Næring, finans og marked

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næring, finans og marked"

Transkript

1 2PUnGHW IRU NXOWXU RJ VDPIXQQ Næring, finans og marked 3URJUDPQRWDW Norges forskningsråd

2 Innhold 1 Programmets overordnede mål Bakgrunn Sentrale forskningstema Kunnskap, innovasjon og næringsutvikling Faktormarkeder og infrastrukturtiltak Internasjonalisering, integrasjon og vekst Mangfold eller konsentrasjon - om markedsforhold og økonomisk effektivitet Strategisk innretning av forskningen Organisering Formidling Programstyrets sammensetning... 22

3 1 Programmets overordnede mål Den overordnede oppgaven for programmet Næring, finans og marked er å styrke den teoretiske og empiriske kunnskapen om dynamisk næringsutvikling og langsiktig økonomisk vekst. Siktemålet er å gi norske beslutningstakere et bedre grunnlag for å forstå sammenhenger mellom økonomiske vekstprosesser, næringsutvikling og effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser, og mer generelt å bidra til samfunnsdebatten i Norge om slike spørsmål. Arbeidet skal trekke veksler på ulike faglige perspektiver for å belyse drivkrefter som gjør seg gjeldende, og hvordan utviklingen preges av institusjonelle og politiske forhold, nasjonalt og internasjonalt. 1

4 2 Bakgrunn Forskningsprogrammet Det nye pengesamfunnet ble avsluttet i 1995 og LOS-programmet Næringspolitikk og markedsutvikling (Nærings- LOS) i Forskningsrådet vurderer resultatene av disse satsingene som positive, og ser et klart behov for å videreføre den samfunnsfaglige forskningen om næringsliv og økonomi. På denne bakgrunn har Forskningsrådet i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet, Finans- og tolldepartemenet og Planleggingsog samordningsdepartementet igangsatt et 6-årig forskningsprogram, Næring, finans og marked. Gjennom programmet ønsker en å stimulere samfunnsfaglig forskning som kan få fram sammenhenger mellom økonomisk vekst, næringsutvikling og økonomisk styring, og dermed styrke forskningsbasert kunnskap som kan danne grunnlag for bl.a. for politikkutforming og lovgivning. Programstyrets sammensetning og mandat ble vedtatt av Områdestyret for Kultur og samfunn

5 3 Sentrale forskningstema Forskningsprogrammet tar utgangspunkt i to hovedtrender som preger næringsutviklingen: Den ene dreier seg om betydningen av kunnskap og innovasjoner for verdiskaping og vekst, den andre om internasjonalisering og globalisering. Økt innsikt i drivkreftene bak disse utviklingstrekkene og hvilke konsekvenser de har for foretak, regioner og land, kan bedre grunnlaget for politikkutformingen på nasjonalt nivå med sikte på å styrke det framtidige inntektsgrunnlaget i samfunnet. Det gjennomgående temaet i programmet er samspillet mellom verdiskaping og politiske og institusjonelle forhold. Dette går igjen i de hovedområdene som programstyret har valgt å rette oppmerksomhet mot: ### Betydningen av kunnskap for innovasjon og næringsutvikling. ### Sammenhenger mellom verdiskaping i samfunnet og hvordan arbeids- og kapitalmarkedene og ulike immaterielle infrastrukturtiltak fungerer. ### Hva internasjonalisering og globalisering betyr for økonomisk vekst, næringsutvikling og effektiv ressursutnyttelse, for foretak og land. ### Sammenhenger mellom ulike markedsforhold og offentlige reguleringer på den ene side, og økonomisk effektivitet i statisk og dynamisk forstand på den annen side. Denne forskningen skal i utgangspunktet være økonomisk i sin karakter. Spørsmålene fordrer imidlertid i mange sammenhenger forståelse av hvordan institusjonelle forhold i bredere forstand enn bare markedet påvirker utviklingen. Ulike teoretiske innfallsvinkler og faglige perspektiver vil derfor være aktuelle. I noen tilfeller reises 3

6 også spørsmål som gjør at det blir viktig å fange opp de lange utviklingslinjer. Spørsmålene som programmet reiser, er langt fra særnorske. Det er derfor viktig at forskningen tar utgangspunkt i internasjonal forskning, og at den bidrar til og eksponeres for den faglige debatten internasjonalt. Programstyret ser gjerne at en gjør sammenligninger med forhold i andre land, og ser positivt på forskningsamarbeid over landegrensene. Programmet omfatter i prinsippet alle produserende sektorer i økonomien. I empirisk orienterte studier er det en tendens til å fokusere på vareproduserende sektorer. Programstyret vil understreke betydningen av at også de tjenesteproduserende sektorene i økonomien trekkes inn i analysene. 3.1 Kunnskap, innovasjon og næringsutvikling Nyere teori og forskning innen ulike fagtradisjoner framhever den betydning som kunnskap og kompetanse har for næringsutvikling, konkurranseevne og økonomisk vekst. Anvendelse av kunnskap i forretningsmessig sammenheng vil i økende grad påvirke landenes økonomiske muligheter. Det gjelder også i norsk økonomi, selv om den i relativt stor grad er basert på utnyttelse av naturressurser. Synspunkter fra nyere teori preger allerede i stor grad den næringspolitiske og økonomiske debatten. Inspirasjon hentes fra studier av næringsklynger, innovasjonssystemer og fra ny vekstteori. Det fokuseres på sammenhengene mellom økonomisk utvikling og spredning av kunnskap, hvor det offentliges oppgave og rolle særlig knyttes til forekomsten av kunnskapsmessige ringvirkninger. Det er viktig å få en bedre forståelse av hva som påvirker bedrifters kunnskap/kompetanse, og hvordan ulike former for offentlig politikk kan tenkes å virke inn. 4

7 En bedrifts kunnskapsbase består av to kilder; egenutviklet kunnskap og kunnskap innhentet utenfra. Disse avhenger av hverandre, dels fordi egenutviklet kunnskap reflekterer påvirkning utenfra, men også fordi tilegnelse av kunnskap utenfra krever kunnskap/kompetanse. Vi vet relativt lite om hva som påvirker utviklingen av bedriftenes kunnskapsbaser. For egenutviklet kunnskap står investeringer i FoU, og forhold som påvirker dette, sentralt. Ulike former for læring, internt i bedriftene eller gjennom interaksjon med omgivelsene, spiller også en viktig rolle. Det er ønskelig med bedre innsikt i hva disse ulike kildene for kunnskap betyr for norske bedrifter og næringer, deres gjensidige avhengighet og hva som påvirker dem. Det er også av interesse å få fram hvordan disse innovasjonssystemene skiller seg fra hverandre, og hvorvidt de har særtrekk sammenholdt med innovasjonssystemer som bedrifter i andre land inngår i. Begreper som innovasjonssystem, teknologiske system m.v. refererer seg til samspillet mellom ulike elementer i innovasjons- og vekstprosesser. Forskningen om nasjonale innovasjonssystemer har særlig fokusert på hvordan samspillet mellom institusjoner, organisasjoner og bedrifter innenfor et land påvirker innovasjon og vekst. Hvordan er f.eks. samspillet mellom bedrifter, organisasjoner i arbeids- og næringsliv, offentlig sektor, universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren i Norge? Hva er, sammenliknet med andre land, det norske systemets sterke og svake sider? Hvor har vi våre kunnskapsmessige fortrinn, hvordan blir de utnyttet og hva kan gjøres for å styrke framtidig verdiskaping? Næringsklynger er en annen innfallsvinkel enn innovasjonssystemer for å beskrive nettverk for utvikling og spredning av kunnskap og informasjon. I begge tilnærminger understrekes betydningen av hva bedrifter betyr for hverandre med hensyn til konkurransekraft og dynamikk. Bedrifter er i denne sammenhengen avhengige av hverandre som kunder, leverandører og konkurrenter, samt gjennom ulike former for samarbeidstiltak. Dernest har vi koplingen mellom bedriftene og universiteter, høyskoler, forskningsmiljø og ulike 5

8 kunnskapsformidlende instanser i offentlig og privat regi. Studier som klassifiserer næringsklynger er gjennomført. Imidlertid er det i liten grad klargjort hvilke egenskaper som er nødvendige for oppnå konkurransekraft hos bedrifter og dynamikk i systemet, og hvordan betydningen av kunnskapsmessige ringvirkninger i denne forbindelse skal dokumenteres. Her trengs det avklaringer, blant annet fordi kunnskapsmessige ringvirkninger ikke er det eneste som kan forklare opphopning av næringsvirksomhet innenfor avgrensede geografiske områder. Eksistensen av næringsklynger gir ikke klare implikasjoner for offentlig politikk. Dersom grunnlaget for klyngene er kunnskapseksternaliteter, er det ikke åpenbart at politikken skal ta sikte på å videreutvikle eksisterende næringsklynger. De klyngene som fins, har allerede grunnlag for å nyte godt av positive eksternaliteter, og har ved sin eksistens vist at de ikke er avhengige av offentlig støtte. I stedet kan man spørre om det er ønskelige å bruke offentlige tiltak for å utvikle nye klynger der koordineringsproblemet gjør at de ikke vil oppstå av seg selv. I den forbindelse reises også spørsmålet om hensiktsmessigheten ved en næringsnøytral politikk på dette området. Hvor langt går prinsippet om næringsnøytralitet, og hva kreves det av informasjon for å fravike dette prinsippet dersom hensikten er en mer effektiv, og minst like robust politikk? Kunnskap tar ulike former. Mye er nedskrevet og dokumentert og kan tilegnes gjennom studier. Men mye er også av mer uformell art (såkalt tacit knowledge ), hvor man må delta i aktiviteten for å tilegne seg kunnskapen. Begge typer kunnskap er viktige i næringslivet, og det er ved å kombinere disse en får kompetanse. Følgelig er det ingen én til én sammenheng mellom formell kunnskapsoppbygging gjennom utdanning og forskning, og verdiskaping. Og hva som er verdiskapende kompetanse, vil variere mellom ulike typer virksomheter og bedrifter. Spørsmålet er hva disse ulike kildene for kunnskap betyr for bedriftenes verdiskaping, hvordan bedrifter organiserer sine kompetanseutviklende aktiviteter, og hvordan politikktiltak kan lette og understøtte dette. Slike forhold, som på ulik 6

9 måte vedrører innovasjon som en dynamisk prosess, danner et viktig grunnlag for næringspolitikkens utforming i bred forstand. 3.2 Faktormarkeder og infrastrukturtiltak Vektleggingen av kunnskap som produksjonsfaktor innebærer at det er viktig å fokusere på både utvikling og spredning av kunnskap i forretningsmessig sammenheng. For næringslivet er kildene for læring og kunnskapsproduksjon først og fremst knyttet til bedrifters relasjoner med hverandre, kontakter med undervisningsinstitusjoner, forskningsmiljø og kunnskapsformidlende agenter, rekruttering av nyutdannete kandidater, arbeidskraftvandringer og eierskapets sammensetning og utøvelse. Evnen og konteksten for læring påvirkes igjen av institusjonelle forhold, bl.a. forholdet mellom partene i arbeidslivet, bedriftsinterne faktorer og forhold i samfunnet som sådan. Det betyr at flere ulike politikkfelt og samspillet mellom dem er av betydning for å forstå næringsutvikling, konkurranseevne og vekst. Utdanningspolitikken og forskningspolitikken betraktes ofte som viktig infrastruktur i en kunnskapsbasert økonomi. Det er imidlertid uklart hva som faktisk er deres betydning for bedrifters konkurranseevne og økonomiens vekstkraft. Hva er den økonomiske avkastning på offentlige investeringer i utdanning og forskning, og hva innebærer dette for utformingen av politikken? Utvikling og spredning av kunnskap gjennom eierskap og eierskifter retter særlig oppmerksomhet mot egenkapital- og aksjemarkedet, men også mot finanssektoren mer generelt. Egenkapital gir styringsrett, og kompetanse kan inngå i selve utøvelsen av styringsfunksjonen. Men også i forbindelse med ordinær kredittgiving skaffes det til veie informasjon for vurdering av investeringer. Børsen er en viktig institusjon for å kanalisere kapital og risikovilje mellom investorer og større bedrifter og prosjekter. Store deler av næringslivet er imidlertid ikke børsnotert. For disse bedriftene vil andre finansieringskilder være 7

10 viktige. Det er viktig å få bedre innsikt i hva ulike typer eiere - det være seg institusjonelle investorer (livselskaper, pensjons- og aksjefond), venture-kapital eller industrielle investorer - betyr for tilgangen på risikokapital til ulike typer bedrifter. Hvordan fungerer kapitalmarkedene for kunnskapsintensive bedrifter sammenliknet med bedrifter som er tunge på realkapital? Spiller bedriftsstørrelse noen rolle? Og hva med entreprenørskap og bedrifter i etableringsfasen? Det er videre av interesse å få belyst hva ulike typer eiere, representert ved privat, offentlig og utenlandsk risikokapital, såvel som forholdet mellom ulike private eiertyper, har å si når det gjelder bedrifters utvikling og vekstmuligheter. Spørsmålet om statlig eierskap aktualiseres ytterligere som følge av at en betydelig del av kapitalakkumulasjonen i Norge kan komme til å skje på statens hånd. Det er dessuten av mer generell interesse å få bedre innsikt i styrets rolle ved utøvelsen av eierskap, herunder forholdet mellom styret og ledelsen i et selskap. Finansmarkedene har endret seg betydelig de senere årene. Denne prosessen pågår fortsatt, og ble i første rekke utløst av en omfattende deregulering, både nasjonalt og internasjonalt. Utviklingen har klare implikasjoner for konkurransesituasjonen i sektoren. Spesialiseringen øker samtidig med bransjeglidning, og nye typer institusjoner og instrumenter vokser fram. Spørsmålet er om disse endringene har konsekvenser for næringsutviklingen i sin alminnelighet. Eller mer spesielt, hva betyr de for entreprenørskap, småbedrifter og investeringer i kunnskapsbasert virksomhet? Arbeidsmarkedets betydning som mekanisme for spredning av kunnskap henger sammen med at personer skifter jobb. Slik mobilitet betyr at erfaringer og kunnskap som individer er bærere av, flytter fra bedrift til bedrift og mellom kunnskapsmiljøer og næringslivet, og kombineres på stadig nye måter for å løse oppgaver i bedriftene. Således er det ikke bare snakk om spredning, men også utvikling av kunnskap og kompetanse. I næringspolitisk sammenheng er det av betydning å få bedre innsikt i hvor viktige slike arbeidskraftvandringer er i norsk næringsliv, og i hvilken grad de er 8

11 med på å utbre ulike typer ferdigheter og kvalifikasjoner. I forlengelsen av dette følger spørsmålet om jobbskifter kan ses i sammenheng med grunnleggende næringsstrukturelle endringer, hvor f.eks. tilbudet av jobber til arbeidstakere med lave kvalifikasjoner svekkes. Næringsutvikling og bedrifters konkurranseevne må også ses i sammennheng med lønnsfastsettelsen. Norge har en mer sammenklemt lønnsfordeling enn mange andre land, noe som nødvendigvis påvirker næringsutviklingen. I den grad lønnsfordelingen avviker fra en mer markedsbestemt løsning, blir det imidlertid ofte hevdet at dette fører til effektivitetstap i økonomien. Men det er ikke nødvendigvis tilfellet, fordi slike statiske effektivitetsbetraktninger ikke trenger å gi dynamisk effektivitet. Spørsmålet er snarere om bedrifter som står overfor en sammenklemt lønnsfordeling innoverer på en annen måte enn bedrifter i land med større lønnsforskjeller, og om dette i tilfelle kan ha en gunstig virkning på produktivitetsutviklingen. 3.3 Internasjonalisering, integrasjon og vekst Verdensøkonomien har de siste tjue årene vært preget av to parallelle endringsprosesser. Det har funnet sted en gradvis overgang fra en internasjonal til en global økonomi, og det har skjedd en betydelig utvikling i prinsipper og metoder for produksjon og effektivisering. Omformingen fra en internasjonal til en global økonomi antas å representere en kvalitativ endring i organiseringen av verdensøkonomien. Globalisering handler om funksjonell integrering av aktiviteter spredt over hele verden, ofte i regi av flernasjonale foretak. Overgangen til global økonomi og nye produksjonsformer representerer nye konkurransemessige utfordringer for foretakene, ikke minst på det organisatoriske området når det gjelder arbeidsdeling, integrering og teknologiutvikling. Det har bidratt til en 9

12 sterk vekst i direkteinvesteringer på tvers av landegrensene. For Norges vedkommende har dette særlig kommet til uttrykk ved at norske foretak i sterkt økende grad også er engasjert med produksjon i utlandet. Foretakene mister i stadig sterkere grad sin forankring i nasjonale markeder. Det synes derimot ikke som om ulike lands arbeidsmarkeder er internasjonalt integrert i særlig grad. Globalisering og integrasjon er knyttet til prosesser både på politisk og økonomisk nivå. Det dreier seg om handelsstrømmer og handelsmønstre hvor spesialisering skjer på grunnlag av komparative fortrinn eller næringsintern handel med basis i stordriftsfordeler, ufullkommen konkurranse og produktdifferensiering. Det dreier seg om kunnskapsoverføring mellom land, ofte knyttet opp mot foretakenes virksomhet i flere land, noe som i sin tur kan ha betydningen for utviklingen av kunnskap og industriell kompetanse. Videre dreier det seg om betingelser for vekst; for land, regioner og foretak. For den nasjonale næringspolitikken er det viktig å ha innsikt i disse prosessene. Hvordan skal for eksempel forskningspolitikken med offentlig finansiert FoU forholde seg til foretak som opererer internasjonalt, med produksjons- og forskningsaktiviteter i mange land? Næringslivet påvirkes av endringer i politisk bestemte rammetingelser og omvendt. Nedbygging - og oppbygging - av handelshindre er en pågående prosess, hvor det politiske nivå arbeider med både inngåelse og utdyping av nye regionale handelsavtaler. Samtidig skjer det en utdyping av et mer verdensomspennende samarbeid gjennom WTO etter de samme linjer som integrasjonen tidligere fulgte på vesteuropeisk nivå. De globale integrasjonsprosesser og deres effekter på norsk næringslivs rammebetingelser og utvikling, er forskningstemaer som er viktige, og da særlig i et komparativt perspektiv. Disse utviklingstrekkene påvirker i første omgang de delene av næringslivet som direkte er utsatt for konkurranse fra utenlandske produsenter. De påvirker også hvilke deler av næringslivet som 10

13 utsettes for slik konkurranse; skillet mellom skjermet og konkurranseutsatt virksomhet er ikke statisk. Dessuten har de mer indirekte betydning for de delene av et lands økonomi som ikke i særlig grad er direkte utsatt for internasjonal konkurranse. Dels kan det dreie seg om inntektseffekter av integrasjon, som slår ut i innenlandsk etterspørsel. Dels kan det dreie seg om at skjerpet konkurranse kan gi mer effektive produksjonsformer og bedre produkter. Slike produktivetsgevinster kan på ulike måter spres til virksomhet som ikke direkte utsettes for internasjonal konkurranse. Ut fra tradisjonelle definisjoner finner størstedelen av verdiskapingen i samfunnet sted i skjermede sektorer av økonomien. Det er derfor viktig å få mer kunnskap om hvordan denne delen av økonomien påvirkes av globale og regionale integrasjonsprosesser. Tiltakende internasjonalisering og økonomisk integrasjon innebærer at næringslivet og verdiskapingen i Norge stadig mer påvirkes av hva som skjer i verden for øvrig. Det gjelder regional økonomisk integrasjon rundt de økonomiske tyngdepunktene i verden; Vest- Europa, Nord-Amerika og Japan/Sør-Øst Asia, hvor ikke minst utviklingen i forholdet mellom dem er av betydning. I vår region har særlig oppmerksomhet vært rettet mot Norges forhold til EU. Mindre oppmerksomhet er rettet mot endringene i Øst- og Sentral-Europa. Disse landene, som preges av helt andre faktorpriser og et ennå ikke utløst vekstpotensiale, søker politiske og økonomiske forbindelser vestover, og da særlig mot EU. En all-europeisk integrasjon kan tenkes å ha større konsekvenser for næringsutviklingen i Norge enn en nærmere norsk integrasjon med Vest-Europa. Men også mer fjerntliggende utviklingstrekk vil indirekte, og i noen grad direkte, ha betydning for norsk næringsliv og økonomi. Den sterke økonomiske veksten i Asia, både i form av markeder og ved framveksten av nye konkurrenter, samt den tettere kopling av Kina til verdensøkonomien, påkaller oppmerksomhet. Hvordan vil dette påvirke dagens konkurranseforhold og foretakenes investeringsmønster? Når foretak i Norge og andre land i økende grad opererer med produksjon i flere land, hvor kunnskapsstrømmer fra hjemland til 11

14 vertsland og vice versa (såkalt technology sourcing ) er et viktig kjennetegn, kan det reises spørsmål om betydningen av nasjonale perspektiver på innovasjonssystemer og næringsklynger. For å vurdere globaliseringens konsekvenser trenger vi mer konkret kunnskap om dette. Hva forklarer foretakenes lokaliseringsvalg? Er utenlandsetableringer et uttrykk for at foretakene søker mer lempelige betingelser for produksjon, det være seg miljøkrav, sosiale standarder eller lønninger? Eller er det andre forhold, som markedsnærhet og teknologiutvikling, som ligger bak? Mye oppmerksomhet er for tiden rettet mot foretak som klassifiseres som kunnskapsintensive. Internasjonale studier spriker her i sine konklusjoner. Enkelte peker på at de fleste store foretakene fortsatt har det meste av sin FoU-aktivitet i hjemlandet. Andre framhever at foretakene i økende grad vil lokalisere sin virksomhet til land hvor det er relativt mye av tilsvarende kunnskapsintensiv virksomhet fra før. I det siste tilfellet er forekomsten av kunnskapsmessige ringvirkninger i disse områdene en mulig, men ingen nødvendig forklaring. Men i den grad en får opphoping av kunnskapsintensiv virksomhet som skaper gode betingelser for økonomisk vekst, vil det ha konsekvenser for ulike lands vekstutsikter. Det er av interesse å se nærmere på grunnlaget for slike prosesser, og hvor Norge og norsk næringsliv står i dette bildet. Motsatsen til hva internasjonal virksomhet betyr for foretakenes hjemland, er å se på hva inngående direkteinvesteringer betyr for vertslandet, og hva utenlandske investeringer i Norge betyr for næringsutvikling og økonomisk vekst. Også her foreligger det ulike teorier, som i praktisk anvendelse har gitt opphav til sprikende konklusjoner. Noen teorier framhever at lokalt næringsliv skvises ut, andre at det tvert om mottar en stimulans. Det er generelt behov for å få bedre innsikt i slike spørsmål. Men spesielt er det viktig å få bedre innsikt i hvordan norske foretaks investeringer i utlandet, og utenlandske foretaks investeringer i Norge, påvirker verdiskapning og sysselsetting her i landet. Slike studier vil kunne trekke veksler på teorier om ny økonomisk geografi, endogen vekst og flernasjonale 12

15 foretak, og må forankres i den internasjonale forskningen om slike spørsmål. Hensikten må være å knytte teori og empiri om næringsstruktur og lokalisering til mål og virkemidler i norsk næringspolitikk. 3.4 Mangfold eller konsentrasjon - om markedsforhold og økonomisk effektivitet Det blir ofte hevdet at skalafordelene i selve produksjonen er blitt mindre, slik at produksjonsenhetenes gjennomsnittsstørrelse går ned. Skalafordeler kan imidlertid gjøre seg gjeldende på andre områder, som FoU, markedsbearbeiding og distribusjon. Dette kan føre til at bedrifter i strategiske sammenhenger søker sammen i større konstellasjoner. Det er viktig å få økt kunnskap om betydningen av stordriftsfordeler i ulike aktiviteter, bransjer og markeder, noe som vil være en viktig premiss for konkurransepolitiske reguleringer. Dette knytter an til et mer generelt behov for empiriske studier av markeder, med fokus på sammenhenger mellom markedsforhold, foretaksatferd og økonomisk effektivitet. Særlig interessant er det å studere markeder hvor konkurransen vil være begrenset, som for eksempel i nylig deregulerte markeder. Luftfart og kraftforsyning kan tjene som eksempler. Studier av foretakenes adferd i slike markeder kan gi innsikt i hvilke virkemidler som myndighetene bør benytte for å fremme økonomisk effektivitet. Empiriske studier av ulike bransjer og markeder er også av interesse for å vurdere konkurransemessige effekter av internasjonale produktstandarder. Standardisering kan i prinsippet fremme både innovasjon og konkurranse, men også gi enkeltforetak konkurransefortrinn og hemme produktutvikling. Hva betyr standardisering for økonomisk effektivitet og for dynamisk næringsutvikling? 13

16 Økende internasjonal økonomisk integrasjon stiller konkurransepolitikken nasjonalt overfor nye utfordringer. En fusjon mellom to flernasjonale selskaper vil berøre konkurransemyndighetene i flere land. Saker som påvirker handelen mellom land, vil dessuten kunne omfattes av EØS-avtalen. I slike tilfeller vil det måtte avklares om saken skal behandles av nasjonale eller overnasjonale konkurransemyndigheter. Interessante spørsmål i denne sammenheng er hvilke restriksjoner som settes, og hvilke muligheter som gis, i samspillet mellom norsk og overnasjonal konkurransepolitikk, og hvilke konsekvenser dette vil ha for utøvelsen av konkurransepolitikken og for konkurranseforholdene i Norge? Internasjonalisering betyr også at mange bedrifter opplever et sterkere konkurransepress. Et spørsmål er om konkurransepolitikken på nasjonalt nivå vil få mindre betydning enn tidligere, eller om det vil skje en dreining med hensyn til hvilke områder konkurransepolitikken bør fokusere på? Vi vil få økt internasjonal konkurranse på en rekke produktmarkeder og på en del tjenesteområder. Men i hvilken grad vil det samme skje i distribusjonen? Vil lavere produktpriser som følge av bl.a. internasjonal konkurranse bare føre til økte muligheter for forhandlerleddet til å ta ut høyere avanser? Hvordan bør ulike typer kontrakter og bindinger mellom produsent og forhandlerledd vurderes (eksempelvis avtaler vedrørende parallellimport, enedistribusjon, m.v.)? Konkurransepolitiske hensyn blir i noen sammenhenger framstilt som å stå i konflikt med næringspolitiske hensyn. Det er f.eks. hevdet at man i bestrebelsene på å utvikle slagkraftige enheter internasjonalt må akseptere dominerende enheter i det hjemlige marked. I den grad dette gir økt markedsmakt, og dermed større avlønning til produksjonsfaktorene, blir det kritiske spørsmålet om det også fører til en sterkere teknologiutvikling i norske bedrifter, og dermed økt konkurransekraft for disse internasjonalt? 14

17 Vurderinger av konkurransepolitiske og næringspolitiske hensyn knytter an til spørsmålet om statisk versus dynamisk effektivitet. Konkurransepolitikkens hensikt er å bidra til effektiv ressursutnyttelse og å beskytte konsumentene mot bedrifters mulige markedsmakt. Næringspolitikken, derimot, har som mål å utvikle næringslivet i et land eller en region. Næringsutvikling som er basert på innovasjon, vil ofte helt naturlig ledsages av i hvert fall midlertidig markedsmakt. For politikkformål er det derfor av interesse å utvikle modeller og kunnskap som gjør det mulig å foreta en samlet analyse av en aktiv innovasjons- eller næringspolitikk og en aktiv konkurransepolitikk. Er det nødvendigvis en motsetning mellom disse hensynene? Et system med store enheter kan være statisk effektivt, men kan føre til problemer på sikt. Det er mindre robust og mer sårbart for utfallet av uforutsette hendelser. Dessuten kan en mangfoldig næringsstruktur, i form av mange enheter av ulik størrelse og med ulik type virksomhet, ha et større innovativt potensiale enn et næringsliv satt sammen av noen få store virksomheter. Hvordan avveie stordriftsfordeler hos foretak mot innovasjons- og omstillingsevne? Et element i den internasjonale økonomiske integrasjonen er at landene blir enige om å legge bindinger på seg selv når det gjelder virkemidlene de kan ta i bruk i næringspolitikken. For eksempel innebærer internasjonale avtaler at landene på mange områder frasier seg retten til å subsidiere bedrifter direkte. Mulighetene for å opprettholde nasjonal kontroll gjennom politiske reguleringer er med andre ord blitt svekket. I noen tilfeller framheves statlig eie som en løsning på dette dilemmaet, og det er interessant å få vurdert konkurransepolitiske implikasjoner av slike løsninger. I andre tilfeller synes svaret å være at man godkjenner sammenslåing av bedrifter fordi det skal bidra til en mer slagkraftig enhet på norske hender. Men en sammenslåing av bedrifter er ingen garanti for at virksomheten forblir på norske hender. Tvert om kan den derigjennom bli enda mer attraktiv for utenlandske oppkjøpere. Hvor treffsikker blir da en politikk som skal ta hensyn til norskeide bedrifter? Nærmere avklaring av slike sammenhenger mellom næringspolitikk og konkurransepolitikk er ønskelig, og fordrer både en styrking av det 15

18 teoretiske apparatet og empiriske studier, f.eks. når det gjelder foretaksatferd. For konkurransepolitikken er det også interessant å fokusere på bransjer med både offentlige og privateide bedrifter, hvor andre målsettinger enn ren økonomisk effektivitet gjør seg gjeldende. Dette kan være fordelingshensyn, krav til kvalitetsstandarder og tilgjengelighet m.m., noe som kan bety at konkurransen begrenses. Hva er fordelene og ulempene ved reguleringer gjennom offentlig eierskap i denne forbindelsen? 16

19 4 Strategisk innretning av forskningen Erfaringene fra tidligere programmer og situasjonen på forskningsfeltet i Norge tilsier at programmets hensikt best realiseres ved å konsentrere innsatsen om et begrenset antall paraplyprosjekter, gjerne med deltagelse fra flere aktuelle miljøer 1. Ulike faglige perspektiver bør kunne berike hverandre, og bringe kunnskapsfronten framover, noe programstyret også vil bidra til bl.a. gjennom forskerseminarer og bruk av elektroniske media. Programstyret vil ved utvelgelse av prosjekter og forskningsmiljøer legge vekt på: ### Utvikling av ny kunnskap av relevans for beslutningstakere og samfunnsdebatten. ### Temaer som er bredt forankret i programmet og ser forskningsfeltet i sammenheng. ### Prosjekter som har et langsiktig og komparativt perspektiv. Både sammenligninger mellom bedrifter, bransjer, land og regioner er relevante. ### Bidra til slagkraftige norske forskningsmiljøer på feltet gjennom kompetanseutvikling og samarbeid mellom aktuelle norske miljøer. ### Muligheter for å rekruttere til forskningsområdet ved at større prosjekter ledet av seniorforskere kan omfatte dr.grads- og post-doc stipend. 1 Enkeltforskere som vil delta i programmet, må knyttes til et paraplyprosjekt. Dette er også en forutsetning for at personer som tar en doktorgrad i Norge eller i utlandet skal få støtte fra programmet. Forskningsmiljøer og enkeltforskere oppfordres til å etablere samarbeidsprosjekter på eget initiativ, men programstyret kan også bidra til å gjøre koplinger. 17

20 ### Aktiv tilknytning av norsk forskning til sentrale internasjonale forskningsmiljøer på de områdene som tas opp. ### Internasjonal eksponering av forskningen gjennom publisering og presentasjon av teori, metode og resultater på seminarer og fagkonferanser. 18

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 2 0. Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kunnskapsmessige utfordringer... 4 3. Mål... 5 4. Sentrale FOU-temaer... 5 4.1. INNOVASJONSPOLITIKK

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering og integrasjon Globaliseringsprosessen innebærer bl.a. Friere handel i varer og tjenester Større internasjonale

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Saknr. 12/11202-2 Ark.nr. 026 C00 Saksbehandler: Else Braseth Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken?

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Næringsforeningen i Stavanger-regionen i samarbeid med Sparebanken Vest Per Heum 30. november 2012 www.snf.no

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,

Detaljer

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling Innhold 1. Verdiskapning og innovasjon bakgrunn 2. Et bredt perspektiv på innovasjon 3. Noen feilslutninger om regional innovasjonspolitikk

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200604560 200604010-/AKH 23.01.2007 Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015 Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015 Typiske innovasjonsprosjekter Tidlig fase av innovasjonsløpet, begrunnet ut fra de muligheter som åpner seg for innovasjon hos bedriften(e)

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Professor Handelshøyskolen BI Norgespakken: Spissteknologi, kunnskap og ledelse Stord-konferansen Stord, 15.06.2006 Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING Bergen 8. desember 2009 Asbjørn Algrøy adm. direktør Eiere Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune Fusa

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Markedssvikt - svikt i teori eller marked. Grunnlaget for næringspolitikk (i Norge)

Markedssvikt - svikt i teori eller marked. Grunnlaget for næringspolitikk (i Norge) Markedssvikt - svikt i teori eller marked Grunnlaget for næringspolitikk (i Norge) Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Innledning Teori: Stiliserte men stringente resonnementer.

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Fornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling 2004-2013. Creating Green Business together. www.oreec.no

Fornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling 2004-2013. Creating Green Business together. www.oreec.no Fornybar energi og miljøteknologi Status og utvikling 2004-2013 Litt om rapporten I Norge er det 1.777 selskaper med en omsetning på 171 mrd kroner og verdiskaping på 69 mrd kroner innen fornybar energi

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Gode søknader til ENERGIX-programmet Aktuelle prosjekttyper Vurderingsprosessen Kriterier Hva kjennetegner en god søknad 2 Utlysninger

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20.

HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20. HelseOmsorg21 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Hva er ambisjonene? INNOVASJONSKONFERANSEN 2014 Rica Hell Hotel, Stjørdal 20. november 2014 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppen for HO21

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Krise, omstilling og vekst

Krise, omstilling og vekst Krise, omstilling og vekst Innledning Bergen Næringsråd 23. mars 2011 Per Heum www.snf.no Krise, omstilling og vekst En av flere satsinger i NHH2021 forskning, rekruttering, dialog med omverdenen Bakgrunn:

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft Entreprenørskap i små rurale bedrifter: Viktige ressurserog kapasiteter for konkurransekraft Jorunn Grande Førsteamanuensis HiNT Kompetanselunsj 29.9.11 Forskningsdagene 2011 Utgangspunkt for studien Utfordringer

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Å Forskningsrådet MARS 2011

Å Forskningsrådet MARS 2011 Å Forskningsrådet RHFenes strategigruppe for forskning Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ cs^ X- 11, MARS 2011 Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Line Hallenstvedt Bjørvik, 22 03 71 75 201003647 8.3.2011

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

Kunnskap og innovasjon

Kunnskap og innovasjon Espen Solberg 11-04-12 Kunnskap og innovasjon Frokostseminar Akademikerne, 11. april 2012 Mot et utvidet innovasjonsbegrep utvidet forståelse Produkter og prosesser FoU og teknologi Industri Økonomisk

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer