Velferdsteknologi: Trygghet eller trussel? Pensjonskamp på sykehjem SIDE 14 Helsesekretærer fikk ny jobb SIDE 32. Side 8.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velferdsteknologi: Trygghet eller trussel? Pensjonskamp på sykehjem SIDE 14 Helsesekretærer fikk ny jobb SIDE 32. Side 8. www.fagbladet."

Transkript

1 Forsideillustrasjon: Shutterstock < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON Velferdsteknologi: Trygghet eller trussel? Side 8 Nr < For medlemmer i Fagforbundet Pensjonskamp på sykehjem SIDE 14 Helsesekretærer fikk ny jobb SIDE 32

2 Kontor og administrasjon Innhold Holdes utenfor arbeidslivet Hvis samfunnet utformes i tråd med prinsippene for universell utforming, er det ikke risikabelt å ansette en rullestolbruker eller en synshemmet, mener Stopp diskrimineringen. Respekter andres tid Tenk deg om før du blir tidstyv og avbryter en kollega i utide. Det kan ta et kvarter før kollegaen kommer i konsen - trert modus igjen, sier effektivitetsrådgiver Frede Jakhelln. Dyktigere helsesekretærer Helsesekretærene ved Sykehuset i Vestfold har fått økt kompetanse og andre arbeidsoppgaver. Både de ansatte og ledelsen er fornøyde. Relasjonell ledelse For å oppfylle målene i samhandlingsreformen, må vi satse på relasjonell ledelse og myndiggjorte medarbeidere, skriver fokusforfatter Odd Mandal Foto: colourbox.com ISSN TEMA: Velferdsteknologi 14 Vi er klare for å kjempe lenge 16 Forsikringsselskapene ville ikke forsikre henne 18 Kastet ut pasienter på dagen 20 PORTRETTET: Karl Eldar Evang KONTOR OG ADMINISTRASJON 44 FOTOREPORTASJEN: Alder ingen hindring 50 Med ryggen mot veggen 62 Håper dommen kan hjelpe andre barn FASTE SPALTER 4 Siden sist 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 36 FOKUS: Lederutfordringer ved samhandling 38 Seksjonslederen 53 Debatt 55 Petit 56 Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum 58 Oss 60 Kryssord 61 Tilbakeblikk 66 ETTER JOBB: Flyter av gårde 68 EN AV OSS: Skaper illusjonen Trådløst velferdsnett Om ti år slår den store bølgen av eldre over 80 år, innover oss. Vi trenger flere helsearbeidere, i tillegg må vi ta i bruk velferds - teknologi. Hva er det, og hvordan påvirker den hverdagen? Foto: Nina Berggren Monsen I familiens fotspor Psykolog Karl Eldar Evang er like samfunnsengasjert som sin far og farfar. Akkurat nå er det papirløse som nyter godt av hans kunnskaper og utrettelige engasjement. Lik pensjon for likt arbeid Ansatte i private sykehjem streiker fordi de vil bli likebehandlet med offentlig ansatte. I mange år har de hatt lavere lønn og ikke minst mye dårligere pensjonsavtaler. Foto: Erik M. Sundt 8 14 Foto: Heidi Lundsgård 2 < Fagbladet 9/2012

3 Moderne tider Roboter som utfører husarbeid og mater deg, sensorer som overvåker deg døgnet rundt og helsepersonell som bare dukker opp på dataskjermen. Ensomme eldre som lever i høyteknologiske boliger uten menneskelig kontakt. Er dette framtidas eldreomsorg? Det lille menneskets skremmende møte med ny teknologi er uovertruffent beskrevet i Charlie Chaplins film Modern Times. Hans alter ego Landstrykeren til - bringer arbeidsdagen ved et evig løpende samlebånd. Spisepausa er inndratt og erstattet av en automatisk foringsmaskin. Slik holdes effektiviteten på topp. Når effektivitet og innsparing blir overordnede mål, må menneskelige behov ofte vike. Derfor er det viktig at intensjonen i regjeringens utredning fra 2011 Innovasjon i omsorg blir fulgt opp når den nye teknologien tas i bruk. Her står det klart at velferdsteknologien skal bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse og fysisk og kulturell aktivitet. Den norske befolkningen blir stadig eldre, og flere trenger en form for støtte for «Vi bør være åpne for å utvikle og prøve ut ny teknologi som skaper trygghet og gir eldre flere valgmuligheter.» å klare seg i hverdagen. Vi bør være åpne for å utvikle og prøve ut ny teknologi som skaper trygghet og gir eldre flere valgmuligheter, ikke minst slik at de kan bo hjemme så lenge de ønsker og er i stand til det. Når den tid kommer, tror jeg at jeg vil foretrekke å bo i hjemmet mitt så lenge jeg kan. Og at jeg med glede vil ta imot alle hjelpemidler som gjør det mulig. Men det betyr ikke at jeg ønsker en tilværelse der apparatene er min eneste kontakt med omverdenen, bortsett fra teknikerne som dukker opp når teknologien svikter. Tekniske hjelpemidler kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men kanskje gjøre livet litt lettere for både hjelper og bruker. Gjør vi det riktig, kan det til og med hende at hjemmehjelpere og ansatte på sykehjem i framtida får tid til å sette seg ned og ta en kopp kaffe med de gamle mens lille Rulle Robot tar de tyngste takene. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.16-7 Inngang Munchs gate Oslo Send tips til ADRESSEENDRING Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: Fagbladet 9/2012 < 3

4 Siden sist Tannhelsesekretærer fikk det samme som kommuneansatte Tannlegesekretærene hos arbeidsgivere som er organi - sert i Virke har fått 2,7 prosent i lønnstillegg, minimum kroner i året. Det er samme resultat som i kommuneoppgjøret. Minstelønnssatsene er endret i tråd med resultatet for de ansatte i kommunene. Tilleggene gjelder fra 31. mai i år. Som kompensasjon for at de ikke har lokale forhandlinger, får tannhelsesekretær - ene i Virke også et ekstra tillegg på 3000 kroner fra 1. juni. Dette plusses på lønnstillegget på minimum PF Respekt for yrkesfagene Det er ikke Sosialistisk Ungdom som fremmer disse kravene; det er det yrkesfagelevene som gjør. Det sa SU-leder Andreas Halse da han overleverte kravene fra kampanjen «Respekt for yrkesfag» til kunnskapsminister Kristin Hal vorsen. I to uker har SU, i samarbeid med Fagforbundet Ungdom og Industri Energi, reist rundt i landet og snakket med yrkesfagelever. Målet var å samle inn elevenes egne krav og overlevere dem til kunnskapsministeren. Tre krav som gikk igjen var bedre utstyrsstipender, mer praksis i undervisningen og læreplasser til alle. Halvorsen lovet å følge opp UNDERSKRIFTER: Det er bra at SU og fagbevegelsen vil øke statusen til yrkesfagene, mener Kristin Halvorsen. Til høyre: Anna Tresse, nestleder i SU. Vi jobber for å få inn mer praksis for elevene på yrkesfag. Dessuten er partene i arbeidslivet enig i at antall læreplasser skal økes fram til 2015, sa hun. Nestleder Christina Beck Jørgensen i Fagforbundet Ungdom er fornøyd med kampanjen. Det er viktig at politikerne hører på framtidas fagarbeidere, sier hun. Totalt ble det samlet inn nærmere 2000 krav fra yrkesfagelever over hele landet i løpet av to uker. TEKST OG FOTO: MORTEN KRISTENSEN Blå tåke De borgerlige partiene har stor oppslutning på meningsmålingene. Høyre og Fremskrittspartiet sitter i førersetet, mens Venstre og KrF slingrer etter. Framgangen kommer i en tid hvor rødgrønn politikk har gitt landet økonomisk framgang og rekordlav ledig - het. Nordmenn flest har en kjøpekraft og levestandard som folk i andre europeiske land bare kan drømme om. De aller fleste av oss har en trygg hverdag, og får vi problemer, vet vi at vi har en velfungerende velferdsstat som er der for oss. Likevel kan det se ut til at folk vil ha et skifte av regjering og politikk ved valget i Hva er det vi ønsker oss som vi ikke har i dag og som poli - tikerne kan gi oss? Det spørsmålet tror jeg egentlig ikke at folk flest har tenkt så mye over. Det er mer som om den borgerlige politikken siver som en blå tåke inn over oss. Ernas nye, myke stemme og argumentasjon skal få oss til å glemme hva hun og partiet hennes står for. Slik Høyres leder framstår i dag, er det stor avstand til den Jern- Erna vi husker fra tiden som kommunalminister. Men husk: Poli tikken er den samme. Den borgerlige politikken siver som en blå tåke inn over oss. Dersom høyrepartiene får makt, vil det blant annet bli mindre penger til kommunene og velferdstjenestene. Det betyr høyere egenandeler, færre ansatte og dårligere kvalitet på tjenestene. Eldreomsorgen kommer til å bli konkurranseutsatt og privatisert. Arbeidsmiljøloven kommer til å bli revidert, og regler som beskytter de ansattes rettigheter, blir enten fjernet eller dårligere. Fagforbundet streiker i disse dager fordi medlemmene våre i kommersielle sykehjem blir rammet av den arbeidsgiverpolitikken som de private bedriftene i NHO Service fører. De har lavere lønn og pensjon enn kollegene sine ved kommunale sykehjem. Dette er sosial dumping. For Fag - forbundet er det uakseptabelt at med - lemmer i samme yrke og bransje ikke har lik lønn og lik pensjon for likt arbeid. Får vi et blått flertall ved neste stortingsvalg, er det ikke bare et fåtall av arbeidstakerne som får et mer brutalt arbeidsliv. Det som i dag er unntakene, kan fort bli regelen. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 9/2012

5 Kjøp og salg av rusmisbrukere Mens ventetida for langtidsbehandling øker og 3000 personer står i kø for behandling, kan 28 behandlingsplasser for sterkt rusavhengige bli lagt ned etter at behandlingssenteret Phoenix Haga tapte anbudsrunden i Helse Sør-Øst. TRUET: Behandlingssenteret Phoenix Haga trues med nedleggelse. I over 20 år har institusjonen hjulpet unge rusmiddelavhengige å ta tilbake egne liv og reetablere seg i samfunnet. Illustrasjonsfoto: colourbox.com På tross av at mange rusmisbrukere trenger tid på behandling, legger Helse Sør-Øst nå ned langtidsplasser til fordel for kortidsbehan - dling, sier Marianne Lislerud, adm i- nistrativ leder på Phoenix Haga. Helse Sør-Øst forsvarer avgjørelsen med at andre institusjoner etter en samlet vurdering ble vurdert som noe bedre enn Phoenix Haga. Gode resultater Phoenix Haga ble opprettet i 1990 og kan vise til gode resultater. Av dem som gjennomfører behandlingen, er sju av ti fortsatt rusfrie fem år etter avsluttet behandling, sier Lislerud. Stiftelsen Phoenix gikk til sak mot Helse Sør-Øst for å få underkjent anbudet, men fikk ikke medhold. Forsøket på å få prøvd saken i lagmannsretten ble hindret av at Helse Sør-Øst undertegnet kontraktene med de andre tilbyderne allerede morgenen etter at dommen falt. Satser politisk Selv om vi ikke får gjort noe mer med dette juridisk, ønsker vi å kjøre saken politisk, fortsetter Lislerud. Phoenix Haga skal blant annet møte Arbeiderpartiets repre - sentanter på østfoldbenken på Stortinget 14. september. Vi håper på en ekstrabevilgning over statsbudsjettet som kan sikre fortsatt drift, sier Lislerud. Fagforbundet Eidsberg har engasjert seg i saken, og hovedtillitsvalgt og leder Anne-Jorunn Nilsen, kaller nedleggelsen av 28 langtidsplasser ansvarsløst. Det Helse Sør-Øst gjør, er helt uforsvarlig og i strid med tidligere politiske vedtak i Stortinget og regjeringen, sier Nilsen. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Deltid skremmer unge Mye deltidsarbeid i omsorgssektoren kan skremme vekk de unge, tror forsker. Samtidig som det er stor mangel på arbeidskraft i helsevesenet, er det bare mellom 300 og 400 av tusenvis av elever i helsefagene som velger å begynne å arbeide som helsefagarbeidere når utdannelsen er fullført, skriver Klassekampen. Dette kommer fram i en ny rapport fra forskningsinstituttet Nifu. Elevene vet at dersom de blir helsefagarbeidere, blir de låst til deler av sektoren, først og fremst eldreomsorgen, og at det blir mye deltidsarbeid, sier Håkon Høst, en av forskerne bak rapporten. Han mener at fagbrevet som helsefagarbeider har for lav status i helsesektoren. Helse- og oppvekstfag er det mest populære yrkesfaget på videregående skole med rundt 8000 nye elever denne høsten. Men bare en tredel av dem som begynte på yrkesfaget høsten 2007, gikk ut i lære. Tendensen bekreftes av undersøkelsen til Nifu, der kun en firedel av dem som går i lære svarer at de faktisk vil bli helsefagarbeidere. De fleste ønsker å gå videre for å utdanne seg til sykepleiere. Fortsetter trenden, vil bare ti prosent av rekrut - teringsbehovet bli dekket i årene som kommer. Ifølge Statistisk sentralbyrås prognoser vil Norge i 2035 mangle mellom og helsefagarbeidere. ANB/FriFagbevegelse Fagbladet 9/2012 < 5

6 Siden sist Illustrasjonsfoto: colourbox.com Aktiv med jobben 1. oktober går startskuddet for Bedriftsidrettens nasjonale høstkonkurranse for arbeidslivet, Aktiv med jobben. Målet er å få flest mulig i fysisk aktivitet. Kampanjen varer til 31. oktober, og alle lag med et snitt på over 30 minutter daglig fysisk aktivitet per deltaker, er med på ukentlige premie - trekninger. Påmelding skjer på nettstedet aktivmedjobben.no De ansatte skal få snakke polsk Det skal være lov å snakke polsk på sykehuset Telemark. At ansatte kan flere språk er en ressurs ikke et problem. Det sier HR-direktør Mai Torill Hoel ved sykehuset Telemark til Fagbladet. Hun beklager sterkt saken der en renholder ble oppsagt og tre fikk advarsel med de hadde snakket polsk i arbeidstida. Legger seg flat Denne saken beklager vi på det sterkeste. Det har i ettertid også den aktuelle enhetslederen gjort, sier HR-direktøren. Det jobbet fem polske renhol - dere ved sykehuset da det oppstod språkkonflikt på jobben. Joanna Renclawowicz kontaktet Arbeidstilsynet og Fagforbundet om forbudet. Det endte med oppsigelse. Tre renholdere fikk skriftlig advarsel, men den ble trukket tilbake etter et møte med Fag - forbundet. Finner løsning Like før Fagbladet gikk i trykken, møtte advokatfullmektig Sebastian Garstecki sykehus - ledelsen på vegne av den oppsagte ren holderen. Jeg er ganske sikker på at vi finner en løsning, kommenterte Garstecki etter møtet. Garstecki har kontinuerlig et titalls saker for polakker i arbeidskonflikt. Han har aldri opplevd at en ansatt sies opp for å prate polsk i lunsjpausen. Prioriterer ledertrening Lise Larsen, leder av Fagforbundet i Helseforetaket nedre Telemark, er opprørt, og Fagforbundet har bedt ledelsen ved sykehuset om å gjennomgå sin personalpolitikk og forbedre personalbehandlingen. HR-direktør Hoel svarer at de jobber kontinuerlig med leder - trening og personalpolitikk, og at de bestreber at alle ledere på sykehuset har kompetanse i å behandle ansatte korrekt. Likevel så fikk dere en slik sak? Ledere er til forveksling lik mennesker. De gjør også feil. Derfor er lederutvikling et arbeid som aldri tar slutt, sier Hoel. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: Karl Inge Punsvik LUNGESYK: Arbeidstilsynet mener Stig Johansen (bildet) fikk kols og astma fordi Narvik kommune ignorerte dårlig inneklima i årevis. Vurderer å anmelde Narvik kommune Arbeidstilsynet vurderer å politianmelde Narvik kommune, som ignorerte lekkasjer og fuktig inneklima for de ansatte i årevis. Det kommer fram av en tilsynsrapport fra Arbeidstilsynet. «Det burde være liten tvil om at forholdene i kjellerlokalene har vært meget dårlige og med stor sannsynlighet har ført til alvorlige helseplager», fastslår rapporten. Bakgrunnen er de alvorlige lungeskadene Stig W. Johansen (56) pådro seg etter å ha jobbet en årrekke i de fuktskadde lokalene. Johansen sliter med både astma og kols. Minst fire andre ansatte har også lungeproblemer. Arbeidstilsynet ser derfor alvorlig på saken. Ignorerte problemene I kjelleren lekket taket som en sil. Lekkasjene pågikk i årevis. De ansatte tok opp problemene med driftslederen, men Narvik kommune lot forholdene bli verre og verre over flere år, ifølge tilsynsrapporten fra Arbeidstilsynet. «Tilstrekkelige utbedrende tiltak ble ikke gjennomført av Narvik kommune før i 2008, til tross for påviste dårlige inneklimaforhold over mange år tidligere. Inneklimaproblemene blant de ansatte ble ikke tatt på alvor», sier rapporten. Fortløpende utbedringer Arbeidstilsynet har fulgt opp med tre pålegg, og venter på svaret fra kommunen. Denne saken er svært alvorlig for den det gjelder, men jeg syns det virker som om vi har tatt forholdene ved Idrettens hus på alvor, sier Wiggo Lauritzen, rådmann i Narvik kommune. Må dokumentere Arbeidstilsynet tar sikte på å fatte et vedtak i begynnelsen av oktober. Det er ikke så ofte vi gjør så alvorlige funn, sier Tone Hegghammer, senioringeniør ved Arbeidstilsynet. Tidligere har kultursjefen i Narvik, Randi Melgaard, kommentert at kommunen ikke ser på arbeidsstedet som årsaken til Johansens sykdom. Til det sier Hegghammer: I så fall sitter hun på mer kunnskap enn både helsemiljøene og vi gjør. Det er noe kommunen må dokumentere. Tekst: VEGARD VELLE 6 < Fagbladet 9/2012

7 Smeller til for å få NHO på banen Fagforbundet har varslet at kommuneansatte kan gå til sympatiaksjon for de 79 som streiker i private sykehjem. En samlet fagbevegelse finner det urimelig at privatansatte i sykehjemssektoren skal ha dårligere pensjon enn i det offentlige. Tall fra Nav viser en kraftig økning i andelen av fedre som tar ut hele fedrekvoten. I løpet av første halvår tok fire prosent ut hele kvoten på tolv uker. Til sammenlikning var denne andelen i løpet av første halvdel i fjor på 0,3 prosent. Statistikken viser at halvparten av fedrene med foreldrepenger tar ut opptil 30 dager av fedrekvoten. Drøye 40 prosent tar ut mellom 31 og 60 dager av kvoten, mens i Sympatiaksjon i kommunal sektor er vårt eneste lovlige virkemiddel nå, sier leder av Fagforbundet, Jan Davidsen. Davidsen påpeker at det er begrenset hvor mange som kan tas ut i streik i de private sykehjemmene. Denne streiken har synliggjort Tar ut hele fedrekvoten underkant av 5 prosent tar ut mer enn de 60 dagene som er maksimal fedrekvote. Fra 1. juli i fjor ble fedrekvoten utvidet fra ti til tolv uker, og stati stikken så langt i år viser at utvidelsen har hatt en effekt. Ved enhver økning i antall uker med fedrekvote, ser vi ut fra stati stikken at fedrene også øker sitt uttak i påfølgende år, skriver Nav om de nye tallene. (ANB-NTB) BEKLAGER: HR-direktør Mai Torill Hoel ved sykehuset Telemark beklager sterkt saken der en renholder ble oppsagt for å snakke polsk. hvordan mange sykehjem balanserer på en knivsegg i forhold til bemanning. Det er veldig få som kan tas ut, påpeker han. Streiken dreier seg om forbundets hovedparole, nemlig likebehandling i arbeidslivet. Nå er det tydelig forskjellsbehandlingen mellom offentlige og private ansatte på sykehjemmene, sier Jan Davidsen. OT Illustrasjonsfoto: colourbox.com Foto: Telemarksavisa < EN AV TRE VURDERER Å BYTTE JOBB En fersk undersøkelse fra analysebyrået InFact viser at 36 prosent av norske arbeidstakere kan tenke seg å bytte jobb i løpet av de nærmeste to årene. < FORSKJELL MELLOM LEDERE OG ANSATTE Flere ledere rapporterer at de oppfatter at klimaet for å ytre seg på arbeidsplassen som bedre enn det de øvrige ansatte gjør. Dette kommer fram i en undersøkelse utført av forskere ved Handels - høyskolen BI. < STADIG FLERE UFØREPENSJONISTER Stadig flere blir uføretrygdet i Norge, viser nye tall fra Nav. I løpet av ett år har antallet økt med 7700 ved utgangen av juni. Totalt er det nå ca uførepensjonister her i landet. < LANDETS FØRSTE MOBBEOMBUD Buskerud fylkeskommune skal ansette landets første mobbeombud. Bodil J. Haug starter 1. januar neste år, og hun skal arbeide med elevene på videregående skoler i Buske rud. Stillingen er et toårs- prosjekt. < KVINNELIGE LEDERE TJENER FORTSATT MINDRE ENN MENN Ifølge ferske tall fra Norsk Ledelsesbarometer tjener kvinnelige ledere vesentlig mindre enn sine mannlige kolleger. Ifølge undersøkelsen får kvinner 86 prosent av lønna til en mann i samme stilling. Fagbladet 9/2012 < 7

8 Tema: Velferdsteknologi Teknologien kan gi økt velferd, men hva med etikken og jussen? Er Norge klar for å sette GPS på demente? Og for robotmating? Tekst: TITTI BRUN Foto: HEIDI LUNDSGÅRD Vidunderlig ny verden Gunnhild Valbjør Løchen (86) i Vågå bor i et høyteknologisk hus. En stor touchskjerm med bilder og lyd hjelper til å holde styr på dagens aktiviteter, avtaler og medisiner. En automatisk stemme minner om at hun har glemt å lukke kjøleskapet, eller slå av komfyren. Gunnhild er testkanin for velferdsteknologiske muligheter. Foreløpig er det ikke fritt fram for at det offentlige installerer teknologien. Det må lovendringer til. Prosessen er i gang, men går med manuell hastighet. Norge utreder seg sakte inn i den digitale framtida. I Danmark er loven endret og teknologien tatt i bruk både i private hjem og på nye høyteknologiske institusjoner. Jeg vil bo hjemme Gunnhild er født på gården Valbjør, som ble bygget på 1850-tallet. Ingen skulle tro at det tradisjonsrike huset er fullt av tekniske løsninger som gir mulighet til å fortelle Gunnhild alt fra når posten legges i kassa, til å slå på tv-en når Dagsrevyen begynner. Det er installert en fallsensor, som varsler dersom hun faller. Lyset slår seg automatisk på i soverommet og gangen når hun setter føttene på gulvet. Det er god hjelp dersom hun må på toalett om natta. Teknologien skremmer ikke Gunnhild. Jeg vil gjerne bo hjemme så lenge jeg kan, sier hun. Også sønnen og svigerdatteren som bor på nabogården, føler seg tryggere med de tekniske hjelpemidlene. Eldrebølgen på bygda NOUen Innovasjon i omsorg påpeker at det ikke blir flere eldre over 80 år de nærmeste 8 < Fagbladet 9/2012

9 eller? Leketøy og rullestoler Over hele verden prøver forskere og teknikere å finne gode hjelpemidler til bruk i pleie og omsorg. Ofte inspirert av teknologien i leketøy og industrielle roboter. Robotstøvsuger I Odense kommune må alle privatpersoner som skal ha hjemmehjelp kjøpe en robotstøvsuger. Det letter det fysiske arbeidet, og gir tid til andre oppgaver. Robotkosedyr Denne selen følger deg med blikket. Sitter du taus lenge, kaller den på deg. Den lagrer stemmen din og snur seg etter lys og lyd. Noen aggressive og utagerende demente blir roligere av å kose med den. Kanskje det for noen er et alternativ til neddoping? ti årene i Norge. I motsetning til resten av Europa, slår ikke eldrebølgen innover oss før år Andre mener at selv om bølgen ikke har nådd byene, så merkes den allerede i Bygde- Norge. Kombinasjonen av økt levetid og fraflytting gir dramatiske utslag. Det blir for få hjelpende pårørende igjen. Når de unge flytter til byene, svekker det rekrutteringen til pleie- og omsorgsyrkene. I tillegg sliter helsetjenesten med at det er lange avstander mellom de hjelpetrengende gamle. Denne utfordringen ville Vågå kommune i Gudbrandsdalen ligge i forkant av. HØYTEKNOLOGISK HUS: Velferdsteknologi hjelper Gunnhild Valbjør Løchen (86) i hverdagen, så det blir tryggere å bo hjemme eller kroner? Da Abelia, som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, i fjor tilbød Våga å teste velferdsteknologi i praksis, sa kommunen ja. Fagbladet 9/2012 < 9 <

10 Tema: Velferdsteknologi HØYTEKNOLOGISK INSTITUSJON: Andreas setter selv sammen ukemenyen og melder seg på aktiviteter på den nybygde boligen i Odense. Dette har vi tro på. Vi har økt antallet pilotbrukere som prøver ut tekniske hjelpemidler fra to til fem siden starten i november 2011, sier helse- og omsorgssjef Svein Holen. Han benekter at dette gjøres for å spare penger. Folk vil bo hjemme lengst mulig. Det er også et nasjonalt mål. Teknologien sørger for et bedre og tryggere liv. Samtidig vet alle helsearbeidere at hvis vi kan legge til rette for mestring, så sparer det offentlige penger på sikt. Det er et enkelt regnestykke. Ifølge Abelia koster installering av datatekniske løsninger kroner, en sykehjemsplass koster kroner årlig. Loven stenger for bruk På frivillighetssentralen i Vågå sentrum er det installert et utstillingsrom. Der er mange innbyggere innom for å se og prøve utstyret. Ikke minst pårørende. Så lenge lovverket stenger for at det offentlige kan benytte teknologien, er ressurssterke pårørende viktige medspillere. Teknologien er der, den må bare tilpasses og tilrettelegges. Men lover og regler er et hinder. Det haster å få orden og komme i gang, mener helsesjefen. Regjeringen har nylig varslet en lovendring i forhold til elektronisk sporing, som GPS. Det åpnes for å bruke GPS på demente, også i offentlig regi. Det er bare en bit av et stort juridisk lovverk som må på plass. Etisk minefelt Teknologien fins, men i forhold til lover og derved utnyttelse av velferdsteknologi, henger Norge langt etter Danmark. Det utredes og diskuteres for å sikre både personvern og menneskeverdet. En som tross positiv innstilling til velferdsteknologi, forsvarer at myndighetene skynder seg langsomt, er Kjellfrid T. Blakstad, leder for Seksjon helse og sosial i Fag- 10 < Fagbladet 9/2012

11 forbundet. Et studiebesøk til Finland har brent seg fast. På en institusjon for urolige pasienter med fysiske- og psykiske funksjonshemninger, satt bare en pleier vakt dag og natt. Hun fulgte med pasientene på monitor. Dersom en ble ekstra urolig, tilkalte hun Securitas. Da jeg spurte henne hva hun syns om dette, svarte hun at det stred mot hennes faglighet, men at hun hadde måttet venne seg til det. Slik skal ikke sårbare pasienter behandles. Et slikt samfunn vil vi ikke ha. Derfor må vi ta oss tid til å vurdere konse - kvensene, mener Blakstad. Danmark Helsedirektoratet foreslår å bruke 120 millioner kroner årlig på velferdsteknologi. Nesten en milliard på åtte år, kan høres ut som en stor satsing. Men Danmark har beveget seg mye raskere ut på det trådløse velferdsnettet. Allerede i satte de av et fond på tre milliarder kroner for å stimulere og ta i bruk velferdsteknologi. Lovene i forhold til GPS og andre varslings- og sporingshjelpemidler, ble endret i Odense kommune har kommet langt i å ta i bruk teknologiske hjelpemidler som robotkosedyr og telemedisin. Hjemme - tjenesten krever at brukerne har robot - støvsugere. Hypermoderne institusjoner Andreas sitter i rullestol, men kan selv låse og åpne døra inn til sitt rom på Munkehatten i Odense. Den toetasjers supernye institusjonen er full av teknologiske hjelpemidler. Heissensorer åpner døra automatisk og kjører til neste etasje. I fellesrommet kan beboerne selv følge med på hvem som ringer på om kvelden. Pleierne kan tilkalles til rommet via bildeskjerm. Fotballkamp, har mor skrevet, forteller Andreas etter å ha sjekket nettbrettet for ukens aktiviteter. Der kan han se hvem av de ansatte som er på vakt, melde seg på aktiviteter på dagsenteret i nabobygningen, selv velge blant ukens menyer og ikke minst; kommunisere med lyd og bilde direkte med familien. De kan også gå inn og bestille buss dersom de ønsker å dra på tur. Annen faglighet Institusjonsleder Anette Larsen sier at beboerne ikke har fordommer mot ny teknikk, men opplever at de får bestemme mer. Våre beboere er mer uavhengige av oss og får bestemme mer over sitt privatliv. Det gir større selvfølelse og økt livskvalitet. Teknikken er god når den brukes riktig, mener Larsen. Hun påpeker at de ansatte må tenke annerledes om fag og jobb. Bort fra det praktiske, over på relasjonsarbeid. < Apparat for opptrening Et avansert treningsapparat som gir instruksjoner. Med sikkerhetsseter og sperrer. Kan brukes i egentrening på institusjon eller hjemme. Flyttbar spyl og tørk do Du setter deg ved hjelp av armstøtten, stiller inn temperatur og vips er underlivet spylt og blåst tørt. Mange foretrekker kanskje det framfor å tilkalle en pleier til denne jobben? Trådløs dørlåser og -åpner Mange rullestolbrukere får ikke låst eller åpnet inngangsdøren uten å tilkalle hjelp. Med trådløs kontroll må pleierne banke på og vente til beboer velger å åpne. Robotmater Den gir mulighet for noen pasienter å velge maten fra fatet selv, og spise den i eget tempo. Uverdig eller gir det valgfrihet? Prøv å mate noen, gjerne samtidig som du må holde et øye med flere rundt bordet? Fagbladet 9/2012 < 11

12 Tema: Velferdsteknologi Odense Universitetshospital. Hun lyser opp når sykepleieren dukker opp på skjermen. Krogh tar selv alle målinger, og sammen leser de av resultatene. Dette er sinnsykt smart, mener pasienten. Samtalen her blir mye roligere enn på sykehuset. Det er mye mer personlig og intimt når vi ser hverandre direkte i øynene uten forstyrrelser, sier hun. Krogh har aldri tatt i en datamaskin i sitt liv, men denne håndterer hun med tre knapper. Vi er midt i en periode der vi ansatte må endre vår mentalitet. Da datateknologien kom, trodde alle vi skulle bli arbeidsløse, men teknikken flytter arbeidet over på mer interessante oppgaver. DIGITALT HJEMBESØK: Kols-pasient Bende Krogh veiledes gjennom dagens målinger av sykepleieren på sykehuset i Odense. Kols-kofferten I en leilighet i en annen del av Odense pakker pasient Bende Krogh opp kolskofferten. Klokka er 11.00, og hun skal ha sin daglige samtale med sykepleier på Syk av sykehus Krogh har som mange kolspasienter, mellom fire og seks innleggelser årlig. Før varte oppholdet åtte ti døgn. Nå sendes hun hjem etter to døgn, og i løpet av få timer er kolskofferten på plass. Det er farlig å være på sykehus. Faktisk dør ti prosent av kols-pasientene på grunn av infeksjoner. Det er bedre pleie at pasientene bor hjemme, sier Claus Duedal Pedersen, som er sjef for sykehusets Center for klinisk innovasjon. Nå ønsker sykehuset å tilby pasientene fysisk opptrening via skjerm. Overraskende nok er også psykiatriske pasienter som bor hjemme, godt fornøyd med skjermsamtaler, og det er selve teknologien som gjør at pasientene opplever at de får en bedre oppmerksomhet fra behandlerne. Vi må endre innstillingen til leger og ledelse, for vi kan gi pasientene bedre og raskere oppfølging, mener Pedersen. Velferdsteknologi i Norge Norge er ett av landene i Europa som får minst dramatiske endringer i alderssammensetningen. Det blir ikke flere eldre over 80 år de nærmeste årene. Det gir tid til å planlegge for den store veksten fra 2025 og framover. Antallet yngre brukergrupper øker, i tillegg til flere eldre med hjelpebehov. Robot- og sensorteknologi kan spare utgifter ved å: unngå reisetid og korridorvandring ved å bruke bildebasert, mobilt kommunikasjonsutstyr og telemedisin bruke automater for å legge medisiner i dosetter benytte robotteknologi for å forenkle vaskerutiner assistere ved fysisk krevende oppgaver ved stell i seng og forflytning redusere rutinetilsyn og fysisk overvåkning av helse (diabetes, fallfare) aktivisere og motivere til fysisk aktivitet og bidra til sosial kontakt med pleiere, brukere og pårørende. gi løsninger som setter brukere i stand til å mestre flere og nye oppgaver selv. Veien videre Tredoble antall ergoterapeuter fra dagens knapt 700 årsverk til Legge velferdsteknologi inn i videregående opplæring av helsearbeidere. Satse på internopplæring av egne helsearbeidere. Opprette et sekretariat for kommunal innovasjon som kan koordinere og stimulere utviklingen og bruk av velferdsteknologi. Lovregulere bruken av varslings- og sporingshjelpemidler slik at de etiske retningslinjene blir tydeligere. Kilde: NOU 2011:11 12 < Fagbladet 9/2012

13 Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filer Lagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio 3.499,- Tilbud nå: 2.999,- Informasjon og bestilling: Tlf: Garanti i henhold til kjøpsloven. Se også våre øvrige produkter BESTSELGER!

14 Kan kjempe LENGE Pleierne på de private sykehjemmene er lei av å gjøre samme jobben som kommunalt ansatte, men med lavere lønn og dårligere pensjonsvilkår. Vi er klar for å kjempe lenge, sier de. Tekst: PER FLAKSTAD Også Fagforbundets leder, Jan Davidsen, er forberedt på en lang pensjonskamp for medlemmene som er ansatt på privat sykehjem. Vi har menneskene og de økonomiske musklene. Dere skal få all den hjelpen dere ber om. Hvis NHO Service tror de skal vinne denne kampen ved å trette oss ut, så skal vi vise dem at vi klarer å stå løpet ut, sa Davidsen og høstet applaus på et streikemøte i Oslo 28. august. Lik pensjon Bakgrunnen for streiken, som startet om morgenen 22. august, er at pleieansatte i private, kommersielle sykehjem ikke har en kollektiv pensjonsavtale. Deres kolleger i kommunale sykehjem har avtale om ytelsesbasert pensjon på 66 prosent av sluttlønn i sin avtale. Offentlig godkjente sykepleiere i private sykehjem har en lovfestet rett til samme pensjon som i det offentlige. Også private sykehjem drevet av ideelle organisasjoner har en pensjonsavtale på linje med det offentlige. Det var denne urettferdigheten Fagforbundet ønsket å gjøre noe med under årets hovedforhandling med NHO Service. NHOs direktør Petter Furulund avviste kravet og viste til at arbeidsgiverorganisasjonen har som prinsipp at det ikke skal inngås kollektive pensjonsavtaler. Dette skal være en del av de enkelte bedriftenes personalpolitikk, ifølge NHO. Uoversiktlig Streikende pleiere ved Oppsalhjemmet er bekymret for pensjonen sin, og håper streiken vil bidra til at Fag - forbundet får gjennomslag for pensjonskravet sitt. Det er vanskelig å ha oversikt over en privat innskuddspensjon, men vi har hørt at vi ville fått omkring mer i året hvis vi hadde hatt den samme ordningen som ansatte på et kommunalt sykehjem, sa Anne Dihle, Bente Thorsen, Jeya Kandasamy, Eva Anne Jensen, Vikram Kapoor og Martha Nerayo. Lettere ble det ikke å holde orden på tall og bereg - ninger etter at NHO-direktør Petter Furulund hevdet at de private innskuddspensjonene er like bra som de offentlige, ytelsesbaserte ordningene. Dette ble imidlertid slått tilbake fra Fagforbundet, som stilte opp på sykehjemmet med et utendørs «pensjonskontor» og regnet ut de enkelte pleiernes framtidige pensjon. Taper årlig Etter å ha sett på lønnsslippene og pensjonsbevist til pleieassistent Haregueni Ghebregiorgis, kunne spesial - rådgiver og pensjonsekspert Steinar Fuglevaag fortelle at OVERRASKET: Haregueni Ghebre - giorgis (nr. 2 fra h.) har ikke tenkt så mye på pensjon, og ble overrasket da spesial rådgiver Steinar Fuglevaag kunne fortelle at hun vil tape kroner i årlig pensjon fordi hun er ansatt på et privat sykehjem og ikke et kommunalt. 14 < Fagbladet 9/2012

15 Foto: Monica Schanche Med LO i ryggen LO har gitt de streikende ved private sykehjem sin fulle støtte: Dere skal vite at dere har LO-medlemmer i ryggen, sa nestleder i LO, Tor Arne Solbakken, på en streikefrokost i Oslo. Ifølge Petter Furulund i NHO Service vil NHO nekte å godta en avtale hvis den skulle inneholde en kollektiv tariffestet pensjonsordning. Da ber de om bråk. Hvis det skjer, kan vi garantere at NHO får den midt i trynet ved første anledning, svarte LO-leder Roar Flåthen. Svertekampanje Det er kun én løsning på denne konflikten, og det er at Fag - forbundet legger vekk kravet om tariffestet pensjon slik at vi kan forhandle om lønn og komme til enighet, sier direktør Petter Furulund i NHO Service. Furulund mener streiken er en del av en politisk svertekampanje fra en motpart som ikke ønsker offentlig konkurranse og privatdrevne sykehjem. LO og Fagforbundet har stilt krav som de vet NHO Service ikke kan gå med på for å stikke kjepper i hjulene for ytterligere konkurranseutsetting innenfor helse- og omsorg, sier han. hun ville tape om lag kroner årlig i framtidig pensjon siden den private innskuddsordningen er beregnet ut fra fastlønn, og ikke omfatter turnustillegget hennes på 3245 kroner i måneden. Hadde du vært ansatt på et kommunalt sykehjem, ville faste tillegg vært pensjonsgivende, sa Fuglevaag til henne. Jeg har aldri hatt en anelse om slik forskjellsbehandling. Vi gjør jo de samme arbeidsoppgavene enten vi gir omsorg til de gamle på et privat eller kommunalt sykehjem, sa en overrasket Haregueni Ghebregiorgis. Sparing gir pensjon Pensjon dreier seg, enkelt sagt, om sparing. Og det som er udiskutabelt er at det spares mye mindre i de private innskuddsordningene enn i de offentlige ytelsesbaserte ordningene. I innskuddsbaserte ordninger spares det mellom 2 og 5 prosent av det du tjener over grunnbeløpet i folketrygden (ca kroner red. anm.), mens det i de offentlige ordningene spares mellom 15 og 20 prosent. STOLTE: Vi er stolt av dere. Kampen dere kjemper angår oss alle, sa forbundsleder Jan Davidsen på et streikemøte i Oslo. Det burde ikke være vanskelig å skjønne hvilken av disse ordningene som gir grunnlag for den mest forutsigbare og høyeste pensjonen, sier Fuglevaag. Også lønn I tillegg til sykehjem i Oslo og Akershus, er også fire sykehjem i Hordaland tatt ut i streik. Aleris, som eier sykehjemmene, sparer millioner på dagens pensjonsavtale med de ansatte. Jeg er imponert over streikeviljen, sa Fag - forbundets fylkesleder Roger Heimli i en appell da LO i Foto: Per Flakstad Bergen arrangerte en fane - markering 5. september. Ved Ravnanger sykehjem i Askøy kommer forskjellene mellom privat og offentlig ansatte tydelig fram, siden de privatansatte deler bygg med de kommunalt ansatte. Denne konflikten handler dessuten ikke bare om pensjonsordningene, men også om lønn og for eksempel ulempetillegg. Også der ligger privatansatte godt under dem som er ansatt i kommunen, sier leder i Fagforbundet Askøy, Elsa Heradstveit. Her er det streik OSLO: Lambertseter aldersog sykehjem: 15 Hovseterhjemmet: 10 Paulus aldersog sykehjem: 7 Madserud sykehjem: 11 Oppsalhjemmet: 13 St.Hanshaugen omsorgssenter: 8 AKERSHUS: Risenga omsorgsdrift: 19 HORDALAND: Luranetunet omsorgsdrift: 8 Ravnanger sykehjem: 10 Odinsvei bosenter: 3 Søreide sykehjem: 13 Fagbladet 9/2012 < 15

16 Ble nektet forsikring Gruppeforsikring er det lite fengende navnet på en forsikring som gjør hverdagen tryggere for medlemmer av Fagforbundet. Fra neste år blir den enda bedre. Tekst: VEGARD VELLE Foto: KJELL INGE SØREIDE Sett i ettertid er jeg veldig glad for at jeg tegnet forsikringen, forteller Ragnhild Løkken Haagensen (37), som ble 60 prosent ufør og fikk uføreerstatning gjennom Fagforbundets ordning. Nå jobber hun to dager i uka som renholder i Mandalshallen. Krevde sykeerklæring Haagensen var ung og frisk, sto i full jobb, og tenkte ikke på at det kunne være lurt å tegne en forsikring mot uførhet og sykdom. Så da hun fikk en sjelden blodkarsykdom som gjorde at det ble vanskelig for kroppen å ta opp oksygen, sto hun uforsikret. Sykdommen føles som å gå på jobben og puste gjennom et sugerør i 7,5 timer, forteller Haagensen. Da hun ønsket å tegne forsikring, ville forsikringsselskapene ikke gi henne den, siden sykeerklæringen viste at hun var syk fra før. Men for å få gruppeforsikringen til Fagforbundet, trengte hun ikke levere noen sykeerklæring. Forsikringsmannen beklaget Hun husker fremdeles forsikringsmannen. Det er svært synd du ikke kan få noen forsikring, Ragnhild, sa han. Du kan jo gå ut av kontoret nå og bli påkjørt uten at det har noe med sykdommen din å gjøre. Selskapet ville ikke engang gi meg en forsikring med forbehold om sykdommen min, sier Haagensen. Da hun fikk tilbudet om gruppeforsikring gjennom Fagforbundet i 2006, slo hun til med én gang. Det angrer hun ikke på i dag. I 2009 ble hun 60 prosent ufør og fikk utbetalt rundt kroner i engangsbeløp. Fått tilbake overskuddet Jeg hadde ikke noen plan om å bli ufør. Men legen på Rikshospitalet insisterte på at jeg hadde et liv ved siden av jobben også, og at jeg måtte ta vare på meg selv. Helst ville han uførepensjonere meg 100 prosent, men jeg følte meg såpass ung at jeg ikke ville avslutte yrkeslivet allerede, sier Haagensen. Tidligere pleide hun å stå opp i femtida på morgenen og jobbe til klokka Så gikk hun hjem og hvilte før hun hentet barna i barnehagen og skolen. Men da hun var bare 34 år sa kroppen nok. Nå jobber hun 40 prosent, det vil si to hele dager i uka, og er svært fornøyd med det. I dag har jeg et sosialt liv med arbeidskolleger og i tillegg overskudd til mann og barn. Planen min er å holde ut i mange år med dagens jobb og å følge opp ungene, forteller hun. Sikkerhetsnett Fra neste år får du raskere utbetaling ved uførhet, allerede etter 12 måneder, når sykepengene dine utløper. Så slipper du å vente på et Nav-vedtak som kan komme om flere år. En annen nyhet er at flere får utbetaling ved ulykke. Etter forhandlinger med Sparebank 1 har Fagforbundet forbedret gruppeforsikringen. Gruppeforsikringen består av tre elementer: Ulykkesforsikring, dødsfallsforsikring og uføreforsikring. Ordningen er frivillig, og cirka 16 < Fagbladet 9/2012

17 IKKE FØRE VAR: Ragnhild Løkken Haagen - sen var ung og frisk, sto i full jobb og tenkte ikke på at det kunne være lurt å tegne en forsikring mot uførhet og sykdom. Kritikken av den gamle ordningen var at uføreerstatningen var for lav. Allerede fra fylte 26 år begynte reduksjonen av erstatningsbeløpet. Nå får du maksbeløpet fram til du er 40, og den laveste erstatningen er høyere enn før (1G), forteller Morten Helland. En fordel med gruppeforsikringen er at ingen spør deg om en helseerklæring som viser at du er sunn og frisk før du får tegne forsikring. Du må ikke gå til en lege som stiller deg 100 spørsmål om helsetilstanden, om du har vært til behandling på grunn av ryggen og om du røyker. Du kan ha med deg en «plage» inn i ordningen og fortsatt få erstatning, forutsatt at du har en periode på minst to år uten sykmelding etter innmelding i ordningen. ved ulykke, uførhet og død medlemmer av Fagforbundet har tegnet forsikringen i dag. Måtte vente i årevis Før kunne det ta flere år før du fikk utbetalt uføreforsikringen, siden vilkåret var at Nav måtte anse deg som varig ufør først. Nå starter utbetalingen straks sykepengene opphører, vanligvis etter ett år, og varer fram til vedtak om varig uførhet eller du er tilbake i arbeid. Vi fikk mange telefoner fra folk som var blitt syke, som gikk på arbeidsavklaringspenger og som lurte på hva gruppeforsikringen kunne gjøre for dem. Det gamle svaret var ingenting. Nå er svaret én prosent av forsikringssummen din hver måned til saken er avgjort hos Nav, forteller Morten Helland, fagansvarlig for forsikring i Fagforbundet. For lite penger Forsikringen gir rett til erstatning dersom medlemmet blir minst 50 prosent varig ufør som følge av at en sykdom eller en ulykke inntreffer før du fyller 60 år. Erstatningen er en engangsutbetaling som du ikke trenger å skatte av. Bedre ulykkesforsikring Så var det ulykkesforsikringen. Det nye med denne er at du har rett på utbetaling fra 5 prosent medisinsk invaliditetsgrad og oppover. Før var grensen 15 prosent. Før ville du ikke fått utbetaling dersom korsbåndet røk. Det får du nå, forteller Morten Helland. Ulykkesforsikringen gir rett til utbetaling ved ulykke i fritida. I tillegg til medlemmet selv, omfatter forsikringen også ektefellen eller samboeren, samt medlemmets barn, stebarn og adoptivbarn fram til de er 20 år. Forsikringssummen er på kroner ved 100 prosent varig medisinsk invaliditet. Dødsfallsforsikring Dødsfallsforsikringen utbetales som et engangsbeløp på kroner til den gjenlevende ektefellen, samboeren eller andre arvinger dersom medlemmet dør. Erstatningen utbetales uansett dødsårsak, og på toppen av eventuelle andre livsforsikringer du måtte ha. Forsikringen opphører ved utgangen av det kalenderåret medlemmet fyller 67 år. Den nye gruppeforsikringen koster 295 kroner i måneden og trer i kraft 1. januar Eventuelle utbetalinger skjer ikke automatisk, men etter at du kontakter Fagforbundet. Fagbladet 9/2012 < 17

18 SPEKULANT I OMSORG KASTET UT pasienter på dagen Parat Omsorg AS begjærte seg selv konkurs og kastet ut alvorlig syke pasienter med få timers varsel. Opprørende. Sjokkerende. Uhørt. Sier bydeler og kommuner som har hatt pasienter på døgninstitusjonen. Ikke overraskende, mener tidligere ansatte. Tekst: TITTI BRUN Fem alvorlig syke langtidsbeboere ble med få timers varsel kastet ut av sine hjem. En torsdag ettermiddag klokka fire låste Parat Omsorg AS dørene etter å ha begjært seg selv konkurs. Opprørende behandling Etter det Fagbladet kjenner til, ble en pasient fra Modum med hjem til en av pleierne. De fire andre pasientene ble akutt overført til andre bosteder. Det er bydelene Sagene og Østensjø i Oslo som er ansvarlig for disse pasientene. Dette er en sjokkerende måte å legge ned en institusjon på, sier Eva Salomonsen, leder for tiltakssenteret i bydel Østensjø. Bydelsdirektør Knut Egger i Sagene bydel har heller ikke noen gang hørt om en så øyeblikkelig stenging av en omsorgsinstitusjon. Bydelene og Modum kommune vurderer å forfølge saken rettslig. Dårlig lovverk Selv om både bydeler og Fylkesmannen i Buskerud nylig hadde vært i kontakt med Parat Omsorg, kom meldingen om at den skulle stenges overraskende. Måten dette er gjort på, er under enhver kritikk og går på rettssikkerheten løs. Det er opprørende behandling av de mest vergeløse. Ingen får alvorlige likviditetsproblemer i løpet av ett døgn, sier seniorrådgiver Ellisiv Hegna hos Fylkesmannen i Buskerud. Hun var ansvarlig for akuttilsynet ved Parat Omsorg i sommer. Hun påpeker at det er kommunenes ansvar å sikre forutsigbarhet, men hun ser også at kommunene ble satt i en vanskelig situa - sjon som følge av den plutselige stengingen. Hvem som helst kan starte en omsorgsinstitusjon, det fins ikke lover som regulerer det å opprette et selskap som legger inn anbud på pasienter. Når det oppstår en sak som dette, blir det tydelig at det er et behov for en rettslig regulering. Det må politikerne merke seg, sier Hegna. Politisk ansvar Libe Rieber-Mohn i Oslo Ap sier det er fullstendig uakseptabelt at behandlingstreng - ende mennesker ble kastet på dør. Én side av saken er at institusjonen framstår som svært useriøs, en annen side er at det sittende byrådet i Oslo nekter by - delene å etablere egne tilbud. Bydelene blir tvunget ut på det private markedet. Anbudspolitikken fører til at det kjøpes tjenester der de er billigst, men ikke alltid best. Rieber-Mohn påpeker at det i denne saken kan det se ut som verken kontroll eller oppfølging av bydelenes brukere har fungert godt nok. Fagbladet har på telefon og e-post bedt om å få kommentarer fra Parat Omsorg, men har ikke fått svar. DETTE ER SAKEN: Parat Omsorg AS i Nedre Eiker i Buskerud var en privateid døgninstitusjon. Pasientene var på anbud, og kommuner betalte millionbeløp for institusjons - plassene. Tidligere har Fagbladet skrevet om institusjonen der 30 medarbeidere er sparket eller har sluttet de siste par årene. Eier, styreleder og daglig leder er Øyvind Hornnæss. Han har flere konkurskarantener bak seg, knyttes til skippersertifikatet som Kjell Inge Røkke fikk trøbbel med, er innkalt i forliksrådet på grunn av manglende utbetaling av lønn, og fikk en tingrettsdom til forretningsdriften i Hornnæss har anket dommen. Parat Omsorg skylder tidligere ansatte og oppdragstakere lønn og honorar. Les alle sakene på fagbladet.no 18 < Fagbladet 9/2012

19 En pølsefabrikk kan stenges med få timers varsel. Men det er uhørt å behandle pasienter som pølser. Den private institusjonenskulle ivareta pasienter på vegne av samfunnet. Krav om regulering Nestleder Mette Nord i Fagforbundet er opprørt. Denne sjokkerende saken er en konsekvens av at pasienter settes på anbud som om de var en vare. Ingen mennesker skal oppleve å kastes ut av sine hjem uten varsel. Spesielt ikke alvorlig syke mennesker som virkelig trenger forutsigbarhet. mange stygge saker fått lover som regulerer drift av barne - vernet. Nå må det raskt komme lover som sørger for Farlig frislipp Nord har aldri tidligere hørt om at en døgninstitusjon er begjært konkurs av eier og stengt med så kort varsel. Det er totalt uforsvarlig. Dette er en konsekvens av privatiseringen av offentlige institusjoner. Omsorg blir butikk, drevet av profittjakt, uten hensyn til pasientene. Nord mener at Stortinget må gripe inn ved at helse- og omsorgsoppgavene tas tilbake i egen regi for å få kontroll og forutsigbarhet. Uansett må det rettslige reguleringer til så ikke alle og enhver kan starte slike institusjoner. I fjor åpnet regjeringen for at private kan få investeringstilskudd for å bygge institusjoner for det offentlige. Denne saken viser hvilken farlig vei politikerne har begitt seg ut på. Vi har etter Nestleder Mette Nord. at ikke flere pasienter sviktes på denne måten, fastslår hun. Advarer mot markedsbod Statssekretær Kjell Erik Øie i Helse- og sosialdeparte - mentet peker på at kommu - nene må overvåke avtaler med private. Saken viser utfordringen når lokale folkevalgte bestemmer seg for å åpne omsorgstjenestene for aktører som har profitt som et stort motiv. Det viser at en bedrift faktisk kan gå konkurs, noe som ikke kan skje med en kommunal institusjon. Det er noe av grunnen til at regjeringen advarer mot å lage marked av helsetjenesten, sier Øie. Fagbladet 9/2012 < 19

20 Portrettet Tekst: LINN STALSBERG Foto: ERIK M. SUNDT Psykolog Karl Eldar Evang er så aktiv for papirløses rettigheter på facebook at mange mener han fortjener en journalistpris. Sterk i sak mild i form Karl Eldar Evang Alder: 50 år Yrke: Psykolog Familie: Gift, tre døtre på 8, 11 og 16 år. Aktuell: Frivillig psykolog ved helsesenter for papirløse. Men kan dette milde vesenet som rolig smiler seg gjennom folk i kaffekø på Major - stua virkelig være riktig person? Denne typen som er så fryktløs i debatter? Så sterk og urokkelig i kampen for papirløse flyktninger, utrettelig i arbeidet for å få deres situasjon på dagsorden. Sak etter sak deler han med sine 2000 facebookvenner. Kan han som er så sterk i sak, virkelig være så myk i form? Hvis man oppfører seg skikkelig, fungerer facebook. Her får jeg forespørsler fra mediene om å snakke om papirløse. Jeg har kommet i dialog med politikere og fått til samtaler. Jeg bruker facebook helt målrettet. Det virker nesten som om det er et mål hos sentrale myndigheter å legge temaet rundt papirløse dødt. Men på facebook sprer jeg informasjon om dem, blant dem som interesserer seg og blant dem som burde interessere seg, sier Karl Eldar Evang. I år har Evang vært med på å starte opp en asylpolitisk organisasjon for grasrota som heter Foreningen av tolvte januar, og her fungerer han som pressetalsmann. Han har også skrevet ett kapittel i en bok av Kari Gellein og fotograf Tine Popp om asylbarn i Norge, som kommer ut gnå i september på Humanist forlag. Men Evang driver ikke bare teori. Han vil, i likhet med sin navnebror og farfar, den store folkeopplyser og helsedirektør Karl Evang, gjøre noe helt praktisk med saken. Derfor jobber Evang, når han ikke er på facebook eller driver privat psykologpraksis, som frivillig på Helsesenter for papirløse som i fjor fikk Amnestyprisen. Det er mange problemstillinger ved dagens innvandringspolitikk jeg ikke kjenner godt nok, men dagens linje er for streng. Vi ser mange tragiske tilfeller blant papirløse, men myndighetene nekter å diskutere dem, noe som er helt absurd, for på andre politiske felt diskuteres enkelttilfeller hele tida. Derfor løfter han selv fram enkelttilfeller, igjen og igjen, slik at vi alle tvinges til å se et mønster. Vi kan mistenke at han er av typen det er umulig å bli uvenn med, men det har ikke alltid vært slik. Etter en voldsom konfrontasjon med rektor da han gikk i første klasse på gymnaset, sluttet han, og begynte i stedet på Forsøksgym. Her, i det nokså rølpete miljøet blant med - elever som Michael Krohn, Anders Giæver og Joachim og Christoffer Nielsen, bestemte unge Evang seg for å lede en anti-hasj - kampanje. Jeg ble sett på som veldig straight, og mange var sinte for den hasjsaken. Men det var på Forsøksgym jeg lærte mye om engasje - ment. Hele skolen kunne reise til Sandvika i samlet flokk for å konfrontere en nynazist. Du er ikke redd for en konflikt eller ti? Jo, i det nære og personlige er jeg nok det, men når vi snakker sak, blir det en annen arena. På Forsøksgym lærte vi dess - uten at alt var mulig, vi kunne bli og gjøre det vi ville, bare vi ville. Likevel valgte du nokså forutsigbart psykologi etterpå, og gikk på en måte i helseskoene til både din far og din farfar. Ja, hehe, jeg gjorde det. Men den gang så 20 < Fagbladet 9/2012

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Fagforbundet Grong vgs. Christoffer Kolås Petersen

Fagforbundet Grong vgs. Christoffer Kolås Petersen Fagforbundet Grong vgs Christoffer Kolås Petersen 25.09.2013 Fagforbundets Gruppeforsikring Forsikringen består av Uføreforsikring, som utbetales: Hvis medlemmet blir varig arbeidsufør Utbetaling fra 13.

Detaljer

Klar for eldrebølgen?

Klar for eldrebølgen? Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Med støtte fra Helsedirektoratet Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Innen 2035 vil Norge ha dobbelt så mange innbyggere

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Arbeidsløs etter anbudskarusell

Arbeidsløs etter anbudskarusell Arbeidsløs etter anbudskarusell Første gang kommunen satte jobbene deres ut på anbud, ble alle ansatte ivaretatt. I andre anbudsrunde fikk de klare seg som best de kunne. Nå står flere av dem uten arbeid.

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Handlingsprogrammet om privatisering Trygge, godt kvalifiserte og motiverte offentlig ansatte gir de beste tjenestene Privatisering, konkurranseutsetting og

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09 Helse- og velferdstjenesten Sykehjem Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger Moholt sykehjem Ajour pr 01.01.09 Hva er et sykehjem Sykehjem ulike funksjoner Sykehjem kan bestå av langtidsplasser

Detaljer

Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall

Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall 1. Hvem kan forsikres når opphører forsikringen Det kan kjøpes forsikring på personer i alderen 18 til og med 66 år. En forsikringsavtale kan bare

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ditt forsikringsbevis

Ditt forsikringsbevis Ditt forsikringsbevis Engangsutbetalinger ved: død arbeidsuførhet medisinsk invaliditet Statoil ASA Forsikringsordning i Storebrand for ansatte i Statoil ASA Side 1 av 5 Avtaleinformasjon Forsikringsbeløpene

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene. Linn Herning For velferdsstaten

Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene. Linn Herning For velferdsstaten Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene Linn Herning For velferdsstaten NSF Østfold 10.12.2015 06.05.2015 Sykehjemsanbud: Mangfold og alle gode krefter? Konkurranseutsatte

Detaljer

Medlemsforsikringer. www.personellforbundet.no

Medlemsforsikringer. www.personellforbundet.no Medlemsforsikringer www.personellforbundet.no Innholdsfortegnelse Side 3 Obligatorisk Dødsfallforsikring forsikringfor medlem Uføreforsikring for medlem Side 5 Dødsfallforsikring for ektefelle/samboer

Detaljer

Medlemsfordelene dine i 2013. Jo flere vi er sammen

Medlemsfordelene dine i 2013. Jo flere vi er sammen Medlemsfordelene dine i 2013 Jo flere vi er sammen 85 000 medlemmer tar ikke feil! Kjære YS-Medlem Det er en glede å se at så mange medlemmer benytter seg av medlemstilbudene. Nå har over 85 000 medlemmer

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Medlemsfordelene dine i 2013. Jo flere vi er sammen

Medlemsfordelene dine i 2013. Jo flere vi er sammen Medlemsfordelene dine i 2013 Jo flere vi er sammen Kjære YS-Medlem 85 000 medlemmer tar ikke feil! Det er en glede å se at så mange medlemmer benytter seg av medlemstilbudene. Nå har over 85 000 medlemmer

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

, LARVIK. www.fagforbundet.no

, LARVIK. www.fagforbundet.no www.fagforbundet.no, LARVIK FAGFORBUNDET ET FORBUND FOR ALLE Fagforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge, med ca. 290.000 medlemmer. Forbundet er i rask vekst, men det er plass til flere!

Detaljer

Bruk av tvang i sykehjem

Bruk av tvang i sykehjem Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

NSO Studentforsikring

NSO Studentforsikring NSO Studentforsikring Kjøp FØR uhellet er ute... www.student.no STUDENTFORSIKRINGEN God og rimelig studentforsikring til deg som student Norske studenter har dårlige rettigheter hvis uhellet skulle skje.

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best!

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! LYNGBAKKEN BO- OG BEHANDLINGSSENTER Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! Velferds- 1 Velkommen til Lyngbakkvegen 47 Et trygt og godt hjem for beboere og en trivelig arbeidsplass for ansatte,

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 1 Folketrygd og forsikring for frilansere Denne brosjyren gir deg en kortfattet innføring i dine trygderettigheter. Når du kjenner disse rettighetene kan du

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 9 Hva mener du? I dette kapittelet har Maombi fått språkpraksisplass i en frisørsalong, og Christian har

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011 HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011 Det har de siste årene vært et stort søkelys på de krevende omsorgsutfordringene samfunnet står overfor i årene som kommer. Et økende antall

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere!

KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere! KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere! Vg1-konferansen Tromsø 15. januar 2014 Guri Moen Lajord, rådgiver Helse og Velferd, KS Nord-Norge Helse-Norge 520 000 personer jobber med helse

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

INFORMASJON TIL ANSATTE

INFORMASJON TIL ANSATTE Lunner kommune FORSIKRINGER INFORMASJON TIL ANSATTE 2011 Denne orienteringen gir en forenklet beskrivelse av forsikringene som supplement til forsikringsavtalene, forsikringsbevis og vilkår. Ved eventuelle

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer Høyere livskvalitet -færre bekymringer Ny teknologi nye muligheter Allerede nå er det mulig å begynne en gradvis utbygging og foreta investeringer i forebyggende tiltak, kompetanse, ny teknologi, tekniske

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer