SAMARBEIDSMIDLER I PRAKSISFELTET - KVALITETSUTVIKLING AV HELSEFAGLIGE PRAKSISSTUDIER - RAPPORTSKJEMA FOR MIDLER TIL PROSJEKTER /SÆRLIGE TILTAK

Transkript

1 SAMARBEIDSMIDLER I PRAKSISFELTET - KVALITETSUTVIKLING AV HELSEFAGLIGE PRAKSISSTUDIER - RAPPORTSKJEMA FOR MIDLER TIL PROSJEKTER /SÆRLIGE TILTAK Rapporten gjelder midler som er tildelt fra Høgskolen i Telemark, Avdeling for helse- og sosialfag. Prosjektansvarlig: Virksomhetsleder Kari Oland Prosjektleder: Fagutviklingskonsulent Trine Lise Andersen Hoff Arbeidssted: St. Hansåsen Sykehjem, Porsgrunn Kommune - SHS Prosjektmedarbeider: Førstelektor Karin Berntsen Arbeidssted: Høgskolen i Telemark HS Prosjektperiode: 15. oktober desember 2008 Prosjektsted: St. Hansåsen sykehjem Tema/tittel på prosjektet/tiltaket: Klinisk læringsmiljø i sykehjem - Hvordan kan systematisk arbeid med refleksjon og klinisk læringsmiljø bidra til økt læringsutbytte for studenter i sykehjem? Kort sammendrag om prosjektet/tiltaket Bakgrunn Studenters læringsmiljø er et stadig tilbakevendende tema også innen høyere utdanning Endring i syn på kunnskap og læring fører til endrede krav til undervisning og veiledning. I de nasjonale Rammeplane for sykepleierutdanning, og 2008 kommer dette bl.a. til uttrykk ved et sterkere fokus på sykepleierstudentenes praksis og det læringsmiljø som kan skapes både i skole og klinikk. Norsk og utenlandsk forskning viser hvordan andel av eldre i samfunnet øker, mens prosentvis andel av sykepleiere som vil jobbe/jobber innen eldreomsorg ikke øker tilsvarende (Lerheim (1988), Bjørk (1998) og Bergland & Lærum (1999, 2002), McCracken et all (1995), Høie & Disch, 2005). Med en så liten andel av sykepleiestudenter som er motivert for å arbeide i eldreomsorgen, kan fokus på sykepleiestudentenes kliniske læringsmiljø i sykehjem være ett bidrag til å snu en uheldig trend. Beskrivelser og utvikling av læringsmiljø i profesjonsutdanninger kan gi nyttige bidrag til optimering av studenters læring. Utvikling av læringsmiljø vil bidra til økt fokus på læringens betydning i det kliniske felt- både på personnivå og systemnivå og skape verdifulle bidrag til de intensiverte krav og forventninger om livslang læring til dagens og morgendagens yrkesutøvere i den hensikt å øke kvaliteten på tjenestene og sykepleieutøvelsen. St.Hansåsen sykehjem (SHS) er nå en satellitt av Undervisningssykehjemmet i Sogndalen, Vest Agder fylke. Overordnet mål for det nasjonale Undervisningssykehjems- prosjektet er å bidra til økt kvalitet på pleie- og omsorgstjenestene i kommunehelsetjenesten gjennom oppbygging av et aktivt miljø for undervisning, fagutvikling og forskning på utvalgte kjerneinstitusjoner. I samarbeid med Høgskolen i Telemark, ble det ved SHS igangsatt et 1

2 Læringsmiljøprosjekt som et delprosjekt for undersøkelse og intervensjon i forhold til studenters læringsmiljø i praksis 1 (Berntsen, Karin, 2006). Hovedfunn i denne studien er at sykepleiestudentene er mer fornøyd enn misfornøyd med læringsmiljøet ved sykehjemmet, samtidig som de oppfatter lite fokus på innovativ læring (Berntsen,K., Bjørk, IT., 2009). Kompetanse innenfor refleksjon og refleksiv tenkning hos studenter og ansatte, kan være et bidrag til utvikling av et innovativt læringsmiljø i klinisk praksis. Refleksjon forstås som en systematisk, tankemessig og følelsesmessig aktivitet for å utforske erfaringer, slik at de fører til ny innsikt, forståelse og endret adferd (Bjerknes & Bjørk,1994). Hensikt Fremme refleksjon som redskap i møte med pasienter og pårørende og som bidrag til å utvikle det kliniske læringsmiljø i sykehjem for studenter og ansatte. Mål * Videreutvikle kvalitetssystemer for det kliniske læringsmiljøet i sykehjemsavdelinger * Økt læringsutbytte for sykepleiestudenter og ansatte i sykehjemsavdelinger * Økt faglig engasjement blant sykepleiestudenter og ansatte for arbeid innen eldreomsorg * Økt rekruttering av fagutdannede ved sykehjemmet (ST-m ) Gjennomføring Planleggingsperiode fra til : Det ble avholdt seks prosjektmøter hvor referat ble skrevet. Det ble laget en informasjonsfolder (se vedlegg 1), avholdt et informasjonsmøte for de ansatte ved de involverte avdelinger og kjøpt inn litteratur om refleksjon. Prosjektperiode fra til : To store langtidsavdelinger var delaktig i prosjektet. Avdelingene hadde 1 times refleksjonssamling hver annen uke. Tidspunkt og rammer rundt samlingene var forhåndsbestemt. Disse ytre rammer ble fulgt så nær som sted for refleksjon. Som følge av plassmangel måtte gruppene relativt ofte finne alternative steder å være. Ikke statiske grupper. Personalet i de største stillinger som var på jobb den aktuelle dagen deltok. Tredje års sykepleierstudenter ble invitert til deltagelse ved refleksjon når de hadde praksis ved de to avdelinger. Av 16 avholdte refleksjonssamlinger våren -08 var det 11 refleksjoner med studenter. Sykehjemmet fikk høsten -08 færre studenter enn ønsket. Da var det kun 4 av 12 samlinger som hadde med sykepleierstudent. Prosjektleder og / eller prosjektets veileder var tilstede i gruppene. Individualization - reflects the extent to which students are allowed to make decisions and are treated differentially according to ability or interest; Innovation measures the extent to which the clinical teacher/clinician plans new, interesting and productive learning experiences, teaching techniques, learning activities and patient allocations; Involvement assesses the extent to which students participate actively and attentively in hospitals ward activities; Personalization - emphasises opportunities for individual students to interact with the clinical teacher/clinician as well as concern for students personal welfare; Task orientation assesses whether the instructions for hospital activities are clear and well organised. Satisfaction - to assess students overall satisfaction with their clinical placement. 2

3 Totalt i prosjektperioden var det seks samlinger som måtte utgå som følge av bemanningssvikt, ellers ble plan fulgt. Kjøreregler for samlingene var innledende tema for hver refleksjon. Tema for refleksjon ble bestemt av enten studenter, personalet, avdelingsleder eller av disse i fellesskap. Tema ble hentet fra erfaringer gjort på avdeling eller fra brukerundersøkelsen (Mette Karoliussen, Høgskolen i Telemark 2007). (Se oversikt over tema; vedlegg 2.) Refleksjonsgruppene fungerte som refleksjonsbasert veiledning for å integrere teori og praksis og bidra til studenters og ansattes evne til stille spørsmål, danne hypoteser, utforske nye kunnskaper og ta ansvar for egen læring. Refleksjon er ikke et mål i seg selv, men en prosess. Ved å reflektere på erfaringer fra praksis gjøres det en mental gjennomgang som kan relateres til kunnskaper og tidligere erfaringer som igjen forbereder studenter og ansatte til nye erfaringer. Hver refleksjonssamling ble muntlig evaluert av deltagerne på slutten av samlingen. Hovedresultat For å kunne si noe om resultater knyttet til gjennomføring av to Refleksjonsgrupper over ett år ved to avdelinger ved SHS, har vi 1) gjennomført Fokusgruppeintervju (se vedlegg 3) for medlemmene i begge Refleksjonsgruppene og 2) analysert Tiltaksplaner før og etter intervensjon med Refleksjonsgrupper i begge avdelinger. Det kom frem ulike forhold i fokusgruppeintervjuene ved de to avdelingene. Den ene avdelingen viste klart til mer positive aspekter og erfaringer med refleksjonsgruppene. Funnene vil bli spesifikt gjort rede for i den planlagte artikkelen. Oppsummerende for denne rapporten, kan vi fastslå at Ansatte ved begge avdelinger synes at refleksjon i gruppe er et nyttig redskap i utøvelse av pleie og omsorg; god hjelp i en tøff periode, fint å oppleve at kollegaer har samme tanker,. Et sted man får bekreftelse på at man får til ting Refleksjonsgruppene gir tid for å tenke tid for å dele tid for bekreftelse og bidrar til en mer felles forståelse rundt enkelt -pasienter og at de som jobber sammen har blitt tryggere på hverandre Refleksjonsgruppene gir ikke svar, men tanker om mange muligheter Deltakelse i Refleksjonsgruppe har ført til endringer i utøvelse av pleie og omsorg ved at vi møter pasienten som menneske og ikke som et problem og ved å arbeide for å fremme en positiv vinkling på de ulike utfordringene og være mer våken, lydhør overfor pasientene Endringer i måten det diskuteres og samtales på ved at kakling i korridorene er nedtonet og at det er akseptabelt å ta opp frustrasjoner på en ordentlig måte Rapportene er mer strukturerte Mer oppmerksomhet på samtaler som er negative og det å kunne trekke seg ut fra disse Temavalg for refleksjon endret karakter underveis i prosjektet. Kategorisering viste at i siste halvdel av prosjektperioden dominerte de etiske og relasjonsmessige tema (Vedlegg 4) 3

4 Tiltaksplaner for pasienter er mer i bruk og hyppigere oppdaterte på begge avdelinger etter Refleksjonsgruppeprosjektet (Vedlegg 5). Dette kan ikke forstås i en årsak virkning modell og bør være gjenstand for videre undersøkelser Funn knyttet til studenttilfredshet, har i gjennomføringsperioden vært vanskelig å få tak i på grunn av lite antall studenter på avdelingen. Publisert, evt. hvordan (f.eks. rapport, artikkel ol) Prosjektleder og prosjektmedarbeider planlegger for å skrive artikkel for et nordisk sykepleietidsskrift i løpet av inneværende studieår. Prosjektleder og prosjektmedarbeider har hatt innlegg på Regional Nettverksamling for Undervisningssykehjem Sør (se vedlegg 6); Læringsmiljø i sykehjem - refleksjonsprosjekt Prosjektmedarbeider har hatt innlegg på Personalseminar HiT (se vedlegg 7); Kvalitetsutvikling sykepleierstudenters kliniske læringsmiljø Prosjektmedarbeider har hatt innlegg på NOKUT konferansen 2009 (se vedlegg 8); Kvalitetsutvikling sykepleierstudenters kliniske læringsmiljø Hvis prosjektet/tiltaket varer mer enn et år, hvor i prosessen er arbeidet nå? Prosjektet var fullført desember Gjenstående arbeid som evalueringer og rapportskriving sluttføres i løpet av SHS søkte om å få videreført ubenyttede samarbeidsmidler og fikk i juni 2009 muntlig tilsagn. Prosjektet planlegges derfor å utvide med en Fase II; i denne fasen vil det etableres en refleksjonsgruppe for ledere i tillegg til en videreføring av refleksjonsgruppe på den ene avdelingen i Fase I. Tidsforbruk (antall timer/ andel av årsverk) er brukt Fra praksisstedet: Prosjektmøter (3 4 deltagere): Prosjektleder: 9 timer. Ansatte: 25 timer Refleksjonssamlinger: Prosjektleder: 32 timer. Ansatte: 102 timer. For- /etterarbeid møter og samlinger: Prosjektleder: ca. 50 timer. Opplæring: Prosjektleder: 16,5 timer. To avd. ledere: 33 timer Fra høgskolen: 20% av ett årsverk fordelt på 15 måneder Har arbeidet fått annen finansiering enn tildelingen fra høgskolen? Prosjektleders lønn i prosjektet er bekostet av SHS. Har prosjektet/tiltaket hatt veiledning? Fra høgskolen: Prosjektmedarbeider Kbe har bidratt med veiledning og faglige drøftninger med prosjektleder og faglig ledelse på institusjonen 4

5 Har prosjektet/tiltaket krevd spesielle opplæringsbehov? Fra høgskolen Ledersamlinger for involverte ledere i refleksjonsprosjektet; o Refleksjon og veiledning 2 dagers seminar (Program; vedlegg 9) o Kritisk tenkning Dagseminar (Program; vedlegg 10) o Samlinger for Referansegruppen o Fagdiskusjoner med prosjektleder; med - veileder Ledersamling for ledere i institusjonen o Klinisk læringsmiljø og refleksjon forelesninger og diskusjoner Fagsamling for sykepleiere ved institusjonen o Refleksjon Trine Lise Andersen Hoff Fagutviklingskonsulent prosjektleder Karin Berntsen Førstelektor -prosjektmedarbeider Litteratur 5