Betongelementer BOLIG

Transkript

1 Betongelementer

2 Betongelementer BOLIG Innledning 74 leiligheter mellom funkisvillaer og industribygg Fasader i malte sandwichelementer 175% utnyttelse på 5 mål Blokker i strandkanten Rekkehus og leiligheter på 32 mål 30 leiligheter på 9 måneder Tre nye og ett rehabilitert bygg rundt tradisjonelt gårdsrom Selveierleiligheter med alle fellesfunksjoner Kombibygg i storslått natur Et levende område midt i byen Temasider Fleksibelt byggesystem Fasader Våtrom Brann Energi Lyd Bymiljøets utfordringer Miljø 2 Publikasjonen er laget med støtte fra Norcem AS

3 SIDE 4 Innhold R SIDE 6 SIDE 8 SIDE 12 SIDE 16 SIDE 20 SIDE 27 SIDE 14 SIDE 18 SIDE 24 SIDE 10 SIDE 22 3

4 BYGG NORSK - BYGG I BETONG Betong består av sand, stein, kalk og vann. Naturens egne materialer, naturressurser som det finnes store mengder av i Norge. Betong har en rekke gode egenskaper, blant disse er: Tåler varme og nedkjøling uten å deformeres eller svekkes. Kan ta opp store trykkbelastninger Tåler sterk mekanisk slitasje Tar ikke opp vann Virker svært støydempende Er en effektiv strålingsbarriere (f eks radon) Er formbar, og har derved ubegrensede bruksområder. Har meget god varmelagringskapasitet Er ikke brennbar Riktig utført krever betong lite eller intet vedlikehold ut over rengjøring. Betongelementer produseres innendørs i et kontrollert miljø, dette gir en jevn og høy kvalitet på produktene uavhengig av årstid. En nitid og systematisk kontroll av produktene i tilvirkningsfasen sikrer at krav til holdbarhet, målriktighet og bestandighet opprettholdes. Betongelementbransjen har utviklet byggesystemer for boligbygg med høy kvalitet, der miljøhensyn og hensynet til brukere og beboere er i fokus. Våre byggesystemer er ideelle for de klimatiske forhold vi har i Norge, der vær og vind kan være en tøff belastning. 9 GRUNNER TIL Å VELGE BETONGELEMENTBASERTE BYGGESYSTEM: Miljøvennlig Betong er et miljøvennlig byggemateriale, med lang levetid og som kan gjenbrukes eller resirkuleres. Å bygge med betongelementer er å ha omtanke for miljøet, det gir sunne hus der mennesker trives og føler trygghet. Prinsippet om minst mulig transport inn og ut fra anleggsplass, og kortest mulig byggetid belaster miljøet rundt anleggsplassen minst mulig. Sunne bygg Ut fra et miljø og økonomisynspunkt er hele bygget livssyklus viktig, betongelementbygget er ikke vedlikeholdskrevende, fasadene krever minimalt vedlikehold selv om de er utsatt for tøffe værforhold. Det kommer ingen avgasser fra betongen, dette gir et godt og trygt innemiljø for brukerne av bygget. Det er ikke nødvendig å overflatebehandle eller skifte ut komponenter som eksponeres for vær og vind. Fleksibilitet store åpne arealer Betongens store trykkfasthet i kombinasjon med forspenningsteknikken betyr at man kan bruke store spenn og få vertikale bæresystemer. Den store utnyttelsesgraden gjør også at man får slanke konstruksjoner, med lav egenvekt. Dette gir stor frihet i arealbruk, dette gjør at det er lett å bygge boligbygg med funksjonelle og fleksible løsninger. Lydisolasjon Et godt lydmiljø er en viktig faktor for trivsel i boligbygg. Et tungt materiale som betong isolerer effektivt mot lyd fra vegtrafikk og andre aktiviteter utenfor bygget. Høy kvalitet Produksjon av betongelementene skjer innendørs, i kontrollert miljø med kontinuerlig kvalitetskontroll som gir en jevn og høy kvalitet. Overflatene og det estetiske uttrykket man kan gi betongoverflaten produsert under disse forholdene er helt unik, som et resultat stor presisjonsgrad og nøye oppfølging av produksjonen. Byggesystemene oppfyller alle krav til holdbarhet, kapasitet og toleranser (målavvik mv). Lav vedlikeholdskostnad Betong har stor motstandsevne ovenfor kjemiske og mekaniske påvirkninger, dette gir lave og forutsigbare vedlikeholdskostnader. Betongens høye kvalitet som byggemateriale sikrer lang levetid og sikrer derved bygget en høy økonomisk verdi. Energieffektivt Betong er et tungt materiale, med høy varmekapasitet. Konstruksjonen fungerer som et varmemagasin, der overskuddsvarme kan lagres og utnyttes når bygget må tilføres varme. Ytervegger av betong gir dessuten bygget mindre følsomhet for temperatursvigninger, man får et behagelig innemiljø på varme dager så vel som kalde. Brannsikkert Betongelementer hindrer brannspredning effektivt, dette gir beboerne høy sikkerhet og sikrer en mer kontrollert evakuering av bygget. Etter et branntilfelle er skadeomfanget lite, og man kan normalt innrede den utbrente leiligheten uten å måtte gjennomføre omfattende utskifting av bæresystem og omkringliggende leiligheter. Godt arbeidsmiljø Produksjonen og montasjeprosessen gjør at man raskt får et lukket bygg, der innredningsarbeidene kan gjøres innendørs beskyttet mot et ustabilt utemiljø. Samtidig er bygget ikke diffusjonstett, dermed vil bygget være et sunt og trygt miljø for brukere og beboere. Byggesystemer i betongelementer representerer høy kvalitet, forutsigbarhet i byggetiden, godt og trygt miljø for alle og med forutsigbare drift- og vedlikeholdskostnader. 4

5 5 Innledning

6 JÆGERS BRYGGE, BERGEN Arkitekt: Lund & Partner Arkitekter AS Betongelementer: AS Betong, (fasade, søyle, vegg, fasade, dekke, balkong, rekkverk). Beskrivelse av bygget: Boligprosjektet består av 4 hus med til sammen 74 leiligheter. Prosjektet ligger i et sammesatt byningsmiljø, med alt fra funkisvillaer til industrianlegg i nærheten. Betongelementer er brukt i bærende yttervegger, utvendige søyler, balkonger og balkongbrystninger. Ferdig i

7 7 Prosjektgalleri

8 LERVIK MARITIME, STAVANGER 8

9 L Prosjekt-galleri Arkitekt: Asplan Viak AS Betongelementer: SPENNCON AS, (dekke, fasade, vegg, balkong, søyle, trapp, bjelke). Beskrivelse av bygget: Lervig Maritim er et boligprosjekt som består av 126 leiligheter fordelt på 3 blokker, ferdig nov Byggene er ført opp med fasader i malte sandwichelementer. Verandaer og andre synlige detaljer er også utført i betongelementer. 9

10 STOKKA TERRASSE, STAVANGER Arkitekt: AROS AS Betongelementer: AS Betong, (bærende fasadeelementer, balkong, søyle, dekke). Beskrivelse av bygget: De tre byggene er ført opp i perioden , og består av 75 leiligheter varierende fra 45 til 210 kvm. Totalt er byggene på 7000 kvm, tomten er på ca 5 mål. I fasadene er det brukt hvitmalte sandwichelementer med grå felt. Dette sammen med vindusplassering i funkisstil gir et spennende og moderne uttrykk. Tomten er utnyttet 175%, allikevel har alle leilighetene fått store og åpne verandaer. 10

11 11 Prosjekt-galleri

12 SANDVIKEN BRYGGE, BERGEN 12

13 Prosjekt-galleri Arkitekt: Link Arkitekter AS Betongelementer: SPENNCON AS, (fasade, vegg, trapp, søyle, bjelke, dekke, veranda). Beskrivelse av bygget: Boligprosjektet ligger ved sjøen, i et bygningsmiljø som ble etablert på 1800 tallet. Man har prioritert å ta vare på det eksisterede miljøet, og å videreføre det den nye bebyggelsen som består av 7 blokker med leiligheter i varierende størrelse. Sandwichelementer med hvite flater reflekterer den eksisterende bebyggelsen i denne delen av byen. 13

14 LUNDEN HAGEBY, OSLO 14

15 Prosjekt-galleri Arkitekt: Felix Arkitekter a/s. Betongelementer: Loe Betongelementer AS, (dekke, bjelke, vegg, søyle, trapp). Beskrivelse av bygget: Prosjektet består av 2 byggetrinn, del en er ferdig og innflyttet i mars Del to er ferdig i 2003, og er basert på betongelementsystemer. Eiendommen er på totalt ca. 32 mål og bygges ut med rekkehus og leiligheter. Byggetrinn 1 besto av til sammen og 4-roms andelsleiligheter organisert i 3 borettslag, byggetrinn 2 er 3 blokker med til sammen 120 leiligheter. 15

16 NYMANNSMARKÅ, STAVANGER Arkitekt: AROS AS Betongelementer: Block Berge Bygg AS, (vegg, dekke, bjelke, søyle, veranda, trapp, fasade). Beskrivelse av bygget: Bygget i sentrum av Stavanger er på 2300 kvm, og omfatter 30 leiligheter fra 65 til 100 kvm. (inkl p-kjeller). Bygget er ført opp i løpet av bare 9 måneder, dermed har nærmiljøet blitt belastet minst mulig av byggeaktivitetene. 16

17 17 Prosjekt-galleri

18 SOFIENBERG, OSLO 18

19 Prosjekt-galleri Arkitekt: Lund & Slaatto arkitekter AS Betongelementer: CONTIGA AS, (fasade, vegg, dekke, trapp). Beskrivelse av bygget: Prosjektet består av totalt 73 selveierleiligheter som er fordelt på 3 nye og ett rehabilitert bygg som ligger rundt et tradisjonelt gårdsrom. Man har brukt sanadwichelementer i fasadene, både overflater og inntrykket for øvrig tilkjennegir at man har tilstrebet å bevare det eksisterende miljøet. Prosjektet er ferdig i

20 GEITEMYRSVEIEN, OSLO 20

21 Prosjekt-galleri Arkitekt: Eigil Ramsfjell Siv. Ark MNAL Betongelementer: AS Betong, (fasade, balkong, søyle, bjelke, dekke, trapper og sjakter. Total prefab Løsning). Beskrivelse av bygget: Bygget består av selverierleiligheter fra kvm med alle fellesfunksjoner, Boligprosjektet har vist seg å være meget populært, boligbygget harmoniserer godt med den eksisterende bygningsmassen i området. Dette klassiske preget har man fått til ved å bruke sandwichelementer i fasader, overflatene. Sokkeletasjen/1. etg. har rød slipt drammensgranitt mens bygget har brettskurt gjennomfarget (piggmentert) fra 2. etg. og opp. 21

22 HAVLYKVARTALET, SVOLVÆR Arkitekt: Skjeseth og Solvang Arkitekter AS Betongelementer: Bygg-Element Stjørdal AS, (dekke, søyle, vegg, trapp). Beskrivelse av bygget: Prosjektet omfatter 47 leiligheter fra kvm, dels er disse omsorgsboliger og dels organisert i borettslag. Bygget inneholder også kontorer og felleslokaler for hjemmehjelpstjenesten i kommunen. Ferdig i

23 23 Prosjekt-galleri

24 GRØNLAND TORG, OSLO 24

25 Prosjekt-galleri Arkitekt: Anker & Hølaas AS Betongelementer: SPENNCON AS, (vegg, fasade, trapp, søyle, bjelke, dekke, balkong). Beskrivelse av bygget: Grønland torg er en av de store boligutbyggingene i Oslo sentrum, prosjektet omfatter ca 600 leiligheter og stod ferdig i I dag fremstår Grønland torg som et levende område, og nettopp disse boligene er meget ettertraktet i markedet. 25

26 26

27 Betongelementer TEMA TEMA Fleksibelt byggesystem Fasader Våtrom Brann Energi Lyd Bymiljøets utfordringer Miljø 27

28 Det fleksible byggesystem 28

29 TEMA DET FLEKSIBLE BYGGESYSTEM Et betongelementbygg føres opp etter de samme prinsipper som for andre bygg. Imidlertid har betongelementer noen fortrinn; Man utnytter betongens tverrsnitt maksimalt ved bruk av forspenningsteknikk. Dette innebærer at det man kan bruke store spenn uten mange bærende vegger. Egenvekten for betongelementer er lavere enn for tilsvarende bygningsdeler i plasstøpt betong, på den måte reduseres materialforbruket. Man oppnår bedre utnyttelse av grunnflate, og større fleksibilitet med utforming av boenheter siden det er få indre bærende vegger. Boligbygg basert på betongelementløsninger føres opp med et (eller med en blanding) av følgende hovedsystemer: 1. Bærende fasader, der byggets hovedbæring er i fasadene. 2. Bygget bæres av innvendige tverrstilte vegger (skiver) 3. Bygget bæres av betong/stål søyler. Man kan velge fasader i betongelementer, eller i andre materialer selv om resten av bygget (etasjeskille og bærende deler) er betongelementer. Sandwichelementer kan gis alle mulige tenkelige former, overflater og farger, ingen andre materialer enn betong gir så store muligheter for utforming. 29

30 Betongelementer i fasaden BETONGELEMENTER I FASADER Det finnes eksempler på bruk av betongelementer allerede på 1930 tallet, hensikten var da som nå å oppnå en penere og mer variert betongoverflate. Thiis gården oppført 1958 (Ark. MNAL Jarle Berg, 1958) er et eksempel på dette. Betongelementer i fasader har de senere årene fått nye og spennende impulser, den produksjonstekniske utviklingen gir større muligheter for fleksibilitet i formgivning. Det er lett å stille om produksjonen, man er derfor ikke avhengig av å produsere store serier for å være svært konkurransedyktige på pris og kvalitet. Betongelementer i fasader kan gis enhver form, farge og overflate. Det er kun våre egne kreative evner og ideer som setter begrensninger. Sandwichelementer produseres ferdig i fabrikk, dette innebærer at alle ytre overflater kan være klare når elementet er på plass i bygget. Rammer for vinduer, trekkerør, og andre installasjoner kan være ferdig montert. Dette representerer enorme innsparinger i byggetid, og er en svært rasjonell måte å bygge på. 30

31 31 TEMA

32 Våtrom 32

33 TEMA VÅTROM Vannskadesikre baderom gir gevinst på både kort og lang sikt, etter forkriftene skal man bygge vannskadesikre våtrom. Selv om forskriftene allerede har eksistert i mange år oppstår det mange vannskader i nye og eldre bygg. Man kan oppnå stor grad av sikkerhet ved å bruke materialer i våtrommet som ikke tar skade av det fuktige miljøet, eller vannlekkasjer fra rørsystemene. Dette i kombinasjon med gjennomtenkte våtromsløsninger og gjennomføringer reduserer skadeomfang, og sannsynligheten for at skaden sprer seg til tilstøtende rom og boenheter. Betongelementbaserte veggløsninger: Veggelementtypen (ACOTEC) kan leveres med ferdige hull for elektro og VVS, på den måten vil installasjonsarbeider kunne settes i gang tidligere i byggeprosessen. På sikt vil dette gi forsikringsgevinst, og man vil få færre store utbedringsarbeider. Dette gir boligsamvirket lavere driftsutgifter, og en mer forutsigbar økonomi. Byggesystemer for våtrom basert på betongelementløsninger representerer gode og velprøvde løsninger for våtrom. Rørfremføringer kan integreres i vegg, eller gjennom rørsøyler. Hulldekker som er forsenket forenkler og effektiviserer installasjonsarbeidene ved innredning av våtrommet, og man kan få en terskelfri adkomst til våtrommet. Rørgjennomføringene er tette, og tilfredstiller aktuell lydklasse. Tåler fukt Gir meget god lydisolasjon Er støtsikre Gir et godt inneklima Har meget god brannsikerhet Våtromsdekke ( ). 33

34 Brannsikre bygg med betongeleme BRANNSIKRE BYGG MED BETONGELEMENTER Norge er et land som figurerer på toppen av de fleste brannstatistikker i internasjonal sammenheng, særlig i forbindelse med materielle skader. Godt over halvparten av brannene er boligbranner. Årsakene til at det brenner så mye i Norge strides de lærde om. Brannspredning som følge av utstrakt bruk av brennbare bygningsmaterialer og konstruksjoner er en av dem. Andre årsaker er mangelfull prosjektering, tilfeldig kontroll med utførelsen og mange uoverveide endringer i et senere stadium som reduserer brannsikkerheten. Revidert Plan- og bygningslov av 1997 og forskrifter stiller krav til brannsikkerhet og til kontroll og dokumentasjon i byggesaker. Det er lite som tyder på at skjerpingene faktisk har ført til bedre brannsikkerhet. Det ligger fortsatt et stort ansvar på tiltakshaver, hans rådgivere, entreprenøren og ikke minst på de som senere skal drifte og bruke byggverket. Valg av betongelementer er ett av flere tiltak som vil bidra til et tryggere bygg, blant annet på grunn av: Betong brenner ikke Betong gir en rimelig og sikker brannbeskyttelse, uten bruk av overflatebehandling eller andre passive brannverntiltak. Betong i brannskillende konstruksjoner er en effektiv og sikker måte å hindre brannspredning på. Betongelementer gir enkle løsninger med beskjedne muligheter for feil under prosjektering og utførelse. Betong gir varig vern mot brann som følge av bestandighet og varige kvaliteter. Betongkonstruksjoner kan som regel rehabiliteres etter en brann. Branntekniske begreper og definisjoner Brannmotstand er den tid i minutter som en bygningsdel motstår oppheting etter en internasjonal normert tidtemperaturkurve (ISO-kurven) med bibehold av egenskaper. Forskriftenes krav for brannseksjonerende vegger og brannvegger (branngavler) forutsetter at disse skal beholde nødvendig bæreevne også etter en brann. Slike vegger skal utføres i tunge, ubrennbare materialer. Branncelle er en avgrenset del av en bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten å spre seg til andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid. En leilighet i et rekkehus eller et flerfamiliehus er eksempel på en branncelle. Brannseksjonerende vegger er utført i ubrennbart materiale og skal ha brannmotstand minst REI 90-M. Brannvegg (branngavl) er en vegg utført i ubrennbart materiale og som skal forhindre brannspredning mellom høye byggverk (høyere enn 9 m) når avstanden er mindre enn 8 m. Brannvegg skal ha brannmotstand minst REI 120-M. Risokoklasse er en klassifisering av bygningstype fra 1 til 6 definert ut fra personsikkerhet og rømning, med klasse 6 som den strengeste klasse. Bolig tilhører risikoklasse 4. Brannklasse er en klassifisering av bygningen fra 1 til 4 definert ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø. Klasse 4 er strengeste klasse. En boligblokk med 5 eller flere etasjer tilhører brannklasse 3. 34

35 nter TEMA 35

36 Tunge konstruksjoner og energi TUNGE KONSTRUKSJONER OG ENERGI Tunge konstruksjoner kan brukes til magasinering av energi, som kan tas ut igjen ved behov. Døgnets naturlige temperatursyklus gjør at bygget for tilført energi på dager, og avgir energi på natten. Denne effekten gjør at man får en jevnere temperatur innendørs, uten tilførsel av mye ny energi for oppvarming eller avkjøling. På varme dager stiger temperaturen langsommere i betongelementbygg, makstemperaturen på slike dager blir derfor lavere enn på tilsvarende bygg i andre materialer. På denne måten oppnår man høyere komfort, uten at dette påfører boligsamvirket høye energikostnader. Betongelementbygg kan magasinere energi, dersom man tillater byggets innetemperatur å variere noe med døgnsyklusen vil man kunne gjøre store innsparinger på energisiden. I Norge kan dette utnyttes effektivt ved at man lar temperaturen svinge mellom f. eks 20 og 23 grader celsius. Energien kan magasineres i etasjeskiller av betongelementer. I tillegg til dette gir betongelementbygg generelt sett tettere bygg, dermed har man bedre styring på ventilasjonssystemene i bygget, og man kan optimalisere energibruken. 36

37 Betongelementer og lyd TEMA BETONGELEMENTER OG LYD God lavfrekvent isolering er bare praktisk mulig med tunge konstruksjonsmaterialer, slik som for eksempel betongkonstruksjoner. Lydisolerende konstruksjoner må enten være tunge, stive, massive og tykke. Eller utføres som dobbeltkonstruksjoner. En fordobling av massen (flatevekt) vil gi en forbedring på 6 db i lydisolasjon (lyd som forplanter seg gjennom luft) Lydisolerende egenskaper økes med flatevekt, opp til en naturlig økonomisk grenseverdi. Over denne grensen vil det være naturlig å se på en kombinasjonsløsning (dobbeltkonstruksjon). Bygninger skal beskyttes mot støy som oppstår ved forventet bruk av bygningen, og det stilles krav til: Luftlydisolering Demping av trinnlyd (lyd forplantet gjennom konstruksjonsmaterialet) Lydabsorpsjon (etterklang) Skjerming av støy fra tekniske installasjoner Utendørs støy Betongelementer skjermer spesielt godt mot luftlyd og støy utenfra, for de øvrige tilfellene har betong de samme egenskapene som andre konstruksjonsmaterialer. Standardene deler lydkravene i fire klasser (A, B, C og D) der A har de strengeste kravene. Lydklasse C vil normalt tilfredsstille kravene i byggeforskriftene, A og B er strengere, og vil bare bli brukt i bygg med spesielt strenge krav. Lyddempning avhenger blant annet av masse og stivhet, derfor vil spennarmerte hulldekker gi noe bedre lyddempende egenskaper enn massive slakkarmerte dekker gjør (med samme flatevekt). Som for alle materialer avhenger god isolasjon av gode og gjennomtenkte løsninger, der man er nøye med utførelsen av de konstruktive detaljene. Eksempel på oppbygging med rørføring gjennom gulvet Her er det benyttet DD 320 Bolig. Viste løsning tilfredsstiller lydklasse C for boliger. 37

38 Det urbane miljø DET URBANE MILJØ Norske byer og tettsteder preges av en variert bebyggelse, allikevel er det en klar overvekt av bygg i tunge byggematerialer. Betongelementer har en rekke kvaliteter som gjør det til et naturlig valg ved boligbygging i tettbygde områder. Betongelementer isolerer godt mot støy fra aktiviteter utendørs, slik som trafikkstøy, støy fra aktiviteter i gatemiljøet Gir fysisk trygghet, og en følelse av beskyttelse Tåler mekaniske belastninger uten å deformeres Er meget brannsikkert Representerer en fysisk barriere Fasader i betongelementer gir bymiljøet variasjon og liv Kort byggetid gir minimale belastninger på bymiljøet Gir bygget stor fleksibilitet, med store frie arealer. Bruksendringer kan gjennomføres etter hvert som samfunnets behov endrer seg Motstandsdyktig ovenfor byens aggressive miljø, med mye støv og partikler i luften 38

39 39 Prosjekt-galleri

40 Miljøgevinst i byggetiden 40

41 TEMA MILJØGEVINST I BYGGETIDEN Mna får positive miljøeffekter som: Løsninger basert på prefabrikkerte betongelementer vil kunne gi store besparelser. Ikke minst gjelder dette belastning på nærmiljøet i byggeperioden. Byggetiden nedkortes, mest mulig gjøres klart i fabrikk, dette skjer samtidig med at grunnarbeidene på byggeplass pågår Installasjonsarbeider kan settes i gang kort tid etter at betongelementene er montert Montasjearbeidene kan foregå flere plasser på byggeplass samtidig, progresjonsmessig uavhengig av hverandre. Dette gir en hurtigere fremdrift Betongelementbaserte løsninger kjennetegnes av slanke godt utnyttede tverrsnitt, dette gir bedre arealutnyttelse og større fleksibilitet i bygget. Det gir også en miljømessig gevinst at materialforbruket er redusert i forhold til sammenlignbare byggesystemer Byggets fundamentering kan reduseres da betongelementbaserte byggesystemer gir bygget en mindre totalvekt, og dermed mindre last som skal fordeles på byggegrunnen. Betongelementene inneholder vesentlig mindre fukt enn plasstøpte systemer, dette gir tørt bygg tidligere og bygget kan innredes tidlig etter at montasjen er avsluttet. Mengden avfall fra byggeplass blir redusert betydelig, dermed oppnår man en ryddig og effektiv byggeplass. Der nærmiljøet ikke belastes med unødig trafikk. Inntransport av byggematerialer reduseres til et absolutt minimum, noe som gir mindre belastning på nærmiljøet mtp støy og andre problemer tungtransport representerer Borttransport av byggavfall Montasjetiden er kort, man får lukket bygget tidlig og kan starte innredningsarbeider. Kort byggetid er god økonomi, og man kan frigjøre tilstøtende arealer tidlig i byggeperioden Byggetype Totalt ant. kbm Antall kbm pr. leilighet Antall kbm pr. kvm Plaststøp ,20 Prefab ,13 Kfr. Byggforskningsrådets anslagsrapport A 10:96 (Sverige) Betongelementene er klargjort for montasje ved levering på byggeplass, leveransen er tilrettelagt slik et minimum av areal på byggeplass er nødvendig for lagring før montasje. Elementene løftes direkte fra lastebil til det stedet de skal monteres. Bolig på 100 m 2 med byggfuktproblemer liter vann må tørkes ut fra dekkene. Tilsvarende leilighet med betongelementer, 200 liter vann må tørkes ut fra dekkene. 41

42 Miljøgevinst i byggetiden Betongelementer i et livsløpsperspektiv Bygg basert på betongelementløsninger har svært lang levetid, blant annet kan fasader i betongelementer stå lenge uten vedlikehold. De første boligbyggene med betongelementfasader ble ført opp i 1954 (Oslo) og har de siste 2-3 årene blitt pusset opp utvendig, nær 50 år etter at byggene kom opp. Fasadeelementer produseres under nøye kontroll, og kan stå svært mange år uten annet vedlikehold enn rengjøring. 42

43 43

44 En passe blanding av tørt og vått. Da har du det som skal til. just add fantasy... Foto: Stone Lilleakervn. 2B, 0283 Oslo Tel Fax