BÆRUM KOMMUNE. Hefte med alle høringsuttalelser Skolebehovsanalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BÆRUM KOMMUNE. Hefte med alle høringsuttalelser Skolebehovsanalyse 2016-2025"

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE Hefte med alle høringsuttalelser Skolebehovsanalyse desember 2015

2

3 Oversikt over høringsuttalelser Med henvisning til hovedgrep innspillet uttaler seg om Hovedgrep 1: Økt kapasitet for Levre skole og endre inntaksområder Innspillet uttaler seg om følgende hovedgrep: Sandvika-Vøyenenga Bærums Fornebu og Verk/ Østre Bærum nord Østre Bærum sør Snarøya Lommedalen Rykkinn Hovedgrep 2: Utvide Emma Hjorth skole Hovedgrep 3: Ny skole for barnetrinnet i Sandvika Hovedgrep 4: Utvide Bjørnegård skole Hovedgrep 1: Sikre skolekapasitet også ved eventuelt høyere boligtall Hovedgrep 2: Etablere Oksenøya grendesenter Hovedgrep 1: Utrede og eventuelt utvide en av de eksisterende barneskolene Hovedgrep 2: Ny skole på Fossum avgrenses til barnetrinnet Nr. Fra Side 1 SU Belset skole X X X 1 2 SU Bjørnegård skole X 12 3 SU Bærums Verk skole X 13 4 SU Eikeli skole X X 28 5 SU Eiksmarka skole X X X 30 6 SU Emma Hjorth skole X X 33 7 SU Evje skole X 35 8 SU Gjettum skole X X 36 9 SU Grav skole X X SU Gullhaug skole X X SU Haslum skole X SU Hosletoppen skole X SU Hundsund skole X X X SU Jar skole X SU Lesterud skole X SU Levre skole X X SU Lysaker skole X SU Løkeberg skole X X SU Rykkinn skole avd. Gommerud X SU Skui skole X SU Snarøya skole X SU Stabekk skole X SU Storøya skole X X SU Østerås skole X FAU ved Lommedalen barnehage avd. Lesterud X Utdanningsforbundet Bærum X X X X Fagforening/klubben på Lesterud skole X Personalet ved Lommedalen barnehage, avd. X 73 Lesterud 29 Bærums Verk Vel X Folkehelsekontoret X Politiet Asker og Bærum X Snarøya Kvinne og Familielag X X X Foreldregruppe Fossumbarna X Foreldregruppe til barn i grunnkrets 0108 X Foreldre Flebu X Foreldre Kvamshagen X Foreldre Thane Lange X Foreldre Valderhaug X X Foreldre Drevsjømoen X Tidligere elev Belset skole X 98 Hovedgrep 3: Redusere inntaksområdet til Østerås skole Hovedgrep 1: Ny barneskole på Ballerud Hovedgrep 2: Redusere inntaksområdene til skolene Høvik og Høvik Verk Hovedgrep 3: Redusere inntaksområdet til Haslum skole Hovedgrep 1: Slå sammen skolene Lesterud og Bærums Verk og endre inntaksområder Hovedgrep 1: Etablere en felles skole for ungdomstrinnet på Rykkinn Hovedgrep 2: Redusere inntaksområdet til Rykkinn (Berger) skole Hovedgrep 3: Belset, endre metode for elever fra Bryn og Hammarbakken skole Andre forhold (f.eks. størrelse på skolene, andre skoler og inntaksområder etc.)

4 BÆRUM KOMMUNE Belset skole 1304 Sandvika Bærum kommune Deres ref.: Arkivkode: Dato: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , SU ved Belset skole, arkivsak 15/ SU ved Belset skole har arbeidet med skolebehovsanalysen SU hadde møte 28. oktober der analysen ble lagt frem og medlemmene ble enige om hvordan det skulle arbeides med uttalelse. Vedlagt finner dere uttalelser skrevet av foreldrene ved Belset skole representert ved FAU, pedagogisk ansatte og øvrige ansatte ved skolen representert ved Mariam Petterson og Pia Helleberg Jensen samt en uttalelse fra elevene ved skolen representert ved elevrådet. SU har i hovedsak uttalt seg om punkt 8: Fokusområde Rykkinn da dette ligger nærmest skolen. Oppsummeringen av uttalelsene er at SU ved Belset skole sier nei til «Hovedgrep 1: Etablere en felles skole for ungdomstrinnet på Rykkinn», SU har ingen innspill til «Hovedgrep 2: Redusere inntaksområdet til Rykkinn (Berger) skole» og ingen innspill til «Hovedgrep 3: Belset, endre metode for elever fra Bryn og Hammarbakken skole». Vennlig hilsen Even Nedberg Rektor Belset skole Vedlegg 1: Høringsuttalelse fra pedagogisk personale ved Belset skole Vedlegg 2: Høringsuttalelse fra øvrige ansatte ved Belset skole Vedlegg 3: Høringsuttalelse fra FAU ved Belset skole Vedlegg 4: Høringsuttalelse fra elevrådet ved Belset skole Besøksadresse: Belsetveien Rykkinn Postadresse: Belset skole Bærum kommune 1304 Sandvika belset.skole@baerum.kommune.no 1 KLART SPRÅK? Hjelp oss å bli bedre: klartsprak@baerum.kommune.no

5 2 Vedlegg 1: Høringsuttalelse fra pedagogisk personale ved Belset skole UTTALELSE OVER SKOLEBEHOVSANALYSEN Viser til Deres skolebehovsanalysen. Undertegnede representerer lærerne på Belset skole. Det orienteres herved at lærerne har hatt et møte og fått muligheten til å uttale seg om saken, og har en rekke innsigelser til den ovennevnte analysen på bakgrunn av dette. Vi ønsker å videreformidle vårt syn på en vilkårlig rekkefølge gjennom følgende punkter. Det kan godt tenkes det finnes økonomiske argumenter for å slå sammen skoler til større enheter, men det medfører ikke riktighet at "forskning viser at" større skoler er mer velfungerende og gir bedre miljø og læringsutbytte enn de mindre. Dette er kun billige argumenter ment for å tildekke de økonomiske argumentene som ligger bak. 1. I skolebehovsanalysen vises det til forskning, men det nevnes ikke hvilken forskning. 2. Regiondirektør for Statped, Jo Fiske (Tidligere kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Asker, og rektor i Bærums-skolen), sa at alt tyder på at det som gjør en skole velfungerende ser ut til å "koke ned til" å dreie seg om de enkeltindividene/arbeidstakerne skolen består av. Eksistert det forskning som tilsier at Belset skole er for liten, burde skolen vært nedlagt for lenge siden! 3. I Opplæringsloven ( nr.61) står det at man bør søke å unngå enheter som er større enn 450 elever. En sammenslåing av Belset og Rykkinn på Gommerud vil medføre en enhet med elever. Sitat behovsanalysen: «Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbytte øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene.» Et avsnitt fra en studie av skolestørrelse på slutten av 1960-tallet og midten av tallet: I disse studiene kom det frem at læringsmiljøet ved de små ungdomsskolene var vel så godt som de store, og det ble blant annet konkludert med at atmosfæren, lærer-elev forhold, og arbeidsinnsatsen syntes å være bedre ved små skoler enn ved store skoler. Fordelene ved små skoler kommer til uttrykk ved; mer elevinvolvering og engasjement i undervisning, økt foreldreinvolvering, mindre disiplinproblemer og 2

6 3 voldsproblematikk, bedre trivsel, bedre sosialt miljø, mer sosial kapital blant elevene, bedre samhandlingskultur mellom lærere, og bedre prestasjoner blant elevene. Hva sier forskning videre? Det er ingenting som tyder på at mindre skoler skal prestere dårligere enn de større i f.eks. nasjonale prøver. Det kan nevnes at ved de nasjonale prøvene i matte, lesing og engelsk i 2008, var (den lille) Klokkeråsen skole som scoret høyest med et snitt på 2,37. På annenplass fulgte Hogsnes skole med ett snitt på 2,2. Klokkeråsen skole er som kjent allerede nedlagt. «Det er ingen tvil om at små skoler er fullt på høyde med større skoler på nasjonale prøver», sa Kristoffer Melheim, førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Sogn og Fjordane til Bergens Tidende i Og da prosjektleder for PISA-testene i Norge, forsker Marit Kjærnsli, sjekket data fra den norske PISA-undersøkelsen i 2003, fant hun ifølge BT ingenting som støttet tesen om at stort er best. Men selvsagt finnes det både store og små skoler som gjør det bra på tester. Og selvsagt finnes det dyktige og engasjerte lærere, pedagoger og ansatte som gjør en kjempeinnsats i hverdagen for barna våre på skoler av alle størrelser og typer. Men målbare prestasjoner er ikke alltid det som er viktigst, vel så viktig er verdier som dessverre ikke så lett kan måles. Professor Rune Kvalsund fra Høgskulen i Volda sier blant annet: «Et udiskutert/uavklart utgangspunkt er at skoler med kvalitet er de store. Dette glir inn som selvsagt, uten at det problematiseres. Men det er gjennom andre vi blir til som mennesker. Skolen skal bygge samfunnsengasjerte borgere som reflekterer og forstår.» Han har gjennom sin forskning funnet ut at små/fådelte skoler har et markant integrert skolemiljø, mens store/fulldelte skoler har ett markant segregert skolemiljø. Anita Berg-Olsen ved Høgskolen i Nesna har forsket på kvalitet i små skoler, og har funnet ut at små skoler har særegne pedagogiske muligheter som er forskjellige fra store skoler. Seniorforsker Karl Jan Solstad ved Nordlandsforskning sier at det ikke fins forskningsmessig grunnlag for at de små skolene i gjennomsnitt verken er bedre eller dårligere enn større skoler når det gjelder skolefaglig læring, men at småskolen har mange aktiva som sosial læring, fysisk utvikling, trygt miljø, samarbeid skole/hjem, samt at skolen ofte er en ressurs i nærmiljøet. Hovedproblemet er at det argumenteres med målbare prestasjoner i enhver sammenheng, og at det ikke alltid er det som er viktigst. Vel så viktig er verdier som dessverre ikke så lett kan måles. På Belset har vi en del fordeler: 3

7 4 1. Vi har felles skoleball for hele skolen; trinn der de fleste andre bare har 10.trinnsball. Dette er samlende for hele skolen og skaper miljø. 2. Miljøpris der hele skolen samles i gymsalen, elevene underholder. Skaper miljø. 3. «Alle kjenner alle». Det er vanskelig å «slippe unna» med noe. Det er stor sjanse for at elevene blir hørt og sett. 4. Felles aktivitetsdager; o Friidrettsdag med felles stafett, tautrekking ol. o Vennskapsdag med leker og aktiviteter for hele skolen. o Aktivitetsdag på skolens område med fotball- og volleyballturnering mellom klassene, grilling og stafett. o Frokost i kantinen for alle elever rundt påske, valentines day ol. o Markering av Halloween, advent ol. 5. Teatime på biblioteket, der elevene snakker bare engelsk og drikker te. Belset er en skole preget av "åpne dører", stor tillit mellom elever og voksne, godt elevmiljø, og motiverte elever som har stor faglig fremgang. Miljøet ved Belset er noe helt unikt og kan rett og slett ikke bare strykes av kartet ved et pennestrøk. Vi har godt utdannede lærere. Det er ikke mange fag det undervises i hvor læreren ikke har kompetanse. Våre lærere arbeider på flere trinn noe som gjør at vi har en tettere tilknytning til mange elever, ikke bare de vi er kontaktlærere for og trinnet. Vi har hatt fokus på vurdering for læring i mange år før vi satte det som fokus, og vi er gode på vurderingskriterier - både å bruke de og informere elever om det i god tid. Vi har god vurderingskultur - vi samarbeider om dette både før og etter slik at vi er samkjørte. Ikke bare på trinnet, men også på tvers av trinnene. I en stor skole med mange paralleller er det en større sjanse for at lærerne er knyttet trinnvis og ikke på tvers. Vi mener at noe av den samarbeidskulturen som vi nyttet godt av her på Belset skole, ikke er så enkelt å oppnå på en 5-parallell skole. For vellykkede prosesser må involverte parter være informert. I august 2014 startet planlegging for ombygging av Rykkinn skole. I overkant av ett år senere, november 2015, ble planer om en stor u-skole på Rykkinn lagt frem. Hvorfor har ikke elever, lærere og foresatte blitt inkludert i prosessen? Vi får beskjed om å uttale oss om drift av skolen og ikke hvordan det pedagogiske tilbudet skal bli best mulig for våre elever. Økonomi gjennomsyrer hele analysen og det er klart at HP legger føringer for denne analysen. 4

8 5 På bakgrunn av ovenstående argumentasjon, konkluderes det med at lærerne er i mot sammenslåing av Gommerud og Belset Ungdomsskolene. Håper dere tar dette til etterretning. Mvh Belset Ungdomsskole, ved Mariam Petterson 5

9 6 Vedlegg 2: Høringsuttalelse fra øvrige ansatte ved Belset skole Uttalelse vedrørende skolebehovsanalysen Øvrig personale ved Belset skole har følgende kommentarer til skolebehovsanalysen Pkt. 8. Fokusområde Rykkinn Hovedgrep 1: Etablere en felles skole for ungdomstrinnet på Rykkinn Både Belset og Gommerud skole drives som 3-parallell skoler, med overkapasitet. Men vi mener allikevel at Belset skole er drivverdig og skal bestå, sett fra et sosialt og pedagogisk ståsted. I forskningsresultatene som er fremlagt i analysen (Sollien), kan det oppsummeres slik at det ikke er belegg for at skolens størrelse har betydning for elevenes: faglig utbytte, læringsmiljø, sosial kompetanse, motivasjon for læring, elevmedvirkning og samarbeid skole-hjem. Men forskningen gir derimot støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper og det er her vi har vår styrke. Vi som jobber på Belset skole har gjennom mange år opparbeidet oss et stabilt og trygt arbeidsmiljø. Belsetmiljøet er spesielt! Vi er gode på å gi elevene omsorg og kontakt. Vi har et «gjennomsiktig» elevmiljø som gjør at vi kan handle raskt for å forebygge mobbing, spiseforstyrrelser og andre problemer som elevene sliter med. Vi er godt kjent med alle elevene på Belset og vi er stolte over å jobbe på Belset skole. Vi tror at vi kan gjøre en forskjell for de barna som går hos oss. Vi tror at summen av oppfølging i alle ledd gjør at vi kan gi de barna som trenger ekstra oppfølging større sjanse til å lykkes senere i livet. Av skolebehovsanalysen går det frem at kommunen ønsker å tenke stordrift av flere grunner, en av grunnene er økonomi. Vi mener at man ikke alltid kan la økonomien styre. I skolesammenheng er vår oppgave å gi våre elever et godt og trygt opplæringsmiljø og en god sosial kompetanse. Og det kan vi! Vi ønsker at Belset skal bestå som skole! 6

10 7 Vedlegg 3: Høringsuttalelse fra FAU ved Belset skole FAU Belset skole har følgende merknader: 8. Fokusområde Rykkinn 8.1 Områdets avgrensning Ingen merknader 8.2 Utfordring, vurdering og anbefaling Hovedgrep 1: Etablere en felles skole for ungdomstrinnet på Rykkinn Flertallet ved FAU ved Belset skole ønsker å beholde Belset som ungdomsskole primært for elever fra Gullhaug og Bryn og Hammerbakken skoler. Belset skole er en velfungerende skole og sosial arena for barn og voksne. Vi ønsker ikke at Belset skole skal nedlegges men bli bevart som et viktig fundament i vårt nærmiljø. Kommunen påpeker i sitt høringsutkast at skolene på Rykkinn bør slås sammen av hensyn til sosialt og pedagogisk miljø. Vi mener derimot at Belset bør bestå nettopp av hensyn til barnas læringsmiljø. Belset skole med sine rundt 220 elever har et godt og trygt sosialt miljø hvor elevene kjenner hverandre på tvers av trinnene. Miljøet er inkluderende og skolen legger stor vekt på at elevene skal føle seg sett i skolehverdagen. Dette igjen fører til et godt læringsmiljø. Forskning viser at et godt læringsmiljø er avgjørende for hvordan elevene presterer på skolen. Vi er redd for at det gode læringsmiljøet vil forsvinne ved en sammenslåing til en stor skole. Vi mener det er sunt med en differensiert skolemodell, hvor det også er plass til mindre skoler. Alle trenger ikke være like store slik kommunen nå legger opp til. Vi finner det også problematisk at kommunen setter to grupper opp mot hverandre ungdommen som sogner til Belset skole og behovet for et bo- og behandlingssenter på Rykkinn. I skolebehovsanalysen vises det til at skolen har lavt elevgrunnlag, men de to siste årene har elevtallet ved skolen økt. Kommunen har tatt utgangspunkt i dagens befolkningssammensetning på Rykkinn, Bærums Verk og Kolsås. Den er preget av en aldrende befolkning, men Bærum kommune er en kommune med sterk befolkningsvekst og det vil være stort behov for flere skoler her også i fremtiden. Vi ser at nedslagsområdet for skolen har økt da Mølledammen skole i Lommedalen er fullsatt og elever derfra har Belset som sitt naturlige andrevalg. Det vil derfor være kortsiktig å legge ned Belset skole ut i fra dagens elevgrunnlag. Etter vår mening framstår i så måte behovsanalysen som mangelfull da den ikke ser Rykkinn og Lommedalens behov samlet. Vi mener det med tanke på fremtidig befolkningsvekst og naturlige endring i befolkningssammensetningen i området fremdeles vil være grunnlag for to skoler på Rykkinn. Et mindretall velger å støtte skolebehovsanalysens forslag til nedleggelse av Belset skole og overføring av elevene til (ny) Gommerud skole. Både Belset og Gommerud fremstår som umoderne og nedslitte skoler, med sterkt behov for oppgradering og rehabilitering. Det fremstår derfor etter mindretallets syn som mest hensiktsmessig og mest økonomisk fordelaktig for kommunens økonomi å bygge ny ungdomsskole på 7

11 8 Gommerud skole og legge ned Belset skole. Mindretallet mener også at elevene snarlig fortjener en nye og moderne skolelokaler og at dette raskere kan oppnås dersom Belset skole legges ned og det bygges ny skole på Gommerud. Mindretallet forutsetter at Belset skole består til nye Gommerud skole er åpnet, og at ledelse og lærere ved Belset tilbys ny jobb i Bærumskolen, fortrinnsvis på nye Gommerud ungdomsskole. FAU har ingen merknader til Hovedgrep 2 FAU har ingen merknader til Hovedgrep 3 Per Morten Brunborg Leder 8

12 9 Vedlegg 4: Høringsuttalelse fra elevrådet ved Belset skole For eller imot sammenslåingen av Belset skole I denne undersøkelsen har vi sjekket med alle elevene på Belset skole om hva de mener om sammenslåingen av Belset og Rykkinn skole. Både 8, 9 & 10 klasse har først fått bli litt bekjent med tanken om sammenslåingen, også har de blitt stilt samme spørsmålet om hva de mener om saken. Vi har både imot og for kommentarer, som vil gi godt inntrykk om hva som er det positive og negative med sammenslåingen. Det var selvsagt ekstremt forskjellige meninger om saken og her er de meningene som vi har fikk inn. 8 klasse: For argumenter Imot argumenter Man kan få flere venner Sosial utvidelse blant elevene For mange elever på skolen Lengere skole vei for enkelte Mindre oppmerksomhet til hver enkelt elev Dårligere miljø på skolen Mindre bekjentskap blant alle Mer mobbing hos elevene De fleste i 8 klasse var usikre på hva de mente, siden de ikke hadde tenkt å gå på Belset i det den tiden da eventuelt skulle komme. Selv om det allikevel var et par som hadde en klar mening å dele til dette. Det var en god del på 8 trinn som mislikte tanken på at det skulle gå så mange elever på skole enda så stor den kom til å bli. Samme elevene slo til på følende mot argumenter som mindre oppmerksomhet for hver enkelt elev fordi det vil bli flere elever i klassene og da mindre tid og oppmerksomhet til hver enkelt elev fra læreren, som kan føre til mindre hjelp og lavere karakterer/snitt. Når elevene tenke på slike ting som sitter i sammenheng til de to tidligere argumentene kom de også på at med en stor elev økning vil også sjansen for mobbing, trivsel og miljø øke. Direkte sagt argument: Selve Belset er liten, med nok elever på. Miljøet på skolen er godt og alle trives. Mobbing er utelukket og blir tatt hånd om hvis 9

13 10 det blir sett. Skole veiene er trygge og stort sett alle elevene kjenner eller lærer å kjenne hverandre. For kommentarene til sammenslåingen var litt færre en mot kommentarene, men det var noen slikt som at man kan skaffe seg flere venner på en stor skole alle elever kan forstørre sitt sosiale miljø på fritid og skoletid. 9 klasse: For argumenter Flere venner Større sosial krets Mot argumenter Skolene er fine om de er Dårligere miljø med flere elever Kan lettere bli mobbeoffer Lærer mer i små klasser Alle vet hvem alle er Lettere å holde oversikter over innleveringer og opptellinger Kan bli lengere køer i kantinen Kan bli færre aktivitets dager Som dere ser på mot og for skjemaet så er det ingen spesielt nye argumenter for sammenslåingen. Dere kan også se at det er noen like imot argumenter som at man lettere kan bli mobbet, dårligere miljø og mindre oppmerksomhet av læreren per elev. Noen av de nye argumentene for at sammenslåingen ikke skal gå gjennom er at det var et fler tall på 9.trinn som syntes at skolen vår var fin på utsiden samt som med menneskene som jobbet her og elevene som gikk der. Noe av det eleven på 9 trinn la godt trykk på var at om det er flere elever vil køende i kantinene være lenger og det vil kanskje bli færre aktivitetsdager fordi det er så mange og holde orden på. 10

14 11 Sist men ikke minst var det en klart større del av elevene som mente at alle på deres nåværende skole hadde en god kjemi mellom eleven rundt seg, selv på andre trinn. 10 klasse: For argumenter Skolene er fattige Smitte Belset sitt gode rykte over på Rykkinn elever Trenger flere pleie hjem for eldre Mot argumenter For stor skole For mange elever Lettere mobbing Lengere skole veier Kan få dårligere miljø Bedre oppmerksomhet av lærerne på en liten skole Liker ikke det dårlige ryktet Rykkinn skole har på seg Ikke like lærere Dette er 10 klasse sine meninger om sammenslåingen. I både a, b og c klassen var for argumentene det samme. Det som elevene i 10 minst likte var ryktet om et dårlig miljø på Rykkinn skole og ønsket ikke eleven etter seg en rykte som det på seg. Samt som denne tanken ble stadig dratt opp i klassene kom også tanken om at Belset sitt gode rykte kunne smitte over på Rykkinn sitt mindre gode. Tanken om at Belset kanskje kunne bli endret til et eldre senter hvis sammen slåingen skulle skje åpnet øynene til mange av 10 klasse elevene. Det å hjelpe de eldre var elevene veldig åpnede for. Det er mye av de samme mot argumentene som hos både 8 og 9 klasse, men noen av de nye mot argumentene er at skolen blir for stor selv om det er mange elever der. Dårligere rykte for Belset elevene og at enkelte av elevenes favoritt lærere blir byttet ut uten valg er sterke meninger som elevene virkelig ikke likte. 11

15 Fra: Ola Schiager Sendt: 20. november :48 Til: Bærum kommune Post Kopi: Ola Schiager Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Bjørnegård skole SU, arkivsak 15/ Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Bjørnegård skole: Høring skolebehovsplan. a. SU viser til høringsuttalelse fra 2013 (vedlagt) og ønsker samtidig å presisere at skole i dag må defineres som 4 parallell med plass til 12 klasser. Dersom skolen defineres som større medfører det åpen baseorganisert skole og undervisning. Verken ansatte, elever, foreldre eller SUs politiske representant ønsker denne omorganiseringen av undervisningen. b. I forbindelse med kommende utvidelse av skolen, vil Combihallen være for liten til å dekke behovet for en 8 eller 9 parallell skole. Her bør man også se på hall behovet i denne delen av Bærum og kombinere dette med en utvidelse av Jardars og skolens behov for en ny idretts- og fotball bane, som også kan komme Vestre - Bærum tilgode. Vedlegg: FAU vedtak : FAU registrerer at Bjørnegård skole er definert som en 5 parallell skole. Dette betyr imidlertid at skolen må fungere som en baseskole, noe som ikke er tilfelle i dag. Baseskole er etter FAUs mening en dårligere driftsmodell enn klasseromsmodellen. Erfaring fra de siste årene har vist at fire klasser på hvert trinn, altså ca 360 er optimalt og gir best miljø for læring og sosiale forhold. FAU er svært imot å gjøre om driftsmodellen fra klasserom til baseskole, og ønsker derfor at skolen omdefineres til en 4 parallell skole. Utvidelen av eksisterende skole har både positive og negative sider. På den positive siden vil det være større muligheter for spesialisering av lærekrefter, og større bredde i faglige og sosiale tilbud til elevene. På den negative siden uttrykker FAU bekymring om skolens evne til å samle elevene og skape et godt og oversiktlig miljø, og spesielt trekkes kantinen frem som et meget godt fungerende samlingspunkt og relasjonsbyggende arena. Skulle skolen bli utvidet med doblet elevantall, vil kantinen som samlingspunkt mer eller mindre forsvinne. Miljøet vil bli vesentlig mindre oversiktlig, og mye av den sosiale nærheten og tryggheten ved skolen vil forsvinne. FAU stiller spørsmålet om hvorfor det ikke er nevnt muligheten for å bygge en ny ungdomsskole i Sandvika-området. Bygging av ny barneskole er beskrevet i utkastet, men ingen ungdomsskole. SU vedtak : Samarbeidsutvalget slutter seg til uttalelsene fra foreldrerådets arbeidsutvalg og elevrådet. SU vil i tillegg presisere følgende: - Vi ber om at det også utredes ungdomsskole i Sandvika sentrum, gjerne i tilknytning til Sandvika Videregående skole slik at dette kunne bli en kombinert ungdom- og videregående skole. 12

16 SU Bærums Verk skole Kommunalsjef skole Vår dato: Deres dato: Arkivsak: 15/ Følgebrev til høringsinnspill fra SU ved Bærums Verk skole Den 2. desember ble det avholdt SU møte hvor Skolebehovsanalysen var hovedtema og vedlagte innspill ble gjennomgått. SU er samlet i oppfattelsen om at vurderingsgrunnlaget som foreslår å legge ned Bærums Verk skole, er sterkt mangelfullt. SU anser at et forslag som får store konsekvenser for et nærmiljø forutsetter en nøye og helhetlig utredning i forkant. SU går samlet inn for å bevare Bærums Verk skole. Vedlagt følger tre dokumenter med innspill hhv fra Elevrådet, ansatte og FAU. For SU Bærums Verk skole Irene Bøvelstad Fosholm SU leder 13

17 BÆRUM KOMMUNE BÆRUMS VERK SKOLE Høringsuttalelse vedr. skolebehovsanalyse Oppsummering av innspill fra elevrådet ved Bærums Verk skole Fordeler ved en eventuell sammenslåing: Mer moderne bygg Mer plass Flere mulige venner Når vi begynner på ungdomsskolen vil vi ha flere vi kjenner som skal begynne samtidig som oss. Ulemper ved en eventuell sammenslåing: Lengre skolevei Ikke tilgang til kunstgressbanen i friminutter Miste tradisjoner, for eksempel «Mesterne på verket» Trangere kontorer for lærere Vi er glade i den skolen vi har i dag Alle kjenner alle her. En større skole blir mer uoversiktlig Færre lekeapparater i skolegården Vanskeligere for lærere å få ro i undervisningen? Vi vil beholde navnet Bærums Verk skole om det skulle bli en sammenslåing!! Ved en anonym undersøkelse var flertallet i elevrådet i mot en sammenslåing. 14

18 FAU Bærums Verk skole Kommunalsjef skole Vår dato: Deres dato: Arkivsaksnr: / Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse FAU Bærums verk skole viser til Skolebehovsanalysen datert som er sendt på høring med frist for høringsuttalelse den FAU sine kommentarer er knyttet til punkt 7 fokusområde Bærums Verk- Lommedalen. Kommunen har foreslått en sammenslåing av Lesterud og Bærums verk skole, med en nedleggelse av Bærums verk skole. FAU mener Bærums verk skole må bestå med utgangpunkt i en rekke forhold som påpekes i dette høringsinnspillet. FAU anser vurderingsgrunnlaget for å legge ned Bærums verk skole som svært mangelfullt. Vi håper på en åpen og konstruktiv dialog med kommunen videre i prosessen, for å finne frem til gode og helhetlige løsninger for dalen vår. Nedenfor følger først et sammendrag av våre viktigste punkter med et etterfølgende utfyllende høringsinnspill. Sammendrag 1. Behovsanalysen har en ensidig skoleøkonomisk vinkling med mangel på helhetsperspektiv. Fraværet av kommuneøkonomisk og samfunnsøkonomisk perspektiv er slående. Lønnsomheten til en sammenslåing må utredes nærmere, da analysen ikke tar hensyn til kostnadene en sammenslåing vil medføre. 2. Befolkningsprognosen tar ikke hensyn til hvor attraktivt Bærums verk vil være for småbarnsfamilier i fremtiden. Elevantallet fremover indikerer at ved en sammenslåing vil Lesterud skole bli sprengt kapasitetsmessig. Kommunen må vurdere helheten i forhold til befolkningsutvikling i området. 3. De trafikale konsekvensene av forslaget er ikke utredet. Vår vurdering er at de negative konsekvensene vil bli vesentlige på en veistrekning hvor 15

19 kapasiteten allerede er sprengt. Konsekvensene for trafikken i området bør utredes grundig av kommunen. 4. Bærums verk skole har en ideell plassering ved knutepunktet i dalen. En nedleggelse av Bærums verk skole vil medføre en dårligere ressursutnyttelse av infrastrukturen i Lommedalen/Bærums verk. 5. Bærums verk skole er en svært velfungerende skole som oppnår resultater over gjennomsnittet på landsbasis og i kommunen. 6. FAU mener at alternative forslag må utredes. Det har kommunen ikke gjort. 7. Basert på overnevnte mener FAU at Bærums verk skole ikke må legges ned. 1. Hva er det kommunen sparer og på bekostning av hva? I notat av , merket J. post.id 15/ fra Kommunalsjef skole går det frem at kommunen anslår en besparelse på ca. 4 millioner kroner ved å slå sammen skolene Bærums Verk og Lesterud. Besparelsene knytter seg til en rektorlønn, 3,3 lærerårsverk og en grunntildeling. Vi mener kommunen har mistet helhetsperspektivet i denne saken, da regnestykket ikke innehar en eneste utgift som en slik sammenslåing vil medføre. Overordnet er spørsmålet om skolesammenslåinger i det hele tatt er lønnsomt. Etter hva vi har fått forståelse av har for eksempel ikke sammenslåingen av Gommerud og Berger skole i 2006 medført noen innsparing, men heller økte utgifter. Nedenunder vil vi gå nærmere inn på sentrale elementer vi anser kommunen må redegjøre for, og vurdere konsekvensene av. 1.1 Behov for kostbar ombygging av Lesterud skole SU har gjennomført befaring på Lesterud skole Med bakgrunn i befaringen ønsker vi å være tydelige på at Lesterud skole krever omfattende ombygging hvis skolen skal kunne ta imot elevtallet en sammenslåing medfører. Dette har ikke kommunen inkludert i sitt regnestykke over innsparing. Tre av dagens klasserom ved Lesterud skole ble i 2009/10 bygd om til barnehage med tilhørende uteareal. Disse må igjen bygges om til klasserom. Hva som er planlagt med barnehagen på Lesterud er ukjent. Nye lokaler til barnehage vil også være en merkostnad, dersom den skal videreføres i andre lokaler. Videre er lærernes arbeidsrom ved Lesterud allerede i dag for trangt. Nåværende møterom, assistentkontor, lagerrom og veranda må ombygges. Arealtegninger av skolen og befaring på Lesterud viser at klassene er delt opp i paviljonger med tre klasserom knyttet til et fellesrom med kjøkken og et grupperom. 16

20 Når det gjelder klasserommenes størrelser er de ikke tilpasset en skoleklasse på elever i forhold til Helsetilsynets arealnorm på 2,5 m 2 pr elev. Klasserommene ved Lesterud er i dag i underkant av 60 m 2. En klasse på vel 26 elever bør ha en arealstørrelse på 65m 2 i henhold til Helsetilsynets arealnorm. I følge forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler skal lokalene uformes slik at helse og trivsel fremmes. Fellesrommet har ikke plass til alle elevene samtidig. I tillegg er skolen ikke tilpasset fireparallell. 1 Lesterud skole vil utfordres kraftig både på ressurser og arealer av den grunn alene. Videre er det lagt opp til at SFO foregår på samme sted som klasserommene. Det er ingen egne SFO-lokaler slik det er på Bærums Verk skole. SFO er en vesentlig del av barnas hverdag. Fokus på kvalitet og innhold i SFO-tiden er generelt økende. Vi mener derfor at en vurdering av om barna vil få et like godt SFO tilbud som i dag må være en del av beslutningsgrunnlaget. Aktiviteter og samhandling mellom trinnene og mulighet for å samle alle skolens elever anses som positivt for skolemiljøet. Forsamlingssalen ved Lesterud skole har kapasitet til å ta i mot ca. 260 elever, noe som innebærer under halvparten av elevene hvis skolene slåes sammen. Likeledes har heller ikke gymsalen plass til å ta i mot alle elevene samtidig. Det vil si at eneste mulighet for fellessamling er ute. Vi finner det uheldig for skolemiljøet at det ved en sammenslåing ikke finnes egnede arenaer for å samle alle skolens elever. Da Lesterud skole i tillegg er trinnvis oppdelt i separate paviljonger er vi bekymret for manglende arenaer som er viktige for det helhetlige skolemiljøet. Elevtallene for dagens 1. trinn og neste års 1. trinn ved Bærums Verk og Lesterud skole indikerer at en midlertidig utbygging kan bli nødvendig. Hvis det blir behov for en fireparallell for enkelte trinn er det mangel på klasserom da skolen mangler reservekapasitet. FAU viser her blant annet til den midlertidige utbyggingen av Lommedalen skole i 2013 fra en to-parallell til en tre-parallell skole. Utbyggingen kostet kommunen 25 millioner kroner. Samtidig vil driftskostnadene ved Bærums Verk skole være stabile fremover da det ikke er planlagte rehabiliteringstiltak i nær fremtid, så vidt FAU er kjent med. Et grovt økonomisk bilde for en tiårsperiode vil mer realistisk være følgende: 1. Innsparinger: maksimalt 4MNOK/år. Sannsynligvis betraktelig lavere grunnet blant annet økte administrative utgifter. 2. Utbygging og tilpasning av Lesterud skole anslagsvis 15-25MNOK 3. Ny barnehage i området? 4. Behov for SFO lokaler? 5. Oppgradering av området- parkering, trafikktilpassing, utearealer. 5MNOK 1 Se nærmere om behovet for fireparallell nedenfor. 17

21 Ser man bort fra ny barnehage og SFO, som gjør innsparingen svært negativ, er man allikevel med realistiske/optimistiske anslag veldig nær null over en tiårsperiode. 1.2 Lavere lærertetthet og skolestørrelse Den største innsparingen ved nedleggelse av Bærums Verk skole vil være i forhold til lærerlønninger. Halvparten av forespeilet inntjening vil i følge kommunen komme fra kutt i lærerlønningene. Dette betyr lavere lærertetthet enn dagens situasjon. I skolebehovsanalysen gjøres det ingen vurdering av hvordan dette vil kunne innvirke på elevene og læringssituasjonen. Bærum har en spesielt lav lærertetthet i forhold til landsgjennomsnittet. Forskning støtter oss i at lavere lærertetthet er en svært uheldig utvikling. I utdanningsforbundets temanotat 3/2011 Klassestørrelse og læringsutbytte - Hva viser forskningen? fremkommer det blant annet at små klasser har positiv betydning for læringsutbyttet og bedre muligheter for lærerne til individuelt å tilpasse opplæringen. Økt klassestørrelse gir økt behov for spesialundervisning og ekstraressurser i klassene. Altså; den økonomiske gevinsten ved å redusere lærertettheten er høyst usikker. 1.3 Bruk av Bærums Verk skole som avlastningsskole Skolebehovsanalysen og utfyllende notat fra kommunen (av ) gir inntrykk av at en av hovedgrunnene for nedleggelse av Bærums Verk skole er økonomiske fordeler av å benytte Bærums Verk skole som avlastningsskole. Reisevei for elevene som skal benytte Bærums Verk skole til avlastning blir imidlertid svært lang, og i tett trafikk. Løsningen fremstår rett og slett som lite hensiktsmessig. Vi viser i den forbindelse til punkt 3.2 om negative konsekvenser ved økt trafikkbelastning inn mot Lommedalen som dette vil medføre. 1.4 Skolevei - transportutgifter Skolebehovsanalysen vurderer skoleveien i tilknytning til endrede inntaksgrenser Lesterud, Lommedalen og Gullhaug. Den nye skoleveien barn i Berglia og Toppenhaug får til Lesterud skole er ikke nevnt i behovsanalysen, noe vi finner underlig. Sammenslåingen medfører en betydelig endring i skolevei i forhold til dagens situasjon. At skoleveien vil bli vesentlig lengre for mange og at det vil medføre økt bilkjøring er ikke nevnt i kommunens høringsdokument. Det er heller ikke sett på hvor mange som vil få en skolevei på over 2 km og dermed utløse krav om transport for barn i 1. klasse. Dette vil kunne være en ekstra utgift for kommunen. 1.5 Oppsummering Kommunen må utrede hva det faktisk vil koste å slå sammen skolene. De økonomiske gevinstene er små og svært usikre. Nødvendig ombygging og tilpasning er ikke inntatt i analysen på noe vis. Et mål om lavere lærertetthet er 18

22 ikke et gode som er til det beste for elevene. Det er lite sannsynlig at dette lar seg gjennomføre i særlig grad. Innsparingene vil bli dramatisk redusert. 2. Elevtall og befolkningsprognose 2.1 Elevtall fremover Som nevnt ovenfor vil en mulig sammenslåing føre til at enkelte trinn får klasser opp mot 30 elver. For 2015/16 kullet (dagens 1.trinn) vil elevtallet bli på 85 elever totalt. Elevtallet for 2016/17 kullet ved Bærums verk skole er opprinnelig på 46 elever og 42 elever for Lesterud skole. Dette indikerer et elevtall på 88 elever. FAU mener fremtidig elevtall indikerer at det kan bli behov for en fireparallell enkelte år. Behovet for en slik ekstrakapasitet må kommunen ta forbehold om i sin vurdering av sammenslåingen. 2.2 Befolkningsprognosen Befolkningsprognosen undervurderer fremtidig vekst av småbarnsfamilier i området. Lesterud skole vil stå i fare for å få sprengt kapasitet. Det meste tyder for at Bærums verk vil være et attraktivt område for barnefamilier i fremtiden dersom kommunen utnytter ressurser og arealer effektivt. I følge målinger fra prognosesenteret er trenden i dagens samfunn klar: Eldre vil flytte til leilighet, de som har utflyttede barn ønsker en enklere boform. I tillegg øker (den lokale) mobiliteten, der man tilpasser bosted etter behov i større grad enn før. Boligområdene på Bærums verk viser en klar trend på at unge med små barn flytter inn og eldre flytter ut. Hele området er nøye tilpasset småbarnsfamilier, og mindre attraktivt for dem uten eller med voksne barn. En generell prognose vil undervurdere hvor attraktivt og godt tilpasset dette området er for småbarnsfamilier. Den generelle veksten i Bærum kommune vil også merkes i Lommedalen/Bærums verk, blant annet med bakgrunn i noe lavere boligpriser noe som fremstår gunstig for mange småbarnsfamilier. Mer grundige befolkningsanalyser tar blant annet hensyn til avstand nærmeste skole, i forhold til hvor attraktivt et område er for småbarnsfamilier. Befolkningsprognoser for fremtidig elevtall har vært feilslått mange ganger tidligere. Vi har allerede tydeliggjort at Lesterud skole i utgangspunktet er dårlig egnet til å ta i mot det elevtallet befolkningsprognosen beregner. Vi ber derfor kommunen ta et skritt tilbake og vise at de evner å tenke langsiktig og helhetlig. Vi mener det vil være uhensiktsmessig å komme i en situasjon hvor Bærums verk skole legges ned, der den positive veksten i området og nærmiljøet raseres, for så og åpnes igjen etter få år på grunn av kapasitetsutfordringer. 2.3 Oppsummering Befolkningsprognosen tar ikke hensyn til hvor tilpasset Bærums verk er for småbarnsfamilier. Elevantallet fremover indikerer at Lesterud skole vil bli sprengt kapasitetsmessig. Kommunen må vurdere helheten i forhold til befolkningsutvikling i området. 19

23 3. Økt trafikk som følge av kjøring av barn til skolen I skolebehovsanalysen gjøres det ingen vurdering av de trafikale konsekvensene av forslaget om å legge ned Bærums Verk skole og flytte elevene til Lesterud skole. Vi mener dette er en vesentlig svakhet ved analysen, og at dette alene gjør analysen utilstrekkelig som beslutningsgrunnlag Situasjonsbeskrivelse Et flertall av elevene ved Bærums Verk skole bor på Toppenhaug. Videre bor det mange elever i Berglia. Begge disse områdene har utkjøring til Gml. Ringeriksvei (fv 168). En del bor også i området rundt Guldbrandslia som har utkjøring i Lommedalsveien mellom fv 168 og Skollerudveien. Endelig bor en rekke elever i områder som forbindes til Skollerudveien via Helsetveien (eksempelvis Helsetdammen og Helsetlia). I dag går de fleste elevene regelmessig til og fra Bærums Verk skole. Allerede fra påsketider i 1. trinn kan mange av elevene gå skoleveien uten voksne som følger dem. Utfordringene når det gjelder trafikk ut av og inn i Lommedalen er velkjent for kommunen. Eksempelvis ble det i kommuneplan fra 2013 lagt opp til at det ikke skal bygges ut nye boligfelt i Lommedalen. Dette skyldes blant annet begrensningene i dagens infrastruktur. Tellinger fra Statens vegvesen viser at årsdøgnstrafikken i Lommedalsveien mellom Skollerudveien og Gamle Ringeriksvei var på hele i 2010 (en økning på 9271 siden 2000). Etter dette antar vi at trafikken har økt ytterligere. Dette fører til lange køer i Lommedalsveien i rushtiden både morgen og ettermiddag. De trafikale utfordringene er størst ved utløpet av dalen, på strekningen mellom Skollerudveien og Gamle Ringeriksvei. 3.2.konsekvenser For mange av elevene vil skoleveien bli så lang at de, avhengig av alder og årstid, i praksis vil bli kjørt til og fra skolen. Barna i trinn, særlig mange dem som bor i Berglia og på Toppenhaug, vil sannsynligvis bli kjørt hele året, da de vil få en skolevei på mellom 1,5 2.3 km, med svært bratt stigning på hjemveien. Mange av de eldre elevene kan også komme til å bli kjørt særlig om vinteren og på dager med dårlig vær. I tillegg må det legges til grunn at en del av elevene som bor i Guldbrandslia og områder som forbindes til Skollerud veien via Helsetveien også vil bli kjørt. Dette vil medføre en økning av biler som ellers ikke ville belastet Lommedalsveien mellom fv 168 og Skollerudveien. Nedleggelse av Bærums Verk skole og flytting av elevene til Lesterud skole vil dermed bidra til en betydelig ytterligere forverring av trafikksituasjonen ut av og inn i Lommedalen i rushtiden. Dette vil også påvirke fremkommeligheten for kollektivtransporten negativt. 20

24 5000 pendlere som blir ytterligere forsinket, vil ha samfunnsøkonomiske kostnader langt over den antatte innsparingen fra nedleggelsen. Man må også regne med at dette medfører tilpasninger fra de som bor der. Dersom eksempelvis bare 2% av 5000 jobber 20% redusert ett år ekstra, gir det ca. 2MNOK i tapte skatteinntekter per år. Videre vil trafikken i Skollerudveien øke, men isolert sett antar vi ikke at dette vil utgjøre et stort problem for trafikkavviklingen. Imidlertid vil trafikken rundt Lesterud skole øke noe som vil kunne gi en lokal trafikkutfordring ifm. avlevering og henting av barn samt svekke sikkerheten for barn som oppholder seg i randsonen av skoles område enten på vei til eller fra skolen. I tillegg til ovennevnte er Bærums verk skole foreslått som en avlastningsskole for andre skoler i Bærum. Dette vil føre til ytterligere trafikk da denne elevmassen også må gjennom samme overbelastede veistrekning mellom Skollerudveien og Gamle Ringeriksvei 3.3 Oppsummering De trafikale konsekvensene av forslaget er ikke utredet. Vår vurdering er at de negative trafikale konsekvensene vil bli vesentlige på en veistrekning hvor det allerede er sprengt kapasitet. Svært mange flere enn de som har barn på skolen vil bli berørt. Konsekvensene for trafikken i området må utredes grundig av kommunen. 4. Bærums verk skole- god beliggenhet, flott nærmiljø og godt læringsmiljø 4.1 Knutepunktbeliggenhet Bærums verk skole har en ideell plassering ved knutepunktet i Lommedalen/Bærums verk, med umiddelbar nærhet til Triangelen bussterminal og handelssenteret Bærums verk. Lokaliseringen av skolen gjør det mulig å sende barn på skolen for videre å reise kollektivt til arbeidsplass mot Oslo eller Sandvika. Bærums verk/lommedalen har ikke vært et av kommunens satsningsområder når det gjelder kollektivtrafikk og tilbudet er begrenset sammenliknet med resten av kommunen. Eneste kollektivtilbud for pendling til Oslo er ekspressbussen/ordinær bussrute som er utsatt for kø i rushtrafikken. Dette gjør familiene sårbare for ytterligere komplisert logistikk, noe levering av barn på Lesterud skole vil medføre. Vi minner derfor kommunen om at Retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging har som mål at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger og effektiv trafikkavvikling. Det bør legges vekt på løsninger som kan gi korte avstander til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. 21

25 4.2 Nærhet til flotte fasiliteter Bærums verk skole har en fordelaktig beliggenhet når det gjelder fasiliteter av stor betydning for barna. Helsethallen, en 1000 kvm idrettshall som ble rehabilitert våren 2015, ligger i tilknytning til skolebygget. Denne brukes mye både i skole- og sfo-tid. Det er også nettopp påkostet en flott kunstgressbane i tilknytting til skolen. Banen brukes aktivt av skolens elever i friminuttene. Helsestasjonen i Lommedalen har også lokaler på Bærums verk skole. Her har også helsesøster sine lokaler. Vi spør oss hva kommunen har tenkt om fremtiden til helsestasjonen? Helsetklubben er et populært og viktig forebyggende tilbud som også ligger i tilknytning til Bærums verk skole. Vil vi på nytt måtte kjempe for å beholde dette tilbudet? Vi mener behovet for økt kjøring til skolen, samt dårligere utnyttelse av flotte idrettsanlegg i området, strider i mot kommunens mål og visjoner for fysisk aktivitet. Bærum kommunes temaplan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv beskriver at kommunen skal tilrettelegge for fysisk aktivitet i hverdagen til og fra skole/barnehage/jobb. Det poengteres at det er nødvendig med strukturelle tiltak for å bedre og lette tilgang til daglig fysisk aktivitet og at skoler, barnehager og nærservice må lokaliseres sentralt der befolkningen bor. 4.3 Bærums verk skole oppnår gode resultater Resultater fra Elevundersøkelsen (Utdanningsdirektoratet) gir en god indikasjon på at Bærums verk er en skole med stor grad av trivsel. Det oppnås resultater godt over snittet sammenliknet med resten av kommunen. Bærums verk skole oppnår også resultater langt over snittet i kommunen på nasjonale prøver. I 2014/15 er det for eksempel oppnådd resultater på regning som er helt i toppsjiktet av resultatene i kommunen. I Bærum kommune er det store forskjeller mellom skolene i øst og vest. Dette er primært forklart ut fra at boligstruktur og sosiale forskjeller gir direkte utslag i hvordan barna presterer på skolen. Bærum kommune har fått kritikk for at det ikke gjøres mer for å utjevne disse forskjellene. Det oppleves derfor ekstra uheldig å legge ned en skole i vestre Bærum som kan vise til faglige resultater godt over gjennomsnittet. 4.4 Oppsummering: Bærums verk skole har en ideell plassering ved knutepunktet i dalen. En nedleggelse av Bærums verk skole vil medføre en dårligere ressursutnyttelse av infrastrukturen i Lommedalen/Bærums verk. Det bør ligge til grunn for all kommunal planlegging at eksisterende anlegg og infrastruktur utnyttes på en mest mulig effektiv måte. Bærums verk skole er en svært velfungerende skole som oppnår resultater godt over gjennomsnittet i kommunen. 22

26 5. Manglende utredning av alternativer Et gjennomgående trekk ved kommunens høringsdokument er fraværet av utredning av alternative forslag. Slik vi ser det, og har redegjort for en rekke steder ovenfor, er dette en betydelig svakhet som innebærer at dokumentet er lite egnet som beslutningsgrunnlag for kommunens politikere. Utredning av alternative løsninger og vurdering av alternativene opp mot hverandre er sentralt i et forsvarlig arbeid med offentlige beslutninger. Dette understrekes bl.a. av Børmer-utvalget som 1. desember 2015 overleverte sin rapport til Finansdepartementet. 2 Forslaget om nedleggelse av skolen er ikke vurdert opp mot alternative løsninger. FAU har på ingen måte en uttømmende liste av mulige alternativer som bør utredes. Vi anser derimot det som vesentlig at kommunen vurderer inntaksgrensene i Lommedalen/Bærums verk på nytt ut fra et mer helhetlig perspektiv. Bærums Verk skoles sentrale plassering må være en viktig del av vurderingsgrunnlaget. Videre kan det sees på løsninger med kreativ bruk av deler av skolebygget. Mange av klasserommene på Bærums Verk skole har egne inngangsdører og kan derfor legges til rette for aktivitetstilbud for andre innbyggere i kommunen. For Hammerbakken og Bryn skole har en felles ledelse og administrasjonsløsning blitt innført. Etter hva vi er bekjent fungerer det godt med en småskole på Hammerbakken for elever fra 1-4 klasse, kan slike løsninger være et alternativ å se nærmere på? Endrede inntaksgrenser kan også vurderes med omkringliggende skole utenfor dalen som har sprengt kapasitet. Det finnes mange alternativer som kan være interessante i forbindelse med økonomiske og pedagogiske perspektiver enn de vi nevner. Dette mener vi kommunen må ta en grundig gjennomgang av slik at beslutningsgrunnlaget blir tilstrekkelig godt til å ta fornuftige og fremtidsrettede beslutninger til beste for kommunen og dens innbyggere. 6. Oppsummering og konklusjon Det er dramatisk for et nærmiljø dersom en skole blir nedlagt, og det medfører en inngripen i mange barnefamiliers liv. Skolebehovsanalysen har et ensidig skoleøkonomisk fokus. Videre er den økonomiske vurderingen sterkt mangelfull og lite helhetlig all den tid den verken har kommuneøkonomisk eller samfunnsøkonomiske analyser i det hele tatt. Besparelsen vil forsvinne i en rekke av utgifter som en slik sammenslåing vil medføre. Et så inngripende forslag som å legge ned en velfungerende skole bør ha betydelig videre perspektiv enn det rent skoleøkonomiske. Videre finner vi det som et lite gjennomtenkt alternativ å foreslå legge ned Bærums 2 NOU 2015:14 Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring, kapittel 5.6.1, s.83 (som riktignok konkret gjelder beslutningsgrunnlag som presenteres av regjeringen for Stortinget, men som også bør være relevant i kommunale beslutningsprosesser). 23

27 Verk skole. Vi mener Bærums Verk skole sin sentrale plassering i dalen må være en viktig del av helhetsperspektivet i et vurderingsgrunnlag. Vi må rett og slett si oss overrasket over at skolesjefen legger frem et såpass radikalt forslag som er så mangelfullt og virker så lite gjennomtenkt. Vi har påpekt en rekke forhold som det er svært viktig at kommunen vurderer nøye før det tas beslutning i saken. Vi mener Bærums verk skole må bestå. Vi minner om Sivilombudsmannen uttalelse i forbindelse med skolenedleggelser: «Skolenedleggelser engasjerer og er av stor betydning for mange. Det er derfor viktig at forvaltningens behandling av slike saker er grundig og at det ikke skapes tvil om at prosessen har foregått på korrekt måte. Dette er sentralt for publikums tillit til forvaltningens avgjørelser generelt og særlig i saker med sterke motstridende interesser, slik det ofte er i disse sakene». «Dersom barnas beste ikke er tilstrekkelig vurdert i slike saker kan det være en saksbehandlingsfeil, barnas beste forutsetter at det er en fordel at endringen gjøres.» Vi stiller oss til disposisjon for videre dialog med kommunen. Vi ønsker en konstruktiv prosess, og kommer gjerne med ytterligere innspill i prosessen for å bidra til å finne gode og helhetlige løsninger som kan være positivt for dalen vår. For FAU Bærums Verk skole, Cathrine Brustad Hovland 24

28 BÆRUM KOMMUNE BÆRUMS VERK SKOLE Høringsuttalelse vedr. skolebehovsanalyse Oppsummering av innspill fra personalet ved Bærums Verk skole Innspill på plass: Elever o Vi stiller spørsmål til kapasiteten i spesialrom: Gymsal, kunst og håndverk, sløyd, mat og helse, bibliotek, aula og grupperom til gruppeprosjektarbeid, logoped, helsetjenester, osv. o Vi er bekymret for at den vanlige størrelse for en klasse blir nærmere 30 enn 20. Vi lurer på nøyaktig hvor store klasserommene er på Lesterud Skole og om de har tenkt å ta i bruk fellesrommet på paviljongen til vanlig undervisning. Noen har erfaring med barn som har gått på skolen og sittet veldig trangt i klasser på elever. o En annen bygningsstruktur på Lesterud. Små klasserom med trange garderober adskilt fra hverandre i små enheter. o SFO har ingen egne lokaler på Lesterud, men oppholder seg midt i klasselandskapet. Godt for elevene å få en pause fra skolen i andre rom, og lettere å forstå at nye regler gjelder. o Har de plass til flere smågrupper på 1. trinn? Hvor skal de plasseres o Dårlig garderobeplass Ansatte o Det vil bli store klasser og kan derfor bli mindre lærertetthet? o Hvordan kan det gjøres plass til nok arbeidsrom for lærere og andre ansatte? 25

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 27.01.2016 N - 401 15/121214 16/10604 Saksbehandler: Atle Thorud Saksansvarlig: Siv Herikstad Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Her er FAU ved Nittedal Ungdomsskoles høringsuttalelse ved. Skolebehovsplan 2015-2027.

Her er FAU ved Nittedal Ungdomsskoles høringsuttalelse ved. Skolebehovsplan 2015-2027. Fra: Jørn Scholz Sendt: 1. mars 2016 17:02 Til: E-post Postmottak Emne: Høringsuttalelsen skolebehovsplan 2015-2027 Vedlegg: NUS-FAU-Høringsuttalelse-skolebehovsplan.pdf Hei! Her er FAU

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg:

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Fra: foreldregruppe hagenskole Sendt: 24. februar 2016 08:36 Til: E-post Postmottak Kopi: Hilde Nysten Thorkildsen; Inge Solli; redaksjonen@varingen.no; erikberit@hotmail.com;

Detaljer

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule Til: Byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett Bergen 25.02.2016 Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger: Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere

Detaljer

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014.

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. 1 Oversikt over innholdet: Første del.( Side 1-7 ) 1. Bakgrunn for utredningen. 2.

Detaljer

Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skolekapasitet 2014-2030. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-1

Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skolekapasitet 2014-2030. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-1 Ås kommune Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skole 2014-2030 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/02230-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 04.06.2014

Detaljer

Behandling av innspill til modellforslag

Behandling av innspill til modellforslag Behandling av innspill til modellforslag Det ble åpnet for innspill til forslag på konkrete modeller for ny skole- og barnehagestruktur. Derfor er det modellene prosjektgruppa har hatt fokus på her. Det

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Skolestruktur i Kongsberg kommune

Skolestruktur i Kongsberg kommune Skolestruktur i Kongsberg kommune Innhold Del 1 Bakgrunn for prosjektet Del 2 Skolefakta Kongsberg Del 3 Skolefakta generelt Del 4 Eksempler på fremtidens skolestruktur Skolestruktur i Kongsberg kommune

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/1145-69 Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene 2015 - høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret

Detaljer

Averøy kommune Rådmann

Averøy kommune Rådmann Averøy kommune Rådmann «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2016/80-1 Birger Saltbones 26.01.2016 Høring - etablering av midlertidig skoleordning

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 2011/1012-12 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelser - Hegra ungdomsskole/hegra

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever

Detaljer

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse Tromsø kommune ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Muotka, Silje Karine, 15/228-5 12.01.2015 silje.muotka@samediggi.no Almmut go válddát oktavuođa/oppgis ved

Detaljer

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014 Engerdal kommune Saksmappe: 2013/383-4358/2014 Saksbehandler: Svein Rybråten Særutskrift Vurdering av skolestruktur i Engerdal kommune - forslag til høring Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110

Detaljer

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø Rapport om skolestruktur i Rana ble utarbeidet våren 2015. Rapporten ble lagt fram for utvalg for oppvekst og kultur, 20.05.15. Rådmannens

Detaljer

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Til Kommunestyrerepresentanter I Overhalla kommunestyre Rådmann i Overhalla kommune Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Skolestrukturutvalgets rapport Foreldrenes arbeidsutvalg ved Øysletta skole stiller

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Håndbok for FAU/SU-arbeidet i Siggerud Gård barnehage HÅNDBOK. En orientering om FAU/SU-arbeidet i Siggerud Gård barnehage

Håndbok for FAU/SU-arbeidet i Siggerud Gård barnehage HÅNDBOK. En orientering om FAU/SU-arbeidet i Siggerud Gård barnehage HÅNDBOK En orientering om FAU/SU-arbeidet i Siggerud Gård barnehage Innhold Velkommen som FAU-representant!...2 Hensikt med håndboken...2 Lover ifm FAU/SU arbeidet...2 Foreldrenes arbeidsutvalg, FAU oppgaver

Detaljer

Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015

Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Rådmannen i Drammen, 12. juni 2015 1 Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Spørsmål fra

Detaljer

Orientering om ulike forhold knyttet til forslaget om sammenslåing av barneskolene Bærums Verk og Lesterud fra

Orientering om ulike forhold knyttet til forslaget om sammenslåing av barneskolene Bærums Verk og Lesterud fra BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT Dato: Arkivkode: 21.01.2016 N 401 J.postID: 2016010600 Arkivsaksnr: 15/121214 Fra: Rådmannen Vedrørende: Orientering om ulike forhold knyttet til forslaget om sammenslåing

Detaljer

Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden 2016-2030

Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden 2016-2030 Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden 2016-2030 Samarbeidsutvalget ved har diskutert forslag til ny skolebruksplan og ønsker å uttale seg om den foreslåtte nedleggelsen av svømmehallen på

Detaljer

Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene

Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Innledning I arbeidet med kommunereformen har det vært et ønske fra kommunens politikere å legge til

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Styret i Berg montessoriforening. 9385 Skaland 13.01.2015 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Berg montessoriforening eier skolebygget til Berg montessoriskole

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Venstre vil reformere dagens barneskolestruktur for å skape en mer fleksibel skole med større og sterkere fagmiljø og læringsmiljø til elevenes beste.

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Gulskogen nettverket DIALOGMØTER 2010 GULSKOGEN NETTVERKET

DRAMMEN KOMMUNE. Gulskogen nettverket DIALOGMØTER 2010 GULSKOGEN NETTVERKET DRAMMEN KOMMUNE Gulskogen nettverket Vår referanse 10/681/33/THOSOL Arkivkode 033 Deres referanse Dato 04.05.2010 DIALOGMØTER 2010 GULSKOGEN NETTVERKET 1. Velkommen v/ møteleder Britt Homstvedt Presentasjon

Detaljer

Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport.

Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport. Kommunalt FAU v/stine L. Bjerklund, Skjelfossveien 57, 1827 Hobøl Mob 90572523 e- post: stine@bjerklund.com Hobøl kommune Hobøl, 10.april 2014 Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang

Detaljer

Halmstad Telefon 69 70 86 20 barne- & ungdomsskole Telefaks 69 26 04 10 Skoleveien 4, Postboks 93, 1580 Rygge E-mail halmstadbuskole@rygge.kommune.

Halmstad Telefon 69 70 86 20 barne- & ungdomsskole Telefaks 69 26 04 10 Skoleveien 4, Postboks 93, 1580 Rygge E-mail halmstadbuskole@rygge.kommune. Halmstad Telefon 69 70 86 20 barne- & ungdomsskole Telefaks 69 26 04 10 Skoleveien 4, Postboks 93, 1580 Rygge E-mail halmstadbuskole@rygge.kommune.no Referat fra: Møte i SamarbeidsUtvalget Dato: 28.april

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes: 0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: 1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av

Detaljer

FAU møte ved MUSK mandag 17.2.2014

FAU møte ved MUSK mandag 17.2.2014 FAU møte ved MUSK mandag 17.2.2014 Oppmøtet var bra. Det var 16 klassekontakter + rektor. Samt Ole Lasse Fossen fra MUSKs representant i Frivillighetssentralen. Musk er en del av Stiftelsen Frivillighetssentralen

Detaljer

Turnéplan: SØSTRENE PÅ VÆRKET KOMMER PÅ BESØK! Hele 1. trinn

Turnéplan: SØSTRENE PÅ VÆRKET KOMMER PÅ BESØK! Hele 1. trinn Ons 13. apr. 2016 kl. 09:00 Eikeli skole Eikeli skole: trinn: 1, antall: 79 Nadderudv. 110, 1362 HOSLE 67 50 79 01 Veibeskrivelse: KART: http://g.co/maps/s5pp2 Berit Thoresen Dahle eikeli.skole@baerum.kommune.no

Detaljer

FROLAND KOMMUNE FROLAND SKOLE Frolandsveien Froland Telefon:

FROLAND KOMMUNE FROLAND SKOLE Frolandsveien Froland Telefon: FROLAND KOMMUNE FROLAND SKOLE Frolandsveien 995 4820 Froland Telefon: 37 50 24 20 TIL MEDLEMMER AV SAMARBEIDSUTVALGET/SKOLEMILJØUTVALGET VED FROLAND SKOLE. NR NAVN FOR SU SMU NR NAVN FOR SU SMU 1 Tor Inge

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Skolestrukturen i Gratangen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Lunner ungdomsråd Lunner rådhus, Kommunestyresalen 20.03.2012 SAKER TIL BEHANDLING:

MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Lunner ungdomsråd Lunner rådhus, Kommunestyresalen 20.03.2012 SAKER TIL BEHANDLING: LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Lunner ungdomsråd Lunner rådhus, Kommunestyresalen 20.03.2012 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/12 Sak 2/12 Fordeling av ungdomsrådets midler 2012

Detaljer

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu Skolemiljøutvalget Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu 1 Skolens elever utgjør 20 % av befolkningen, men de representerer 100 % av fremtiden. Staten gir

Detaljer

Oppsummering av foreldremøte ved SUS vedr nye Øye Skule - resultat Øye skole.

Oppsummering av foreldremøte ved SUS vedr nye Øye Skule - resultat Øye skole. Oppsummering av foreldremøte ved SUS 12.02.2018 vedr nye Øye Skule - resultat Øye skole. FAU ved SUS informerte om de tre alternativene som per i dag ligger til vurdering hos kommunen, AB2, D1 og D3. AB2

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Saksutskrift. Utredning av behov for barneskole på Dyster-Eldor

Saksutskrift. Utredning av behov for barneskole på Dyster-Eldor Saksutskrift Utredning av behov for barneskole på Dyster-Eldor Arkivsak-dok. 14/02230-68 Saksbehandler Svanhild Bergmo Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 18.01.2017 1/17 2 Kommunestyret

Detaljer

Hei! Utdypning av våre argumenter er godt beskrevet i vedlegget til mailen. Mvh Bjørn Erik Solstad og Gro Børjesson

Hei! Utdypning av våre argumenter er godt beskrevet i vedlegget til mailen. Mvh Bjørn Erik Solstad og Gro Børjesson Fra: Gro Boerjesson Sendt: 29. februar 2016 00:06 Til: E-post Postmottak; Gro Boerjesson Emne: "Høringsuttalelsen skolebehovsplan 2015-2027" Vedlegg: Skolebehovsplan 20152027.docx

Detaljer

HØSTINFO. Hausten er komen til huset i hagen. Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre.

HØSTINFO. Hausten er komen til huset i hagen. Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre. HØSTINFO Hausten er komen til huset i hagen Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre. Tre jenter ned og tre jenter ut. No haustar våre jenter kvar sin eplegut av Einar Økland

Detaljer

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Slattum skole Samarbeidsutvalg vedrørende skolebehovsplan Vennlig hilsen

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Slattum skole Samarbeidsutvalg vedrørende skolebehovsplan Vennlig hilsen Fra: christian@christianlund.net Sendt: 29. februar 2016 19:28 Til: E-post Postmottak Kopi: Lisbeth Jørgensen; Karin Leon; ketil.eger@gmail.com; Marianne Mjelva; Frøydis Kleiven; Kristin Fossheim Emne:

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal 18.04.2013 kl. 18.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller

Detaljer

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14 SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN Saksbehandler: Truls Meyer Arkivsaksnr.: 13/256 Arkiv: A20 Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14...Sett inn saksutredningen under denne

Detaljer

Skolebehovsplan for Nittedal kommune

Skolebehovsplan for Nittedal kommune Skolebehovsplan for Nittedal kommune Utredning fra Norconsult Aller først. Det som presenteres nå, er en ekstern konsulentrapport, med utredninger og anbefalinger for en skolebehovsplan som kommunestyret

Detaljer

Vedlegg 5 Deluttalelse ad Rapporten fra Norconsult

Vedlegg 5 Deluttalelse ad Rapporten fra Norconsult Vedlegg 5 Deluttalelse ad Rapporten fra Norconsult Høringsuttalelse til RAPPORT AV 26. MARS 2012 NESØYA SKOLE OG IDRETTSHALL SKOLEDRIFT I ANLEGGSPERIODEN I denne deluttalelsen tar Ressursgruppen, herunder

Detaljer

Turnéplan: MANNEN OG HVALEN - Akershus Teater

Turnéplan: MANNEN OG HVALEN - Akershus Teater 35 Ma 24.08.2015 10:30 Drengsrud skole 35 Ma 24.08.2015 11:45 Drengsrud skole 35 Ti 25.08.2015 10:30 Vardåsen skole 35 Ti 25.08.2015 12:00 Vardåsen skole 35 To 27.08.2015 10:30 Hofstad skole 35 To 27.08.2015

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 14.08.2017 17/20993 17/163372 Saksbehandler: Siv Herikstad Saksansvarlig: Susanne Kaaløy Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.

Detaljer

Han siterer referater fra SU Smeaheia skole den 06.11.2013 og 24.02.2015.

Han siterer referater fra SU Smeaheia skole den 06.11.2013 og 24.02.2015. Notat Arkivkode: Saksnr. : 14/04599-83 Til : Utvalg for byutvikling Fra : Plansjefen Dato : 06.04.2016 Kopi : E-post fra Vidar Bringeland Sørensen 04.04.2016 Plansjefen har mottatt vedlagt e-post datert

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato: 08.02.2017 KRETSGRENSENE TILKNYTTET HAMMARTUN SKOLE Vedlegg: Sammendrag: Denne saken er en oppfølging av kommunestyresak 16/100,

Detaljer

ledd) i høringsnotatet.)

ledd) i høringsnotatet.) Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Grønfjelldal Montessoriskole Grønfjelldalsveien 169 8630 Storforshei Org nr: 996773299 Grønfjelldal 07.01.15 Høringsuttalelse endringer i privatskolelova Vi

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

Høringsuttalelse til Nittedal kommune ifm høringsutkast, skolebehovsplan

Høringsuttalelse til Nittedal kommune ifm høringsutkast, skolebehovsplan Fra: Torstein Davidsen Sendt: 24. februar 2016 20:59 Til: E-post Postmottak Emne: Høringsuttalelse skolebehovsplan 2015-2027 Hei, Vedlagt følger våre synspunkter på den delen

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Snåsa kommune 31. august 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill angående

Detaljer

Hei og velkommen til et nytt SFO år!

Hei og velkommen til et nytt SFO år! Neverdal SFO 2015-2016 Hei og velkommen til et nytt SFO år! På Neverdal SFO har vi fra høsten barn fra 1-4 trinn. Vi er i år 5 ansatte i varierte stillingsstørrelser, som på sin måte bidrar til god oversikt,

Detaljer

Forslag i økonomi plan 2015-2018. I denne saken legger rådmannen frem forslag til byggeprogram og ferdigstillelse av paviljong på Hommersåk skole.

Forslag i økonomi plan 2015-2018. I denne saken legger rådmannen frem forslag til byggeprogram og ferdigstillelse av paviljong på Hommersåk skole. Arkivsak-dok. Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 05.01.2015 BYGGEPROGRAM FOR HOMMERSÅK SKOLE Saken gjelder: I Bystyrets behandling av økonomiplan 2015-2018,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012 Behandles i: Finanskomitéen HØLEN SKOLE VALG AV LØSNING Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012 SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER I handlingsprogramsaken fattet kommunestyret følgende

Detaljer

Høring om endring av skolestruktur og oppheving av skolekretsgrenser

Høring om endring av skolestruktur og oppheving av skolekretsgrenser Våler kommune Til høringsinstanser Dato: 11.12.2017 Vår ref: 17/1628-1 Deres ref: Saksbeh. tlf: Dagrun Gundersen 62 42 40 13 Høring om endring av skolestruktur og oppheving av skolekretsgrenser Bakgrunn

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bjarte Madland FE - 026 15/104 Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015 Høyring - overføring

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Sluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011. Evaluering av MOT i ungdomsskolen

Sluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011. Evaluering av MOT i ungdomsskolen MOTs kommentarer Sluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011 Evaluering av MOT i ungdomsskolen På sammenligningsskoler er det tre ganger flere 10.klassinger som ikke har en eneste venn Ungdommer

Detaljer

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Krisesenteret i Nord-Trøndelag Kommentarer fra Krisesenteret i angående utredning og rapport fra Ellen Samuelsen. Innledning: Krisesenteret i har vært i døgnkontinuerlig drift i 30 år og med innføring av ny lov 01.01.10 og overføring

Detaljer

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten

Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommune Utdanningsetaten Kastellet skole Birger Olivers vei 34 1176 OSLO Dato: 10.11.2015 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 15/00367-227 Miriam Abildsnes Opprettelse av inntaksområde

Detaljer

Referat fra styremøte i FAU 5.5.2010

Referat fra styremøte i FAU 5.5.2010 Referat fra styremøte i FAU 5.5.2010 Sted Bjerkelundveien 29 Dato 05.05.2010 Tilstede Wenche Nylund, Trygve Meyer Jacobsen, Mauseth, Halck Johannsen, Lise-Berith Lian og Leivann Forfall: Marianne Bjørnstad

Detaljer

Strategiplan for kvalitetsutvikling i Eideskolen sine skolefritidsordninger (SFO)

Strategiplan for kvalitetsutvikling i Eideskolen sine skolefritidsordninger (SFO) Strategiplan for kvalitetsutvikling i Eideskolen sine skolefritidsordninger (SFO) 2014-2019 Forord: Saken om strategiplan for skolefritidsordningene i Eide kommune ble fremmet politisk høsten 2013. Arbeidet

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Hope Oppvekstsenter. (barnehage, skole og skolefritidsordning)

Hope Oppvekstsenter. (barnehage, skole og skolefritidsordning) Hope Oppvekstsenter (barnehage, skole og skolefritidsordning) Hope Oppvekstsenter Barnehagen har 24 plasser Skolen har 33 elever fra 1. 7. trinn Skolefritidsordningen har 11 elever Ansatte i skolen: Rektor/lærer

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Deres ref: Vår ref(saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 14/00115-170 Pål Kristian Granholt. 402

Deres ref: Vår ref(saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 14/00115-170 Pål Kristian Granholt. 402 Oslo kommune f i i? 2.1. Utdanningsetaten J51 äoiaooie-i3 i e VHJ; ;l;j, i i' Se mottakertabell Dato: 10.11.2014 Deres ref: Vår ref(saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 14/00115-170 Pål Kristian Granholt. 402

Detaljer

Slettebakken skolefritidsordning

Slettebakken skolefritidsordning Slettebakken skolefritidsordning Innhold 2015/2016 Hva er en skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordninger er hjemlet i Opplæringsloven 13-7 Skolefritidsordningen Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning

Detaljer

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning

Detaljer

Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og kvalitet Konklusjon og anbefaling

Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og kvalitet Konklusjon og anbefaling Påstander Sakens historie og mulig utfall Ny ungdomsskole i en bydel med stor befolkningsvekst Situasjon nå - 2015 Hva blir 2020? Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for skole- oppvekst og kultur sin innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&

Saksfremlegg. Hovedutvalg for skole- oppvekst og kultur sin innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Hovedutvalg for skole- oppvekst og kultur sin innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE

Detaljer