Veileder for utarbeiding av masteroppgave

Transkript

1 Master i helsevitenskap-spesialisering i psykisk helsearbeid, aldring og demens og rusproblematikk (30 sp) Veileder for utarbeiding av masteroppgave MHVP/MHVA/MHVRMAS - 1 Kull Vår

2 Innhold Innledning: Om masteroppgaven... 4 Målsetting... 4 Rammer for oppgaven... 4 Start på masteroppgaven... 5 Innlevering av masteroppgaven... 6 Kontorplass... 6 Elektronisk analyseverktøy.6 Om prosjektplan for masteroppgaven... 7 Innlevering: Frister og omfang... 7 Innhold... 7 Veiledning til gjennomføring av masteroppgaven.13. Noen gode råd Ulike typer masteroppgaver Monografi Artikkelformat 21 Avslutning av arbeidet med masteroppgaven - innlevering 25 Generelle retningslinjer for gjennomføring og bedømming av masteroppgaven..26 Innlevering.26 Seminarpresentasjon.26 Bedømming av masteroppgaven 27 Karakterskala..27 Kriterier for bedømming av masteroppgaver.28 Sensur.30 Fastsetting av karakter 30 2

3 Vedlegg 1: Avtale i forbindelse med masteroppgave knyttet til offentlig og/eller privat virksomhet Vedlegg 2: Valg av område/tema for masteroppgaven 33 Vedlegg 3: Veiledningsavtale..34 Vedlegg 4: Godkjenning av prosjektplan..36 Vedlegg 5: Følgeskriv...37 Vedlegg 6: Forside.38 Vedlegg 7: Masteroppgave i helsevitenskap.39 3

4 Innledning: Om masteroppgaven Målsetting Målsetting med masteroppgaven er at studentene skal tilegne seg vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. De skal kunne formidle vitenskapelige funn og beherske det vitenskapelige språket knyttet til helsevitenskap og den valgte spesialisering. Gjennom arbeidet med oppgaven skal studentene føre videre den kompetanse som de har tilegnet seg gjennom de øvrige delene i studiet og videreutvikle denne på et teoretisk og/eller empirisk grunnlag. Etter fullført masterstudium, skal studentene være kvalifisert for opptak til Ph.D-studier. Rammer for oppgaven Masteroppgave i helsevitenskap, spesialisering i psykisk helsearbeid, aldring og demens og rusproblematikk er på 30 studiepoeng. Masteroppgaven utgjør fordypningsdelen i studiet og er et selvstendig, individuelt, vitenskapelig arbeid, enten i form av en monografi eller i artikkelformat. Oppgaven skal bygge på en problemstilling, et tema eller en hypotese med relevans for det valgte helsefaglige området. Det er anledning til å skrive masteroppgaven i samarbeid med offentlig eller privat virksomhet. Det skal da inngås en avtale mellom student, faglig ansvarlig ved UiS og virksomheten om bruk og utnyttelse av spesifikasjoner og resultater i oppgaven (vedlegg 1). Det er studentens ansvar å velge tema for masteroppgaven (vedlegg 2). Tema godkjennes av instituttet, som også oppnevner veileder. Det gis inntil 10 timer individuell veiledning. Det skal inngås skriftlig kontrakt mellom veileder og student ( vedlegg 3). Det er veileders ansvar at denne fylles ut. I tillegg gis veiledning i form av oppgaveseminarer. Det skal utarbeides egen prosjektplan for masteroppgaven, som må vurderes og godkjennes av veileder før studenten kan fortsette arbeidet med oppgaven og få rett til å levere inn masteroppgave til vurdering. Som metodisk-empirisk tilnærming kan velges kvalitative eller kvantitative metoder. Oppgaven skal gjøre rede for litteraturstudier i forhold til sentrale begreper, relevant forskning og metodevurderinger, samt ta opp spørsmål som kan forventes mht. vitenskapelig kritikk. Det gis også mulighet for å utarbeide en teoretisk oppgave i form av begrepsutredning/-analyse, 4

5 kunnskapsoppsummering eller teoretisk modell på grunnlag av tidligere forskning. En monografisk avhandling skal være på ord (+/- 10%), eksklusive innholdsfortegnelse og referanseliste. Velges artikkelform, skal oppgaven omfatte én artikkel som tilfredsstiller kravene til publisering i anerkjent og relevant vitenskapelig tidsskrift. Artikkelen skal være klar for oversending til det aktuelle tidsskriftet med hensyn til faglig innhold og form. Det skal ved innlevering av oppgaven opplyses om tidsskrift og forfatterinstruksjoner. I tillegg skal det skrives en sammenfatning (kappe), som utdyper det empiriske grunnlag, samt de metodologiske overveielser som ligger til grunn for artikkelen. Artikkelen skal ha en ramme på ca ord 1, mens sammenfatningen (kappen) skal ha en ramme på ord (+/ - 10%). Start på masteroppgaven Utover den tiden som er avsatt til masteroppgaven mot slutten av studiet vil innretning mot arbeidet med oppgaven være gjennomgående i hele studieforløpet. I første studieår blir det arrangert oppgaveseminarer med fokus på valg av tema for oppgaven, forskningsetikk, forskningsprosessen og utarbeiding av prosjektplan. Veileder oppnevnes i 3. semester. Allerede tidlig i studiet bør du som student tenke igjennom: - Hva du er interessert i å studere i arbeidet med masteroppgaven - Om du har mulighet for og ønsker å knytte deg opp mot et større forskningsprosjekt - Aktuelt tidsskrift for eventuell publisering av artikkel, dersom du velger artikkelformat. Før du begynner på selve oppgaven utarbeides en prosjektplan først en foreløpig prosjektskisse, og så en endelig prosjektplan. Både prosjektskisse og prosjektplan skal godkjennes av veileder. Arbeidet med prosjektplanen tar normalt flere uker og krever forstudier og planlegging. For en nærmere beskrivelse av prosjektskisse og prosjektplan og formelle krav i knyttet til disse, vises det til kapitlet Om prosjektplan for masteroppgaven nedenfor. 1 Rammen på 5000 ord kan eventuelt fravikes dersom det aktuelle tidsskriftet har andre begrensninger. 5

6 Innlevering av masteroppgaven Frist for innlevering av masteroppgaven er 1. juni i vårsemesteret og 15. november i høstsemesteret. 2 Oppmelding til eksamen / innlevering av masteroppgaven innen 1.februar. Ved eventuell utsatt innlevering av masteroppgaven følges reglene i Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger. Kontorplass Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger, har for tiden ingen faste kontorplasser for masterstudenter, men det er mulig å søke om kontorplass etter egen ordning ved UiS. Informasjon om mulighet for kontorplass legges ut på It s learning under fanen SV. Søknadsfrist for å søke kontorplass er 1.september. Elektronisk analyseverktøy Studenter har tilgang til både NVIVO og SPSS. Disse programmene kan de laste ned på Info om dette ligger også ute på it sine nettsider 2 Dersom disse datoene faller på fri- eller helligdager, er fristen for innlevering siste virkedag før oppsatt frist. 6

7 Om prosjektplan for masteroppgaven Innlevering: Frister og omfang For å sikre at du kommer tidlig i gang med masteroppgaven, bør du velge tema for oppgaven din tidlig i studiet. Du skal også utarbeide en prosjektskisse som skal utvikles videre til en endelig prosjektplan. Følgende frister gjelder: Valg av tema for oppgaven og eventuelt ønske om veileder: Leveres på eget skjema til instituttekspedisjonen innen 15.mai i 2. semester (vedlegg 2) Prosjektplan: Prosjektskisse leveres veileder innen 1.september i 3. semester og vurderes innen 15.september. Prosjektskissen må tydeliggjøre bakgrunn og begrunnelse/rasjonale for studien for å bli godkjent. Prosjektplan leveres veileder innen 15.oktober i 3. semester. Prosjektplanen skal være godkjent av veileder innen 15.november. Når prosjektplanen er godkjent, leveres denne til instituttekspedisjonen sammen med kopi av utfylt skjema (vedlegg 2) Prosjektplanen skal tilfredsstille kravene i aktuelle eksterne godkjenningsinstanser (Regional etisk komité/rek og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste/nsd), og må være godkjent før prosjektet kan starte. Veileder for arbeidet med masteroppgaven tildeles i løpet av 3.semester. Innhold For de som skal vurdere prosjektskissen og prosjektplanen, er det viktig å få en klar oppfatning av hva du planlegger å gjennomføre, hvordan og når ulike oppgaver skal gjennomføres og om du er kvalifisert for å gjennomføre de oppgaver du har satt deg fore. Prosjektet blir vurdert i forhold til ulike kriterier. Slike kriterier er for eksempel prosjektets betydning/nytte, den teoretiske relevansen, etisk forsvarlighet, om metodene er adekvate, om prosjektet er gjennomførbart, eventuelt om og hvor det er søkt penger og om budsjett og tidsplan er hensiktsmessig. 7

8 Prosjektskissen skal gi en grov oversikt over den studien du planlegger å gjennomføre; tema og foreløpig problemstilling, hensikt/mål, studiens relevans og metodisk tilnærming. Det kan også være relevant å skissere aktuelt teoretisk fundament og annen relevant forskning på feltet. En prosjektskisse er vanligvis på 2 5 sider. Prosjektplanen er mer omfattende og detaljert og har vanligvis et omfang på 5-10 sider. Referanser skal oppgis og skrives ut fra internasjonalt godkjent standard (se avsnitt om referanser). Prosjektplanen bør inneholde følgende hovedpunkter: Forside Sammendrag av prosjektplanen. Introduksjon Problemstilling / hypoteser forskningsspørsmål Teoretisk perspektiv Metode metodiske overveielser Forskningsetiske vurderinger Plan for gjennomføring (framdriftsplan). Faglig samarbeid og nettverk Budsjett Referanser Hva som bør inngå under hovedpunktene, blir utdypet og eksemplifisert nedenfor. Forside Forsiden skal inneholde prosjektets tittel, navn på student og hvilket studium og hvilket spesialiseringsemne en er tilknyttet, samt hvem som er veileder (navn og tittel). Det bør også komme fram at en er tilknyttet UiS, Institutt for helsefag. Tittelen bør med så få ord som mulig, beskrive det oppgaven handler om. Tittelen bør ikke være for lang, og kan deles opp i hovedtittel og undertittel. Det skal ikke være forkortelser i en tittel. Sammendrag En prosjektplan starter som regel med et kort sammendrag av det planlagte prosjektet. Den som leser prosjektplanen skal allerede i sammendraget kunne danne seg et bilde av hva studien skal 8

9 handle om. Sammendraget skal være kort ( ord), og bør så konsist og presist som mulig presentere formålet med studien, bakgrunn og metode. Sammendraget skal kunne leses isolert. Introduksjon Introduksjonen skal føre leseren inn i tema og begrunnelser for hvorfor dette temaet er valgt. Momenter som må komme fram i introduksjonen er bakgrunn og begrunnelse for valg av tema, tidligere forskning på området og formål eller hensikt med studien. Introduksjonen leder fram til hva som er problemstillingen for studien. En tenkt disposisjon kan være: Bakgrunn for valg av tema Her skal man bringe fram argumenter for hvorfor det valgte tema er viktig å studere og få fram temaets relevans. Valg av tema vil ofte være begrunnet i egen erfaring, offentlig debatt, offentlige føringer og tidligere forskning på området. I denne delen kan det også eventuelt gjøres rede for eget ståsted knyttet til tema. Tidligere forskning på området I prosjektplanen skal det gjøres rede for hvordan den planlagte studien tar utgangspunkt i allerede eksisterende litteratur. Her besvarer man spørsmål som for eksempel: Hva vet vi? Hva vil vi vite mer om, - og hvorfor trengs det økt kunnskap på området? Her refereres det til tidligere forskning. Konklusjoner fra den forskningen man refererer til bør presenteres kortfattet og med kildehenvisninger. Studiens hensikt eller formål Her beskrives den mer overordnete hensikten med studien, det vil si hva en tenker seg at studien skal bidra med innenfor fagfeltet. Problemstilling / hypoteser forskningsspørsmål Studien tar utgangspunkt i en problemstilling eller en hypotese 3. Problemstillingen / hypotesen er en spissing av tema og uttrykker så presist som mulig hva som skal undersøkes. Problemstillingen / hypotesen er en guide for forskeren når det gjelder valg av design for studien. Hypoteser innbefatter forventninger om det man tror man kan finne og hvordan fenomenene relateres til hverandre. En hypotese formuleres som påstand. En problemstilling er vanligvis i spørsmålsform og starter for eksempel med: På hvilken måte I hvilken grad.. 3 I noen studier vil det kunne være naturlig å presentere problemstilling/hypotese som siste punkt under introduksjonen. Det er opp til forskeren å velge hva som passer best. 9

10 Hvordan er.. En problemstilling / hypotese kan kreve ytterligere presisering, blant annet ved å avklare sentrale begreper. Det er gjerne også nødvendig å gjøre rede for hvordan forskningsområdet avgrenses. I mange studier er det fruktbart å konkretisere problemstillingen ved å utforme forskningsspørsmål. Forskningsspørsmålene uttrykker hva en konkret vil studere for å finne svar på problemstillingen. I diskusjonen, oppsummeringen eller konklusjonen av studien, kan man svare opp mot de konkrete forskningsspørsmålene. Teoretisk perspektiv Her skal det gjøres rede for hvordan man vil forankre studien teoretisk og egne refleksjoner knyttet til dette. Dette kan være teori som man på dette tidspunkt mener er godt egnet til å belyse og forstå det området man vil studere og/eller teori som man tenker seg kan være fruktbar for å fortolke og drøfte resultater fra egen studie. Metode og metodiske overveielser Redegjørelsen for den metodiske tilnærmingen skal vise at man er i stand til å nå de mål man har satt for studien. I de metodiske overveielsene skal man presentere hvordan man vil gå fram og begrunne dette, samt reflektere over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og metodiske valg. Under denne delen kan det også være relevant å diskutere hvordan eget ståsted / forforståelse kan påvirke forskningsarbeidet. Et eksempel på disponering av metodedelen kan være: Design Forskningsdesignen forklarer de grunnleggende strategiene man velger å benytte for å gjennomføre studien slik at resultatene fra studien blir så presise og tolkbare som mulig. Valg av design skal være begrunnet ut fra de spørsmålene man har stilt og vise hvordan det er mulig å få svar på disse. I denne delen kan man altså si noe om hvordan studien skal legges opp, for eksempel at studien er: en randomisert intervensjonsstudie med kontrollgruppe. en spørreskjemaundersøkelse (survey), for å undersøke. en systematisk kunnskapsoppsummering av en teoretisk studie knyttet til en kvalitativ studie med eksplorerende design for å. 10

11 Utvalg Her skal man begrunne og beskrive hvem som tenkes som informanter i studien og hvor mange informanter det er ønskelig å ha. Både inklusjonskriterier og eksklusjonskriterier bør være med. Videre er det viktig å redegjøre for hvordan respondentene/informantene velges ut og kontaktes, samt hvordan man skal få adgang til forskningsfeltet. Innsamling av data Her redegjøres det for fenomener eller variabler som man som forsker ønsker å studere og hvordan man vil gjøre det, gjennom for eksempel spørreskjema, intervjuguide, observasjon, etc. De prosedyrer som vil bli benyttet skal beskrives, for eksempel hvordan man vil gjennomføre en observasjon, et intervju, en intervensjon og så videre. Dersom man skal gjøre kvalitative intervju, skal man da for eksempel bruke lydbånd, video eller feltnotater? Analyse Her bør man beskrive hva slags type dataanalyse eller analyseredskap man har tenkt å bruke, og gi en kort begrunnelse for dette. I tillegg er det viktig å beskrive hvordan data skal kodes, oppbevares og slettes, eventuelt hvilken software som skal benyttes. Validitet og reliabilitet Validitet (gyldighet) og reliabilitet (troverdighet) ved datamaterialet og studien bør løftes fram og diskuteres. Relevante kilder brukes i begrunnelsen av valgene. Eventuelt spørreskjema, intervjuguide eller lignende, skal ligge som vedlegg til prosjektplanen. Forskningsetiske vurderinger I dette avsnittet bør man vise at man er kjent med og at prosjektet er i tråd med relevante forskningsetiske retningslinjer 4. Det innebærer bl.a. å beskrive hvordan man vil beskytte sine informanter, dvs. hvordan konfidensialitet blir ivaretatt, hvordan de som deltar er med på bakgrunn av et informert samtykke og hvordan man kan minimere faren for fysisk, psykisk eller sosial risiko. Aktuelle forskningsetiske vurderinger som aktualiseres gjennom studien bør beskrives. De fleste studier som involverer informanter, har meldeplikt til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). For visse typer persondata kreves også konsesjon fra NSD. For studier som involverer brukere av helse- og omsorgstjenester og som defineres som helseforskning, kan det også være krav om godkjenning fra Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) 5. 4 Forskningsetiske vurderinger kan også tas inn som avslutningen av metodedelen istedenfor å ha det som egen hovedoverskrift. 5 Mer informasjon om NSD finner du på: Mer informasjon om REK finner du på 11

12 Ved melding/søknad til NSD og REK, kreves det at veileder står som prosjektansvarlig. Sentrale forskningsetiske retningslinjer: Lov om behandling og redelighet i forskning av Lov om medisinsk og helsefaglig forskning av Forskrift om behandling av etikk og redelighet i forskning, (3 s). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Forskningsetiske komiteer, (39 s). Helsinki-deklarasjonen (2013): Etiske prinsipper for medisinsk forskning som omfatter mennesker. Plan for gjennomføring Det skal skrives en realistisk framdriftsplan, med tidsangivelser for gjennomføring av studien. Framdriftsplanen gir en oversikt over arbeidsflyten i prosjektarbeidet. Her skal sekvensene i arbeidsoppgavene og beregnet tid som går med, presenteres på en oversiktlig måte. Arbeidsplanen indikerer hvor realistisk og nøyaktig man har planlagt studien. Eksempel på en framdriftsplan: Vår 2015 Valg av tema Høst 2015 Litteratursøk og utforming av prosjektskisse Systematisk kunnskapsoppsummering Prosjektplan ferdig Pilotintervju Analyse av dette intervjuet Gjennomføring av 6-8 individuelle intervjuer Vår 2016 Analyse av intervjuene Oppgaveskriving Innlevering av masteroppgave Faglig samarbeid og nettverk Det bør lages en oversikt over de personer man eventuelt vil samarbeide med i gjennomføringen av prosjektet. I tillegg bør det lages en oversikt over fagpersoner som kan være ressurser i arbeidet med masteroppgaven. 12

13 Budsjett Som regel trenger man økonomiske ressurser til å gjennomføre en studie. Budsjettet viser hvor mye ressurser som må til. For masterstudenter vil det ofte ikke være mulig å få økonomisk støtte. Det kan allikevel være viktig å kalkulere kostnader i prosjekter, både når det gjelder tidsbruk (indirekte kostnader) og utstyr/drift (direkte kostnader). Referanser 6 Det er svært mange måter å sette opp en referanseliste på. Ved Masterstudiet i helsevitenskap skal den internasjonale standarden APA 6 th, brukes. Dette er en understil av Harvardtypen. 7 APA sorterer referanselister alfabetisk etter forfatter. Det finnes gode retningslinjer på internett (se for eksempel eller biblioteksidene til NTNU / UiB). Det legges stor vekt på nøyaktighet i oppsett av referanser. All litteratur det vises til i prosjektplanen skal inngå i referanselisten, men ingen annen litteratur (dvs. ikke alt man har lest, bare det man direkte viser til). Veiledning til gjennomføring av masteroppgaven Masteroppgaver kan ha ulike typer problemstillinger. I de fleste oppgaver inngår en teoretisk og en empirisk del, der kandidaten gjennomfører sin egen datainnsamling eller bruker tilgjengelige datakilder som er samlet inn av andre. Masteroppgaven kan også ha et rent teoretisk sikte. Eksempler på dette kan være en begrepsanalyse eller en systematisk kunnskapsoppsummering (review). På grunn av at masteroppgavene kan være så forskjellige, er det vanskelig å sette opp en felles mal for gjennomføring og utforming. Instituttet ønsker ikke å detaljregulere hvordan en masteroppgave skal gjennomføres og dokumenteres. Masteroppgaven kan skrives på norsk, øvrige nordiske språk eller engelsk. Ved henvendelse til eksterne instanser (forskningsfeltet) vedrørende innsamling av data, skal studenten ha med et følgeskriv som forankrer prosjektet i universitetet (vedlegg 5). Skrivet er også lagt som elektronisk fil på it s learning under emnet masteroppgaven. 6 UiS arrangerer jevnlig kurs i bruk av EndNote, som er et verktøy for bl.a. referanser. Disse kursene anbefales sterkt. 7 Dette kan eventuelt fravikes hvis en velger artikkelformat med sikte på publisering i tidsskrift der det er krav om en spesiell referansestandard. 13

14 Informasjonsskriv etc. til potensielle informanter skal ha UiS logo og underskrives av student og veileder. Datamateriale skal oppbevares i tråd med forskningsetiske retningslinjer og regler for personvern. Institutt for helsefag har ordninger som sikrer dette. Noen gode råd Det er viktig både for student, veileder og faglig ansvarlig at man etablerer et godt samarbeid under gjennomføringen av oppgaven. Det kan for eksempel skje ved at en har regelmessige møter hvor studenten legger fram og diskuterer arbeidet etter hvert som dette utvikler seg. Det forutsettes at studenten har utarbeidet skriftlig materiale som utgangspunkt for samtale/diskusjon med veileder/faglig ansvarlig, og leverer dette i god tid (vanligvis en uke før veiledning). Oppgaveseminarene i 2. studieår er basert på at studentene legger fram sitt arbeid med masteroppgaven og får tilbakemelding på dette fra medstudenter, fagansvarlige og veiledere som er til stede. Det er viktig å benytte disse anledningene til å få og gi konstruktive tilbakemeldinger, gjennom å være godt forberedt. Det kan variere fra person til person hva en synes er gode rutiner for skriving av større arbeider. Ofte vil det være en fordel å starte skrivingen av oppgaven så tidlig som mulig. Man kan for eksempel lage en foreløpig innholdsfortegnelse for oppgaven og notere tanker og ideer om hva man vil ha med under de ulike overskriftene, fortløpende. På denne måten kan en sikre at gode ideer ikke glemmes. Det er viktig å planlegge arbeidet sitt tidsmessig, og holde rede på hvor man står. En masteroppgave skal bl.a. være en trening i å løse en oppgave innenfor en gitt tidsramme. Ulike typer masteroppgaver Monografi En monografi skal være på ord (+ / - 10%) På et overordnet nivå vil mange monografiske masteroppgaver ha en rimelig lik struktur: Først gis en innledning som redegjør for bakgrunn for studien, formål med studien og en presisering av fokus og problemstilling. Deretter gis en oversikt over relevant teori og metoder som er anvendt. Så følger en empirisk del der studenten presenterer datamateriale fra egen studie. Deretter inngår en tolkende/forklarende drøfting av de funn/resultat som er fremkommet; Hvilke svar ga funnene/resultatene sett i forhold til problemstilling, eksisterende teori og metoder? Hvilke konklusjoner kan trekkes, og hvilke implikasjoner har dette? 14

15 Under forutsetning av at det ikke er andre spesielle føringer bør monografiske masteroppgaver ha følgende innhold: Forside Tittel Forord Innholdsfortegnelse Forkortelser Sammendrag Innledning Teori / teoretisk fundament Metode og analyse Funn / resultater Diskusjon Konklusjon Referanser Figurer og Tabeller Vedlegg Oppgaven vinner gjerne på at det skrives korte overganger mellom kapitlene. Med noen få setninger kan det summeres hva som er sentralt i det kapitlet en forlater, og hva som vil bli fokus i det neste. Generelt kan vi si at en masteroppgave skal inneholde et klart definert budskap, være godt strukturert, lett å finne frem i og å lese. Argumenter for og i mot en gitt påstand skal være logisk presentert. Presentasjonene skal kunne leses med letthet av en medstudent uten at denne skal behøve å benytte seg av ekstra informasjonsmateriale for å forstå budskapet. Forside Oppgavens forside skal følge oppgitt mal (vedlegg 6) Tittel Tittelen vil bli lest av mange, og den skal hjelpe leseren til å identifisere hva oppgaven omhandler. Alle ord er viktige i en tittel, også plasseringen av dem. Tittelen skal med så få ord som mulig beskrive 15

16 innholdet i arbeidet, så presist som mulig. Lange titler inneholder ofte overflødige ord. Tittelen bør inneholde nøkkelordene som løftes fram i arbeidet. Man bør unngå sjargong, den kan ofte misforstås. Tittelen skal ikke inneholde forkortelser. Forord Dersom man ønsker å takke institusjoner og/eller personer som har vært til hjelp under arbeidet med masteroppgaven, kan dette gjøres i et forord. Her kan man bruke jeg-form. Vanligvis unngås denne formen i selve oppgaven. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelsen skal inneholde kapittelinndeling og sidehenvisninger. Dersom man benytter mange nivåer på underkapitler, trenger man ikke å angi flere enn tre nivåer i innholdsfortegnelsen. Forkortelser Bruk av symboler og forkortelser inngår i mange oppgaver. For å lette lesbarheten bør det lages en liste over alle symboler og forkortelser som er brukt i oppgaven. Denne følger som vedlegg til oppgaven. Sammendrag Sammendraget er en miniversjon av manuskriptet. Gjennom en oppsummering av hver av seksjonene i dokumentet, oppsummeres den informasjon som er sentral i oppgaven. Sammendraget blir som regel lest først og hjelper leseren til å identifisere innholdet raskt og presist, slik at han/hun kan vurdere relevansen for videre lesing. Sammendraget er kort, ikke mer enn 250 ord, og skrives som ett avsnitt. I sammendraget skal hensikt, mål og metode presenteres sammen med hovedresultater og de viktigste konklusjonene. Sammendraget skrives i preteritum (fortid) fordi man refererer til arbeid som er gjort. Det skal ikke inneholde informasjon som ikke senere omhandles i oppgaven, og det skal ikke refereres til litteratur. Sammendraget skal heller ikke inneholde forkortelser. Anvendes nordisk språk i masteroppgaven, skrives sammendraget også på engelsk. (Se for øvrig det som er skrevet om sammendrag under Prosjektplan.) Innledning Innledningen skrives i presens fordi man i hovedsak refererer til det problemet som skal studeres og til kjent kunnskap om emnet. Det kan være en fordel å begynne å skrive innledningen mens arbeidet er i progresjon. I innledningen presenterer man problemområdet og problemets natur på en meningsfull måte. Her skal du vekke interesse for det området du studerer, og gi en begrunnelse for hvorfor studien er 16

17 viktig. Du bør ha for øye det publikum du ønsker å henvende deg til og gi den informasjon leseren trenger for å forstå studien og evaluere resultatene. Her bør du gi nødvendige definisjoner og sette den aktuelle studien i sammenheng med annen relevant forskning på området. Også avgrensninger, hensikt, mål og problemformulering hører hjemme i innledningen. Det er hensiktsmessig å dele innledningskapitlet inn i underkapitler. Hvilken kronologi innledningskapitlet har er ikke eksakt. (Se for øvrig det som er skrevet om introduksjon under Prosjektplan.) Teori / teoretisk fundament Tradisjonelt sett involverer en teori en påstand eller forslag til hvordan konsepter eller begreper henger sammen. Ut fra en slik antakelse kan man gjøre empiriske observasjoner og utlede funnene ut fra den teoretiske sammenheng man går ut fra. Et konsept eller begrep uttrykker kjennetegn ved det man ønsker å studere. Brukermedvirkning er et slikt begrep eller konsept, andre eksempler er sosial støtte, mestring, tilpasning, osv. Begrepene danner basis i formuleringen av en teori, og teorien indikerer en sammenheng mellom begreper. For eksempel kan man si at mestring av dagliglivets aktiviteter er avhengig av. En slik påstand må være logisk oppbygd, slik at man kan utlede sine observasjoner i forhold til den teoretiske påstand og enten bekrefte eller avkrefte den. Metode og analyse I dette kapitlet må man gi alle detaljer om hva man har gjort. Her skriver man i preteritum (fortid) fordi man presenterer det en har gjort. Hensikten med metodekapitlet er å gi så mange opplysninger at andre kan repetere det som er gjort, eller bedømme om gjennomføringen har vært hensiktsmessig i forhold til de svar man var ute etter. Dette er et viktig kapittel, fordi en av hjørnesteinene i vitenskapelig arbeid er at andre skal kunne repetere og etterprøve det man har gjort. Vær nøye med ikke å blande inn resultater i dette avsnittet. Metodekapitlet gjør rede for design og metodiske overveielser. Det vil si at en må ha en klar tanke om hva man gjorde og hvorfor man gjorde det. Vanlige og anerkjente statistiske og kvalitative metoder kan bli presentert uten kommentarer, eventuelt kan referanser benyttes. I tillegg presenteres utvalg eller informanter, framgangsmåte ved datainnsamling, hvilke måleinstrument eller intervjuguide som er brukt, analyseprosesser og etiske overveielser. Det bør også beskrives hvordan studiens validitet/gyldighet og reliabilitet/troverdighet er ivaretatt. Når det gjelder målemetoder og analyser er det, som nevnt overfor, viktig å være presis slik at andre kan gjenta og/eller etterprøve hva man har gjort. Spørsmål som hvordan og hvor mye er ofte viktige å besvare med stor nøyaktighet. I kvalitative studier kan det for eksempel være hensiktsmessig å gi eksempler på hvordan man har gjennomført ulike steg i en analyseprosess, for å komme fram til hovedkategorier og underkategorier. 17

18 Det er også viktig å ha med etiske overveielser og beskrive hvordan etiske dilemma har blitt tatt hensyn til i prosjektet. Stikkord her er informasjon til deltakerne, anonymitet, samtykke og eventuelt stress eller belastning som informantene kan ha opplevd ved å delta i prosjektet. Dersom godkjenning fra Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og/eller Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD) er gitt, skal dette beskrives her. Det er ofte nødvendig for oversiktens skyld å dele avsnittet inn i flere underoverskrifter. (Se for øvrig det som er skrevet om metode og forskningsetiske vurderinger under Prosjektplan.) Funn / resultater Her bør man gi et raskt overblikk over studien, uten å repetere detaljer fra materiale og metodekapitlet. Data bør presenteres på en stringent måte. Denne delen skrives i preteritum (fortid), fordi man nå har gjennomført studien. Her skal man presentere datamaterialet og hvordan man forstår/tolker dette materialet. Empirien eller dataene kan eksemplifiseres og tydeliggjøres. Kvantitative resultater redegjøres med tall. Noen av de kvantitative dataene kan bli presentert i flytende tekst, men repeterende data bør presenteres i tabeller eller figurer. Det er viktig at man ikke gjentar i tekst det som man kan lese ut av tabeller eller figurer. De skal kunne stå for seg selv. Dersom statistikk blir brukt for å beskrive resultater, må denne være meningsfull. Kvalitative resultater presenteres i skrevet tekst, for eksempel kan kvalitative funn presenteres i hovedkategorier og underkategorier. Dette vil selvfølgelig være avhengig av hvilken kvalitativ tilnærming man har brukt. Empirien kan eksemplifiseres ved sitater. Det viktigste er å presentere data på en klar og tydelig måte. Diskusjon Det er vanskelig å gi en eksakt oppskrift på hvordan diskusjonen skal skrives, og den er som regel den vanskeligste delen å skrive. Vi vil likevel nevne noen poeng som det kan være viktig å tenke på: Det er viktig å sette studien inn i den riktige sammenheng. Man skal huske på at leseren ikke alltid har den samme bakgrunn som en selv. En god oppgave er kjennetegnet ved en reflektert og selvstendig diskusjon. Husk at du nå skal diskutere, og ikke rekapitulere dine funn. En kritisk gransking av validitet/gyldighet og reliabilitet/troverdighet gjøres i diskusjonen. Forsøk å løfte fram prinsipper, sammenhenger eller eventuelle generaliseringer som dine data peker på. Diskusjonen må dreie seg om vesentlige resultater/observasjoner. Gi ikke inntrykk av at du har løst alle detaljer. 18

19 Pek på de funn du hadde forventet, - og de du ikke hadde forventet, eller områder som ikke ble dekket gjennom din studie. Vær ærlig, forsøk ikke å skjule egne forenklinger/feiltakelser underveis, som du senere har funnet ut var lite heldige. Gi heller en begrunnelse for ditt valg og kommenter det. Vis hvordan dine resultater stemmer overens eller ikke (like viktig) med tidligere publisert arbeid. Ikke vær beskjeden; diskuter både de teoretiske og praktiske implikasjonene av ditt arbeid. Det vil si arbeidets betydning, og hva man har lært av studien. Behov for framtidig forskning, og hvordan man kan gjøre forskningen bedre er verdifullt å diskutere. Ofte vil det i denne delen også være relevant å løfte fram interessante spørsmål som en har oppdaget underveis, men som det ikke har vært mulig å gå inn i, innenfor rammen av denne oppgaven. Dette kan gi grunnlag for å peke på aktuelle problemstillinger for videre forskning. Det kan være en idé (det kan, men ikke nødvendigvis) å ha en egen seksjon hvor du diskuterer dine funn opp mot ditt teoretiske rammeverk (dersom du har dette med innledningsvis). Men det kan også være at det er mest hensiktsmessig å integrere det (de) teoretiske perspektivet(ene) underveis når du diskuterer resultatene. Konklusjon Til slutt i oppgaven skal trådene trekkes. Konklusjonene gjør rede for og summerer hva man har kommet fram til, - og gir anbefalinger for framtidens praksis. Som en hjelp til å holde den røde tråden kan det være hensiktsmessig å konkludere i forhold til de problemstillinger du har reist, eller de forskningsspørsmål du har stilt. Referanser Referanser er en liste over hver bok, artikkel, manual og så videre som det er referert til i oppgaven og settes til slutt i oppgaven. Det fins mange maler for oppsett på referanser. På masterstudiet i helsevitenskap har vi valgt å bruke standarden APA 6 th, som er mye brukt internasjonalt. (Se ellers avsnittet om referanser i kapitlet om prosjektplan foran) Tabeller og Figurer Man lager tabeller for gjentagende data. Dersom man har et lite datamateriale med få utkommevariabler kan de med fordel presenteres i flytende tekst. I en tabell kan man presentere data både horisontalt og vertikalt. Det er viktig å vurdere hvordan leseren lettest kan forstå budskapet i tabellen. En vanlig regel er at man presenterer like elementer etter hverandre, og ikke på tvers, i en tabell. Tabeller skal ha overskrifter som tilsvarer innholdet i tabellen. Tabellene skal nummereres i kronologisk rekkefølge med arabiske siffer ( osv). 19

20 Man lager figurer for å illustrere data. Her gjelder det samme, ikke konverter få data i en tilsynelatende imponerende figur. Figurer skal ha underskrift som tilsvarer innholdet i figuren, de skal nummereres i kronologisk rekkefølge. Hva man ønsker å bruke, tabeller eller figurer, avhenger av hvilke data man har og hva som illustrerer disse best. En god regel kan være at hvis data utrykker trender som gir et interessant bilde, kan figurer være hensiktsmessig å benytte. Tabeller er å foretrekke når man skal presentere eksakte tall. En hovedregel bør være at man ikke presenterer det samme i både figurer og tabeller. Tabeller og figurer plasseres i teksten der de naturlig hører hjemme. Alternativet er å ha noen av dem i Vedlegg. Det er et krav til både tabeller og figurer at disse skal kunne leses og gi entydig informasjon uten at leseren må innhente opplysninger fra et annet sted i oppgaven. Det er viktig at man ikke gjentar tabeller eller figurer i det tekstlige materiale, men man kan understreke det mest spesielle i tabellen i teksten. Vedlegg Vedlegg beskriver detaljerte avgrensede deler av oppgaven, som kan være nyttig å ha med, men som svekker lesbarheten og som ikke er nødvendig for å forstå sammenhengen. Eksempler på dette kan være spesiell teori omkring deler av problemstillingen, eller presentasjon av rådata fra deler av datainnsamlingen, for eksempel: Spørreskjema eller intervjuguide Brev, inklusive brev til og eventuelt svar fra Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Utdrag fra kvalitative analyser og eksempler på hvordan du har gjort de ulike analysestegene. Her hører indeksering og eksempler på kondensering av tekst hjemme. Prosedyrer, spørreskjema, etc. Enkelte statistiske grunnlagsanalyser som for eksempel korrelasjonsmatriser Utdrag av lover, regler, etc. Artikkelformat Velges artikkelform skal oppgaven omfatte minimum én artikkel som tilfredsstiller kravene til publisering i anerkjent og relevant vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering (review/referee). I tillegg inngår en sammenfatning (kappe) som utdyper det teoretiske grunnlaget og de metodologiske 20

21 overveielser som ligger til grunn for artikkelen. Artikkelen skal ha en ramme på ca ord 8, mens sammenfatningen (kappen) skal ha en ramme på ord (+ - 10%). Artikkelen skal være klar for oversending til det aktuelle tidsskriftet mht. faglig innhold og form. Tidsskriftets forfatterveiledning (guide to authors) skal legges ved artikkelmanuset. Artikkelen må ikke oversendes til tidsskrift for vurdering / publisering før sensur på masteroppgaven er sluttført. Ved eventuell etterfølgende publisering skal studenten være førsteforfatter på artikkelen. Ved innlevering, skal artikkel og sammenfatning (kappe) innbindes til én oppgave med en felles forside (vedlegg 6). Kappen legges fremst i oppgaven. Artikkelen Når man skriver en artikkel er det viktig å tenke over hva man vil publisere, hvor man vil publisere og når man vil publisere. Et vitenskapelig arbeid må bidra med noe nytt, det er ett av flere kriterier som brukes ved vurdering med sikte på publisering. Ved valg av tidsskrift er det flere ting man må ta stilling til; for eksempel hvilke målgrupper man vil kommunisere sine forskningsfunn til. Dette er avgjørende for valg av tidsskrift. Når man har valgt tidsskrift er det viktig å følge tidsskriftets forfatterveiledning nøye. Her får man informasjon om artikkelstruktur, antall ord en har til disposisjon, referansesystem og hvordan artikkelen skal leveres. Vanligvis har en vitenskapelig artikkel følgende struktur 9 : Forside Tittel Sammendrag/abstrakt Nøkkelord Innledning Teoretisk rammeverk (eventuelt) Metode 8 Dette kan eventuelt fravikes dersom det aktuelle tidsskriftet har andre rammer. Vanligvis angir vitenskapelige tidsskrift mellom ord som ramme for artikler. 9 Men husk å følge tidsskriftets forfatterveiledning (guide to authors) også når det gjelder struktur, dersom dette presiseres der. 21

22 Resultater Diskusjon Konklusjon Referanser Takksigelser Figurer og Tabeller Forside Tidsskriftet angir hva forsiden skal inneholde. Vanligvis er det tittel, navn på forfatter(e), institusjonenes navn og adresse samt navn på den som tar imot korrespondansen (tittel, navn, gateadresse, e-postadresse og telefon-/faksnummer). Tittelen/Title Tittelen bør være konsis, korrekt og informativ. Den skal dekke artikkelens vesentlige innhold. Tittelen er viktig fordi det er den som kommer opp i søking i databaser. Den bør ikke være for lang, og kan deles opp i hovedtittel og undertittel. Sammendrag/Abstrakt/ Abstract Sammendraget skal gjengi studiens innhold. Den skal dekke innledning, hensikt, metode, hovedresultater og hovedkonklusjoner. Sammendraget skrives vanligvis i ett avsnitt, med mindre tidsskriftet ikke angir spesifikke krav for utforming. Antall ord er vanligvis begrenset til om lag Man skal ikke referere til andre arbeid eller studier i sammendraget. Tolking og kritikk hører ikke hjemme i her, det gjør heller ikke tabeller, diagrammer eller referanseliste. Nøkkelord/Keywords På en linje under sammendraget bør man angi nøkkelord (begrep) som er sentrale for innholdet av artikkelen, og som den blir indeksert i forhold til. Nøkkelordene bør dekke pasient-/klientgruppe, setting/kontekst, type forskning, metode og profesjon(er). Vanligvis dreier det seg om 4-6 ord. Introduksjon/Innledning/Introduction I introduksjonen eller innledningen defineres problemområdet og bakgrunn for det aktuelle emneområdet presenteres. Sammenheng med tidligere studier bør beskrives, for å gi svar på hva vi i dag vet om det aktuelle området. Introduksjonen bør også inneholde informasjon om og motiv for - hvorfor ens egen studie er gjort; hvorfor man ønsker å vite mer om området. Hva vi vet, og hva vi 22

23 trenger å vite mer om, er viktige spørsmål å besvare. Innledningen kan starte med eller avslutte med hensikten med studien. Dersom ikke tidsskriftets forfatterveiledning sier noe om dette, kan man eventuelt lese andre artikler fra tidsskriftet og se hva som er vanlig. Teoretisk referanseramme/theoretical frame Teoretisk referanseramme kan være relevant å ta med, men ikke alle tidsskrift har tradisjon for dette. Her må man følge tidsskriftets tradisjon og anbefalinger. Metode/Method Under metode redegjøres det hvordan forskningen ble designet (hvilke metoder som ble benyttet) og hvem som deltok i studien (inklusive utvalgskriterier). Man bør også gi informasjon om framgangsmåte, instrumenter og dataanalyse (statistiske metoder, kvalitative metoder). I dette avsnittet forekommer ofte etiske refleksjoner og informasjon om godkjenning fra Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Resultater/Results Her presenteres de viktigste funnene i logisk rekkefølge, uten at man diskuterer funnene. Gjenta ikke opplysninger som framgår av figurer og tabeller, men oppsummer viktige observasjoner. Tabeller og figurer skal ha klar og informativ overskrift og de skal kunne leses og forstås uavhengig av teksten. Figurer og tabeller skal som regel leveres på eget ark som vedlegg til artikkelen. Diskusjon/Discussion I dette avsnittet skal resultater av undersøkelsen vurderes og diskuteres i forhold til bakgrunn, motiv, spørsmål og hypoteser som er presentert i introduksjonen. En diskusjon består av a) presentasjon av hensikt med studien, b) hvilken metode som er brukt og c) de hovedfunn som foreligger. Funnene diskuteres også i forhold til teoretisk rammeverk og tidligere forskning innen fagfeltet. Hva betyr funnene? Hva er begrensingene? Hvilke implikasjoner kan funnene ha for praksis? Det er også viktig at man i diskusjonen viser evne til selvkritikk. Konklusjon/Conclusion Konklusjonene bør besvare spørsmålene som ble stilt i utgangspunktet. Det er viktig med klarhet og stringens. Konklusjonene skal ikke være en gjentakelse av resultatene. Referanser/References Når det gjelder referanser må man følge de standarder som tidsskriftet etterspør. Informasjon om dette finner man i forfatterveiledningen (Instructions to authors). Et tips er å sjekke hvordan 23

24 standardene er brukt i tekst og referanseliste i en annen artikkel som er publisert i det aktuelle tidsskriftet. Takksigelser/Acknowledgements Det bør framgå hvem, utover forfatterne, som har bidratt til studien. Det kan for eksempel være en som har språkvasket teksten. Det bør også framgå hvem som eventuelt har bidratt til finansiering av studien. Vedlegg/Attachments Her legger man ved eventuelt underlag for dataanalyser som ikke er med i artikkelen. Det kan for eksempel være en korrelasjonsmatrise. Også eksempler på de ulike stegene i den kvalitative analysen kan være hensiktsmessig å sende med som vedlegg. Kappen Dersom man velger å skrive en artikkel som en del av sin masteroppgave, må man i tillegg skrive en sammenfatning (kappe) på ord (+/- 10%). I denne sammenfatningen (kappen) utvider og utvikler du temaet for artikkelen. Sammenfatningen (kappen) skal ikke være en oppsummering av artikkelen, men en utdyping av sentrale elementer i artikkelen, med et bredere perspektiv og en videre/dypere diskusjon. For eksempel: I metodeavsnittet presenteres kort de deler som framgår av artikkelen, men her kan en gå mer i dybden på beskrivelsen av metoder og analyser Resultatene presenteres oversiktlig og tydelig, med henvisning til artikkelen. Resultater som ikke finns med i artikkelen kan tas med her. Oppbyggingen av sammenfatningen (kappen) tilsvarer strukturen i en monografi. Avslutning av arbeidet med masteroppgaven innlevering Før innlevering av masteroppgaven er det viktig å utføre følgende kontrollrutiner: få ekstern hjelp til korrekturlesing sjekk at sidetall og henvisninger stemmer sjekk at alle referanser, tabeller og figurer er tatt med 24

25 sjekk at de er korrekt gjengitt og henvist til sjekk nøye at forside, sammendrag, forord og innholdsfortegnelse ikke inneholder noen feil eller uklarheter sørg for en oversiktlig layout på oppgaven, tekst på bare en side, linjeavstand på 1,5, størrelse 12, skrift Times New Roman eller tilsvarende, og venstre marg på 3,5 cm for å sikre plass til innbinding Oppgaven leveres i instituttekspedisjonen i 4 innbundne eksemplarer. På side 2 settes inn utfylt skjema Masterstudium i helsevitenskap Masteroppgave (vedlegg 7). I tillegg skal oppgaven leveres elektronisk, i henhold til UIS sine retningslinjer for innlevering av masteroppgaver. Oppgaven lastes opp i UIS Brage. Se info: Her signerer dere også evt avtale om at oppgaven skal være tilgjengelig elektronisk på Brage. For de som har artikkel basert masteroppgave og ønsker en sperre på oppgaven før publisering i tidsskrift, legger biblioteket inn en «sperre» på to år før oppgaven blir offentliggjort. 25

26 Generelle retningslinjer for innlevering og bedømming av masteroppgaven Innlevering Masteroppgaven utgjør den avsluttende eksamen på studiet. Alle teoriemner og øvrige studiekrav må være gjennomført og bestått/godkjent før innlevering av oppgaven 10. Oppgaven skal leveres innen fastsatt frist: 1. juni i 4. semester for studenter med ordinært studieløp 15. november i høstsemesteret for studenter med forskjøvet løp. Dersom disse datoene faller på søn- eller helligdager, må oppgaven leveres siste virkedag før fristen. Oppgaven leveres til instituttekspedisjonen i 4 innbundne eksemplarer + en elektronisk versjon i Brage. Oppgaver som får karakteren C eller bedre, skal etter sensur være tilgjengelig for interesserte brukere via biblioteksystemet, med mindre oppgaven er båndlagt. Til oppgavens første side, skal det brukes standard forside (vedlegg 6), og skrives inn navn på forfatter, dato for innlevering av oppgaven, samt navn på veileder. Som side to i masteroppgaven skal skjemaet Mastergradsstudium i helsevitenskap - Masteroppgave (vedlegg 7 i denne veilederen) legges ved. Her etterspørres både norsk og engelsk tittel på oppgaven. Den engelske tittelen skal brukes til ditt Diploma Supplement, som du får sammen med vitnemålet. Ved eventuell utsatt innlevering av masteroppgaven følges reglene i Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger. Dersom oppgaven ikke leveres innen avtalt (eventuelt utsatt) tidsfrist, blir oppgaven sensurert til F. Seminarpresentasjon Innen rimelig tid etter at masteroppgaven er innlevert til bedømming, skal kandidatene gi en muntlig presentasjon (20 min) ut fra oppgaven, med etterfølgende spørsmål ex auditorium (10 min). Presentasjonen er et studiekrav og foregår i egne masterseminarer, som er åpne for tilhørere. 10 Dette gjelder ikke seminarpresentasjonen knyttet til masteroppgaven 26

27 Kandidaten oppfordres til å invitere aktuelle praksisfelt, fagmiljøer og andre berørte parter til presentasjonen. Seminarer arrangeres av instituttet årlig i juni og desember, for de innleverte oppgaver. Presentasjonen inngår ikke i karaktergrunnlaget for oppgaven, men må være gjennomført før vitnemål utstedes. Bedømming av masteroppgaven Masteroppgaven bedømmes etter Universitets- og høgskolerådets karakterbeskrivelser med en karakterskala. fra A-F, hvor F er ikke bestått Karakterskala A. Svært bra En fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendig innsats. Oppgaven har relativt stor grad av originalitet, samt en klar og stringent framstilling. B. Meget bra En meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Oppgaven viser god forståelse for stoffet, og har en meget god framstilling. C. Godt En jevn god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Oppgaven viser en grei forståelse for stoffet, og har en god framstilling. D. Brukbart En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Oppgaven har en rutinemessig anvendelse av standard metodikk eller oversiktsbetont arbeid av relativt lett tilgjengelig stoff. Akseptabel framstilling. E. Tilstrekkelig En prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Oppgaven er et oversiktsarbeid eller rutinemessig arbeid med varierende grad av vellykket framstilling. F. Ikke bestått Presentasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 27

28 Kriterier for bedømming av masteroppgaver Ved bedømming av oppgaven som helhet legges det vekt på følgende: Oppgavens overordnet inntrykk Evne til å planlegge, løse og dokumentere en problemstilling Evne til å disponere og formidle stoffet. Her under lay out, språklig stringens, logikk og argumentasjon, anvendelse av referanser Evne til å utføre et selvstendig arbeid Oppgavens originalitet og vanskelighetsgrad Formål og problemformulering Det legges vekt på at studenten med utgangspunkt i et angitt problemområde er i stand til å formulere en avgrenset problemstilling og sette denne inn i et større perspektiv. Det er viktig: å beskrive det aktuelle problemområdet og begrunner problemstillingens relevans, i lys av tidligere forskning og andre samfunnsmessige forhold /føringer å presisere formålet med studien, hva studien vil bidra med til fagfeltet/samfunnet å presentere en presis problemformulering som er direkte knyttet til formålet å sette problemformuleringen inn i en teoretisk sammenheng å gjøre rede for det empiriske felt som må oppsøkes for å kunne analysere problemformuleringen Teoriforståelse og teorianvendelse Det legges vekt på at studenten kan demonstrere teoretisk overblikk, innsikt i de valgte teorier og er i stand til å benytte disse i analyse av problemstillingen. Det er viktig: å vise overblikk over relevante teorier knyttet til problemstilling og empirisk felt å vise innsikt i den valgte teori, dens forutsetninger og anvendelsesmuligheter å fastholde en eller flere teoretiske innfallsvinkler å anvende valgte teorier i analyse av empiriske materiale å bidra til teorikritikk og teoriutvikling 28