Innspill til forvaltningsplan for Norskehavet

Transkript

1 Innspill til forvaltningsplan for Norskehavet - WWFs innspill og forslag til konkrete tiltak som bør inn i Miljøverndepartementets videre arbeid med forvaltningsplanen for Norskehavet. 26. november 2008

2 Innledning Norskehavet trenger en god forvaltningsplan...3 Tiltak innenfor skipsfart...4 Tiltak innenfor fiskeri...7 Tiltak mot ytre påvirkning...11 Tiltak petroleum...14 Innspill, indikatorarter for Norskehavet

3 Innledning Norskehavet trenger en god forvaltningsplan WWF har store forventinger til den kommende forvaltningsplanen for Norskehavet. Etablering av forvaltningsplaner for norske havområder, forankret i stortingsmelding nr. 12 ( ) og stortingsmelding nr. 8 ( ) utgjør viktige skritt framover mot målet om en helhetlig, økosystembasert forvaltning. Den kommende forvaltningsplanen kan bli viktig i nasjonal og internasjonal sammenheng dersom prinsippene om økosystembasert forvaltning blir retningsgivende. Norskehavet er svært rikt havområde. Naturverdiene i området omfatter blant annet en av verdens største fiskebestander (norsk vårgytende sild), viktige deler av Europas sjøfuglbestander, noen av verdens største forekomster av kaldtvannskoraller og mange arter av sjøpattedyr. Norskehavet utgjør ressursgrunnlaget for viktige økonomiske interesser. Området kan utgjøre store verdier for Norge og global mat- og energiforsyning gjennom riktige valg og god forvaltning. Norge har gjennom opprettelse av 200 nautiske mil økonomiske soner og aktiv utnyttelse av naturressursene i området påtatt seg et betydelig ansvar for å forvalte disse verdiene på en bærekraftig måte. WWF har tidligere levert en høringsuttalelse til Direktoratet for naturforvaltning (DN) på de fire sektorutredningene som er lagt fram i forbindelse med arbeidet med forvaltningsplanen. Dette notatet fokuseres på tiltak og vurderinger som WWF mener bør komme i den varslede stortingsmeldingen om Norskehavet. Vi har også laget et særskilt notat om behovet for petroleumsfrie soner i Norskehavet. Dette notatet er vedlagt. 3

4 Tiltak innenfor skipsfart Utredningene Statusbeskrivelse av skipstrafikk (Kystverket 2007), Konsekvenser av skipstrafikk (Kystverket 2008) gir etter WWFs syn et svært godt bilde av denne sektoren, og WWF har berømmet arbeidsgruppen for arbeidet. Utslipp til sjø Utredningene viser at oversikten over utslipp til sjø er svært mangelfull på grunn av manglende undersøkelser og data. Utslipp av all type avfall (fra konsum om bord, last, drift, m. m.) er etter vårt syn et stort miljøproblem. Det må snarest opprettes bedre mottaksfasiliteter for alle typer avfall fra skip, og til en pris som gjør at skipene faktisk leverer avfallet sitt. Samtidig må innføringen av et null-utslipps-regime for skip i norske farvann igangsettes. Seilingsleder WWF forutsetter at utarbeiding av forslag til obligatoriske seilingsleder fra Lofoten og sørover blir en del av arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet. Det er særlig viktig å få på plass et trafikkseparasjonssystem utenfor Stad. Vi vil påpeke at seilingsledene må legges nautiske mil ut fra kysten, og at forslagene må ta særlig hensyn til å unngå arealkonflikt med viktige naturressurser, fiskeriaktivitet og med petroleumsindustrien. Ballastvann og fremmede arter Ettersom Norge har ratifisert IMOs ballastvannkonvensjon, og utkast til norske forskrifter nå er på høring, forutsetter WWF at problemstillingene rundt innføring av fremmede arter via ballastvann fra skip blir godt ivaretatt i forvaltningsplanen. Vi vil understreke at områder for utskifting av ballastvann - i den grad dette skal tillates i en overgangsperiode fram til konvensjonens krav om ballastvannrensing gjøres gjeldende for alle skip - må sees i sammenheng med innføringen av seilingsleder. Kartlegging av risikoområder og utredning av konsekvensene av innførte arter via ballastvann og andre vektorer må gjennomføres. Oljevernberedskap Det er store mangler i norsk oljevernberedskap, både når det gjelder utstyr i depotene, slepebåtberedskap og trenede mannskaper. Det er behov for et kraftig løft. WWF mener Kystverket må få tilført nødvendige midler til å foreta en skikkelig oppgradering av beredskapen. Skipsvrak Det slås i utredningene fast at det finnes et stort antall skipsvrak i Norskehavet, og at det trolig er store mørketall når det gjelder antallet vrak og tilstanden disse befinner seg i. WWF mener at det er nødvendig å skaffe kunnskap om hvor mange vrak, og tilstanden til disse, som befinner seg i norske forvaltningsområder. Slike undersøkelser må snarest iverksettes. Videre må det avsettes midler til opprydding av miljøfarlige vrak i området i samsvar med Kystverkets prioriteringsliste. Slepebåtkapasitet WWF vil spesielt påpeke behovet for å oppgradere slepebåtberedskapen ved Stad, der det er spesielt værhardt og trafikken er både tett og nær land. I Kystverkets rapport Nasjonal slepeberedskap (2006), anbefales det at staten etablerer en fast slepeberedskap med større slepefartøy ved Stad. Det slås i rapporten videre fast at det er et offentlig ansvar å etablere 4

5 slepeberedskap, og at dette må dekke hele kysten av fastlandet og Svalbard. WWF støtter anbefalingene i Kystverkets rapport. Støy fra skipsfart WWF påpekte i vårt høringssvar til programutredningen at det etter vårt syn er to områder av direkte påvirkning fra skip som har blitt neglisjert, nemlig problemer skipsfarten skaper for livet i havet i form av støy, og i form av kollisjoner mellom skip og sjøpattedyr. Rapportene konkluderer med kunnskapsbehov på feltet støy: Et mulig område som det bør ses nærmere på, er om stor skipstrafikk på og ved konsentrerte gytefelt i gyteperioder kan medføre uheldige atferdspåvirkninger. Støy fra slik trafikk er i utgangspunktet sterk nok til å påvirke atferden, men kunnskapen er for liten om habituering til skipsstøy hos fisk når den er i gytetilstand. Ny forskning er her påkrevd. (Kystverket 2008, side 155). WWF støtter arbeidsgruppens anbefalinger om mer og ny forskning, og krever at dette igangsettes så raskt som mulig. Støy fra sonarer er en del av problematikken rundt støy fra skip. WWF er glad for at dette nå endelig ser ut til å bli tatt på alvor, blant annet gjennom at Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) har fått i oppdrag å koordinere forskingsinnsats for å undersøke hvilke effekter sonarer kan ha på marint liv. Undersøkelsene og eksperimentene har allerede vist at sildeyngel er spesielt sårbare overfor bruk av sonarer. WWF er fornøyd med at FFI anbefaler restriksjoner på bruk av sonarer i områder med mye sildefisk og sjøpattedyr, at det allerede er innført restriksjoner. WWF ber om at dokumentasjonen fra FFIs forskningsinnsats gjøres tilgjengelig, samt at hvilke reguleringer som er innført blir gjort kjent. Kollisjoner mellom skip og sjøpattedyr Det er i dag ingen oversikt over kollisjoner mellom sjøpattedyr og skipsfart i norske farvann. WWF mener at det må gjennomføres undersøkelser om omfang av kollisjoner mellom skip og sjøpattedyr, samt hvor og når det er størst risiko for kollisjoner, slik at nødvendige reguleringer for å unngå kollisjoner mellom skip og sjøpattedyr kan innføres. Oppsummering tiltak skipsfart Igangsetting av null-utslippsregime for skipsfart Oppbygging av mottaksfasiliteter for mottak av alle typer avfall i alle større havner Kartlegging av miljørisiko fra fremmede arter. Etablering av obligatoriske seilingsleder langt fra land. Særlig er det viktig å innføre et trafikkseparasjonssystem ved Stad. Styrking av slepebåtberedskapen ved Stad. Styrket innsats for kartlegging av miljøfare fra skipsvrak og midler til fjerning. 5

6 Styrking av forskning om påvirkning på marint liv fra støy fra skip. Kartlegging av omfang og hvor og når det er størst risiko for kollisjoner mellom skip og sjøpattedyr. 6

7 Tiltak innenfor fiskeri Utredningen Konsekvenser av fiskeriaktivitet (HI 2008) gir en oppsummering av dagens fiskeriaktivitet, men WWF har uttrykt kritikk av at utredningen i liten grad vurderer hvordan økosystemet i Norskehavet påvirkes. Arealrapport med miljø- og naturressursbeskrivelse (DN, HI 2007) gir en fin og kartfestet oversikt over særlig bunnfauna og andre viktige økosystemer i Norskehavet. Likevel brukes denne informasjonen ikke i sektorutredningen og det gjøres intet forsøk på å si noe om hvilken konsekvens fiskeriene har i disse områdene. For nærmere om WWF syn på utredningen, se høringsuttalelse fra WWF til DN s Marine verneområder Utvalget for marin verneplan avga i 2004 en endelig tilrådning med forslag til referanseområder. Det er svært kritikkverdig at regjeringen ikke har gjennomført dette vernet ennå, og heller ikke igangsatt marin verneplan del II som ble lovet igangsatt raskt etter at del I var avgitt. WWF forventer at de foreslåtte områdene vernes og at utredningen for nye verneområder med fokus på særlig åpne havområder må igangsettes raskest mulig. Den vedtatte havressursloven og den kommende naturmangfoldloven gir nye muligheter for verneområder. Overkapasitet i fiskeflåten Riksrevisjonen kom med en omfattende utredning i september 2004 hvor deler av norsk fiskeriforvaltning ble gjennomgått. Konklusjonene er viktige og må tas inn i det videre arbeidet med forvaltningsplanen. Blant annet påpeker Riksrevisjonen at overkapasiteten i den norske fiskeflåten har økt. Utredningen viser at kapasiteten i den norske havfiskeflåten har økt med nesten 30 prosent fra 1990 til Dette er stikk i strid med Stortingets intensjon, og bidrar til et økt press på allerede hardt pressede fiskeressurser. Forvaltningsplanen bør sikre en utredning som ser spesifikt på problemet med overkapasitet i fiskeflåten som i hovedsak fisker i Norskehavet og hvilken rolle dette spiller i forsøket på å oppnå en bærekraftig fiskeriforvaltning. Ikke-kommersielle arter Utredningene viser at det fortsatt er store kunnskapshull om mange av våre fiskebestander, og det er i hovedsak de kommersielt viktige artene som blir forsket på og forvaltet. Dette betyr imidlertid ikke at fiskeriaktiviteten ikke har like stor påvirkning på artene som ikke er kommersielt viktige, og her trengs det et kjempeløft. Arter som vanlig ulke, rognkjeks og flyndrearter hører til denne gruppen. Fiskeriforvaltning basert på føre-var-tilnærming og forskernes anbefalinger Et viktig ankepunkt hos ICES ved de årlige bestandsvurderingene er at Norge mangler bestandsmål og referansepunkter for mange økonomisk og økologisk viktige fiskearter. Også Riksrevisjonen nevner i sin utredning fra våren 2004 at fiskerimyndighetene mangler gode forvaltningsplaner for de artene Norge fisker på, og at evalueringer av eksisterende forvaltningsstrategier omtrent ikke er gjennomført. Det bør utarbeides gode forvaltningsstrategier for alle arter det høstes på i Norskehavet. Slike høstingsstrategier må være basert på føre-var-tilnærming og hensynet til det øvrige økosystemet. Det må etableres gjenoppbyggingsplaner for alle marine arter på artsdatabankens rødliste og arter som befinner seg under kritisk gytenivå, herunder blant annet tobis, vanlig uer, snabeluer, blåkveite, kysttorsk, lange, brosme og blålange. Det må innføres økt åpenhet i 7

8 forvaltningen ved fastsetting av kvoter og strategier, og gjennomføres sterkere kontroll av norsk fiskeriaktivitet og styrking av innsatsen mot ulovlig fiske. Bifangst Det er klar dokumentasjon på at bifangst av ikke-kommersielle arter i fiskeriene (sjøfugl, hval, ikke-kommersielle fiskeslag osv) er et betydelig problem. WWF er glad for at bifangst av nise i Vestfjorden er foreslått tatt med som indikator for forvaltningsplanen, og håper dette vil bidra til økt kunnskap. Tiltak mot bifangst kan omfattete tekniske innretninger og bedre overvåking av garn. Det som haster mest er imidlertid å få et overblikk over totalsituasjonen, og som et virkemiddel for dette få en pliktig registrering av bifangst av disse artene i de norske fiskeriene. I Norge har vi liten kjennskap til bifangst av større hval. Det er også vanskelig å skaffe seg et godt bilde av omfanget av bifangst av sjøfugler i fiskeredskaper ikke minst innen utredningsområdet. Fangstestimater basert på antall fugler som tas ombord i fiskefartøyene representerer sannsynligvis et underestimat av det antall sjøfugler som faktisk dør. Sjøfuglbestander påvirket av fiske Utredningene slår fast at beskatning av fiskebestander kan være en medvirkende årsak til de kraftige bestandsreduksjonene som er registrert for mange hekkende sjøfugler langs store deler av kysten. Fisket på tobis i Nordsjøen bør stanses i en 2-4 års periode for å gi bestanden en mulighet til å bygge seg opp og innta områder der den naturlig hører hjemme, og effekten av fisket for sjøfuglebestandene i Norskehavet må utredes. Spøkelsesfiske Spøkelsesfiske er antatt å være et omfattende problem. Norge har et relativt godt system for varsling om tapte fiskeredskaper samt opprydding, men det er i foreliggende utredninger ikke dokumentert hvor mange garn, liner og trål som mistes i forhold til de som fjernes. Ordningen med å rydde opp tapte fiskeredskaper bør evalueres og utvides, og det bør innføres påbud om bruk av garn og liner som oppløses etter en periode i vann. Tareskogene Utredningen viser at årsakene til taredøden er sammensatt, og at den totale årsakssammenhengen fremdeles er ukjent. Det finnes flere kjente metoder for å redusere mengdene av kråkeboller og få tareskogen tilbake, men de koster. Tareskogen trenger et eget, langsiktig og storskala redningsprogram. Det ville ikke bare gjøre økosystemene langs kysten rikere og mer livlige, men vil også være det aller beste fundamentet for fiskebestander kystfiskerne kan høste av. Det ville også være et utmerket klimatiltak: En skog som legger på seg 25 kilo per kvadratmeter per år er et formidabelt karbonlager. Planktonproduksjon mulig høsting I dag finnes det svært effektive fiskemetoder for dyreplankton, i hovedsak testet ut på krill i Antarktis. Plankton er bæresteinen i økosystemet i Norskehavet og det fryktes at klimaendringer kan gi store effekter på produksjonen. Bestandsestimater og kunnskap er mangelfull. Effekten av klimaendringer øker usikkerheten. WWF mener foreliggende utredninger gir et klart grunnlag for en svært restriktiv holdning når det gjelder høsting. Forvaltningsplanen bør derfor gi klart signal om at økt høsting av plankton i Norskehavet er uaktuelt. 8

9 Effekter av fiskeri på bunnsamfunn Svamper, korallrev og andre økosystem er svært viktige for mangfoldet i havet. I dag er det kun korallrev som har en viss beskyttelse gjennom korallforskriften, men det avdekkes stadig at koraller likevel ødelegges av bunntråling. Det trengs en ny gjennomgang for å vurdere effekten av bunntråling på korallrev, samt vurdere effekten av garn, line og snurrevad. En utredning må gjøres for å se hvordan dagens korallforskrift kan forbedres slik at både korallrev og korallskoger i norske farvann får tilstrekkelig beskyttelse. Svampsamfunn, muddervulkaner, gassoppkommer og lignende må få samme lovfestet vern som korallforskriften gir. Kartlegging av bunnhabitat må raskt prioriteres slik at ikke ytterligere områder går tapt og ødelegges, og marin verneplan del II må igangsettes med et særlig fokus på behovet for å beskytte bunnsamfunn mot fiskeredskap. Oppsummering tiltak innenfor fiskeri Utarbeidelse av gjenoppbyggingsplaner for tareskogen, økt forskningsinnsats på årsakene til tareskogdøden og økt innsats for å redusere avrenning og tilførsler av næringssalter. Utredning av klimaeffekten av at tareskogen i Norge er nedbeitet og mulige klimagevinster av gjenoppbygging. Foreslåtte områder i marin verneplan vernes. Utredning for nye verneområder med fokus på særlig åpne havområder igangsettes raskest mulig. Utredning av sammenhengen mellom overkapasitet i fiskeflåten og høyt fiskepress, særskilt for flåten som fisker i Norskehavet. Etablering av gjenoppbyggingsplaner for alle rødlistede arter og arter som befinner seg under kritisk gytenivå, herunder vanlig uer, snabeluer, blåkveite, kysttorsk, lange, brosme og blålange. Artene må forvaltes i henhold til føre-var prinsippet og forskernes anbefalinger. Fiskepresset på kolmule, makrell og vassild må reduseres ut fra forskernes anbefalinger for å sikre en mer stabil bestandsutvikling i framtida. Det må foreligge gode forvaltningsstrategier for alle arter det høstes på i Norskehavet. Økt åpenhet i forvaltningen ved fastsetting av kvoter og strategier, strengere kontroll av norsk fiskeriaktivitet og økt innsats mot ulovlig fiske. Bifangst av sjøfugl og sjøpattedyr må bli rapporteringspliktig og overvåkning og analysering av dataene igangsettes umiddelbart. Tiltak for å unngå bifangst av arter av sjøfugl, sjøpattedyr og fisk som er særlig sårbare må igangsettes raskt. Fisket på tobis i Nordsjøen bør stanses i en 2-4 års periode og effekten av fisket på tobis i Nordsjøen for sjøfuglbestander i Norskehavet må utredes. 9

10 Ordningen med å rydde opp etter tapte fiskeredskaper bør evalueres og utvides, og påbud om bruk av garn og liner som oppløses etter en periode i vann bør innføres. Forvaltningsplanen bør gi klart signal om at økt høsting av plankton i Norskehavet er uaktuelt. Muligheten av å forbedre dagens korallforskrift må utredes slik at både korallrev og korallskoger i norske farvann får tilstrekkelig beskyttelse. Svampsamfunn, muddervulkaner og gassoppkommer og lignende må få samme lovfestet vern som korallforskriften gir. Kartlegging av bunnhabitater må prioriteres slik at ikke ytterligere områder går tapt og ødelegges. 10

11 Tiltak mot ytre påvirkning Utredningen Konsekvenser av ytre påvirkning (DN 2008) med øvrige rapporter viser tydelig at det er stor usikkerhet om framtidig påvirkning av Norskehavet utenfra. Det må gjøres en bred innsats for å begrense negativ påvirkning utenfra, og alle forvaltningsgrep må vurderes opp mot den økte usikkerheten økt påvirkning utenfra medfører. Utredningsarbeidet synliggjør hvordan endringer i klimaet kan få vidtrekkende konsekvenser for økosystemene i Norskehavet. Som utredningen påpeker er sammenhengene komplekse, kunnskapsnivået utilstrekkelig og muligheten til å forutsi effektene begrenset. Klimaendringene understreker behovet for mer kunnskap om sammenhengene mellom ulike trofiske nivåer. Norge som eksportør av olje og gass Klimaendringene i Norskehavet er en del av et større, globalt bilde, hvor forbrenning av fossile energikilder bidrar til global oppvarming. Som stor eksportør av energi har Norge et spesielt ansvar for å bidra til å redusere globale utslipp. Norge må derfor bidra aktivt til en internasjonalt bindende klimaavtale etter Kyoto og redusere egne utslipp av klimagasser med minst 30 prosent i forhold til 1990-nivået innen Samtidig må Norge bidra til å utvikle ny teknologi for å utnytte fornybare energikilder. Det tilsier at norske myndigheter må føre en restriktiv politikk med hensyn på tildeling av nytt leteareal, noe som må nedfelle seg også i tildelingen av nytt leteareal i Norskehavet. Utredning av mulig prioritering av gassproduksjon I en global sammenheng kan norsk gass utgjøre et positivt bidrag i en overgangsfase til mer miljøvennlige energiformer, spesielt dersom gass går til erstatning for kull i energiproduksjon. Norskehavet kan ha betydelige gassressurser og det bør utredes hvordan en i praksis kan prioritere nye tildelinger slik at gassproduksjonen opprettholdes mens oljeproduksjonen trappes ned. En slik utredning bør ta for seg eventuelle konflikter mellom tradisjonelle prinsipper i norsk energipolitikk om maksimal utnyttelse av reservene på norsk sokkel og hensynet til overordnede klimahensyn. Konflikter mellom de to hensynene kan for eksempel komme i forhold til felt under produksjon. Utredningen kan også klargjøre om det er praktisk mulig å prioritere åpning av spesifikke områder og blokker ut fra forventet høyere sannsynlighet for funn av gass, og hvordan klimahensyn kan tilpasses vedtak om godkjenning av planlagte utbygginger. Utslipp fra felt Petroleumsindustrien bidrar til en betydelig del av Norges utslipp av klimagasser. Felt i Norskehavet bidrar i dag med i størrelsesorden 20 prosent av totale CO2-utslipp fra norsk sokkel, og andelen er økende. Det må være en forutsetning at nye utbygginger tar i bruk miljøvennlige energikilder uten CO2-utslipp. Forsuring WWF ser det som viktig at det i forbindelse med forvaltningsplan Norskehavet også er gjort et utredningsarbeid på temaet forsuring av havet, rapporten Forsuring av havet (NIVA, 2008). Utfordringene er beslektet med global oppvarming, siden også mulig forsuring av havet er knyttet til menneskeskapt økning av nivåene av CO2 i atmosfæren. Det vises til at selv små endringer kan ha store effekter for en rekke organismer, og at særlig kalsifiserende organismer som koraller og kalkalger kan bli rammet. Forsuring av havet representerer et betydelig potensielt påvirkningsmoment, og understreker behovet for å redusere andre negative 11

12 påvirkningsfaktorer på de organismene og økosystemer som særlig kan bli rammet. Spesielt understreker det behovet for en forvaltning som møter sammensatte utfordringer. Miljøgifter og langtransportert forurensning Gjennomgangen av langtransportert forurensning, herunder radioaktivitet, viser at Norskehavet tilføres betydelig forurensing utenfra. Konsentrasjonen av miljøgifter er sterkest høyt oppe i næringskjeden. Det er urovekkende at nivåer av en miljøgift som kvikksølv fortsatt kan være høyt, blant annet i enkeltindivider av blåkveite. Petroleumsvirksomhet utenfor Norskehavet er vurdert særskilt, og det vises særlig til oljeindustrien i Nordsjøen som potensiell kilde for forurensning inn i Norskehavet. Samlede totale utslipp av olje i Nordsjøen er beregnet til tonn for 2005, olje oppløst i produsert vann inkludert. Effekten av at deler av dette kan bli tilført Norskehavet må inkluderes i en helhetsvurdering av øvrig miljøbelastning, sammen med fare for påvirkning ved uhellsutslipp. Påvirkning fra kystsonen Ifølge utredningen Konsekvenser av ytre påvirkning har påvirkning fra kystsonen særlig konsekvens for villaks og kysttorsk. Norge har et spesielt ansvar for atlantisk laks. Villaksen er utryddet i 11 land, og det er i dag kun Norge, Island, Irland og Skottland som regnes for å ha levedyktige bestander av atlantisk laks. Bestanden av kysttorsk nord for 62 grader nord har vist en urovekkende utvikling over en årrekke og bestanden er rødlistet som sterkt truet. WWF vil spesielt vise til oppdrett og fiske som de viktigste påvirkningsfaktorene. For fiskeri i kystsonen viser vil til anmerkninger under avsnitt tiltak fiskeri ovenfor. Påvirkning fra oppdrett omfatter forurensning fra drift, rømming, spredning av sykdom og parasitter, gyting i merd og påvirkning av sjøfugl og pattedyr i anleggenes nærhet. I tillegg kommer indirekte virkninger ved økt oppdrettsproduksjon i form av markedsmessige insentiver for industrifiske til produksjon av fiskemel og -olje til oppdrettsfôr. Behovet for marine komponenter til fiskefôr bidrar dermed til press på pelagiske bestander i Norskehavet. Dette temaet er ikke behandlet i utredningene. Genetisk påvirkning fra oppdrett Genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks er anerkjent som en betydelig trusselfaktor for bestandene av villaks. I tillegg til årlige innmeldte rømminger kommer uregistrerte rømminger. Økt oppdrettsproduksjon av torsk representerer en tilsvarende trussel. Torsk har en rømmingssannsynlighet som er ti ganger høyere enn laks. Genetisk påvirkning fra oppdrettet torsk kan også skje ved gyting i merd. Kysttorsk har gyte- og oppvektsområder i de samme områdene som oppdrettsanleggene, uten barrierer. For kysttorsk er det påvist genetiske forskjeller mellom torskepopulasjonene fra fjord til fjord. Betydelig innblanding av oppdrettstorsk kan bryte ned disse tilpasningene og gjøre bestanden ytterligere sårbar for påvirkninger. 12

13 Spredning av parasitter fra oppdrett Det antas at saltvannsparasitten lakselus (Lepophteirus salmonis) har blitt en reell trussel mot den ville laksen først etter at laksoppdrett ble en stor næring. Den fremmede arten som først og fremst har hatt negativ betydning for den ville laksen i Norge er lakseparasitten Gyrodactylus salaris. I dag regner man med at bestander i mer enn 40 vassdrag er utryddet eller satt betydelig tilbake som følge av denne parasitten. I torskeoppdrett er det spesielt fokusert på torskelus (Caligus curtus) og skottelus (C. elangatus). Av mange parasittene som er kjent å infisere torsk, har noen allerede forårsaket problemer i torskeoppdrett (Trichodina spp., Gyrodactylus spp., Ichtyobodo sp., Caligus elangatus). Vi vet i dag for lite om parasittforekomster hos torsk til at vi på en tilfredsstillende måte kan vurdere slike miljøeffekter av oppdrett. Kunnskapen om parasittfaunaen hos villtorsk er for eksempel så begrenset at man neppe ville være i stand til å oppdage eventuelle nyinnførte parasitter. Oppsummering tiltak ytre påvirkning Forpliktende målsettinger om økt innsats for å kartlegge mulige effekter av klimaendringer, forsuring av havet og effektene av langtransport forurensing, samt de kombinerte effektene av disse faktorene. Økt forskning på sammenheng mellom ulike nivåer i økosystemene, med sikte på bedre kunnskapsnivået. Synliggjøring av hvordan klimaendringene stiller alle deler av forvaltningen av Norskehavet overfor nye krav som må møtes med sikte på å skape robuste økosystemer. Tildeling av leteareal og generelle rammer for utvinning for petroleumsindustrien i Norskehavet må vurderes i forhold til Norges samlede klimapolitikk. Det bør lages en utredning om det ut fra klimahensyn kan være et egnet virkemiddel å prioritere utvinning av gass, herunder prioritere utbygging av felter med naturgass på bekostning av oljeforekomster. Ny produksjon på sokkelen må drives med fornybare energikilder. Innføring av torskeoppdrettsfrie områder i viktige gyteområder for torsk. I tilknytning til planområdet gjelder dette i Vestfjorden, Skjærstadfjorden og Trondheimsfjorden. Ved ny kunnskap bør det vurderes om andre områder bør få tilsvarende begrensninger. Eksisterende nasjonale laksefjorder må tømmes for oppdrettsanlegg for både laks, regnbueørret og torsk. I tillegg må nye konsesjonstildelinger ta hensyn til anbefalingene fra Fiskeridirektoratet slik at sykdomsutsatte områder og fjorder med allerede høy tetthet ikke får nye konsesjoner. Økt overvåkning av fjorder der det i dag er intensiv oppdrettsvirksomhet. Gjennomføring av en utredning av tilgangen på marint råstoff til oppdrettsnæringen og forslag til begrensinger i produksjonen basert på hvor mye marint råstoff som konsumeres. 13

14 Tiltak petroleum Utredningsarbeidet kartlegger at utvinning av olje og gass offshore kan medføre en rekke belastninger på marine økosystemer. Dette gjelder både kartleggings- og letefasen, drift og avslutning av virksomhet. Alle faser av petroleumsvirksomheten innebærer dessuten risiko for ulykker og uhell med påfølgende utslipp av olje. Utredningen Konsekvenser av petroleumsvirksomhet og andre energiformer til havs (OED 2008), har på s. 147 en konklusjon om at det er generelt god kunnskap om petroleumsvirksomheten og dens påviste og mulige virkninger på naturressurser, miljø og andre brukere av havet under normal drift. WWF er kritisk til denne konklusjonen, og kan ikke se at innholdet i utredningen støtter konklusjonen. Ett eksempel er usikkerhet omkring effektene av kjemiske komponenter i produsert vann. I utredningen vises det til hormonhermende egenskaper hos en gruppe av komponenter, alkylfenoler og pågående forskning på feltet. WWF er også kritisk til konklusjonene om skadevirkninger av seismikk, basert på dagens kunnskapsnivå. Se WWFs høringsuttalelse til DN side for nærmere om dette. Kunnskapsnivå om små utslipp til sjø WWF har kritisert at effekten av små oljeutslipp ikke er utredet i OED Begrunnelsen som gis er (s. 8) at kunnskapen om dette er ( ) vurdert som for liten. I rapporten Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjøfugl (NINA 2008, s ) framheves kronisk oljeforurensing som en potensielt svært skadelig faktor for langsiktig levedyktighet av populasjoner, men at det mangler kunnskap om temaet. Fullstendig risikobilde Effekt av akutte oljeutslipp er utredet ved modellering av oljeutblåsninger fra utvalgte, eksisterende felt (Norne, Heidrun, Åsgard, Kristin, Njord og Draugen) og to tenkte nye felt (Møre, Jan Mayen-ryggen). Utredningen viser dels omfattende skadepotensial og en betydelig fare for at olje kan nå land ved flere av modellene. Utblåsning er i en forstand et worst case scenario. Modelleringer av denne type kan være nyttige, men kan likevel ikke på noen måte erstatte fullverdige konsekvensanalyser av oljevirksomhet ulike havområder. Utblåsning har stor konsekvens, men lav sannsynlighet. Andre hendelser med påfølgende uhellsutslipp av olje, som rørledningsbrudd, skipskollisjoner eller hendelser under lasting er ikke utredet. Slike hendelser har mindre skadepotensial men større frekvens i beregnet sannsynlighet. Det er viktig at forvaltningsplanen synliggjør et fullstendig risikobilde og ikke kun worst case scenarioer. Styring av risiko Som det påpekes i OED 2008, punkt 3.2.2, kan risiko for ulykker vurderes både ut fra en kvantitativ tilnærming (antall enheter, omfang av virksomhet, historiske data) og ut i fra en kvalitativ analyse der også læringseffekter, ny teknologi og regelverk vurderes. I vurderingen av tiltak for å unngå ulykker bør begge innfallsvinkler vurderes. Den enkelte aktørs styring av risiko har særlig blitt aktualisert gjennom en rekke hendelser i Nordsjøen i 2007 og

15 Seismikk Den store usikkerheten knyttet til effektene av seismikk og det en kan anta blir et høyt aktivitetsnivå innen seismiske studier i kommende år - både i kartleggings/letefase, i forbindelse med oppdatering av eldre data, og i økende grad i driftsfase på oljefeltene - tilsier en grundig behandling av temaet i forvaltningsplanen. Seismikk er behandlet i underlagsutredningen Andre miljøkonsekvenser (DNV 2008). Det er manglende kunnskaper om både adferdsmessige og fysiologiske effekter på fisk og sjøpattedyr og andre marine organismer når det gjelder støy generelt og seismikk spesielt. Dødelighet og fysiologiske skader hos fisk Det er usikkerhet omkring faren for dødelighet hos fisk i tidlige livsfaser som eksponeres for seismikk, og WWF vil påpeke at det ikke foreligger erfaring fra fullskala studier. Et annet sentralt punkt, som er gjenstand for økende internasjonal forskningsaktivitet er faren for skader på hørsel hos fisk. Nyere forskningsarbeid har konkludert med at høyt lydnivå kan skade sansecellene i det indre øre og produsere hørselstap. Gytevandring DNV 2008 konkluderer med at det er mangelfull kunnskap på hvordan støy påvirker adferden til voksen fisk. Skremmeeffektene på fisk er bakgrunnen for at faginstanser i dag fraråder skyting av seismikk i konsentrerte og verdifulle gyteområder, som utenfor Lofoten/Vesterålen i gyteperioden for nordøstarktisk torsk. Erfarne fiskere stiller spørsmålstegn ved om tilsvarende effekter kan påvirke adferd til migrerende bestander tidlig i gytevandringen eller under beitevandring, eksempelvis i starten på torskens gytevandring i Barentshavet i novemberdesember. Det stilles også spørsmål ved hva slags vern andre arter som gyter i andre perioder og på andre steder har. WWF mener at slike effekter må utredes. Sjøpattedyr For sjøpattedyr er det dokumentert at hval kan vise fluktresponser og andre atferdsendringer, tilsvarende stressreaksjoner, som følge av menneskeskapt støy. Støy vil også kunne hindre mulighetene til å oppdage lydsignaler som kommunikasjonsrop, ekkolokaliseringslyder og naturlige lyder i miljøet som er viktige for dyrene. Ved siden av seismikk bør også effekten av andre former for støypåvirkning fra petroleumsindustrien utredes, herunder støy fra undervannsinstallasjoner. Petroleumsfrie soner En samlet vurdering av påvirkning og risiko fra petroleumsindustrien tilsier at det må opprettes petroleumsfrie soner i Norskehavet. WWF har i et eget notat (Petroleumsfrie soner i Norskehavet. WWF oktober vedlagt) redegjort nærmere for behovet for slike områder og skissert hvilke områder dette bør være. Oppsummering tiltak petroleum Et antall områder av spesiell verdi for økosystemene vernes permanent mot utvinning av olje og gass. Dette omfatter Mørebankene; Frøyabanken, Haltenbanken og kystnære farvann utenfor Trøndelag; Sklinnabanken og kystnære farvann utenfor Helgeland; Vestfjorden; Eggakanten og Jan Mayen-sonen. 15

16 Krav til utslipp til sjø settes lik kravene til ny aktivitet i Barentshavet. Støyforurensning knyttet til petroleumsvirksomhet, herunder skyting av seismikk, må underkastes konsekvensutredning. Manglende kunnskap om effekter av støyforurensing må tilsi en streng vurdering av forespørsler om tillatelse til slik virksomhet, med spesiell vekt på dødelighet hos yngel, egg, skader hos voksen fisk og skremmeeffekter. Effekter på alle arter, ikke bare de viktigste kommersielle fiskebestandene, må vurderes. 16

17 Tiltak vindkraft Med Europas beste vindressurser utenfor norskekysten er det store muligheter for fornybar energiproduksjon. WWF er positive til en satsing på og utvikling av offshore vindenergi. Samtidig advarer WWF sterkt mot å sette i verk tiltak som isolert sett kan være positivt for klimaet, men som har andre negative effekter på økosystem og biologisk mangfold. Derfor må hensynet til biologisk mangfold og viktige naturverdier være førende for konsesjon og eventuell plassering av vindkraftanlegg. Vindkraftanlegg som medfører alvorlige inngrep og konsekvenser for naturen, er ikke miljøvennlig energi. For å sikre høy miljømessig integritet og folkelig aksept, må teknologiutviklingen følges av en parallell og bred vurdering av miljøutfordringer. Framtidsbildet Det er utredet et fremtidsbilde i 2025 med maksimalt ett vindkraftanlegg i det aktuelle området. Selv om dette kan være realistisk, er det viktig å understreke at disse utbyggingene bare er en begynnelse på en sannsynlig omfattende utvikling av offshore energiproduksjon. Negative miljøeffekter av én vindpark kan synes små. Konsekvensene av noen vindmøller sammenliknet med et fremtidsscenario på flere hundre møller, vil kunne avdekke andre og langt sterkere responser enn det en har dokumentert til nå - se pkt i Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjøfugl. (NINA 2008). Utredningene burde derfor på dette punktet sett lenger enn Underestimering av konfliktpotensial WWF mener at utredningen Konsekvenser av petroleumsaktivitet og andre energiformer til havs (OED 2008) underestimerer omfanget av de negative effektene på arter sammenliknet med viktige konklusjoner i Multiconsults og NINAs underlagsrapporter. Dette gjelder både effekten av støy fra vindkraftverk og fysisk påvirkning. Konklusjonene i rapporten er etter vårt syn snevre og selektive og gir ikke et helhetsbilde. Vi viser til vår høringsuttalelse til DN side for nærmere kommentarer om dette. Effekter på sjøfugl Den samlede forstyrringseffekt fra både vindmøller og skipstrafikk og annet er avgjørende for sjøfugls områdebruk (NINA 2008, pkt ). Det er stor forskjell på konsekvensene av noen turbiner sammenliknet med flere hundre møller. Det er da naturlig å forvente helt andre og sterkere responser enn det som er dokumentert til nå. Denne kumulative effekten kan ikke underslås. Det indirekte arealtapet fordi et område blir mindre attraktivt, er viktigere enn det direkte arealtapet. Dette kan medføre mindre optimal næringstilgang, som igjen kan påvirke overlevelse og hekkesuksess (NINA 2008, pkt , 6.2.3, 6.2.4). Det kan forventes betydelige arealkonflikter dersom tradisjonelle næringssøkområder berøres (NINA 2008, pkt ), og både kystnære og offshore vindkraftverk kan potensielt medføre store negative konsekvenser for en rekke fuglearter som regelmessig trekker langs kysten eller krysser havområdene (NINA 2008, pkt. 6.5). 17

18 Arealkonflikter utover mølletårn I tillegg til selve mølletårnene, vil arealbruk også omfatte transformatorstasjoner, kabelnett og sikringssoner, og mulig arealkonflikt med for eksempel tradisjonelle vandringsruter og gytefelt for fisk. Konsekvensene av dette er ikke omtalt i OEDs utredning. WWF mener det er nødvendig å vurdere disse forholdene i forvaltningsplanen. Koraller Det fremheves at re-sedimentasjon fra oppvirvlet materiale kan ramme filtrerende organismer som koraller i anleggsfasen ( Arealkonflikter ved etablering av vindkraftverk og bølgekraftverk i Norskehavet, Multiconsult 2008). Norsk sokkel har svært sårbare korallområder som i tillegg trues av en andre rekke faktorer. Det er viktig at mulige effekter på korallrev kartlegges og at kjente korallrev i størst mulig grad unngås ved etablering dersom negativ påvirkning er sannsynlig. Bunnlevende fisk Endringer i sedimentære forhold kan også få konsekvenser for bunnlevende fisk som flyndrefisk, havsil/tobis og brisling. Disse artene kan være sårbare i forhold til endringer i bunnforhold (Elsam Engeneering & ENERGI E2 2005: Review report The Danish Offshore Wind Farm Demonstrating Project: Horns Rev and Nysted Offshore Wind Farms. Environmental impact assessment and monitoring.). Flere av artene er i en negativ bestandssituasjon. Overvåkning av fisk, bunnfauna, sjøfugl og sjøpattedyr under konstruksjon og drift er viktig, ikke bare for å avdekke direkte effekter, men også fordi endringer i fordeling av fisk, fugl og marine pattedyr rundt vindparken kan være et resultat av lokale endringer i mattilgang. Elektromagnetisk stråling WWF understreker behovet for mer kunnskap om effektene av elektromagnetisk stråling og etterlyser en plan for videre forskning, spesielt på marine sjøpattedyr og bruksfisk Viktige funksjonsområder I forbindelse med lokalisering av offshore vindkraftanlegg nevner OED 2008 at det er viktig å unngå viktige gyteområder, vernede områder og områder for fugletrekk. WWF ønsker å legge til at det også må tas hensyn til andre viktige funksjonsområder. Dette omfatter for sjøfugl områder for næringssøk til havs, sant hekkeområder, overvintringsområder, fjærfellingsområder og rasteplasser ved kysten (NINA 2008, pkt og 6.4.1). For sel omfatter det viktige hvile-, kaste- og hårfellingsplasser (Multiconsult 2008, pkt ). Kystnære områder Vindkraftanlegg oppføres hovedsakelig i kystnære gruntvannsområder. Disse huser ofte høyproduktive, artsrike samfunn som vil være svært sårbare overfor miljøforstyrrelser. I tillegg er det åpenbart at kystnære vindmølleparker kommer i arealkonflikt med kystsel og nise (Steen, H. et al.: Marinøkologiske ringvirkninger av vindmøller til havs. Havforskningsinstituttet 2006.). NINA 2008 (pkt ) nevner kort konflikter i forhold til sjøfugl og Multiconsult 2008 (pkt. 3.5.) nevner arealkonflikter med sel i forbindelse med ilandføringstraseer og landanlegg. WWF mener mulige negative konsekvenser på arter i kystnære områder må vurderes i forvaltningsplanen. 18

19 Identifiserte kunnskapshull Utredningene peker på en rekke områder der kunnskapsnivået er for lavt. De videre studiene av miljøkonsekvenser må gå parallelt med teknologiutviklingen innenfor offshore energiproduksjon. For å unngå irreversible miljøforandringer, mener derfor WWF at det er viktig å etterstrebe et langt bedre kunnskapsgrunnlag enn det som eksisterer for norske forhold per i dag. Forskningsprogrammer må på plass/opprettholdes innenfor de påpekte områdene. Så lenge kunnskapen er mangelfull og foreløpige vurderinger/studier fra andre land gir grunn til bekymring, må en føre-var-tilnærming benyttes. Oppsummering tiltak, vindkraft Forholdene bør legges til rette for utbygging av offshore vindkraft som en framtidsrettet form for energiproduksjon. Slik utbygging må ta hensyn til sårbare arter og økosystemer. Hensyn til viktige funksjonsområder for sjøfugl, fisk og sjøpattedyr må vektlegges. Konsekvenser av støy for marine organismer på utredes videre. Det samme gjelder effekten av vindkraftutbygging på kystøkologien og effekten av elektromagnetisk stråling generert av sjøkabler på marine fisk og pattedyr (spesielt bruskfisk). Lokalisering og omfang av vindkraftanlegg og tilhørende nettilknytning og ilandføringstraseer må ikke utformes slik at det har negativ effekt på arter, habitater eller økosystemer. 19

20 Innspill, indikatorarter for Norskehavet Det er i utredningsprosessen kommet forslag til indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser for Norskehavet. Forslagene vil være viktige for oppfølgingen av forvaltningsplanen. Et slikt utvalg vil måtte ta hensyn til behovet for å få tidlige indikasjoner om tilstanden ved alle deler av økosystemet. Det må åpenbart legges vekt på behovet for å kunne bruke for lange tidsserier som allerede er etablert. Samtidig er det behov for etablering av nye tidsserier. I rapporten Forslag til indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser til samordnet overvåkingssystem for økosystemets tilstand er det gjort et bredt og målrettet utvalg av indikatorer. Det legges opp til flere nye indikatorer som ikke inngår i eksisterende innsamlingsprogram. Det er viktig at Stortinget får seg forelagt forpliktende forslag med hensyn på å sikre ressurser til eksisterende og nye programmer. WWF ser det som positivt at det er et bredt utvalg indikatorer innen felter som plankton, sjøfugl og fremmedstoffer. Ut i fra behovet for lange tidsserier er det nødvendig å benytte kunnskap fra og videreføre etablerte programmer. Samtidig er forslaget til indikatorer, spesielt på fisk, samlet sett i for sterk grad knyttet til eksisterende kunnskap om kommersielle arter. Det er et generelt problem at eksisterende forskning i stor grad er rettet mot de viktigste kommersielle artene. Spesielt på fisk er det et betydelig behov for å utvide eksisterende kunnskap og overvåkingsprogrammer til å omfatte også arter med mindre direkte kommersiell betydning. Bunnsamfunn Det er positivt at det er tatt med forslag til indikatorer for bunnsamfunn og bunnhabitater. Kunnskapsnivået er lavt og potensialet for menneskelig påvirkning er stort. Det er viktig at foreliggende forslag konkretiseres og at det utvikles gode indikatorer og overvåkingsprogrammer for disse delene av økosystemet. Dette og andre programmer må følges opp med bevilgninger. Dyphavsarter Deler av Norskehavet er dyphav, men det er ikke foreslått noen indikator blant dyphavsartene. Det trengs imidlertid mer kunnskap om dyphavsartenes økologiske rolle i økosystemet, og det er behov for oppdaterte bestandsestimat. Forslag til dyphavsindikatorart kan være vassild (familie Argentinidae), en dypvannsfisk som finnes langs kontinentalskråningen. Mesopelagisk fisk En rekke fiskeslag beiter på mesopelagisk fisk. I tillegg spiser også sjøpattedyr mesopelagisk fisk. Gruppen inkluderer nordlig lysprikkfisk, stor perlemorsfisk vassild og laksesild. Økt kunnskap om disse artene kan bidra til økt forståelse og overvåking av interaksjoner mellom ulike trofiske nivåer i næringskjeden. Predator-bytte forholdet mellom mesopelagisk fisk og zooplankton, og deres funksjon som mat til fiske arter høyere i næringskjeden, plasserer mesopelagisk fisk i en sentral posisjon og kan bidra til økt kunnskap om interaksjon mellom ulike trofiske nivåer. 20

21 Ikke-kommersielle arter Det er lite kunnskap om arter som ikke er kommersielt utnyttet, eller bare utnyttet i liten grad. Fiskeriaktivitet og annen menneskelig virksomhet har stor påvirkning også på disse artene, og det trengs å etablere en forståelse av dagens situasjon og trender for arter som vanlig ulke, rognkjeks, flyndrearter og knurr. Overvåking av artssammensetning, utbredelse og forekomst av ikke-kommersielle fiskearter kan gi indikasjoner på forandringer i økosystemet i Norskehavet. Oppsummering indikatorer Programmer for indikatorer, grenseverdier og referanserammer må etableres med forpliktende og troverdige økonomiske rammer som ikke går på bekostning av eksisterende forskning. Det er spesielt viktig å etablere konkrete programmer for indikatorer knyttet til bunnsamfunn. Det bør vurderes å utvide indikatorprogrammet til å omfatte dyphavsarter, mesopelagisk fisk og andre ikke-kommersielle arter/arter med begrenset kommersiell verdi. 21