Om Mennesker og Deres Risikable Liv

Transkript

1 Om Mennesker og Deres Risikable Liv av Wacław Kuśnierczyk 25. mars 2003 Sammendrag Noen mennesker trenger risiko og fare for å gjøre livet deres fargerikt. De søker etter farlige eventyr på fremmede sted, spiller hasard eller fullfører livsfarlige eksperimenter. Historien gir oss mange eksempler på sånne personer. Vi skal se litt på ulike velkjente personer som stiller seg i risikofylte situasjoner og på drivkreftene deres. Ekstremsport Det finnes ulike typer av ekstremsport og turisme, men de aller fleste har en felles egenskap de er livsfarlige. Folk forsøkte å klatre opp på de høyeste fjellene, og nå, når alle fjell høyere enn 8000 m er nådd, finner folk seg nye utfordringer. Nå vil de klatre de høyeste topper om vinteren. Det har nettopp kommet tilbake fra Karakorum en gruppe polakker som forsøkte å klatre K2, det neste høyeste fjellet i verden. Det klarte de ikke, fordi været var ualminnelig dårlig. Ekspedisjonens leder, Krzysztof Wielicki, har allerede vært i slike høye fjell 30 ganger. Selvfølgelig var de ikke de første, og sikkert ikke de siste som har slik drivkraft til klatring. Som et annet eksempel kan vi bruke den mest kjente klatreren i verden som kommer fra New Zealand, Edmund Hillary. Han var den første til å klatre Mount Everest, et fjell som er 8848 m høyt (egentlig har det i det siste vært avmålt igjen ved bruk av GPS, og nå er det 8850 m høyt). Figur 1: Edmund Hillary En annen type av farlig sport er strikkhopping. Det sies at teknologien er velutviklet og risikoen ikke er stor, men likevel skjer det av og til at noen dør, eller er blir knust. Noen ganger er det feil i pc-en som beregner lengden til strikken som blir bundet til beina, noen ganger er det reipet selv som ikke er sterkt nok. Og folk vet det når de bestemmer å hoppe er det ikke litt 1

2 som selvmord med forsettlighet? Men det gir oss det som vi trenger skrekk, stemning, erstatning. Figur 2: Strikkhopping Farlig forskning I historien til den vestlige sivilisasjonen finner vi mange eksempler på folk som har forsøkt å finne ut nye kunnskaper om verden omkring dem ved å utsette livet sitt for stor fare. Hadde de alltid tenkt mer på sikkerheten sin, ville sivilisasjonsutviklingen ha vært noen århundre forsinket. De lærer oss at mennesker kan noen ganger vedta livsfare i samfunnstjeneste. De var filosofer, som Giordano Bruno; han ga oss mye kunnskap i astronomi, mens meningene hans ikke var velkomne i tida hans. Han ville ikke gi opp og ble brent i Roma i Figur 3: Giordano Bruno De var også kjemikere (og først alkymister), fysikere, geografer, arkeologer Brødrene Montgolfier oppfant luftballong for å kunne rekke himmelen, selv om de ikke selv var de første til å bruke den først var det noen dyr som fløy (ingen sier de ville gjøre det). Etter hvert var det mange mennesker som fløy i ballonger og zeppelinere, selv om ulykker skjedde ganske ofte. 2

3 Figur 4: Joseph Montgolfier Figur 5: Den første ballongen til Montgolfier Wilhelm Røntgen undersøkte en ny type stråling, som han kalte X-stråler for å skjelne fra alle andre kjente strålinger. Han brukte utellelige timer til å utforske strålingen, og ble sterkt utsatt for fare. I dag bruker vi Røntgenstrålingen veldig forsiktig, for den kan føre til kreft, selv om bildene som vi får ofte er veldig nyttige for diagnosen. Selvfølgelig visste han ikke det, men han undersøkte det ukjente, som alltid kan være livsfarlig. Likevel gjorde han det. Han fikk den aller første Nobelprisen i 1901, bare 6 år etter han oppfant strålingen, noe veldig uvanlig nå. Og samfunnet fikk en viktig diagnostisk og terapeutisk metode, som brukes inntil nå. Også Maria Skłodowska-Curie, den mest kjente polske kvinnelige forskeren fra samme tida som Røntgen, fikk Nobel Prisen. I 1903 fikk den 36 år gamle Skłodowska-Curie sammen med Henri Bequrell og ektemannen hennes Pierre Curie prisen for oppdagelse av radioaktivitet. Det er unødvendig å understreke hvor farlig jobben hennes var. Hun viet seg til sin forskning, og hun var den første kvinnelige forskeren som fikk Nobelprisen. Hun var også den første til å få to priser (den andre i 1911 for oppdagelse av radium), og dattera hennes fikk samme prisen i

4 Figur 6: Hånda til Wilhelm Røntgens kona Figur 7: Maria Skłodowska-Curie Selv om det er vanskelig å snakke om journalister som om forskere, vedtar noen av dem stor risiko for å skaffe oss informasjoner fra farlige steder som land under krig eller diktatur. Det er også fotografer som tar bilder av soldater, opprørere, katastrofer osv. Mange ganger leser vi National Geographic om fattige land med store innenlandske problemer, som Sudan eller Kongo, to eksempler på borgerkrigsland. Vi ser på bilder, men sjelden tenker vi om mennesker som måtte overleve der i stor fare for å beskrive det som er mest reelt. Hasard Vi kjenner mange eksempler på folk som ved bruk av ulike ulovlige metoder prøvde å skape seg berømmelse, penger og andre materielle og ikke- materielle gods. Man kan bruke selvgjorte sjekker, falske dokumenter, late som om man er en annen person osv. Riktignok kan vi si at sånne ting skjedde siden det kan snakkes om sivilisasjon, men sannsynligvis var det også kjent i de første primitive samfunn. 4

5 Kasinoer eksisterer fordi det finnes folk som må spille med høy risiko. For de fleste er det ikke interessant å spille når man ikke kan tape, og oftest er det umulig å vinne masse penger når det ikke er stor risiko. Men for noen er sånn risiko ikke noen risiko: man vet at man kan tape, at man kan vinne, og man vet også at gjennomsnittlig kan man bare tape. Statistisk sett er det noen muligheter til å vinne, og i de fleste hasardspillene kan det beregnes på forhånd hvilke sjanser man har for å vinne (og hvor mye). Sånne personer har stor trang til å spille under mer usikre omstendigheter for å få oppreisning når de vinner. Figur 8: Frank Abagnale, Jr. Som et eksempel kan vi navne Frank Abagnale, Jr., som vi har sett i det siste på kino i Catch me if you can ( Grip meg hvis du kan ) med Leonardo DiCaprio og Tom Hanks. Fortellingen er basert på en virkelig historie av Abagnale, som nå lever i Amerika. Da han var 17 år gammel, ble han perfekt bankraner, en av de beste i hele historien til Amerika. Han jobbet også som lege, jurist og annenflyger i det største amerikanske flykompaniet PanAm. Alt det uten å ha noen kunnskap og bakgrunn! I filmen ser vi at han prøver å hjelpe faren sin, som ble forlatt av kona si, men vi kan bare gjette virkeligheten. Rett og slett ble Frank Abagnale pågrepet og dømt til fengsel, men likevel ble han sluppet fri noen år senere, fordi FBI (føderalt byrå for etterforskning) trengte hans hjelp til å forebygge sånn kriminalitet som han drev med før. Nå kan vi finne noe informasjon om ham på nettet, og lese at i 25 år har han jobbet sammen med FBI i ulike saker. Han jobber også i et stort firma, hvor han holder forelesninger og tjener masse penger... Figur 9: Leonardo DiCaprio som Frank Abagnale, Jr. 5

6 Oppsumering Til slutt må vi stille det viktigste spørsmålet i innledningen: hvorfor gjorde og gjør alle disse menneskene alle disse farlige tingene? For noen er det eventyr, personlig behov for å gjøre noe nytt, å ha sterke følelser. For noen er det viktig å gjøre noe som ikke noen har gjort før, å være bedre enn de andre. For noen er det nysgjerrighet som er drivkraften i livet deres; de må oppdage eller oppfinne noe, ikke nødvendigvis nyttig og ønskelig for de andre. For noen er det penger som er viktigst, mens for andre er det engasjement i sosiale og politiske problemer i samfunnet. Men, tror jeg, for alle er det viktigst å oppfylle sine største drømmer. Og vi alle har drømmer, ikke sant? 6