Kommunenes felles landbrukskontor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunenes felles landbrukskontor"

Transkript

1 andsfjorden 1

2 1. Forord Vannregionsmyndigheten skal lage et tiltaksprogram for å sikre målet om best mulig økologisk tilstand i alle vannforekomster i Norge. andsfjorden vannområde er en del av Vest-Viken vannregion. andsfjorden vannområde har i 2013 utarbeidet en statusrapport/tiltaksanalyse for vannområdet. Bakgrunnen for arbeidet har vært ulike rapporter og arbeid gjort av forskjellige arbeidsgrupper nedsatt for anledningen. Denne rapporten skal danne grunnlag for et tiltaksprogram for vannområdet og for den forvaltningsplanen som skal utarbeides for de vassdragene i Vannregion Vest-Viken, som er med i andre planperiode. Tiltaksanalysen omfatter i tillegg til målsetninger, miljøutfordringer og mulige tiltak med kostnadsanslag også en beskrivelse av virkemidler og ansvar for gjennomføring av tiltakene. Denne tiltaksanalysen er ført i pennen av prosjektleder Finn Løvhøiden og sekretær Kari-Elin Saglien, med stor hjelp av Ola Hegge hos Fylkesmannen i Oppland og Heidi Eriksen i Oppland fylkeskommune. I tillegg har følgende personer arbeidet med tiltaksanalysen: Kari-Anne Steffensen Gorset, Atle Hermansen Trude Øverlie, Terje Dalevoll Trond Krogsrud, Per Olimb Jørn Øversveen, Inger Torill Holte Breien Bjørn unar Eriksen Håvard Telstø Jens Olerud Kristin Selvik Ola osing Eide Tore Pedersen Lunner kommune Gran kommune Jevnaker kommune Nordre Land Søndre Land Etnedal kommune es felles landbrukskontor Statens Vegvesen Fylkesmannen i Oppland Forsidefoto: Lasse Tur All ights eserved by Mapaid AS Sted og dato Nils Hesthagen Finn Løvhøiden Kari-Elin S. Saglien Leder av styringsgruppen for vannområdet Prosjektleder Prosjektsekretær 2

3 Innhold 1. Forord Sammendrag Innledning Om vannområdet Miljøtilstand og miljøutfordringer Miljøtilstand Samlet oversikt over påvirkningene Spesielle miljøverdier Brukerinteresser Tiltak og miljømål for vannforekomster i risiko isiko for ikke å nå miljømålet innen Etnedal kommune Nordre Land kommune Søndre Land kommune Gran kommune Lunner kommune Jevnaker kommune Landbruk på Hadeland(felles for Gran, Lunner og Jevnaker kommune) Vannområde Hadeland (planperiode 1) Unntak fra miljømål Virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet Ordforklaringer eferanser og vedlegg

4 2. Sammendrag Vannforskriften krever at alle vannforekomster skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand innen En lokal tiltaksanalyse er et dokument som viser hva som må gjøres innen et vannområde for å oppnå dette. Det er ikke en detaljert gjennomføringsplan for hver aktuell sektor, men en analyse på et overordnet nivå. Tiltaksanalysen skal ligge til grunn for en forvaltningsplan med tiltaksprogram som utarbeides av Vannregionmyndigheten som her er Buskerud fylkeskommune. Denne planen vedtas av Kongen i statsråd. andsfjorden vannområde består av hele nedbørsfeltet til andsfjorden. Innen vannområdet har man følgende hovedutfordringer: Næringssaltforurensing er et stort problem i sidevassdragene øst for andsfjorden i Gran, Lunner og Jevnaker kommuner. Dette resulterer i algeoppblomstring og begroing, noe som gjør vassdragene mindre egnet til bading og annet friluftsliv. Det er også en trussel, både for kranslagesjøer, elvemusling og storaure. Hovedkildene er avrenning fra jordbruk og kommunale og separate avløpsanlegg. Her er det behov for betydelige tiltak for å nå miljømålene. Vannkraftutbygging medfører store konsekvenser for miljøtilstanden i Dokkavassdraget, Åvellavassdraget, Fallselvvassdraget, Lomsdalselva og Velmundvassdraget, foruten selve andsfjorden. I store deler av disse vassdragene vil en ikke kunne nå god økologisk tilstand, men det er mulig å gjøre tiltak for å forbedre miljøtilstanden, uten at det vil gå urimelig sterkt ut over kraftproduksjonen i de fleste av disse. For Dokkavassdraget er det behov for å få fastsatt endelig manøvreringsreglement for å få gjennomført alle viktige miljøtiltak knyttet til reguleringen. eguleringene i Åvellavassdraget og Trevatna, samt mikrokraftverket i Lomsdalen må kalles inn til konsesjonsbehandling for å få vilkår for at realistiske miljøtiltak skal kunne innføres. Det tar erfaringsmessig lang tid å få gjennomført behandlingen av slike saker. Ut fra nasjonale føringer anses det kun som realistisk å få fastsatt endelig manøvreringsreglement for Dokkavassdraget og gjennomført en konsesjonsbehandling for Lomsdalen kraftverk innenfor kommende planperiode. Tidligere flom- og erosjonssikringstiltak medfører store miljøvirkninger, spesielt i Etna, Vigga og Sløvikselva. Det vil være svært kostnadskrevende og i tillegg medføre tap av dyrket mark, dersom disse skal restaureres slik at de når god tilstand, men det er mulig å bedre tilstanden betydelig uten at det går ut over flomsikkerheten. Fremmede arter preger økologien i flere vannforekomster i vannområdet og det oppdages stadig at nye arter blir innført til vannforekomster de ikke tidligere har vært. Det finnes ingen realistiske virkemidler for å eliminere fremmede arter som har etablert seg over større vassdragsområder. Hovedfokus må rettes mot informasjonstiltak for å forhindre nye introduksjoner. Noen områder vest for andsfjorden og i Torpa har skader som følge av sur nedbør. Skadene har vært begrenset ved hjelp av innsjøkalking. Forsuringssituasjonen er i tilbakegang, som følge av mindre sur nedbør. Det har medført at omfanget av kalkingsvirksomheten er betydelig redusert, men den må fortsatt opprettholdes i noen lokaliteter. I tillegg må vannforekomstene som har vært utsatt for forsuring overvåkes for løpende å vurdere justert kalking/rekalking. 4

5 De viktigste brukerinteressene som er knyttet til vassdrag i vannområdet, er vannrelatert friluftsliv som fiske og bading, drikkevannsforsyning, jordbruksvanning og vannkraftproduksjon. Vannområdet har store naturverdier. På østsiden av andsfjorden i Gran, Lunner og Jevnaker ligger mange av landets mest verdifulle kalksjøer. Flere av disse er imidlertid påvirket av næringssaltforurensingen i området. Elvemusling finnes i 6 lokaliteter innen vannområdet, men bestandene er svake og det er behov for tiltak for å sikre bestandenes videre eksistens. Det er kjent at det også har vært elvemusling i Vigga men denne er tapt pga. forurensningssituasjonen i elva. Dette er trolig også tilfelle i flere av de andre sørlige sideelvene fra kalkområdet øst for andsfjorden. andsfjorden har verdifulle bestander av storørret og en unik bestand av storrøye. Disse har en nasjonal verneverdi, foruten at de har stor verdi som fiskeobjekter. Storørret- og storrøyebestanden er betydelig påvirket av vannkraft og andre vassdragsinngrep, og i noen elver også av næringssaltforurensning. Vannområdet har også bestander av edelkreps og storsalamander, som begge er vurdert som truede og sårbare. Det er flere verdifulle våtmarksområder innenfor vannområdet. Særlig verdifullt er Dokkadeltaet, som er vernet som naturreservat og har status som amsarområde. I Vannområde vurderes det særlig å være manglende virkemidler knyttet til vannforekomster som er påvirket av fysiske inngrep (morfologiske og hydrologiske). Fastsettelse av endelig manøvreringsreglement for Dokkareguleringen og innkalling av reguleringene i Åvellavassdraget, Trevatna og Lomsdalselva til konsesjonsbehandling vil kunne gi de nødvendige virkemidlene i disse vassdragene. I tillegg vurderes det å være manglende virkemidler innen landbrukssektoren. I regulerte vassdrag vil noen tiltak ikke bli prioritert grunnet nasjonale føringer for prioritering av konsesjonsgjennomgang. Et annet manglende virkemiddel er at en av kapasitetsgrunner har så lavt tempo i innkallingssaker at en ikke klarer å få gjennomført behandlingen innenfor en planperiode. Det er også høy terskel for å omgjøre vassdragskonsesjoner og kalle inn til konsesjonsbehandling for tiltak uten konsesjon, og vannområde andsfjorden mener at årsaken til at slike saker ikke har samme terskelhøyde som for nyere konsesjoner er at det mangler virkemidler. Innenfor landbruk er det også bruk for nye virkemidler, og antagelig en kombinasjon av juridiske og økonomiske virkemidler. Siden det stort sett ikke er beregnet effekter i form av redusert kg fosfor av tiltakene, har det heller ikke vært grunnlag for å dimensjonere tiltakene slik at man treffer beregnet avlastningsbehov. Det blir vanskelig å se om tiltakene som er foreslått er tilstrekkelige, eller om det må gjøres mer eller mindre. Det er da heller ikke grunnlag for å prioritere noen tiltak fremfor andre basert på kost/effekt der de rimeligste gjøres først. Vi vet imidlertid at landbrukstiltak som regel er billigst pr. kg fosfor tilbakeholdt. Deretter kommer tiltak innen spredt avløp og tilslutt tiltak innen kommunalt avløp. Samtidig er vi klar over at andelen såkalt biotilgjengelig fosfor ofte er størst i de to sistnevnte. Hovedtilnærmingen i dette store vannområdet er å gjennomføre aktuelle tiltak innen alle sektorer i de enkelte delområder og ved de enkelte vannforekomster. Tiltakene gjennomføres etter lokal prioritering basert på den gjennomføring det er mulig å oppnå med de virkemidlene som er tilgjengelige. 5

6 Selv om landbrukstiltak er rimeligst og tiltak innen kommunalt avløp er dyrest, er det likevel ikke grunnlag for å prioritere gjennomføring av det ene fremfor det andre i planperioden. Innenfor planperioden frem til 2021 bør man imidlertid innenfor hver sektor velge å prioritere de mest effektive tiltakene først. Dette gjelder spesielt tiltak innen kommunalt avløp. Innen landbruk vil antagelig tilgjengelige virkemidler være viktigste styrende faktor for prioritering og gjennomføring av tiltak. 6

7 3. Innledning Lokal tiltaksanalyse for andsfjorden vannområde beskriver hvilke tiltak som vurderes som nødvendige å iverksette for å nå målet om godt vannmiljø. Lokal tiltaksanalyse inngår som et grunnlagsdokument til regional vannforvaltningsplan. Når det gjelder arbeidet med vanndirektivet er andsfjorden vannområde med i planperiode 2 for vannregion Vest-Viken. Hadeland vannområde var med i planperiode 1 og inngår nå i andsfjorden vannområde. egional vannforvaltningsplan utarbeides etter plan- og bygningslovens 8-4 om regional plan med formål å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene (grunnvann, vassdrag og kystvann). Innretningen av den regionale planen følger av forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) fra Utkast til regional vannforvaltningsplan kommer på offentlig høring i perioden 1. juli 2014 til 31. desember Denne regionale planen skal vedtas i fylkestinget før sommeren Etter fylkestingets behandling oversendes planen til Miljøverndepartementet for godkjenning ved kongelig resolusjon. Den regionale planen er ikke juridisk bindende for berørte kommuner og sektormyndigheter, men skal legges til grunn for offentlig planlegging og saksbehandling. Planen gjelder for perioden og alle tiltak i planen skal være operative innen Arbeidet med lokal tiltaksanalyse har vært organisert som et prosjekt, med deltakelse fra statlige og kommunale myndigheter. Tiltaksanalysen er i all hovedsak basert på kommunemøter, lokal kunnskap, fagrapporter, møter i faggrupper, prosjektgruppe og styringsgruppe. Grunnlaget for tiltaksanalysen for andsfjorden vannområde er karakteriseringsarbeidet som er utført på totalt 285 vannforekomster hvorav 182 er elver/bekkefelt, 86 er innsjøer og 17 er grunnvannsforekomster. Av disse er det 53 innsjøer og 75 elver/bekkefelt som er i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand i Når det gjelder karakteriseringen mangler det data der det er lite påvirkning og i tillegg er det lite data der belastningen primært er fremmede arter. Klassifisereringen kan være feil i de tilfeller der tilstanden er satt til god, da det noen steder kunne vært mer riktig å sette moderat tilstand, men i disse tilfellene er det ikke foreslått tiltak, så det er ingen grunn til å prioritere overvåkingsmidler på å fastslå det nærmere. Når det gjelder de viktigste vannforekomstene så er datagrunnlaget å anse som godt. 7

8 4. Om vannområdet Figur 1: Kart over andsfjorden vannområde med kommunegrenser. Figur 2: Kart over andsfjorden vannområde med kommunegrenser. Fylkesmannen i Oppland. 8

9 Administrativ informasjon Vannregionmyndighet: Buskerud FK Vannregion: Vest-Viken Vannområde: andsfjorden Areal km 2 : 3692 Tabell 1: egistrerte vannforekomster Antall Km 2 /km Elver og bekkefelt Innsjøer Kystvann 0 0 Brakkvann 0 0 Grunnvann 17 20,3 Antall vannforekomster totalt 285 andsfjorden ligger i Oppland fylke. andsfjorden er fjerde største innsjø i Norge med et areal på 136 km². Største bredde er 4,5 km, lengde 77 km - fra Jevnaker i syd til Fluberg i nord. Største dybde er 121 m. Innsjøen ligger på 135 moh. De største tilløpselvene til andsfjorden er Etna og Dokka og utløpet går via andselva. Nedslagsfeltet til andsfjorden strekker seg fra uberørte fjell-vidder i Valdres til store jordbruksområder på Hadeland. Vassdraget er en del av Drammensvassdraget og nedslagsfeltet omfatter følgende kommuner: Jevnaker, Gran, Søndre Land, Lunner, Nordre Land, Etnedal, Øystre Slidre, Gausdal og Nord Aurdal. De tre sistnevnte kommunene har kun mindre arealer innenfor andsfjordens nedslagsfelt. Når det kommer til geologien i nedbørfeltet så består den nordlige delen av sparagmitter (skifrig sandstein) og fyllitter (kambrosiluriske bergarter). Vestsiden av nedslagsfeltet og østsiden sør til øykenvika består av grunnfjell (granitt og gneis), mens i syd-enden av andsfjorden består berggrunnen av kambrosiluriske bergarter (leirskifer og kalkstein). Kun 6 % av nedslagsfeltet er dyrket mark og de viktigste jordbruksområdene ligger i områder med kambrosiluriske bergarter dvs. øst for andsfjorden og i Dokka-regionen. Store deler av Hadeland er svært kalkrikt med et intensivt jordbruk. Innenfor vannområdet ligger det to vernede vassdrag: Lomsdalselva Vernegrunnlag: Preg av urørthet. Vassdraget er viktig del av et landskap med mye skog. Kulturminneverdier. estfelt mellom sterkt vannkraftutbygde områder. Friluftsliv er viktig bruk. Elva renner fra Lomsjøen (250 moh.)og ned til andsfjorden (135 moh.). Dette utgjør ca. 6 km elv. Lomsdalselva renner på denne strekningen gjennom barskogområder samt noe kulturlandskap på nedre del. Elva har moderat-stri vannhastighet med unntak av Lomsdalsfløyta som representerer et stilleflytende parti midtveis på strekningen. Lomsdalselva har en historie som fløtingsvassdrag og 9

10 relativt omfattende forbygningsarbeider er gjennomført i form av lange steinmurer langs elva. Med unntak av disse inngrepene er vassdraget relativt lite berørt av menneskelig påvirkning. Deler av Lomsdalselva er gytestrekning for storørreten som vandrer opp fra andsfjorden og det er i den forbindelse anlagt ei fisketrapp i nedre del av elva. Etna Vernegrunnlag: Foreslått typevassdrag. Elver, vann og myr er viktig del av et variert landskap i kontinentalt klima, fra høyfjell til sletteland. Stort naturmangfold knyttet til geomorfologi, elveløpsformer, botanikk, landfauna og vannfauna. Store kulturminneverdier. Friluftsliv er viktig bruk. Etna ligger mellom elvene Begna og Dokka og renner sammen med Dokka like før utløp i andsfjorden ved Dokka. Nedbørfeltet til elva har mange små og mellomstore vann både over og under tregrensen. Nedre del av Etnas dalbunn er bebodd og oppdyrket, og deler av elva er forbygd for å hindre oversvømmelse på dyrket mark. Feltet har et rikt plante- og dyreliv. I elva er de vanligste fiskeartene i øvre del ørret og abbor. Fra Høljarast og nedover finnes det også sik og gjedde. Storørreten fra andsfjorden har gyte- og oppvekstplasser på de nederste strekningene. Etnavassdraget Figur 2: Kart over verna vassdrag i andsfjorden vannområde. Fylkesmannen i Oppland. 10

11 Vannområdet har også mange verneområder: Figur 3: Verneområder i andsfjorden vannområde. Fylkesmannen i Oppland. 11

12 5. Miljøtilstand og miljøutfordringer 5.1 Miljøtilstand Hovedutfordringene i vannområdet er: Eutrofiering av vannforekomstene med spesielt fokus på kransalgesjøene(figur 4). Hadeland har mange verneverdige kalksjøer/kransalgesjøer som er truet av forurensning og beskyttelse av disse er en av hovedutfordringene i vannområdet. Elvemusling og flere arter kransalger er blant truede arter i vannområdet. Kontroll med kommunalt avløp og spredt avløp(figur 5). I kanaliserte og flomsikrede vassdrag slik som Etna og Vigga er det behov for å bedre leveforholdene for fisk. Fremmede arter(figur 6). Forurensning fra landbruket. Negative effekter av vassdrags-reguleringer. Flere vassdrag synes å ha en dårlig rekruttering av ørret og en hovedutfordring må være å øke produksjonen av attraktive arter som ørret i disse vassdragene. Dokka-, Åvella-, Fallselva og Velmundvassdraget, samt selve andsfjorden er de deler av vannområdet som i størst grad er påvirket av vannkraftutbygging. I tillegg er det noen mini- og mikrokraftverk innen vannområdet. Figur 4: Store kransalgebestander i Lønntjern. Foto: NIVA Figur 5: Kontroll av spredt avløp. Foto: Finn Løvhøiden Figur 6: Ørekyt. Foto: Fylkesmannen i Oppland 12

13 Økologisk og kjemisk tilstand for innsjøer og elver. Diagrammene nedenfor viser forholdet mellom de ulike tilstandsklassene. For mer informasjon, se søk på andsfjorden vannområde under vannregion Vest-Viken. Miljøtilstand bestemmes på bakgrunn av overvåkingsdata. Tabellene er noe forenklet i forhold til figurene i Vann-nett. Forekomster som i Vann-nett er angitt med «antatt tilstand», er slått sammen med de forekomster som er sikkert klassifisert. Antatt tilstand er basert på en faglig vurdering av informasjon om påvirkninger eller på usikre overvåkningsdata. Tabell 2: Økologisk tilstand - innsjø Tilstand Antall Prosent Areal km2 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Figur 7: Økologisk tilstand innsjøer. Figur basert på antall. Kjemisk tilstand. Dette bestemmes ut fra innhold av miljøgifter Her er 95 % ikke klassifisert 5 % er klassifisert til "God" tilstand 13

14 Tabell 3: Økologisk tilstand - elver Tilstand Antall Prosent Areal km2 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Figur 8: Økologisk tilstand elver. Figur basert på antall. 14

15 5.2 Samlet oversikt over påvirkningene Figur 9. Kart over miljøtilstanden andsfjorden vannområde. Fylkesmannen i Oppland. 15

16 Med unntak av Hadelandsområdet hvor landbruket har en stor påvirkning, er miljøtilstanden rimelig god i vannområdet, men 47 % av alle vannforekomster er oppført med risikostatus (se tabell 2). En del av forklaringen på at en så stor andel er i risiko, er at vassdragene i større grad er delt opp i mange små vannforekomster der det er mange og varierende belastninger. Med økt kunnskapsgrunnlag vil nok dette tallet forandre seg. andsfjorden har en god miljøtilstand, men en økning i humusinnhold har blitt registrert de senere årene. Dette kan ha sammenheng med klimaendringer og/eller sur nedbør. Utvidelse av det kommunale kloakknett og kontroll med spredt avløp er også en hovedutfordring i kommunene. Mange av kommunene har et høyt antall hytter/hyttefelt hvor kontroll med spredt avløp er viktig. Det er en stor grad av usikkerhet angående utslipp fra ikke-kloakerte hytteområder. e bør inkluderes til planlegging av vann og avløp i områder med spredt bebyggelse. Forurensning fra industri er minimal i vannområdet. En del vannforekomster i vannområdet er påvirket av sur nedbør. Dette kommer fra langtransportert luftforurensning som følge av forbruk av fossile energikilder og fører til økte mengder svovel og nitrogen i vannet. Forsuring er en stor trussel mot biologisk mangfold i ferskvann og kalking av vassdrag er et viktig tiltak. Flomforbygging/kanalisering skaper også problemer i elver som for eksempel Vigga og Etna. Kraftproduksjon er vesentlig konsentrert omkring Dokka-utbyggingen hvor en del strekninger har en liten vannføring. Tiltak som går på regulering av minstevannføring vil være vesentlige. Også Åvella, Fallselva og Velmundvassdraget er betydelig påvirket av vannkraftproduksjon. Vassdrag som Vigga og Etna synes å ha en dårlig rekruttering av ørret og en hovedutfordring må være å øke produksjonen av attraktive arter som ørret i disse to vassdragene. Biotop-forbedrende tiltak vil være et aktuelt tiltak. Vannkraft og andre vesentlige påvirkninger er beskrevet ytterligere nedenfor. Sikringstiltak/kanalisering I flere elver/bekker i vannområdet er det foretatt tiltak mot flom. Noen av disse sideelvene er viktige gyteområder for andsfjordørreten. I tillegg er en del vassdrag kanalisert og utrettet for landbruksformål. Dette gjelder spesielt Vigga på Hadeland og Etnavassdraget. Fiskevandringshinder Fiskevandringshinder som er registrert som påvirkning, gjelder mest gamle tømmerfløtningsdammer, veikulverter og stikkrenner. Befaringsundersøkelser fra Statens vegvesen viser at det ikke finnes betydelige fiskevandringshindre ved fylkesveier i vannområdet. 16

17 Figur 10: osendalsdammen i Vigga et fiskevandringshinder. Foto: Ellen Stabursvik Næringsstoffer. Når det gjelder tilførsler av næringsstoffer til vassdrag, er avrenning fra landbruk og husholdninger påvirkningsfaktorene som rammer vannforekomster mest. Dette fører til eutrofiering av vannforekomstene og nedslamming av elver og bekker. Utenom naturlig tilførsel er jordbruk den største kilden for fosfortilførsel. De største mengdene blir tilført landbruksområder som ligger på Hadeland. De fleste vannforekomstene som har moderat eller stor påvirkning, ligger i nedbørsfeltet til Vigga på Hadeland. Andre større jordbruksarealer ligger øst for andsfjorden og i Dokka-regionen. Ved siden av jordbruk er utslipp fra spredt avløp (ikke tilkoblet offentlig ledningsnett) en viktig kilde for fosfor. Dette kan lokalt ha en betydelig effekt på vannkvaliteten. Det er en stor grad av usikkerhet angående utslipp fra ikke-kloakerte hytteområder. I tabell 4 side 19 er tilførselsmengdene av fosfor til andsfjorden og Vigga framstilt (Kilde: Fylkesmannen i Oppland/Bioforsk). Veisalt kan gi miljøeffekter som saltsjiktning i innsjøer og biologiske effekter på vannlevende organismer. Saltsjiktning kan i enkelte innsjøer føre til oksygenfattige, stagnerende bunnvann. Det synes ikke å være noe vesentlig problem for vannforekomstene i dette vannområdet. Miljøgifter Jarenvatnet har blitt undersøkt på oppdrag fra Statens vegvesen(vd apport nr. 50, 2012). Kobber og til dels nikkel ble funnet i forhøyede konsentrasjoner, og problemet med forurensning av spesielt kobber er økende. Kobber er spesielt interessant for Statens vegvesen da det er funnet direkte sammenheng mellom kobberkonsentrasjonene i innsjøene og trafikkmengden på vegen. Det er målt kobberkonsentrasjoner som er høye nok til å kunne gi effekter på noen vannlevende organismer, men konsentrasjonene ligger langt under kravene i Drikkevannsforskriften. 17

18 Det er lite industrivirksomhet i nedslagsfeltet til andsfjorden og ser man bort fra langtransporterte tilførsler er miljøgifter ikke noe stort problem i vannområdet. Det finnes nedlagte gruer i området rundt Grua. Vigga som drenerer deler av nedslagsfeltet rundt Grua har blitt undersøkt for miljøgifter og det ble ikke funnet konsentrasjoner over grenseverdiene. Det finnes få data om miljøgifter i øvrige vassdrag i vannområdet. Langtransportert forurensning Forsuringsskader i vassdrag som følge av langtransportert sur nedbør har i all hovedsak vært begrenset til søndre deler av vannområdet. Sur nedbør oppløser giftige metaller, slik at for eksempel aluminium og kvikksølv blir gjort tilgjengelig for planter og mikroorganismer. Skadene har i senere tid i stor grad vært avbøtt med kalking. Kalkingen har stort sett foregått ved spredning av kalksteinsmel med helikopter direkte i innsjøene. Totalt har vannet i 36 innsjøer i vannområdet vært avsyret ved hjelp av kalking (direkte og indirekte). eduserte utslipp av svovel til luft har medført at forsuringsproblemene er i betydelig tilbakegang. Det har derfor vært mulig å avslutte kalkingen i mange innsjøer i vannområdet, og kalkmengdene som må tilføres er redusert betydelig i de lokalitetene som fortsatt kalkes. I dag er det kun i et område vest for andsfjorden i Søndre Land hvor det fortsatt kalkes i til sammen 7 innsjøer, mens kalkingen er avsluttet i til sammen 29 innsjøer i vannområdet. I mange av de lokalitetene hvor kalkingen er avsluttet, har dette skjedd relativt nylig(kartet nedenfor viser en oversikt over dette). Det kan derfor ikke utelukkes at det på nytt kan bli nødvendig å tilføre kalk til noen av disse lokalitetene, og utviklingen i innsjøene må derfor overvåkes i tiden framover. Utvasket aluminium fra jordsmonnet som følge av sur nedbør kan føre til fiskedød, da det oppløste aluminiumet fester seg på fiskens gjeller. Dette fører til oksygenmangel hos fisken og forstyrrer fiskens naturlige vann- og ionebalanse. Hvor skadelig det er for fisken varierer etter hvor følsom arten er for endring i oksygenkonsentrasjonen. Langtransporterte tilførsler av kvikksølv kan være et problem for innsjøer i vannområdet. Storørreten i andsfjorden har i likhet med mange andre storvokste fiskespisende ørretstammer noe høyt innhold av kvikksølv i kjøttet. Dette gjelder også gjedde og stor abbor i andsfjorden. I skogsvann på Veståsen er det registrert særlig høyt innhold av kvikksølv i stor abbor. Undersøkelser gjort av NIVA viser at jo høyere humusinnhold det er i vannforekomsten, jo høyere er konsentrasjoner av kvikksølv hos fisk. Humus spiller en viktig rolle i transport av historisk lagret kvikksølv fra jordsmonnet til innsjøer. esultatene til NIVA-forskerne tyder så langt på at kvikksølvkonsentrasjonene i fisk vil fortsette å øke. Dette er basert på fortsatt økt tilførsel av organisk materiale og de effektene dette har. Et overvåkingsprogram for kvikksølv i fisk er et viktig tiltak. 18

19 Biologisk påvirkning Fisk Mange vannforekomster i vannområdet har fått introdusert vassdragsfremmede fiskearter og den vanligste av fremmede arter er ørekyt. Denne finnes i svært mange vannforekomster. I hele 102 av elvevannforekomstene og 36 av innsjøene i vannområdet er denne arten registrert. Ørekyta kan være en sterk konkurrent til ørretyngel der den forekommer i tette bestander. Den kan også ta nyklekt ørretyngel. Også flere andre fiskearter er introdusert til vannforekomster innen vannområdet, blant annet gjedde, mort og sik. Det er også funnet suter i en innsjø på Hadeland og det vil bli utredet om det er mulig å eliminere denne for å hindre videre spredning. Vasspest Vasspest er eneste introduserte vannplante som har hatt så kraftig spredning og vekst at den blir sett på som en problemplante. Når den først er etablert i en vannforekomst spres den videre ved at skudd løsner og spres med strømmen. At den er etablert i Norge skyldes mest sannsynlig utplanting(artsdatabankens faktaark nr. 285,2012). Vasspest påvirker andre vannplanter gjennom konkurranse om lys og næring og kan føre til endret vannkvalitet, noe som påvirker leveforholdene til mange andre organismer. Etablering av vasspest har i flere tilfeller ført til dels betydelig tap av biologisk mangfold. I vannområdet har det blitt registrert 19 elver/bekkefelt og 12 innsjøer med påvirkning fra denne arten. Den mest belastede innsjøen i vannområdet er Jarenvatnet. Figur 11: Innsjø full av vasspest. Foto: Ola Hegge-Fylkesmannen i Oppland. 19

20 5.3 Spesielle miljøverdier Hadeland har flere verneverdige kalksjøer/kransalgesjøer som er truet av forurensning fra landbruket og vern av disse er en av hovedutfordringene i vannområdet. Mange av de registrerte kransalgene er rødliste-arter. Kransalgesporer kan overleve lenge under ugunstige forhold, så det er mulig at innsjøer som blir renere gjennom implementeringen av vanndirektivet igjen kan få kransalgebestander. Innenfor vannområde andsfjorden er det også 6 kjente forekomster av elvemusling. Det er Etna, Lomsdalselva, andselva, Bjoneelva og Fallselva. I tillegg er det registrert ett individ i Minnelva. Edelkreps og stor vannsalamander, samt storørret og storrøye er andre arter en bør ta særskilte hensyn til. Kransalgesjøene Dette avsnittet tar for seg noen små nedbørfelt til noen verdifulle kalksjøer som ligger i Vannområdet, øst for andsfjorden fra utløpet av Vigga og sørover til Jevnaker, samt noen nedbørfelt som drenerer ned mot Jarenvann (figur 11). Kalksjøene er plukket ut for en mer detaljert gjennomgang med tanke på konkrete landbrukstiltak fordi de er verdifulle for biologisk mangfold. Tiltakene er nærmere beskrevet i avsnittet 6.8 Vannområde Hadeland planperiode 1. Sjøtypen er definert som egen naturtype E07 Kalksjø - (undernaturtype E0701- Kransalgesjøer). Dette er små innsjøer, som er (sterkt)kalkrike og næringsfattige, gjerne med kalkutfellinger på vegetasjon og på bunnen hvor kalsium innholdet er over 20 mg Ca/l. De blir karakterisert av kransalgevegetasjon, for det meste arter av slekten Chara som ofte bygger opp kalkmergelbanker. Av andre verdifulle sjeldne arter er kalkavhengige skallbærende snegler og muslinger, svamper, samt kalkkrevende insekter, og en del mer eller mindre kalkkrevende dyreplanktonarter (eks. Daphnia spp.). Naturtypen er blant de mest sjeldne og særpregete i ferskvann og er eneste Figur 12: Kransalgesjøer på Hadeland leveområdet for en del kalkavhengige arter. Da kalksjøer har status som utvalgt naturtype er det meldeplikt for jord- og skogbrukstiltak som kan påvirke kalksjøenes tilstand i negativ retning. Dette vil i første rekke være virksomhet som medfører økt næringssaltbelastning i innsjøene, samt økt humustilførsel. Meldeplikten gjelder både nye tiltak og videreføring av igangværende aktivitet som medfører slik forurensing. Før tiltak igangsettes eller videreføres skal meldingen være godkjent av kommunen. kan stille vilkår om avbøtende tiltak for å godkjenne tiltak eller nekte tiltak. Figur 12 og 13 viser eksempel på tilfeller der det er behov for tiltak mot forurensning. 20

21 Figur 13: Utett gjødselport. Foto: Bioforsk Figur 14: Gjødsellager. Foto: Bioforsk Elvemusling Elvemuslingen er oppført som sårbar på Norsk rødliste, og den er en ansvarsart for Norge som følge av at Norge har en svært stor del av all elvemusling i Europa. Felles for alle elvemuslingsbestandene i vannområdet er at bestandene er svært svake, og det synes å være liten rekruttering i bestandene. En tidligere kjent bestand i Vigga er tapt, trolig på grunn av forurensningssituasjonen i elva, og det er naturlig å tro at flere av sideelvene til andsfjorden har hatt elvemuslingsbestander tidligere. Bestanden i Fallselva er påvirket av reguleringen av Trevatna og av Fall kraftverk. Bestanden er svak, og det er behov for å følge utviklingen etter etableringen av det nye Fall kraftverk nøye framover, for å vurdere eventuelle behov for tiltak. Årsaken til den svake bestanden i Etna, skyldes mest sannsynlig de omfattende kanaliseringsarbeidene i elva og større dyrkingsarealer som tilfører jordpartikler til elva. I Lomsdalselva og Bjoneelva synes årsaken til de svake bestandene mindre åpenbar, men det kan ha sammenheng med forsuringssituasjonen som har vært og dels er i vassdraget, som kan ha gitt utlekking av giftige metaller, spesielt aluminium fra jordsmonnet. Bestandene i Lomsdalselva, Bjoneelva og Etna vurderes som så svake at det er behov for kunstig opphjelp av rekrutteringen. Arbeid med dette ble igangsatt i 2013 i Lomsdalselva, da fisk og musling ble fanget inn og holdt sammen i et kar for å infisere aureungene med muslinglarver. Disse ble deretter overført til et oppdrettsanlegg. Der skal muslinglarvene utvikle seg på aurens gjeller, og deretter holdes i oppdrett gjennom de første kritiske leveårene for så å føres tilbake til Lomsdalselva. Tilsvarende tiltak foreslås i Bjoneelva og Etna. Det er viktig at muslingbestanden i alle tilløpselvene til andsfjorden følges med overvåking, slik at eventuell utvikling i bestandssituasjonen fanges opp. Figur 15: Vassdrag med truet elvemuslingsbestand. Fylkesmannen i Oppland. 21

22 Edelkreps Edelkreps finnes i en del lokaliteter i vannområdet og er i dag definert som en truet art. Bestandene i vannområdet må anses som livskraftige og har stor økonomisk og rekreasjonsmessig verdi der den forekommer i gode bestander. De viktigste årsaker til tilbakegangen er forurensning (forsuring, eutrofiering og annen forurensning), nedslamming, fysiske inngrep, sykdom (krepsepest) og fremmede arter (signalkreps og vasspest), der krepsepest er den største trusselen. Utbrudd av krepsepest medfører massedødelighet av edelkreps. Sykdommen er forårsaket av eggsporesoppen Aphanomyces astaci. Eggsporesoppen finnes på signalkrepsen, som har utviklet et naturlig immunforsvar mot parasitten, og som kan være skjult bærer av sykdommen. Figur 16: Edelkreps. Foto: Ola Hegge. Fylkesmannen i Oppland Edelkreps står oppført i både den nasjonale og den internasjonale rødlista. I den nasjonale rødlista er den listet som sterkt truet. Edelkrepsen i Europa omfattes også av flere internasjonale avtaler. Den er listet i Bernkonvensjonen, som omhandler leveområder til ville dyr og planter i Europa, og den omfattes av EUs habitatdirektiv. I Norge er edelkreps foreslått som en prioritert art, noe som innebærer at den kan få bedre beskyttelse. Status for dette arbeidet er at det er sendt inn et faggrunnlag for edelkreps som nå ligger i Miljøverndepartementet for vurdering(miljøstatus). Stor vannsalamander Denne sårbare amfibiearten har lidd under senere tids naturødeleggelse, og er av den grunn ansett som sårbar på Nasjonal rødliste. Det er i hovedsak moderniseringen av jordbruket, med drenering av våtmarker og dammer, som har hatt størst påvirkning på storsalamanderen. I tillegg er den svært sårbar for fiskeutsetting, da larvene lever pelagisk og svært iøynefallende for rovfisk. Figur 17: Stor vannsalamander. Foto Morten Ekker 22

23 Storørret og storrøye Storørret er ørret som vokser seg særlig stor. Den trives i større innsjøer i den tempererte klimasonen. Storørreten lever helst av mindre krepsdyr og annen fisk, som sik, krøkle og røye. andsfjordørreten(dokka-aure) regnes som den fysisk største av typene Storørret som finnes(wikipedia). Den største og viktigste gyteelven for ørreten er hovedinnløpselva Dokka- Etna, men flere av de mindre sideelvene til andsfjorden har også betydelig gytebestand av storørret. De viktigste av disse er Vigga, Gullerudelva, Minnelva og Lomsdalselva(figur 18). Storørretstammene i andsfjorden har en nasjonal bevaringsverdi. øye ligner i hovedtrekk på ørret, men skjellene er fysisk mindre og finnene gjerne noe spissere og mer markerte. Fargen er grønn-brun på ryggen og orange-rød i buken(stor-røye er svakere i utfargingen). Kanten av buk- og gattfinnen er hvit. I andsfjorden finnes det en spesiell storvokst røyestamme med stor bevaringsverdi, da trolig denne stammen er av landets største. Stor-røyen har begrensede gyteområder som ligger grunt og er påvirket av reguleringen. I andsfjorden er det fanget røye i garn på nær 12 kg. andsfjordrøya er også unik på andre måter, da den kan være uvanlig mørk i pigmenteringen i munnhulen og ha større tenner enn det som er vanlig for arten(wikipedia). Figur 18: Gyteelver for storørret. Fylkesmannen i Oppland. 5.4 Brukerinteresser I arbeidet med forvaltningsplanen er det viktig at alle interessenter skal ha anledning til å fremme sitt syn på hvordan vannressursene bør forvaltes for å oppnå best mulig miljøtilstand. Dette er ikke minst viktig når det gjelder brukerinteressene knyttet til vassdraget. Vannområde andsfjorden er en ressurs til både glede og nytte for befolkningen, men kraftproduksjon, fiske, reiseliv, friluftsliv, samferdsel og veitrafikk, drikkevann, båtliv, industri, fugle- og dyreliv er velkjente og ikke alltid samstemte aktiviteter og interesser i vannområdet. Noen av disse brukerinteressene er beskrevet nedenfor: Jordbruksvanning Det er bygd vanningsanlegg med uttak fra andsfjorden, Vigga, Jarenvatnet (regulert til formålet), Øyskogtjern (kransalgesjø) og Dokka. Det finnes flere små anlegg med dammer i mindre vassdrag/tjern - for eksempel Sløvikselva. Spesielt Vigga med relativt liten vannføring er utsatt da den også fungerer som resipient for Volla enseanlegg. Kritisk periode for vannuttak er medio juni august. Høyt vannuttak i denne perioden vil føre til økt belastning fra renseanlegget. På grunn av at bytteforholdet mellom elektrisk kraft og jordbruksprodukter øker, antas det at uttak av vann til jordbruksvanning vil avta. Endringer i bruksstruktur og driftsforhold taler i samme retning. 23

24 Drikkevann En stor andel av gårder og boliger i spredtbebygd strøk er ikke tilknyttet kommunale vannforsyningsanlegg, men har innsjøer, bekker og egne brønner i landbruksområder som vannkilde. Det er observert en økning i humusinnholdet i andsfjorden de siste årene og dette vil ha en negativ effekt for de vannverkene som benytter UV-behandling i sin produksjon av drikkevann. Flomsikring og kanalisering I flere av vassdragene har det blitt utført relativt omfattende arbeid med kanalisering og flomforebyggende tiltak. Dette gjelder spesielt Etna(figur19), Vigga(figur 20) og elver på nordvestsiden av andsfjorden. Dette har ført til endringer i bunnsubstrat, vannhastighet og vegetasjon med påfølgende negative konsekvenser for fisk, elvemusling og andre bunndyr. Figur 19: Vårflom i Etna ved Møllerstufossen- Nordre Land. Foto: Finn Løvhøiden Figur 20: Kanalisert del av Vigga. Foto: Finn Løvhøiden Biologisk mangfold Vannområdet har som tidligere nevnt mange verneområder. Herunder kommer også Dokkadeltaet Naturreservat(figur 21) er et av 37 våtmarksområder i Norge med amsarstatus på grunn av områdets særlige betydning som biotop for trekkfugler og overvintrende vadefugler. Figur 21: Dokkadeltaet. Foto: Thor Østbye 24

25 Naturtypen kalksjø/kransalgesjø på Hadeland må nevnes i forbindelse med biologisk mangfold i vannområdet. Dette ble beskrevet i forrige kapittel. I kommunene Gran, Lunner og Jevnaker er registrert ca. 30 kalksjøer og rike kulturlandskap-sjøer med rik kransalgevegetasjon. De er følgelig svært følsomme for endringer i miljøet, og blant disse kransalgene er i alt 21 plassert på Norsk ødliste. Noen av de mest truede artene vokser i kransalgesjøer på Hadeland. Flere truede arter er registrert- slik som elvemusling, kransalger, edelkreps og stor vannsalamander. Fiske Det har tradisjonelt vært drevet et aktivt fiske i andsfjorden både etter sik, røye og ørret. Sikfisket var tidligere det viktigste fisket i andsfjorden, og hadde økonomisk betydning for mange. Siken ble hovedsakelig beskattet med flytegarn i andsfjorden og med not og håv i Dokka og Etna i gytetiden. Omfanget av sikfisket i andsfjorden har imidlertid avtatt i de senere tiårene, noe som har medført en redusert størrelse og kvalitet på siken. I dag er siken i andsfjorden relativt småvokst, parasittert og det er liten interesse for fisket. Det har vært brukt betydelige ressurser på å bedre kvaliteten på siken. Det har derfor i noen år foregått tynningsfiske på sik. Fisket etter ørret, røye og gjedde er fortsatt aktivt. Andre brukerinteresser Figur 21: Storørret fra Dokkadeltaet. Foto: Geir Høitomt For mange er vannforekomstene svært mye brukt som friluftslivsområder av mange mennesker til rekreasjon, bading, båtliv og jakt. Det er også mange kulturminner knyttet til vannområdet, som for eksempel fløtningsanlegg, damanlegg, rester av sagbruksvirksomhet og mange arkeologiske funn. I vannområde andsfjorden er det mange brukerinteresser knyttet til vannforekomstene. I kommunene innenfor vannområdet er det over innbyggere, i tillegg til et stort antall hytter og fritidseiendommer. Av hensyn til blant annet drikkevannsinteresser og verneområder er det sannsynlig at noen vannforekomster vil trenge strengere miljømål enn god økologisk tilstand. 25

26 6. Tiltak og miljømål for vannforekomster i risiko Vannforskriften krever minst god økologisk og kjemisk tilstand på vannforekomstene og det er i forbindelse med dette blitt arbeidet med vesentlige vannforvaltningsspørsmål og sett på risikoen for at vannforekomstene i andsfjorden vannområde ikke skal nå sine miljømål innen I avsnittene 6.2 til 6.7 blir tiltak og miljømål beskrevet kommunevis. 6.1 isiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 Figur 22: Kart over vannforekomster i risiko(rødt) og utenfor risiko(blått). Data fra Vann-nett

27 Vannkraft Det er flere regulerte vassdrag i vannområdet. De viktigste er Dokkavassdraget, Åvellavassdraget, Fallselvvassdraget, Lomsdalselva, Velmundvassdraget og selve andsfjorden. For flere av utbyggingene er det behov for justering av vilkårene, herunder også manøvreringsreglementene. Dette kan ikke gjøres uten en revisjon av vilkårene eller innkalling av gamle utbygginger som ikke har konsesjon og derved heller ikke vilkår til konsesjonsbehandling for å få fastsatt vilkår. Vannområdet mener endring / innføring av vilkår er et nødvendig virkemiddel for å kunne gjennomføre fornuftige tiltak for å redusere skadevirkningene i flere av de eksisterende reguleringer i vannområdet. Norges vassdrags- og energidirektorat () og Miljødirektoratet har i samarbeid gjennomført en nasjonal gjennomgang og prioritering av konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven som kan tas opp til vilkårsrevisjon innen 2022(app. nr. 49/2013 fra og Miljødirektoratet). I den nasjonale gjennomgangen er konsesjonene plassert i følgende kategorier: 1.1. Høy prioritet Vassdrag med stort potensiale for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt lite eller moderat krafttap i forhold til forventet miljøgevinst. Figur 23: De viktigste regulerte vassdragene i vannområdet. Fylkesmannen i Oppland Lavere prioritet Vassdrag med middels potensial for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt større krafttap (sammenlignet med vassdrag i kat. 1.1.) i forhold til forventet miljøgevinst Ikke prioritert Vassdrag som i mindre grad omfattes av prioriteringskriteriene (mindre viktige miljøverdier og påvirkning) Ikke prioritert Vassdrag med viktige miljøverdier, men som har begrensede gjenstående miljøutfordringer, eller der særskilte hensyn setter grenser for hvilke tiltak som i praksis kan gjennomføres. I oversikten i tabellen nedenfor har vi angitt kategoriplasseringen i den nasjonale gjennomgangen og også vannområdets prioritering. I den lokale prioriteringen tilsvarer prioritet 1 kategori 1.1. i den nasjonale, prioritet 2 tilsvarer kategori 1.2 i den nasjonale og prioritet 3 tilsvarer kategoriene 2.1 og 2.2 i den nasjonale gjennomgangen. Den lokale prioriteringen er særlig viktig for utbygginger som ikke har vært gjenstand for vurderingene i den nasjonale gjennomgangen. Dette gjelder innføring av vilkår som ikke kan skje gjennom tidsbestemt revisjon etter vassdragsreguleringslovens 10, nr. 3, men hvor endringene krever innkalling til konsesjonsbehandling etter vannressurslovens

28 Dokkautbyggingen er her plassert i kategori 1.1. eguleringen ble satt i drift i Vassdraget manøvreres fortsatt etter et prøvereglement gitt for 5 år. Det er stort behov for å få justert manøvreringen, noe som kan gjøres ved fastsettelse av endelig manøvreringsreglement. Oppland Energi har søkt om endelig manøvreringsreglement med bestemmelser om vannslipp i Dokka som vil gi en betydelig miljøgevinst sammenlignet med dagens prøvereglement. eguleringene i Velmundvassdraget er i den nasjonale gjennomgangen ikke prioritert for revisjons av vilkårene, en oppfatning som vannområdet deler. Utbyggingen av Åvellavassdraget, reguleringen av Trevatna og Lomsdalen kraftverk er etablert uten konsesjon etter vassdragsreguleringsloven og har følgelig ikke vilkår som kan revideres. Vannområdet mener det er urimelig at det ikke er knyttet naturforvaltningsvilkår til disse utbyggingene og også at det ikke er kontinuerlig vannføring i Åvellavassdraget. Vannområdet mener disse utbyggingene må kalles inn til konsesjonsbehandling etter vannressursloven (jf. vannressurslovens 66) og gis vilkår. Vannområdet ser det som særlig viktig at kraftverket i Lomsdalselva får konsesjon med vilkår som sikrer storaurens gytevandring opp forbi kraftverket. Tabell 4: Oversikt over reguleringer som kan revideres, er under revidering eller er konsesjonsfrie i vannområdet. OE Oppland Energi Produksjon, H Hadeland Energi. Sak Utbygging av Dokkavassdraget egulering av Velmunden egulering av Sortungen egulerings - magasin, overføringer og kraftverk i Åvellavassdraget egulering av Trevatna Lomsdalen kraftverk Tiltakshaveadgang evisjons- OE HE HE VOKKS VOKKS Privat Ingen konsesjon Ingen konsesjon Ingen konsesjon Status Fastsettelse av endelig manøvreringsreglement. Søknad fra regulant ligger til behandling hos. evisjonskrav ikke fremmet evisjonskrav ikke fremmet Krav om innkalling til konsesjonsbehandling etter v-lov 66 ikke fremmet Krav om innkalling til konsesjonsbehandling etter v-lov 66 ikke fremmet Krav om innkalling til konsesjonsbehandling etter v-lov 66 ikke fremmet Tiltak Justere vannslipp i tråd med OEs søknad om endelig manøvreringsreglement slik at vannslippet kommer oppgang av storaure til gode Nasjonal /lokal prioritet 1.1 / 1 Dagens vilkår tilstrekkelige 2.1/ - 3 Dagens vilkår tilstrekkelige 2.1./ - 3 Kontinuerlig vannføring i Åvella Innføre hjemmel for standard tiltak som overvåking og fiskeforsterkningstiltak Innføre hjemmel for standard tiltak som overvåking og fiskeforsterkningstiltak Sikre vandringsmulighet for storaure fra andsfjorden forbi kraftverksdam og opp til strekningene ovenfor kraftverket -/ 2 -/ 2 -/ 1 28

29 6.2 Etnedal kommune Figur 24: Etnedal kommune Areal: 460km² Landareal: 445km² Vannareal: 15km² Befolkning: 1399 innbyggere per Tabell 5: egistrerte vannforekomster Antall km 2 /km Elver og bekkefelt Innsjøer 9 10 Kystvann 0 0 Brakkvann 0 0 Grunnvann 1 2,7 Antall vannforekomster totalt 41 Etnedal er østligste kommune i landskapet Valdres, med Steinsetfjorden som største innsjø, nordvest i kommunen, og som har et biologisk mangfold av det sjeldne. otvollfjorden, Hafsenn, Garin og Øyangen er av andre innsjøer med en viss størrelse. En av Norges større varig verna vassdrag Etna renner i Etnedal. Etna slynger seg gjennom vakkert 29

30 kulturlandskap og storslått natur. Navnet betyr den som et seg framover, og sammen med naboelva Begna utgjør den en del av det store Drammensvassdraget. Den 106 kilometer lange elva er selve livsåra i Etnedal, og har naturlig nok gitt navnet til både dalføret og kommunen. Etna er av de største vassdragene i landet som renner uregulert ned i en lavlandsinnsjø. Tiltakstabeller for vannforekomstene i Etnedal kommune Tabellforklaring: Fargen i navnekolonnen viser den økologiske tilstanden til vannforekomstene Dårlig Moderat God Miljømål: God økologisk tilstand () Godt økologisk potensiale (GØP) Prioritet: 1=høy, 2= middels, 3=lav 4=gjennomføres ikke i planperioden Tabell 6: Oversikt over elvevannforekomster i risiko Forekomst id Navn Påvirkning Miljømål Tiltak Ansvarlig myndighet Steinsetfjorden bekkefelt Diffus avrenning hytter Kontroll/utbedring Åfeta bekkefelt Spredt avløp Kontroll/utbedring Åfeta nedre del Bergselvi og Fjellselvi Flomverk og forbygninger. Spredt avløp Problemkartlegging Kontroll/utbedring Grunneier/ Spredt avløp Kontroll/utbedring Gamlestølbekken Spredt avløp Kontroll/utbedring / grunneiere Tabell 7: Oversikt over innsjøvannforekomster i risiko Forekomst id Navn Påvirkning Miljømål Tiltak Ansvarlig myndighet L Vesle Øyangen enseanlegg 2000pe L og L Øyangen og Lille Øyangen Mulig vandringshinder ved Fv. 33, utløpet av Øyangen Etterpolering vha. sandfilter Fylkesmannen Vandringshinder Statens vegvesen 30

31 Tabell 8: Kandidater til Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Forekomst id Navn Påvirkning Miljømål Tiltak Ansvarlig myndighet Etna fra Lunde bru til kommunegrense Flomverk og forbygninger GØP Tiltak ikke aktuelt / Landbruk: Utfordringer i forhold til utslipp av næringsstoffer til vassdrag: Utslippsrisiko til vassdrag er svært liten. Det er lite areal som har risiko for avrenning ved pløyd mark, da lite areal med sterk helling ligger særlig nær vassdrag i nedkant. Størst risiko for næringsutvasking er ved sen vårflom i nygjødslede, lavtliggende areal. Det er liten risiko i år med normalt flomnivå. har god kontroll på tilstanden på husdyrgjødsellagrene. I regionalt miljøprogram (MP) blir det gitt tilskudd til utsatt jordarbeiding på åker i stubb (korn og ettårige grasvekster). er ikke definert som prioritert område for tilskudd til utsatt pløying av siste års eng. Godt vedlikehold av elve- og kanalbunn samt elveforbygninger, fungerer godt for reduksjon av utvasking ved vårflom. Tilskudd til drenering bidrar til igangsetting av slike prosjekt, men for tiden er det ikke igangsatt slike konkrete prosjekt som direkte har reduksjon i næringsstoffutslepp som formål. Jordbruksstatistikk for 2013 viser at det ble søkt om areal- og kulturlandskapstilskudd for 15,8km². Om lag 100 % av alt dyrka areal går til grovfôrproduksjon. Antall gjødseldyrenheter i kommunen er ca Spredt avløp: Etnedal kommune har ikke satt i gang systematisk kartlegging eller tilsyn av spredt avløp. Det tas per i dag kun tak i anlegg som rapporteres ikke fungerer i forbindelse med tømming av slamavskiller eller tett tank. har dermed ingen oversikt over anleggenes tilstand eller hvor mange som trenger utbedring, men antar at det er mange gamle anlegg som må utbedres. Kanskje rundt halvparten av anleggene må utbedres. Det er ca anlegg i kommunen (boliger og hytter). Med en 50 % stilling vil man kunne føre tilsyn med ca. 200 anlegg i året. For en første gangs tilsynsrunde på alle anlegg vil dette da ta 6 år. Godkjente anlegg er relativt godt stedfestet av interkommunalt renovasjonsselskap, men det er trolig at det finnes en del ulovlige anlegg. Tilsyn/kartlegging bør i første omgang prioriteres innenfor nedbørsfeltet til Åfeta (delområde Etna nord). Spredte anlegg i Bakkebygda (delområde Dokka) kan være aktuelle å koble til felles avløpsanlegg på Gamlestølen. Dette betinger imidlertid en utbedring av dette anlegget. 31

32 Kommunalt avløp Etnedal kommune har fem kommunale avløpsrenseanlegg. Av disse er det Bruflat og Moajordet som har et ledningsnett av en viss størrelse, Bruflat med belastning på 500pe og Moajordet med 200pe. Bruflat er et mekanisk/kjemisk renseanlegg, med Etna som resipient. Moajordet er et infiltrasjonsanlegg. Standarden på de kommunale ledningsnettene er stort sett bra, men det er noe problem med innlekking av overvann på ledningsnettet knytta til Bruflat renseanlegg. Dette kommer hovedsakelig fra dårlig drenerte kummer og muligens takrennenedløp. Det er gjort noe kartlegging og tiltak for å utbedre dette(tabell 9). Fullstendig kartlegging og utbedring anslås å ville koste ca ,-. Det er også gjennomført en større rehabilitering av høydebasseng som gjør at man har bedre kontroll på hvor mye vann som leveres. Utlekking er ikke noe stort problem på de kommunale ledningsnettene i Etnedal. De mindre anleggene Etnedal skole og Lerkendal er, som Moajordet, infiltrasjonsanlegg. De tre kommunale infiltrasjonsanleggene i Etnedal fungerer bra. Os renseanlegg er et biologisk/kjemisk anlegg driftet av kommunen. Anlegget har gode renseresultater, men det er registrert noe gjengroing i resipienten Vesle Øyangen. Det bør derfor vurderes et etterpoleringsfilter her, som vil ha en kostnad på ca ,-. Bruflat renseanlegg er i taket på kapasiteten og klarer ikke oppfylle rensekravet på BOF. Det er imidlertid ikke påvist noen vesentlig påvirkning av Etna som resipient. Det jobbes for tiden med prosjektering av nytt renseanlegg, med en kostnad på ca. 23 mill. Av større private renseanlegg nevnes Gamlestølen og Glenna (begge delområde Dokka). Disse er begge biodamanlegg knyttet til fritidsbebyggelse. er i tvil om hvor godt disse fungerer og følges opp/driftes av eierne. Spesielt anlegget på Gamlestølen mener kommunen ikke fungerer tilfredsstillende. Dette er fulgt opp med prøvetaking/overvåking både i selve anlegget og i resipienten. Det er så langt ikke registrert noen vesentlig forurensning av resipient, men den er tydelig påvirket. Her må det følges opp med videre problemkartlegging og prøvetaking, kostnad ca ,-. I neste omgang vil pålegg om tiltak kunne bli aktuelt. Tabell 9: Oppsummering av tiltak med angitte kostnader for renseanlegg i Etnedal kommune Sted Tiltak Kostnad Ansvarlig Bruflat A Utbedring ledningsnettet Prosjektering nytt renseanlegg Os A Etterpolering Gamlestølen A Problemkartlegging

33 6.3 Nordre Land kommune Figur 25: Nordre Land kommune Areal: 955 km² Landareal: 925km² Vannareal: 30km² Befolkning: 6758 innbyggere per Nordre Land kommune ligger i nordenden av andsfjorden og strekker seg nordover til fjellområdet Synnfjell. I kommunen ligger innsjøene andsfjorden, Dokkfløyvatnet, Akksjøen, Synnfjorden og Ullsjøen. Den regulerte elva Dokka renner fra Dokkfløyvatnet, gjennom Torpa og ut i andsfjorden etter å ha møtt den uregulerte elva Etna like før utløpet. I Nordre Land, med unntak av Etna, er samtlige elver påvirket av vannkraftverk. Tabell 10: egistrerte vannforekomster Antall km 2 /km Elver og bekkefelt Innsjøer Kystvann 0 0 Brakkvann 0 0 Grunnvann 8 12,2 Antall vannforekomster totalt 90 Tiltakstabeller for vannforekomstene i Nordre Land kommune 33

34 Tabellforklaring: Fargen i navnekolonnen viser den økologiske tilstanden til vannforekomstene Svært dårlig Dårlig Moderat God Miljømål: God økologisk tilstand () Godt økologisk potensiale (GØP) Svært dårlig tilstand (SDT) Prioritet: 1=høy, 2= middels, 3=lav 4=gjennomføres ikke i planperioden Tabell 11: Oversikt over elvevannforekomster i risiko Forekomst id Navn Påvirkning Miljømål Tiltak Ansvarlig myndighet Synna fra Synnfjorden ned til inntaket til kraftverket Spredt avløp egistrering, kontroll og utbedring av små avløpsanlegg. Åfeta Spredt avløp egistrering, kontroll og utbedring av små avløpsanlegg. Etna fra kommunegrense til samløp Dokka Kjølua nedre del bekkefelt Flomverk og forbygninger Forurensning fra bobiler Biotopforbedrende tiltak - også for elvemusling. Terskler/strukturer eetablere skikta (naturlige) vegetasjonssoner der det mangler. Informasjonsskilt om tømmestasjon på Dokka. Spredt avløp egistrering, kontroll og utbedring av små avløpsanlegg. Åssæterbekken Spredt avløp egistrering, kontroll og utbedring av små avløpsanlegg Kvernsvebekken / Tettbebyggelse egnvanns - overløp Kantvegetasjon Problemkartlegging/ overvåking Problemkartlegging FM- Miljøvern Avdelingen 34

35 Livasselva oppstrøms Livatn Tabell 12: Oversikt over innsjøvannforekomster i risiko Forekomst id L Spredt avløp egistrering, kontroll og utbedring av små avløpsanlegg. Bioforsk foretok en undersøkelse i Se nærmere på minirenseanlegg Huggulia. Navn Påvirkning Miljømål Tiltak Ansvarlig myndighet Ullsjøen Spredt avløp L Synnfjorden Forurensning fra bobiler Spredt avløp L L L enseanlegg >2000pe egistrering, kontroll og utbedring av små avløpsanlegg. Kantvegetasjon Problemkartlegging/ overvåking egistrering, kontroll og utbedring av små avløpsanlegg. Fase ut renseanlegget på Spåtind. Kjøre kloakken ned til Nordrumsæter PE. Åssætra inn på Søvass-anlegget Lille Nyvatnet Sur nedbør Ble kalket fram til Utvikling etter avsluttet kalking følges og evt. ekalking vurderes løpende. Øyvatnet Sur nedbør Ble kalket fram til Utvikling etter avsluttet kalking følges og evt. ekalking vurderes løpende. Aksletjernet Sur nedbør Ble kalket fram til Utvikling etter avsluttet kalking følges og evt. FM FM FM 35

36 ekalking vurderes løpende L Damtjern Sur nedbør Ble kalket fram til Utvikling etter avsluttet kalking følges og evt. ekalking vurderes løpende. FM Tabell 13: Kandidater til Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Forekomst id Navn Påvirkning Miljømål Tiltak Ansvarlig myndgihet Sidevassdrag Åvella og Akksjøen, kanalisert Fysisk endring av elveløp GØP Minstevannføring Akksjøen - Svartvannet Flesa Overføringer av vann SDT* Tiltak ikke prioritet pga. liten nytte i forhold til tap av kraftproduksjon Åvella mellom Svartvatnet og andsfjorden Vannføringsreg ulering u/minstevannføring GØP Innføre kontinuerlig minstevannslipp Åvella mellom Akksjøen og Svartvatnet Vannkraftsdam Vannføringsreg ulering uten minstevannføring GØP Utrede mulighet for vandringsvei forbi dammen Kontinuerlig minstevannføring Synna,fra inntaket Annen vannførings regulering GØP Bedret tilstand krever vesentlig økt minstevannføring som vil gi vesentlig krafttap. Foreslås ikke prioritert Dokka ned til Kjølua Vannføringsreg ulering uten minstevann- GØP 36

37 føring Dokka nedstrøms demningen fra Dokkfløyvatn til Djupbekken Vannføringsreg ulering uten minstevannføri ng GØP eller SDT** Vurdere minstevannslipp Dokka fra Djupbekken ned til samløp Synna Vannførings - regulering uten minstevannføri ng GØP eller SDT** Vurdere minstevannslipp Dokka fra Kvernsvebekken til samløp Etna Vannføringsreg ulering med minstevannføri ng Flomverk og forbygninger GØP Endre reglement for minstevannslipp. Utrede evt. Behov for biotoptiltak Dokka fra Kjølua til Kvernsvebekken Vannføringsreg ulering med minstevannføri ng GØP Endre reglement for minstevannslipp Lauvlielva fra inntak kraftverk Annen vannføringsregulering UTSATT FIST Bygd ut i L Nedre Svartvatnet Vannkraftsdam Fiskevandrings - hinder GØP Få innført standardvilkår for naturforvaltning for å sikre nødvendige undersøkelser og evt. Avbøtende tiltak Utrede mulighet for fiskepassasje L Akksjøen Vannkraftsdam Fiskevandrings - hinder GØP Få innført standardvilkår for naturforvaltning for å sikre nødvendige undersøkelser og evt. Avbøtende tiltak Utrede mulighet for fiskepassasje 37

38 L Dokkfløyvatnet Vannkraftsdam Fiskevandrings - hinder GØP Tiltak ikke fysisk mulig pga. svært høy dam Justere avbøtende tiltak for fisk/fiske *Må vedtas unntak pga. stort krafttap i forhold til nytteverdi ved å gjenskape et fungerende økosystem i så liten FV (Fylkesmannen i Oppland). **Veldig i tvil om det er rett og prioritere vannslipp her pga meget stort krafttap. Dersom ikke blir miljømålet svært dårlig tilstand og det blir et ikke fungerende økosystem hvor det må søkes unntak. Dersom ikke vannslipp blir tilstanden GØP(Fylkesmannen i Oppland). Landbruk Innenfor landbruk er det per i dag en del tiltak som allerede gjennomføres av kommunen: Ordningen for utsatt pløying av eng fra høst til vår har omfattet jordbruksarealer i Nordre Land kommune på over 1000 dekar. Denne ordningen ble avsluttet i Gjennomsnittsstørrelsen på gårdsbruk i kommunen er på ca. 185 daa. Dette er inkludert leiejord. Jordbruksarealene ligger i grove trekk spredt. Og av de arealer som går ned mot vassdrag er det registrert ca. 600 løpemeter av grasdekte soner, 110 løpemeter med grasdekt vannvei i dråg, ca. 900 daa omfatter åker i stubb, der erosjonsrisikoen er liten, mens nesten 1500daa er sone 2 med middels erosjonsrisiko og 387 daa er sone 3 med stor erosjonsrisiko mens 122daa er innenfor sone 4 som omfatter svært stor erosjonsrisiko. har spesielt nevnt Ullsjøen, som har vært påvirka av blant annet spredt avløp og dyrka mark. Her er nå alle gardsbruk dessverre sluttet med husdyrproduksjon, bortsett fra ett bruk med ammekyr av betydelig størrelse. Dette reduserer arbeidet med å hindre avrenning til Ullsjøen og ingen rene fangdammer er bygd. I kommunen er det ca daa overflatedyrka mark og 5524 daa innmarksbeite. Ca. 87 % av overflatedyrka mark er grovfôr, resten er korn, mens en halv prosent er til potetproduksjon. Det er 3215 gjødselenheter i kommunen. Spredt avløp Nordre Land Kommune(NLK) vedtok i 2012 å opprette en gebyrbasert 50 % stilling for å kontrollere tilstanden på spredt avløp i kommunen. Det første som ble gjort var å utarbeide en egen lokal forskrift for utslipp fra renseanlegg under 50 pe. Sommeren 2013 ble det startet opp med kontroller ute i felten. Det er i skrivende stund foretatt ca. 70 kontroller. Kontrollene er startet på grensen mot Etnedal Kommune og videre sørover mot Dokka langsetter Etna. Anleggene som er blitt kontrollert foreløpig er i all hovedsak infiltrasjons-anlegg i alderen år. I NLK er det ca anlegg. Av disse er ca infiltrasjonsanlegg og ca. 500 tette tanker. Infiltrasjonsanleggene er ofte av eldre dato, og tilhører boligmassen utenfor de områdene som dekkes av renseanleggene. De tette tankene er av nyere dato og er hovedsakelig tilknyttet fritidseiendommer i fjellet. Når det kommer til tilstanden på anleggene i kommunen, så er kanskje grunnlaget litt spinkelt til og utale seg alt for skråsikkert. Utfra de ca. 70 anleggene som er kontrollert, og diverse andre befaringer så tyder det på at vi har mange gamle anlegg men heldigvis tilsynelatende fungerende. 38

39 Det er valgt å prioritere kontroll av den eldre boligbebyggelsen langsetter Etna først, for deretter og konsentrere oss om vestsiden av andsfjorden/dokkadeltaet. Det er et mål for NLK og kunne komme gjennom det meste av anleggene i løpet av en 6 års periode. Kostnadsmessig så er det avsatt et ½ årsverk til denne jobben. utfra de erfaringene som er gjort i 2013, samt tilbakemeldinger fra andre kommuner er det åpenbart at det er behov for et helt årsverk til denne stillingen dersom det skal være mulig å gå gjennom hele kommunen i løpe av ønsket tidsintervall. Det skal også sies at det er et mål for NLK og kunne koble flest mulig til det kommunale nettet der dette er gjennomførbart på en økonomisk forsvarlig måte. I Synnfjellet drives det nå en storstilt utbygging av fellesnettet (i regi av Synnfjell Øst AS) som driver renseanlegget og har utslippstillatelsen i området. Dette for å få flest mulig på fellesanlegget som har sitt utslipp til overføringsledningen til Dokkfløydammen. Vi håper dermed og kunne skåne Synna mest mulig siden dette er ei regulert elv med til tider liten vannføring. Kommunalt avløp: Nordre Land kommune har ikke systematisk registrering av utlekking fra ledningsnett, men det foreligger saneringsplaner, samt at en ny Kommunedelplan VA, skal vedtas i 2014 Når det gjelder forurensning fra overløp så har Nordre Land kommune overløpsmålere. Det gir også svar på tidsrom på overløpet og i tilfelle hvor stor denne er. Når det gjelder tiltak som kan settes i verk for å redusere tilførsler av overvann til avløpsnettet så har kommunen fokus på følgende momenter: Sanering av gamle ledninger. For eksempel skifte ut gammel betong. Ha separate kummer, ikke samlekummer, med lave terskler med overvann og avløp sammen. Når det gjelder tiltak for å utbedre ledningsnettet så har kommunen hatt 1 million kroner i budsjettet til sanering av gamle ledningstrekk i de siste årene. Dette bør videreføres. Det er viktig at det fortsatt blir satt av øremerkede midler til sanering av ledningsstrekk og fornyelse av ledninger. Nordre Land kommune har seks renseanlegg. Dokka renseanlegg og Torpa renseanlegg er i god stand og godt vedlikeholdt. iisby renseanlegg er gammelt, og bør enten rehabiliteres eller legges ned. Hugulia A, Synnfjell A og Spåting A er private anlegg. De to sistnevnte fører Driftsassistansen i Oppland(DiO) årlig tilsyn på. Alle renseanleggene renser i hovedsak bra eller tilfredsstillende. Videre tiltak for å utbedre renseanlegge avklares i forestående Kommunedelplan VA for kommunen. Kostnader forbundet med kommunalt avløp i Nordre Land kommune er vist i tabell 14. Tabell 14: Oppsummering av tiltak med angitte kostnader for renseanlegg i Nordre Land kommune Sted Tiltak Kostnad Ansvarlig Hele kommunen Kontroll spredt avløp Sanering gammelt ledningsnett iisby renseanlegg Utbedring Dokka renseanlegg Utbedring/ny PLS

40 6.4 Søndre Land kommune Figur 26: Søndre Land kommune Areal: 728 km2 Landareal: 660 km2 Vannareal: 68 km2 Befolkning: 5703 innbyggere per Tabell 15: egistrerte vannforekomster Antall km 2 /km Elver og bekkefelt Innsjøer Kystvann 0 0 Brakkvann 0 0 Grunnvann 4 2,3 Antall vannforekomster totalt 59 Søndre Land er blant de kommunene i Oppland hvor det avvirkes mest tømmer. omfatter områdene på øst- og vestsiden av andsfjorden og det meste av bosetningen i kommunen ligger langs østsiden av andsfjorden, samt en del fritidsbebyggelse ved Trevatna og Veståsen. Ved breddene av andsfjorden finnes en del dyrket mark, mens resten av kommunen for det meste 40

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1446-2 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -

Detaljer

Hunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:

Hunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger: Hunnselva Det 23,5 km lange Hunnselvvassdraget ligger i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.11.2015 2010/3916-36288/2015 / M10 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/128 Fylkesutvalget 24.11.2015 15/87 Fylkestinget 08.12.2015 REGIONAL

Detaljer

Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 10/2264-2 Arkivnr.: K54 Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRING AV PLANPROGRAM - VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION VEST - VIKEN

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

Vestre Slidre kommune

Vestre Slidre kommune Vestre Slidre kommune «Sse_Navn» Slidrevegen 16, 2966 SLIDRE Telefon: 61 34 50 00 Fax: 61 34 50 50 Internett: www.vestre-slidre.kommune.no E-post: post@vestre-slidre.kommune.no SÆRUTSKRIFT Saksnr. Utval

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Siv Kristin Berge SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Hovedutfordringer i Dalane vannområde

Hovedutfordringer i Dalane vannområde Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Hovedutfordringer i Dalane vannområde Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet... 4 2.1.

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1 DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 146/14 Saksbeh. Frode Graff Arkivsaksnr. 14/11059-3 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 16.12.2014 Utvalg Bystyret HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde

Detaljer

Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde

Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Innhold: Elvevannforekomster i Brønnøy kommune 146 36 R Bekker rundt Brønnøysund. 2 146 16 R Tillremvassdraget 3 148 46 R Bekker

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma 26.03.2012 1 Innledning Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma til vannregionmyndighet

Detaljer

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden

Sammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden 28. november 2018 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden Foto: Vegard Næss

Detaljer

Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning

Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning -Hva forventes av kommunene Morten Eken Rådgiver Buskerud fylkeskommune/vannregionkoordinator Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021)

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional

Detaljer

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannkraft og vilkårsrevisjoner 18.01.2017 Odd Henning Stuen Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Nedbørfelt over 17 000 km

Detaljer

Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden:

Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Kontrast mellom kontinentet og Norge mellom banalitet og ramme alvor, et "moderne direktiv"

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma dd mm åååå 1 1. Forord Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra vannområde Glomma, som et ledd i oppfølgingen av vannforskriftas

Detaljer

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Lørenskog kommune Klassering: M10, &13 Arkivsak: 05/5729/22 Saksbehandler: Lone Skjonhaug Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

Katrine Marí Nordgård Ingeniør, teknisk Salangen Kommune Kontor: 93044425 Mobil: 95852636 E-post: katrine.nordgard@salangen.kommune.

Katrine Marí Nordgård Ingeniør, teknisk Salangen Kommune Kontor: 93044425 Mobil: 95852636 E-post: katrine.nordgard@salangen.kommune. Katrine Nordgård [Katrine.Nordgard@salangen.kommune.no] Til: Postmottak Troms fylkeskommune [/O=TROMS FYLKESKOMMUNE/OU=TROMSFYLKE/cn=Recipients/cn=k2mail]; Gunnar Davidsson [/O=TROMS FYLKESKOMMUNE/OU=TROMSFYLKE/cn=Recipients/cn=gunnar.davidsson]

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1445-3 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA Hjemmel:

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Høringsuttalelse fra Sel kommune til Forslag til regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Glomma 2016-2021

Høringsuttalelse fra Sel kommune til Forslag til regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Glomma 2016-2021 SEL KOMMUNE Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Melding om vedtak Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2007/161/49/K54 Ingunn Synstnes 16.12.2014 ingunn.systnesgsencommune.no Høringsuttalelse

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep

Detaljer

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg.

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Bakgrunn Vannforskriften legger opp til en samordnet og tversektoriell forvaltningsmodell

Detaljer

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling 25.11.2014 87/14 Saksbehandler: Svein Oftedal Arkiv: 121 K70 Arkivsak:

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 www.vannportalen.no Kystfisker ved Sørøya, Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland vannområde. Foto: Tor Harry Bjørn Beskrivelse av

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg 1 av 5 Vår dato Vår referanse 13.11.2014 2014/4128-1/310 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Turid Winther-Larsen 47 97 59 73 Til Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg 17 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Valdres

Sammen for vannet. Vedlegg 17 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Valdres 20. desember 2018 Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 17 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Valdres Foto: Svein Erik

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Utkast til lokal tiltaksanalyse

Utkast til lokal tiltaksanalyse Utkast til lokal tiltaksanalyse for de deler av Västerhavet vattendistrikt som ligger i Norge. Innebefatter delområdene Femund og Trysilvassdraget (Klarälven), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperdusälven

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 16 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Hallingdal 1 Braastadbekken på Golsfjellet.

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021»

HØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021» HØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 2016-2021» Rakkestad kommune ligger sentralt plassert i Østfold fylke. Kommunen har 8000 innbyggere

Detaljer

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen Velkommen. Bakgrunnen for miljøundersøkelsene. Miljøtilstanden for plantene i sjøen. Kaffepause. Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i sjøen. Orientering

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Høringsuttalelse -regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021

Høringsuttalelse -regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 Side 1 av 7 Re kommune JournalpostID 14/13775 Saksbehandler: Rune Nordeide, telefon: 33 06 15 66 Teknikk- og næringstjenester Høringsuttalelse -regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken

Detaljer

Handlingsprogramfor vannregionvest-viken2016 1

Handlingsprogramfor vannregionvest-viken2016 1 Handlingsprogramfor vannregionvest-viken2016 1 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest - Viken 2016-2021 består av tre dokumenter: 1. Regional plan f or vannforvaltning i vannregion Vest -

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Nore og Uvdal kommune

Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal kommune Rødberg : 25.11.2014 Arkiv : K54 Saksmappe : 2013/1129 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Høringsuttalelse. Forslag til Regional plan for vannforvaltning og regionalt

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - bakgrunn prinsipper - mål - Anders Iversen, DN Oversikt: A. Bakgrunn B. Prinsipper C. Mål A. Bakgrunn Foto: Anders Iversen fra Innerdalen Foto: Svein Magne

Detaljer

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden Line Fjellvær Seksjonsleder, Vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Snakkepunkter Hvordan SMVF er aktuelt i den kommende planfasen?

Detaljer

Vannområde Leira Nitelva arbeid og status

Vannområde Leira Nitelva arbeid og status Vannområde Leira Nitelva arbeid og status Karakteriseringsmøte Nitelva Skedsmo 25.05.11 Vannområde Leira Nitelva Tone Aasberg Foto: Tone Aasberg Kart: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Vannområde Leira -

Detaljer

Hvilke verktøy har vi i jordbruket?

Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Norges Bondelag 13.10.2014 Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet Kort om status mht påvirkning fra jordbruk (Vann-Nett mm) Utfordringer mht avrenning landbruk(bl.a.

Detaljer

Areal/plan/miljø TTjøme kommune

Areal/plan/miljø TTjøme kommune Areal/plan/miljø TTjøme kommune Saksbehandler:Bjørn Bjerke Larsen Direkte telefon:33 06 78 05 Vår ref.:15/46 Arkiv:FE-130 Deres ref.: Dato: 05.01.2015 Vestfold Fylkeskommune Fylkesadministrasjonen, Regionalavdelingen

Detaljer

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON:

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: 331 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: UTKAST TIL FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN - GJENNOMFØRINGAV RAMMEDIREKTIVET FOR VANN I NORGE Forskriften foreslår to alternativer mht. inndeling av

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Første laks i 2008 Overvintrende svaner Pukkellaks fjernet fra Røssåga ved hjelp av garn. August -07 Innledning

Detaljer

SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE. Nei

SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE. Nei SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE Goavika båtforening / Merknad: Naturgrunnlag og biologisk mangfold Vil tiltaket ha konsekvenser for geologiske, botaniske eller zoologiske

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Arkivsaksnr.: 14/149-4 Arkivnr.: K54 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest - Viken 2016-2021. Høringsuttalelse Hjemmel:

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Vannforskriften og forurensningsregnskap Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene

Detaljer

Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget

Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget Navn Kommune Lovverk/ Verneform Områder beskyttet i medhold av Lov om naturvern Femundsmarka Engerdal, nasjonalpark Røros Verneformål Kommentarer Berører

Detaljer

Sentraladministrasjonen 9. VANNREGIONVEST-VIKENi016-202+-» 2GANGS. RlNGOG OFFENTLIGETTERSYN- UTTALELSEFRALARVIKKOMMUNE

Sentraladministrasjonen 9. VANNREGIONVEST-VIKENi016-202+-» 2GANGS. RlNGOG OFFENTLIGETTERSYN- UTTALELSEFRALARVIKKOMMUNE Sentraladministrasjonen 9 Vår saksbehandler: Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: Deres dato: BjørnEvensen 15/48190FE- 16.06.2015 k WW 98231924 "" " Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken v/buskerud

Detaljer

Karakterisering Finnøy

Karakterisering Finnøy Karakterisering Finnøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Forvaltningsarbeidet. Finn Grimsrud, Haldenvassdraget vannområde

Forvaltningsarbeidet. Finn Grimsrud, Haldenvassdraget vannområde Forvaltningsarbeidet Finn Grimsrud, Haldenvassdraget vannområde Haldenvassdraget vannområde 4 kommuner 15 mil langt Aurskog-Høland 190 000 dekar dyra mark 4000 boliger uten godkjente renseløsninger (2008)

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder høring av planprogram og hovedutfordringer

Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder høring av planprogram og hovedutfordringer TEKNISK By- og samfunnsenheten Dato 16. mai 2019 Saksnr.: 201906146-5 Saksbehandler Marianne Bliksås Saksgang Møtedato By- og miljøutvalget 06.06.2019 Formannskapet 12.06.2019 Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår

Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår Sommeren 2018 offentliggjorde det europeiske miljøbyrået (EEA) sin rapport om tilstanden i Europas vann. Det er oppnådd forbedringer i vannmiljøet

Detaljer

Uttalelse til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Uttalelse til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma Vår dato: 18.12.2014 Vår referanse: 2014/8573 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Østfold Fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Innvalgstelefon: 32 26 68 07 (sentralpost@ostfoldfk.no)

Detaljer

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Foto: Anders Iversen Hva konkret skal du gjøre for å hindre tap av naturmangfold? Det vi

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Til Sør-Trøndelag fylkeskommune

Til Sør-Trøndelag fylkeskommune From: nve@nve.no Sent: 27. desember 2014 15:23 To: Postmottak STFK Subject: Høringsuttalelse til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. NVEs referanse: 201101189-28 Attachments:

Detaljer

Damtjern i Lier Dialogmøte

Damtjern i Lier Dialogmøte Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer