GLTE, Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Telefon LOs distrikskontor i Oppland: TELEFON E-POST

11 LANDSORGANISASJONEN GJØVIK, LAND, TOTEN OG ETNEDAL DESEMBER UNGDOMMENS BEDRIFTER Det lokale bandet «Tomgods» rocker ved 1. maifeiringen. Hos ungdommen i forbundene og LO har det foregått en hektisk aktivitet den siste perioden. Nå senest i oktober var representanter fra Fellesforbundet avd. 054 og avd. 023, henholdsvis Gjøvik og Raufoss Jern og Metall, på Fellesforbundets regionale ungdomskonferanse. Der gikk debatten aktivt, og Opplands delegater til Fellesforbundets sentrale ungdomskonferanse ble valgt. Alle deltakerne ble skolert i faglige rettigheter, og historiker Harald Berntsen holdt foredrag om fagbevegelsens historie. Meldingen var klar: Hvis ikke fagbevegelsen tar grep om framtida, kommer arbeidsgiversiden til å fortsette sin offensiv, helt til vi er tilbake til tiden før 1907, da den første landsdekkende kollektive avtalen (Verkstedsoverenskomsten) ble framforhandlet mellom partene. Nytt ungdomsutvalg i Oppland Det er også utpekt nytt ungdomsutvalg for to år i LO Oppland, med god spredning i representasjonen fra forbundene. Post og Kommunikasjonsforbundet, Fagforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund, Norsk Næringsog Nytelsesforbund, Fellesorganisasjonen, Handel og Kontor, El&IT, Fellesforbundet og Transportarbeiderforbundet er alle representert i det nye utvalget. Ungdomsarbeidet i fylket bærer stadig frukter av samarbeid på tvers av forbunds- og fylkesgrenser. Under valgkampen deltok en rekke unge medlemmer på LOs valgkampturné og standvirksomhet rundt i fylket. Også i år var naturligvis LOs Sommerpatrulje på tokt i området, for å oppsøke og snakke med unge arbeidstakere. Dette er en viktig aktivitet for å avdekke useriøse arbeidsgivere, og ikke minst være synlig overfor unge ansatte som ofte har sitt første møte med fagbevegelsen på denne måten. Lærlingpatruljer er også en del av ungdomsaktiviteten, som består av opp-søkende aktivitet blant lærlinger. Viktig med opplysning En tendens som har vist seg blant unge arbeidstakere, er at de vet forsvinnende lite om både grunnleggende rettigheter og plikter i arbeidslivet. Det er lite informasjon å få om rettigheter og organisasjonsforhold gjennom skoleverket. Desto viktigere er det at vi har dyktige ungdommer ute på skolene, for å informere og verve nye medlemmer. Hvert år verves det en rekke student- og elevmedlemmer på skolene i distriktet. Og det er det all grunn til: Studentmedlemskapet koster bare 250,- kr i halvåret, og elevmedlemskapet for elever i den videregående skolen er gratis. En positiv trend om dagen må nevnes: Det ser ut til at stadig flere unge tar på seg viktige tillitsverv, og lar seg kurse. Blant LOs medlemmer under 30 år, finner man ikke bare framtidas tillitsvalgte, men også nåtidens. 1. mai kampdagen Man ser at 1. maifeiringen stadig er i endring. På industritettstedet Raufoss var det faktisk ungdommen selv som foreslo et sett med grep for å fornye feiringen, med stort hell. Der ble det vektlagt både at dagen skal være en mulighet for de organiserte arbeiderne til å demonstrere sine meninger, og naturligvis at den skal være en gedigen folkefest. En oppskrift mange ser med spenning mot hvordan vil utvikle seg til neste gang. Nymotens mediekanaler Hos de organiserte i industrien har ungdommen selv tatt grep for bidra til å snu den sviktende rekrutteringen til industrifag i distriktet. Dette skal gjøres med informasjonsfilm, til bruk i ungdomsskole, videregående og blant lærlingene. Filmprosjektet, som har vært finansiert av Fellesforbundet og Opplæringskontoret for Industrifag på Raufoss (OIR), har holdt på over en god periode nå, og ser ut til å bli ferdigstilt i februar Innholdet blir filmklipp om de forskjellige utdanningsmuligheter man har i industrien, og ett og annet drypp om fagbevegelsens rolle i arbeidslivet, til opplysning og nyvekket engasjement blant de unge. Filmene vil også bli tilgjengelige via nettfilmtjenesten Youtube, som er gratis og lett tilgjengelig i bruk. Flere etterlyses stadig Det er ingen tvil om at ungdommen er en aktiv del av, og bidragsyter, til den lokale fagbevegelsen. Skulle du som er ung og fagorganisert få lyst til å ta del i dette, er det bare å ta kontakt med oss i din lokale LO-avdeling. Og skulle du mot formodning ikke være medlem enda, er vi alltids klar til å ta imot flere. Av Bjørn Sigurd Svingen, ungdomsutvalget FF avd. 023

12 Avis for LO i Gjøvik, Nordre- og Søndre Land, Vestreog Østre Toten og Etnedal (GLTE). Desember 2009 Dagens universelle sykelønnsordning kom i Kravet fra LO kom med bakgrunn i at over halvparten av landets arbeidstakere, stort sett høylønnsgrupper, hadde dette godet gjennom sine arbeidsavtaler. Norge har høyere yrkesdeltakelse enn så godt som alle andre land. Særlig gjelder dette kvinner og eldre. Opp til halvparten av kjønnsforskjellen i sykefraværet tilskrives fødselog svangerskapsrelatert sykefravær. Borgerskapets umoral Med jevne mellomrom setter borgerskapet og dets disipler opp kanonene mot de sosiale og universelle velferdsordningene som arbeiderklassen har kjempet igjennom. Fra «tidens» morgen har de stilt spørsmål ved vår arbeidsmoral og vilje til å jobbe. For dem finnes det verdige og uverdige trengende. Helst skal vi alle stå med lua i hånda og be om almisser fra de kondisjonerte klasser. Fattigkassa er deres ideal samfunn. Og heltene er de som har lurt unna milliarder i skatt og har tyna arbeidsfolk i år etter år og som i sin himmelstormende godhet deler ut litt av denne utbyttinga med noen skikkelige trengende. De har lykkes med å redusere pensjonene våre i privat sektor. De gikk på ryggkulen når det gjaldt å få til reduksjoner i offentlig sektor, men de kommer igjen. Akkurat nå er det sykelønnsordningen som skyteskiva. Alt som kan krype og gå er nå mobilisert for å knekke denne ordningen. Professorer som har gravd seg ned på kontoret sitt i 30 år blir dratt ut i dagslys og bedt om å si noen bevingede ord om at arbeidsmoralen vår er dårlig. Tidligere Høyre statsråder med skyhøy lønn betalt av NHO skriker etter straffe tiltak. Karensdager er løsningen på alle problemer. I tillegg til karensdager må trygden reduseres med den ene eller andre prosenten. De såkalte ekspertene, som det kryr av, får utfolde seg i fri dressur på tv skjermen. De blir sjeldent avkrevd noen som helst slags valide data og empirisk materiale som dokumentasjon for sine påstander. Det er det selvfølgelig ikke noen grunn til å gjøre, for da hadde debatten vært veldig kjedelig. Hva er fakta? La oss ta kortidsfraværet. Fra 2000 til 2009 har det vært 0,6 % på det laveste og 1,3 % på det høyeste. Med flest år under 1 %. Hvilket problem? Hermed er mytene om korttidsfraværet lagt død. Jug og fanteri fra ende til annen. Og det uten at journalistene sjekker opp påstandene til disse suspekte debattantene. Er så langtidfraværet noe stort problem? Det spørs selvsagt hvem som svarer. Kristin Klemet synes at det er forferdelig. Det er på det samme nivået som på 80 tallet og på begynnelsen av dette århundret. Sykefraværet var i årene 2000 på 7 % 2001 på 7,4 % 2002 på 7.7 % 2003 på 8,1 % 2004 på 7,1 % 2005 på 6,7 % 2006 på 6,9 % 2007 på 6,9 % 2008 på 7, 0 % 2009 på 7,4 % (To kvartaler) Disse tallene viser at sykefraværet svinger fra år til år. Ikke noe mer. Det viser i alle fall ikke det de såkalte ekspertene uttaler seg om når de trekker arbeidsmoralen i tvil. Det blir også til stadighet sagt at utgiftene til sykelønn og andre trygdeutgifter er himmelhøyt over for eksempel våre naboland. Er det tilfelle? Definitivt ikke. Vi har ikke noen særegen norsk trygdekrise. Omtrent en av fem nordmenn i yrkesaktiv alder er utenfor arbeidslivet med en eller annen stønad, og her er vi på linje med våre naboland i Norden. Sosiale utgifter til sykdom, uførhet og arbeidsløshet utgjør 5 til 6 % av bruttonasjonalprodukt i Danmark, Finnland, Sverige, og Norge. Forskjellen mellom landene går på fordelingen mellom de ulike stønadene, ikke summen av dem. I Finnland og Danmark får mange førtidspensjon som ikke krever at sykdom er hovedforklaringen til at man faller ut av arbeidslivet, ordninger vi definitivt ikke har i Norge. At det er mye man kan gjøre for å få et bedre arbeidsmiljø er definitivt riktig. Det er store mengder med useriøse arbeidsgivere som ikke har noe å skryte av. Der arbeidsfolk blir hørt, får utviklende arbeidsoppgaver og det er utviklet et godt samarbeidsklima, der er problemene minst. Men ingen kan gjøre noe med hvis en arbeidskamerat får kreft, eller et eller annet slag. Da er det å gi «full» lønn under sykdommen det samme som å respektere den syke. Trekk er det samme som å tråkke den syke ned i søla. Var det noen som LO? Bank. Forsikring. Og deg Portrettet utført av Julie A. Narum. I Prøysen-land var det a Klara som lo. Men det er ingenting å le av at du kanskje går glipp av store fordeler som LO-medlem! Ta et uforpliktende møte med meg. Send en e-post nå eller ring meg direkte. Tlf TRYKK: Valdres Trykk AS, Fagernes

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

2003-2013 LO/GLTE er 10 år

2003-2013 LO/GLTE er 10 år 2003-2013 LO/GLTE er 10 år LO/GLTE ble dannet på et stiftelsesmøte for 10 år siden. Det må vi kunne si var en bra sammenslåing av 6 Samorganisasjoner. Vi har hatt rimelig mange arbeidsoppgaver og tatt

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Kampen for tariffavtale på bedriften Bekken & Strøm.

Kampen for tariffavtale på bedriften Bekken & Strøm. Kampen for tariffavtale på bedriften Bekken & Strøm. Pettersen & Sønn For å oppsummere streiken på Bekken og Strøm og den lokale fagbevegelsens forberedelser for den forestående kampen må vi gå noe lenger

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING LÆR MER OM SOSIAL DUMPING VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 BILAG INNHOLD Hva er sosial dumping? 3 NTLs guide mot sosial dumping 4 Forebygge - følge opp - varsle 6 Nærmere

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida.

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida. Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse 2015 1 2 Kjære venner! Onsdag 28. januar gikk flere hundre tusen fagorganiserte i Norge ut i en to timer politisk

Detaljer

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?»

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» «Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» Er den norske arbeidslivsmodellen truet? #1: Ja. #2: Ja, av den blåblå regjeringen #3: Ja, av manglende politisk utvikling Fra sak til verdi Flytter verdier velgere?

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi?

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? VEDLEGG 1 Spørreskjema bedrifter Privatmarkedet 1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? 1. BNL 2. Norsk Teknologi HVIS 1 PÅ SPØRSMÅL 1 2. Hvilken bransjeforening

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Hva kan de tillitsvalgte og andre i NTL gjøre? 26.09.2013 1 - Dette er «skrubben» og ikke selve kjøkkenet. Vi skulle gjerne ønske vi hadde mere plass,

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012 Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen NTL 27. september 2012 Hva er sosial dumping? En østeuropeer som jobber i Norge bør ikke ha norsk lønn. Dersom en østeuropeer skulle hatt lønn på

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen

Detaljer

I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner

I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner GI D E R F ORENIN IKKE STÅ ALEINE! I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner og sosial dumping er virkeligheten for stadig flere.

Detaljer

Handlingsplan Landsoverenskomsten for Elektrofagene 2003-2004

Handlingsplan Landsoverenskomsten for Elektrofagene 2003-2004 Handlingsplan Landsoverenskomsten for Elektrofagene 2003-2004 1 Forord På bakgrunn av utviklingen innen tariffområdet Landsoverenskomsten for elektrofagene tok installasjonsutvalget initiativet til en

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Line Eldring, Fafo Ren Utviklingskonferansen, Fra skitten vask til ren idyll Oslo Konserthus, 26. januar 2011 To viktige spørsmål Hva kjennetegner

Detaljer

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Vi skal alle dø en gang...... Men i tiden fram til det uunngåelige er det DU som bestemmer hvordan livet ditt skal være! Om du har vært

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer

Handlingsplan 2013 Ungdomsutvalget

Handlingsplan 2013 Ungdomsutvalget Handlingsplan Ungdomsutvalget Politikk Færre på uønsket deltidskontrakter, sterkere lovtekst om retten til heltid og bedre definisjon av grunnbemanning. Gjennomføre møter/kontakt med politikere og politisk

Detaljer

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 s regionkontorer Nord-Norge Alta Tromsø Sortland Regionkontor Finnsnes Bodø Mosjøen Definisjon sosial dumping «Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både

Detaljer

Rådgivende dokument til LOs ledelse 2005

Rådgivende dokument til LOs ledelse 2005 Rådgivende dokument til LOs ledelse 2005 Innledning I forbindelse med Stortingsvalget og regjeringsskiftet høsten 2005 besluttet LOs sentrale ungdomsutvalg å utarbeide et rådgivende dokument til LOs ledelse.

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare.

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. 1 Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007 Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. Eg skal på den korte tida eg har fått til disposisjon seie litt

Detaljer

Org.nf C;(g.n,o. ; NO 955 600 436 MVA MOTTATT 6 SEPT 2010. ARBUSuiPARTEMENTET

Org.nf C;(g.n,o. ; NO 955 600 436 MVA MOTTATT 6 SEPT 2010. ARBUSuiPARTEMENTET - NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJONCONFEDERATION OF NORWEG1ANENTERPRISE Po; 5e5 se Posro/Arktess Postboks 5250 Majorstuen NO-0303 Oslo Norway Tariffnemnda Postboks 8019 Dep 0030 OSLO 4:11ress M%Cdelthuns

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast Nye virkemidler Tiltak og erfaringer Berit Bøe Ørnulf Halmrast Regional organisering Direktoratet i Trondheim Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon Direktør Lov og regelverk Styring og samordning

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen.

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Solidaritet er ikke en utgift. Det er en lønnsom investering i egen framtid. Medlemskap i Industri Energi lønner seg. Industri Energi er det største

Detaljer

Gerd Kristiansen Åpning av LOs representantskapsmøte 10. juni 2014

Gerd Kristiansen Åpning av LOs representantskapsmøte 10. juni 2014 Gerd Kristiansen Åpning av LOs representantskapsmøte 10. juni 2014 Jeg vil starte med en gladsak! For dere - om noen få dager blir det nemlig satt et endelig punktum for dykkersaken. Et verdig punktum.

Detaljer

Heltidsprosjektet i Trondheim. Kvinner på Tvers 2012

Heltidsprosjektet i Trondheim. Kvinner på Tvers 2012 Heltidsprosjektet i Trondheim Kvinner på Tvers 2012 Lise Lotte Strand LOs ungdomsuvalg i Trondheim Bakgrunn for heltidsprosjektet: Trondheimsmodellen En offensiv, politisert fagbevegelse som opptrer som

Detaljer