TELEFON (O2) 20 IO IO - TELEFAX IO2I TELEX RADV N POSTADRESSE; POSTaOKS 8Ol 2 DEe OO3O OSLO I KONTOR: PILESTREDET 33.

Transkript

1 \' REGJ ERI NGSADVOKATEN TELEFON (O2) 20 IO IO - TELEFAX IO2I TELEX RADV N POSTADRESSE; POSTaOKS 8Ol 2 DEe OO3O OSLO I KONTOR: PILESTREDET 33 4J8 /87 ACR/LF 1 1. april '1 9BB KRAV OM JORDSKTFTE rir Nord-Troms Jordskifterett Rekvirent: Staten v/landbruksdepartementet, Postboks BOOT Dep., oo30 osl,o 1. Prosessfullmektig : Regjeringsadvokaten v/advokat Postboks BO12 Dep., OO3O OSLO A. C. Stray Ryssdal, 1. Andre parter: Saken gjelder ordning av fisket i Reisaelva. Fiskeberettiget er for det fdrste de som er grunneiere langs elva - dvs. staten og private grunneiere. Etter rettspraksis er ogsa de innenbygdsboende i Nord-Reisa kommune fiskeberettiqet i elva. Dette gjelder bare dem som er bosatt innenfor kommunegrensens fra ftr Bevis: HAtogaland lagmannsretts dom (bilag 1). Bevis: HAloga1and lagmannsretts dom (bilag 2). Staten har siden 1985 inntil videre akseptert at ogsa innbyggerne i de omrader som ble tillagt Nord-Reisa kommune ved sammenslaingen i 1963 har vert fiskeberettiget. Tidtigere har ogsa de private grunneiere i en periode akseptert dette. fmidlertid er det klart at det for disse innbyggeres vedkommende dreier seg om tait bruk. De har som gruppe intet rettslig grunnlag for e fiske i e1va. De er derfor etter rekvirentens syn heller ikke parter i nerverende sak. Innkallinq tif iordskiftesak: De private grunnes-ere er Reisadalen/Kildalen Grunneierlag. De fiskeriberettigede boende er organisert ved Nord-Reisa Jeger- og Fiskarlag organisert i innenbygds-. Rekvirenten

2 REGJ ERINGSADVOKA,TEN foreslar at nevnte foreninger innkalles som parter i saken, idet de antas e representere de berdrte rettighetshavere pa en fullt ut tilf redsstillencle md.te. Det forutsettes at foreningene i jordskif tet opptrer ved tillitsrnenn som har fullmakt fra medlemsskapet. rorovrlg antas det at innkalling tii jordskiftesak kan skje ved alminnelig tillysning i medhold av jordskifteloven $ 13, tredje l-edd. Utqifter til iordskiftesaken: Som det vil frerng6., er det i alle parters interesse at fisket i Reisaelva ordnes pa en hensiktsmessig mate. Det er ingen manifest konflikt mellom sakens parter ' Derimot har aiie palter interesse i a begrense tyvfisket i elva' Etter omstendighetene vil staten kunne overveie A dekke omkostningene til :;aken og ogsa de utlegg som blir padratt av de involverte foreninger ' jfr. ovenfor. Det forutsettes imidlertid at foreningens egne tillitsmenn medvirker aktivt til sakens framrlrift og losning, og at saken ikke forst og fremst f res som en juridisk tvist, jfr' ogsa nedenfor t>m rettens vi.de kompetanse tir e instituere en fagliq forsvarlig fiskeriordning Bakqrunnen for saken: De siste 1o-arene har fangst av laks i Reisaelva vist sterkt nedgang iftllqe den offisielle statistikk' En av qrunnene til dette er ulovlig fiske, sarlig med garn' Denne virksomheten har kunnet paga p.g.a. manglende kr>ntroll og oppsyn' som igjen skyldesknappedkonomiskemidlertits}iktarbeid. Elvestrekningen fra Imofoss tit elvemunningen er delvis privateid (45 e") og delvis statsej-d (55 eo). De spesielle rettighetsforholdene med innenbygdsboende som fiskeberettiget, tektsmulighetene. i elva har begrenset inn- Administrasjonen av elva har i lang tid vert sett pa som problematisk' ()g problemet har vert diskutert blant de impliserte parter i flere sammenhenger. I desember 1982 oppnevnte Direktoratet for statens skoger et utvalg (Reisautvalget) som i sin innstilling av januar 1987 har kommet med forslag til ny administrasjonsordning for laksefiske i Reisaerva. Det er dette forslaget som na bringes frem for jordskifteretten.

3 utvalgets innstilling har v rt ute til hdring blant de ber@rte parter (Grunneierlaget og Jeger- og Fiskerforeningien) samt kommunen' fylkesmannen ()g Innlandsfiskenemda, som aiie gir sj.n til-slutning tii innstillingen. Jordskifterettens kompetanse: Jordskifteretten kan fremme en sak som gjelder ordning av fisket i et vassdrag, jfr. jskr' $ 2 c). Hva slags bruk som kan omfattes av en slik sak er nftimere beskrevet i $ 35 ' Oppregningen her er imidiertid ikke uttpmmenrje' I $ 35 f) heter det at jordskifteretten kan "fastsette fisketiden, fangstmatar, reiskapar oq anna som har med fisket A gjere ' ' ' ' " De spesielle rettighetsforholdene til fisket i Reisaelva gjdr bruken av elva som fiskeelv svert vanskelis.. pet er serlig et problem A organisere det store antall rettighetshavere med henblikk pe a finansiere fellestiltak for A bedre utnyttingen av fisket i elva' Det er derfor dnske'l,ig a trekke inn alle fiskeberettigede, jfr' ovenfor om partene i saken og innkalling. Hjemmelen for jordskifteretten tii a behandle saken er jskl. $ 2 c) Pkt. 2. At jordskifteletten kan organisere sambruk av fiskerett, er ogsa forutsatt i innenlandsfiskelovens $ 24. Nar ordningssak er fremmet for retten, kan jordskifteretten ta i bruk alle de tiltak som er hjemlet i loven, seerlig i jskr. $ 2 og kap' 6' Retten star fritt til A avg j re omfanget av ordningen og hvordan Reisaut- ordningen skal gjennomf@res. som nevnt fremla det sakalte valget et forslag til ny administrasjonsordning. Bevis: Reisautvalgets innstilring (bilag 3)' Bevis: Rapport om Reisavassdraget, DVF 1982 (bilas 4). Bevis: Kart over inntegnet Reisavassdraget med statens eiendom (bilag 5 ). Bevis: Kart over (bilag 5 ) Reisavassdraget med fiskeslag inntegnet

4 Reisautvalget utformet forslag til ny administrasjonsordning i fire punkter - se innstillingen s. 10. Det er rettens kompetanse til e treffe bestenmelse om disse punktene som blir kommentert nedenfor. 1. Selv om jordskifteloven ikke uttrykkelig nevner det, har jordskifteretten kompetanse til A opprette et elvelag som skal ha ansvaret for A administere fislceriordningen. Dette er en forutsetning for at regelen i $ 34, 2 skal kunne tas i bruk (jfr. NOU 1976:50 s. 38 ag Ot. prp. nr. 56 ( g) s. 85 ). Jordskifteretten kan utarbeide vedtekter f or Iaget og oppnevne styre/arbeidsutvalg. Jordsk.i.f teretten kan ogsa fastsette obligatorisk medlemsskap i elvelaget for alie grunneierne. Tvunget medlemsskap er ikke noe nytt ved jordskifte. I narverende sak er samtlige fiskeberettigede motivert for et samarbeid fr>r bruken av Reisaelva, 09 obligatorisk medlemsskap vil vare i alle parters interesse. 2. Reglene for bruken av vassdraget kan fastsettes med endelig virkning under jordskiftesaken. Det er ogsa mulig at retten bare fastsetter midtertidige regler som senere kan endres ved flertallsvedtak, eiler at retten nfyer seg med A fastsette hvordan flertallsvedtak skal komme i stand, jfr. $ 34,2. I denne saken vil det etter rekvirentens syn vare hensiktsmessig at jor<lskifteretten fastsetter endelj-ge regler for bruken av elva. LikesA er det behov for A fastsette de forskjellige rettighetshaveres andeler i fisket og derigjennom deres stemmevekt med tanke pa Arsm0teavgj@reIser, fordeling av utgifter og overskudd m,v. Dette kan skje ved at de innenbygdsboende fiskeberettigede far fastsatt andelsrett i fiske og stemmerett som gruppe. 3. Bruksreglene kan ga ut pa fastsetting av fisketider, fangstmater, redskap oq annet som har med fisket A gjdre, jfr. $ 35. Jordskifterettens kompetanse pa dette punktet gjelder kun forholdet mellom partene, d. v. s. at retten ikke kan fastsette bruksregler som er i strid med offentlig fastsatte regler, som f.eks. regler om fredning, oppsyn m. m. 4. En forutsetning for at det qis mulighet til finansiere oppsyn 09 skjdtsel. Disse tile e bedre utnyttingen av fisket i Reisaelva, er

5 tak na ses som fellestiltak som kommer aiie rettighetshavere til gode ' Jordskifteretten skal tf : ge $ 42 ta med i skifteplanen nodvendige feiles investeringer og fordele kostnadene meilr>m partene etter loven$33kanrettenoqsabestemmeatoverskuddskalholdestilbake i lagel IneervarendesakvildetpasseAbetegneavgiftenSom''utgifttil fellest.iltak...allesomfisker,herundergrunneiereogandrerettig_ hetshavere,vilhanytteavfellestiltakeneogskal-varemedpaa bere kt:stnadene' At man blir palagt A betale for A fe fiske' fdlger altsauavhengigav,detrettsqrunnlagsomdenenkelteutdversitt fiskepa.degrunneieresomikkefisker,delt.arifiskeordningenved at de stiller sin grunn til radighet' men palegges altsa ikke direkte ut.gif ter ved ordningen ' : Somnevntharfinansieringenavoppsynogfiskeriordninghittilvart megetvanskelig.manharhattutilstrekkelisedkonomiskeressurser. nytten.sanmekompetanseharetflertallavinteresentenevedf].ertallsvedtaketterinnen]andsfiskeloven$24.imedholdavjordskifte_ Fordettilfel}etatdennyeordningenskullevisesegAvere6konomiskgunstig,borrettenogsAtast'illingtilhvordaneteventuelt overskudd av fiskeriordningen skal fordeles ' Kravet tii'iordskifteretten: Rekvirentens krav er utformet PA grunnmaterielle innhold lag av Reisautvalgets innstilling. Kravets blir fdlgende fire Punkter: l.detopprettesetelveorgansomhardetfagligeogadministrative ansvar for fisket i Reisavassdraget ' Elveorganet sammensatt b6r ha egne vedtekter og styre / arbeidsutvalg av representanter for de fiskeberettigede ' Det treffes bestemmelse oppsyn og sj ennomf0ring om bruksregler og handheving av av tiltak i elva' Det treffes tiltak om Finansieringen skjer i finansiering form av avgift og kulturtilt'ak - fra dem som fisker

6 saken ma ogsa avgrenses qeoqrafisk oq personert. Dersom det fremkommer krav om fiskerett fra andre enn rl,em som er beskrevet som sakens parter' ifr' ovenfor, ma retten ta stilrinq til dette. Det kan f.eks. sjerde krav om fiskerett fra innenbygdsboende i Nord-Reisa kommune i omrader som bre titlaqt kbmmunen i Jordskifteretten bes ogsa ta standpunkt til om de innenbygdsboendes fiskerett kun er avgrenset ti1 *selve Reisaelva el1er om den ogsa gjelder,i sideelvene. Dette er ikke krart pa bakgrunn av cle avsagte dclmmer angdende rettighetsforhordene i elva Den st0rste bj-eiva, Kj-ldalselva, ligger praktisk talt i sin helhet pa privat grunn ' staten kommer imidlertid inn med eiendom hert overst. r de bielvene som rigger til stat'ens grunn vj.r rekvirenten anbefale at ordningen blir gjort gjeldende for de strekninger som er raksef@rende. Dette er irnidlertid et praktisk spdrsrndr som kan r6ses undervej-s. saksbehandrinq: som det fremgar av Reisautvargets lnnstirling, r laksestammen i vassdraget gatt drastisk tilbake. Det haster derfor med a fa iverksatt jordskifteordningen. Rekvj-renten vir anmode om ar kravet blir prioritert av jcirdskifteretten, ifr. ogsa kap i "Rettl-eiinqr for utf@ring av jordskiftesaker,, (LD 19go). som det vil ha fremgatt, er det ingen vesentlig konflikter mellom sakens parter' som er dem som har legitim rett til a fj-ske i Reisaerva. Etter at retten har mottatt skriftlig innregg fra de dvrige parter ' foreslar rekvj-renten at retten sa snart som murig utarbeider en skisse tir fiskeordning som sendes partene for kommentarer samtidiq som det t'illyses et m0te hvor ordningen kan drpftes. Dersom retten etter A ha mottatt de skriftlige innlegg, finner at det er behov for ytterligere innspill fra partene, forutsetter jeg at retten vil formulere et sp@rsmalsskrift ti1 partene. Rettens sammensetnincr: Retten ma settes med meddommere som har kompetanse i de sarrige sp@rsmar som saken reiser, ifx- jskr. g g,3. Jeg vet ikke om det finnes personer med kompetanse i etablerinq av fiskebruksordning i rettens utvarg etter g g. r notsatt farr er

7 rekvirenten beredt til e fremme forslag p6. meddommere med tilstrekkegodtas. Alternativet er at formannen lig kornpetanse, dersom dette kan styrer retten alene, jfr' $ 9,5 og at det eventuelt oppnevnes sakkyndige for retten. Kravet om jordskifte i 6 ; seks - eksemplarer ' oslo, den 11. april 1988 REGJERINGSADVOKATEN advokat ssdd