Hva svarer Oslo-partiene på Fagforbundet Akers åtte spørsmål før stortingsvalget 2009?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva svarer Oslo-partiene på Fagforbundet Akers åtte spørsmål før stortingsvalget 2009?"

Transkript

1 Hva svarer Oslo-partiene på Fagforbundet Akers åtte spørsmål før stortingsvalget 2009? Svarene er rangert etter følgende skala: Fem poeng: Partiet støtter våre standpunkter (totalskåre: 33-40) Fire poeng: Ganske bra, men ikke imponerende (totalskåre: 25-32) Tre poeng: Dette var ikke bra (totalskåre: 17-24) To poeng: Partiet er stort sett uenig med oss (totalskåre 8-16) Ett poeng: Styr unna! (minste totalskåre: 8) 1. Vil ditt parti arbeide for at Aker sykehus fortsatt skal være en sentral del av sykehustilbudet i Oslo? Svaret vi ønsket oss: JA. Aker sykehus inngår i det ny Oslo HF og vil fortsatt være et viktig sykehus med store oppgaver innen dette helseforetaket. Hvordan oppgavefordelingen mellom de forskjellige sykehusene skal bli er det Helse Sør-øst som har ansvar for å utarbeide. Det viktigste er å sikre innbyggerne i Oslo et godt og helhetlig sykehustilbud med en fornuftig ressursbruk som gjør at vi utnytter helsekronene best mulig for pasientene. Ja. Ja, Aker skal være en sentral del av sykehustilbudet i Oslo, og videreutvikles til et moderne storbysykehus med viktige lokalsykehusfunksjoner. Aker bør også ha regionsansvar for flere tjenester. Særlig innenfor rus og psykiatri. Ja, KrF støtter at Aker skal bli et helseforetak som et moderne storbysykehus/lokalsykehus (jmfr KrFs stemmegivning i forbindelse med høringsuttalelsen fra Oslo bystyre om Hovedstadsprosessen). Vi ønsker ikke at Aker skal bli et annenrangs sykehus underlagt områdesykehusene. Senterpartiet: Ja.

2 Venstre: Ja, særlig innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Høyre: Høyre er mest opptatt av at innbyggerne i Oslo skal få gode sykehustjenester. Det er nødvendig å endre oppgavefordelingen mellom sykehusene innenfor Oslo Universitetssykehus, slik at pasientene får bedre behandling. Hvorvidt Aker skal bestå avhenger av om dette er hensiktsmessig i forhold til å sikre best mulige helsetjenester. Ja. 2. Er ditt parti enig i at befolkningen i Groruddalen bør ha sitt sykehustilbud på Aker sykehus? Svaret vi ønsket oss: JA. Ja, vi har arbeidet for dette hele veien. Dette standpunktet er styrket av kapasitetsproblemene ved nye Ahus. Det er et problem at styret ved Aker ikke har gått inn for at befolkningen i Groruddalen skal ha sitt sykehustilbud ved Aker sykehus. Oslo Arbeiderparti er av den mening at Aker Universitetssykehus gjennom årtier har bygd opp en kompetanse og et tilbud for å behandle livsstilssykdommer og bekjempe helseforskjeller. Alle forslag som måtte framkomme i hovedstadsprosessen om å svekke Aker som lokalsykehus for Oslo Øst og særlig Groruddalen, er derfor uakseptable. Tvert imot bør Aker bygges ytterligere opp i forhold til behandling av livsstilssykdommer og få tilbake Groruddalen som opptaksområde. Ja. Bydelen Grorud og Stovner har noen år nå tilhørt Ahus. SV var motstandere av det. Det er nå vedtatt at Alna overføres til Ahus innen SV har fått gjennomslag for at opptaksområdene må gjennomgås på ny dersom befolkningsprognoser og endret sykdomsbilde medfører økte behov for sykehustjenester. KrF var i utgangspunktet for at Groruddalens befolkning skulle ha lokalsykehuset sitt på Aker og at fødeavdelingen og ABC skulle fortsette å være der. Prosessen har gått over mange år. Nå er Ahus bygget, og prosessen er ikke mulig å snu. Men KrF mener at

3 grensene for hvilke pasienter som sogner til hvilket sykehus, må opp til vurdering dersom det blir vesentlige endringer i pasientgrunnlaget. Senterpartiet: Ja. Venstre: Det har ikke partiet tatt stilling til. Skåre: Ett poeng Høyre: Befolkningen i Groruddalen må i likhet med resten av befolkningen i Oslo sikres gode helsetjenester. Det avgjørende er hva som gir best kvalitet i tilbudet, ikke hvor sykehuset ligger innenfor en radius på noen få kilometer. Skåre: Ett poeng Ja, det er meningsløst å overføre Groruddalen til Ahus når Ahus allerede har sprengt kapasitet. 3. Helse Sør-Østs mål er at sykehusene skal begrense seg til å behandle pasienter, mens omsorgen skal overlates til kommunene. Hva er ditt partis syn på forholdet mellom behandling og omsorg på sykehusene? Svaret vi ønsket oss: Sykehus skal inneholde begge deler, både omsorg og behandling. Tendensen er at omsorgen forsvinner ut, og med det de viktige omsorgsarbeiderne. Dette rammer pasientene, og skaper et press for å få pasientene erklært som ferdigbehandlet og utskrivningsklare. Vi mener det ikke er mulig å trekke et slikt firkantet skille mellom behandling og omsorg slik spørsmålet gjør. All behandling må også innebære å gi omsorg. Helseminister Bjarne Håkon Hansen har i år fremmet Samhandlingsreformen. Vi vil bygge opp lokalmedisinske sentra for å gi bedre tilbud til pasientene og særlig kronikere. De er avhengig av hyppig hjelp fra helsetjenesten og vil slippe unødvendige innleggelser. Alt for mange pasienter innlegges unødvendig på sykehus som ikke egentlig har behov for spesialisthelsetjeneste, men for tilsyn og omsorg. Kommunehelsetjenesten vil bli styrket som følge av Samhandlingsreformen og bli satt enda bedre i stand til å yte god omsorg og pleie, både i hjemmetjeneste og ved sykehjem og omsorgsboliger. I Samhandlingsreformen ligger det nye økonomiske, juridisk og organisatoriske grep for å gjøre at kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skal samarbeide bedre for å gjøre at vi får en sammenhengene helsetjeneste for hele befolkningen. Ikke minst blir det viktig at vi langt bedre enn i dag klarer å forebygge at sykdom oppstår. Forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid er for første gang satt skikkelig i system med Samhandlingsreformen og vil forhåpentligvis gi oss et friskere Norge.

4 Skillet mellom behandling og omsorg brukes i dag som et skalkeskjul for å dekke over at Helse Sør-Øst av bedriftsøkonomiske grunner vil ha pasienter raskt ut av sykehusene. Rødt mener at hver pasient har krav på å få det tilbudet som er best for han eller henne. For mange pasienter vil mulighet for omsorg på sykehus være det beste også i en periode etter at behandlinga i snever betydning av dette ordet er avsluttet. Sykehusenes kjerneoppgaver er diagnostikk og behandling. Men all medisinsk behandling handler også om god omsorg. Pasienten som våkner av narkosen trenger forsikring om at alt har gått bra, og forklaring på spørsmål man måtte ha. Kreftpasienten trenger ikke bare cellegift, men også hjelp til å takle sorg og dødsangst, samt en varm hånd å holde i når livet butter i mot. Dette behøves naturligvis på sykehus som det behøves i kommunene, og hvis omsorgen fjernes fra sykehusene, reduseres den medisinske behandlingen til en teknikalitet, frikoblet fra gode, mellommenneskelige relasjoner mellom den syke og de som behandler. Med litt velvilje kan man likevel hevde at hovedtyngden av den gode omsorgen bør skje ute i kommunene, fordi det er her folk bor, og det er hit de drar når behandlingen ved sykehuset avsluttes. Tilbudene innen den hjemmebaserte sykepleien og ved sykestuene og sykehjemmene vil jo innebære viktige omsorgsoppgaver, som ofte må videreføres kontinuerlig, og gjerne utføres av noen som kjenner den syke godt, og som pasienten har tillit til. Disse personene finner man naturlig ofte nær det stedet den syke bor. Likevel vil også kommunene ha behandlingsoppgaver i kombinasjon med dette. En astmatiker skal jo ikke bare ha god omsorg, men også effektiv astmabehandling, også i hjemkommunen. Et hjerteinfarkt krever akuttiltak på legevakten, med høyt kompetent personell, og defibrillering ved en hjertestans er akuttbehandling, ikke omsorg, selv om det skjer i pasientens hjemkommune. Hvis vi forsøksvis skal trekke en konklusjon må det være at å trekke en absolutt grenseoppgang geografisk mellom behandling og omsorg framstår som kunstig, og skrivebordspreget, målt opp mot den virkeligheten som pasienter og helsepersonell befinner seg i, både på sykehusene og i kommunene. At liggedøgn på sykehuset går ned, er en villet utvikling, men samtidig må det bli en enighet mellom staten og kommunen om når en pasient er ferdigbehandlet, og hvem som har ansvaret for pasienten. De siste årene har det her utviklet seg en gråsone. Det er behov for å bygge ut en halvannen-linje-tjeneste i form av intermediære enheter. Oslo er kommet i gang med dette arbeidet. Det trengs bedre samhandling mellom kommune og stat, dessuten finansiering for arbeidet.

5 Senterpartiet: Vi er for samhandlingsreformen, som sammen med økte bevilgninger til kommunene skal få slutt på at kommuner bruker sykehus som sykehjem. Omsorg må skje hjemme eller på lokale sykehjem med en bedre legedekning enn i dag. Skåre: Ett poeng Venstre: Det er et spørsmål om hvordan man definerer omsorg: Venstre mener at alle skal få god behandling når de er på sykehus, men vårt mål er en velferdsreform som demper veksten i spesialisthelsetjenesten. Vi mener heller ikke at det skal være et mål at flest mulig skal behandles på sykehus. Mange eldre blir alt for lenge på sykehus fordi det ikke er en plass til dem på sykehjem. Utallige utvalg har konkludert med at alt for mange pasienter blir kasteballer mellom de ulike nivåene i helsevesenet. Samhandlingsreformen fremlagt av den rødgrønne regjeringen kom for sent og er ikke tilstrekkelig etter Venstres mening. Det trengs større og mer robuste kommuner, som vil være i stand til å ivareta pasientene med nok fagfolk med god kompetanse, noe svært mange kommuner mangler i dag. Skal kommunene være i stand til å utføre de oppgaver de er pålagt på en god nok måte, så må det en annerledes organisering til. Flere pasienter må behandles lokalt og veksten i spesialisthelsetjenesten må dempes. En velferdsreform som Venstre vil ha, fordrer gode fagfolk i kommunene som er i stand til å se hva slags medisinske behov innbyggerne trenger. Høyre: Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må styrkes, slik at folk kan få bedre hjelp der de bor og slippe unødvendige sykehusopphold. Sykehusene må konsentrere seg om å gi god spesialisert behandling. Dette vil gi et bedre tilbud til pasientene, og samtidig sikre bedre utnyttelse av ressursene. FrP mener det må være den enkeltes behov som er utslagsgivende for hvorvidt man benytter seg av sykehus eller et kommunalt tilbud. Vi vil endre finansieringssystemet slik at pengene følger pasienten. Vi vil ha slutt på kasteballsystemet der kommunen klager på sykehuset og omvendt. I tillegg vil vi satse stort på intermediæreavdelinger, den såkalte halvannenlinjetjenesten. 4. Er det etter ditt partis mening riktig å bygge de psykiatriske døgntilbudene i Oslo videre ned? Bør vi beholde sentrale sykehusmiljøer som Gaustad sykehus også i framtiden? Svaret vi ønsket oss: NEI, psykiatriske døgntilbud må ikke bygges videre ned, men snarere opp. Og JA, Gaustad må bevares som fullverdig psykiatrisk sykehus med hovedvekt på døgnbehandling.

6 Det er nødvendig å satse videre på psykiatrien i årene fremover, også etter at opptrappingsplanen er fullført. I hovedstadsprosessen er det lagt til grunn at psykiatrien skal prioriteres. Vi mener det vil være behov for Gaustad sykehus også i årene fremover. Rødt er imot en videre nedbygging av de psykiatriske døgntilbudene i Oslo. Det er viktig at vi opprettholder og bygger videre på miljøer med kompetanse og erfaring som f.eks. Gaustad sykehus også i framtiden. Nei, antall sengeplasser må ikke bygges videre ned. SV mener at antallet psykiatriske døgntilbud allerede er for lavt, og at psykiatrien fortsatt behøver å styrkes, også når det gjelder sengeplasser. SV mener at det må bygges ut flere døgnplasser for psykiatrisk akuttbehandling. I tillegg må det bygges ut flere døgnplasser innen sikkerhetspsykiatrien. SV ønsker å modernisere psykiatrien, gjøre den mer human, og å få ned tvangsbruken. Men nettopp for å redusere behovet for tvang, er det viktig at mennesker med psykiske lidelser får hjelpen når de trenger den, og når de er motiverte for å motta den. Dermed må det også være ledige akuttsenger for frivillige innleggelser, noe det er for få av i dag. Gaustad sykehus skal ha en plass også innen psykiatrien i framtida. Beliggenheten nær Rikshospitalet er også hensiktsmessig, samtidig som endel av bygningsmassen bør fornyes for å dempe institusjonspreget ved Gaustad. Nei, de psykiatriske døgntilbudene må ikke bygges ned. Det er stort behov for dem, og KrF har her hatt et aktivt engasjement, jmfr Solbu ettervernshjem. Samtidig ønsker KrF en gjennomgang av avtalespesialistenes rolle og organisering for å se på tiltak for å effektivisere ressursbruken på dette området. Senterpartiet: Senterpartiet vil tvert om bygge ut det psykiatriske tilbudet på alle nivå. Og ikke legge ned solide fagmiljøer som Gaustad. Vi vil i tillegg ha flere og enda bedre psykiatriske/psykologiske lavterskeltilbud i kommunene. Venstre: Venstre ønsker i utgangspunktet mer behandling i distriktsmedisinske sentra og vil ha flere brukerstyrte plasser enn i dag. Vi er bekymret over tvangsbruken generelt i Norge og tror ikke nødvendigvis at flere senger er veien å gå. Vi har ikke tatt stilling til Gaustad spesielt, men mener at tilbudet ikke må bli dårligere enn i dag.

7 Høyre: Døgntilbudet bør ikke bygges ytterligere ned. Det er først og fremst nødvendig å styrke tilbudet om polikliniske tjenester, ambulerende hjelp og lavterskel tilbud, slik at psykisk syke kan få bedre hjelp før de blir akutt sykehus og trenger døgnbehandling. Høyres helseminister Ansgar Gabrielsen instruerte helseforetakene om å stoppe nedbygging av døgnplasser i psykisk helsevern, fordi tilbudet ikke var bygget tilstrekkelig opp på andre områder. Nei, døgntilbudene i Oslo må bygges opp, ikke ned. Gaustad bør beholdes i fremtiden. FrP vil fortsette opptrappingsplanen for psykiatri med øremerkede midler. 5. Hva mener ditt parti trengs for å få på plass en reell opptrapping av tverrfaglig rusbehandling på sykehusnivå i Oslo? Svaret vi ønsket oss: En opptrappingsplan som inneholder nok penger. Satsing ikke bare på polikliniske tilbud, men spesielt på døgn- og langtidsbehandling. Mindre vekt på LAR og reine medisinskfaglige tilnærminger, og mer på reell tverrfaglighet og sosialfaglig tilnærming. Samarbeid med kommunen, ikke ansvarsfraskrivelse. Rusakutten skal opprettes høsten 2009, og dette er det bevilget 50 millioner til. Vi er i gang med en opptrappingsplan for rusbehandling som skal tilføre feltet store ressurser i årene fremover. Det trengs en helt annen og langt mer demokratisk planlegging av rusbehandling både utafor sykehus og i sykehus enn det som skjer nå. Både bruker/pasienter og ansatte i ulike deler av eksisterende rusbehandlingstiltak bør delta i utforminga av morgendagens rusbehandling i Oslo. Innlemminga av rusbehandlingstiltak i spesialisthelsetjenesten (Rusreform 2) ga rusmisbrukere pasientrettigheter, men førte også til ny oppslitting som ikke er bra for brukerne. Det trengs ei ubyråkratisk samordning der kommunale tiltak for rusmisbrukere og de enhetene som skal bygges opp i sykehusregi får anledning til tett samarbeid. Det er viktig å unngå at pasienter mister tilgangen til vanlig sykehusbehandling fordi de også er rusmisbrukere. Innafor rusfeltet er det større sjanse til å lykkes viss nye tiltak blir utvikla i kommunal og statlig regi i stedet for at utvikling av nye tiltak blir overlatt til private i så stor grad som regjeringa har gått inn for ved store direktebevilgninger til Bymisjonen over statsbudsjettet. Slik privatisering undergraver velferdsstaten.

8 SV vil foreslå en tiårig forpliktende opptrappingsplan for rusfeltet, slik det er gjennomført for psykisk helsevern, det betyr at den gjeldende rusopptrappingsplanen må utvides. Planen må innebære øremerkede midler til rusfeltet både i kommunene og i de regionale helseforetakene. Denne styrkingen bør sees i sammenheng med opptrappingsplanen innen psykiatrien, fordi mange rusmiddelavhengige også har psykiatriske lidelser, enten primært, eller som en følgetilstand av rusmiddelmisbruket. Vi tror på tett poliklinisk oppfølging, og sengeplasser når det er behov for ro, og avrusing over tid. Men samtidig med dette må hele rehabiliteringskjeden styrkes. Dette betyr tettere samarbeid med NAV, bedring av botilbudet til mange rusmiddelavhengige, og attføringstiltak som er langsiktige i retning av et framtidig permanent arbeid. Tiltakene i hele kjeden skal være sømløse, og preget av at de har hjelp til selvhjelp som mål. Rusakutten som skal være klar i løpet av 2009 er et positivt tiltak, og dette bør også gjennomføres andre steder i landet. I tillegg er det behov for en betydelig kapasitetsøkning, og SV vil arbeide for at behandlingskøene er fjernet i løpet av kommende stortingsperiode. En rusakutt må på plass så raskt som mulig. Men det som er den virkelige flaskehalsen, er nok behandlingsplasser, noe som er statens ansvar. KrF mener staten må bygge ut tilbudet så vi får bort køen som for tiden er på ca rusavhengige (gjelder hele landet, ca halvparten av dem i Oslo). KrF mener at vi også må benytte oss av de behandlingsplassene som ligger i de private rusomsorgsinstitusjonene. KrF mener at rusbehandlingen fortsatt må tilby rusavhengige mulighet for medikamentfri behandling, ikke bare tilby metadonbehandling i LAR. Mange rusavhengige etterspør medikamentfri behandling som derfor også har lengst ventetid. I LAR-tilbudet må R-en (dvs rehabliteringen) styrkes. I dag er rehabiliteringen ofte svakt eller ikke til stede i det hele tatt, og da blir hensikten med LAR-tilbudet borte. Senterpartiet: Her er det stor underdekning, og Stortinget må komme med øremerkede midler allerede i høstens budsjett. Ventelistegaranti for de under 23 år må følges opp med midler. Det skal ikke være ventetid mellom rusakutt og sykehusbehandling. Oslo Sp ønsker en NOU med vekt på bedre samhandling og strakstiltak innenfor rusfeltet, både på helsevesenets, politiet/domstolenes og sosiale etaters ansvarsområde. Samarbeidet mellom bl.a. Spesialisthelsetjenesten og de andre aktørene på feltet må formaliseres. Venstre: Flere akuttplasser, mer avrusning og deretter garanti om behandlingsplass innen 24 timer. Så mener vi tiltak som bruk av individuell plan og mer behandling for psykiske lidelser sammen med rusproblemer er veien å gå. Vi har i alle våre budsjetter lagt inn mer penger til rusbehandling enn regjeringen, i år 300 mill kr.

9 Høyre: Høyre har foreslått en opptrappingsplan for rehabilitering med 500 mill kr pr år, og har øremerket midler til bedre rusbehandling innenfor dette. Både kvaliteten og kapasiteten i tilbudet må styrkes, slik at rusavhengige kan få raskere og bedre hjelp. Vi mener også at ledige plasser i private institusjoner må tas i bruk, slik at de 4300 rusavhengige som står i kø kan få raskere hjelp. Vi er kritisk til at Helse Sør-Øst har sagt opp 69 plasser i private institusjoner, samtidig som ventetiden og køen av rusavhengige som trenger hjelp øker. Norge har behov for en ny, omfattende rusplan som har fokus på helhetlige behandlingskjeder. Tverrfaglig rusbehandling på sykehusnivå må være en av faktorene som omtales og legges til rette for i en slik reform. 6. Sammenslåingen av Aker, Ullevål og Rikshospitalet til Oslo universitetssykehus gjennomføres uten én ekstra krone i omstillingskostnader. Vil ditt parti støtte nødvendige ekstrabevilgninger til det nye sykehuset dersom omstillingen viser seg å sette pasienttilbudet i fare? Svaret vi ønsket oss: JA. Det er en forutsetning at pasienttilbudet skal være forsvarlig, noe Helse Sør-Øst garanterer for. Det er ikke aktuelt for Arbeiderpartiet at pasienttilbudet settes i fare på noen måte, og vi vil følge med på ressursbehovet fremover. Omstillinger koster penger. Når Stortinget i utgangspunktet har bevilga for lite til Helse Sør-Øst, vil den vedtatte sammenslåinga bli betalt med redusert eller dårlige tilbud til pasientene, viss ikke ekstrabevilgninger vedtas. Rødt vil støtte krav om ekstrabevilgninger til å gjennomføre sammenslåinga, viss det ikke er mulig å få sammenslåingsvedtaket omgjort. Ja. Ja, og i høringsuttalelsen fra Oslo kommune i forbindelse med Hovedstadsprosessen peker vi på behovet for å sette av midler til omstillingen.

10 Senterpartiet: Senterpartiet vil ikke akseptere at pasienttilbudet blir satt i fare, men mener det var riktig å ta ned overkapasiteten på enkelte felt, og tror ikke vil bare kan bevilge oss ut av helsekøene. Når overkapasitet blir tatt bort må det uten unødig opphold komme felt med underkapasitet, som rus, til gode. Venstre: Ja, hvis dette kan påvises. Høyre: Hovedproblemet i sykehusene er ikke at det mangler en milliard, men at de 100 mrd som er til rådighet må brukes på en bedre måte. Det er avgjørende at den kommunale helse- og omsorgstjenesten rustes for å ta hånd om flere, for å begrense unødvendige og dyre sykehusinnleggelser. Omstillingen av sykehusene i hovedstadsområdet skal sikre bedre kvalitet i behandling og forskning, gjennom en bedre oppgavefordeling mellom sykehusene. I følge beregninger foretatt på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet kan omstillingen frigjøre om lag 900 mrd kr pr fra administrasjon til bedre pasientbehandling. Helse Sør-Øst må sørge for at omstillingen gir et bedre tilbud, ikke at pasientbehandlingen settes i fare. Skåre: Ett poeng Ja. FrP har i flere år økt bevilgningene til sykehusene, fordi vi ser at omstillingene går i et raskt tempo, og eventuelle effektiviseringsgevinster ikke kommer med en gang. Vi vil sikre sykehusenes økonomi, slik at pasienttilbudet ikke blir skadelidende. 7. Sykehusreformen var ment å forbedre sykehusvesenet da den ble innført i Har reformen etter ditt partis mening ført til de ønskete forbedringene, og har sykehusreformen fortsatt berettigelse i dag? Svaret vi ønsket oss: Nei, sykehusreformen har ikke ført til betydelige forbedringer på sykehusene, den har tvert imot ført til et dramatisk økt fokus på bunnlinjen og økonomi, mens pasientene blir ansett som kostnadsdrivende. Sykehusene må tas tilbake til demokratisk styring og kontroll og stykkprisfinansieringen må avskaffes. Sykehusreformen gav oss viktige forbedringer, ikke minst mener vi at det var riktig at sykehusene ble statlige for i større grad og kunne styre tilbudet ut i fra overordene mål til beste for befolkningen. Men det var også svakheter ved også denne reformen. Oslo Arbeiderparti mener at det bør nedsettes en egen helsevesen-kommisjon for å bygge opp en bred omlegging til helhetlige pasientforløp og utrede konsekvenser i forhold til finansiering, lovverk, styringsformer, økonomistyringssystemer, foretak, helseregioner, rehabilitering, forebygging og primærhelsetjeneste. Den må være sammensatt tverrpolitisk, tverrfaglig og med representanter for brukerne, med sikte på å komme ut av

11 endeløs polemikk om enkeltsaker og årlige budsjettkriser, og over i en felles konstruktiv prosess om å skape løsninger som har bred forankring. Rødt var i mot sykehusreformen i 2001 og er det fortsatt. Vi ser ikke at reformen har gitt de lovte forbedringene. Rødt vil oppheve lov om helseforetak og erstatte den med en ny lov som slår fast at hver enkelt innbygger har rett til gratis sykehusbehandling. Norge bør lære av de gode erfaringene Skottland gjorde med å avskaffe ei finansieringsordning for sykhusene som var svært lik den norske sykehusreformen fra Det er statens plikt å sørge for de sykehusa og tilbudene som befolkninga har behov for, og statens finansiering må dekke dette. Vi vil ha en finansieringsmodell som i all hovedsak er rammebasert, og der fordelinga av midlene skjer på grunnlag av en nasjonal helseplan med politisk vedtatte planer om bl.a. sykehusstruktur og funksjonsfordeling. SV var imot foretaksmodellen, og mener at resultatene nå viser at vi må reversere denne reformen. Alle skal være trygge på et raskt og sikkert helsetilbud når sjukdom rammer. Innføringen av stykkpris og omdannelsen til helseforetak har ført til økt byråkratiet og gjort sykehusene til næringsaktører. Stadig flere penger inn i helsesektoren får ikke ned køene. Sykehusene har et totaltbudsjett på 95 mrd kr i 2009, i 2002 var driftskostnadene ca 56 mrd. Folks helsetilbud er for viktig til å overlates til markedet. Derfor vil SV at sykehusene skal styres mer demokratisk enn i dag og fjerne markedsprinsippene. Slik vil vi sikre at pasientenes behov står i sentrum, ikke økonomisk profitt. Stortinget skal vedta en nasjonal helseplan som tar stilling til prioriteringer og ansvarsfordeling. I dag finnes det en prioriteringsforskrift, men i praksis trumfes denne av stykkprissystemet - sykehusene gjør det de tjener penger på, og ikke det de får beskjed om å prioritere gjennom forskrift. Siden stykkpris baserer seg på hva det gjennomsnittlig koster å behandle en gruppe pasienter, vil de minst kompliserte pasientene alltid ha en tendens til å bli prioritert, rett og slett fordi de er billigst å behandle. Det vil derfor bli en vridning mot de lønnsomme pasientene på bekostning av de ulønnsomme. Et system med mer stykkpris risikerer fort å bli mer byråkratisk og dermed føre til at leger og pasienter får mindre tid til pasientene. Dette er en av årsakene til at Skottland i dag har tatt farvel med slike markedsmodeller for sykehusene, og nå holder de budsjettene. Vi må ta et oppgjør med New Public Management-tankegangen i norsk helsevesen. Det betyr lavere lederlønninger, slutt på oppbygging av tungrodde organisasjoner hvor man kappes om direktørtitler, slutt på at sykehusene må låne penger av private banker når de skal investere, for så å måtte bruke av driftsbudsjettene for å nedbetale gjelda. Vi trenger politisk styring av helsevesenet, ikke markedsstyring. De store underskuddene i sykehussektoren viser at det fortsatt er store problemer. KrF gikk i sin tid imot at staten skulle overta sykehusene.

12 Senterpartiet: Senterpartiet stemte mot reformen, og vil reversere den. Sekundært vil vi ha en evaluering. Målet om styrket samarbeid med kommunehelsetjenesten, aksept for variasjoner ut fra lokale forhold og hensynet til demokratisk styring forutsetter direkte folkevalgt styring av sykehusene. Dersom det ikke blir flertall for dette etter valget vil Senterpartiet gjennomføre en grundig evaluering og omlegging av foretaksmodellen. For å styrke den politiske styringen av sykehusene, skal Stortinget hvert fjerde år behandle en langtidsplan for spesialisthelsetjenesten med investeringsprioriteringer. Lokale myndigheter må bli direkte involvert gjennom en bred høringsrunde før behandlingen. Venstre: Nei, de ønskede forbedringer er ikke tilstrekkelig oppfylt. Venstre var i mot sykehusreformen da den ble innført, men har kommet til at vi vil opprettholde helseforetakene, men vil foreta en grundig gjennomgang med mål om mer forsvarlig økonomistyring. Det er nødvendig for å kunne styre ressursveksten over fra spesialisthelsetjeneste til primærhelsetjeneste, slik Venstre ønsker. Dette vil også gi større nærhet mellom pasient og behandler, og dermed bedre oppfølging og kvalitet. Enda en omstillingsprosess nå vil ikke verken ansatte eller systemet tåle etter vår mening. Venstre vil øke andel rammefinansiering til sykehusene, men vårt mål er en velferdsreform hvor kommunene har større innflytelse. Høyre: De første årene ga helseforetaksreformen god effekt i form av reduserte helsekøer og ventetider, og bedre oppgavefordeling mellom sykehus. Reformen har imidlertid ikke sikret et likeverdig helsetilbud i hele landet, og sykehusøkonomien er betydelig forverret gjennom økte underskudd. Under Regjeringen Stoltenberg har helsekøen økt med , og ventetidene øker stadig. Det er for mye styring i smått og for lite styring i stort. Høyre vil avvikle de regionale helseforetakene, og utarbeide en ny nasjonal helseplan der strukturen for helsetilbudet fastlegges. Sykehusreformen har hatt positive og negative sider. Det som skulle være en ansvarsreform har blitt en ansvarsfraskrivelsereform, der helseministeren og regjering skyver de regionale helseforetakene foran seg. FrP vil legge ned de regionale helseforetakene og samle Norge til ett helserike med helseministeren som den ansvarlige. 8. Støtter ditt parti kampen for heltidsarbeid for alle som ønsker det, og en egen kvinnelønnspott i neste tariffoppgjør? Svaret vi ønsket oss: JA og JA. Norge har fortsatt utfordringer knyttet til at kvinner og menn får ulik lønn. Mange lavlønte kvinner jobber i privat sektor, og det å ta utdanning gir mindre lønnsmessig avkastning for dem som jobber i det offentlige. Arbeidet for likelønn bør inngå som en del

13 av trepartssamarbeidet, der Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet samarbeider om konkrete mål og strategier. Arbeidet skal både ha en likelønns- og en lavlønnsprofil. I offentlig sektor er målet at stat og kommune sammen med partene bidrar til at inntektsoppgjørene framover sikrer økt lønnsmessig likestilling og et lønnsløft for lavlønte. Oslo Arbeiderparti vil gjennomføre konkrete tiltak for rettferdig kvinnelønn som likestilling av turnus ved sykehusene med skift i industrien. Kvinner arbeider deltid i langt større grad enn menn, noe som får store konsekvenser for den enkelte når det gjelder inntekt, økonomisk selvstendighet og opptjening av pensjon. Arbeiderpartiet vil: endre arbeidsmiljøloven slik at de som arbeider tredelt turnus får redusert arbeidstid. arbeide for at deltidsansatte i private og offentlige pensjonskasser får rettferdig pensjon. motvirke kjønnsdelt arbeidsmarked ved kvotering og andre tiltak til utdanning, tilsetting og ledelse styrke retten til heltid, og vurdere nye lovendringer for å få til dette. Ja. Og det er viktig at en kvinnelønnspott blir innarbeida i statsbudsjettet for 2010 og omfatter alle lavtlønnsyrkene i kommune og stat, og ikke bare de stillingene som krever treårig høgskoleutdanning. RV (Rødts forgjenger) foreslo en slik kvinnelønnspott i statsbudsjettene for 1996 og 1997, men fikk den gangen ikke støtte fra andre partier. Rett til heltid Over jobber ufrivillig deltid. SV vil gi rett til overtidsbetaling for arbeid ut over stillingsbrøken. En lovfesting av fortrinnsrett til utvidet stilling for deltidsansatte ble innført i den nye arbeidsmiljøloven 1. januar 2006, SV mener at man fortløpende må vurdere om fortrinnsretten fungerer etter sin hensikt. SV ønsker en lovfestet rett til heltid. Likelønnspott Kvinner tjener 15 prosent mindre enn menn. SV vil utvide rammene for lønnsoppgjørene i offentlig sektor gjennom en statlig likelønnspott. Pengene skal brukes slik at de gir et best mulig bidrag til likelønn. Gjennomføring av inntektsoppgjørene er partenes ansvar og er et sentralt prinsipp i den norske modellen for lønnsdannelse. Dersom utjevning av lønnsforskjeller skal ha varig virkning, må dette være en del av de ordinære lønnsoppgjørene og gjennom en enighet mellom partene. SV har som målsetting at kommende oppgjør å bidra til å heve kvinnelønn og lavlønn. KrF vil jobbe mot ufrivillig deltid og foreslår i program for en likelønnspott som virkemiddel for å heve kvinners lønnsnivå. Senterpartiet: Svarene er JA og JA!

14 Venstre: Alle som ønsker det bør få heltidsarbeid, men vi tror ikke at ytterligere lovfesting er veien å gå for å få det til. Kommunene må sørge for større stillingsbrøker, ansettelser ned i noen få prosent er helt meningsløst. Dette forutsetter større kommuner, som vil ha bedre fleksibilitet og bedre mulighet til å ansette mennesker i heltidsstillinger. Vi er helt avhengig av å gjøre omsorgsyrker faglig og lønnsmessig bedre. Kvinneandelen innen helse- og omsorgsyrkene er mellom 80 og 90 prosent. Venstre vil prioritere tiltak som gjør arbeidsfeltet attraktivt og som bygger kompetanse for de ansatte. Dette vil kunne bidra til at de kvinnedominerte yrkene øker sin status, kompetanse og lønn. Venstre mener at utdannelse alltid må lønne seg. Venstre vil innføre en ordning med ettergivelse av studiegjeld for sykepleiere som vil jobbe i primærhelsetjenesten. Høyre: Høyre mener at utdanningsgruppene i offentlig sektor, herunder kvinnedominerte yrker som sykepleiere og lærere, har sakket akterut i lønnsutviklingen. Dette skyldes at de store fagforbundene har prioritert lavtlønnede. Høyre har foreslått en kompetansepott, som skal sikre økt lønn for utdanningsgruppene, herunder kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. Dette vil styrke rekrutteringen av faglært personell, som er avgjørende for kvaliteten i velferdstilbudet. FrP har fremmet forslag i stortinget om tiltak mot uønsket deltid, samt en pott til kvinnedominerte lavtlønnsyrker. Og hvordan gikk det? Partiet støtter våre standpunkter (totalskåre: 33-40) 38 poeng 36 poeng Ganske bra, men ikke imponerende (totalskåre: 25-32) Senterpartiet: 31 poeng 29 poeng 29 poeng 26 poeng Dette var ikke bra (totalskåre: 17-24) Venstre: Høyre: 23 poeng 19 poeng

Vil gi kommunene ansvar for DPS

Vil gi kommunene ansvar for DPS Vil gi kommunene ansvar for DPS Helsedepartementet ønsker bedre samhandling og koordinering i helsesektoren og vil prøve ut en reorganisering av distriktspsykiatriske sentre (DPS). Psykologforeningen er

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Samhandlingsreformern i kortversjon

Samhandlingsreformern i kortversjon Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden

Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden Statssekretær Arvid Libak 8. juni 2007 Temaer Grunnpilarer i regjeringens helsepolitikk

Detaljer

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D LEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN: SAMFUNNSOPPDRAGET, MULIGHETSROMMET, PRIORITERINGER E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Sakspapirene ble ettersendt.

Sakspapirene ble ettersendt. Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 11 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.10.2008 200800588-4 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 111-2008

Detaljer

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Nord-Norge, mulighetenes landsdel Kommunestørrelse, geografi og bosettingsmønster

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen?

Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen? Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen? Oddvar Kaarbøe UiB og Heb HEALTH ECONOMICS BERGEN Disposisjon Dagens finansieringsordninger Finansieringsordninger i spesialisthelsetjenesten Innsatsstyrt

Detaljer

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandling; er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

Samhandling om LAR pasienter i Bergen

Samhandling om LAR pasienter i Bergen Samhandling om LAR pasienter i Bergen Mellom LAR forskrift og Samhandlingsreform Christian Ohldieck Seksjonsleder LAR, Helse Bergen Todelt presentasjon Del 1: Samhandlingsreform og LAR forskrift. Mulige

Detaljer

Samhandlingsreformen St.meld.nr. 47 (2008-2009) Kick off samling Helsesamarbeid i Vest- Lofoten. Nils Olav Hagen

Samhandlingsreformen St.meld.nr. 47 (2008-2009) Kick off samling Helsesamarbeid i Vest- Lofoten. Nils Olav Hagen Samhandlingsreformen St.meld.nr. 47 (2008-2009) Kick off samling Helsesamarbeid i Vest- Lofoten Nils Olav Hagen Del I Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Samhandlingsreform

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 2. februar 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035 St. Olavs hospital HF utviklingsplan@stolav.no. Deres ref. Vår ref. Dato 1.2.2018 Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 HVA SKJER MED SYKEHUSENE NÅ? ANTALL HELSEFORETAK REDUSERT FRA 47 i 2002 TIL 19 I DAG HELSEFORETAKENE

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang. Østre Agder styremøte

Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang. Østre Agder styremøte Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang Østre Agder styremøte 28.11.2014 Oppnevnt høsten 2013 Leder: Mandat: Delrapport: 31.10.2014 Sluttrapport: 01.12.2015 Akuttutvalget

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Samhandlingskonferansen Regionrådet Nord-Hordaland 17. januar 2011 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i dag Sykdomsbildet

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK

HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK 25.09.2007 Harald Buhaug HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK Bakgrunn Styret for Helse Midt-Norge RHF har vedtatt at finansieringen av helseforetakene i 2008 skal baseres på en

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10.

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10. Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen Haugesund 0. november 206 Riksrevisjonen Stortingets kontrollorgan Forvaltningsrevisjon:

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen. Protokoll 06/10

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen. Protokoll 06/10 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Protokoll 06/10 Møte: Helse- og sosialkomite Møtested: Ammerudveien 22, 3 etg. Møtetid: onsdag 08. desember 2010 kl. 18.00 Sekretariat: 23421824 Møteleder: Tilstede:

Detaljer

Statsråden 18/2372- Jeg viser til brev fra Stortingets president 22. mai d.å. med følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud:

Statsråden 18/2372- Jeg viser til brev fra Stortingets president 22. mai d.å. med følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud: Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 18/2372- Dato 30. mai 2018 Spørsmål nr 1628 til skriftlig besvarelse - Kan helseministeren garantere at økt samarbeid med private

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Styresak. Arkivsak Styresak 67/14 O Styremøte 29.10.2014

Styresak. Arkivsak Styresak 67/14 O Styremøte 29.10.2014 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Bergen HF Dato: 20.10.2014 Sakshandsamar: Saka gjeld: Eivind Hansen Budsjett 2015 Statsbudsjett 2015 Arkivsak Styresak 67/14 O Styremøte 29.10.2014 Forslag

Detaljer

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kjell Ove Liborg 18/468

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kjell Ove Liborg 18/468 SKIPTVET KOMMUNE Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kjell Ove Liborg 18/468 Høringssuttalelse fra Skiptvet kommune på "Regional utviklingsplan 2015 for Helse Sør-Øst." Saksnr Utvalg Type Dato

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Rogaland Arbeiderparti. Årsmøte Særskilte uttalelser

Rogaland Arbeiderparti. Årsmøte Særskilte uttalelser Rogaland Arbeiderparti Årsmøte 2018 Rogaland Arbeiderparti Særskilte uttalelser Innholdsfortegnelse Investere i våre felles sykehus og en helsetjeneste for alle 1 Leksefri heldagsskole 2 Til kamp mot sosial

Detaljer

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv

Detaljer

Høringsuttalelse fra Trøgstad kommune på "Regional utviklingsplan 2035 for Helse Sør-Øst"

Høringsuttalelse fra Trøgstad kommune på Regional utviklingsplan 2035 for Helse Sør-Øst Trøgstad kommune Helse Sør-Øst Rhf Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: Dato: 18/1150-4 / BAK 06.10.2018 Høringsuttalelse fra Trøgstad kommune på "Regional utviklingsplan 2035 for Helse Sør-Øst"

Detaljer

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Therese Sivertsen, KS Rogaland Møteplass for koordinerende enhet innen habilitering/rehabilitering, 28.oktober 2010 KS

Detaljer

Utvikling av sykehus i Norge

Utvikling av sykehus i Norge Utvikling av sykehus i Norge Politiske og økonomiske føringer Statssekretær Arvid Libak Regionrådet for Sør-Østederdal, Elverum den 2.2.07 Soria Moria-erklæringen: Regjeringen vil Styrke sykehusenes økonomi,

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Samhandlingsreformen - arbeidsdeling mellom 1. og 2 linje - synspunkter fra Legeforeningen

Samhandlingsreformen - arbeidsdeling mellom 1. og 2 linje - synspunkter fra Legeforeningen Samhandlingsreformen - arbeidsdeling mellom 1. og 2 linje - synspunkter fra Legeforeningen Kirsten Toft Kommuneoverlege i Alstahaug Sentralstyremedlem i Legeforeningen Støtter reformens hovedmålsetninger

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Undersøkelse gjennomført for

Undersøkelse gjennomført for Undersøkelse gjennomført for FolkevalgtBarometeret Juni 2011 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på Kommune-Norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Anders Ørnø Rødberg-Larsen. Anders Ørnø Rødberg-Larsen (DNA) Jorun Rymarczyk (DNA) Judith Kvernes (SV) Maren Rismyhr (R)

Anders Ørnø Rødberg-Larsen. Anders Ørnø Rødberg-Larsen (DNA) Jorun Rymarczyk (DNA) Judith Kvernes (SV) Maren Rismyhr (R) Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Protokoll 7/08 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: mandag 25. august 2008 kl. 17.00 Sekretariat: Møteleder: Tilstede: Forfall: Som vara møtte:

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren. (Halvdan Skard

Detaljer

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Disposisjon Helsetjenesten er politisk styrt Tilbudet til helgelendingen Lokalsykehusstrategi Videre

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

Helse Sør-Øst, ved administrerende direktør Cathrine M. Lofthus og direktør medisin og helsefag Jan Frich.

Helse Sør-Øst, ved administrerende direktør Cathrine M. Lofthus og direktør medisin og helsefag Jan Frich. Dato : 13.02.18 Til Fra Helse Sør-Øst, ved administrerende direktør Cathrine M. Lofthus og direktør medisin og helsefag Jan Frich. postmottak@helse-sorost.no Kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Ski og

Detaljer

1. Arbeid til alle. Mange arbeidstakere jobber ufrivillig deltid. Dette er til hinder for likelønn og for en lønn å leve av.

1. Arbeid til alle. Mange arbeidstakere jobber ufrivillig deltid. Dette er til hinder for likelønn og for en lønn å leve av. Bruk stemmeretten! LOs medlemsdebatt «Et godt arbeidsliv» ble gjennomført i perioden september 2008 til april 2009. Alle LOs medlemmer ble invitert til å delta. Over 26 000 medlemmer sendte inn 63 000

Detaljer

Pasientens helsetjeneste

Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Befolkning 2015: 5 167 475 2030 5 948 156 Utfordringsbildet Eldre 2015: 503 051 2030 794 873 Mangfold 2030 Hva lever vi med og hva dør vi av? Vi kan ikke bemanne oss ut av utfordringene

Detaljer

DPS/BUP konferansen 2015

DPS/BUP konferansen 2015 v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet! DPS/BUP konferansen 2015! Tromsø, 20.05.15 Sentrale føringer St.melding om folkehelse St.melding om primærhelsetjeneste St.melding om nasjonal

Detaljer

Morgendagens helse- og omsorgstjeneste. Sigrid J. Askum, KS

Morgendagens helse- og omsorgstjeneste. Sigrid J. Askum, KS Morgendagens helse- og omsorgstjeneste Sigrid J. Askum, KS Kostnadene for velferdstjenestene avhenger av alder Barnehage, skole og pleie og omsorg er de store kommunale tjenesteområdene kostnadene er særlig

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Helsetjenester for eldre

Helsetjenester for eldre Helsetjenester for eldre Plan for samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten Raymond Dokmo, medisinskfaglig rådgiver, Helse Nord RHF Innledning Befolkningsframskriving Innledning Målgruppe

Detaljer

Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer

Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer Avtalen er mellom Sykehuset Telemark HF og Porsgrunn kommune Bygger på Delavtale (4.3.5) om plasser til

Detaljer

Kommunalkonferansen 21. Juni 2011

Kommunalkonferansen 21. Juni 2011 Kommunalkonferansen 21. Juni 2011 Den lange valgkampen mot 2013 Foredrag om Sykehuspolitikken - hva må gjøres? Unni Hagen, rådgiver i Fagforbundet Fagforbundets prinsipp- og handlingsprogram 2009-2013

Detaljer

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning

Detaljer

Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov:

Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov: Uttale Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov: Tingvoll kommune ser positivt på hovedintensjonene i samhandlingsreformen men

Detaljer

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå?

Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Ett år med samhandlingsreformen hva er viktigst nå? Helsekonferansen arrangert av KS og Helse- og omsorgsdepartementet 10. januar 2013 Takk for invitasjonen til å snakke for representanter for brukere,

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Kommunehelsetjenesten i nye tider. Sigrid J. Askum, fagleder KS

Kommunehelsetjenesten i nye tider. Sigrid J. Askum, fagleder KS Kommunehelsetjenesten i nye tider Sigrid J. Askum, fagleder KS Prioritering i helse- og velferdstjenestene Langtidsplan for KS 2016-2019 Bærekraftige helse- og velferdstjenester De kommunale helse- og

Detaljer

Helse Fonna toppleiarforum...

Helse Fonna toppleiarforum... Helse Fonna toppleiarforum... Haugesund, 24. mai 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen 1 2 Opptrappingsplanen (St.prp. 63, 97/98): Brukeren skal mestre eget liv Forebygging der dette er mulig Mest mulig frivillighet:

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

De ideelle sykehusene må bli bedt om å ta et større ansvar for geografiske opptaksområder og nye pasientgrupper.

De ideelle sykehusene må bli bedt om å ta et større ansvar for geografiske opptaksområder og nye pasientgrupper. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: Oslo, 03.03.2017 Vår ref: Gerhard Salicath/ 17-5602 Høringsuttalelse fra Virke: NOU 2016: 25 organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle Dette er Helse Sør-Øst 7 sykehusområder - 11 helseforetak 65.000 medarbeidere Omsetning i 2009 om lag 52 milliarder kroner Ansvar for spesialisthelsetjeneste

Detaljer

SAKSFREMLEGG SAMARBEIDSAVTALER MED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

SAKSFREMLEGG SAMARBEIDSAVTALER MED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Behandles i: Helse- og omsorgsutvalget Kommunestyret SAMARBEIDSAVTALER MED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Overordnet samarbeidsavtale 04.01.2012 HOM, K Samarbeidsavtale

Detaljer

Om effektiv bruk av behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige

Om effektiv bruk av behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige Om effektiv bruk av behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige Rus og psykiatri 16.09.07 Unni Aker Klinikk rus og avhengighet, AUS koordineringsenheten 1 Si noe

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Den nye helsereformen status, endringer og konsekvenser for helsetjenesten med vekt på kommunenivået. Styreleder Kolbjørn Almlid

Den nye helsereformen status, endringer og konsekvenser for helsetjenesten med vekt på kommunenivået. Styreleder Kolbjørn Almlid Den nye helsereformen status, endringer og konsekvenser for helsetjenesten med vekt på kommunenivået Møte med kommunepolitikere på Søre Sunnmøre. Styreleder Kolbjørn Almlid 03.06.09 Utfordring Arbeidsledigheten

Detaljer

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Ny regjering Samhandlingsreformen skal videreføres Politisk enighet om utfordringsbildet og i stor grad enighet om virkemidlene Mange prosesser er startet, og mange er godt i gang

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune

Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune 2011-2015 Bergen bystyre behandlet saken i møtet 230113 sak 18-13 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret tar Statusrapport - Plan for psykisk

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN OG LOV OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER. LEON OG HALVANNENLINJETJENESTER Plenumsdiskusjon

SAMHANDLINGSREFORMEN OG LOV OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER. LEON OG HALVANNENLINJETJENESTER Plenumsdiskusjon SAMHANDLINGSREFORMEN OG LOV OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER. LEON OG HALVANNENLINJETJENESTER 14.30-15.30. Plenumsdiskusjon 1 2 LEON LAVESTE EFFEKTIVE OMSORGSNIVÅ Laveste effektive omsorgsnivå (Leon), introdusert

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Saksframlegg. Oppegård kommune tar utviklingsplanen til orientering med de innspillene som fremkommer i høringssvaret

Saksframlegg. Oppegård kommune tar utviklingsplanen til orientering med de innspillene som fremkommer i høringssvaret Saksframlegg Saksbehandler: Therese Nitter/Bibbi Leirdal Arkiv: Arkivsaksnr.: 18/5684-2 Høring - Regional utviklingsplan 2035 Helse Sør-Øst Vedlegg: Høringsbrev datert 02.07.18 fra Helse Sør-Øst Høringsutkast

Detaljer

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister Samhandlingsreformen 13.10.2011 Inger Marethe Egeland Utfordringsbildet Vi lever lengre og med flere kroniske lidelser Kols Diabetes Demens Psykiske lidelser Overvekt Mangel på kvalifisert arbeidskraft

Detaljer

Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet

Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet Sentral stab Samhandlingsavdelingen Sak 4/16 Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet 2016-2020 Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 25.02.2016 Saksansvarlig:

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer