Skolens støtte til mobbeofferet
|
|
- Børge Helle
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skolens støtte til mobbeofferet Gaute Auestad Bac k
2 Forord Kapittel 9a i Opplæringsloven sier at «alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Skolen plikter å gi elevene dette, men klarer det ikke. Over 5 prosent av elevene blir mobbet ukentlig eller oftere. Mobbingen kan foregå over lang tid, gjerne flere år uten at en får stoppet den. Det å bli utsatt for mobbing oppleves meget vondt og det kan gi skader for livet. Zero er et program som skolene kan bruke i arbeidet med å forebygge, oppdage og stoppe mobbing. Skoler som arbeider systematisk med programmet reduserer mobbingen. Mobbingen vil nok ikke bli utryddet, og de som blir utsatt for den trenger hjelp etter at selve mobbingen har stoppet. De trenger hjelp til å bearbeide de vonde opplevelsene de har hatt slik at en kan redusere skadevirkningene. Dette heftet skal være en hjelp til skoleansatte i arbeidet med å hjelpe mobbeofre til å bearbeide de vonde opplevelse de har hatt. Stavanger, den Gaute Auestad Læringsmiljøsenteret Trykk: Kai Hansen Grafisk design: Asbjørn Jensen Bilder: Sigbjørn Sigbjørnsen Distribusjon: Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger. Tlf.: E-post: laringsmiljosenteret@uis.no ISBN:
3 Skolens støtte til mobbeofferet Alle opplever vel en eller annen gang at noen snakker nedsettende om en, at en blir oversett eller føler seg utenfor. Dette kan oppleves vondt, men når en ellers har gode opplevelser hjemme, på skolen og ute blant kamerater, setter sannsynligvis ikke disse opp levelsene varige spor. De gode opplevelsene gir et godt fundament for videre utvikling. Den som blir utsatt for mobbing, er imidlertid i en helt annen situasjon. Der er de negative opplevelsene et mønster: noen kommer stadig vekk med hånlige kommentarer, slag, spark eller trusler. Noen kan markere utestenging, legge ut negative bilder og kommentarer på internett eller mobiltelefon gjerne over flere år. Den som opplever noe av dette risikerer å bli merket for livet. Mobbeofferet kan vanskelig greie å rykke tilbake til start og begynne på nytt opplevelsene kan følge med og lage sår som har vansker med å gro. Selv om mobbingen tar slutt, har mobbeofferet det vanskelig og trenger hjelp. Skoleansatte er ikke terapeuter. De er først og fremst tilsatt for å undervise, men de møter elevene hver dag og er viktige for deres utvikling. De kan gjøre mye for å hjelpe dem med utgangspunkt i deres pedagogiske ståsted (Idsøe & Cosmovici Idsøe, 2011). Og skolen har en målsetting om å hjelpe hele mennesket, ikke bare på det faglige området. Derfor er det viktig at skolen stiller opp for mobbeofrene. Hvilke konsekvenser kan mobbingen få når en utsettes for den? Fagfolk er enige om at mobbing er et alvorlig hinder for en positiv utvikling. «Being exposed to repeated humiliation and attacks by peers is probably one of the most traumatic experiences a child or adolescent can encounter in the peer context.» (Salmivalli & Peets, 2009, s.322) Barn og unge som er utsatt for mobbing kan få både psykiske og fysiske problemer. De rapporterer om redusert selvfølelse, vondt i hode/mage, dårlig fysisk helse, skolevegring, lavere prestasjonsnivå og symptomer på angst, tristhet og depresjon. Forskere rapporterer også at mobbeofre viser symptomer som knyttes til posttraumatisk stress (PSTD): Påtrengende minner/tanker/bilder av mobbesituasjoner som dukker opp i bevisstheten. Fysiologisk aktivering, som problemer med søvn, irritabilitet, sinneanfall, konsentrasjonsvansker etc. - Vedvarende unngåelsesatferd av tanker, følelser og samtaler omkring mobbingen, av aktiviteter, plasser eller personer som vekker minner om det som har skjedd. Det kan være vanskelig å huske situasjoner, og det hindrer dem i å fungere godt i hverdagen. Mobbeofferet opplever en negativ, ond verden; noen vil «ta» en, og få eller ingen støtter en. Offeret kan lett føle seg alene og mindre verdt enn andre, og kan til og med utvikle tanker om at de selv er ansvarlige for mobbingen og fortjener straff. Mobbeofre har større 3
4 risiko for å begå selvmord enn ungdommer som ikke er utsatt for mobbing. (Idsøe & Cosmovici Idsøe, 2011). Hva kan ansatte på skolen gjøre? Ledere og andre ansatte på skolen har ansvar for å forebygge og stoppe mobbing. I opplæringsloven 9a står det at «alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Rundskrivet Udir utdyper denne retten og skolens plikter. Utdanningsdirektoratet har også utarbeidet en veileder i arbeidet mot mobbing der det blant annet blir påpekt at den som har blitt plaget trenger hjelp til å bearbeide de vonde opplevelsene (Udir 2011). Nedenfor er en oversikt over hvordan skolene kan jobbe for å imøtekomme disse kravene. Det er nødvendig å ha et godt systematisk arbeid mot mobbing. Zeroprogrammet er et godt verktøy for de som vil bygge opp kompetansen på skolen. (Roland & Vaaland, 2003; Midthassel 2011). Det setter blant annet opp disse målene: - Skolen skal jobbe systematisk for å kunne tilby elevene et godt læringsmiljø, inkludert det psykososiale miljøet. Dette forebygger negativ adferd. - Skolen må legge vekt på å følge med i hva som skjer mellom elevene. Når det psykososiale miljøet blir vektlagt så sterkt i forskriftene, må det være en selvfølge at skolen har evne og vilje til å se den enkelte i samspill med de andre elevene. Det er naivt å tro at mobbing og annen negativ atferd ikke vil oppstå selv om det forebyggende arbeidet er aldri så godt. - Når mobbing forekommer, må skolen ha kunnskaper og ferdigheter til å gå konstruktivt inn i mobbesaker for å få slutt på mobbingen. De tre punktene ovenfor er helt nødvendige for et godt arbeid på skolen. Som nevnt tidligere må det imidlertid ikke stoppe der. Den som har blitt utsatt for mobbing trenger hjelp for å kunne håndtere de negative opplevelsene på en best mulig måte. Noen lider av ettervirkningene resten av livet. Det er derfor feil å sette sluttstrek når en har klart å stoppe selve mobbeaktivitetene. Historien nedenfor om Ove kan illustrere dette. Ove et case. «Nei, nei, ikke slå! Jeg skal gjøre det bare slipp!» Ove vred seg i senga, våt av svette. Dyna hadde han sparket nederst i senga. «Stopp! Stopp!» «Ove, du må våkne, du drømmer!» Mor stod i døra. «Prøv å tenk på noe fint. Det er ingen som vil gjøre deg noe vondt lenger. Sven og Kenneth har sagt at de ikke skal plage deg mer, og lærerne sier at det går bra nå!» Ove var blitt mobbet på skolen i lang tid. Sven og Kenneth hadde banket ham opp, ertet og ydmyket ham mens medelever så på. De hadde ødelagt bøker og klær og tvunget ham til å drikke vann fra doskåla. Lærerne forstod nok at et eller annet galt foregikk, men de klarte ikke å få oversikt over problemet - ikke før det kom en ny lærer i klassen. Denne læreren kom fra en skole hvor en arbeidet systematisk og hadde et gjennomarbeidet opplegg mot mobbing. Etter flere ukers arbeid hadde den nye læreren fått de andre med på et opplegg, og de klarte å stoppe mobbingen av Ove. Alle var glade for at det var slutt på mobbingen. Lærerne fulgte med i det som skjedde og følte at de var ferdige med saken. Ove fikk bedre skoledager, men han slet fortsatt med det som hadde hendt. Han kunne ikke stole helt på at alt var bra. Hva tenkte Sven og 4
5
6 Kenneth om ham, egentlig? Ville plagingen begynne igjen? I timene kunne han gjenoppleve det som hadde hendt. En lyd i klasserommet kunne minne ham om mobberne som nærmet seg, eller om slaget, og han så for seg den harde støvelen til Sven. Det var vanskelig å konsentrere seg om det læreren sa, og om oppgavene klassen jobbet med. Tankene var ofte andre steder og han syntes at matteoppgavene var vanskelige å få til. Han var lite med i de aktivitetene medelevene drev på med utenom skolearbeidet. Læreren hadde sagt til Ove at Sven og Kenneth hadde lovet å gi ham fred, og han bad Ove gi beskjed dersom de gjorde noe galt mot ham igjen. Ove syntes han hadde fått det mye bedre på skolen, han var ikke like redd for å gå dit nå, men han kjente enda at han stivnet til når han så Sven og Kenneth på vei til skolen. En kunne jo aldri vite Hjelp til Ove Det er tydelig at Ove slet selv om mobbingen hadde sluttet. Skolen hadde ikke vært den trygge og utviklende plassen den skulle ha vært. Var det sikkert at alt var bra nå? Ove var på vakt overfor truende situasjoner, og han hadde problemer med å konsentrere seg om skolearbeidet. Frykten for det som kanskje ville komme i friminuttet eller på veien hjem kunne ta det meste av oppmerksomheten. Dette kunne være årsak til vansker på flere områder: faglig, psykisk og sosialt. Det er viktig at reaksjonene etter mobbingen ikke fester seg og blir til mer eller mindre permanente kvalitetsdrepere i livet til Ove og andre mobbeofre. Helsevesenet har kompetanse og plikt til å gi behandling til de som har et visst omfang av psykiske problemer. En psykolog eller psykiater kan gi hjelp, men svært mange som sliter med mentale helseproblemer er ikke i kontakt med helsevesenet. På skolen, derimot, er Ove fem dager i uka dersom han makter å gå dit. Det er der han møter de andre på sin egen alder, ansikt til ansikt. Det som skjer der, betyr mye for utviklingen hans. Dette gjelder enten han får hjelp fra helsevesenet eller ikke. Det ligger mange muligheter på den pedagogiske arenaen, og skolen har plikt til å hjelpe. Den skal tilby alle elevene et miljø som fremmer helse, trivsel og læring enten de har problemer eller ikke. Det må ikke bli slik som mange hevder: at skolen i stor grad overser de med innagerende vansker, «de stille i landet» (Bru, 2011). Mange mobbeofre er i denne gruppen. Lærere skal ikke drive terapi, men Raundalen og Schulz (2006) bruker begrepet «krisepedagogikk» om enkle, nyttige prinsipper lærere kan anvende i arbeid med elever i krise et arbeid som gjerne kan ha terapeutisk effekt, også overfor mobbeofre. Mange lærere er nok usikre på hvordan de skal opptre, og samtaler og samarbeid med kolleger kan være til god hjelp. Det er bra dersom skolen har gode rutiner for kollegial støtte og erfaringsutveksling. En bør også kunne få hjelp til å sette seg inn i situasjonen ved å kontakte PPT og BUP. De skal kunne gi gode generelle råd selv om de ikke går direkte inn i den enkelte saken. Kanskje skolen trenger et felles kompetanseløft på dette området? Skolehelsetjenesten kan være til hjelp dersom de trekkes inn. Et grunnelement i arbeidet med mobbeofre er å sette ord på det som har skjedd. Dette kan skje ved samtale, skriftlige framstillinger og ved å tegne. Læreren må ikke være for pågående og forsøke å presse eleven til å fortelle om opplevelsene sine. Det er viktig at eleven selv har kontroll på hva som tas opp av hans opplevelser. Læreren må heller ikke være unnvikende. Han må være klar til å lytte til det eleven har å si, vise interesse, 6
7
8
9 omsorg og støtte. En kan gjerne la eleven vite at en forstår at han har hatt det vondt. For å møte eleven på en god måte må læreren på forhånd ha satt seg inn i hvordan mobbeofre kan ha det, og en må ha et godt, fortrolig forhold til eleven. Det er fare for at mobbesituasjonene kan få mobbeofferet til å utvikle en generell angst som kan slå ut på flere områder. Ved å bearbeide de vonde opplevelsene innenfor trygge rammer, kan mobbesituasjonene lettere kunne legges til fortiden som enkeltepisoder, og de påtrengende minnene kan reduseres. Den autoritative lederstilen fremheves som viktig i arbeidet på skolen. Der går læreren inn for å bygge opp et godt forhold til hver enkelt elev samtidig som man arbeider systematisk med å bygge opp faste rutiner for atferd i klassen. Dette er med på å skape en forutsigbar klassesituasjon med klare forventninger til atferden (Cosmovici Idsøe & Idsøe, 2012; Midthassel m. fl. 2006). Sosialt har mobbeofferet hatt vonde opplevelser med overgrep og opplevelse av lite eller ingen støtte fra medelever og voksne. Opplevelsen av å være alene i en fiendtlig verden kan ikke viskes bort på kort tid. Det må være viktig for læreren å sette seg inn i elevens situasjon og forsøke å hjelpe til slik at eleven etter hvert kan oppleve trygghet i klassesituasjonen. En må observere de sosiale aktivitetene i klassen, spesielt med fokus på det tidligere mobbeofferet og mobberne. Ved å ha god kontakt med elevene, foreldrene og kollegene, kan en få overblikk over det som skjer blant elevene. Dette gir et godt utgangspunkt for støttetiltak og til å gripe tidlig inn dersom noe må korrigeres. Lærerne må bevisst gå inn for å ha et godt og åpent forhold til eleven. En må vise interesse for hvordan han eller hun har det, gjerne kommentere aktiviteter elevene er opptatt av og vise forventninger til aktiv deltakelse. Ved å peke på positive ferdigheter og egenskaper eleven har, kan en kanskje gi eleven et lite puff i retning av sosial medvirkning i klassen. I arbeidet med fagene byr det seg ofte muligheter for samarbeid mellom elevene. Dette kan brukes aktivt for å gi eleven positive opplevelser sammen med medelever. Både gruppesammensetning, rollefordeling og selve arbeidsoppgaven kan «skreddersys» med utgangspunkt i elevens situasjon. Det kan godt tenkes at mobbeofferet har interesser eller ferdigheter som kan brukes i klassen for å bygge opp et positivt bilde overfor de andre elevene. Det kan være med på å gi eleven høyere status enn han hadde som mobbeoffer. Samtidig må læreren være obs på at arbeidet og fokuset omkring eleven ikke setter de andre elevene til side slik at de føler seg oversett eller urettferdig behandlet. Blir det tilfelle, kan en ha gjort eleven en bjørnetjeneste. «Lærerens englebarn» har en negativ klang. (Cosmovici Idsøe & Idsøe, 2012) Når det gjelder sosiale forhold, er det også nødvendig å tenke gjennom hva en kan forvente og forlange av elevene. På skolen kan en forlange at alle elevene tar ansvar for å gi positive bidrag til miljøet i samarbeid med de andre elevene. Alle har rett til å bli inkludert i klassefellesskapet. Læreren kan imidlertid ikke kreve at alle skal ha samme forpliktelse overfor hverandre på fritiden. En kan ikke kommandere noen til å være venner, for eksempel. Det er fint om foreldrene i klassen jobber for å gi elevene gode fellesopplevelser på fritiden. Mobbing kan ødelegge det faglige fokuset hos offeret (Roland, 2007). Det er derfor viktig at lærerne vurderer den faglige situasjonen til eleven. Først og fremst er det viktig å arbeide for en trygg læringssituasjon. Gruppesammensetning og plassering i rommet må vurderes ut fra hvem en tror eleven har et avslappet og godt forhold til. Utfordringen 9
10 med å nærme seg de tidligere mobberne kan være vanskelig og ta tid. Trenger eleven støttetiltak for å ta igjen det tapte i faget, og trenger vedkommende hjelp til å bygge opp troen på at han eller hun kan prestere bra? Dette må en vurdere for hvert enkelt fag. Ifølge Opplæringsloven har alle elevene rett til å få opplæring som er tilpasset deres situasjon. I dette tilfellet kan en god faglig jobbing også være med på å gi eleven støtte til å styrke et selvbilde som har vært utsatt for harde hogg. Hvordan lærer eleven best? Mange elever med emosjonelle vansker har god nytte av en visuell læringsstil og at de får gode forklaringer om hvordan de kan arbeide med lærestoffet (Bru, 2011). Bruk av figurer og plansjer, video/ filmsnutter, stikkord på tavla, korte sammendrag og oversikter kan være eksempler på gode virkemidler. Litteraturliste Bru, E. (2011): Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. I Midthassel U. V., Bru, E., Ertesvåg, S. K. og Roland, E.: Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagen og skolens møte med sårbare barn og unge. Universitetsforlaget. Cosmovici Idsøe, E. & Idsøe, T. (2012): Emosjonelle vansker. Hva kan voksne i skolen gjøre for elever med emosjonelle vansker forårsaket av negative livshendelser? SAF. UiS. Idsøe, T. & Cosmovici Idsøe, E. (2011). Hva kan pedagoger/skolepersonell gjøre med stress og andre konsekvenser som rammer barn og unge som mobbes. I Midthassel U. V., Bru, E., Ertesvåg, S. K. og Roland, E.: Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagen og skolens møte med sårbare barn og unge. Universitetsforlaget. Midthassel, U.: Zero. Skolens handlingsplan mot mobbing. SAF, UiS. Midthassel, U. V., Auestad, G., Roland, P. og Solli, E. (2006): Zero, SAF s program mot mobbing. Temahefte. SAF. UiS. Raundalen, M. & Schultz, J.H. (2006): Krisepedagogikk. Oslo. Universitetsforlaget. Roland, E. (2007): Mobbingens psykologi. Oslo. Universitetsforlaget. Roland, E. & Vaaland, G.S. (2003): Zero, SAF s program mot mobbing. Lærerveiledning. Stavanger, SAF,UiS. Salmivalli, C. & Peets, K. (2009). Bullies, Victims, and Bully-Victim Relationships in Middle Childhood and Early Adolescence. I Rubin, H., Bukowski, W. M. & Laursen, B.: Handbook of Peer Interactions, Relationships, and Groups.The Guilford Press. Utdanningsdirektoratet. (2011). Arbeid mot mobbing. Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen. Utdanningsdirektoratet: Rundskriv Udir Retten til et psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a. Utdanningsdirektoratet: Elevens skolemiljø. Kapittel 9a i Opplæringsloven. 10
11 OPPLEGG TIL ARBEID I LÆRERTEAM, I GRUPPER ELLER HELE KOLLEGIET Etter å ha lest det som er skrevet her om å hjelpe mobbeofferet, kan det være nyttig å reflektere videre over hvordan situasjonen er på deres skole. Mange har god erfaring med en arbeidsform der den enkelte først får tid til å tenke gjennom problemstillingen selv og notere noen stikkord. Deretter kan en gå sammen i passende store grupper (5 7 personer) og utveksle meninger og erfaringer før en til slutt kan ta temaet opp i plenum. Sluttproduktet fra gruppene kan bli en tilbakemelding til alle muntlig og/eller skriftlig. Slik kan alle få del i de viktigste momentene som har blitt tatt opp. I plenum kan en så prøve å bli enige om status og strategien videre. Er det behov for å jobbe mer med temaet for å få en god felles jobbing? Forslag til drøftingstema 1. Les det som er skrevet om Ove. Hvordan vil du som ansatt på skolen gå fram for å hjelpe ham? 2. Hvilke rutiner har skolen for å kunne hjelpe elever som Ove? 3. Det blir hevdet at skolen fortere griper fatt i saker der elevene viser utagerende atferd enn der de har innagerende problemer. Hvordan er det på deres skole, tror du? 4. Beskriv sterke og svake sider ved deres skole i arbeidet med elever som Ove. 5. Noter eventuelle forslag til utviklingsområder på skolen deres på dette området.
12 For mer informasjon se: Telefon:
KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
DetaljerTiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007
Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007 Planen tar generelt utgangspunkt i studier omkring temaet mobbing av blant annet Erling Roland og Dan Olweus, og tilpasset dette til det spesifikt metodiske i
DetaljerHandlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule
- Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD
Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerElevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole
Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling
DetaljerTILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME
TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Fjære ungdomsskole Våren 2010 1 En prinsipiell tilnærming: skolens ordensreglement (innledning) Skolen er elevenes, lærernes og andre ansattes daglige arbeidsplass.
DetaljerArbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.
Arbeid mot mobbing. Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Kjennetegn på måloppnåelse: - Hver enkelt elev opplever trivsel og trygghet på skolen - Her enkelt
DetaljerSKJULT MOBBING. v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger
SKJULT MOBBING v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger Definisjon av mobbing Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av
DetaljerHandlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne
Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...
DetaljerDANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA
Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
Side 1 av 5 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 9a-3 Skolens psykososiale miljø. Opplærinsgslovens 9a-3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for
DetaljerGodkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing
Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerHANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010
HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING Eidskog Montessoriskole 2010 Vedtatt av styret 15.04.2010 1 1 Innledning Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende
DetaljerFrivoll skoles. tiltaksplan mot mobbing
Frivoll skole Opplandsveien 65 4877 GRIMSTAD Sentralbord Rektor Fagleder Pauserom avd. Regnbuen Pauserom avd. Nordlys SFO 37 25 0691 37 25 0692 37 25 0693 37 25 0688 37 25 0696 37250695 90 14 80 59 Grimstad
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING RØMSKOG BARNEHAGE NOVEMBER 2012 Definisjon: Mobbing er bevisst krenkende handlinger som rettes mot samme person eller personer gjentatte ganger. Det forutsetter et ujevnt styrkeforhold
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV: Kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt
DetaljerArbeid med sosiometrisk undersøkelse.
Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon
DetaljerHadsel videregående skole
ved Hadsel videregående skole Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. (Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3) Ver.1.02
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole
BLEIK MONTESSORISKOLE 8481 BLEIK. Rektor 90 24 87 98 Personale 41 62 98 78 E-post rektor@bleikmontessoriskole.no HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bleik Montessoriskole Oppdatert 01.07.2014. Godkjent av styret
DetaljerSTANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.
STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. INNHOLD: Ordensregler Mobbing Fellestiltak
DetaljerFlekkerøy Skole 2013/2014. Våre barn forandrer verden. Trivselsplan
Flekkerøy Skole 2013/2014 Våre barn forandrer verden Trivselsplan TIL FORELDRE/FORESATTE En av de viktigste oppgavene for skolen er å sørge for at barna trives. Trivsel er grunnlaget for å lære. I dette
DetaljerPLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE
PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE VISJON: HOMPETITTEN BARNEHAGE - ET GODT BARNDOMSMINNE! «Mauren» Liten? Jeg? Langt ifra Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs
DetaljerHandlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne
Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerPlan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen.
Etnedal skule 2890 ETNEDAL PLAN MOT MOBBING Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Definisjon av mobbebegrepet: Med mobbing mener vi fysisk og eller psykisk vold rettet
Detaljer- 1 - Foreldreversjon
- 1 - I D. N R K I D S C R E E N - 5 2 Foreldreversjon - 2 - Dato KJÆRE FORELDRE Hvordan er barnet ditt? Hvordan føler hun/han seg? Det er det vi ønsker å få vite av dere. Vennligst svar på disse spørsmålene
DetaljerÅRSHJUL OG HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
ÅRSHJUL OG HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bardufoss ungdomsskole 2015/2016 MOBBING Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper.
DetaljerHåndteringskompetanse. - En handlingsplan for å håndtere mobbing og andre krenkelser i skolen
Håndteringskompetanse - En handlingsplan for å håndtere mobbing og andre krenkelser i skolen Case 1 5 min drøfting Martin går i 6.klasse. Foreldrene hans ringer til skolen og forteller at Trym og Isak
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerSingsaker Skole. Plan mot mobbing
Singsaker Skole Plan mot mobbing 1 Fakta om mobbing... 3 1.1 Hva er mobbing?... 3 1.2 Tilskuerne... 3 2 Forebyggende arbeid... 4 2.1 På skolenivå... 4 2.2 På klassenivå... 4 2.3 På individnivå... 4 2.4
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerTILTAKSPLAN MOT MOBBING
TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.
DetaljerHvor langt er du villig til å gå for kjærligheten
Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å
DetaljerBrosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013
Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Moelv ungdomsskole 2012-2013 1 Innholdsfortegnelse MÅL:... 2 Handlingsplanen er laget med utgangspunkt i Opplæringsloven, kapittel 9 og veilederen til denne:
DetaljerOlweusprogrammet Tema i samtalegruppene
Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller foreldrene
DetaljerLysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø
Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt
DetaljerHANDLINGSPLAN MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2
DetaljerVardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing
Vardenes skoles Handlingsplan mot mobbing 2013-2017 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Definisjon av mobbing 3 Forebygging av mobbing 3 Avdekking av mobbing 4 Problemløsning 5-6 Vardenes skoles plakat mot
Detaljer1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7
1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra
DetaljerALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge
ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal
DetaljerHandlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage
1 Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage Hva er mobbing? Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som gjentar seg og varer over ei viss tid i en mellommenneskelig relasjon som
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerÅ ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet
Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerVennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet
Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet
DetaljerPLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.
PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE Gjelder fra mai 2013. 1 Innholdsfortegnelse Nulltoleranse mot mobbing s 3 Definisjon av mobbing s 4 Digital mobbing s 5 Faresignaler s 6 Kartlegging s 7 Forebyggende tiltak
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerElevenes læringsmiljø
Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14)
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14) Skolens hovedmålsetting Fyrstikkalleen skole har som mål at skolen skal være 100 % mobbefri. Fyrstikkalleen skoles handlingsplan mot
DetaljerSluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011. Evaluering av MOT i ungdomsskolen
MOTs kommentarer Sluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011 Evaluering av MOT i ungdomsskolen På sammenligningsskoler er det tre ganger flere 10.klassinger som ikke har en eneste venn Ungdommer
DetaljerHOVEDMÅL: Vi har nulltoleranse mot mobbing i Grimsby barnehage
HOVEDMÅL: Vi har nulltoleranse mot mobbing i Grimsby barnehage DELMÅL: Alle ansatte i barnehagen skal arbeide for å få en mobbefri barnehage og legge til rette for at barna får en god og trygg barndom
DetaljerWEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
DetaljerHva skal vi snakke om?
Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer
DetaljerEKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet
EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg
DetaljerTILTAKSPLAN MOT MOBBING VED EIDSVÅG SKOLE
TILTAKSPLAN MOT MOBBING VED EIDSVÅG SKOLE Eidsvåg skole skal være en skole der: Alle trives Alle har det trygt Alle respekterer hverandre Skal dette kunne gjennomføres, må alle ansatte og elever: Være
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerSpørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014
Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerHVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer?
SKJULT MOBBING HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer? HVA gjør vi når vi ser? Ved / Tove Flack, Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning, Universitetet I Stavanger. Tove.flack@uis.no
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerPass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!
Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller flere går mot en eller en liten gruppe. Denne handlingen som gjentas
DetaljerBrattholmen skule, zero-undersøkingar 2009, 2011, 2013 og 2014, alle klassar.
Brattholmen skule, zero-undersøkingar 2009, 2011, 2013 og 2014, alle klassar. Gjennomføring Ant. Inviterte Ant. Besvarte Data oppdatert 14 173 161 11.05.2014 16:02:37 13 174 164 01.07.2013 16:18:40 11
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Risør 2013
Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:
DetaljerDefinisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:
Alle elever på Hana skole skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Definisjon: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Fagertun skole
Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i
DetaljerElevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder
Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,
DetaljerElevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005
DetaljerMOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf
MOBBING Pål Roland Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf Definisjon Tittel på temaet Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller
DetaljerTelle i kor steg på 120 frå 120
Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne
DetaljerI D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A
I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A BA R N E / U N G D O M S V E R S J O N E N Side 1 av 9 Hei, Dato: Måned År Hvordan har du det? Hvordan føler du deg? Dette er det vi ønsker at du skal
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerPLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING
PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerPlan for elevenes psykososiale skolemiljø
Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende
DetaljerKatrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn
Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens
DetaljerHVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer?
SKJULT MOBBING HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer? HVA gjør vi når vi ser? Ved / Tove Flack, Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning, Universitetet I Stavanger. Tove.flack@uis.no
DetaljerBarn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?
Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerHVA ER EN KONFLIKT I en konflikt er det to jevnbyrdige parter. Konflikter kan løses og avsluttes på laveste nivå av elevmeklere eller voksne.
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Hafslundsøy skole Generelt: Utdrag fra Opplæringsloven 9a-: 9a-1 Generelle krav: Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø
Detaljer