Nr årgang Oslos 4. oktober 1962

Transkript

1 Nr årgang Oslos 4. oktober 962 INNHOLD Industriproduksjonen i august 962 Inn og utførselsverdi fordelt på varegrupper. Januar august 962 Meieridriften i august 962 Arbeidslønninger i industri, bygge og anleggsvirksomhet i 2 kvartal 962 Norges fordringer og gjeld overfor utlandet Dr. 3. desember 96 Rovviltpremier utbetalt i 96 Skogavvirking til salg Folketellingen 960. Foreløpige tall for yrkesbefolkningen med en grov fordeling etter næring Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 IndustriEroduks,lonen i august 962 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 36, 962) Statistisk Sentralbyrås månedlige produksjonsindeks viser at industriproduksjonen var om lag 3 prosent storre i august i år enn i samme måned i fjor. Indekstallene var henholdsvis 44 og 40 (beregnet som et ukegjennomsnitt og med gjennomsnittligmånedsproduksjon i 955 =00). Indekstallet for eksportindustrien var prosent høyere enn i august i fjor. Av de enkelte grupper i eksportindustrien viser særlig sildolje- og fiskemjolfabrikker sterk stigning, mens bl.a. hermetikkfabrikker, papir, papp- og kartongfabrikker, ferrolegeringsverk og råmetallverk unntatt aluminiumsverk viser nedgang. For hjemmeindustrien var indekstallet for august vel 3 prosent høyere enn i fjor. Sterk stigning viser bl.a. kullgruvene, sprengstoffabrikker (streik i fjor) og såpe-, kosmetikk- og lysfabrikker, mens bl.a. papp og papirvareindustri, glassverk og råjerns-, stål- og valseverk viser nedgang. I gjennomsnitt for de 8 forste månedene av året viser indekstallet for hele industrien en stigning på 4,2 prosent fra 96 til 962. For hjemmeindustrien var stigningen 5,2 prosent og for eksportindustrien, prosent.

3 Produksjonsindeks for bergverk, industri og elektrisitetsproduksjon Jan. - au&.aug. Juli Aug Hele industrien Bryting av kull og maim Nærings- og nytelsesmiddelindustri i alt Av dettet Meierier " : Hermetikkfabrikker loo tth Sjokoladefabrikker H fl : Bryggerier og mineralvannfabrikker n n Tobakksfabrikker Tekstilindustrii alt o.0...scose.os...oa ) Av dette: Trikotasjefabrikker Bekledningsindustri i alt Av dette: Konfeksjonsfabrikker " Skotøyfabrikker Trevare- og mobelindustri # ) 26 Treforedlingsindustri i alt Av dette: Tremasse- og cellulosefabrikker " : Papirfabrikker Kjemisk industri i alt Av dette: Kjemisk grunnindustri n n : Olje- og fettindustri Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri..o.aditoorsooses, Annen jern- og metallindustri Andre industrier ) 24 Gass- og elektrisitetsverk Eksportindustri C 60.4, Q008000,00* Hjemmeindustri i alt Av dette: Konsumvareindus tri tl It Investeringsvareindustri ) Rettet tall.

4 Inn- og utforselsverdi fordelt på varegrupeer. Januar-august 962. Mill. kr. (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 36, 962) August Innförsel Utförsel Innförsel Utförsel Matvarer og f orstoff er... 67,9 93,7 93,2 94, 647,4 748,0 603,3 670,5 7, 02. Meierivarer og egg...eti& 0,4 0,2 7,3 5,9 3. Sild og fisk O ,8,8 52, ,3 2,4 32. Fiskehermetikk e Ø O 0 J 0 0,4 0,2 4,2,9 4. Korn og kornvarer O 0 0 0,6 36,6, 0,7 62,7 5. Frukt og grönnsaker O 0 0 O ,7 8,2 0, ,5 6. Sukker og sukkervarer 0 0 o 7,6 6, 0,2 0,2 88,9 7. Kaffe, te kakao, krydderier 5,9 2, 0, 0, 37, 08. Forstoffer, i.e.n ,6 7,3, 4,9 44,7 Andre varer ,9,2 8,5 7, Drikkevarer og tobakk 0,3 9,2 0,4 0,9 60, 5,0,9 2,2 208,6 27,3 76,5 45, , 75,7 42,3 343,9 99,3 4,8,0,3 0,9 80,0 29,8 4,2 39,9 394,5 2,3 9,7 8,5,7,4 37,5 46,0 2. Ubearb. varer, ikke spiselige unnt. brenselsstoffer.. 27,0 04,0 75,5 79,2 852,6 823,0 674,5 695,9 2. Huder og skinn, uberedte... 2,0 22. Oljefrö.,... * 8,0 24. Trelast og kork , Papirmasse og papiravfall Tekstilfibrer ,2 27. Rå gjödningsstoffer og rå mineraler , 28. Malmer og metallavfall , 7 Andre ubearb. varer ,5 3. Brenselsstoff er m.v Dyre-og plantefett m.v., (4-43) 0.0,,v ,,3 7,5 26,4 2,0 8,8 7,6 44,0 6,4 75,0 80,6 4,3 7,3 4,9 2, 64,9 68,9 2, 4,6 7,7 5,4 38, ,0 7,5 3,2 4,2 68,9 75, 9,0 9, 062, 68,4 5, 2,9 390,7 367,5 3,3 2,5 58,4 53, 3,3 6,3 640,7 679,2 93, 0 27,7 356, 0 23, 63,2 99,3 2, 67, 6,0 2,9 2,9 337,7 29,9 78,4 04,0, 33,0 4,4 4,8 4,6 58,0 67,2 220,9 55, ,9 Kjemikalier 48,6 45,5 48,4 455,6 524,0 390,4 5. Kjem. grunns t of f er cg forb. 7, 20,7 4,8,5 207, 248,2 03,6 7,9 56. Gjödningsstoffer, ikke rå. 3,3 2,8 2,3 26,6 9,6 29,7 58. Plast, regen. cellulose og kunstharpikser... 9,4 0,5 5,2 4,3 76,5 Andre kjemikalier 8,8 20,9 4,2 6,0 52, Div. bearb. varer (unnt. skip) 405,6 64. Papir, papp og arb. herav. 65. Garn, metervarer, tekstiler 66. Prod av ikke-met. min 67. Jern og stål 68. Ikke jernh. metaller Arb. av uedle metaller. 7- Maskiner og apparater. " 32, Transp. midler (uten skip). 84- Klar og skotøy Instrumenter o.l. - Andre varer. Forski. varer i.e.n. 00 3,8 5,8 2,6 52,3 9,2 7,2 45,5 27,8 0,8 32, 2,6 438,6 266,6 5,0 50,7 2,5 53,2 9,7 9,7 52,5 50,0 28,4 3,8 33, 3,2 57,2 6,5,8 43,0 99,7 5,8 26, 4,5 6,0 0,7 5,3 0,5 276,5 5,0 8,0 3,2 4,8 0 5,5 7,8 29, 5,0 7, o,6 7,4 4,8 355,7 34,5 395,5 90,9 462,4 49, 60,2 62,5 52,4 79,0 02,8 266,4 2, 389, 96,2 22,0 86,2 3,7 32,8 7,7 35,4 39, 3747, ,6 2202, 39, 408,8 05,0 47, 60,4 78,0 320,9 4'72,5 20,3 2,7 277,2 9,0 462, 5,8 2,2 342,3 749,6 5,3 20,6 57,9 23,9 4,7 09,2 4, 434,5 58, 27,9 295,2 86, ,8 69, ,5 33, 30,3 I altalm IL-2_..0, , 798,6 499,8 534, , ,22_42 82, 3 ski")... 8.t.2 IöTt_ii:i"-5-- 2o,9 67,8 953,3 304, 29,6 I alt ,3 869,3 62,7-55,77878,0 7636,4 4354,2 450,9

5 Meieridriften i august 962 (Forrige Anedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 35, 962) Vareslag Smelteost. Kasein.4,. ) Produks on La Jan, I forhold I forhold I forhold I alt I alt I alt til aug. til jan.- til aug au Kg Pct, Pct Tonn Pct Pct Kumjølk Flote (som helmjølk) Geitmwolk Sum mottltile,2s_ Retur av: 23 Skummet 257 mjølk og saup Mjølkepulver (tørrmjølk) Hjemmeholdt magermjølk _2LEjjo08 Retur av m e Meierismør 3... e _08 Gaudaost 40 halvfeit ( helfeit 83 0, Nøkkelost --helfeit ( halvfeit ( magre Jarlsbergost Edamerost Sveitserost Normanna ost Gammalost Pultost 000, Kjernemjølksost Tilsiter Cheddar Andre hvitostsorter _ Hvitost i alt Ekte geitost oiesotoostoo* Gudbrandsdalsost Blandet geitost ill Flote- helfeit mysost halvfeit Prim, alm Eliteprim Mager mysost ) Andre brunostsorter 0 0 8' Brunost i alt seocooss Hvit og brun ost i alt ) Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden.

6 ArbeidslonninEer i industri, bygge- og anleggsvirksomhet i 2. kvartal 962 (Forrige kvartalsmelding ble offentliggjort i SU nr. 27, 962) Statistisk Sentralbyrås kvartalsstatistikk over lønningene for industriarbeidere viser en gjennomsnittlig timefortjeneste i 2. kvartal 962 på kr. 7,99 for voksne menn og kr. 5,46 for voksne kvinner. Av dette utgjorde helgedagsbetalingen 60 gyre for menn og 47 ore for kvinner. Regnet eksklusive helgedagsbetalingen viser den gjennomsnittlige timefortjeneste for menn en stigning på 32 ore fra. kvartal til 2. kvartal 962, og for kvinner en stigning på 6 ore. Tabell. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien 2. kvartal 96 kvartal Av dette I alt bet.for bey dette I alt bet.for bev. Av dette I alt bet.for bev. hge Kr. hel eda r lgedagpr Kr. Kr. 7,02 7,2 Voksne menn... 0,40 ---F4-2---jl- 0,4 7(:99. 0K, r6 4,75 4,94 Voksne kvinner. 0,3 0, , MM. Stigningen skyldes vesentlig 4 prosents-tillegget som ble gitt i de fleste industrigrupper med virkning fra. april eller. mai 962. For de bedrifter innen metallindustrien som følger verkstedoverenskomsten falt 4-ørestillegget pr. arbeidet time bort samtidig med at 4 prosents-tillegget ble gitt fra. april restillegget ble betalt etterskottsvis pr. kvartal, slik at tillegget opptjent i. kvartal først ble utbetalt i 2. kvartal. Fortjenestetallene for disse bedrifter for 2. kvartal 962 inneholder derfor både det etterskottsvis utbetalte 4-ørestillegg for. kvartal og 4 prosents-tillegget fra. april 962. For voksne menn i industri i alt slår dette ut med om lag 4 ore i gjennomsnittsfortjenesten for 2. kvartal 962. Fra 2. kvartal 96 til 2. kvartal 962 har den gjennomsnittlige timefortjeneste regnet eksklusive helgedagsbetalingen steget med,6 prosent for menn og 2,4 prosent for kvinner. I privat byggevirksomhet var den gjennomsnittlige timefortjeneste i 2.matal 962 kr. 9,43 og i anleggsvirksomhet kr.,70. Av dette utgjorde helgedagsbetalingen henholdsvis 36 og 25 ore. Regnet eksklusive helgedagsbetalingen har den gjennomsnittlige timefortjeneste i byggevirksomhet steget med 0,3 proamt fra 2.kvartal 96 til 2.kvartal 962 og i anleggsvirksomhet med 5,4 prosent. Tabell 2. Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat bygge- og anleggsvirksomhet 2. kvartal 96. kvartal ktg t- Av dette Av dette Av dette I alt bet.for bev. I alt bet.for bev. I alt bet.for bev. 2.0.LCer LtlEPda'er helgedager Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. VOKSNE MENN Byggevirksomhet... 8,47 0,25 8,63 0,2 9,43 0,36 Anleggsvirksomhet..l0,70,25 j:l0_6 oj24 at70_ 0,25 Bygge- og anleggsvirksamhet 8,8 0,

7 Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. (Etter oppgaver fra et utvalg av organiserte og uorganiserte bedrifter.) Voksne me n n V o k n e k n n e. kvartal kvartafÏ962._Laata.5.2. kvartal 962 Av dette Av dette Av dette Av dette bet. for bet. for I alt bet. for bet. for I a lt I alt beveg. I alt beveg. beveg. helge- helge- helge- helge - dager daelar dager Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. INDUSTRI I ALT... 7,2 0,4 7,990,604,94 0, 5,46 0,47 Bergverk... 7,65 0, 8,58 0,63 Nærings-cg nytelsesmiddelindustri. 6,60 0, 7,27 0,56 4,69 0,2 5,02 0,3 Av dette: Slakterier og polsemakerier.. 6,75 0, 7,370,62 4,7 0,0 4,8 0,44 Frukt- og grønnsakkonserv.fabr. 5,86 0,09 6,62 0,55 4,400,074,9 0,46 Hermetikkfabr.. 5,80 0,3 6,29 0,44 4,40 0,7 4,60 0,9 Handelsmøller.. 6,87 0,6 7,72 0,64 Bakerier og konditorier... 7,0 0,0 7,87 0,64 Kjeks- og flatbrodfabrikker.. 6,56 0,5 7,62 0,69 5,04 0,2 5,69 0,48 Sjokolade- og dropsfabrikker.. 7,89 0,07 8,84 0,72 5,6 0,06 6,37 0,58 Margarinfabr. 7,03 0,2 7,7 0,55 5,9 0, 5,7 0,48 Bryggerier... 6,75 0,09 7,68 0,59 4/9 0,07 5,48 0,45 Tobakksindustri.. 6,68 0,04 7,55 0,67 5,2 0,04 6,07 0,57 Tekstilindustri. 6,40 0, 7,6 0,60 4,7 0,09 5,3 0,49 Ullvarefabr. 6,5 0,0 6,90,6 04,65 0,08 5,29 0,50 Bomull-, jute-, linvarefabr.... 6,58 0,0 7,32 0,6 5,04 0,07 5,56 0,5 Trikotasjefabr.. 6,38 0,3 7,23 0,63 4,57 0,0 5,9 0,47 Diverse tekstil. 6,64 0,4 7,37 0,58 4,70 0,0 5,24 0,47 Skofabrikker 6,97 0, 7,7 0,63 4,92 0,0 5,42 0,50 Kledningsindustri. 6,66 0, 7,29 0,60 4,9 0,0 5,38 0,49 Buntmakerier, pelsvarefabr... 7, 0,3 7,67 0,62 4,8 0,0 5,5 0,47 Hatte- og luefabrikker... 6,59 0,09 7,23 0,57 4,40 0,09 4,75 0,40 Konfeksjonsfabr. 6,54 0, 7,8 0,59 4,9 0,0 5,39 0,49 Bygningstrevareindustri... 6,67 0,2 7,45 0,56 Sagbruk, hariv.- og kassefabr. 6,42 0,2 7,3 0,54 Bygningsplatefabrikker... 7,08 0,3 7,89 0,63 Bygningssnekkerier 7,07 0, 8,00 0,58 Møbel- og annen trevareindustri. 6,75 0,2 7,4 0,58 5,50 0,5 5,38 0,34 Møbelfabrikker.. 6,58 0,2 7,24 0,6 5,08 0,3 5,49 0,49 Annen trevareindustri... 7,43 0,2 8,4 0,43 5,78 0,7 5,3 0,24 Treforedlingsind.. 6,99 0,09 7,87 0, ,08 5,9 0,5

8 Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien (forts.) Voksne menn Voksne kvinner. kvartal kvar tal - l. kvartal kvartal 962 Av dette Av dette Av dette dette bet. for bet.for bet. for to'vet. for I alt I alt I alt I alt beveg. beveg. beveg. beveg. helge- helge- helge- helgeda..2iyer (laserdager Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Papir- og pappvareindustri... 7,56 0,22 8,48 0,82 5,9 0,4 5,90 0,59 Grafisk industri.. 8,45 0,3 9,43 0,78 5,36 0,0 6,6 0,56 Avistrykkerier.. 9,47 0,3 0,32 0,78 6,79 0,07 7,5 0,60 Boktrykkerier... 8,6 0, 9,9 0,79 5,27 0,08 6,09 0,57 Litogr., kjemigr. bedrifter... 8,45 0,20 9,48 0,8 4,96 0,5 5,65 0,49 Bokbinderier... 7,58 0,5 8,58 0,73 5, ,6 0,56 Lmr-cg lmrvareind.. 6,86 0,4 7,48 0,58 5,0 0, 5,53 0,46 Garverier -ow. 6,73 0,3 7,36 0,58 _ - _ - Lmrvarefabrikker. 7,2 0,7 7,83 0,60 5,32 0,2 5,92 0,49 Hanskefabrikker.. 5,86 0,2 6,35 0,5 4, ,75 0,39 Kjemisk- ogelektrokjemisk industri.. 7,28 0,0 7,89 0,45 5,0 0, 5,58 0,50 Gummivarefabrikker 7,6 0,6 7,96 0,62 4,92 0,4 5,53 0,50 Elektrokj. og elektromet. industri 7,54 0, 8,08 0,40 _ - Sprengstoffabr.. 7,4 0,08 8,35 0,57 5,48 0,06 6,09 0,44 Tranraffinerier.. 6,25 0,09 7,8 0,77 Sildolje-, sildemjølfabrikker... 6,2-6,47 0,3 - Olje- og fettraffinerier... 7,3 0,09 8,3 0, Farmasøytisk ind. 7,4 0,2 7,96 0,75 5,07 0,5 5,53 0,58 Såpe- og lysfabr. 7,2 0,0 7,72 0,66 5,0 0,08 5,49 0,5 Maling-cg lakkfabr. 6,56 0,0 7,62 0,59 4,96 0,04 5,79 0,45 Jord-og ateinvareind. 7,3 0, 8,06 0,5 4,67 0,3 5,2 0,48 Teglverk... 6,63 0,09 7,5 0,42 _ Glassverk... 7,49 0,2 8,27 0,48 5,5 0,5 5,52 0,50 Porselens-, fajansefabrikker. 7,29 0,8 7,89 0,53 4,68 0,3 5,4 0,47 Keramikkfabrikker 6,06 0,7 6,48 0,53 4,3 0,0 4,62 0,48 Sementfabrikker.. 8,5 0,7 8,95 0,54 Sementvarefabr.. 8,02 0,4 8,53 0,3 - - Ka lkb rott,kalkverk, mortelverk... 6,9 0,07 7,95 0, Kvarts-, feltspatbrott... 6,86 0,06 7,59 0,54 Steinbrott, -hoggerier... 7,33 0,08 8,35 0,59 5,7 Jern- og metallind. 7,57 0,8 8,40 0,65 2 0,7 6,32 0,63 Av dette: Jern-, valseverk. 7,98 0,20 8,9 0,65 5,23 NetalIvarefabr.. 7,26 0,2 8,08 0,65 0,7 5,86 0,55 Støperier.... 7,76 0,2 8,56 0,65 7,76 Mekaniske verksteder 7,57 0,20 8,38 0,62 StålskipsbygeEriLer 7,42 0,20 8,29 0,64 Treskipsbyggerier 6,36 0,6 6,84 0,42 Karosserifabrikker 7,35 0,3 8,00 0,58 Bilverksteder... 7,43 0,09 7,94 0,55 Radiofabrikker.. 8,3 0,6 8,85 0,75 7,06 0,22 7,5 0,82 Forskj. elektrotekn. industri.. 7,59 0,2 8,37 0,64 5,8 8 0, 7 6,47 o,53

9 Nordes fordringer oc gjeld overfor utlandet pr. 3. desember 96 Statistisk Sentralbyrås statistikk over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet (finanstellingen) bygger på oppgaver som hentes inn ved utgangen av hvert år fra alle norske institusjoner, foretak og personer som Byrået kjenner til har mellomværender med utlandet. På grunn av omlegging av statistikken er oppgavene for rederne for 96 blitt mer fullstendige enn for. tabellene er Norges Banks gullbehaldning fort opp til markedsverdi, mens dbligasjoner og aksjer er vurdert til pålydende. Et unntak gjelder for "no par" aksjer (dvs. aksjer uten pålydende verdi) som vurderes til bokfort verdi. SAS, Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag og Electric Furnace er regnet som utenlandske foretak. Utlånene fra offentlige fond og sosiale trygder gjelder SAS's lånebevis. Den sterke øking i forretnings- og sparebankenes gjeld henger sammen med forretningsbankenes opplåning i utlandet i forbindelse med de norske rederes valutalån i disse banker. Økingen i gjelden til Nederland, Storbritannia, Sverige og U.S.A. har også for størs tedelen sammenheng med de store låneopptak som rederne har foretatt i 96. Norges Banks, valutabankenes, rederienes og forsikringsselskapenes netto valutabeholdninger er inkludert i tabellene. økingen i nettogjelden etter denne telling stemmer ikke helt med den gjeldsøking som underskottet på landets driftsregnskap overfor utlandet skulle tilsi. Dette skyldes dels ufullstendig statistikk og dels definisjonsmessige ulikheter. Tallene for 96 er foreløpige.

10 Tabell. Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Finansiell balanse etter art og debitor-kreditorgrupper. Mill. kr. Norges fordringer på utlandet 26 A. Gull , Norges Bank B. Sedler og skillemynt Norges Bank Forretnings- og sparebanker 26 C. Bankinnskott 668 4PO 00v Statskassen 6 2. Kommunekasser Norges Bank , Forretnings- ogsparebanker Forsikring Statsforetak Andre norske sektorer D. Statskasseveksler. Norges Bank Forsikring -,... F. Aksjer oao o o oe 6. Forretnings- og sparebanker Forsikring 006$ , 3. Andre norske sektorer G.Utlån l Statskasser Offentlige fond Sosiale trygder. 4. Forretnings- og sparebanker 5. Forsikring Andre norske sektorer H. Kapitalinnskott 0000 I. Statskassen Norges Bank.0. la c Statsforetak.... Andre fordringer...,.... Forretnings- og sparebanker 2. Forsikring I.Of ,0 Pr..desember E. Ihendehaverobligasjoner Norges Bank... i Forretnings- og sparebanker Forsikring lio 4. Andre norske sektorer Statsforetak... 5o 4. Andre norske sektorer J. Fordringer i alt Statskassen Offentlige fond sosiale trygder 4000OOO Kommunekasser..., Norges Bank Forretnings- og sparebanker i Forsikring Statsforetak Andre norske sektorer ) Foreløpige tall i 737 i 35 3o

11 Tabell (forts.) Norges gjeld til utlandet 229 Pr. 3. desember A. Bankinnskott Norges Bank Forretnings- og sparebanker B. Ihendehaverobligasjonslån Statskassen ,004) komunekasser m Statsbanker 4/0000/ Kredittforeninger o.l Statsforetak... SoospoilefloodOir al Kommuneforetak Andre norske sektorer C. Aksjekapital Forretnings- og sparebanker Forsikring Andre norske sektorer.., D. Lån l.statskassen * Forretnings- og sparebanker 3. Kredittforeninger o.l Statsforetak v $ Andre norske sektorer B. Annen gjeld.... So i Statskassen Ie.dlop.004,0044#0000* Kommunekasser # Norges Bank Forretnings- og sparebanker Forsikring , , Statsforetak...Q Andre norske sektorer F. 9 Gjeld i alt aW Statskassen p , Kommunekasser Norges Bank Statsbanker Forretnings- og sparebanker Kredittforeninger o.l Forsikring , Statsforetak Kommuneforetak Andre norske sektorer ) Foreløpige tall.

12 . ) Tabell 2. Fordringer og gjeld overfor utlandet etter nwring. Mill. kr. Næring Fordringer Gjeld pr. 3/2 pr. 3/ A. Offentlig forvaltning Statskassen *y40, Offentlige fond Sosiale trygder Kommunekasser B. Finansinstitusjoner Norges Bank Netto fordr. Netto ford- (gjeld -) ringsøking Dr. 2gan) Statsbanker Forretnings- cg sparebanker Kredittforeninger o Forsikring C. Andre innenl. sektorer. Bergverksdrift Industri o Næringsmiddel-., drikke - 22 vare- og tobakksind Tekstil- og bekledningsindustri Tre-, møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafiskind.Olaaag ni.v Lær- og gummivareind Kjemisk ind., kull- og 23 mineraloljeforedling Jord- og steinvareind Primær jern- og 203 metallindustri Jern-, metallvare- og maskinindustri Elektroteknisk ind Transportmiddelind Diverse industri Bygge- og anleggsvirksomhet a Kraft- og vannforsyning Varehandel * Sjøtransport Annen samferdsel Andre næringer Statsinstitusjoner ikke tatt med foran alt 4, i e ) Tallene for 96 er foreløpige.

13 Tabell 3. Fordringer og gjeld overfor utlandet fordelt på land. ) Mill. kr. fal...0.0, o...0 Gjeld Netto fordr. Fordringer pr. 3/2 (gjeld -) pr. 3/2 pr. 302 i' ' EUROPA: Belgia og Luxembourg... Danmark Finnland Frankrike It alia Nederland.00$004.6.** Polen, Sovjet Spania 04,00fOf.0,404i, Storbritannia og Nord- Irland Sveits... Sverige... Vest-Tyskland... Europa ellers... AFRIKA o Netto fordringsøking (nedgang -) asoaaaa O Brasil :4),M, ,, C anada a a,sof9a a44.s ate U asaag z.,,o OO 460 o Amerika ellers 0.40kt 433, ASIA: 05 Japan,racoon00* Asia ellers rt.0.. AUSTRALIA OG 6OSEANIA ELIERS Gull SAS EPU Internasjonale,organisasjoner ellers 2) Oa 2 Uoppgitt fOO 2 I alt ) Tallene for 96 er foreløpige. 2) IBRD 9 IMF o.a

14 RovviltEremier utbetalt i 96 Statistisk Sentralbyrå har for 96 innhentet oppgaver over utbetalte rovviltpremier. Etterfølgende tabell viser hvor mange premier som er utbetalt for de viktigste dyrearter i årene Detaljerte riks- og fylkestall blir trykt i publikasjonen "Skogstatistikk". Utbetalte rovviltpremier Bjorn Inv ,0004, Jerv , Gaupe ,00. a Oter Rev Mink Ilder Ørn Hubro 04,0000, Falk Honsehauk Spurvehauk Ravn # Kråke Skjære Dessuten har en fått opplysning om at det i 957 ble felt 2 og i bjørner, i 96 7 jerver, i 959, i 960 og i gauper som det ikke er betalt premier for. For 96 er det videre innhentet oppgaver over størrelsen av de samlede premiebeløp og hvem som har bevilget disse. Oppgavene er noe ufullstendige, og de beregnede beløp og fordelingene er derfor ildm helt nøyaktige. Oppgaven viser at de samlede utbetalte rovviltpremier for 96 i alt var kr med folgende fordeling: Staten og Viltfondet... kr Fylkene " Herredene " Foreninger og private... " I alt. kr i

15 SkoEavvirkin til sa Statistisk Sentralbyrås oppgaver over avvirking til salg og industriell produksjon for driftsåret viser at det i alt ble avvirket 7,8 mill. m3. mot 7,7 mill. m I Bruttoverdien av det framdrevne trevirke i var 726 mill. kr. mot 652 mill. kr. i Avvirkingen og bruttoverdien av det framdrevne trevirke i fordeler seg slik: BartretOmmer a a II LauvtretOmrn.er Barved m " " Lauvved " I alt avvirket m3 kr If tt kr Av bartretommeret var m3 fra privatskogene, m3 fra offentlige skoger, m3 fra bygdealmenninger og m? fra de storre kammunesko ger. Fordelingen av bartretommeret etter treslag viser at det var avvirket m 3 gran og m 3 furu. Fordeling. 3 etter virkesgrupper gir folgende tall 2. m Gran SkurtOmmer Sliperi- og cellulosetommer SpesialtOmmer..., Diverse tommer alt bartretommer Furu alt

16 Avvirking til salg og industriell produksjon i Mengde og verdi Fylker BartretOmmer IauvtretOmmer Barved Lauvved u b k km e e Avvirket Brutto - i alt verdil) 000 kr. 0 Østfold Akershus Hedmark 60., Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane ou! ça; 4 Cr;i MOre og Romsdal SOr-TrOndelag Nord-TrOndelag Nordland (y8 2/, (P) 59 24'; Troms Finnmark alt i) Framdrevet.

17 Folketellingen 960 Forelopiee tall for yrkesbefolkningen med en grov fordeling etter næring Etter Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppga -ver fra folketellingen pr. / 960 var yrkesbefolkningen (summen av selvstendig næringsdrivende og lønnstakere) i alt personer. Dette var en stigning på bare personer eller prosent siden 950. Mens yrkesbefolkningen i prosent av totalbefolkningen i 950 var 42,5 var forholdstallet sunket til vel 39 prosent i 960. To faktorer peker seg ut som vesentlige når en skal forklare disse tallene. For det første er tallet på personer mellom 5 og 70 år (som yrkesbefolkningen i alt vesentlig rekrutteres fra) i prosent av totalbefolkningen sunket siden 950. Dernest - og det er det viktigste i denne sammenheng - gjenspeiler tallene den økte utdanningsintensitet blant ungdommen. Fordelingen på næring viser at det på tellingstidspunktet var personer med hovedyrke i jordbruk (25 prosent færre enn i 950), i skogbruk (- 22 prosent), i fiske og fangst (- 22 prosent), i gruppen bergverksdrift, industri, kraft- og vannforsyning (ingen prosentvis endring), i bygge- og anleggsvirksomhet (+ 2 prosent), mens resten av næringene (varehandel, finansinstitusjoner, samferdsel og tjenesteytende virksomheter ellers) hadde yrkesutøvere (+ 8 prosent). Næringenes prosentvise andel av yrkesbefolkning i alt i 950 og 960 var folgende: 950 Jordbruk Skogbruk.,...p Fiske og fangst Bergverksdrift, industri, kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Andre næringer 4soco os00..d.Wo Når det gjelder gruppene industri m.v. og bygge- og anleggsvirksomhet har det vært en markert forskyvning i yrkesbefolkningen fra by til bygd siden 950. I bygdene har det i disse gruppene vært en øking på henholdsvis 7 og 8 prosent, mens yrkesbefolkningen i byene i de samme næringsgruppene er redusert med henholdsvis 9 og 0 prosent. Gruppen "andre næringer" er økt med 30 prosent i bygdene og 8 prosent i byene. Ved vurderingen av disse tallene ma en imidlertid ta i betraktning at det er det faste bostedet til den enkelte yrkesutøver som er lagt til grunn, ikke arbeidsstedet.

18 o - C) ;0 0 tr-i (Y\ 888 L'- IA 02 to 0 -P H 0 A4 \OWON Or----4A3,..0NN--4.H...40\ H -.4 H HNM HNHNnmm R kc HoNNMNtovNv)0mCD r..- 00NOMWONNWtoNHOt ) 0-4NOH N* t3nnnnhhhmmmhn-thmnh r--0,-m-4- NNto(nNN.O\OMV-N-tmH0\00 I I r- ri -- I-4 H H NM D0c0HIr N ONHH%0 0 4) NoNt0HMN \CIONxe\m-,tr-t3MM-M0k(NM, H H -tpr9mri"nic2innny"w"i'ty3' At MMU L'cUciP4F4 88p8W08 8 N H - 'i.i`c) 34AINF\Itt=ttoPttr..,t. F it ot r-i g Pi cd 0 N "U4W/RR',2'4',TtFft'c:'/Wr2t ç 4 mitt 4p- CO b CD rtl N 0 C\Z rts-i xl 4.4 Pl I I Cr' ONI( krntnoonono OONH M.4 toh HHN ON.OtnONN C-mHHM NV4PAROe it Cr' H CeN NWMH0t0" 83r4 gg We o 00 0 r-i 0\ to (V tr\ 00 Cc\ Cc\ +e) Lcx\i' P.4 I I I 000.4( 0 L.C to (N "/40 DO s.i) toto H H båo * rd LI -P H ri P. P g , to\oc./nrito oxrnnohon -4(ON DMNONw HNH 4NN Ht--ONHrl HN onmm H NO ONHC--Wittc\MmOI"ONON NMmNNNNmNMHN NNNNNHI McJNI.n OmONW\00vN40%.0H\DONHtrNNM 0-4(4N OONNWHoHm..i.-4 toc krrato NMMNMt0M H HHH r- HcONNO -4HHtONM OHNH../. 0N H III II Q000_ wmr-in uwonn s)nhhmonh--tn\uonc - CD0r-ixrNOHNOMtr\--TO OHNO-,TNMM 0-4HNM 0\ot-wriONON OcoMN to0n(n0,0 0 0N,NzONNN N 0 0 III 0 0 a 0 a 0 0 ii 40 e e 0 0 e 4. e *** to a 0 d r--4 wi P4. e. 'd cd *.. tu,. 0)... e..... rci % r--4 i b.. 0 = o. -P O. a k F- r--.4 o so roi e. Ø ) sti fṟ4 P4 r. P. 'mg 4" 0- a M. rilitsgrorcfrol.4 #4,4 p cs:j MrciHrob,90 to to:p :. sr- r-4 Til ri i.s q. rl g 0 0 F-i F4.3'40 AA 94044;:jz 074 R O W 4aoHrcialmHRmWHP kmh 0 iti. 44 :848A8spAgg4AA'aAi8JSRQt.:44 r-4

19 $-, C) kr\ (\/ cr\ H -.I. it\ IX) cy\ H r-i N 'CO CO N CrN -\( t:.) I2( A. F-7 -`; " Pt ;\ I 40 0 H ON \D (n (Y\ o o 4 N -.4 c.(" CO H ON In N s.0 +) H (Y CV H (2 I cv I rc0i 4 k el-th P o R). (c.:\z) 8 53 rag 8 to 2, &D. rci 53 (r:2-4 O \O kr\ -4 4 N -4 CO Cc\ --\ (n CO `'t CNI i bio OF rd cd L.,) os\ to -00 to H 0 H Cr." Cr 0 CO H - ;I 0 CV -4 H H H cf,, H cen H c\z cc\ oz cr\ pt F H -N t.c N kr ON N CV ( (Il C\I 0 rd R d -,,-; xr H (NZ I C 2 H I I ILE. t) Çil F HI P-4.,,,,,. r_i H 8 o c) 0 c) c) o c) o c) o o c. o c.-) o c) o o I o 0 0 atz r- N x r H H to CO -c,..) N Ix\ -- CO co -o H 'CO ' 4 NC) rti ;-. g +acr 4 4, A- (Y -4 N.r -4 \-0 \O 0 N ON.4*- c.( --icagi CV (NI 0 -- H H CVHH i iclo cl F2: ON I I I I c\z N 40 N -c-) cv ON \,0 ON kn 0 ON rd Z -4 --) C\ I -- T H CV CV CV (Y ri r-i H CV C\Z r-i 4 0 -t-i $- 0-, 0 i Mill i Mil Pi CH r i / fli r , tronh ci4 o a, ''2\ H CV g c\z c\z (Y to -4 o o CrN ID o o O tp H 0 +) H c cz CV CV cv H CV H MIMI P txo I I I I C,2 `A I I I I vc ryo\ tt)g?,j,dt P 3) H ce) (Y ra (Y H H -P -P IÓ g er- $- pp4-4 H P- +C! F \z" \C Ci CQ gin "ö? H I rg cs o c) o o o '8 8 8' 8 8 a) rd t' ix\ O N CV N N 0 cy -4-4 I.C\ x.c CO H ro t:.) c;).r to to \C) \O -4 xr\ cn cr\ (Ni cy\ cr\ (\z cr\ to (Y\ Pi HH HH r- H r-- i-- H i "A ; -P I NO 0 f rd P al N Ix\ -4 N 0 N t3 H H cr\ tr,, \.0 4 '') 0 0 ri Pi C..) r-i i I a - I I I I to r.= $-i.4el I I P-I 0 I Pi (3) (I) : t.0 H -4 to --d- cn zr cp 0-4 H N cc\ H 0 a, o r. Co-P N CO H 0 r4 ON 0--,t0 xr\o inc()nco CV CV 0 r-y CD 0 NO r-i r--i " c+-i P d..0 CN r-- N C-- %.0 H r-,0-4 CV Lr\ 0 r-- C.- LO. T-4 D.d ttn a, '0 xn T C\I C\I 4.\ V.) C rn \..0 tr.\ c r\./4.0 P IP- ra --i eri a) "" I I Z:.3. a I e G 0 F.4. «rd o I 0. a a) a) * 4 4 e g ZaD cra 4 e r"' rd CV Hc6 0 s o 2 H a) pi $. rd..7 (4D isu rd e 0 () (D d g. scp ra rd rd rd rd rd 0 :0 rd. u2 r d ex rd - WI" bp ti) ::44 Q H c.5 8. & :p 44. r i a) H '-g '-' et-i i ra rri! P E H rs +) a) 4 -P i : 3 0 rd E -POrd P--, rr.) cra H ria (a tk0 t,0 E-I4 P F-4 0 ri2ga)p-4 a)o sct)000;,..9:o0op E-4 :o <4 mi o Pc ri ro

20 d LID ;-( g c/a sr-i 0 0 rd cd g -ri ;- ON 0 4 Pi r-{ gti Xt a\ N Cr../ to r, C( -4 CO '00 tö V-- CfN 0 0\ kr\ CN2 H N H C\Z I r6 3 c\z I (N H rf 0\ I I I I I I çi o lfl xnn Mr H 4- t3 H H N -4 0\ H (NI 0( h $-i Q 0 Is 0 H '00 Ix\ c( ( Z H \O Cr H H 0 \L) \O too.? Hir HHH Hec H 0 toh Pi -PH 9-0 PC cu 0 H c:,), 0, kr\onhw H c'f'n H Cr H ri -P +3 0 cra.=4 I b.,0 0 \O to 0 H ON trt 4.0 (. N rf I rcj C. Xr i I I CV ri ;-r 0\ C.) I r4 I- P I r-i 0-4,.0 N C\I -4* ON 0 to ON N i* ('Z, to -4 H 0 Cq H r o r- z +, -,,,) H c\t to.0 N H -.t 0 g. -4 \O H -4 - H H Hr')N to to b.!) N sr' u,d0 H rd g if\ -I-)..r-I Pi ON c.) çi I H HÇL -P 0 M I g ei0. 4 N LO H L c\ - 4 o t0 rn6h.0 H 4 NZ ( Ea tt.0 g 4 M 0 ri M (Y '4-0 cd r-t- ci--i R H 0 4- ro ta d -q 0, -pc) I -4 I ilt \4) I I I I I I I I I \C) M \Z H N H H Oc Ce\ ;- 0 ch I 40 0 rd c3 Lt'N I I.-00 I C\ o çr- H +3 rfa P" P., :0 H r/2 -z 4) 0 I Cc) N r \O O tr \O H ON H trn N o'n N HHt H?-).0 t.0o. kn 0 rfl H H cr Cvl 0 ri CNI \O 0 0 'or), i I Hill #ril $-4 CH rf ce cv CeN dc! ON 0 En ;:2 H 0 4) ACH 0 c) () b,, O (Nt c\z r---i CO W --,- 0 c\/ (:), L-- L`-- tn (v to c'fl c\z N kn L''.- c'en N i-i cf ONN 0 cr --..r ON,.4-% to,,c) to to cy\ ON C\ H cnh HQ 4\0\ a\ xr \0 L'' xr ON N kr\ -.4 N 40 kn N N H rl H r- Cf.\ -4 rf CV H CN2 C; O tr\ H c 0 PT., 4.-i c(; F c3 o 0 0 o * a P.. (-)..... rci p'w H * 0 H c)... ;- ;-I.. r-z 0 0 rd 0 0 rii rd g rfl rd rtl rd d r rd 0 : 0 rd rd 0.,,i rd (.4 chrl r F'. --' tu0 tzo g 40 ot4 :0 L c_i k? ' -,4. $4 0 cd <4 <4 co rq 0 ca 5 r. Id E-4 ri ra cl-- F P P cu b..o ç_l c) i rci rci E -P co r-f r8-4p., rii ri2 r-i ca ri) to Pi tai) $- F.P-4 P4 o 0,2:4toc)P C) ko :0 0 0 $.4 :0 <4 0 W 0 (II E-4 'Z al CJ r--=4 Cf3 Z E-I

21 Tillegg til de internaslonale månedstabeller i Statistisk månedshette nr. 8, 962 Tallene er mottatt i tiden 26/9-2/0 962 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk. månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. D anmark (tabell 75) Valutabeholdning ,000 6 * Kol. J Juli 50 (695) S verige (tabell 76) 39 Produksjonsindeks, industri O*04,0*.000* " B Juli (37) 4,4 Øyeblikkelig rente på statsobligasjoner " F Mai (4,44 ) Juni 4,34 Valutabeholdning J Juli 386 (3780 Storbritannia (tabell 77) Bytteforhold... * ** Reuter 's råvareindeks, uketall Reuter's råvareindeks, månedstall * 040 ff Valutabeholdning If ø 4, 0.4 G August 8 (8) 24/9-28/9 83 (82 September 83 (83 M Juli 039 (222 Frankrike (tabell 78) Valutabeholdning. tt Juli 6327 (7072) est-tyskland (tabell 79) Valutabeholdning a It Juli 248 (24876) B elgia (tabell 80) Valutabeholdning 0**000** * H Juli 89 (79,7) Sambandsstatene (tabell 8) Produksjon: b. Stålproduksjon 0.00.t000, CO Bilproduksjon Moody's råvareindeks, uketall... Mbody's råvareindeks, månedstall Valutabeholdning..oeogoorosailme.4000 " Dab Auguet 6,6 (5,6 " Dac August 253 (696 24/9-28/9 89 (89 ttseptember 89 (90 ft M Juli 680 (6530