Hvert år oppsummerer vi siste års arbeid med vår- og høsteksamen og angir noen prioriteringer for eksamensfeltet.

Transkript

1 Erfaringer og vurderinger av eksamen 2018 Hvert år oppsummerer vi siste års arbeid med vår- og høsteksamen og angir noen prioriteringer for eksamensfeltet. ARTIKKEL SIST ENDRET: Innhold 1. Innledning 2. Årets gjennomføring Eksamen i tall Eksamen i media Eksamen som digital tjeneste 3. Kvalitetssikring og evalueringer Eksamensrapporter og vurderte eksamenssvar Eksamen i norsk i videregående opplæring Evaluering av eksamen i matematikk i grunnskolen Elevens stemme i eksamensarbeidet 4. Endringer og utprøving Innføring av nasjonale føringer for nettbaserte hjelpemidler Innføring av åpent internett til eksamen i sju programfag Innføring av endring i privatistordningen i felles programfag for yrkesfag Utprøving av digital eksamen uten distribusjon av oppgaver på papir Utprøving av lokalt gitt eksamen i praktiske og estetiske fag Side 1 av 12

2 - 4.6 Høring om skoleårets lengde 5. Eksamen i framtidas skole Anskaffelsesprosess for gjennomføringsløsning for eksamen og prøver Eksamensgruppe for fagfornyelsen Revidering av vurderingsforskriften 6. Eksamen i Innledning Eksamensbrevet til Kunnskapsdepartementet (KD) oppsummerer årets arbeid med eksamen i Utdanningsdirektoratet (Udir) og viser hvilke oppgaver vi vil prioritere på eksamensfeltet i Vi har ved siden av våre faste oppgaver som beredskap, oppgaveutvikling og systemforvaltning, gjennomført evalueringer, utprøvinger, foruten faste kvalitetssikringstiltak og mindre forbedringer. Vi har sluttført forprosjektet for ny gjennomføringsløsning og er i gang med anskaffelsesprosessen. Vi fungerer som sekretariat for eksamensgruppa for fagfornyelsen som leverte et foreløpig kunnskapsgrunnlag til KD i desember og vi er i gang med å gjennomgå og revidere vurderingsforskriften i tråd med tiltak 26 i oppdragsbrev om fagfornyelsen. Årets eksamensgjennomføringer hadde forløp uten store problemer. Vi hadde få hendelser og det var lite behov for brukerstøtte, bortsett fra tekniske problemer ved innlevering av besvarelser på én av vårens eksamensdager i eksamensgjennomføringssystemet. Vi hadde likevel flere mediesaker både før, under og etter eksamen som i år debatterte dagens eksamensformater opp mot bl.a. fagfornyelsen, åpent internett, sensorsamsvar og rettferdighet. I 2019 vil vi foruten våre faste oppgaver prioritere: anskaffelse av ny gjennomføringsløsning sekretariatet for eksamensgruppa revidering av vurderingsforskriften vurderingsfaglig støtte til læreplanutvikling i fagfornyelsen inkrementelle forbedringer av eksamen ut fra erfaringer med årets gjennomføring Vi vil også gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse av eksamen, evaluere matematikkeksamen og forsøk med eksamen i praktisk estetiske fag og oppsummere høring av forslag til endring i skoleårets lengde. 2. Årets gjennomføring Antall kandidater som gjennomfører eksamen både vår og høst, har holdt seg svært stabilt de siste tre Side 2 av 12

3 årene. Innlevering av besvarelser gjøres i større grad digitalt, og vi følger opp kvalitetssikringstiltak gjennom forhåndssensur, oppmannsfunksjoner, sensorskoleringer, eksamensrapporter og vurderte eksamenssvar for sikre en god eksamensgjennomføring (PGS). I 2018 er evaluering av eksamen i matematikk for grunnskolen inne i sitt andre år og det er innført oppmannsordning i sensurering av eksamen i norsk i videregående opplæring. Bruk av nettbaserte hjelpemidler og åpent internett til eksamen har vært fulgt opp gjennom samarbeid med fylkeskommunene og fylkesmannsembetene foruten en egen ekstern evaluering av åpent internett. Vi har høy beredskap under eksamensgjennomføringene, men mottok få henvendelser. Antallet var på linje med det som har vært de siste årene. Dette er etter vår vurdering et uttrykk for at arbeid med kvalitetssikring og -forbedring av eksamen, både sentralt og lokalt, har høy prioritet. 2.1 Eksamen i tall Vi utarbeider eksamensoppgaver i til sammen ca. 400 ulike fagkoder. Våren 2018 ble det avlagt sentralt gitte eksamener i grunnskolen, og av disse var fra grunnskoleopplæring for voksne. I videregående opplæring ble det avlagt sentralt gitte eksamener våren Omtrent 78,7 % var eleveksamener og 21,3 % var privatisteksamener. Høsten 2018 ble det avlagt til sammen sentralt gitte eksamener, og da var hele 83,6 % privatisteksamener mens de øvrige ble avlagt av elever i videregående opplæring med rett til enten særskilt, utsatt eller ny eksamen. Oppmøtet på høsteksamen er fremdeles betydelig lavere enn på våreksamen. Totalfraværet for våreksamen var 9,2 %, mens det på høsteksamen var 17,3 %. De fagene som utmerker seg med høyt fravær er realfagseksamener, med Vg3 eksamenene Kjemi 2 (32,2 %), Fysikk 2 (30,9 %) og Matematikk R2 (29,9 %) som de med størst fravær. Både trykking og distribusjon av eksamensoppgaver forløp normalt våren og høsten Det forekom ett enkelt tilfelle av feil innhold i konvolutter med eksamensoppgaver, noe som er fulgt opp av leverandør i etterkant. 2.2 Eksamen i media Vi sendte ut pressemelding 8. mai om at elevene får tilgang til internett, som et hjelpemiddel i sju fagkoder. Det kom flere mediesaker, både lokalt og regionalt, om eksamen generelt og om internett, basert på denne. Vi skrev også et blogginnlegg «Eksamen moden for en oppdatering?» ( som et svar til debatten om en utdatert og lite relevant eksamensform. Flere medier skrev om IT-problemer i forbindelse med levering av oppgaver på eksamensdagen med flest kandidater. Flere skoler avbrøt eksamen med sommervarme som begrunnelse. Etter at fellessensuren var over og elevene hadde fått karakterer, handlet sommerens største mediesak på eksamen om en elev som klaget på karakteren 1 i norsk og fikk den endret til 6 da klagesensuren fastslo at svaret var innenfor det oppgaveinstruksen ba om. Aftenposten beskrev analyser av karakterforslag fra sensorene før fellessensuren i 26 fag. De fant ca tilfeller der spriket i karakterforslagene var to karakterer eller mer, og i 9 av 10 tilfeller endte resultatet i midten. Vi ser her hvor viktig tolkningsfellesskapet som etableres Side 3 av 12

4 gjennom fellessensuren er for kvalitetssikringen av eksamen: Det som i mindre grad kom frem i debatten er at karakterforslag kun er en foreløpige vurdering før sensorene møtes for å gjøre en felles vurdering av hva endelig karakter skal være. 2.3 Eksamen som digital tjeneste Arbeidet med inkrementelle forbedringer av våre IT-systemer for eksamen skjer kontinuerlig. Vi har i år videreført arbeidet med å gjøre det enklere for skolene å levere eksamensbesvarelser digitalt. Ved digital innlevering får begge sensorer tilgang til besvarelsene samtidig, og vi unngår forsinkelser på grunn av sen postgang. Dette gjør sensuren mer effektiv og sikker. Andelen eksamener som blir gjennomført digitalt, er stadig økende, og våren 2018 ble til sammen 94,1 % av besvarelsene levert digitalt. Vi opplevde få hendelser av teknisk karakter under årets gjennomføring, men en ytelsessvikt gjorde det vanskelig for kandidater å få levert eksamen på en eksamensdag med mange kandidater. 25. mai, tok elever på Vg3 eksamen i norsk hovedmål og elever i 10. trinn tok engelskeksamen. Under innleveringen fikk gjennomføringsløsningen problemer på grunn av stor pågang, men dette ble løst forholdsvis raskt - utover ettermiddagen og kvelden. På todelt eksamenen gjennomføres én del på papir, uten hjelpemidler, og skolene må skanne besvarelsene for å levere digitalt. Andelen digitale besvarelser for todelte eksamener i videregående opplæring var 97,5 % våren Todelt eksamen i matematikk for grunnskolen skiller seg ut med bare 31,7 % digitale besvarelser. Dette er allikevel en økning fra tidligere år. Våren 2017 ble 9,5 % levert digitalt. Vi har jobbet aktivt for å øke andelen skannede besvarelser for matematikk i grunnskolen. Det er sendt ut informasjon til eksamensansvarlig ved skolene med oppfordring om å skanne besvarelsene. I tillegg ble eksamen i matematikk for grunnskolen våren 2018 trykket på en ny måte for å gjøre skanningen enklere. Se egen omtale senere i dette notatet av arbeidet med nettbaserte hjelpemidler, åpent internett, digital eksamen og ny gjennomføringsløsning. 3. Kvalitetssikring og evalueringer Vårt arbeid med kvalitetssikring av eksamen har i år bl.a. omfattet produksjon av eksamensrapporter og vurderte eksamenssvar med våre eksamensnemnder, sensorskolering og innføring av oppmannsfunksjon i norsk Vg3 med våre fylkesmannsembeter, samarbeid om nettbaserte hjelpemidler og forbedringer av systemene i eksamenstjenesten med fylkeskommunene, samt videreføring av evalueringen av eksamen i matematikk i grunnskolen og åpent internett. 3.1 Eksamensrapporter og vurderte eksamenssvar I 2018 har vi publisert eksamensrapporter i 29 fag, både for grunnskolen og videregående skole, og vi Side 4 av 12

5 publiserte eksempler på vurderte eksamenssvar i ni fag. Hensikten er å gi bedre innsikt i hvordan eksamensoppgavene er utformet og mottatt, og å vise hvilken kompetanse oppgavene krever. Eksemplene på vurderte eksamenssvar er valgt ut av sensorene, viser ulike karakternivåer, og for hver besvarelse er karakteren grunngitt med utgangspunkt i fagets kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt eksamen. Eksamenssvarene brukes som referanse ved sensuren og kan brukes som utgangspunkt for dialog om vurdering mellom lærere og med elever. 3.2 Eksamen i norsk i videregående opplæring Høsten 2017 foretok EKVA en gjennomgang av sensorsamsvaret ved eksamen i norsk i videregående opplæring våren De viste til flere punkter for å forbedre sensorreliabiliteten. Forslagene omfatter obligatorisk sensorskolering, mer veiledningsmateriell og mer forskning på hvordan lærere og sensorer bruker karakterskalaen. EKVA peker på at høy sensorreliabilitet er en utfordring når prøvens formål er å gi en helhetlig vurdering av en omfattende kompetanse. Eksamener skal være i samsvar med læreplanene, og i norsk er det derfor tradisjon for at elevene skriver lange og selvstendige tekster og at karakteren settes på bakgrunn av en helhetlig vurdering av tekstene. Skriveforskere framhever betydningen av grundige veiledninger og opparbeiding av felles vurdererholdninger gjennom kurs og skolering for sensorene. I tillegg har det betydning for reliabiliteten hvor mange sensorer som leser eksamensteksten. Fra 2018 er følgende tiltak gjennomført: Innføring av oppmannsfunksjon til eksamen i norsk i videregående opplæring. Alle sensorregioner har fra 2018 oppmannsgrupper i hovedmål og sidemål, til sammen 46 personer i De deltok på kurs i regi av oss før eksamen, gjennomførte forhåndssensur rett etter eksamen, ledet de faglige diskusjonene på sensorskoleringene og fungerte som faglige veiledere på fellessensuren. Denne ordningen medfører at utfordrende tekster blir lest av flere enn to sensorer. Ordningen ble godt mottatt både av sensorene og fylkesmannsembetene, og svært mange sensorer benyttet seg av veiledningen. Ordningen vil bli videreført. Vurderte eksamenstekster med begrunnelser for karakter (se over). Eksempelsamlingene fungerer som referanse for sensorene. De blir også mye brukt i opplæringen og som forberedelse til eksamen. 3.3 Evaluering av eksamen i matematikk i grunnskolen Sentralt gitt skriftlig eksamen i matematikk skal evalueres systematisk over en treårsperiode (oppdragsbrev 28-15). Bakgrunnen er variasjon i eksamensresultatene mellom år. Evalueringen skal gi oss mer informasjon om vanskegraden og arbeidsmengden på eksamen, hvordan eksamensoppgavene fungerer og oppfattes av lærere, elever og sensorer, og få mer objektiv informasjon om eksamensoppgavenes validitet og reliabilitet. FAFO undersøker hvordan sensuren fungerer, hvordan lærere og sensorer vurderer sammenhengen mellom læreplan, undervisning og eksamen i matematikk, hvordan elevene opplever eksamen og vurderer eksamens Side 5 av 12

6 innhold og utforming. Andre delrapport ble publisert i desember 2018 ( ). Noen hovedfunn er: Hovedinntrykket er at eksamen i all hovedsak framstår som god og rettferdig. Såkalte «digitale privilegier» og «digitale fortrinn» kan medføre at enkelte elevgrupper presterer bedre enn andre. De fleste lærerne (90 %) er også enig i at det er samsvar mellom læreplanens kompetansemål og hva som prøves til eksamen. Det er god variasjon i vanskegrad i eksamen sett under ett. Et stort flertall (88 %) mener at eksamen hadde passelig arbeidsmengde. Vi gjennomfører i samarbeid med EKVA ved ILS på UiO en kvantitativ undersøkelse av vanskegraden på eksamen ved hjelp av årlige kalibreringsprøver. EKVA har også gjort kvantitative analyser av sensorsamsvar og elevenes dyktighet (IRT-analyse) som er benyttet i den eksterne evalueringen. Analysene viser at: Reliabiliteten på del 1 og del 2 av eksamen og eksamen sett under ett er høy. Vi kan ut fra dette anta at eksamen måler det den gir seg ut for å måle: elevenes matematiske kompetanse. IRT-analysene viser at de fleste enkeltoppgavene og eksamen som helhet fungerer godt, selv om oppgavene ikke er pilotert. Likevel finnes det forbedringspunkter for utarbeidelsen av noen enkeltoppgaver. Sensorsamsvaret er høyt. Hverken elevprestasjoner eller vanskegraden har endret seg fra 2017 til 2018 og kan ikke forklare at karaktersnittet har økt fra 3,4 på til 3, Elevens stemme i eksamensarbeidet Elevene er målgruppen for eksamen, og vi har fortsatt vårt arbeid med å inkludere elevene i arbeidet med sentralt gitt eksamen. Utprøvingen fra 2017 er videreført ved å gjennomføre spørreundersøkelser blant elever som gjennomførte eksamen i engelsk etter 10. trinn og i fellesfag engelsk Vg1/Vg2 i Etter våreksamen deltok også elever på forhåndssensuren i norsk og engelsk for 10. trinn for å forklare hva de tenkte om oppgavene. Dette arbeidet er viktig i for å sikre og øke kvaliteten på eksamensoppgavene tilbakemeldingene fra elevene må formidles til sensorskoleringene som bidrag til en rettferdig sensur. Se forøvrig omtalen av eksamensgruppen for fagfornyelsen. 4. Endringer og utprøving Vi har i 2018 igangsatt og videreført forsøk og utprøvinger som berører eksamensfeltet. Dette gjelder videreføring av digital eksamen uten distribusjon av oppgaver på papir, gjennomføre utprøving av lokalt gitt eksamen i praktiske og estetiske fag. Vi har også forberedt høring om endring av skoleårets lengde. Side 6 av 12

7 4.1 Innføring av nasjonale føringer for nettbaserte hjelpemidler Våren 2017 ble det obligatorisk for fylkeskommunene å legge til rette for tilgang til et avgrenset utvalg, i tillegg til at hver fylkeskommune skulle samordne hjelpemidlene for sine skoler. Det samme kravet skulle gjelde for kommuner fra våren Vi vurderte sammen med KD hvilke justeringer ved ordningen som burde gjøres fra nasjonalt hold for å bidra til økt likebehandling for kandidatene våren 2018, både i videregående opplæring og i grunnskolen. Det ble besluttet å innføre nasjonale føringer for bruk av nettbaserte hjelpemidler. Målsettingen med de nasjonale føringene er å sikre mest mulig rettferdig og lik eksamensgjennomføring. Vi har samarbeidet med arbeidsgruppa for fylkeskommunene for å koordinere tiltakene for videregående skoler. Arbeidet har resultert i en felles oversikt over nettbaserte hjelpemidler til eksamen våren Hjelpemiddelbruken varierer mellom grunnskolene og ulike kommuner. De nasjonale føringene innebærer minimumskrav for hva kommunene og grunnskolene skal tilby. For å gi lokalt handlingsrom til å vurdere hvilke nettbaserte hjelpemidler som er hensiktsmessige, har vi anbefalt å sette grensen ved til sammen 15 nettbaserte hjelpemidler for fagene med sentralt gitt eksamen. Vi har i samarbeid med Fylkesmannen evaluert vårens eksamensgjennomføring og erfarer at både fylkeskommunene og kommunene har god teknisk og organisatorisk kompetanse på å legge til rette for eksamensgjennomføring med nettbaserte hjelpemidler. 4.2 Innføring av åpent internett til eksamen i sju programfag For at eksamen bedre skal kunne gjenspeile opplæringen, ble eksamen med åpent internett innført i sju utvalgte programfag på vg2 og vg3, våren deltakere gjennomførte eksamen i disse fagene våren 2018, og 642 høsten Eksamensoppgavene er utformet på en slik måte at det er kandidatens fagkompetanse som prøves, det vil si at kandidatene ikke må benytte åpent internett for å svare på oppgaven. De vil heller ikke kunne svare relevant ved å bare kopiere andres tekst. Kandidatene skal løse oppgaven ved å velge ut relevant informasjon, vise evne til kildekritikk og vise selvstendighet gjennom egne vurderinger og refleksjoner. Rambøll har på oppdrag fra oss evaluert ordningen med åpent internett til eksamen, og (upubliserte) hovedfunn fra denne viser at: Det er få tekniske eller praktiske utfordringer knyttet til eksamensgjennomføringen og de fleste skolene har iverksatt forberedende tiltak. Eksamensansvarlige har informert elevene om fusk og plagiat før eksamen, men færre elever oppgir at de har mottatt informasjonen. Elevene ser ut til å ha god forståelse for fusk og plagiat og det er kun rapportert om ett tilfelle av fusk på eksamen i de aktuelle fagene. Lærerne oppgir at internett inngår som en viktig del av elevenes læring og sier elevene har fått opplæring i kildebruk. Elevene opplever nytte av å ha tilgang til internett på eksamen, men både sensorer og lærere er mer usikre på utbyttet av tilgangen. Side 7 av 12

8 Vårens eksamensoppgaver oppleves som godt egnet. Samtidig oppgir 62 prosent av sensorene og 36 prosent av lærerne at tilgang til internett fordrer nye oppgaver. 1 av 5 elever opplever eksamensformen som mer stressende enn eksamen uten internett. Eksamensveiledning og vurderingskriterier oppleves som tydelige. En del sensorer sier de vurderer besvarelser der elever har hatt tilgang til internett strengere, uten at dette vises i karakterstatistikken. 4.3 Innføring av endring i privatistordningen i felles programfag for yrkesfag I brev av til Kunnskapsdepartementet foreslo direktoratet å endre privatistordningen for programfag på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. I brev fikk vi i oppdrag av departementet å utarbeide forslag til endringer i vurderingsordningen i læreplanene for programfagene. Høringen ble gjennomført, og i brev av opplyste KD om at de hadde fastsatt nødvendige forskriftsendringer, og direktoratet fikk i oppdrag å foreta nødvendige endringer i læreplanene. Saken dreide seg om forslag om endring i privatistordningen i felles programfag for yrkesfaglige studieprogram. I den tidligere ordningen måtte privatister som fikk IV i et felles programfag, ta privatisteksamen også i de andre felles programfagene, inkludert tverrfaglig eksamen. I den nye ordningen må de som får IV i et felles programfag kun ta privatisteksamen i dette programfaget. I den nye privatistordningen er det mulig å forbedre karakteren ved å ta privatisteksamen i ett enkelt programfag. Dette var ikke mulig tidligere. Den nye privatistordningen er innført på Vg1 og Vg2, og i de Vg3 på yrkesfag der det er ordinær opplæring i skole også på Vg3 fra høsten Utprøving av digital eksamen uten distribusjon av oppgaver på papir Vi startet våren 2018 med utprøving av å distribuere eksamensoppgavene i noen utvalgte fag digitalt uten å samtidig sende ut papirversjon. Hovedargumentet for å gjøre dette er å øke sikkerheten ved eksamen og minske risikoen for at eksamensoppgaver kan komme på avveie. Det vil også gi en effektivitetsgevinst gjennom mindre kostnader til trykk og distribusjon. Fagene psykologi 2 og medie- og informasjonskunnskap 2 ble valgt fordi de har eksamensoppgaver med relativt lite tekst og er uten vedlegg. Hensikten med utprøvingen har vært å innhente erfaringer og kartlegge utfordringer ved gjennomføring av eksamen uten papiroppgaver. I brukerundersøkelsen etter våreksamen 2018 oppgir nesten halvparten av skoleadministratorene at de skrev ut oppgavesettet fra PAS om morgenen og delte ut til kandidatene (104 respondenter). Usikkerhet knyttet til teknisk (kapasitet) i PAS/PGS og tanken om at det er best for kandidatene å lese på papir, synes å være årsaker til at så mange valgte å skrive ut oppgavene. For våreksamen 2019 kan det være aktuelt å innhente kunnskap om hvordan elevene selv opplever papirløs eksamen. Hensynet til en trygg og forutsigbar eksamensavvikling er overordnet. Vi ser det som viktig at en omlegging i retning av mindre papir ikke fører til Side 8 av 12

9 ulemper for eksamenskandidatene. Hvis utprøvingen tilsier det, kan vi avvikle trykking av eksamensoppgaver gjennom ny gjennomføringsløsning. 4.5 Utprøving av lokalt gitt eksamen i praktiske og estetiske fag Som en del av Meld. St. 28 ( ), ønsker KD å vurdere om fagene mat og helse, kroppsøving, kunst og håndverk og musikk skal bli en del av trekkfagsordningen. Skoleåret deltok 4 fylker med til sammen 16 skoler. De skolene som deltok, fikk selv velge mellom: muntlig eksamen, med praktiske innslag, med 24 timers forberedelse og eksaminering på 30 minutter per elev eller muntlig-praktisk eksamen med forberedelsestid på inntil 48 timer og eksaminering på 45 minutter per elev. Skoleåret deltar 5 fylker, 15 kommuner med til sammen 19 skoler. Til sammen skal 40 lærere prøve ut en eksamensliknende prøve i de praktiske og estetiske fagene. 10 lærere deltar i utprøvingen i hvert av fagene, og halvparten prøver hver av de to eksamensformene. Skoler og lærere som valgte å delta er positive til utprøvingen. De fikk til en god fordeling mellom de to delene, og elevene fikk vist både praktisk og muntlig kompetanse. Utfordringene så langt er knyttet til oppgaver som skal gi elevene anledning til å vise kompetanse - og til vurderingen i selve eksamenssituasjonen. Det er også utfordringer knyttet til regelverk, til tidspunkt for å sette standpunkt og trekk til eksamen. Dette har betydning for organisering av opplæringen fordi mange skoler har opplæring i enkelte av de praktiske og estetiske fagene kun over ett år. Konsekvenser for trekk og vitnemålsføring må avklares før det tas en beslutning om ev. trekkfagseksamen. Vi gjennomfører en ekstern evaluering av utprøvingen av eksamen i praktiske og estetiske fag våren Høring om skoleårets lengde Arbeidsgruppen som KD nedsatte i oktober 2016 fant at eksamensperioden er den enkeltårsaken som bidro til at flest undervisningstimer falt bort. På bakgrunn av arbeidsgruppens anbefalinger ber KD Udir i oppdragsbrev om å sende fire ulike forslag til endringer i organiseringen av skoleåret i videregående skole på høring: Gjennomføre eksamen i alle trekkfag på to eksamensdager, flytte eksamenstrekket noen uker tidligere, ikke sette standpunkt før lokalt gitt eksamen gjennomføres og endre skoleårets varighet. Vi anbefaler at forslaget om å komprimere eksamensperioden ikke innføres før nye læreplaner og nytt gjennomføringssystem i 2022, og at forslaget om å endre tidspunktet for fastsettelse av standpunktkarakter må ses i sammenheng med endringer av eksamensformer som følge av fagfornyelsen. Forslaget om å komprimere eksamensperioden vil få økonomiske og administrative konsekvenser for oss, da det innebærer at det må utarbeides to alternative oppgavesett til hver våreksamen. Endringen vil også gi endringsbehov i PAS/PGS-systemet. En slik endring vil kreve økt bevilgning til Udir. Forslagene sendes på høring i januar. Side 9 av 12

10 5. Eksamen i framtidas skole De viktigste endringsprosessene som er i gang for eksamen i framtidas skole er teknologisk utvikling og økt digitalisering og den forestående fagfornyelsen med fokus på dybdelæring og et nytt kompetansebegrep. En viktig del av fagfornyelsen er arbeidet blir derfor også å utvikle egnede eksamensformer for framtidas skole, og vi skal i tråd med digitaliseringsstrategien og krav til universell utforming, anskaffe og innføre en ny gjennomføringsløsning for eksamen. KD har også nedsatt en eksamensgruppe som skal bistå oss i arbeidet med å utrede et helhetlig eksamensordningssystem for fagene som omfattes av fagfornyelsen, samtidig som det jobbes med revisjon av forskrift til opplæringslova sitt kapittel 3 i tråd med nytt læreplanverk. 5.1 Anskaffelsesprosess for gjennomføringsløsning for eksamen og prøver Vi har i år gjennomført forprosjektet for ny gjennomføringsløsning for eksamen og prøver. I forprosjektet ble det valgt et konsept for den nye løsningen. Det valgte konseptet er å anskaffe en standardløsning med lite tilpasninger, som skal være felles for eksamen og prøver. Vi har planlagt en konkurransepreget dialog for å anskaffe nytt prøve- og eksamenssystem. Målene for eksamen i prosjektet er: Vi har en fleksibel løsning for eksamen og prøver som legger til rette for å vurdere kompetanse på flere måter enn i dag. Eksamen er digitalisert (dvs. ikke PDF- og papirbasert) og utnytter mulighetene i ny gjennomføringsløsning. Økt bruk av automatisk «retting» på eksamen der det er hensiktsmessig for å styrke reliabiliteten. Anskaffelse av nytt gjennomføringssystem for eksamen skjer samtidig med at eksamensgruppa vurderer hvilke eksamensformer som best gjenspeiler fagfornyelsen og hvordan teknologi kan gi oss muligheter for å prøve kompetanse i nye oppgaveformater. Disse prosessene kan tydeliggjøre eksamens formål og rolle, og åpne for å prøve kompetanse på andre måter enn det vi gjør i dag. Det nye gjennomføringssystemet skal tilpasses dagens eksamensformer og eventuelle nye eksamensformer som kan komme i framtida. 5.2 Eksamensgruppe for fagfornyelsen Udir fikk i brev fra KD 26. juni «Fastsettelse av kjerneelementer og retningslinjer for utforming av læreplaner for fag», i oppdrag å nedsette en ekstern eksamensgruppe som skal bistå Udir i arbeidet med å utrede et helhetlig eksamensordningssystem for fagene som omfattes av fagfornyelsen. Gruppa skal sammenstille kunnskapsgrunnlaget vi har om eksamen i dag, vurdere innspillene fra læreplangruppene og hvilken betydning fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen bør ha for eksamensordningen, og de skal foreslå mulige/eventuelle endringer. Gruppa har anledning til å foreslå nye eksamensformer, innenfor rammene beskrevet i oppdragsbrevet. Rammene for arbeidet til den eksterne eksamensgruppa er beskrevet i brevet fra KD. Eksamensgruppa har hatt tre møter i 2018, og første delleveranse om foreløpig status og vurdering av kunnskapsgrunnlaget ble oversendt KD Side 10 av 12

11 5.3 Revidering av vurderingsforskriften Vi er i gang med arbeidet for å revidere og forenkle kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven i lys av de endringene som gjøres i læreplanverket» som en oppfølging av tiltak 26 i oppdragsbrev om fagfornyelsen. Vi vil her vurdere hvilke konsekvenser ny overordnet del og fornyede læreplaner for fag bør få for kapittel 3 i forskrift til opplæringslovene og konsekvenser for kapittel 4 og 5, og for forskrift til lov om frittstående skoler. Vi vil også vurdere andre behov for forenklinger og forbedringer for at regelverket for vurdering skal kunne bidra til en læringsfremmende og mest mulig pålitelig og faglig relevant vurderingspraksis i grunnopplæringen. Forslag til forskriftsendringer oversendes KD høsten Endringene vil deretter kunne sendes på høring samtidig med forslag til eksamensordninger i de nye læreplanene. 6. Eksamen i 2019 Arbeidet med eksamen i 2019 er i rute. I 2019 vil vi foruten våre faste oppgaver prioritere: anskaffelse av ny gjennomføringsløsning sekretariatet for eksamensgruppa revidering av vurderingsforskriften vurderingsfaglig støtte til læreplanutvikling i fagfornyelsen inkrementelle forbedringer av eksamen ut fra erfaringer med årets gjennomføring Vi vil også gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse av eksamen, evaluere matematikkeksamen og forsøk med eksamen i praktisk estetiske fag og oppsummere høring av forslag til endring i skoleårets lengde. Side 11 av 12

12 Side 12 av 12