Innføring i seismisk jord-konstruksjonssamvirke (fokus på konstruksjonsdynamikk) Innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innføring i seismisk jord-konstruksjonssamvirke (fokus på konstruksjonsdynamikk) Innhold"

Transkript

1 Innføring i seismisk jord-konstruksjonssamvirke (fokus på konstruksjonsdynamikk) Farzin Shahrokhi Alexander Ziotopoulos Innhold Krav til SSI SSI - Definisjon SSI - effekter SSI Beregningsmetodikk Impedansanalyse Eksempler 1. Sammenligning av Rigid Base & Fleksibel base 2. Effekt på peler 3. Hybridfundamentering 1

2 Soil-Structure Interaction: SSI Most of the civil engineering structures involve some type of structural element with direct contact with ground. When the external forces, such as earthquakes, act on these systems, neither the structural displacements nor the ground displacements, are independent of each other. The process in which the response of the soil influences the motion of the structure and the motion of the structure influences the response of the soil is termed as soil-structure interaction (SSI). Conventional structural design methods neglect the SSI effects. Neglecting SSI is reasonable for light structures in relatively stiff soil such as low rise buildings and simple rigid retaining walls. The effect of SSI, however, becomes prominent for heavy structures resting on relatively soft soils Krav til SSI 2

3 Krav til SSI Avsnitt 4.3.1(9) i EC8-1: Krav til SSI Kapittel 6 i EC8-del 5 krever: 3

4 Krav til SSI I de tilfellene Eurokode 8 krever jord-konstruksjonssamvirke beregninger, er effekten av SSI ødeleggende. For konstruksjoner med P- effekter og høye slanke konstruksjoner, medfører SSI økt forskyvning i konstruksjonselementer. For konstruksjoner med dype tunge fundamenter, øker SSI kravene for stabilitet og seismiske påvirkninger. Bløt jord med lav skjærbølgehastighet viser høyere forsterkning og lengre egensvingeperioder. Effekten av SSI kan være ødeleggende spesielt for konstruksjoner med lengre svingeperioder. SSI har stor effekt på opptredende seismiske laster på peler. SSI fører til at masse i bunnplate/kjeller settes i bevegelse, og produserer tillegg treghetslaster, dvs. økt base shear kraft, som Skal tas opp i pelene. SSI - Definisjon 4

5 SSI - Definisjon Forplantning av seismiske bølger i jord, deformerer jorda. Deformerte jord tvinger at både fundament/pel og konstruksjon settes i bevegelser. SSI - Definisjon Forplantning av seismiske bølger i jord, deformerer jorda. Deformerte jord tvinger at både fundament/pel og konstruksjon settes i bevegelser. På grunn av stor stivhetskontrast mellom jord og fundament, får fundamentets bevegelser noe avvik fra fri-felt bevegelser. 5

6 SSI - Definisjon Forplantning av seismiske bølger i jord, deformerer jorda. Deformerte jord tvinger at både fundament og konstruksjon settes i bevegelser. På grunn av stor stivhetskontrast mellom jord og fundament, får fundamentets bevegelser noe avvik fra fri-felt bevegelser. Når konstruksjonen settes i bevegelser, opptrer treghetslaster i konstruksjonen som overføres igjen til jord via fundamentet. SSI - Definisjon Forplantning av seismiske bølger i jord, deformerer jorda. Deformerte jord tvinger at både fundament og konstruksjon settes i bevegelser. På grunn av stor stivhetskontrast mellom jord og fundament, får fundamentets bevegelser noe avvik fra fri-felt bevegelser. Når konstruksjonen settes i bevegelser, opptrer treghetslaster i konstruksjonen som overføres igjen til jord via fundamentet. Dermed utvikles seismiske deformasjoner i jord- fundamentgrense forårsaket av responsen av overliggende konstruksjonen. 6

7 SSI - Definisjon Forplantning av seismiske bølger i jord, deformerer jorda. Deformerte jord tvinger at både fundament og konstruksjon settes i bevegelser. På grunn av stor stivhetskontrast mellom jord og fundament, får fundamentets bevegelser noe avvik fra fri-felt bevegelser. Når konstruksjonen settes i bevegelser, opptrer treghetslaster i konstruksjonen som overføres igjen til jord via fundamentet. Dermed utvikles seismiske deformasjoner i jord- fundamentgrense forårsaket av responsen av overliggende konstruksjonen. Dette medfører at en del av seismisk energi dempes i jord-fundament grense eller forplantes vekk fra konstruksjon. SSI - Definisjon Ovennevnte fenomena oppstår samtidig. Men det er passende å kategorisere det som to fenomena: Kinematisk samvirke Tilstedeværelse av stivfundament (uten masse) på eller i jord fører til at fundamentnivå bevegelser er annerledes (noe lavere) enn fri-felt bevegelser. I gjengjeld opptrer spenninger og bøye momenter i fundament/pel. Treghets samvirke Treghet responsen av konstruksjon forårsaker «base shear» kraft som medfører relative forskyvninger i fundament i forhold til fri-felt. 7

8 SSI - Definisjon Kinematisk samvirke Forårsakes av tre fenomena: Base slab averaging Stivheten av fundament forhindrer at fundamentet beveger seg i samme takt som fri-felt bevegelser, og seismisk eksitasjon jevnes over hele fundamentet. SSI - Definisjon Kinematisk samvirke Forårsakes av tre fenomena: Base slab averaging Embedment Amplitude av bevegelser i grunnen reduseres med dybde. 8

9 SSI - Definisjon Kinematisk samvirke: Forårsakes av tre fenomena: Base slab averaging Embedment Wave scattering Wave scattering filtrerer bort seismiske bølger med høye frekvenser. (Radiation damping) SSI - Definisjon Fundamentnivå bevegelse (Foundation Input Motion - FIM) Fri-felt bevegelse (Free Field Motion - FFM) Fundamentnivå bevegelse (FIM) er noe lavere i fri-felt bevegelser spesielt i høye frekvenser, men kan ha en viktig Rocking komponent. 9

10 SSI - Definisjon Treghetssamvirke Refereres til responsen av komplett jord fundament konstruksjon system til seismiske eksitasjonen når fleksibiliteten av fundament-jord system er tatt i betraktning. Treghetssamvirke analyse utføres vanligvis i to steg: 1. Beregning av fundamentets dynamiske impedans funksjoner (fjær- & dempningskoeffisienter) 2. Beregning av seismisk respons av konstruksjonen på fleksibel fundament (fjæret opplagerbetingelse). SSI effekter 10

11 SSI Effekter Anneks D i EK8-del 5 beskriver effekter av SSI: SSI Effekter Positive effekter av SSI: Konstruksjonenes svingeperiode forlenges (effekt av fundamentstivhet) Total dempning av jord konstruksjonssystem økes (effekt av geometrisk dempning) Fundamentnivå bevegelser er vanligvis mindre enn fri-felt (effekt av kinematisk samvirke) 11

12 SSI - beregningsmetodikk SSI - Beregningsmetodikk Beregning metodikk Integrert SSI analyse: Jord, fundament og konstruksjon modelleres i en modell. Mest presis beregning, og kan inkludere ikke-linear oppførselen av jord, fundament respons og konstruksjonselementer. Krever avansert verktøy, tidskrevende, spesielle krav til valg av design jordskjelv tidshistorier. 12

13 SSI - Beregningsmetodikk Beregning metodikk Integrert SSI analyse: Substructuring metode: - Klassisk beregningsmetode for å inkludere SSI i seismiske beregninger - Systemet deles opp i to separate modeller: Jord-fundament system Konstruksjon-fundament system - Superponering regel krever linear elastisk oppførsel i begge systemene Arbeidsgang for å inkludere SSI i seismisk analyse Substructuring metode 1 Jordskjelv Scenario 2 Fri-felt responsspekterum 3 Kinematisk Samvirke 4 Impedans Analyse 5 Treghetssamvirke 6 Fundamentets respons Definer dimensjonerende jordskjelv ved berggrunnen (Dimensjonerende responsspekterum av grunntype A i aktuelt område) Definer grunntype (S-faktor), og beregne dim. responsspekterum (fri-felt). eller Utfør områdespesifikk grunnresponsanalyse, og definer dim. responsspekterum (fri-felt). (1D for grunntype S1/S2 eller 2D for komplisert grunnforhold) Utføres for å beregne Fundamentnivå bevegelse for stiv fundament (Det er nevnt i EC8, men det er ikke et krav) Bergenes kinematiske krefter på peler i visse tilfeller etter krav i EC8 Beregn dynamiske stivheter og dempningskoeffisienter for fundamenter, peler, og kjellervegger. Ikke-lineær oppførselen av jord (degradert fundament stivhet) bør tas i betraktning i tilfelle bløtjord. Utføres seismisk konstruksjonsanalyse basert på enten fri-felt dim. Responsspekterum (2) eller fundamentnivå bevegelser (3), og inkluderes impedans stivheter dvs. fjæret fundament (4) Påvises at både jord og fundament har tilstrekkelig kapasitet for opptak av opptredende seismiske laster: Direkte fundamenter: glidningsmotstand og dynamisk bæreevne Peler: Påvises opptak av samlet krefter fra treghetssamvirke (5) og kinematisk samvirke på peler (3) 13

14 Impedans analyse Impedans Analyse Impedans analyse er faktisk definert ved å beregne fundamentstivheter og dempningskoeffisienter (Impedans funksjoner), i form av fjærstivhet (K), og dempere (C). K j = k j ω + iωc j ω Den reelle delen representerer stivhet og Den imaginære delen presenterer dempning. Impedans funksjon skal bestemmes basert på metoder som kan ta høyde for: - jorden lagdeling - jorden stivhet - fundamentets stivhet - fundament geometri. 14

15 Impedans Analyse k q Impedans funksjoner defineres i form 6x6 matrise, og er frekvens avhengig. cq Q h Q v c v M k v c h K v = k v + ic v w 6 x 6 matrise av komplekst impedans koeffisients: 3 translasjon koeffisienter 3 rotasjon koeffisienter Koblingsledd koeffisienter Impedans analyse 1) Ferdigløsninger for ukompliserte tilfeller Denne metoden definerer generelt statiske stivheter, og modifiserer dem med en dynamisk koeffisient (ref. Gazetas 1991, Fema-356) 2) Finite-element metoder, Det kan inkludere flere faktorer for eksempel jordas lagdeling, belastning betingelse, fundament geometri (ref. SASSI, DynaN, Dyna6 ).. 15

16 Impedans analyse 1) Ferdigløsninger a) Statisk stivhet for fundament på terreng (FEMA-356) Sirkulær fundament Rektangulær fundament Impedans analyse 1) Ferdigløsninger a) Statisk stivhet for fundament på terreng (FEMA-356) b) Statisk stivhet for nedgravd fundament (FEMA-356) Sirkulær fundament Rektangulær fundament 16

17 Impedans analyse 1) Ferdigløsninger 2) Finite-element metoder Det kan inkludere flere faktorer for eksempel jordas lagdeling, belastning betingelse, fundament geometri, peletopp betingelse osv. Figurene viser 3D modell av pelegruppe i lagdelt jord, og analyse resultater. Eksempel 1 Rigid base analyse vs. SSI analyse 17

18 Eksempel 1 Rigid base vs. SSI analyse Konstruksjonskonsept Plasstøpte kjeller, sjakt og vegger 4 etasjer med 3 m i etasje høyder Fundamentert på stålkjernepeler Grunntype E Eksempel 1 Rigid base vs. SSI analyse Modal Responsspekterum Analyse - Rigid base resultater Mode 1: Torsjonsmode T=0,305 sec Mx = 1,7 % My = 2 % Bidrag i base shear Fb = 50 kn Effective masses Shape no. T mx' my' [-] [s] [%] [%] Sum Base shear forces, Seismic max. Fx' Fy' Fz' Mz' Fr Mr [kn] [kn] [kn] [knm] [kn] [knm]

19 Eksempel 1 Rigid base vs. SSI analyse Modal Responsspekterum Analyse - Rigid base resultater Mode 3: Svingemode i Y retning T = 0,152 sec Mx = 0 % My = 57 % Bidrag i base shear Fb = 1131 kn Effective masses Shape no. T mx' my' [-] [s] [%] [%] Sum Base shear forces, Seismic max. Fx' Fy' Fz' Mz' Fr Mr [kn] [kn] [kn] [knm] [kn] [knm] Eksempel 1 Rigid base vs. SSI analyse Modal Responsspekterum Analyse - Rigid base resultater Mode 15/16: Svingemode X retning T = 0,11 sec Mx = 68 % My = 0 % Bidrag i base shear Fb = 1916 kn Effective masses Shape no. T mx' my' [-] [s] [%] [%] Sum Base shear forces, Seismic max. Fx' Fy' Fz' Mz' Fr Mr [kn] [kn] [kn] [knm] [kn] [knm]

20 Eksempel 1 Rigid base vs. SSI analyse Modal Responsspekterum Analyse Fleksibel base resultater Effective masses Shape no. T mx' my' [-] [s] [%] [%] Sum Base shear forces, Seismic max. Fx' Fy' Fz' Mz' Fr Mr [kn] [kn] [kn] [knm] [kn] [knm] Mode 1: Torsjonsmode T = 0,357 sec Mx = 2,9 % My = 2,6 % Bidrag i base shear Fb = 125 kn Eksempel 1 Rigid base vs. SSI analyse Modal Responsspekterum Analyse Fleksibel base resultater Effective masses Shape no. T mx' my' [-] [s] [%] [%] Sum Base shear forces, Seismic max. Fx' Fy' Fz' Mz' Fr Mr [kn] [kn] [kn] [knm] [kn] [knm] Mode 2: Svingemode i Y retning T = 0,254 sec Mx = 62,3 % My = 1,5 % Bidrag i base shear Fb = 1982 kn 20

21 Eksempel 1 Rigid base vs. SSI analyse Modal Responsspekterum Analyse Fleksibel base resultater Effective masses Shape no. T mx' my' [-] [s] [%] [%] Sum Base shear forces, Seismic max. Fx' Fy' Fz' Mz' Fr Mr [kn] [kn] [kn] [knm] [kn] [knm] Mode 3: Svingemode i X retning T = 0,21 sec Mx = 70 % My = 1,1 % Bidrag i base shear Fb = 2212 kn Eksempel 1 Rigid base vs. SSI analyse Sammenligning av resultater Rigid base vs. Fleksibel base Effective masses Shape no. T mx' my' [-] [s] [%] [%] Sum Base shear forces, Seismic max. Fx' Fy' Fz' Mz' Fr Mr [kn] [kn] [kn] [knm] [kn] [knm] Effective masses Shape no. T mx' my' [-] [s] [%] [%] Sum Base shear forces, Seismic max. Fx' Fy' Fz' Mz' Fr Mr [kn] [kn] [kn] [knm] [kn] [knm]

22 Eksempel 2 Effekt av SSI på peler Eksempel 2 Effekt av SSI på Peler Konstruksjonskonsept Sportshall Seismisk klasse III Konstruksjonen består av to sportshall med lett tak på stålsøyler, og en plasstøpte betongkonstruksjon som binder sammen sportshallene. Plasstøpte bunnplate (0,35 m i tykkelse) er felles, uten kjeller 22

23 Eksempel 2 Effekt av SSI på Peler Vurdering av konstruksjon Konstruksjonen er irregulært i plan Stivhetssenter befinner seg mot betongkonstruksjonen mellom hallene, og dette medfører stor torsjonseffekt i beregningene Det ble forslått å innføre seismisk fuge, men det ble ikke akseptert. Eksempel 2 Effekt av SSI på Peler Fundamentering Konstruksjonen er fundamentert på stålkjernepeler Pelenes dynamiske stivheter (horisontal, vertikal, rotasjon og torsjon) er beregnet med Finite Element metode, og modellert som fjæret opplagerbetingelse i konstruksjonsmodellen. 23

24 Eksempel 2 Effekt av SSI på Peler Dynamiske stivheter for peler Eksempel 2 Effekt av SSI på Peler Normalisert ikke-linear pelestivheter som ble benyttet for ikke-linear SSI analyse. 24

25 Eksempel 2 Effekt av SSI på Peler For sammenligning av resultater er det utført først en Rigid base analyse. Mode 1 Translasjon y retning med stor torsjon komponent Det kunne ikke tilfredsstille kravet om 90 %. Effective masses Shape no. T mx' my' [-] [s] [%] [%] Sum Eksempel 2 Effekt av SSI på Peler Svingeperioder med tilhørende effektive masser for Fleksibel base modell (SSI). Effective masses Shape no. T mx' my' [-] [s] [%] [%] Sum Det kan ikke tilfredsstille kravet om 90 %. 25

26 Eksempel 2 Effekt av SSI på Peler Base shear Sammenligning Rigid base og Fleksibel base modell Fx' Fy' Fr Mr [kn] [kn] [kn] [knm] Rigid base modell Fleksibel base modell Base shear kraft i fundamentnivå er økt betydelig fra 3328 kn til kn Det er pga at stor masse i bunnplate settes i bevegelse. Dette viser at selv om SSI vanligvis redusere seismisk påvirkning i konstruksjonen, øker det betydelig seismiske laster påført til fundamentet. Dette er svært viktig å tas hensyn til i dimensjonering av peler. Derfor har eurokode 8 krav på å inkludere SSI effekt i alle konstruksjoner som fundamenteres på peler/pilarer. Eksempel 2 Effekt av SSI på Peler Dersom det kunne benyttes seismisk fuge, hver konstruksjon kunne bli dynamisk uavhengig og kunne analyseres og dimensjoneres hver for seg. 26

27 Eksempel 2 Effekt av SSI på Peler Det viser seg at ved å benytte seismisk fuge, konstruksjonen oppføre seg mer forutsigbar. Mode 1 Kravet om 90 % er tilfredsstilt. Effective masses Shape no. T mx' my' Bidrag til Fb [-] [s] [%] [%] [kn] Sum Eksempel 3 Konstruksjon på hybridfundament 27

28 Konstruksjon på hybridfundament Eurokode 8-5 stiller krav om: Konstruksjon på hybridfundament US Army Corps of Engineers (Technical instructions for Seismic design for buildings TI ): 28

29 Konstruksjon på hybridfundament På grunn av spesielle grunnforhold i Norge, er det svært ofte at fjell varierer under konstruksjonens fotavtrykk slik at deler av bunnplate vil stå på fjell (løsmasse over fjell), og deler vil fundamenteres på peler. Konstruksjon Kjeller Fjell Jord Eurokode 8 anbefaler ikke løsningen med hybridfundamentering på grunn av - komplisert grunnforsterkning, - kinematiske effekter på fundamenter, - Ujevn stivhetsfordeling under konstruksjonen Konstruksjon på hybridfundament Ved å fastholde bunnplate på fjell (f.eks. med bolter) betyr ikke at konstruksjonen vil oppleve samme bevegelse som fjell. Dermed er det ikke forsvarlig å benyttes grunntype A. NB! Bestemmelse av grunntype er uavhengig av hvor dypt fundamentet sitter og hvilke type fundament benyttes. Dersom det ønskes en redusert eksitasjon for dimensjonering av konstruksjonen, skal dette påvises via en kinematiske samvirke beregning ved å beregne Fundamentnivå bevegelser (FIM). 29

30 Konstruksjon på hybridfundament Eurokode 8 anbefaler: 1. Benyttes seismiske fuge slik at hver konstruksjonsdel har en uavhengig dynamisk respons: for Bygg 1, kan benyttes grunntype A for Bygg 2, benyttes annen grunntype f.eks. grunntype E Hvert bygg analyseres og dimensjoneres separat. Seismisk fuge Fjell 1 2 Jord Konstruksjon Kjeller 2. Eller krever det en spesifikk studie/beregning som påviser sikkerheten av den valgte fundamenteringsløsningen. Konstruksjon på hybridfundament Det presenteres en beregningsprosedyre som kan tilfredsstiller kravet. 1. Utføres kinematisk samvirke analyse for å definere realistisk rystelser som oppleves av konstruksjonen (fundamentnivå bevegelser). 2. Dynamiske fundament stivheter beregnes for alle fundament elementer - direkte fundamenter (horisontal og vertikalstivheter) - jordtrykk stivheter mot kjeller vegger (horisontal stivhet normal på veggen) - peler og pilarer (diagonal av 6x6 stivhetsmatrise) 3. Konstruksjonens dynamisk respons beregnes ved å inkludere: - Forsterkningsfaktor beregnet for fundamentnivå bevegelser (punkt 1) - Fundament stivhetene beregnet i punkt 2 4. Seismiske laster beregnes i både konstruksjonen og fundamenter/peler (fra punkt 3). - Konstruksjonen dimensjoneres for opptredende seismiske laster - Fundamenter/peler og kjellervegger dimensjoneres for opptak av opptredende base shear kraft 30

31 Konstruksjon på hybridfundament 1. Utføre kinematisk samvirke analyse for å definere realistisk rystelser som oppleves av konstruksjonen (fundamentnivå bevegelser). Det kan benyttes 2D dynamisk Finite Element programmer (SASSI, Flac, Quake, Plaxis, ABAQUS) hvor jord, fjell og kjeller/bunnplate modelleres. Kjeller/fundament skal modelleres med riktig stivhet men uten masse. Beregningene utføres i tidsdomene ved å benytte dimensjonerende jordskjelv tidshistorier. Seismisk respons plukkes fra flere punkter på fundamentnivå, og sammenstilles videre for å beregne fundamentnivå bevegelse. Det kan tilpasses dimensjonerende responsspekterum oppgitt i Eurokode 8-1 ved å justere verdiene for S, T B, T C og T D. Jord Fjell Konstruksjon på hybridfundament 1. Utføre kinematisk samvirke analyse for å definere realistisk rystelser som oppleves av konstruksjonen (fundamentnivå bevegelser). Bestemmes mest kritisk snitt for kinematisk samvirke analyse 31

32 Konstruksjon på hybridfundament 1. Utføre kinematisk samvirke analyse for å definere realistisk rystelser som oppleves av konstruksjonen (fundamentnivå bevegelser). 2D Finite Element modell for kinematisk samvirke Seismisk eksitasjon plukket på fundamentnivå Tilpasset grunnforsterkningsfaktor og tilhørende parametere. Konstruksjon på hybridfundament 2. Dynamiske fundament stivheter beregnes for alle fundament elementer - direkte fundamenter (horisontal og vertikalstivheter) - jordtrykk stivheter mot kjeller vegger (horisontal stivhet normal på veggen) - peler og pilarer (diagonal av 6x6 stivhetsmatrise) 32

33 Konstruksjon på hybridfundament 3. Konstruksjonens dynamisk respons beregnes ved å inkludere: - Forsterkningsfaktor beregnet for fundamentnivå bevegelser beregnet i punkt 1 - Fundament stivhetene beregnet i punkt 2 Konstruksjon på hybridfundament 4. Seismiske laster beregnes i både konstruksjonen og fundamenter/peler (fra punkt 3). - Konstruksjonen dimensjoneres for opptredende seismiske laster - Fundamenter/peler og kjellervegger dimensjoneres for opptak av opptredende base shear kraft 33

34 Takk for oppmerksomheten 34

Innføring i seismisk jord-konstruksjonssamvirke (fokus på jordskjelv geoteknikk)

Innføring i seismisk jord-konstruksjonssamvirke (fokus på jordskjelv geoteknikk) Innføring i seismisk jord-konstruksjonssamvirke (fokus på jordskjelv geoteknikk) Farzin Shahrokhi Alexander Ziotopoulos Innhold Krav til SSI Definisjon av SSI Effekter av SSI i konstruksjonsrespons Arbeidsgang

Detaljer

MULTICONSULT. Stålpeldag 2011. Tine meieriet Seismisk dimensjonering av peler etter Eurokode 8. Farzin Shahrokhi Multiconsult as

MULTICONSULT. Stålpeldag 2011. Tine meieriet Seismisk dimensjonering av peler etter Eurokode 8. Farzin Shahrokhi Multiconsult as MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Stålpeldag 2011 Tine meieriet Seismisk dimensjonering av peler etter Eurokode 8 Farzin Shahrokhi Multiconsult as Norsk

Detaljer

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Farzin Shahrokhi EC7 - Fundamentsystemer EC7 1 krever følgende i bruddgrensetilstand (ULS) for grunne fundamenter: Totalstabilitet Sikkerhet mor bæreevne brudd

Detaljer

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Kristoffer Skau Støttekonstruksjoner Hva sier standarden? I hht. standaren kan det sees bort fra seismiske krefter for

Detaljer

Identifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser

Identifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser Identifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser Øyvind Torgersrud Innhold Del I Lokal jordskjelvrespons Definisjon responsspektrum Del II Grunntyper etter Eurokode 8 Definisjon

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter Seismisk dimensjonering av pelefundamenter Amir M. Kaynia Oversikt Jordskjelvpåvirkning i peler og EC8s krav Jord konsktruksjon samvirke (SSI) Beregning av stivheter Ikke lineære stivheter lateral kapasitet

Detaljer

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering

Detaljer

Brukererfaring med Geosuite Peler nye brukere. Einar John Lande & Ellen K W Lied Avdeling for Landfundamentering, NGI

Brukererfaring med Geosuite Peler nye brukere. Einar John Lande & Ellen K W Lied Avdeling for Landfundamentering, NGI Brukererfaring med Geosuite Peler nye brukere Einar John Lande & Ellen K W Lied Avdeling for Landfundamentering, NGI Innhold Vår bakgrunn Våre første tanker om programmet Funksjoner i Geosuite Piles NTNU

Detaljer

Pelefundamentering - dimensjoneringsmetoder og utførelse belyst med praktiske eksempler

Pelefundamentering - dimensjoneringsmetoder og utførelse belyst med praktiske eksempler 1434211 Pelefundamentering - dimensjoneringsmetoder og utførelse belyst med praktiske eksempler 8.-9. april 2014 Quality Tønsberg Hotel (14) Rambarhetsanalyser Dr. ing. Arne Åsmund Skotheim, Norconsult

Detaljer

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det

Detaljer

Fundamenteringsplan, Skogtun, Ullensaker kommune

Fundamenteringsplan, Skogtun, Ullensaker kommune Ullensaker kommune GEOTEKNISK RAPPORT Fundamenteringsplan, Skogtun, Ullensaker kommune Rapport nr. 301 00 81-2 2015-01-09 Oppdragsnr.: 301 00 81 Dokument nr.301 00 81-2 00 2015-01-09 Geoteknisk rådgiving

Detaljer

Forelesning 8.2.06 Klasse M3A g A3A Side 1 av 5

Forelesning 8.2.06 Klasse M3A g A3A Side 1 av 5 Forelesning 8.2.06 Klasse M3A g A3A Side 1 av 5 OPPGAVE / RESULTAT Godkjenning og innlevering: Godkjenningen skjer ved at resultatene vises til Egil Berg. Innleveringen skjer ved at filene S5.std, (Input-filen)

Detaljer

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013 Blakkstadelvbrua E39 Astad-Knutset Gjemnes kommune 3 spenn: 28 34 28 Samvirke Kasselandkar Frittstående søyler Fjell og løsmasser Beregnet med

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

Når GeoFuture målene om 3D dimensjonering/presentasjon i 2019?

Når GeoFuture målene om 3D dimensjonering/presentasjon i 2019? Når GeoFuture målene om 3D dimensjonering/presentasjon i 2019? Hans Petter Jostad, Teknisk direktør, NGI Teknologidagene 2017, Trondheim Hva er 3D dimensjonering? Setninger Setninger Grunnforhold Bæreevne

Detaljer

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS 1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:

Detaljer

Bygg sterkere. På et enda sterkere fundament. 03.05.2010 www.ruukki.com firstname.lastname INTERNAL

Bygg sterkere. På et enda sterkere fundament. 03.05.2010 www.ruukki.com firstname.lastname INTERNAL Bygg sterkere. På et enda sterkere fundament. 03.05.2010 www.ruukki.com firstname.lastname INTERNAL RR- og RRs-peler; dimensjonering og stoppkriterier 03.05.2010 www.ruukki.com firstname.lastname INTERNAL

Detaljer

MULTICONSULT. 1. Innledning. 2. Grunntype. Gystadmarka Boligsameie Grunntype og responsspektrum

MULTICONSULT. 1. Innledning. 2. Grunntype. Gystadmarka Boligsameie Grunntype og responsspektrum 1. Innledning Peab Bolig AS skal etablere boligblokkeri byggefelt B2 ved Gystadmarka på Jessheim i Ullensaker kommune. Blokkene planlegges med 4.etasjer og uten kjeller, og skal fundamenteres på peler

Detaljer

Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca.

Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca. 2. ARENA Narvik, 26. -27. november 2013 Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca. Foreleser: Kjell Arne Skoglund Seniorforsker, dr.ing. jernbaneteknikk, Infrastruktur Kontakt: Kjell.Arne.Skoglund@sintef.no,

Detaljer

Skafjellåsen Geoteknisk Rapport

Skafjellåsen Geoteknisk Rapport Skafjellåsen Geoteknisk Rapport August 2015 www.vso.no Rådhusveien 4 vso@vso.no 2050 Jessheim Prosjekt nummer: 15234 Skafjellåsen Geoteknisk Undersøkelse Rapport S:\2015\15234\m\Skolegate\Skafjellasen_Geoteknik_Rapport.docx

Detaljer

Beregning av platekonstruksjoner med store åpninger

Beregning av platekonstruksjoner med store åpninger Kurs 19.3.2009 Nils Chr Hagen Stål-consult A/S Beregning av platekonstruksjoner med store åpninger Innholdsfortegnelse Bakgrunn og motivasjon Numeriske analyser Foreslått design-modell Tilpassingsfaktorer

Detaljer

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM

B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM 0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt

Detaljer

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Manger kirke OPPDRAGSGIVER Radøy sokneråd EMNE DATO / REVISJON: 18. desember 2014 / 0 DOKUMENTKODE: 615689-RIB-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

Detaljer

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator. l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):

Detaljer

Hvordan krysse en fjord? NTNU Forskning relatert til ferjefri E39

Hvordan krysse en fjord? NTNU Forskning relatert til ferjefri E39 Hvordan krysse en fjord? NTNU Forskning relatert til ferjefri E39 Ole Øiseth Dep. of Structural Engineering 1 Fjordkryssinger ferjefri E39 Halsafjorden, 2 km, 5-600 m Julsundet, 1,6 km, 5-600 m Romsdalsfjorden,

Detaljer

Tresfjordbrua Prosjektering og kontroll av store stålrørspeler, med bruk av PDA

Tresfjordbrua Prosjektering og kontroll av store stålrørspeler, med bruk av PDA Pelefundamenteringskurs Tønsberg 09.04.2014 Tresfjordbrua Prosjektering og kontroll av store stålrørspeler, med bruk av PDA Andreas Andenæs Multiconsult AS Agenda Valg av rammeutstyr Prosjektering GeoSuite

Detaljer

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING

Detaljer

Workshop for næringslivet 8. januar 2014 Delprosjekt B: 3D Regnemotor Setning og stabilitet

Workshop for næringslivet 8. januar 2014 Delprosjekt B: 3D Regnemotor Setning og stabilitet Workshop for næringslivet 8. januar 2014 Delprosjekt B: 3D Regnemotor Setning og stabilitet Hans Petter Jostad Fagansvarlig/Teknisk Ekspert - Numerisk Modellering, NGI Hvorfor 3D beregninger? 1. Redusere

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

Erfaringer fra konstruksjonsutfordringer. Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen 27.08.2014 Petter Vabø TA Struktur

Erfaringer fra konstruksjonsutfordringer. Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen 27.08.2014 Petter Vabø TA Struktur Erfaringer fra konstruksjonsutfordringer Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen 27.08.2014 Petter Vabø TA Struktur Beskrivelse av Yme MOPUStor Produksjonsinnretning konstruert som flyttbar og oppjekkbar

Detaljer

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4 Lade alle 67 69 Forutsetninger for prosjektering multiconsult.no Vedlegg A Innhold... 2 1.1 Normativt grunnlag for geoteknisk vurdering... 2 1.2 Geotekniske problemstillinger... 2 1.3 TEK 10 7, Sikkerhet

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig.

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. for ingeniørutdanning Fag Gruppe(r): DIMENSJONERING 3 BK Il Fagnr: sa 210 B Dato: 18. febr. -02 Faglig veileder: Brækken/Nilsen/Tei.e;en Eksamenstid, fra - til: 0900-1400, Eksamensoppg består av Antall

Detaljer

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Norsk vann / SSTT Fagtreff «Gravefrie løsninger i brennpunktet» Gardermoen, 20. oktober 2015 PE-ledninger og strømpeforinger av armert herdeplast: Hva er ringstivhet? Krav til ringstivhet Gunnar Mosevoll,

Detaljer

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.

Detaljer

Løsningsforslag IC og jordskjelv

Løsningsforslag IC og jordskjelv MEMO 507 Dato: 26.06.2011 Sign.: sa LØSNINGSFORSLG IC OG Siste rev.: 10.05.2016 Sign.: sss JORDSKJELV Dok. nr.: K4-10/507 Kontr.: th PROSJEKTERING Løsningsforslag IC og jordskjelv 1. Grunnleggende prinsipper

Detaljer

NOTAT VEDR. PROSJEKTERING FOR SEISMISKE PÅVIRKNINGER INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forutsetninger 3. 3 Utelatelseskriterier 7. 4 Lav seismisitet 8

NOTAT VEDR. PROSJEKTERING FOR SEISMISKE PÅVIRKNINGER INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forutsetninger 3. 3 Utelatelseskriterier 7. 4 Lav seismisitet 8 NAWSARH FORPROSJEKT RYGGE NOTAT VEDR. PROSJEKTERING FOR SEISMISKE PÅVIRKNINGER ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no RIB NOTAT NR. 5 INNHOLD 1 Innledning

Detaljer

Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner

Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Max Milan Loo Innhold Generelle dimensjoneringsprinsipper Duktile/jordskjelvsikre betongkonstruksjoner Betongoppførsel under jordskjelvspåvirkning

Detaljer

Foreliggende notat inneholder en grov kostnadsvurdering for fundamentering av 15 m høye næringsbygg på tomta.

Foreliggende notat inneholder en grov kostnadsvurdering for fundamentering av 15 m høye næringsbygg på tomta. TEKNISK NOTAT TIL: Kopi: Fra: NSL Eiendom og Invest AS v/martin Husebø Dimensjon Rådgivning AS v/helen Østmoe GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 110927n1 Prosjekt: Utarbeidet av: Geir Solheim Kontrollert

Detaljer

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge Innføring av EUROKODER Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26 Roald Sægrov Standard Norge Eurokoder, generelt NS-EN 1990 Basis for struc. design NS-EN 1998 Jordskjelv (6) NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner

Detaljer

Til orientering er det for planlagte bygg oppgitt myndighetskrav nedenfor.

Til orientering er det for planlagte bygg oppgitt myndighetskrav nedenfor. NOTAT Dato 9.6.2016 Oppdrag Kunde Notat nr. Til Fore Boligtun Byggalf AS G-Not-001-1350015437 Olav-Inge Alfheim Rambøll Mellomila 79 Pb. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 11

Detaljer

Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg

Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg Roald Sægrov Forskjellig praksis Byggteknisk forskrift Byggteknisk forskrift TEK 10, 10-2: "Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) For enkle stavsystemer kan knekklengden L L finnes ved. hjelp av hvilket som helst egnet hjelpemiddel.

KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) For enkle stavsystemer kan knekklengden L L finnes ved. hjelp av hvilket som helst egnet hjelpemiddel. KEKKIG AV STAVER KRITISK LAST FOR STAVER (EULERLAST) Knekklengde. Stavens knekklengde L k (L ) er gitt ved 2 EI L 2 k hvor er stavens kritiske last (Eulerlast). For enkle stavsystemer kan knekklengden

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge NOTAT om statiske forhold i høyblokk NHH rehabilitering 1963-byggene, skisseprosjekt Prosjektnr 24165001 Notat nr.: Dato RIB 01 22.11.2016 Rev. 23.11.2016 Firma Fork Anmerkning Navn Til: Prosjektleder

Detaljer

Dimensjonering av RD peler

Dimensjonering av RD peler Dimensjonering av RD peler RD produkt lansering Oslo 28.04.2009 04.05.2009 www.ruukki.com Harald Ihler RD-peler Dimensjonering Geoteknisk dimensjonering, feks ved refundamentering: Grunnundersøkelser Opplysninger

Detaljer

BRUKERMØTE GEOSUITE 2009 BRUKERERFARING MED GEOSUITE SPUNT (EXCAVATION) INGER J. M. SØREIDE 21.10.2009 BRUKERERFARING GEOSUITE SPUNT/EXCAVATION

BRUKERMØTE GEOSUITE 2009 BRUKERERFARING MED GEOSUITE SPUNT (EXCAVATION) INGER J. M. SØREIDE 21.10.2009 BRUKERERFARING GEOSUITE SPUNT/EXCAVATION BRUKERMØTE GEOSUITE 2009 BRUKERERFARING MED GEOSUITE SPUNT (EXCAVATION) INGER J. M. SØREIDE INNHOLD Rambøll avd. Geo GeoSuite i Rambøll Presentasjon av to prosjekter hvor vi har benyttet GeoSuite Spunt/excavation.

Detaljer

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER Tekst: Arne Nesje, intef/byggkeramikkforeningen og Ole H Krokstrand, Mur-entret FLILAGTE BETONGELEMENTDEKKER Unngå oppsprekking! 1 Konstruksjonsløsninger Hulldekker er i dag den mest vanlige dekketypen.

Detaljer

Lørenskog Stasjonsby- Formtoppen Felt B1-3

Lørenskog Stasjonsby- Formtoppen Felt B1-3 Lørenskog Stasjonsby Formtoppen Felt B13 BEREGNINGSRAPPORT B03 BETONGKONSTRUKSJONER Dekke, Søyler og Vegger. Rev. Dato Beskrivelse av revisjon Prosjekt Nr.: Egenkontroll Sidemannskontroll Postboks 91 Manglerud

Detaljer

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2. 52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at

Detaljer

DIMENSJONERING AV FLERETASJES TREHUS. Sigurd Eide, Splitkon AS

DIMENSJONERING AV FLERETASJES TREHUS. Sigurd Eide, Splitkon AS DIMENSJONERING AV FLERETASJES TREHUS Sigurd Eide, Splitkon AS SPLITKON AS Limtre og massivtre 15 ansatte Ligger i Modum 90 km fra Oslo Omsetning ca 50 Mill. Prosjekter: -Prosjektering Dimensjonering, Tegning

Detaljer

MULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger

MULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger 1. Innledning Peab Bolig AS skal etablere boligblokkeri byggefelt B2 ved Gystadmarka på Jessheim i Ullensaker kommune. Utbyggingen ved B2 er første del av utbyggingen ved Gystadmarka hvor flere felt er

Detaljer

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:

Detaljer

Konstruksjoner Side: 1 av 10

Konstruksjoner Side: 1 av 10 Konstruksjoner Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 LASTBILDE...3 3 GENERELT OM STÅLMASTER...4 3.1.1 B-mast...4 3.1.2 H-mast...4 4 KREFTER VED FOTEN AV MAST (TOPP AV FUNDAMENT)...5 4.1 Kl-fund program...5

Detaljer

MARIDALSVEIEN 205 RAPPORT OM SETNINGSSKADER

MARIDALSVEIEN 205 RAPPORT OM SETNINGSSKADER Beregnet til MARIDALSVEIN 205 Dokument type Rapport Dato 10.juni 2014 MARIDALSVEIEN 205 RAPPORT OM SETNINGSSKADER MARIDALSVEIEN 205 RAPPORT OM SETNINGSSKADER Revisjon 01 Dato 10.juni 2014 Jørgen Stene

Detaljer

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering av knutepunkter

Detaljer

MEK2500. Faststoffmekanikk 1. forelesning

MEK2500. Faststoffmekanikk 1. forelesning MEK2500 Faststoffmekanikk 1. forelesning MEK2500 Undervisning Foreleser: Frode Grytten Øvingslærer: NN Forelesninger: Tirsdag 10:15-12:00 B62 Torsdag 12:15-14:00 B91 Øvinger: Torsdag 14:15-16:00 B70 Øvinger

Detaljer

www.ruukki.no/infra Jan Andreassen

www.ruukki.no/infra Jan Andreassen www.ruukki.no/infra Jan Andreassen Ruukki peledag 7 februar 2013 www.ruukki.no/infra Jan Andreassen 1 februar 2013 Ruukki`s peledager Temadag i 2005, 2006, 2007 NGM 2008 Sandefjord - RD peler Peledag

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 1. Banelegeme

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 1. Banelegeme Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Over- og underbygning 2. Underbygning 1. Banelegeme Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning... 3 B.2.1

Detaljer

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel INNHOLD BWC 50-40 Side av GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... 4 BETONG OG ARMERING I BALKONG... 4 DEKKETYKKELSER... 4 STÅLSØYLE FOR INNFESTING BWC... 4 BEREGNINGER... 5

Detaljer

Prosjekt MAX IV - Unike vibrasjonskrav

Prosjekt MAX IV - Unike vibrasjonskrav Prosjekt MAX IV - Unike vibrasjonskrav PERIODE 2011-2015 LAND SVERIGE, BRUNNSHÖG LUND MARKED BYGG, ANLEGG OG SAMFERDSEL PROSJEKTLEDER KARIN NORÉN-COSGRIFF SAMARBEIDSPARTNER PEAB Det nye synkrotronlysanlegget

Detaljer

2 Normativt grunnlag for geoteknisk prosjektering

2 Normativt grunnlag for geoteknisk prosjektering Det skal graves ned til kote +39,70 for å etablere byggegrop for bygging av pumpestasjonen, det blir ca. 6 m gravedybde fra eksisterende terreng. Pumpestasjonens utvendige mål er ikke avklart i detalj.

Detaljer

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle

Detaljer

Preben Aanensen. Innflytelsen av stivhet til stabiliserende system utsatt for seismisk last, med hovedvekt på takskiver basert på Lett-Tak elementer.

Preben Aanensen. Innflytelsen av stivhet til stabiliserende system utsatt for seismisk last, med hovedvekt på takskiver basert på Lett-Tak elementer. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATIKK OG TEKNOLOGI (IMT) MASTEROPPGAVE HØST 2013, 30 STP. Innflytelsen av stivhet til stabiliserende system utsatt for seismisk last, med hovedvekt

Detaljer

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10 Generelle tekniske krav Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BERG OG JORDARTER... 3 2.1 Bergarter... 3 2.2 Jordarter... 3 2.2.1 Generelle byggetekniske egenskaper...3 3 HØYDEREFERANSE... 4 4 DIMENSJONERENDE

Detaljer

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen Til: Kystverket v/kristine Pedersen-Rise Fra: Norconsult v/anders Kr. Vik Dato: 2013-11-20 Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen BAKGRUNN/FORMÅL Norconsult er

Detaljer

Betongstøttevegger. Produktark og vedlegg

Betongstøttevegger. Produktark og vedlegg Produktark og vedlegg Støttevegger i betong VEDLEGG 1 Beregninger iht. Eurokode 1 for last på konst. Eurokode 2 for betong konstruksjoner. Standard løsning for intilfylling av bakre yttervegg med forsterkning

Detaljer

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Side 1 av 11 Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Introduksjon G-Prog Ramme er et beregningsprogram for plane (2-dimensjonale) ramme-strukturer. Beregningene har følgende fremgangsmåte: 1) Man angir

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 1. Banelegeme

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 1. Banelegeme Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 1. Banelegeme Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning...

Detaljer

Historikk. 2 av Opprinnelig versjon VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE PROSJEKTNOTATNR VERSJON 1.0

Historikk. 2 av Opprinnelig versjon VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE PROSJEKTNOTATNR VERSJON 1.0 Historikk DATO SBESKRIVELSE 2015-01-21 Opprinnelig versjon 2 av 15 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 1.1 Historikken... 4 1.2 Konsept... 4 1.3 Forprosjekts mål... 4 2 Konstruktiv beregningsomfang...

Detaljer

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Side 1 av 11 Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Introduksjon G-Prog Ramme er et beregningsprogram for plane (2-dimensjonale) ramme-strukturer. Beregningene har følgende fremgangsmåte: 1) Man angir

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Aker Solutions Strandvegen Grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Utførte undersøkelser... 3 3. Grunnforhold... 3 3.1 Henvisninger... 3 3.2 Områdebeskrivelse...

Detaljer

MEK2500 Faststoffmekanikk Forelesning 1: Generell innledning; statisk bestemte kraftsystemer

MEK2500 Faststoffmekanikk Forelesning 1: Generell innledning; statisk bestemte kraftsystemer MEK2500 Faststoffmekanikk Forelesning 1: Generell innledning; statisk bestemte kraftsystemer MEK2500-2014-1.1 MEK2500 Undervisning H2014 Forelesere: Brian Hayman, professor II Lars Brubak, amanuensis II

Detaljer

Hva er en sammensatt konstruksjon?

Hva er en sammensatt konstruksjon? Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig

Detaljer

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens

Detaljer

Forord. Til slutt vil jeg takke mine venner og familie som har støttet meg gjennom denne prosessen. Tarawat Rasuli

Forord. Til slutt vil jeg takke mine venner og familie som har støttet meg gjennom denne prosessen. Tarawat Rasuli Forord Denne rapporten er skrevet som en avsluttende del av et masterstudium innen byggteknikk og arkitektur ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet. Oppgaven har blitt gjennomført våren 15.

Detaljer

7 Rayleigh-Ritz metode

7 Rayleigh-Ritz metode 7 Rayleigh-Ritz metode Innhold: Diskretisering Rayleigh-Ritz metode Essensielle og naturlige randbetingelser Nøyaktighet Hermittiske polynomer Litteratur: Cook & Young, Advanced Mechanics of Materials,

Detaljer

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR.

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR. PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD I ANKERLØKKER? RAPPORT NR.2006-0898 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 1 3 KJETTING

Detaljer

GeoSuite brukermøte, NGI 13. oktober 2011 Geosuite Peler Pelegruppeberegninger for bruer.

GeoSuite brukermøte, NGI 13. oktober 2011 Geosuite Peler Pelegruppeberegninger for bruer. GeoSuite brukermøte, NGI 13. oktober 2011 Geosuite Peler Pelegruppeberegninger for bruer. Vegard Woldsengen, Geovita AS Om programmet Programmet benyttes til å analysere interaksjonen mellom lineære superstrukturer

Detaljer

Geoteknikk KONTAKTPERSON Tore Tveråmo

Geoteknikk KONTAKTPERSON Tore Tveråmo NOTAT OPPDRAG Tjalghallen Brønnøysund DOKUMENTKODE 416683 RIG NOT 001 EMNE Geoteknisk grunnlag for totalentreprise TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Tjalghallen AS ANSVARLIG ENHET 3012 Trondheim Geoteknikk

Detaljer

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT MEMO 742 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-742 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET

Detaljer

Nytt sykehus i Drammen. Parametere for jordskjelvberegninger

Nytt sykehus i Drammen. Parametere for jordskjelvberegninger Prosjekt: Nytt sykehus i Drammen Tittel: Parametere for jordskjelvberegninger 02 For oversendelse til oppdragsgiver 2018-11-07 BHe AnBra BH 01 For KS 2018-11-06 BHe AnBra BH Rev. Beskrivelse Rev. Dato

Detaljer

8 Kontinuumsmekanikk og elastisitetsteori

8 Kontinuumsmekanikk og elastisitetsteori 8 Kontinuumsmekanikk og elastisitetsteori Innhold: Kontinuumsmekanikk Elastisitetsteori kontra klassisk fasthetslære Litteratur: Cook & Young, Advanced Mechanics of Materials, kap. 1.1 og 7.3 Irgens, Statikk,

Detaljer

Rådgjevarkonkurranse fasadeopprusting Luster rådhus

Rådgjevarkonkurranse fasadeopprusting Luster rådhus Rådgjevarkonkurranse fasadeopprusting Luster rådhus Info Version Url http://com.mercell.com/permalink/46849548.aspx External tender id 204-447949 Ajour number Tender type Tender Document type Contract

Detaljer

KONTAKTLEDNINGSANLEGG

KONTAKTLEDNINGSANLEGG KONTAKTLEDNINGSANLEGG av Bjørn Ivar Olsen, ETE bygger på tidligere forelesning av Frode Nilsen, (versjon: TI02a), senere revidert av Hege Sveaas Fadum og Thorleif Pedersen. 1 av 46 INNHOLD: Introduksjon/hensikt

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen

Detaljer

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter. 57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens

Detaljer

FYSMEK1110 Eksamensverksted 23. Mai :15-18:00 Oppgave 1 (maks. 45 minutt)

FYSMEK1110 Eksamensverksted 23. Mai :15-18:00 Oppgave 1 (maks. 45 minutt) FYSMEK1110 Eksamensverksted 23. Mai 2018 14:15-18:00 Oppgave 1 (maks. 45 minutt) Page 1 of 9 Svar, eksempler, diskusjon og gode råd fra studenter (30 min) Hva får dere poeng for? Gode råd fra forelesere

Detaljer

Stålkurs høsten 2007

Stålkurs høsten 2007 Stålkurs høsten 2007 Prosjektering og dimensjonering av stålkonstruksjoner for jordskjelvbelastninger - Earthquake Resistence Structures - Eurocode 8 - National Annex for Norway Onsdag 7. november, Ingeniørenes

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SKIPTVET KOMMUNE INNLEDENDE GEOTEKNISKE VURDERINGER OG PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER

NOTAT. 1 Innledning SKIPTVET KOMMUNE INNLEDENDE GEOTEKNISKE VURDERINGER OG PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER NOTAT Oppdragsnavn Skiptvet kommune Prosjekt nr. 1350032634 Kunde Skiptvet kommune v/frank van den Ring Notat nr. G-Not-001 Versjon Rev01 Til Skiptvet kommune v/frank van den Ring Fra Rambøll Norge AS

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning. 12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed

Detaljer

Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp

Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp jordskjelv Norsk Ståldag 13. oktober 2004 Gunnar Solland Det Norske Veritas Bakgrunn En ny standard NS 3491-12 12 Seismisk påvirkning p har vært påp

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Tov Ramberg

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Tov Ramberg DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjoner og materialer, bygg. Vårsemesteret, 2011 Åpen Forfatter: Tov Ramberg (signatur forfatter) Fagansvarlig:

Detaljer

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset] 12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 13-11. Byggverk skal, med hensyn til vibrasjoner, plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon

Detaljer

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 312- Idrettsbiomekanikk og metoder. Torsdag 12. april 2012 kl. 10.00-12.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. IBI 312- Idrettsbiomekanikk og metoder. Torsdag 12. april 2012 kl. 10.00-12.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2010/2012 Individuell skriftlig eksamen i IBI 312- Idrettsbiomekanikk og metoder Torsdag 12. april 2012 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer