Dyrøy kommune Den lærende kommune

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 614 Saksmappe: 04/ Saksbehandler: Rune S. Opstad Dato: Saksframlegg Dyrøy Utviklingshus - revidert plan Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 010/05 Kommunestyret Vedlegg: 1. Samarbeidsavtale Dyrøy kommune og Troms fylkeskommune 2. Kostnadsoverslag entreprisekostnader full utbygging (A3) 3. Kostnadsoverslag entreprisekostnader delvis utbygging (A3) 4. Notat utviklingshus status, planrevisjon og realisering i 2 faser (Holbø) 5. Fornyet søknad om delfinansiering av næringsarelaer til småbedriftssenter som del av utviklingshuset i Dyrøy (Arntsen / Espenes) 6. Brukermøte nr. 2 Dyrøy folkebibliotek / Arvid Hanssen dokumentasjonssenter (A3) 7. Anmodning om møte for å drøfte støtte til gartnerfunksjonen i Dyrøy Utviklingshus 8. Siste utkast plantegning (A3) 9. Utkast til kjøpekontrakter (Holbø) 10. Avtale om ansvarlig lån mellom kommunen og Dyrøy Utleiebygg AS 11. Reviderte sameievedtekter for Dyrøy Utviklingshus 12. Sameieavtale mellom kommunen (Bibliotek) og Arvid Hanssen Minnestiftelse Arkitekt Viggo Ditlevsen (A3) vil delta i kommunestyret når denne saken behandles. A. Bakgrunn for saken Som del av Dyrøy kommunes pilotsatsing ble ideen om veksthus/utviklingshus tatt opp allerede i 1998 under begrepet småskala næringshage. Allerede i K-sak 51/00 vedtok kommunestyret ( ) å sette av kroner til pilotkommuneprosjektet i investeringsbudsjettet i K-sak 09/01 fikk kommunestyret forelagt seg en større sak om tankene rundt et flerbrukshus/utviklingshus. Da hadde også SIVA blitt en del av prosjektet. I saksframlegget ble det sagt: Dyrøy kommune har siden i 1997 vært en av Kommunal- og regional departementet sine syv pilotkommuner. Med utgangspunkt i denne satsinga, så har Dyrøy kommune alene og sammen med ulike samarbeidspartnere satt i gang flere prosjekter. Samarbeidet med SIVA er et av disse prosjektene. Det grunnleggende målet for samarbeidet mellom SIVA og Dyrøy kommune er å: "Skape en positiv samfunnsutvikling gjennom etablering av utviklingsmiljø basert på lokale fortrinn." 1

2 Flerbrukshus/bygg for næring mm Den fysiske manifestasjonen av prosjektet er et flerbrukshus, hvor mange ulike aktiviteter blir integrert i ett og samme bygg. Dette huset er ment som en "motor" (drivkraft) for å skape utvikling. Dette kan bli illustrert på følgende måte; Som vi ser så henger de ulike delene sammen - noen overlapper direkte, mens andre henger indirekte sammen. Størrelsen på delene er også forskjellig. Både SIVA og gruppene ser fordelen av å ha et senter der man kan skape utvikling og innovasjon i brytningspunktet mellom næringsliv, kultur, utdanning, kompetanse og læring. I arbeidet med et flerbrukshus er det fire hovedpilarer. Disse kan bli sett på individuelt, men de blir enda mer interessante når de blir sett på i sammenheng; A. Næringsliv Selv om dette ikke er ment som et tradisjonelt næringsbygg, så vil det bli næringsaktivitet i huset. Dette kan være aktivitet innen en rekke ulike felt, men gjerne sett i sammenheng med det som skjer ellers i huset. Eksempel på dette er næringsmiddelbehandling, IT, telependling og kompetansearbeidsplasser. B. Kultur Arvid Hanssens familie tok tidlig kontakt og ønsket at et Arvid Hanssens dokumentasjonssenter ble lagt til Utviklingshuset, det foreligger også et styrevedtak i Arvid Hanssens minnestiftelse om det samme. Hanssen er en av Nord-Norges mest leste og respekterte forfattere. Bøkene er nært knyttet opp til den nordnorske natur og mentalitet. Et dokumentasjonssenter vil ikke bare være en samling av manuskript, bøker og annet materiale, men også en mulighet til å koble dette opp mot dagens teknologi, bibliotek og læring. C. Utvikling/kompetanse Det vil bli lagt en infrastruktur med fiber (breibånd) som vil være ei forutsetning for både næringsvirksomhet, kompetanse utvikling og læring. Innfallsvinklene her er mange; - Samling av IT-kompetanse. Nyetableringer. Gjestekontorer. - Videreføring av Dyrøy seminaret - de små kommuners møteplass. - EVU reformen. (Etter- og videreutdanningsreformen) - Voksnes rett til grunnskole- og videregående utdanning. - Kompetanse reformen. - Muligheten til å følge universitets- og høyskole studium desentralisert (Norgesnettet). - Videokonferanser. Med andre ord så blir det her skapt en læringsarena som åpner muligheter for alle innbyggerne i Dyrøy kommune - og regionen forøvrig. D. Hotell/restaurant/kjøkken Her ligger det et mer tradisjonelt hotell konsept, som blir integrert og plassert inn en større helhet. Finansiering/organisering Videre er finansieringen av huset tenkt som et spleiselag mellom ulike aktører, deriblant SND, SIVA og ulike departementer. Organisering, eierskap og driftsselskap er under utredning. Målet er å fullfinansiere huset med minst mulig bruk av lånemidler. 2

3 Vedtak i Kommunestyret : 1. Kommunestyret ser positivt på det arbeidet som hittil er gjort i forbindelse med SIVA-prosjektet. 2. Kommunestyret stilles i utsikt å integrere følgende kommunale tilbud i flerbrukshuset: a) Biblioteket. b) Kjøkkenet. Det forutsettes at etablering i bygget kan forsvares både økonomisk og funksjonelt. Endelig beslutning om etablering avventes inntil endelig konsept er presentert og akseptert fra kommunestyrets side. 3. Kommunestyret stiller tomt og grunnlagsinvesteringer til rådighet på den tidligere hotelltomta. Mange av de grunnleggende tankene fra dette saksframlegget finner man igjen i dagens Utviklingshus. Og ett av elementene, kjøkkenet, er allerede realisert på banktomta nemlig Dyrøymat AS. Hotellkonseptet ble tidlig forlatt, da blant annet SND (dagens Innovasjon Norge), tidlig signaliserte liten tro på at dette var mulig å gjennomføre. Etter hvert som arbeidet skred fram ble det besluttet å danne et eiendomsselskap, Børingen Invest, som skulle stå for utbyggingen. Børingen Invest skulle i utgangspunktet bli eid av to parter, Demas AS og Dyrøy kommune. Rett før sommeren 2001 vedtok kommunestyret dette. Vedtak i kommunestyret : 1. Dyrøy kommune bevilger ,- til egenkapital i eiendomsselskapet som skal arbeide videre med flerbrukshuset. 2. Beløpet dekkes over næringsfondet. 3. Formannskapet bemyndiges til å forestå den kommunale oppfølginga av prosjektet, herunder oppnevning av kommunens styremedlemmer i selskapet. Rett etter sommeren ble stiftelsesdokumentene for Børingen Invest godkjent, og representantene i styret fra Dyrøy kommune ble valgt. Vedtak i Formannskapet : 1. Dyrøy kommune godkjenner forslag til stiftelsesdokument for Børingen Invest AS. 2. Til å representere Dyrøy kommune i styret blir valgt: ordfører vara: varaordfører Vinteren 2003 ber Demas AS om å få kjøpe Dyrøy kommune ut av aksjeselskapet. Kommunestyret vedtar dette i desember. Samtidig blir det klart at BIAS ikke deltar i finansieringen av hele bygget, men at de konsentrerer seg om næringsdelen. Hele denne tiden arbeides det mot eksterne parter for å få hjelp til å finansiere/drifte bygget. Prinsippet om at mest mulig skal dekkes gjennom eksterne tilskudd, holdes ved hevd. Vedtak i Kommunestyret : 1. Dyrøy kommune selger sin aksjepost i Børingen Invest A/S for kr ,- ihht. tilbud datert Beløpet tilbakeføres utviklingsfondet. 2. Dyrøy kommune slutter seg til framlagte forslag til leieavtale mellom Børingen Invest A/S og Dyrøy kommune datert I denne perioden (og fram til høsten 2004) arbeides det med en rekke formelle dokumenter; sameieavtale, en avtale mellom Børingen Invest (Demas) og Dyrøy kommune, kjøpekontrakt (av seksjoner) og avtale vedrørende planlegging og utbygging av Dyrøy Utviklingshus. En av avtalene, sameieavtalen, er endog oppe til politisk behandling to ganger; Vedtak i Kommunestyret : 1. Dyrøy kommunestyre godkjenner foreliggende sameieavtale og tilhørende avtale med Børingen Invest som regulerer eierforholdet av næringsarealet i bygget. 3

4 2. Dyrøy kommunestyre vedtar låneopptak inntil 5 millioner kroner for å dekke kommunens andel i bygget. Formannskapet godkjenner endelig størrelse på låneopptak og lånebetingelser for øvrig. 3. Formannskapet bemyndiges til å forestå med all oppfølging av byggeprosjektet herunder godkjenne løsning på byggherre ansvar i byggeperioden. Børingen Invest AS trekker seg definitivt fra deltakelse i næringsdelen i januar Dyrøy Utleiebygg (100% kommunalt eid aksjeselskap) ble da invitert til et møte hvor de blir forespurt om å delta i næringsdelen av prosjektet. Dette sier styret ja til. Troms Fylkeskommune og Innovasjon Norge sender samtidig et signal om at DU kan beholde tilskuddet som opprinnelig var gitt til BIAS, med reduksjon i forhold til størrelsen på næringsarealene (jf. diskusjon rundt 1 eller 2 etasjer). Forprosjektet legges fram i slutten av januar. Dette viser at utbyggingskostnadene langt overskrider det som opprinnelig var satt som et tak for investeringene. Det blir da utarbeidet et nytt forslag til Utviklingshuskonsept, som kommunestyre skal ta stilling til i denne saken. Formannskapet støttet en slik revidert plan i sitt møte 8. februar i år; Vedtak i formannskapet : 1. Formannskapet godkjenner revidert plan for gjennomføring av Dyrøy utviklingshus som framlagt i møtet. 2. Formannskapet ber Dyrøy Utleiebygg AS tre inn som eier av seksjon for småbedriftssenter / næring i bygget, og fremme søknad til Innovasjon Norge om finansiering. Det avklares nærmere betingelser for dette som legges fram for kommunestyret som egen sak. B. Administrasjonens vurdering (bygd på notat fra Holbø datert ) Svein Holbø driver eget konsulentselskap i Narvik. Holbø er brukt som konsulent av IS Utleiebygg over mange år, og av Dyrøy kommune i forbindelse med Utviklingshuset de siste par årene. 1. Status pr d.d. Etter en anbudsrunde ble A3 (arkitekt) og Plan Evo (resterende prosjektering) antatt til å gjennomføre et forprosjekt. Forprosjektet ble avsluttet i januar, og det ble like etter fremlagt et kostnadsoverslag som viste at den opprinnelige finansieringsrammen i prosjektet ble oversteget med ca +/-30% ved full utbygging. Dette kunne ha blitt verifiseres gjennom anbudsinnhenting basert på totalentreprise, men i stedet ble det valgt å se på en realisering av bygget i en mindre målestokk, for eksempel delvis fullførelse av 2. etasje eller kun utbygging i 1 etasje. 2. Hvilke alternativer foreligger? Etter at Børingen Invest (Demas) trakk seg ut av prosjektet satt kommunen alene igjen med en betydelig risiko for næringsdelen: banklokalet i 1. etg og et betydelig areal i 2. etasje. Dette gjelder også ansvaret for å finne en eierløsning for utleierommene som heller ikke er finansiert. Svein Holbø konkluderte da følgende: Jeg vurderer det slik at den totale økonomiske risiko for kommunen som dette representerer overskygger det faktum at man ikke har verifiserte anbudskostnader for bygget. Dette innebærer at selv om man hadde hatt sikkerhet for at kostnadene ved full utbygging hadde ligget innenfor tidligere stipulerte rammer, ville man ikke igangsatt prosjektet. 4

5 I. Vurdering av delvis utbygging av 2. etasje Dette har vært drøftet som et alternativ og innebærer at kun garderober og spiserom for de ansatte ferdigstilles i 2. etasje. Verken næringsdelen, utleierommene eller leilighetene ferdigstilles. Kostnadene er da kalkulert slik: KOSTNADSOPPSETT - DELVIS UTBYGD 2.ETG Entreprisekostnad - (anbud) ekskl. mva Generelle kostnader Prosjektering og byggeled./adm Forsikringer-gebyrer Diverse Spesielle kostnader Inventar og utstyr Byggelånsrenter MVA Forventet prosjektkostnad Margin 6% Rammekostnad=byggebudsjett Entreprisekostnad er av arkitekten kalkulert til kr ekskl MVA. Det er denne posten man i tilfelle ville fått anbud på ved en anbudsutlysning. De øvrige kostnader er kalkulert av undertegnede og avviker litt fra arkitektens kalkyle. Det bemerkes at kommunen ikke har rett til fradrag for inngående MVA for kostnader til bygg og anlegg som skal leies ut eller selges, - jfra mva-kompensasjonsordningen for kommuner som ble iverksatt 1. januar En redusert utbygging av 2.etasje har følgende finansielle konsekvenser: Dersom arkitektens kalkyle er rett, er stipulert ramme allerede overskredet Man har ufinansierte restarbeider i 2.etasje som må finne sin løsning. Man får ikke utbetalt investeringstilskuddet fra SND før næringsseksjonen er ferdigstilt. Det samme gjelder lån fra Husbanken til leilighetene. Dette gir en samlet finansiell underdekning som medfører at prosjektet vil få store likviditetsproblemer før ferdigstillelse. Man kommer neppe heller i gang fordi byggelånsbanken med sikkerhet ikke vil åpne byggelånet før konvertering er sikret noe som ikke er tilfelle før endelig ferdigstillelse av 2. etasje. II. Fullførelse av bygget i en etasje Et bygg i en etasje, vil være det mest realistiske alternativet, det er derfor lagt ekstra vekt på dette alternativet i saksutgreiinga. Følgende funksjoner vil da bli ivaretatt: Dyrøyseminarsenteret med konferansesal Arvid Hansen Minnestiftelse og bibliotek Samfunnsmessig infrastruktur kafeteria, garderober og toiletter Næringsarealer på ca 150 m2 ca 8-9 arbeidsplasser Skissen på neste side viser en grov vurdering av dette. 5

6 Bygging i én etasje medfører bl.a. følgende besparelser utover at selve 2.etasje utgår: 1. Heis og trappeløp forsvinner i 1.etasje 2. Kanalsjakter i 1. etasje forsvinner 3. Utvendige rømningstrapper i gavlvegger forsvinner 4. Tekniske anlegg kan neddimensjoneres (eks. vis ventilasjonsaggregat reduserte luftmengder) Arvid Hansen/ Bibl. 195m2 Næring/bank 150 m2 U T V I D E L S E Inng. flyttes 1 akse (3m) MINIMUMSALTERNATIV BYGG I ÉN ETASJE Arvid Hansen-stiftelsen og biblioteket får tillagt areal som tidligere ble beslaglagt av trapp og heis og avgir et noe mindre areal mot foajéen som tillegges næringsarealet sammen med andre deler av foajéen og tidligere banklokale. Næringsarealet anses som rimelig stort i en startfase og kan senere utvides mot nord-vest som vist på skissen dersom behovet melder seg. Man bør videre vurdere om det er mulig å redusere ventilasjonsrommet eller kombinere dette med varmesentral/tavlerom for å redusere arealet i huken mot sør-vest. Et kjøkken på 27 m2 er kanskje også i overkant og kan bidra med areal til å flytte tekniske rom sammen i hovedfløya dvs ut fra huken. Byggetrinn 2: Utleierom og leiligheter kan man ta seg tid til å løse som en kombinasjonspaviljong på tomta vis á vis utviklingshuset dvs mot nord-øst. Her vil man stå fritt til å finne en gunstig utforming for leiligheter og romfløy eventuelt også som en kombinasjonsløsning jfr situasjonsskissen på neste side. Dette er en løsning som for eksempel Husbanken vil se på som mer formålstjenelig enn at de skal ligge i andre etasje i Utviklingshuset. Dette alternativet gir også optimale muligheter for å imøtekomme krav til utforming av boligene etter Husbankens minstestandard, samt krav til uteplass og sportsboder for den enkelte boenhet. 6

7 Byggetrinn 2: Utleierom og leiligheter Situasjonsplan Hvordan står man finansieringsmessig ved realisering av bygget med kun 1.etasje? KOSTNADER OG FINANSIERING VED REALISERING AV KUN 1.ETASJE FINANSIERING SEKSJ. NAVN AREAL PRIS/M2 KOSTNAD SUM 1 Dyrøyseminarsenteret og 282 samfunnsmess. Infrastruktur 142 Tilskudd fylkeskomm Kommunale midler Tilskudd fylkeskomm Arvid Hanssen-Bibliotek Kommunale midler Investeringstilskudd *) Næringslokaler Lån IN(SND) EK/ansv.lån v/d.kom SUM SUM EKSTERNE TILSKUDD: SUM KOMMUNALE MIDLER: Vi regner med at Plan Evo / A3 kommer med et revidert forprosjekt (detaljert) før påske. Eksterne finansiering 7

8 1. Troms Fylkeskommune v/ Regional utviklingsetat er en av de store bidragsyterne til bygget med til sammen 6,1 millioner (kultur/læring). Dyrøy kommune har underskrevet en avtale vedrørende medfinansiering av deler av Utviklingshuset (se vedlegg). Dyrøy kommune forplikter seg til å gjennomføre prosjektet ihht. de forutsetninger og betingelser som fremgår av denne avtalen. Samarbeidsavtalen er gyldig til 1. mai 2006, så fremt det ikke søkes om utsettelse. Legg spesielt merke til punkt 7 i samarbeidsavtalen; Alle anskaffelser av varer og tjenester som inngår i prosjektet, inklusive prosjektledelse, skal skje i henhold til lov og forskrift om offentlige anskaffelser 2. Den andre eksterne bidragsyteren er Innovasjon Norge (gamle SND). De gir et tilskudd på næringsdelen på om lag ,- I tillegg gir de et lån (som blir tatt opp av Dyrøy Utleiebolig) på tilsvarende sum Kommunal finansiering Dyrøy kommune må bidra med ,- i investeringer i bygget, fordelt på de tre ulike seksjonene. Dette er godt under 50% av de totale investeringene. Det er avsatt ubrukte lånemidler fram til 2004 på rett i underkant av 3 millioner kroner. I 2005 er det avsatt 3 millioner, men om lag 0,5 million er allerede disponert. I tillegg står det ,- på et bundet investeringsfond og ,- fra tiden rette etter at Dyrøy Hotell brant ned. Til sammen utgjør dette 6,1 6,2 millioner kroner. Skal låneopptaket på næringsdelen belastes leietakerne vil dette bety relativt mye for leieprisen, viser til utgreiing rundt drift senere i saksframlegget. Andre investeringskostnader Innbo som stoler, bord, AV-utstyr m.v. er ikke regnet inn i byggekostnadene. Det er gjort noen helt foreløpige vurderinger av kostnadene ved dette; 1. Bibliotek/Arvid Hanssen Viser til Brukermøte nr. 2. Behovet for innkjøp av ytterligere utstyr i denne seksjonen er estimert til om lag ,- 2. Næringsseksjonen Det er i utgangspunktet ikke tenkt å kjøpe noe utstyr i denne seksjonen, men leietakerne vil bruke fasilitetene til Dyrøyseminarsenteret. 3. Dyrøyseminarsenteret Det er antatt at de største utgiftene til innbo kommer her. Det er blant annet snakk om; - AV-utstyr (Toveis lyd-bilde, lydsystem) m.v. - Bord/stoler - Kjøkken - M.V. Det er vanskelig å beregne kostnadene under punkt 3, men arkitekten opererer med en foreløpig kalkyle på ca 0,5 million totalt, dvs en totalkostnad på prosjektet på 14 millioner. 3. Drift av bygget 8

9 To hovedfaktorer vil være bestemmende for husleiekostnadene for leietakerne; I. kapitalkostnadene (renter/avdrag) II. Løpende driftsutgifter (lys, varme, kommunale avgifter, forsikring, vaktmester/vedlikehold m.v.) Næringsseksjonen Her er en kostnadsberegning for husleie for leietakerne i næringsseksjonen. Seksjonen blir eid av Dyrøy Utleiebygg (100 % kommunalt eid aksjeselskap), og går inn i det totale næringsarealet som AS`et disponerer til utleieformål. Husleien vil her variere fra 495,- per m2 pr år, til 1084,- per m2 pr år, alt etter nivået på kapitalkostnadene. Gir kommunen ett rente- og avdragsfritt ansvarlig lån i størrelsesorden 1,35 millioner kroner (jf. side 7), vil prisen være 495,- kr + energi m.v.. Dette ligger på omtrent samme nivå som de andre næringsarealene i Brøstadbotn sentrum. DRIFTSKOSTNADER FOR BYGGET PR ÅR: Forsikringer Komm. Avgifter Serviceavtaler Snørydding Adm.forretn.førsel Rekvisita Diverse pr m2 pr år HUSLEIE NÆRINGSSEKSJON - RENTE OG AVDRAGSRITT ANSV. LÅN Renter og avdrag, 4%, 20 år annuitet pr m2 pr år Andel driftsutgifter 183 pr m2 pr år Sum husleie pr m2 pr år 495 pr m2 pr år HUSLEIE NÆRINGSSEKSJON - 50% AV ANSV. LÅN RENTE OG AVDRAGSBELASTES Renter og avdrag, 4%, 20 år annuitet pr m2 pr år Andel driftsutgifter 183 pr m2 pr år Sum husleie pr m2 pr år 789 pr m2 pr år HUSLEIE NÆRINGSSEKSJON - 100% AV ANSV. LÅN RENTE OG AVDRAGSBELASTES Renter og avdrag, 4%, 20 år annuitet pr m2 pr år Andel driftsutgifter 183 pr m2 pr år Sum husleie pr m2 pr år pr m2 pr år Kulturseksjonen (Folkebiblioteket og Arvid Hanssen minnestiftelse) Dagens leieutgifter for biblioteket er på knappe ,- (lokaler og magasin). Men dette er lokaler som kun er ment som en nødløsning, Før Norstat kom hadde biblioteket lokaler på 238 m2 i utleiebygget, for dette betalte kommunen til sammen korner per måned, dvs totalt ,- per år. På den andre side bør Arvid Hanssen dokumentasjonssenter også være med generere inntekter til seksjonen/bygget. Dyrøyseminarsenteret KF 9

10 Det ble sendt en søknad til Kommunal- og regional departementet om støtte til drift av DS. Søknaden fikk flertall i Kommunal- og Regional komiteen, men ikke i Stortinget. Ny søknad (se vedlegg) er sendt departementet. Håpet er å få støtte til en full stilling, en såkalt Gartnerfunksjon. Eventuelle midler til en gartnerfunskjon vil gå til koordinering og utvikling av blant annet prosjekter. Dagens DS har kontorer i kommunehuset, og det er 60% stilling knyttet til foretaket. En totalframstilling av driftsutgiftene til Dyrøy kommune vil dermed se slik ut; Finanskostnader Totalt kommunalt låneopptak = 7,3 mill. pr. år 4% annuitet 20 år (bygg og innbo) kr Driftskostnader totalt for bygget Forsikringer Kom. avgifter Serviceavtaler Snørydding Adm. forretningførsel rekvisita Diverse kr Renhold 2 gang pr. uke a 8 timer, 52 uker 832,- a kr. 160,- pr. time (inkl. sos. utg.) kr Vedlikehold Er tenkt ivaretatt av kom. funksjon Stipuleres til kr Strøm og varme kr Totale driftskostnader kr Dyrøy kommunes årlige utgifter Finanskostnader kr Driftskostnader (Kom. Andel: 651 m2 av tot. 820 m2 kr Totale kom. utgifter pr. år kr Utgifter vi allerede har i dag, for eksempel i forbindelse med biblioteket (dvs om lag ), i tillegg kommer inntekter/utgifter ved drift av fellesareal / Dyrøyseminarsenteret. Går dette i balanse blir de økte kommunale utgiftene på om lag ,- Det antas å bli en administrativ oppgave knyttet til bygget, som blir tillagt den kommunale administrasjonen. Dette vil ikke komme fram som regnskapsmessig utgift. 4. Det videre arbeid 10

11 Velger man å gå for en redusert utbygging i én etasje som er anbefalt både av konsulenter, administrasjon og formannskap, blir det videre arbeidet (grovt sett) seende ut på denne måten: Post Oppgaver Ansvar Frist 1 Prosjekteier (kommunen) må vedta Ordfører/ 15. mars utbyggingsalternativ: Kun 1.etasje utbygges rådmann 2 Møte i prosjektgruppen Oppdraget for arkitekt og konsulenter endres til å prosjektere bygget i én etasje. Prosjekt-gruppen, Det forhandles om økonomiske fradrag/tillegg i kontraktene Prosjektleder Det vurderes å krympe huken og samle tekniske installasjoner evt redusere kjøkken. 3 Forprosjektet leveres komplett med tegninger og beskrivelser i hht kontrakt. 4 Anbudsinnbydelse Det utarbeides en enkel anbudsinnbydelse basert på forprosjektet. Anbudsregler og kontraktsbestemmelser. Kungjøres i DOFFIN-databasen. Totalentreprise med forbehold om å kunne trekke ut innredningsarbeider for dugnad dersom dette er aktuelt. 5 Anbudsresultatet foreligger Man har nå oversikt over prosjektkostnad og kan sette opp et revidert rammebudsjett 6 Kontraktsforhandlinger med utvalgt anbyder med forbehold om kommunestyrets/formannskapets godkjenning 7 Rammebudsjett med endelig finansieringsplan forelegges politiske organer Vedtak om finansiering og oppstart. 8 Avtaleverk med seksjonseierne/stiftelsene Inngås og undertegnes 9 Byggemelding og byggelån ordnes Byggeleder engasjeres. Bygget igangsettes i marka. Prosjekteringsgruppen Prosjektleder, Med bistand fra SH Prosjektleder, SH bistår Prosjektleder, (SH), prosjekteringsgruppen Rådmann Ordfører/ Prosjektleder Arkitekt, Prosjektleder, SH Foreløpig konklusjon Konsulenter, formannskapet og administrasjonen er enige om at det mest realistiske alternativet er å bygge ut i to trinn, der det første trinnet er Utviklingshuset bygd i 1 etasje ihht. planene fra A3 og Holbø. Byggetrinn 2, boliger/utleierom, bygges ut på et senere tidspunkt. Etter signal fra A3, legges det opp til en total ramme på prosjektet (med innhold) på om lag 14 millioner kroner. 11

12 Rolf Espenes ordfører Rune S. Opstad rådmann 12