Næring, finans og marked

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næring, finans og marked"

Transkript

1 2PUnGHW IRU NXOWXU RJ VDPIXQQ Næring, finans og marked 3URJUDPQRWDW Norges forskningsråd

2 Innhold 1 Programmets overordnede mål Bakgrunn Sentrale forskningstema Kunnskap, innovasjon og næringsutvikling Faktormarkeder og infrastrukturtiltak Internasjonalisering, integrasjon og vekst Mangfold eller konsentrasjon - om markedsforhold og økonomisk effektivitet Strategisk innretning av forskningen Organisering Formidling Programstyrets sammensetning... 22

3 1 Programmets overordnede mål Den overordnede oppgaven for programmet Næring, finans og marked er å styrke den teoretiske og empiriske kunnskapen om dynamisk næringsutvikling og langsiktig økonomisk vekst. Siktemålet er å gi norske beslutningstakere et bedre grunnlag for å forstå sammenhenger mellom økonomiske vekstprosesser, næringsutvikling og effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser, og mer generelt å bidra til samfunnsdebatten i Norge om slike spørsmål. Arbeidet skal trekke veksler på ulike faglige perspektiver for å belyse drivkrefter som gjør seg gjeldende, og hvordan utviklingen preges av institusjonelle og politiske forhold, nasjonalt og internasjonalt. 1

4 2 Bakgrunn Forskningsprogrammet Det nye pengesamfunnet ble avsluttet i 1995 og LOS-programmet Næringspolitikk og markedsutvikling (Nærings- LOS) i Forskningsrådet vurderer resultatene av disse satsingene som positive, og ser et klart behov for å videreføre den samfunnsfaglige forskningen om næringsliv og økonomi. På denne bakgrunn har Forskningsrådet i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet, Finans- og tolldepartemenet og Planleggingsog samordningsdepartementet igangsatt et 6-årig forskningsprogram, Næring, finans og marked. Gjennom programmet ønsker en å stimulere samfunnsfaglig forskning som kan få fram sammenhenger mellom økonomisk vekst, næringsutvikling og økonomisk styring, og dermed styrke forskningsbasert kunnskap som kan danne grunnlag for bl.a. for politikkutforming og lovgivning. Programstyrets sammensetning og mandat ble vedtatt av Områdestyret for Kultur og samfunn

5 3 Sentrale forskningstema Forskningsprogrammet tar utgangspunkt i to hovedtrender som preger næringsutviklingen: Den ene dreier seg om betydningen av kunnskap og innovasjoner for verdiskaping og vekst, den andre om internasjonalisering og globalisering. Økt innsikt i drivkreftene bak disse utviklingstrekkene og hvilke konsekvenser de har for foretak, regioner og land, kan bedre grunnlaget for politikkutformingen på nasjonalt nivå med sikte på å styrke det framtidige inntektsgrunnlaget i samfunnet. Det gjennomgående temaet i programmet er samspillet mellom verdiskaping og politiske og institusjonelle forhold. Dette går igjen i de hovedområdene som programstyret har valgt å rette oppmerksomhet mot: ### Betydningen av kunnskap for innovasjon og næringsutvikling. ### Sammenhenger mellom verdiskaping i samfunnet og hvordan arbeids- og kapitalmarkedene og ulike immaterielle infrastrukturtiltak fungerer. ### Hva internasjonalisering og globalisering betyr for økonomisk vekst, næringsutvikling og effektiv ressursutnyttelse, for foretak og land. ### Sammenhenger mellom ulike markedsforhold og offentlige reguleringer på den ene side, og økonomisk effektivitet i statisk og dynamisk forstand på den annen side. Denne forskningen skal i utgangspunktet være økonomisk i sin karakter. Spørsmålene fordrer imidlertid i mange sammenhenger forståelse av hvordan institusjonelle forhold i bredere forstand enn bare markedet påvirker utviklingen. Ulike teoretiske innfallsvinkler og faglige perspektiver vil derfor være aktuelle. I noen tilfeller reises 3

6 også spørsmål som gjør at det blir viktig å fange opp de lange utviklingslinjer. Spørsmålene som programmet reiser, er langt fra særnorske. Det er derfor viktig at forskningen tar utgangspunkt i internasjonal forskning, og at den bidrar til og eksponeres for den faglige debatten internasjonalt. Programstyret ser gjerne at en gjør sammenligninger med forhold i andre land, og ser positivt på forskningsamarbeid over landegrensene. Programmet omfatter i prinsippet alle produserende sektorer i økonomien. I empirisk orienterte studier er det en tendens til å fokusere på vareproduserende sektorer. Programstyret vil understreke betydningen av at også de tjenesteproduserende sektorene i økonomien trekkes inn i analysene. 3.1 Kunnskap, innovasjon og næringsutvikling Nyere teori og forskning innen ulike fagtradisjoner framhever den betydning som kunnskap og kompetanse har for næringsutvikling, konkurranseevne og økonomisk vekst. Anvendelse av kunnskap i forretningsmessig sammenheng vil i økende grad påvirke landenes økonomiske muligheter. Det gjelder også i norsk økonomi, selv om den i relativt stor grad er basert på utnyttelse av naturressurser. Synspunkter fra nyere teori preger allerede i stor grad den næringspolitiske og økonomiske debatten. Inspirasjon hentes fra studier av næringsklynger, innovasjonssystemer og fra ny vekstteori. Det fokuseres på sammenhengene mellom økonomisk utvikling og spredning av kunnskap, hvor det offentliges oppgave og rolle særlig knyttes til forekomsten av kunnskapsmessige ringvirkninger. Det er viktig å få en bedre forståelse av hva som påvirker bedrifters kunnskap/kompetanse, og hvordan ulike former for offentlig politikk kan tenkes å virke inn. 4

7 En bedrifts kunnskapsbase består av to kilder; egenutviklet kunnskap og kunnskap innhentet utenfra. Disse avhenger av hverandre, dels fordi egenutviklet kunnskap reflekterer påvirkning utenfra, men også fordi tilegnelse av kunnskap utenfra krever kunnskap/kompetanse. Vi vet relativt lite om hva som påvirker utviklingen av bedriftenes kunnskapsbaser. For egenutviklet kunnskap står investeringer i FoU, og forhold som påvirker dette, sentralt. Ulike former for læring, internt i bedriftene eller gjennom interaksjon med omgivelsene, spiller også en viktig rolle. Det er ønskelig med bedre innsikt i hva disse ulike kildene for kunnskap betyr for norske bedrifter og næringer, deres gjensidige avhengighet og hva som påvirker dem. Det er også av interesse å få fram hvordan disse innovasjonssystemene skiller seg fra hverandre, og hvorvidt de har særtrekk sammenholdt med innovasjonssystemer som bedrifter i andre land inngår i. Begreper som innovasjonssystem, teknologiske system m.v. refererer seg til samspillet mellom ulike elementer i innovasjons- og vekstprosesser. Forskningen om nasjonale innovasjonssystemer har særlig fokusert på hvordan samspillet mellom institusjoner, organisasjoner og bedrifter innenfor et land påvirker innovasjon og vekst. Hvordan er f.eks. samspillet mellom bedrifter, organisasjoner i arbeids- og næringsliv, offentlig sektor, universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren i Norge? Hva er, sammenliknet med andre land, det norske systemets sterke og svake sider? Hvor har vi våre kunnskapsmessige fortrinn, hvordan blir de utnyttet og hva kan gjøres for å styrke framtidig verdiskaping? Næringsklynger er en annen innfallsvinkel enn innovasjonssystemer for å beskrive nettverk for utvikling og spredning av kunnskap og informasjon. I begge tilnærminger understrekes betydningen av hva bedrifter betyr for hverandre med hensyn til konkurransekraft og dynamikk. Bedrifter er i denne sammenhengen avhengige av hverandre som kunder, leverandører og konkurrenter, samt gjennom ulike former for samarbeidstiltak. Dernest har vi koplingen mellom bedriftene og universiteter, høyskoler, forskningsmiljø og ulike 5

8 kunnskapsformidlende instanser i offentlig og privat regi. Studier som klassifiserer næringsklynger er gjennomført. Imidlertid er det i liten grad klargjort hvilke egenskaper som er nødvendige for oppnå konkurransekraft hos bedrifter og dynamikk i systemet, og hvordan betydningen av kunnskapsmessige ringvirkninger i denne forbindelse skal dokumenteres. Her trengs det avklaringer, blant annet fordi kunnskapsmessige ringvirkninger ikke er det eneste som kan forklare opphopning av næringsvirksomhet innenfor avgrensede geografiske områder. Eksistensen av næringsklynger gir ikke klare implikasjoner for offentlig politikk. Dersom grunnlaget for klyngene er kunnskapseksternaliteter, er det ikke åpenbart at politikken skal ta sikte på å videreutvikle eksisterende næringsklynger. De klyngene som fins, har allerede grunnlag for å nyte godt av positive eksternaliteter, og har ved sin eksistens vist at de ikke er avhengige av offentlig støtte. I stedet kan man spørre om det er ønskelige å bruke offentlige tiltak for å utvikle nye klynger der koordineringsproblemet gjør at de ikke vil oppstå av seg selv. I den forbindelse reises også spørsmålet om hensiktsmessigheten ved en næringsnøytral politikk på dette området. Hvor langt går prinsippet om næringsnøytralitet, og hva kreves det av informasjon for å fravike dette prinsippet dersom hensikten er en mer effektiv, og minst like robust politikk? Kunnskap tar ulike former. Mye er nedskrevet og dokumentert og kan tilegnes gjennom studier. Men mye er også av mer uformell art (såkalt tacit knowledge ), hvor man må delta i aktiviteten for å tilegne seg kunnskapen. Begge typer kunnskap er viktige i næringslivet, og det er ved å kombinere disse en får kompetanse. Følgelig er det ingen én til én sammenheng mellom formell kunnskapsoppbygging gjennom utdanning og forskning, og verdiskaping. Og hva som er verdiskapende kompetanse, vil variere mellom ulike typer virksomheter og bedrifter. Spørsmålet er hva disse ulike kildene for kunnskap betyr for bedriftenes verdiskaping, hvordan bedrifter organiserer sine kompetanseutviklende aktiviteter, og hvordan politikktiltak kan lette og understøtte dette. Slike forhold, som på ulik 6

9 måte vedrører innovasjon som en dynamisk prosess, danner et viktig grunnlag for næringspolitikkens utforming i bred forstand. 3.2 Faktormarkeder og infrastrukturtiltak Vektleggingen av kunnskap som produksjonsfaktor innebærer at det er viktig å fokusere på både utvikling og spredning av kunnskap i forretningsmessig sammenheng. For næringslivet er kildene for læring og kunnskapsproduksjon først og fremst knyttet til bedrifters relasjoner med hverandre, kontakter med undervisningsinstitusjoner, forskningsmiljø og kunnskapsformidlende agenter, rekruttering av nyutdannete kandidater, arbeidskraftvandringer og eierskapets sammensetning og utøvelse. Evnen og konteksten for læring påvirkes igjen av institusjonelle forhold, bl.a. forholdet mellom partene i arbeidslivet, bedriftsinterne faktorer og forhold i samfunnet som sådan. Det betyr at flere ulike politikkfelt og samspillet mellom dem er av betydning for å forstå næringsutvikling, konkurranseevne og vekst. Utdanningspolitikken og forskningspolitikken betraktes ofte som viktig infrastruktur i en kunnskapsbasert økonomi. Det er imidlertid uklart hva som faktisk er deres betydning for bedrifters konkurranseevne og økonomiens vekstkraft. Hva er den økonomiske avkastning på offentlige investeringer i utdanning og forskning, og hva innebærer dette for utformingen av politikken? Utvikling og spredning av kunnskap gjennom eierskap og eierskifter retter særlig oppmerksomhet mot egenkapital- og aksjemarkedet, men også mot finanssektoren mer generelt. Egenkapital gir styringsrett, og kompetanse kan inngå i selve utøvelsen av styringsfunksjonen. Men også i forbindelse med ordinær kredittgiving skaffes det til veie informasjon for vurdering av investeringer. Børsen er en viktig institusjon for å kanalisere kapital og risikovilje mellom investorer og større bedrifter og prosjekter. Store deler av næringslivet er imidlertid ikke børsnotert. For disse bedriftene vil andre finansieringskilder være 7

10 viktige. Det er viktig å få bedre innsikt i hva ulike typer eiere - det være seg institusjonelle investorer (livselskaper, pensjons- og aksjefond), venture-kapital eller industrielle investorer - betyr for tilgangen på risikokapital til ulike typer bedrifter. Hvordan fungerer kapitalmarkedene for kunnskapsintensive bedrifter sammenliknet med bedrifter som er tunge på realkapital? Spiller bedriftsstørrelse noen rolle? Og hva med entreprenørskap og bedrifter i etableringsfasen? Det er videre av interesse å få belyst hva ulike typer eiere, representert ved privat, offentlig og utenlandsk risikokapital, såvel som forholdet mellom ulike private eiertyper, har å si når det gjelder bedrifters utvikling og vekstmuligheter. Spørsmålet om statlig eierskap aktualiseres ytterligere som følge av at en betydelig del av kapitalakkumulasjonen i Norge kan komme til å skje på statens hånd. Det er dessuten av mer generell interesse å få bedre innsikt i styrets rolle ved utøvelsen av eierskap, herunder forholdet mellom styret og ledelsen i et selskap. Finansmarkedene har endret seg betydelig de senere årene. Denne prosessen pågår fortsatt, og ble i første rekke utløst av en omfattende deregulering, både nasjonalt og internasjonalt. Utviklingen har klare implikasjoner for konkurransesituasjonen i sektoren. Spesialiseringen øker samtidig med bransjeglidning, og nye typer institusjoner og instrumenter vokser fram. Spørsmålet er om disse endringene har konsekvenser for næringsutviklingen i sin alminnelighet. Eller mer spesielt, hva betyr de for entreprenørskap, småbedrifter og investeringer i kunnskapsbasert virksomhet? Arbeidsmarkedets betydning som mekanisme for spredning av kunnskap henger sammen med at personer skifter jobb. Slik mobilitet betyr at erfaringer og kunnskap som individer er bærere av, flytter fra bedrift til bedrift og mellom kunnskapsmiljøer og næringslivet, og kombineres på stadig nye måter for å løse oppgaver i bedriftene. Således er det ikke bare snakk om spredning, men også utvikling av kunnskap og kompetanse. I næringspolitisk sammenheng er det av betydning å få bedre innsikt i hvor viktige slike arbeidskraftvandringer er i norsk næringsliv, og i hvilken grad de er 8

11 med på å utbre ulike typer ferdigheter og kvalifikasjoner. I forlengelsen av dette følger spørsmålet om jobbskifter kan ses i sammenheng med grunnleggende næringsstrukturelle endringer, hvor f.eks. tilbudet av jobber til arbeidstakere med lave kvalifikasjoner svekkes. Næringsutvikling og bedrifters konkurranseevne må også ses i sammennheng med lønnsfastsettelsen. Norge har en mer sammenklemt lønnsfordeling enn mange andre land, noe som nødvendigvis påvirker næringsutviklingen. I den grad lønnsfordelingen avviker fra en mer markedsbestemt løsning, blir det imidlertid ofte hevdet at dette fører til effektivitetstap i økonomien. Men det er ikke nødvendigvis tilfellet, fordi slike statiske effektivitetsbetraktninger ikke trenger å gi dynamisk effektivitet. Spørsmålet er snarere om bedrifter som står overfor en sammenklemt lønnsfordeling innoverer på en annen måte enn bedrifter i land med større lønnsforskjeller, og om dette i tilfelle kan ha en gunstig virkning på produktivitetsutviklingen. 3.3 Internasjonalisering, integrasjon og vekst Verdensøkonomien har de siste tjue årene vært preget av to parallelle endringsprosesser. Det har funnet sted en gradvis overgang fra en internasjonal til en global økonomi, og det har skjedd en betydelig utvikling i prinsipper og metoder for produksjon og effektivisering. Omformingen fra en internasjonal til en global økonomi antas å representere en kvalitativ endring i organiseringen av verdensøkonomien. Globalisering handler om funksjonell integrering av aktiviteter spredt over hele verden, ofte i regi av flernasjonale foretak. Overgangen til global økonomi og nye produksjonsformer representerer nye konkurransemessige utfordringer for foretakene, ikke minst på det organisatoriske området når det gjelder arbeidsdeling, integrering og teknologiutvikling. Det har bidratt til en 9

12 sterk vekst i direkteinvesteringer på tvers av landegrensene. For Norges vedkommende har dette særlig kommet til uttrykk ved at norske foretak i sterkt økende grad også er engasjert med produksjon i utlandet. Foretakene mister i stadig sterkere grad sin forankring i nasjonale markeder. Det synes derimot ikke som om ulike lands arbeidsmarkeder er internasjonalt integrert i særlig grad. Globalisering og integrasjon er knyttet til prosesser både på politisk og økonomisk nivå. Det dreier seg om handelsstrømmer og handelsmønstre hvor spesialisering skjer på grunnlag av komparative fortrinn eller næringsintern handel med basis i stordriftsfordeler, ufullkommen konkurranse og produktdifferensiering. Det dreier seg om kunnskapsoverføring mellom land, ofte knyttet opp mot foretakenes virksomhet i flere land, noe som i sin tur kan ha betydningen for utviklingen av kunnskap og industriell kompetanse. Videre dreier det seg om betingelser for vekst; for land, regioner og foretak. For den nasjonale næringspolitikken er det viktig å ha innsikt i disse prosessene. Hvordan skal for eksempel forskningspolitikken med offentlig finansiert FoU forholde seg til foretak som opererer internasjonalt, med produksjons- og forskningsaktiviteter i mange land? Næringslivet påvirkes av endringer i politisk bestemte rammetingelser og omvendt. Nedbygging - og oppbygging - av handelshindre er en pågående prosess, hvor det politiske nivå arbeider med både inngåelse og utdyping av nye regionale handelsavtaler. Samtidig skjer det en utdyping av et mer verdensomspennende samarbeid gjennom WTO etter de samme linjer som integrasjonen tidligere fulgte på vesteuropeisk nivå. De globale integrasjonsprosesser og deres effekter på norsk næringslivs rammebetingelser og utvikling, er forskningstemaer som er viktige, og da særlig i et komparativt perspektiv. Disse utviklingstrekkene påvirker i første omgang de delene av næringslivet som direkte er utsatt for konkurranse fra utenlandske produsenter. De påvirker også hvilke deler av næringslivet som 10

13 utsettes for slik konkurranse; skillet mellom skjermet og konkurranseutsatt virksomhet er ikke statisk. Dessuten har de mer indirekte betydning for de delene av et lands økonomi som ikke i særlig grad er direkte utsatt for internasjonal konkurranse. Dels kan det dreie seg om inntektseffekter av integrasjon, som slår ut i innenlandsk etterspørsel. Dels kan det dreie seg om at skjerpet konkurranse kan gi mer effektive produksjonsformer og bedre produkter. Slike produktivetsgevinster kan på ulike måter spres til virksomhet som ikke direkte utsettes for internasjonal konkurranse. Ut fra tradisjonelle definisjoner finner størstedelen av verdiskapingen i samfunnet sted i skjermede sektorer av økonomien. Det er derfor viktig å få mer kunnskap om hvordan denne delen av økonomien påvirkes av globale og regionale integrasjonsprosesser. Tiltakende internasjonalisering og økonomisk integrasjon innebærer at næringslivet og verdiskapingen i Norge stadig mer påvirkes av hva som skjer i verden for øvrig. Det gjelder regional økonomisk integrasjon rundt de økonomiske tyngdepunktene i verden; Vest- Europa, Nord-Amerika og Japan/Sør-Øst Asia, hvor ikke minst utviklingen i forholdet mellom dem er av betydning. I vår region har særlig oppmerksomhet vært rettet mot Norges forhold til EU. Mindre oppmerksomhet er rettet mot endringene i Øst- og Sentral-Europa. Disse landene, som preges av helt andre faktorpriser og et ennå ikke utløst vekstpotensiale, søker politiske og økonomiske forbindelser vestover, og da særlig mot EU. En all-europeisk integrasjon kan tenkes å ha større konsekvenser for næringsutviklingen i Norge enn en nærmere norsk integrasjon med Vest-Europa. Men også mer fjerntliggende utviklingstrekk vil indirekte, og i noen grad direkte, ha betydning for norsk næringsliv og økonomi. Den sterke økonomiske veksten i Asia, både i form av markeder og ved framveksten av nye konkurrenter, samt den tettere kopling av Kina til verdensøkonomien, påkaller oppmerksomhet. Hvordan vil dette påvirke dagens konkurranseforhold og foretakenes investeringsmønster? Når foretak i Norge og andre land i økende grad opererer med produksjon i flere land, hvor kunnskapsstrømmer fra hjemland til 11

14 vertsland og vice versa (såkalt technology sourcing ) er et viktig kjennetegn, kan det reises spørsmål om betydningen av nasjonale perspektiver på innovasjonssystemer og næringsklynger. For å vurdere globaliseringens konsekvenser trenger vi mer konkret kunnskap om dette. Hva forklarer foretakenes lokaliseringsvalg? Er utenlandsetableringer et uttrykk for at foretakene søker mer lempelige betingelser for produksjon, det være seg miljøkrav, sosiale standarder eller lønninger? Eller er det andre forhold, som markedsnærhet og teknologiutvikling, som ligger bak? Mye oppmerksomhet er for tiden rettet mot foretak som klassifiseres som kunnskapsintensive. Internasjonale studier spriker her i sine konklusjoner. Enkelte peker på at de fleste store foretakene fortsatt har det meste av sin FoU-aktivitet i hjemlandet. Andre framhever at foretakene i økende grad vil lokalisere sin virksomhet til land hvor det er relativt mye av tilsvarende kunnskapsintensiv virksomhet fra før. I det siste tilfellet er forekomsten av kunnskapsmessige ringvirkninger i disse områdene en mulig, men ingen nødvendig forklaring. Men i den grad en får opphoping av kunnskapsintensiv virksomhet som skaper gode betingelser for økonomisk vekst, vil det ha konsekvenser for ulike lands vekstutsikter. Det er av interesse å se nærmere på grunnlaget for slike prosesser, og hvor Norge og norsk næringsliv står i dette bildet. Motsatsen til hva internasjonal virksomhet betyr for foretakenes hjemland, er å se på hva inngående direkteinvesteringer betyr for vertslandet, og hva utenlandske investeringer i Norge betyr for næringsutvikling og økonomisk vekst. Også her foreligger det ulike teorier, som i praktisk anvendelse har gitt opphav til sprikende konklusjoner. Noen teorier framhever at lokalt næringsliv skvises ut, andre at det tvert om mottar en stimulans. Det er generelt behov for å få bedre innsikt i slike spørsmål. Men spesielt er det viktig å få bedre innsikt i hvordan norske foretaks investeringer i utlandet, og utenlandske foretaks investeringer i Norge, påvirker verdiskapning og sysselsetting her i landet. Slike studier vil kunne trekke veksler på teorier om ny økonomisk geografi, endogen vekst og flernasjonale 12

15 foretak, og må forankres i den internasjonale forskningen om slike spørsmål. Hensikten må være å knytte teori og empiri om næringsstruktur og lokalisering til mål og virkemidler i norsk næringspolitikk. 3.4 Mangfold eller konsentrasjon - om markedsforhold og økonomisk effektivitet Det blir ofte hevdet at skalafordelene i selve produksjonen er blitt mindre, slik at produksjonsenhetenes gjennomsnittsstørrelse går ned. Skalafordeler kan imidlertid gjøre seg gjeldende på andre områder, som FoU, markedsbearbeiding og distribusjon. Dette kan føre til at bedrifter i strategiske sammenhenger søker sammen i større konstellasjoner. Det er viktig å få økt kunnskap om betydningen av stordriftsfordeler i ulike aktiviteter, bransjer og markeder, noe som vil være en viktig premiss for konkurransepolitiske reguleringer. Dette knytter an til et mer generelt behov for empiriske studier av markeder, med fokus på sammenhenger mellom markedsforhold, foretaksatferd og økonomisk effektivitet. Særlig interessant er det å studere markeder hvor konkurransen vil være begrenset, som for eksempel i nylig deregulerte markeder. Luftfart og kraftforsyning kan tjene som eksempler. Studier av foretakenes adferd i slike markeder kan gi innsikt i hvilke virkemidler som myndighetene bør benytte for å fremme økonomisk effektivitet. Empiriske studier av ulike bransjer og markeder er også av interesse for å vurdere konkurransemessige effekter av internasjonale produktstandarder. Standardisering kan i prinsippet fremme både innovasjon og konkurranse, men også gi enkeltforetak konkurransefortrinn og hemme produktutvikling. Hva betyr standardisering for økonomisk effektivitet og for dynamisk næringsutvikling? 13

16 Økende internasjonal økonomisk integrasjon stiller konkurransepolitikken nasjonalt overfor nye utfordringer. En fusjon mellom to flernasjonale selskaper vil berøre konkurransemyndighetene i flere land. Saker som påvirker handelen mellom land, vil dessuten kunne omfattes av EØS-avtalen. I slike tilfeller vil det måtte avklares om saken skal behandles av nasjonale eller overnasjonale konkurransemyndigheter. Interessante spørsmål i denne sammenheng er hvilke restriksjoner som settes, og hvilke muligheter som gis, i samspillet mellom norsk og overnasjonal konkurransepolitikk, og hvilke konsekvenser dette vil ha for utøvelsen av konkurransepolitikken og for konkurranseforholdene i Norge? Internasjonalisering betyr også at mange bedrifter opplever et sterkere konkurransepress. Et spørsmål er om konkurransepolitikken på nasjonalt nivå vil få mindre betydning enn tidligere, eller om det vil skje en dreining med hensyn til hvilke områder konkurransepolitikken bør fokusere på? Vi vil få økt internasjonal konkurranse på en rekke produktmarkeder og på en del tjenesteområder. Men i hvilken grad vil det samme skje i distribusjonen? Vil lavere produktpriser som følge av bl.a. internasjonal konkurranse bare føre til økte muligheter for forhandlerleddet til å ta ut høyere avanser? Hvordan bør ulike typer kontrakter og bindinger mellom produsent og forhandlerledd vurderes (eksempelvis avtaler vedrørende parallellimport, enedistribusjon, m.v.)? Konkurransepolitiske hensyn blir i noen sammenhenger framstilt som å stå i konflikt med næringspolitiske hensyn. Det er f.eks. hevdet at man i bestrebelsene på å utvikle slagkraftige enheter internasjonalt må akseptere dominerende enheter i det hjemlige marked. I den grad dette gir økt markedsmakt, og dermed større avlønning til produksjonsfaktorene, blir det kritiske spørsmålet om det også fører til en sterkere teknologiutvikling i norske bedrifter, og dermed økt konkurransekraft for disse internasjonalt? 14

17 Vurderinger av konkurransepolitiske og næringspolitiske hensyn knytter an til spørsmålet om statisk versus dynamisk effektivitet. Konkurransepolitikkens hensikt er å bidra til effektiv ressursutnyttelse og å beskytte konsumentene mot bedrifters mulige markedsmakt. Næringspolitikken, derimot, har som mål å utvikle næringslivet i et land eller en region. Næringsutvikling som er basert på innovasjon, vil ofte helt naturlig ledsages av i hvert fall midlertidig markedsmakt. For politikkformål er det derfor av interesse å utvikle modeller og kunnskap som gjør det mulig å foreta en samlet analyse av en aktiv innovasjons- eller næringspolitikk og en aktiv konkurransepolitikk. Er det nødvendigvis en motsetning mellom disse hensynene? Et system med store enheter kan være statisk effektivt, men kan føre til problemer på sikt. Det er mindre robust og mer sårbart for utfallet av uforutsette hendelser. Dessuten kan en mangfoldig næringsstruktur, i form av mange enheter av ulik størrelse og med ulik type virksomhet, ha et større innovativt potensiale enn et næringsliv satt sammen av noen få store virksomheter. Hvordan avveie stordriftsfordeler hos foretak mot innovasjons- og omstillingsevne? Et element i den internasjonale økonomiske integrasjonen er at landene blir enige om å legge bindinger på seg selv når det gjelder virkemidlene de kan ta i bruk i næringspolitikken. For eksempel innebærer internasjonale avtaler at landene på mange områder frasier seg retten til å subsidiere bedrifter direkte. Mulighetene for å opprettholde nasjonal kontroll gjennom politiske reguleringer er med andre ord blitt svekket. I noen tilfeller framheves statlig eie som en løsning på dette dilemmaet, og det er interessant å få vurdert konkurransepolitiske implikasjoner av slike løsninger. I andre tilfeller synes svaret å være at man godkjenner sammenslåing av bedrifter fordi det skal bidra til en mer slagkraftig enhet på norske hender. Men en sammenslåing av bedrifter er ingen garanti for at virksomheten forblir på norske hender. Tvert om kan den derigjennom bli enda mer attraktiv for utenlandske oppkjøpere. Hvor treffsikker blir da en politikk som skal ta hensyn til norskeide bedrifter? Nærmere avklaring av slike sammenhenger mellom næringspolitikk og konkurransepolitikk er ønskelig, og fordrer både en styrking av det 15

18 teoretiske apparatet og empiriske studier, f.eks. når det gjelder foretaksatferd. For konkurransepolitikken er det også interessant å fokusere på bransjer med både offentlige og privateide bedrifter, hvor andre målsettinger enn ren økonomisk effektivitet gjør seg gjeldende. Dette kan være fordelingshensyn, krav til kvalitetsstandarder og tilgjengelighet m.m., noe som kan bety at konkurransen begrenses. Hva er fordelene og ulempene ved reguleringer gjennom offentlig eierskap i denne forbindelsen? 16

19 4 Strategisk innretning av forskningen Erfaringene fra tidligere programmer og situasjonen på forskningsfeltet i Norge tilsier at programmets hensikt best realiseres ved å konsentrere innsatsen om et begrenset antall paraplyprosjekter, gjerne med deltagelse fra flere aktuelle miljøer 1. Ulike faglige perspektiver bør kunne berike hverandre, og bringe kunnskapsfronten framover, noe programstyret også vil bidra til bl.a. gjennom forskerseminarer og bruk av elektroniske media. Programstyret vil ved utvelgelse av prosjekter og forskningsmiljøer legge vekt på: ### Utvikling av ny kunnskap av relevans for beslutningstakere og samfunnsdebatten. ### Temaer som er bredt forankret i programmet og ser forskningsfeltet i sammenheng. ### Prosjekter som har et langsiktig og komparativt perspektiv. Både sammenligninger mellom bedrifter, bransjer, land og regioner er relevante. ### Bidra til slagkraftige norske forskningsmiljøer på feltet gjennom kompetanseutvikling og samarbeid mellom aktuelle norske miljøer. ### Muligheter for å rekruttere til forskningsområdet ved at større prosjekter ledet av seniorforskere kan omfatte dr.grads- og post-doc stipend. 1 Enkeltforskere som vil delta i programmet, må knyttes til et paraplyprosjekt. Dette er også en forutsetning for at personer som tar en doktorgrad i Norge eller i utlandet skal få støtte fra programmet. Forskningsmiljøer og enkeltforskere oppfordres til å etablere samarbeidsprosjekter på eget initiativ, men programstyret kan også bidra til å gjøre koplinger. 17

20 ### Aktiv tilknytning av norsk forskning til sentrale internasjonale forskningsmiljøer på de områdene som tas opp. ### Internasjonal eksponering av forskningen gjennom publisering og presentasjon av teori, metode og resultater på seminarer og fagkonferanser. 18

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 2 0. Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kunnskapsmessige utfordringer... 4 3. Mål... 5 4. Sentrale FOU-temaer... 5 4.1. INNOVASJONSPOLITIKK

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Regional forankring gir fellesskap på tvers av geografi

Regional forankring gir fellesskap på tvers av geografi Samarbeidskonferansen UHR og FFA 24. november 2015 Regional forankring gir fellesskap på tvers av geografi Kristin Wallevik, Agderforskning FOKUS-instituttene o 10 samfunnsvitenskapelige institutter o

Detaljer

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag Hovedspørsmål Da utvalget ble nedsatt, uttalte statsråd Tora Aasland at Vi må våge å stille kritiske spørsmål ved om det er god nok sammenheng mellom

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon.

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon. Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland Norges forskningsråd 24. mai 2011 Høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Innhold Vedlegg 1

Innhold Vedlegg 1 Innhold Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering... 2 1 ) Instituttet må drive forskning og forskningsformidling på felter som er av interesse

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Retningslinjer for store programmer

Retningslinjer for store programmer Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL

Detaljer

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling Innhold 1. Verdiskapning og innovasjon bakgrunn 2. Et bredt perspektiv på innovasjon 3. Noen feilslutninger om regional innovasjonspolitikk

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

UiB og Uni Research utredning

UiB og Uni Research utredning U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N UiB og Uni Research utredning Rk Møte i arbeidsgruppe 22.1.2016 Anne Lise Fimreite Bakgrunn Universitetsstyret har ansvar for at vedtak som institusjonen fatter

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering og integrasjon Globaliseringsprosessen innebærer bl.a. Friere handel i varer og tjenester Større internasjonale

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv Statssekretær Oluf Ulseth SIVA-nett Stavanger, 22. april 2002 Noen sentrale utfordringer i norsk økonomi Offentlig sektor har vokst raskere enn næringslivet

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Tjenesteyting som næringsutvikling

Tjenesteyting som næringsutvikling Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003 Sentrale utfordringer Internasjonale konjunkturer Høye oljeinvesteringer

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

Innspillsnotat Ny FoU-strategi for Nordland og det Regionale Forskningsfondet Nord Norge. Innspillsnotat:

Innspillsnotat Ny FoU-strategi for Nordland og det Regionale Forskningsfondet Nord Norge. Innspillsnotat: Innspillsnotat: Innledning Fylkeskommunen skal utarbeide ny FoU-strategi for Nordland for kommende planperioden. Det er viktig at FoU strategien utvikles i en prosess sammen med forsknings- og utdanningsmiljøene

Detaljer

Forskningsmeldingen 2013

Forskningsmeldingen 2013 Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies

Detaljer

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Saknr. 12/11202-2 Ark.nr. 026 C00 Saksbehandler: Else Braseth Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Mandat og oppgavebeskrivelse

Mandat og oppgavebeskrivelse Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de samfunnsvitenskapelige instituttene. Evalueringen skal gjennomføres av

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk (Kursiv tekst er kommentarer til prinsippene) 1. Mål FoU-prosjekter finansiert helt eller delvis av Forskningsrådet skal ivareta samfunnets interesser.

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Sigmund Grønmo Seminar om forskning ved de statlige høyskolene Oslo 21. juni 2007 Universitetenes egenart Hovedansvar for grunnforskning Forskerutdanning

Detaljer

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Innhold. Sak HS 47/2014

Innhold. Sak HS 47/2014 Statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter: Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering Innhold 1) Instituttet må drive forskning

Detaljer

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200604560 200604010-/AKH 23.01.2007 Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth Antall årsverk vitenskapelige stillinger 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Private VH Statlige VH

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Forskningsrådet & instituttsektoren Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! 14 12 10 8 6 4 2 0 Mrd (2000-kroner) 1970 1980 1990 2000 08

Detaljer

Næringsklynger og handel

Næringsklynger og handel Næringsklynger og handel Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi UiO, Vår 2006 Eksterne stordriftsfordeler og Ny økonomisk geografi Eksterne stordriftsfordeler genereres når kostnad pr.

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 11/1623-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes VRI SØKNAD - ANMODNING OM REGIONAL FINANSIERING OG KOMPETANSEMEGLING FØRSTE HALVÅR 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Utkast til temaområder i Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning (SAMPET)

Utkast til temaområder i Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning (SAMPET) Utkast til temaområder i Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning (SAMPET) Kort beskrivelse av forskningsprogrammet Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning (SAMPET) Bakgrunn Den samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Professor Handelshøyskolen BI Norgespakken: Spissteknologi, kunnskap og ledelse Stord-konferansen Stord, 15.06.2006 Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Et universitetsbibliotek for fremtiden

Et universitetsbibliotek for fremtiden Et universitetsbibliotek for fremtiden Foto: UiO / Yngve Vogt 2 Et universitetsbibliotek for fremtiden Forord Et fremragende universitet krever et fremragende universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle Forskning for verdiskaping i offentlig sektor Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi nasjonalt og regionalt Hvor, hvordan og hvor mye det skal satses.

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Relevante virkemidler for FoU Narvik 27.4.2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Hovedpoenger i min presentasjon 1. Nordland i et næringsrettet FoU perspektiv 2. Relevante virkemidler for finansiering

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Forskningsrådets regionale engasjement. Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013

Forskningsrådets regionale engasjement. Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013 Forskningsrådets regionale engasjement Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013 Samfunnets utfordringer setter dagsorden Forskningsmeldingens målbilde Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer