NYTT TIDSSKRIFT FOR NORSK BIOKJEMISK SELSKAP. NR. 1/ årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NYTT TIDSSKRIFT FOR NORSK BIOKJEMISK SELSKAP. NR. 1/2012 36. årgang"

Transkript

1 NYTT TIDSSKRIFT FOR NORSK BIOKJEMISK SELSKAP Kontaktmøtet 2012 Albumin Budding yeast Bakterier på korallrev Referat Generalforsamling Boye nytt æresmedlem Eskild leder FEBS Nye doktorgrader Ordkløveri Biorabiaten NR. 1/ årgang

2 6 28 Nr Kjære biokjemikere! 5 Kjære lesere 6 Kontaktmøtet Budding yeast 16 Albumin 19 Salg patentrettigheter 20 Trondheim lokallag 21 Ordkløveri 22 Seminar IMBV 23 Ribonukelotidreduktase 24 Bakterier på korallrev 26 Biorabiaten 28 Boye nytt æresmedlem 28 Eskild leder FEBS styret 29 Referat Generalforsamling 30 Nye doktorgrader NYTT MEDLEMSBLAD FOR NORSK BIOKJEMISK SELSKAP REDAKTØR: Tore Skotland Senter for kreftbiomedisin, Radiumhospitalet Tlf E-post: REDAKSJONS MEDLEMMER: Hilde Abrahamsen Senter for kreftbiomedisin Radiumhospitalet Tlf E-post: Per Bruheim Institutt for bioteknologi, NTNU Tel E-post: John Einset Universitet for miljø- og biovitenskap Tlf / E-post: Helene Bustad Johannessen Institutt for biomedisin, Universitetet i Bergen Tel E-post: Camilla Raiborg Senter for kreftbiomedisin, Radiumhospitalet Tlf E-post: FORMGIVING: Terje Jenssveen (Mac & Type Design AS) Tlf: E-post: ANNONSERINGSANSVARLIG: Frode Sveen Telefon / ISSN: Bidrag og tips rettes til en av redaksjonsmedlemmene, gjerne ditt lokale medlem. Veiledning for skri benter kan lastes ned fra Ingen utgaver eldre enn NBS-nytt 1/2005 skal brukes som mal for levert stoff. NBS-nytt er medlem av Den Norske Fagpresses Forening. FORSIDETEGNING: Dockingmodell av kompleket mellom HSA og FcRn basert på overensstemmelse med bindingsdata. Subdomenene DIIIa og DIIIb i HSA binder mot 1 og 2-domene i FcRn. 3 19

3 Aerobt velkommen! 4 Kjære biokjemikere! PRESIDENT Arne Klungland Kristian Prydz avsluttet sin Presidentkarriere med et aerobt farvel jeg starter med et aerobt velkommen selv om det i skrivende stund bare er to dager siden jeg fikk bank av min bedre halvdel (tvillingbror) i Holmenkollen skimaraton. Du må lese hele lederen for å finne ut hvorfor jeg starter med et aerobt velkommen. Siden jeg er ny i denne spalten begynner jeg med en kort CV. Jeg befinner meg så vidt på undersiden av de 50 og studerte genetikk ved UiO på den tiden da det skiftet (les: kræsjet) mellom klassisk genetikk og molekylærgenetikk. Under hovedfagsarbeidet isolerte jeg mrna på labben på Blindern (det var vanskelig på den tiden) og hadde egen åkerlapp på Ås hvor mine mutante byggplanter ble dyrket. Deretter ble jeg soldat og DNK (Den Norske Kreftforening) rekrutteringsstipendiat på Forsvarets Forskningsinstitutt og fortsatte som DNA-reparatør 6 år i London og Strasbourg. Jeg holder nå til på Rikshospitalet og er veldig glad i metylgrupper uavhengig av om de sitter ganske godt fast på DNA, RNA eller proteiner og forsøker å finne ut mer om hvordan disse modifiseres og fjernes, hvordan de påvirker genuttrykk og celler som skal bli til nye celler og hvordan de kan forårsake sykdom. NBS, Norsk Biokjemisk Selskap, har medlemmer som jobber med biokjemi, molekylærbiologi, genetikk, medisin og mye annet. I året som gikk var det mye norsk forskning å glede seg over. Jeg får bare plass til å nevne et arbeide om torsk og immunforsvaret som viser at norske forskere er helt i verdensklasse (Nature 477 (2011) ). Det er spesielt morsomt at studiet, i likhet med Johan Christians Lund karakterisering av Setesdalsrykkja for over 150 år siden, har et utgangspunkt i noe med norsk tilhørighet. Riktignok sier de lite om den studerte fisken er en ekte Lofottorsk fra Henningsvær. En digresjon; jeg anbefaler alle å forsøke stekt torskerygg på en seng av maispurè med litt glaserte gulrøtter rundt. Du kan gjerne ha litt stekt bacon på toppen av torsken og rundt på tallerkenen. Torsk skal visstnok styrke immunforsvaret vårt! Jeg er vel nødt til å skrive noe om forskningsfinansiering. Det er lett å være kritisk til de som deler ut penger til oss, men de kan i hvert fall ikke dele ut mer penger enn de har. Altså må vi bli enda bedre til å søke alternative kilder i utlandet. Og politikere må kanskje finne ut at dersom det er inflasjonsdrivende å bruke oljepenger i dag så vil det også være det om 50 år når det er slutt på olje og gass. Da kan vi kanskje finne en felles løsning med langsiktig og solid forskningsfinansiering. Vi må bli bedre til å fortelle politikere hvor bra store deler av norsk biokjemisk forskning er og hvor stor betydning forskningen kontinuerlig har for forbedret behandling og diagnostikk av kreft og andre sykdommer. Jeg avslutter min første leder med lærdom fra min tidligere veileder Erling Seeberg. Som nyrekruttert soldat ved Forsvarets Forskningsinstitutt på Kjeller lærte han meg at forskning var en hard hverdag og presiserte at en måtte ha det moro på jobb hver dag om en skulle holde ut! Det har jeg fortsatt med. Men, det er også slik at en i forskning og trening føler enda større lykke om en har jobbet ekstra hardt for å oppnå noe. Vår tidligere president refererte til forskning som viste at aerob mosjon gir yngre og kvikkere hjerne. Jeg anbefaler en tur i marka for å feire gode resultater på labben og for å glemme tilbakeslag i forskning. Det fungerer også for å glemme avslag på søknader og for å feire innvilgede søknader. Så her får du både i pose og sekk. REDAKTØR Tore Skotland I disse dager er jeg spesielt opptatt av hva som skjer på min gamle arbeidsplass på Storo. Forskningssenteret til Nycomed (Amersham fra 1997 og GE Healthcare fra 2003) i Nycoveien på Storo har vært en drivkraft i norsk farmasøytisk industri i mange år og har vært arbeidsplass for mange biokjemikere fra 1970-tallet til nå nylig. I et foredrag jeg holdt på Blindern for drøye 5 år siden viste jeg et slide der det stod at det var 1250 personer som jobbet med kontrastmidler i Norge. Det var ca. 330 som jobbet innen FoU på Storo, derav ca. 70 med doktorgrad og 60 innen biologiske fagområder (biokjemi, cellebiologi, toksikologi og farmakologi). I de siste årene har det vært en gradvis nedbygging, spesielt innenfor biologiske fag. Ved årsskiftet var det ca. 170 ansatte i FoU. Så kom beskjeden 18. januar at nærmere 100 ansatte må gå. Det blir igjen personer til FoU aktivitet og et lignende antall personer overføres fra FoU til kontrollanalyser tilknyttet produksjonen (produksjonen på Storo og Lindesnes berøres ikke av denne nedbemanningen). Det biologiske miljøet på Storo blir nå utradert. Det er ikke unikt at det er nedbemanninger innen farmasøytisk FoU i disse dager; det skjer verden over som et resultat av økonomisk trange tider for den farmasøytiske industrien. Men den store nedbemanningen som nå skjer på Storo er dessverre et resultat av at Nycomed ble solgt ut av landet i Slike nedbemanninger blir ofte mindre i enheter der ledelsen sitter i byggene ved siden av forskerne enn i de enheter der det er større avstand til ledelsen. For oss som har god kjennskap til de involverte fagmiljøer er det liten tvil om at den geografiske avstanden har vært viktig i forhold til hvilke fagmiljøer som er blitt nedbemannet. På kort sikt kan det være gunstig for annen norsk farmasøytisk industri at personer med høy kompetanse blir tilgjengelig. Det er mange som har fått sin industrielle farmasøytiske utdanning på Storo som nå sitter i sentrale posisjoner i Algeta, Clavis, Photocure, PCI Biotech, Pronova og andre firmaer. Men det vi nå har mistet er det nasjonale lokomotivet for forskning i denne industrien, stedet som virket som Norges Universitet for utdanning av forskere til farmasøytisk industri. Den langsiktige effekten av dette er vanskelig å forutsi. Ingen andre firmaer her i landet ligger på kort sikt an til å bli et nytt senter for utdannelse av slikt personell. Fra mitt ståsted er det bemerkelsesverdig å observere hvilken oppstand det ble da TV2 fikk danske eiere for en kort stund siden, i forhold til den mangel på oppmerksomhet det har vært i media om hva som nå har skjedd i Nycoveien. Fremdeles er produksjonsanleggene på Storo i full drift. Forhåpentligvis er det ikke bare navnet Nycoveien som i fremtiden vil fortelle om hva som en gang foregikk der. I dette nummeret av NBS-nytt skriver Arne Klungland sin første lederartikkel som selskapets president; han forteller der bl.a. litt om sin faglige bakgrunn. Dette heftet er preget av at Kontaktmøtet arrangert på Storefjell av lokalavdelingen på Ås er vel i havn. Det er referat fra møtet og fra Generalforsamlingen som ble avholdt under møtet. Det er omtale av at Erik Boye er blitt æresmedlem og at Winnie Eskild har tatt over som leder av FEBS styret. Av faglige innslag har Jorrit Enserink en artikkel om gjær, det er en artikkel om hvorfor albumin har så lang levetid i blod, og det er en artikkel om bakterier på korallrev utenfor kysten vår. Videre er det en omtale av at Novozymes har kjøpt patentrettigheter fra Eijsink-gruppen ved UMB, omtale av flere møter og av nye doktorgrader. I tillegg er redaktøren glad for at leverandørene av stoff til Ordkløveri og Biorabiaten fortsetter sin aktivitet i det nye året. Takk til alle som har bidratt med stoff til dette nummeret. En spesiell takk til Arnt Raa som går løs på nye illustrasjoner til Biorabiaten. Han har bidratt med 14 tegninger til bladet etter at jeg tok over som redaktør høsten Kjære lesere! 5 Det blir god anledning til å trene både hjerne og kropp 31. januar 3. februar 2013 på NBSs kontaktmøte på Lillehammer. Kontaktmøtet er en glimrende anledning for unge forskere til å få oversikt over forskning som strekker seg langt utenfor ens eget snevre forskningsfelt om metylgrupper. Innleveringsfrister og utsendelsesdatoer for NBS-nytt i 2012 Følgende innleveringsfrister og utsendelsesdatoer er bestemt for NBS-nytt i 2012 NBS-nytt nr. Innleveringsfrist Utsendelsesdato mai 4. juni august 10. september 4 5. november 26. november

4 Kontaktmøtet 2012 på Storefjell 6 Årets NBS kontaktmøte ble holdt på Storefjell januar Rundt 260 deltagere hadde funnet veien til Storefjell 1001 m.o.h. for spennende foredrag, god kontakt med utstillerne fra industrien og muligheter til å interagere med nye og gamle bekjentskaper fra hele Norge. FORFATTERE: HELENE KNÆVELSRUD, BIOKJEMISK AVD., INSTITUTT FOR MEDISINSKE BASALFAG, UIO OG MATTHIAS KOLBERG, AVD. FOR KREFTFOREBYGGING, RADIUMHOSPITALET, OUS Kontaktmøtet er som navnet tilsier et møte hvor man får kontakt med andre norske forskere. Dette er en god arena for å knytte nye kontakter for oss alle: masterstudenter på utkikk etter en stipendiatstilling, doktorgradsstudenter som ønsker samarbeidspartnere for å komme videre i sitt prosjekt, gruppeledere på jakt etter å rekruttere nye postdoc er og alle som ønsker å oppdatere seg på ny teknologi og instrumenter tilgjengelig fra leverandørene. Kontakten skapes under lære - rike plenumsforedrag ved internasjonalt anerkjente forskere, presentasjon av egen forskning på minisymposium eller posterpresentasjoner, i utstillerhallen eller ved de mange felles måltidene. Årets plenumsforedragshold - ere favnet et bredt spektrum av interessefelt. Arrangementskomiteen hadde gjort en god jobb med å finne gode foredragsholdere som gjorde sin forskning spennende for oss alle. Først ut var Jesper V. Olsen fra Universi - tetet i København. Han fortalte oss om kvantitativ proteomikk av fosfoproteiner og hvordan dette kan brukes til å studere cellesignalering. Problemene han har måttet løse er at det kan være vanskelig å detektere fosfoproteinene fordi disse ofte er lavt uttrykt, bare en liten fraksjon av proteinene er fosforylert og at fosfopeptider derivert fra disse ofte har lavere respons i massespektrometeret. Men ved hjelp av TiO2-kolonner for anrikning av fosfoproteiner og optimali - serte massespektro skopiske teknikker er det mulig å identifisere over ulike fosforyleringsseter i ett eksperiment. Kombinert med spesifikk isotop merking (SILAC, stable isotope labe l - ing by amino acids in cell culture) i henholdsvis stimulerte og ustimulerte celler kan man identifisere hvilke proteiner som endrer fosforylering i ulik tid etter EGF-stimulering eller på ulike stadier av cellesyklus. Resultatene av dette er tilgjenge - lig i PHOSIDA-databasen. Olsen viste også eksempler på at MS kan brukes til å evaluere forskjeller i fosforylering melom ulike vev eller organer og at dette gjenspeiler funksjonen til de ulike vev eller organer. Colin Hill fra University College Cork i Irland presenterte tre ulike eksempler på modifiserte bakte - rielle peptider og hvordan disse påvirker helsa vår. Først fortalte han om peptidet Listerolysin S som lages av Listeria monocytogenes stammen som forårsaker helsefarlige sykdomsutbrudd. Siden andre L. monoc ytogenes ikke har genene for Listeriolysin S kan dette kanskje forklare hvorfor disse bakteriene kan finnes i mat uten å forårsake sykdom. Modifiserte bakterielle peptider kan også brukes til vår fordel, for eksempel for å hemme vekst av bakterier i mat. Nisin brukes mye i industrien til dette, men dette peptidet har ingen virkning på L. monocytogenes. Derfor satte Hill og hans gruppe igang et bioengi - neering-prosjekt for å fremstille alle mulige alternative varianter av nisin og se om noen av disse er virksomme mot L. monocytogenes. På denne måten fant de aminosyreendringer som gjorde nisin virksomt også mot disse bakteriene og kanskje vil dette kunne brukes videre i matindu - stri. Det tredje peptidet som ble omtalt ble funnet gjennom et screen av ulike bakteriers evne til å utkonkurrere Clostridium difficile som er et problem i infeksjoner på sykehus når den normale bakteriestammen i tarmen er svekket av antibiotika. Kanskje kan dette peptidet brukes for å forhindre infeksjoner med C. difficile i frem tiden. Gro Amdam fra Arizona State University, USA og UMB fortalte med stor innlevelse hvordan bier kan brukes til å studere sammen - hengen mellom gener og valg av mat. Vi fikk vite at biene har en maksimal grense for hvor mye vekt de kan fly hjem med til bikuben og at de må gjøre et valg om hvor stor andel nektar versus pollen de skal ta med seg fra blomstene de besøker. Ved å krysse frem bier som valgte nesten kun nektar eller bare pollen kunne gener som er med på å bestemme denne adferden identifiseres. Ved deretter å gjøre RNAi mot disse kunne forskerne få bier som foretrakk pollen til å begynne å samle nektar i stedet. Denne adferden har også sam - menheng med bienes evne til å smake sukker. Det gjenstår å se om tilsvarende gener hos mennesket også påvirker våre valg av matvarer i butikken. Sir Alan R. Fersht fra MRC Laboratory of Mole - cular Biology UK holdt et godt foredrag om studier av kreft - relaterte mutasjoner i p53 og hvordan disse gjør at p53 lettere denatureres og aggregerer slik at p53-signalveien hemmes. Fersht og hans lab har utviklet små molekyler som kan stabilisere noen av disse muterte p53- variantene slik at denne signal - veien fortsatt er funksjonell. For én slik mutasjon, Y220C, utviklet de et stabiliserende molekyl Vincent Eijsink introduserte Susan Lindquist. gjennom screening og videre design. Dette ble først og fremst presentert som et eksempel på at rasjonell design av medisiner er mulig, men det utviklede mole - kylet kan kanskje i frem tiden brukes mot de krefttilfel lene som har denne p53 mutasjonen som del av en cocktail av ulike medi - siner. Selv om Y220C bare er en av over 1600 kjente missensemutasjoner i p53, er frekvensen av p53-mutasjoner i kreft så høy at opptil kreftpasienter på verdensbasis kan forventes å ha nytte av et legemiddel som er rettet direkte mot denne ene mutasjonen. Susan Lindquist fra Whitehead Institute for Biomedical Research og MIT presenterte spennende arbeid med prionproteiner i gjær. Prioner er jo først og fremst kjent som sykdomsfremkallende proteiner i skrapesjuke, kugalskap eller Creutzfeldt-Jakobs sykdom. Lindquist prøvde å overbevise oss om at prioner også har interessante biologiske funksjoner som er nyttig for cellene. Gjennom screening har hennes lab funnet prionpro - teiner i gjær som ikke ser ut til å være toksiske, men derimot øke mangfoldet i ulike fenotyper slik at gjær lettere kan tilpasse seg stress. Stressfaktorene aktiverer Hsp104 som kan bryte ned amyloidfibre og frigjøre prionproteinene, og når prionpro - teinet Sup35 ikke er bundet opp som amyloidfiber har det mulig - het til å undertrykke translasjonsstoppkodon slik at nye kodende sekvenser blir tilgjengelig. Dette er altså enda en mekanisme, i tillegg til epigene - tikk, som forklarer hvordan miljøet direkte kan påvirke hvilke gener som uttrykkes i en organisme. Det blir spennende å se om flere slike eksempler på biologiske funksjoner av prioner oppdages i tiden fremover. 7

5 8 Leif Andersson fra Uppsala universitet fortalte oss hvordan husdyr kan brukes til å studere sammenhengen mellom genotype og fenotype og finne nye mutasjoner som gir opphav til ulike trekk. Husdyr - ene våre er jo avlet frem over mange tusen år. Andersson viste et eksempel på hvordan en DNA-duplisering i et 4,6 kb område som regulerer genet STX17 førte en framskyndet aldringsprosess i hårcellene som igjen førte til grå eller hvit farge på pelsen til hester. Han forklarte også at de har lett etter en genetisk grunn til at bare utvalgte hesteraser kan gå passgang. Ved å sammenligne genomet hos hester som kunne eller ikke kunne gå passgang fant de en SNP i en hittil ukjent transkripsjonsfaktor assosiert med passgang. I tillegg fant de samme mutasjon hos mange svenske travhester. Der ser det ut til at denne mutasjonen gjør at hestene holder seg til trav selv i stor fart og ikke slår over i galopp, noe som vil diskvalifisere dem på travbanen. Funnet har også overføringsverdi til andre dyre - arter og kan hjelpe oss til å forstå mer om funksjonen til nervecellene hvor det mutante proteinet uttrykkes. Om menneskers ganglag også kan styres genetisk gjenstår å se, men vi fikk inntrykk av at Monty Pythons Ministry of Silly Walks kunne være en bidragsyter for videre forskning. Anne Dell og Geoffrey B. Fincher. Av Alice McHardy fra Heinrich Heine University i Düsseldorf fikk vi høre om et genomdatabehandlingsverktøy kalt PhyloPhytia som kan brukes til å identifisere ulike arter i en kompleks prøve av mikrober. Problemet er å finne ut hvilke arter som er tilstede når man bare får sekvensdata fra bruddstykker av deres genom. Gjennom forskningen har McHardy utviklet algoritmer som kan utføre slik taksonomisk klassifisering av relativt korte DNA sekvenser. Videre viste hun også eksempler på hvordan dette verktøyet kan brukes til å detek - tere områder som er under selek sjon i et bestemt protein, for eksempel hos influensavirus, og dermed forutsi hvilke endringer som vil være viktige fremover, noe som kan hjelpe for å lage bedre vaksiner for neste influensasesong. Anne Dell fra Imperial College London holdt et inspirerende foredrag Selskapets nye president Arne Klungland overrekker premier for tre gode minisymposiepresentasjoner. Fra venstre Klungland, Angela Oppelt, Jam Terje Andersen og Stefan Kernstock. om glycomics og hvordan massespektrometri kan brukes til å identifisere endringer i glykosyl - ering av ulike proteiner med relevans til human fysiologi og helse. Glykaner på celleoverflaten gjenkjennes av glykanbindende proteiner og denne gjenkjennelsen er essensiell for kommunikasjon mellom celler. Et av eksemplene hun presen - terte var hvordan de har lett etter reseptoren for sperm på egget hos mennesker. De kom frem til at dette var gjennom binding til sukkergrupen sialyl-lewis(x). I et annet eksempel viste Dell hvordan pasienter som lider av neutropenia, eller mangel på neutrofile granulocytter, ikke lager komplekse glykaner. Kanskje kan denne kunnskapen brukes til å forstå og motvirke sykdommen. Geoffrey B. Fincher fra University of Adelaide i Australia fortalte oss mer om sukkermolekyler, men denne gangen i form av polysakkarider i plantecelleveggen. Finchers gruppe er spesielt interessert i (1,3;1,4)- -glukaner og har funnet enzymene som produ - serer disse i kornsorten bygg. Forholdet mellom 1,3 og 1,4 bindinger avgjør hvor vannløselig en fiber er og Fincher snakket varmt om helsefordelene ved fiber i dietten og oppfordret oss alle til å spise mer polysakkarider fra plantecellevegg! Arrangørene svarte med å overrekke et celleveggderivat i Zara Forsberg. form av en tine i tre som takk for innsatsen. Det siste plenumsforedraget ble holdt av Karl-Peter Hopfner fra Ludwig-Maximilians-University i München. Han presen - terte spennende strukturstudier av enzymene som hjelper til med å oppdage og reparere dobbelttrådbrudd i DNA. Kjennskap til strukturen av disse enzymene ga mulighet til å forstå mer om hvordan disse utfører sine oppgaver og også hvorfor ulike mutasjoner i disse proteinene gir opphav til ulike sykdommer hos mennesker. På programmet sto også lan - sering av det nye biotekinitiativet fra Forskningsrådet kalt BIO - TEK2021. Programmet ble lagt frem av Monica Bergem fra Forskningsrådet som forklarte at det nye programmet vil ha en mer næringsorientert profil og omfatte helse, landbruk, havbruk og industriell bioteknologi. Det ønskes å finansiere store prosjekter med minst 4 partnere som har en tverrfaglig og inter - nasjonal dimensjon. Det var tydelig at mange ble overrasket over at tverrfaglig skulle forstås som at minst én av partnerne skulle komme fra et ikke-natur vitenskapelig forskningsmiljø. Målet er at prosjektene som finansieres skal bidra til en bioteknologisk løsning på eksisterende samfunnsutfordringer. Også i år var utstillerne en viktig del av kontaktmøtet. Simona Kaliauskiene. Utstillerne bidrar økonomisk til gjennomføringen av møtet, og de skaper liv i pausene mellom foredragene. Man får mulighet til å oppdatere seg på det nyeste av produkter og teknologi som er tilgjengelig fra de ulike leveran - dørene. Mange holder også ulike konkurranser som alltid er veldig populært! Generalforsamlingen for NBS ble avholdt lørdag formiddag. Her ble Arne Klungland offisielt utnevnt til ny president for NBS etter Kristian Prydz og Tom Kristensen overtok som general - sekretær etter Winnie Eskild. På sakslisten sto gjennomgang av rapporter for året som gikk og en foreløpig budsjettoversikt. I tillegg ble det vedtatt å øke reisestipendsatsene slik at man nå kan søke om å få inntil 100% av reisekostnadene dekket ved deltakelse på konferanser i utlandet. Kontaktmøtet er en ypperlig møteplass hvor norske forskere kan formidle sin forskning til hverandre. Her oppfordres ennå flere yngre forskere til å delta neste år, fra masterstudenter og oppover. Det var i år 53 foredrag på minisymposium og litt over Thomas Fleischer. 60 postere. En komité bestående av alle plenumsforeleserne pluk - ket ut tre heldige vinnere av posterprisen. Førsteprisen gikk til Zara Forsberg fra UMB for posteren Oxidative cleavage of cellulose by a CBM33 from Streptomyces coelicolor. Simona Kavaliauskiene fra Radiumhospitalet fikk andrepremie for sin posterpresentasjon Regulation of the glycosphingolipid GB3 syn - the sis on cancer cells. Tredjeprisen gikk til Thomas Fleischer fra Radiumhospitalet med posteren Luminal A breast tumors divided in two clusters by DNA methylation. Vakre Storefjell ga også mulig - het til fysisk fostring mellom foredragene med langrennsløyper og slalombakke, eller et forfriskende bad i utendørs boblebad. Konferansen ble tradisjonen tro avsluttet med en bankett og påfølgende fest. Til god mat og drikke ble vi underholdt av morsomme taler ved blant annet den nye NBS presidenten Arne Klungland og den nye generalsekretæren Tom Kristensen. Arne Klungland startet sin presidentperiode med å premiere tre gode minisym - posiumpresentasjoner. Angela Oppelt fra Radiumhospitalet, Jan Terje Andersen fra Rikshospitalet og Stefan Kernstock fra Universitet i Oslo ble premiert for sine bidrag. En premiering av minisymposiumforedrag har vært savnet tidligere, så forhåpentligvis blir dette en tradisjon som videreføres. Middagen ble avsluttet med høytidelig overrekkelse av NBS-fanen til Oslo som skal arrangere neste års vintermøte. Deretter var det klart for fest og bandet Mr. Grooven fra Follo holdt dansefoten i gang og stemningen på topp utover kvelden. Takk til John Einset og arran - gørene fra miljøet på Ås for et godt gjennomført Kontaktmøte 2012! Velkommen til nye og gamle kontaktmøtedeltagere i 2013! 9

6 Blinkskudd fra NBS på Storefjell N:B:S Vintermøte 2013 Lillehammer ʹ Early bird registrering 1. oktober Abstractfrist 1. desember Arrangør: NBS Oslo v/ Radiumhospitalet/Rikshospitalet

7 Budding yeast: The bread and beer of scientific discovery 12 Humans and yeast have a long-standing love affair. For thousands of years we have provided yeast with food and shelter, and in return yeast generously rewarded us with fluffy, great tasting bread and our favorite drug alcohol. About 130 years ago a Danish brewer applied science to the brewing industry, igniting a blaze of scientific discovery of unmatched proportions. While currently most medical research focuses on more charismatic eukaryotes (such as mice and humans), studies performed with budding yeast have provided groundbreaking insights in numerous fields of research. Here I will provide a brief overview of the development of yeast as a model organism and give an example of the awesome power of yeast genetics. FORFATTER: JORRIT M. ENSERINK, DEPT. MOLECULAR MICROBIOLOGY, OSLO UNIVERSITY HOSPITAL Lab Website: Introduction Budding yeast (Saccharomyces cerevisiae, Fig. 1A) is a fungus, and was one of the first eukaryo - tic organisms to be domesticated by humans (see Fig. 2 for a time - line). This process may have been initiated by the domestica - tion of another species, barley (Fig. 1B), ~10,000 years ago in the Fertile Crescent, roughly the area corresponding to modernday Iraq and portions of neigh - boring countries. Barley oats are a common ingredient of beer, and it was just a matter of time before someone perhaps inadvertently- discovered that fermented barley acquired a rather interesting and intoxica - ting new trait; indeed, it is thought that a predecessor of modern beer was developed already about 6,000 years ago. Historians speculate that beer may have had an important social impact on building cohesion within early human societies, and it may also have provided a source of nutrition, medicine, and uncontaminated water. The process of brewing in Europe gradually evolved tow ards ale-type beers, which relies on S. cerevisiae for fermen - tation. S. cerevisiae also became impor tant for producing wine. In addition, yeast forms the CO 2 Fig. 1. Barley and yeast. A, an S. cerevisiae mother cell (lower) with a large bud (upper). B, Barley. required for making leavened bread and it contributes to the aroma of bread. In fact, a fresh yeast culture gives off the pleasant smell of newly baked bread (old yeast cultures smell rancid), and without budding yeast we would all be munching gooey sourdough bread. Im - portantly, during the 15th cen - tury a new form of brewing was developed in Bavaria, termed lager brewing, which became broadly accepted by the late 19th century. Two hundred years later, we love beer so much that it is currently the third most consumed beverage worldwide, after water and tea. The wild side of yeast Budding yeast has accompanied humans for thousands of years. The past century has taught us a great deal about yeast cell bio - logy. However, although the genetics and physiology of budding yeast have been well characterized in the laboratory, we know very little about how wild yeasts live their life. Some researchers have argued that yeast co-evolved with humans and that any yeast isolated from the wild was in fact a strain that had escaped from domestic stocks, but genetic studies have shown this is highly unlikely to be true. Yeast cells have been found in a wide variety of environments, such as soil under oak trees, rotting fruits like figs, pears and grapes, White teff (a species of lovegrass), and in Palm nectar. Budding yeast has been found in the wild in Europe, the Americas, Africa and Asia. Despite this, it remains largely unknown how yeast cells travel, although it is strongly suspected that the fruit fly (Fig. 3A), another human com - mensal, is a major vehicle for yeast. As any yeast researcher can attest, fruit flies just love yeast it is a major part of their diet in their natural habitat, rotting fruit. Interestingly, some plants know this, and they have evolved tricks to lure fruit flies. For instance, Solomon s lily produces an odor gratus res - emb ling rotting fruit, normally produced by yeast. Fruit flies just cannot resist this smell and will readily inspect the flowers for a hearty snack, thereby promoting pollination ( deceptive pollination ). So how do fruit flies disperse yeast? For one thing, yeast may stick to the body of the fruit fly only to be dropped off at a dif - ferent location. In addition, fruit flies may promote genetic diver - sity of the yeast gene pool. When a yeast cell undergoes meiosis if forms four spores that are contained in a spore sack made of a very tough material (an ascus, Fig. 3B). The spore sack is removed when it passes through the digestive track of a fruit fly (Fig. 3C), but spores survive Fig. 2. Timeline of the development of budding yeast into a model organism because they are resistant to digestion. Digestion of yeast spore sacks by fruit flies is impor tant because it helps prevent the inbreeding of yeast cells from the same parent, which would otherwise have occurred if the spores had re - mained inside the intact spore sack and mated with each other. Thus, in the grand scheme of things, yeast and fruit flies have a mutually beneficial relationship, either as food or as a benefactor of genetic diversity. Finally, the yeast species typi - cally associated with human yeast infections is not S. cerevisiae, but usually Candida albicans, an opportunistic patho - gen that causes vaginal and foot infections and that can lead to candidiasis in immunocompromised people. Cryptococcus neoformans is another oppor - tunistic pathogenic trouble - maker, and is one of the most commonly found secondary infections in AIDS patients. However, S. cerevisiae has occasionally been isolated from immunocompromised patients, and these strains have an altered cell wall composition that po - tently triggers overstimulation of anti-inflammatory responses, leading to septic shock. Fortu - nately, lab strains are avirulent. They also do not grow in com - monly used mammalian tissue culture media like DMEM; however, more wild-type yeast strains used for brewing beer and baking bread at home often have no problem contaminating mammalian cell cultures. The early days Individual yeast cells were first observed in 1680 by a prolife - rative Dutchman with a microscope, Antonie van Leeuwenhoek, who discovered them in a sample of fermenting barley. He described them as globules floating in a liquid, and believed he was looking at starchy pieces of barley rather than living creatures. One hundred and fifty years later the Frenchman Cagniard de la Tour corrected this misconception, and pub - lished that yeast cells are in fact living organisms that multiply with great rapidity by giving off minute buds, which soon attain the size of their parent. The history of budding yeast as a model organism really starts with the founding of the Carlsberg brewery in Valby, an outskirt of Copenhagen. Carlsberg was founded by Jacob Christian Jacobsen in 1844, who named the brewery after his son Carl. At the time, brewing of beer was mainly conducted in small, local breweries, and Mr. Jacobsen was convinced that scientific and industrial methods could be applied to the process of beer brewing. To develop these me - thods, he initiated the Carlsberg Laboratory in 1875, which has since become a hotbed for beer brewing science. In 1877 he hired a young and promising microbiologist named Emil Christian Hansen. Back then, a major obstacle for large-scale brewing was quality control beer would often turn sour dur - ing production and transport, sometimes termed the beer disease. Previous studies on wine fermentation by Louis Pasteur had indicated that different microorganisms could be isola - ted during the fermentation process, some of which were thought to be responsible for producing ill-tasting byproducts that spoiled the quality of the wine. Inspired by this infor- 13

8 14 Fig. 3. Budding yeast & fruit fly two friends in rotting fruit. A. Drosophila melanogaster. B. A yeast ascus (spore sack) containing four spores. C. Fruit fly in the middle of fruit fly droppings. mation, Dr. Hansen discovered how to isolate and culture indi - vidual isolates of yeast clones in 1883 (to his great chagrin, Mr. Jacobsen, his employer, conti - nuously interfered with his studies, and after Dr. Hansen finally succeeded in isolating a yeast strain, Mr. Jacobsen tried to claim all credit). This set off 130 years of amazing scientific discovery. The isolation of a pure yeast strain also completely changed the beer brewing industry, as brewers were suddenly able to grow and propagate a single yeast culture, enabling them to brew beer of highly consistent taste, batch after batch, anywhere in the world. In fact, Dr. Hansen s yeast was offered for free to breweries that struggled with con - taminated yeast cultures, and currently nearly all commercial brewers still use this yeast. As a consequence, local breweries with their unique types of beers were outcompeted, and the beer market is now dominated by a handful of colossal breweries that churn out large quantities of very consistent but also very blandtasting lager beer an early ex - ample of globalization, although that is a different story altogether. The yeast strain originally isolated by Dr. Hansen was christened Saccharomyces carlsbergiensis, named after the brewery. S. carlsbergiensis is now also known as S. pastorianus, and recent studies have indicated that it is actually a bit of a bizarre hybrid of S. cerevisiae and the very closely related yeast S. baya - nus. Schizosaccharomyces pombe, a yeast distantly related to S. cerevisiae that is also widely used as a model organism, is not very suitable for beer brewing because it produces metabolites that give the beer a rather foul taste. Notably, S. pombe research was pioneered by Urs Leupold, who was a guest researcher at the Carlsberg Laboratory, underscoring the impact of this labora - tory on modern research. Development of classical yeast genetics The development of budding yeast as a model organism greatly advanced as the result of studies by another Danish scien - tist also working at the Carlsberg Laboratory, Øjvind Winge (other scientists like Carl Linde - gren, Boris Ephrussi, Howard Douglas and Herschel Roman, not discussed here, also made seminal contributions to the field). Dr. Winge first set out to recover the yeast strains isolated by Dr. Hansen 46 years earlier. Even though these cultures had been stored at room tempera - ture for nearly half a century, he succeeded in reviving these clones a testament to the sta - mina of yeast to survive very long periods of nutrient depri - vation. The main contribution of Dr. Winge was to show that yeast cells can alternate between haploid and diploid life cycles; haploid cells have sex (they mate) to form a diploid cell, which subsequently can undergo meiosis to form four haploid cells. He then showed that many genetic traits, such as colony morphology and fermentation markers, follow simple Mende - lian rules. And voilà, the field of classical yeast genetics was born. Classical yeast genetics typi - cally makes use of so-called forward genetics. Forward genetics takes a certain phenotype as a starting point and then attempts to map this to a location on a genetic linkage map. While classical genetics had its heyday, the advent of modern molecular biology and modern genetic techniques has greatly dimini - shed the number of scientists using classical yeast genetics. The modern era Yeast research has exploded over the past 50 years, when the initi - ally small group of very dedica - ted scientists, often viewed upon with slight amusement by re searchers in more adult fields like biochemistry, has mush roomed into a large community of thousands of researchers. Yeast research has made seminal contributions to numerous research fields, and provided widely accepted models and concepts for processes as diverse as the cell cycle, DNA damage repair, checkpoints, autophagy, metabolism, lipid synthesis, longevity, signal transduction, DNA replication, chromosome segregation, cytokinesis, and many more. Yeast research has even made important contribu - tions to human diseases not commonly associated with yeast, like Alzheimer s disease. The key to this success is the ease with which genetic screens can be performed in budding yeast. These screens have identified large numbers of genes that control the processes mentioned above. In particular, genetic analyses have ordered these genes in specific pathways, which greatly simplified the job of scientists working with more complex (and less cooperative) organisms, like humans. Nowadays the vast majority of researchers often make use of reverse yeast genetics. Reverse yeast genetics takes a gene (or mutant version of that gene) as a starting point and determines the how that gene affects a spe cific process. Although many researchers have contributed to the advancement of this field, a few seminal developments heralded the era of modern yeast genetics: A major breakthrough was the development in 1978 by Gerald Fink of yeast transformation, a procedure that allows introduction of foreign DNA (e.g. plasmids) into the yeast cell. The discovery of the polymerase chain reaction (PCR) in 1985 was also very important, because now DNA could be amplified by PCR and transformed into yeast to conveniently delete or tag yeast genes. This became particularly relevant after unraveling of the yeast genome. The completion of the yeast genome in 1996 made it possible to systematically analyze the yeast genome. The development of the yeast deletion collection, a library of ~5,000 yeast deletion mutants, in which every non-essential gene has been deleted, has greatly facilitated functional profiling of the yeast genome. Budding yeast as a model organism What makes budding yeast such an attractive research model? A combination of traits. One very important aspect is that it is extremely easy to grow yeast in the lab. All it demands is a simple broth and an incubator with a temperature of 30C. The life cycle of yeast is very short; under optimal lab conditions a yeast cell duplicates in minutes, so a lot of experiments can be performed in very little time. Furthermore, yeast cul - tures can be stored at 4C for short-term storage, so no trouble with cell passaging, and for long-term storage yeast cells can be frozen in 10% glycerol at -80C. Yeast cells are also extre - mely easy to transform using a Fig. 4. Synthetic genetic array, an example of modern high-throughput genetic screens. A, Overview of the synthetic genetic array method. First, the haploid strain harboring the mutation of interest is crossed with the entire yeast deletion collection (using the depicted robot). All the resulting diploids are then coerced to perform meiosis by plating them on starvation media. Through a series of cunning tricks (not depicted for simplicity), only the haploid double mutants are selected for further experimentation. These double mutants are then inspected for cell survival and proliferation rates. B, the genetic network of CDK1, unraveled using an SGA screen (Zimmermann et al, 2011). few simple reagents. Another advantage is that the yeast genome is small, only about 12 Mb on 16 chromosomes. How - ever, the most powerful aspect of yeast is its genetic amenability, which is unsurpassed. Making a knock-out or knock-in typically takes no more than 10 days and usually requires nothing more than a simple PCR product. Thus, growing, maintaining and manipulating yeast is very easy and very cheap. An example of modern highthroughput methods Over the past decade many automated, systematic high-through - put screens have been developed. One of the most widely used is the synthetic genetic array (SGA screen, Fig. 4A). In this screen, the mutation of interest is cros - sed into the yeast deletion libra - ry. This library consists of about 5000 deletion strains. What makes it so nice is that the library is arrayed in a 96-well format, meaning that each well contains a specific gene deletion, and the identity of each deletion is known (you can simply look it up in the accompanying excel sheet). All double mutants are then screened for growth defects, also termed genetic interaction. A genetic interaction occurs when the phenotype of a double mutant is worse than either single mutation alone. An ex - treme form of a genetic interac - tion is called synthetic lethality, where the combination of two mutations results in cell death ( synthetic refers to the fact that this is not a situation that would normally occur in nature). Genetic interactions tell us something about the relation - ship between two genes. If these two genes have redundant func - tions in regulating an essential cellular process, a single muta - tion in either gene might not be too harmful for the organism, but the combination of deletions in both genes would seriously compromise that process, resulting in decreased fitness of the organism or even its death. Thus, genetic interactions are incredibly insightful for delinea - ting pathways that regulate cellular processes. The term synthetic lethality is now also often used in cancer research, for example when it is discovered that a certain muta - tion of that cancer renders the cancer cells susceptible to a specific inhibitor. A famous example of synthetic lethality is the discovery that many cancer types have become dependent upon the activity of PARP (poly ADP-ribose polymerase) for their survival. Treatment of cancer cells with a PARP inhi - bitor results in their death (synthetic lethality), whereas normal cells are not affected. In 2010, a map of the entire genetic landscape of budding yeast was published, in which all possible combinations of pairs of gene deletions were tested for genetic interactions. This analysis revealed a staggering 5.4 million synthetic interactions. Needless to say, it will take an enormous effort to understand the physiological significance of all this information. The genetic network of CDK1 - screening for synthetic lethality Approximately 30% of all yeast genes have a clear human coun - terpart. One example is the cyclin dependent kinase Cdk1. Even though yeast and humans diverged from their last com - mon ancestor about 1 billion years ago, yeast Cdk1 can be replaced with human Cdk1 and the cell functions just fine. CDKs drive the cell cycle during normal growth and develop - ment. However, tumor cells in the large majority of all human cancers have lost control over CDK activity, resulting in uncontrolled cell proliferation. Aberrant CDK activity also underlies several neurological syndromes. This has sparked a huge interest in development of CDK inhibitors, but in clinical trials these inhibitors have usu - ally been disappointing, most often because high doses of the inhibitor were required which resulted in general toxicity. Therefore, researchers are now looking for ways to sensitize tumor cells to CDK inhibitors, i.e. combination therapy in which much lower doses of CDK inhibitors can be used to speci - fically kill cancer cells. CDKs may be essential for driving cell proliferation, but they do not function alone. Many other factors assist CDKs during cell proliferation and survival. However, the identity of many of these factors has remained unclear. In a recent publication we performed an automated, high-throughput screen for factors that cooperate with CDK1 in budding yeast. This screen identified at least 107 factors (Fig. 4B); each of these factors was required for cell viability when CDK activity was only slightly reduced. Further - more, many of these factors have human counterparts, and it will be interesting to see if the information from this screen can be used to induce synthetic lethality in cancer cells. Perspectives Twenty years ago only a dismal 15% of all yeast genes had been assigned a function (even though back then we had no clue we knew so little, because the genome had not yet been sequenced). Nowadays, that number has risen to 85%, which is far more than any other orga - nism. However, how all the gene products interact with each other to coordinate cellular meta bolism and homeostasis (in time, in space, and under a diver sity of environmental conditions) remains largely un - known. The new field of systems biology aims to tackle this problem, and the experimental advantages of budding yeast will very much keep this model organism at the forefront of the scientific frontier. References and further reading Botstein D and Fink GR. Genetics (2011) Costanzo M et al. Science 327 (2010) Greig D and Leu JY. Curr Bio 19 (2009) R Zimmermann et al. Proc Natl Acad Sci U S A 108 (2011)

9 Kartlegging av hvorfor albumin har lang serum levetid 16 Albumin er en multifunksjonell transportør med en unik serumlevetid på hele tre uker. Dette har gjort albumin til en attraktiv bærer for terapeutiske molekyler. Den lange levetiden er regulert ved at albumin binder seg til en cellulær reseptor, den neonatale Fc reseptoren (FcRn). Forskere fra Universitet i Oslo og Oslo Universitetssykehus har i samarbeid med internasjonale kolleger kartlangt den molekylære basisen for den lange levetiden ved å avsløre hvordan albumin binder FcRn. Arbeidet ble nylig publisert i Nature Communications. FORFATTERE: JAN TERJE ANDERSEN 1, INGER SANDLIE 1, BJØRN DALHUS 2, MAGNAR BJØRÅS 2 1 SENTER FOR IMMUNREGULERING, UIO OG OUS OG 2 SENTER FOR MOLEKYLÆRBIOLOGI OG NEVROVITENSKAP, UIO OG OUS Albumin som bæremolekyl Albumin er det proteinet vi har mest av i blodet (40 mg/ml), og det bidrar til å opprettholde det osmotiske trykket i blodbanen. I tillegg er albumin en svært allsidig transportør som frakter fettsyrer, aminosyrer, hormoner, metallioner og bilirubin rundt i blodet, og alle disse molekylene binder til distinkte lommer på proteinets overflate. Albumin binder også mange små terapeutiske molekyler, som for eksempel warfarin (Marevan) brukt som blodtynner og diazepam (Valium) for behandling av angst og søvnløshet. Albumin er altså bærer av en lang rekke ubeslektede molekyler. I tilegg er albumin benyttet som byggesten i nanopartikler hvor lipofile terapeutiske molekyler er kapslet inn med albumin, som for eksempel legemiddelet Abraxane for behandling av brystkreft (1). Albumin har også vist seg å ha enzymatiske egenskaper (2). Albumin har en hjerteformet struktur og består av tre hoveddomener (DI, DII og DIII) som i stor grad er bygget opp av α- helikser (3). Disse hoveddomenene er bundet sammen av løkker med om lag aminosyrer. Hvert av domenene deles videre opp i to deldomener; for eksempel DIII, som deles inn i DIIIa og DIIIb. En oversikt over krystallstruktur og domeneinndeling av humant albumin er vist i Figur 1A. Albumin har en helt unik levetid, med halveringstid på oppsiktsvekkende tre uker, i motsetning til andre sirkulerende proteiner som har en halveringstid på minutter, timer eller få dager. Til tross for at albumin er et av de mest studerte av serumproteinene, var den biologiske mekanismen som ligger til grunn for den lange halveringstiden ukjent frem til for få år siden, da den ble vist å være et resultat av binding til en cellulær reseptor kalt den neontale Fc reseptoren, forkortet FcRn (4). FcRn er medlem av en stor proteinfamilie kalt major histocompatibility class (MHC) I relaterte proteiner, og består av et unikt polypeptid med tre ekstracellulære domener (α1, α2 og α3) som er ikke-kovalent assosiert med et fellesdomene kalt β2-microglobulin (5,6), illustrert i Figur 1B. FcRn regulerer levetiden til albumin Navnet neonatal reseptor (nyfødtreseptoren) kan virke forvirrende, men det hele skyldes at reseptoren først ble identifisert i cellelaget som omgir tarmlumen (tarmepitelet) hos nyfødte rotter. Her viste FcRn seg å være ansvarlig for opptak av antistoffet IgG fra morsmelk via en transcytosemekanisme (7,8). Hos nyfødte rotter binder FcRn seg til IgG og overfører på den måten mors immunsvar til de nyfødte rottene i en tidlig fase av livet. Siden den gang har en rekke studier vist at FcRn ikke kun er å finne i tarmlumen hos nyfødte rotter, men også i mange andre typer celler og vev, som for eksempel immunceller, og i vitale organer som lever og nyre, hos alle høyerestående dyr, gjennom hele livet. De siste årene har det vakt stor oppmerksomhet at FcRn regulerer levetiden til IgG, som også har halveringstid på tre uker, i motsetning til noen få Figur 1. (A) Domeneinndeling av humant serum albumin (HSA). (B) Domeneinndeling av FcRn. Glu115 og Glu116 er involvert i binding til IgG mens His166 er essensiell for binding til HSA. (C) Asp494 er sentral i stabilisering av en loop mellom subdomenene DIIIa og DIIIb. Mutasjon til Asn gir glykosylering og tap a binding til FcRn (Casebrook variant). (D) Posisjon til ulike aminosyre residuer involvert i binding til FcRn. Tre av fire histidiner regulerer kompleksdannelse på en ph-avhengig måte: His464, His510 og His535. His440 er uten betydning for binding til FcRn. Andre residuer som danner bindingsflaten mot FcRn er blant annet Lys500 og Glu501. Figur 2. Skjematisk illustrasjon av FcRn-mediert transport. (1) Store mengder sirkulerende IgG og albumin tas kontinuerlig opp ved væskefase pinocytose og entrer tidlige endosomer hvor FcRn befinner seg. (2) Det sure miljøet i disse endosomene fasiliterer binding til IgG og albumin. (3) Komplekset resykleres deretter til celleoverflaten hvor progressive eksponering for en mer nøytral ph trigger frigjøring av IgG og albumin ut av cellen og tilbake til blodet. (4) IgG og albumin som ikke binder til FcRn vil gå til lysosomal degradering. (5) FcRn kan også transportere sine ligander bidireksjonelt over cellelaget. dager for andre antistoffklasser (8-10). Interaksjonen mellom FcRn og albumin ble oppdaget ved en ren tilfeldighet. Da løselig rekombinant FcRn skulle affinitetsrenses på en IgG-koblet kolonne, viste det seg at bovint albumin fra vekstmediet fulgte med (4). Videre studier viste at FcRn kan binde IgG og albumin samtidig. Påfølgende forsøk med modifiserte mus som manglet uttrykk av FcRn viste at reseptoren var helt nødvendig for å opprettholde de høye serumnivåene og den lange levetiden til både IgG og albumin, samt den lange halveringstiden (4). Betydningen av FcRn hos mennesker ble også understreket av data som viste at to søsken, som begge manglet funksjonell β2-microglobulin, hadde lavt serumnivå av både IgG og albumin (11). Lang levetid grunnet FcRn styrt resyklering Forlenget levetid av IgG og albumin er regulert gjennom ph-avhengig binding til FcRn. Binding skjer ved svakt sur ph ( ), og frigjøring ved nøytral ph (8,9). FcRn er lokalisert intracellulært i vaskulært endotel som omgir blodbanen. IgG (12 mg/ml) og albumin (40 mg/ml) tas opp kontinuerlig ved pinocytose, og kommer inn i FcRn-positive tidlige endosomer med svakt sur ph. Begge ligandene bindes til FcRn, før reseptoren transporterer dem tilbake til celleoverflaten, hvor eksponering mot nøytral ph i blodet trigger frigjøring tilbake til sirkulasjonen. Proteiner som ikke binder FcRn, går til degradering i lysosomer. Mekanismen er illustrert i Figur 2. Mens den ph-avhengige interaksjonen mellom IgG og FcRn er godt karakterisert (8,9), var den molekylære forståelsen av interaksjonen mellom albumin og FcRn svært begrenset. Hovedmålsettingen med arbeidet beskrevet i artikkelen var derfor å avdekke hvordan albumin binder til FcRn på en ph-avhengig måte (12). Kartlegging av FcRn-albumin interaksjonen Albumin er det eneste proteinet i blodet som normalt ikke er glykosylert. Men i litteraturen er det beskrevet en rekke albuminvarianter som enten er kortere enn normalt albumin eller som har en aminosyreforandring. En av disse, kalt Casebrook (13), har aminosyreforandringen (Asp494Asn) i løkken som forbinder deldomenene DIIIa og DIIIb. Mutasjonen introduserer et glykosyleringsmotiv, og Casebrook-albumin er glykosylert. Den er vist å ha et lavere nivå i blod enn normalt albumin hos heterozygote individer og har kortere halveringstid. Med dette som utgangspunkt, undersøkte vi om Casebrook hadde redusert affinitet for FcRn. Dette ville i så fall forklare den korte levetiden. Vi fant at dette var tilfellet. Asp494 deltar i et intramolekylært nettverk som involverer polare interaksjoner med andre aminosyrer i både DIIIa og DIIIb (Figur 1C). I samme løkke fant vi også andre aminosyrer som viste seg å være viktige for FcRn binding, og særlig albumin Lys500Ala hadde redusert binding. I den samme løkken, samt i deldomenene DIIIa og DIIIb, identifiserte vi videre tre histidiner (His464, His510 og His535) som helt sentrale i den ph-avhengige bindingen til FcRn (Figur 1D). Disse histidinene er godt konservert mellom alle høyerestående arter. Vi fortsatte arbeidet med å undersøke hvilke områder på FcRn som var viktige, og fant at både α1 og α2 domenene av FcRn er viktige for binding til albumin. Ved å sammenligne krystallstrukturer av FcRn ved lav og høy ph, fant vi nemlig at en løkke i α1-domenet stabiliseres ved sur ph, ved at den da inntar en ordnet konformasjon, mens den er fleksibel ved høy ph. Sentralt i denne stabiliseringen er et nettverk av interaksjoner som inkluderer en konservert histidin (His166) som ligger i α2- domenet. Vi laget en rekke FcRn mutanter, testet binding til albumin og viste at et intakt nettverk er viktig for binding. Med disse funnene som utgangspunkt, konstruerte vi en modell av FcRn-albumin komplekset basert på publiserte krystallstrukturer (Figur 3). Modellen er i overensstemmelse med bindingsstudier som ble gjort med et stort antall albumin og FcRn mutanter. Terapeutiske implikasjoner Den lange levetiden til albumin kan utnyttes terapeutisk. Små protein-baserte medisiner kan ha et stort potensial, men kort virketid grunnet rask intracellulær nedbrytning og/eller rask utskillelse i urin på grunn av lav molekylmasse. Ved å genetisk fusjonere eller kjemisk konjugere slike proteiner til albumin vil levetiden kunne forlenges betydelig, noe som vil øke den terapeutiske effekten (8). Når doseringsfrekvensen blir lavere og medisinnivået jevnere, vil bivirkninger kunne bli redusert, og det vil ha helseøkonomiske fordeler. En detaljert molekylær forståelse av interaksjonen mellom FcRn og albumin, som beskrevet i dette arbeidet, vil kunne benyttes til design av nye albuminvarianter med ytterligere forlenget serum levetid. Disse grunnforskningsfunnene ble lagt fram og diskutert på livsvitenskapskonferansen med Nobelprisvinner Harold Varmus - "Life sciences for health and innovation", som ble avholdt

10 18 Figur 3. Dockingmodell av kompleket mellom HSA og FcRn basert på overensstemmelse med bindingsdata. Subdomenene DIIIa og DIIIb i HSA binder mot 1 og 2- domene i FcRn. Denne illustrasjonen er vist i stort format på forsiden. oktober 2011 på Rikshospitalet i regi av Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo som del av 200 årsfeiringen. Hvem har medvirket? Dette arbeidet er et resultat av et samarbeid mellom to forskningsgrupper ved Oslo Universitetssykehus/Universitetet i Oslo; Sandlie-lab (Jan Terje Andersen, Muluneh Bekele Daba, Kristin Støen Gunnarsen og Inger Sandlie) og Bjørås-lab (Bjørn Dalhus og Magnar Bjørås). I tillegg har vi hatt god nytte av samarbeid med Stephan O. Brennan (New Zealand) som først oppdaget Casebrookvarianten og forskere ved Novozymes Biopharma. Prosjektet er et eksempel på gevinsten av å samarbeide med en industriell partner. Novozymes Biopharma har en unik ekspertise innen produksjon av humant albumin i gjær, både i små- og storskala, og dette har vært avgjørende. Samarbeidsavtalene mellom Universitetet i Oslo og Novozymes Biopharma er framforhandlet av Inven2, Norges største aktør innen kommersialisering av forskning, som eies av Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus. Forskningsfunnene fra samarbeidet har også resultert i flere innsendte patentsøknader. Referanser: 1. Kratz, F: J Control Release 132 (2008) Kragh-Hansen, U et al.: Biol Pharmaceut Bull 25 (2002) Sugio, S et al.: Protein Eng 12 (1999) Chaudhury, C et al.: J Exp Med 197 (2003) West, A P Jr, and Bjorkman, P J: (2000) Biochemistry 39 (2000) Mezo, A R et al.: J Biol Chem 285 (2010) Roopenian, D C et al.: J Immunol 170 (2003) Andersen, J T, and Sandlie, I: Drug Metab Pharmacokinet 24 (2009) Roopenian, D C and Akilesh, S: Nat Rev Immunol 7 (2007) Stapleton, N M et al.: Nature communications 2 (2011) Kim, J et al.: Exp Biol Med 233 (2008) Andersen, J T et al.: Nature communications 3 (2012) Peach, R J and Brennan, S O: Biochim Biophys Acta 1097 (1991) Dette er en bekreftelse på at forskningsresultatene fra Universitet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) på Ås høster stor anerkjennelse i næringslivet og forskningskretser, og at vi skaper resultater som har kommersiell interesse i industrien, sier professor Vincent Eijsink. Vincent Eijsink. Foto: Håkon Sparre. FORFATTER: KAI EINAR TILLEY Novozymes kjøper patentrettigheter av UMB Pressemelding skrevet av Kai Einar Tilley; noe forkortet av NBS-nytt Professor Eijsink leder gruppen for Protein Engineering og Proteomics ved UMB og han understreker at salget av rettigheter til en så dominerende aktør som Novo - zymes (en av verdens enzymprodusenter) styrker Universi - tetet for miljø- og biovitenskaps posisjon som verdensledende innen enzymatisk nedbrytning av biomasse. Dette er med til å plassere UMB i fronten av utviklingen mot en framtidig bio-økonomi. Overføring av patentretter til Novozymes UMB har valgt å samarbeide med utenlandsk industri om cellulose-nedbrytende enzymer og har derfor solgt en del rettig - heter på cellulose-området til Novozymes. Dette sørger for at teknologien utvikles videre på best mulig måte og gjør det mulig for UMB å fokusere sin forskning på spesifikk norske problemstillinger, slik som enzy - matisk nedbryting av norske trevirke. Enzymteknologi er nøkkelen til en miljøvennlig og effektiv nedbryting av ikkespiselig biomasse, som for eksempel cellulose, til sukker. Dette sukkeret kan enkelt anven - des som råstoff til biodrivstoff eller i produksjon av de fleste produkter og materialer som er basert på fossil olje. Gjennombrudd i 2010 Forskergruppen som jobber med enzymatisk prosessering av bio - masse ved UMB publiserte et svært viktig forskningsgjennombrudd innen enzymforskningen i Science i Det har ført til en stor pågang fra internasjonale forskningsmiljøer og industribedrifter. Det siste året har forskerne blitt invitert over hele verden for å fortelle om sine funn og UMBs forskere har inngått samarbeid med flere sterke akademiske miljøer innenfor Det nye enzymet (røde "pyramider") skaper brudd i overflaten på sukkerfibrene. Dette bryter opp fiberstrukturen og gjør sukkerkjedene tilgjengelig for nedbrytning av andre spesialiserte enzymer (gule). Uten oppbrytning av fiberstrukturen er det vanskelig og tidkrevende for de gule enzymene å bryte ned fibrene. Foto: Gustav Vaaje-Kolstad. enzymforskningen. Den store interesse fra internasjonal indu - stri bekrefter UMBs verdensledende posisjon innen enzyma - tisk nedbryting av biomasse. I kjølvannet av publiseringen i Science i 2010 har UMBs forskere gjort ytterligere nye funn som har blitt publisert i flere anerkjente vitenskapelige tidskrift. Langsiktig arbeid UMBs oppfinnelser er bruk av helt nye enzymer for å bryte ned biomasse og banebrytende me - toder for å få nedbrytingsprosessen til å gå raskere. Funnet av disse enzymene er et resultat av UMBs langsiktige satsing på foredling av biomasse dagens nye enzymer stammer fra forskning som startet tidlig på 2000-tallet. Enzymene blir nå brukt til å utvikle bedre prosesser for nedbryting av både cellulose og kitin. Cellulose er det viktigste polysakkaridet i plantebiomasse. Kitin er et viktig marint polysak - karid som man finner blant annet i rekeskall og som er av vesentlig interesse for havbrukslandet Norge. Samtidig har UMB beholdt alle rettigheter på enzymatisk prosessering av kitin, et viktig marint råstoff hvor UMB selv satser på å utvikle og utnytte sin enzymteknologi for å skape kitin-basert økonomisk aktivitet i Norge. UMB ser store muligheter i det å skape mye mer verdi ut av kitin enn det man gjør i dag. Stor betydning for norsk industri Utviklingen mot stadig mer effek tiv biologisk prosessering av biomasse er av stor interesse for Norge. Kitinsatsingen kan bli av stor betydning for norsk havbruks- og fiskeriindustri. Videre kan disse nye teknologiene gi en rekke nye anvendelses områder for trevirke, treavfall og diverse plantematerialer. I kjølvannet av dette kan det skapes lokal økonomisk aktivitet i distriktene hvor biomassen finnes. UMBs forskere drømmer om et lite bioraffineri i hver bygd en attraktiv tanke som kan koble kunnskapsintensiv grønn teknologi, bærekraftig utvikling og norsk distriktspolitikk sammen på en utmerket måte. 19

11 Trondheim lokallag tyret i NBS-Trondheim har i 2011 bestått av Per Bruheim (leder), Per Winge (kasserer), Ann-Charlotte Iversen (sekretær) og Thea Kristin Våtsveen (styremedlem) har vært et tradisjonelt år for Trondheim lokallag. Det startet med det årlige lokallagmøtet, der rundt 40 medlemmer 31. mars til 1. februar tok turen til Sverige, Le Ski på Storlien. Der ble det holdt halvdagsseminarer begge dagene med forelesere godt fordelt mellom det medisinske fakultet og det naturvitenskapelige fakultet. Det ble lagt vekt på i miljøene at masterstudenter og stipendiater skulle presentere sine prosjekt, samtidig som også noen gamle travere holdt foredrag. Vi hadde også besøk av utstillere fra BDNorge og VWR. På et lokallagmøte er et sosiale en viktig del, og i tillegg til skiturer ble det arrangert quiz der deltakerne både måtte bruke hodet, føttene og sangkunnskapene for å kunne kalle seg vinnere. S Høstseminaret ble i år holdt på Kromaten på Gløshaugen en kveld i november. Det var rundt 60 deltakere og vi forsøkte å rekruttere nye masterstudenter og stipendiater til NBS. I år ble forsker grand prix-deltakerne fra det naturvitenskapelige og tekniske fakultet og det medisinske fakultet invitert til å bidra til det faglige innholdet i møtet. To Grand Prix deltakere sa seg villig til å kjøre showet sitt igjen. Sina Maia Lystvedt fra kjemisk prosessteknologi snakket om Gamle proteiner- nye triks der de bruker gullpartikler for å forandre konformasjonen til protein. Maiken Bratt Elvestad fra institutt for kreftforskning og molekylærmedisin holdt foreraget A eller G, spille det nån rolle? Æ røyke jo bare Prince Mild. Her fikk vi høre om at ulike nedarvede nukleotidforskjeller kan ha en betydning for om en røyker får lungekreft eller ikke. Etter pizza og dertil egnet drikke fikk kveldens hovedforedragsholder Ingrid Skirstad salens oppmerksomhet i nesten to timer. Skirstad jobber på Nøgne Ø i Grimstad og er så vidt vi vet den eneste med utdannelse i brygging fra Skottland. I bunnen er hun sivilingeniør utdannet ved NTNU. Vi ble tatt med på en entusiastisk reise i ølbryggingens verden. For at vi lettere skulle forstå hvordan de ulike biokjemiske prosessene og valg av malt, gjær og humle førte til ulike ølsorter og ulik smak på ølen ble det delt ut smaksprøver underveis i foredraget. Dette ble altså en ølsmaking utenom det vanlige og meget passende for biokjemikere og biologer som var møtt frem. 21 Det nye styret for 2012 består av: Magnus Steigedal (leder), Per Winge (kasserer), Ingrid Bakke (styremedlem) og Thea Kristin Våtsveen (sekretær) For NBS-Trondheim Thea Kristin Våtsveen VED ERIK BOYE Denne spalten skal ta for seg en del norske språkblomster, kanskje med hovedvekt på de som blomstrer i overgangen mellom vitenskapelig og mer folkelig bruk. Overføringen av ord fra forskning og vitenskap til dagligtale resulterer ofte i bruk som påkaller både gråt og latter. Og noen ganger tar denne over- Nytteløst? Redaktøren av denne spalten har hatt som ambisjon å redde det norske skrift- og talespråk gjennom kraftfulle og poengterte artikler. Resten av verden får jeg redde etterpå. Det har nå etter hvert blitt klart for meg at NBS-nytt ikke blir distribuert så vidt og bredt i samfunnet at noen effekt er målbar. gangen fra oss gode, formålstjenlige ord ved å tillegge dem helt nye betydninger. Når den nye betydningen virker fullstendig meningsløs og ulogisk, får jeg problemer og må skrive frustrasjonen av meg. I denne spalten vil vi høytidelig og med litt humor minnes ord vi savner. Å bekjempe den nye bruken, er som å slåss med vindmøller, men det hjelper på sjelefreden å skrike litt. Planen er å ha en liten spalte i hvert nummer av NBS-nytt. Men redaktøren av spalten er svært åpen og mottakelig for supplerende innlegg og debatt. Skriv til meg på Dermed kan vi vel konkludere med at prosjektet er mislykket? Ved siden av å fylle spaltene i bladet håper jeg dog at skriveriene kan ha en viss underholdningsverdi. Selv vil jeg hevde at språklig stringens er viktig og spesielt innenfor vår profesjon. Hva er igjen av vitenskapelig argumentasjon og meningsutveksling hvis vi ikke har presise ord og vendinger og at vi alle mener det samme når vi bruker dem? Jeg hadde den store glede å være til stede på årets Kontaktmøtet på Storefjell, og der traff jeg på to jenter som kunne bekjenne at de hadde lest denne spalten. Det var en opptur! Den ene lurte på om det var forbudt å bruke uttrykket i forhold til. Jeg var fristet til å si ja, for det er vel kanskje det greieste. Stort sett kan uttrykket droppes eller erstattes med enkle ord som med eller om. For riktig å gni dette inn vil jeg sitere fra Bærum kommunes herostratisk berømte skriv om minoritetsspråklige, med tittelen Språk i fokus. Jeg er redd kommunens fokus på språk har vært altfor digert, og dermed selvfølgelig formålsløst. Temaet er barn med vansker i forhold til språk. Initiativet har resultert i en ny Rammeplan for barnhagene i forhold til språk. Deres råd er at I forhold til barnehagen fokuseres det på at et godt språkmiljø som støtter barna i forhold til morsmål. Det er viktig å gi.. oppmuntring og gode tilbakemeldinger i forhold til de begrepene som var litt vanskelige. Delprosjektet Lesevenner er visst spesielt vellykket, siden I forhold til opplegget med Lesevenner har prosjektet fått mange gode tilbakemeldinger. Programmet er en sterk søknad fra Bærums språkeksperter om å få komme på et kurs i enkel språkføring. Min konklusjon: Kutt ut i forhold til og fokus fra ditt vokabular. Vi klarer oss mye bedre uten!

12 Symposium om ribonukleotid re duktase i Philadelphia Professor K. Kristoffer Andersson calandopharma.com/tech- 22 (IMBV, UiO) var co-chair nology/rondel/in-the-clinic/) med Yun Yen (fra kreft-sykehuset 23 City of Hope, CA, USA) under møtet i bykjernen av Philadelphia november Møtet hadde 34 foredrag; mer enn 16 studenter/postdoktorer deltok. Ribonukleotid - reduktase (RNR) katalyserer det hastighetsbegrensende trinnet i biosyntesen av ribonukleotider til deoxy-ribonukleotider, som er viktig for celledeling og DNA-reparasjon. En ny kreft - medisin som er i fase Ib i klinisk studie, og som er basert på RNR hemming ved hjelp av RNAi / nanopartikkel teknikk (som kalles CALAA-01 (http://www.- I anledning universitetets 200 års jubileum og Mat Nat Fakultetets 150 års jubileum i 2011 fikk vi i oppdrag å fylle en dag med cellebiologi/ - strukturbiologi og lage en kortfilm med moderne mikroskopi som tema. Den 12. oktober ble dette seminaret holdt i det høyteknologiske auditoriet i det nye IT bygget, Ole-Johan Dahls hus. Første del av programmet spente fra undervisning i cellebiologi til autofagi og det nyeste innen mikroskopi. Ikke minst var det stor spenning knyttet til premieren på kortfilmen Evolution. Komplekse proteinstrukturer og hvilke nytte vi kan ha av dem innen drug design og medisin var i fokus i siste del av dagen godt ledet an av Sir Tom Blundell. FORFATTERE: ODDMUND BAKKE OG K. KRISTOFFER ANDERSSON, IMBV, UNIV. OSLO Robert Brooker, forsker og foreleser i Celle - biologi ved Univer - sity of Minnesota og hovedforfatter av den nye læreboken som brukes ved tre store kurs ved IMBV og Biologisk Institutt, foreleste om Biology education: Past, present, and future. Han foku - serte på den raske utviklingen innen biologi faget og den store forandringen vi har hatt innen læremetoder og lærebøker i de siste versjonene var nesten all fokus på den digitale læreboken med animasjoner, interaktive øvelser et langt steg fra lærebøker som helt til 1990 tallet ute lukkende baserte seg på tekst. Brooker bruker mye såkalte klikkere (mentometersvarere) i sine kurs for å enga - sjere studentene og få direkte feedback om hvor mye stu - dentene har fått med seg. Disse er også tatt i bruk ved UiO; kurs i fysikk og biologi. Deretter var det autofagiens tur. Per Seglen ved Radiumhospitalet, også kalt The Norse God of autophagy i et nylig intervju og oversiktsartikkel i Auto - phagy. Seglen har arbeidet med protein degradering siden 1960 tallet og autofagi siden 1970 årene. Han viste oss hvordan han og andre forskere utforsket det degradative spor lenge før gene - tikken kom inn i bildet. Seglens metode for å isolere leverceller har spilt en sentral rolle i dette feltet. Fagoforens utvikling til autofagosomet ble da også nøye beskrevet av Per og noen medarbeidere. Anne Simonsen fra Institutt for Medisinske Basalfag gav oss et innblikk i hvordan gjær førte gene tikk inn i autofagiens ver - den, med flere former for autofagi. Autofagi har en sentral rolle i cellen og svekket autofagi kan føre til en rekke sykdommer fra Altzheimer til diabetes og kreft. Hun kom til slutt inn på egne data og ALFY (autophagy linked FYVE protein) som er en viktig medspiller i autofagi. Fortsetter hun slik med så vil hun kanskje om noen år bli The Nordic Godess of Autophagy i dette århundre. Som en forsmak på kortfilmen viste Ernst Stelzer som nylig er flyttet fra EMBL til Frankfurt hvordan man konstruerer de mest fantastiske mikroskoper basert på light sheet i stedet for vanlig konfokalt mikroskop og kan registrere fluorescens vinkelrett på lysgangen. Dette gir en stor forbedring i tredimensjonal oppløsning og er ypperlig for å studere utvikling av levende små organismer fra eggstadiet til lev - ende fluer eller sebrafisk. Ernst har utviklet flere mikroskoper og noen av disse er kommersielt tilgjengelige slik at snart kan alle med god økonomi få like fantastisk 4D detaljerte filmer av orga - nismer på et subcellulært nivå. Ernst har levert mange av sine mest spektakulære filmer til oss (Frode Skjeldal og OB) som viktige bidrag til Evolution. Dette er en kortfilm laget med visuelt budskap og spesialdesig - net organiske lyder for å få en opplevelse av det fantastiske mikrouniverset fra organeller til celler og små organismer. Filmen som hadde intern premiere var satt sammen av Frode Skjeldal og editor/klipper Eskil Waldenstrøm og lyddesign var produsert av Klinger. Filmen ble for mange et høydepunkt på cellebiologidagen 2011 og høstet stor applaus. Den må sees når den blir sluppet offentlig! Etter lunsj var IMBV-dagen viet til proteinstrukturer med tre internasjonale toppforskere som foreleste om proteinstruktur og drug design. En av nestorene innen proteinstruktur Sir Tom Blundell, Cambridge var først ut. Han gav ( Structural biology and drug discovery: Difficult targets and neglected diseases ) et historisk overblikk over sine første publikasjoner i Nature (1969 og 1971) om insulin og senere pepsin publisert sammen med Dorothy Crowfoot Hodgkin. Blundell brukte drug design mot HIV som eksempel på anvendelse av proteinkrystallografi innen dette fagfeltet. Blundell fortalte hvordan han hadde vært med på å skape flere små bedrif - ter, og vektla dermed viktigheten av industriell forskning. Pär Nordlund fra Karolinska Instituttet holdt foredrag med tittelen Systems structural biology of pathways in cancer and inflammation. Han snakket om erfaringene fra Structural Genomic Consortium (http:// - sgc.ki.se/), med laboratorier i Sverige, UK (Oxford) og Canada (Toronto). De har studert prote - iner som er viktige for kreft, diabetes, infeksjoner som malaria og tuberkulose, og hadde pr. juli 2010 deponert 1000 strukturer i Protein Data Bank. J. Preben Morth er gruppe - leder på Centre for Molecular Medicine Norway, Nordic EMBL Partnership, på Bioteknologi - sentret. Han holdt dagens siste forelesning med tittelen Membrane transporters, a structural overview of P-type ATPases. There and Back again, A pump's Tail. Preben presenterte en oversikt over P-type ATPase, og de seneste mekanismene for dets funksjon. Etter en dag med meget gode forelesinger dro vi med trikk til Nasjonal galleriet og Munchrommet, deretter middag. Fra venstre: JoAnne Stubbe (MIT), Arne Holmgren (Karolinska Inst), K. Kristoffer Andersson (Oslo Univ.), Yun Yen (City of Hope, California), Martin Högberg (Stockholms Univ.) og Carsten Krebs (Penn State Univ). ble presentert. Ett nytt følsomt aktivitetsmålingssystem av RNR (Tholander, F & Sjöberg, B-M: US provisional , ; PCT/SE2011/050315) ble presentert for første gang. Tidligere var klasse I RNR antatt å bestå av et tyrosyl-radikal og dijern-oxygen klynge, men i de siste årene er det blitt oppdaget andre Mn-Mn, Mn-Fe og kanskje Co-Co klynger. Dette samt de seneste medisinske aspektene av RNR ble diskutert. Diskusjoner på møtet ledet også til en EU søknad til PEOPLE Marie Curie Action program - met ITN med 9 partnere (bl. a., Calando Pharmaceuticals, Inc., IMCO Corporation Ltd AB, Sprint Bioscience AB, Stanford University, Fundació Privada Institut de Bioenginyeria de Catalunya, Commissariat à l Énergie Atomique CEA- Grenoble, og 3 Universitet) koordinert av K. Kristoffer Andersson, Oslo. K. Kristoffer Andersson

13 24 Korallreva utanfor kysten av Norge lever i eit kaldt permanent mørke, men er likevel overraskande rike miljø. Liv utan ljos er avhengig av å utnytta energien i kjemiske reaksjonar og analysar av DNA og visualisering av bakteriar assosiert med dyr frå korallrevet har avdekka nye samanhengar. Mycoplasma og svovel oksiderande gammaproteobakteriar lever i korallen Lophelia pertusa. Muslingen Acesta excavata har ein spesiell gammaproteobakterie i gjellene som kansje utnyttar hydrokarbon. FORFATTERE: SIGMUND JENSEN 1, 3 OG MARTIN HOVLAND2, 4 INSTITUTT FOR BIOLOGI 1 OG SENTER FOR GEOBIOLOGI2 UNIVERSITETET I BERGEN, HAV- FORSKNINGSINSTITUTTET I BERGEN 3, STATOIL STAVANGER 4. Sirklar inn bakteriar på korallreva i djuphavet Fig. 1. Foto frå korallrev på 326 m djup på gassfeltet Kristin på Haltenbanken, nede på botnen ved ein ca 1 m høg Lophelia pertusa koloni (kvit) ser ein Acesta excavata muslingar (a). Global utbreiing av korallrev i djuphavet (med løyve frå [8]) Korallrev Lophelia pertusa, Paragorgia arborea, Madrepora occulata, Primnoa resedaeformis; korallar alle saman. Spesielt med desse er at dei lever i eit kaldt permanent mørke (Fig. 1a). Djuphavet kan innehalda to tredjedelar av ver - das korallrev (Fig. 1b) og typisk finn ein dei på meters djup på kontinentalsokkelen. Dette er rike naturområder med over 90% av verdas fiskefangst [1]. Korallreva spelar ei viktig rolle for det marine livsmang - faldet, men korleis og kvifor korallrev lever i mørkret er lite forstått. Vanelegvis er korallrev asso - siert med solfylte, tropiske hav og eit myldrande dyreliv. Solljos gir energi til grunne rev via mikroskopiske Symbodinium alger som lever inne i korallane. Algene er fotosyntetiske sym bi - ontar som fikserar CO 2 og gir korallen karbohydrat og oksygen. Vatnet på revet er klart og mesteparten av primærproduksjonen føregår nede ved botnen i dyra sine assosierte alger. Om natta tek korallen til seg næring ved å bruka tentaklane til å fange plankton. Over tid veks nye koloniar oppå dei gamle, og legg bak seg haugar av korall-skjelett som tilslutt bygger opp heile rev. Det største og mest spektakulære av desse er Great Barrier Reef utanfor austkysten av Australia. Rett sør for Lofoten ligg verdas største kjente djupvanns korall - rev. Røst revet breier seg utover eit område på over 100 km 2. Korallen Lophelia pertusa dominerar på dette revet, og den er den viktigaste revbyggjaren i djuphavet [2, 3, 4]. L. pertusa manglar eit godt norsk namn men vert av fiskarar ofte kalla glasskorall. Utanfor midt- Norge finst også mange mindre korallrev, rike fiskebankar og under havbotnen olje og naturgass. Til saman finst det tusenvis av korallrev langs Norskekysten. Over 800 ulike dyr er kartlagt på desse korallreva. Vatnet ved reva er tidvis uklart av marin snø og mesteparten av primærproduksjonen føregår høgt over revet oppe ved overflata der solljoset når fram til det fotosyntetiske planktonet. I tillegg føregår også primærproduksjon i mørkret nede ved botnen, inkludert der bakteriar utnyttar naturgass, sovel og andre reduserte stoff som siv opp frå grunnen [3]. Livsmiljø og næringstilgang I motsetning til solfylte korallrev så er korallreva i djuphavet av - hen gige av energigivande prosessar i mørke. Djupvanns korallrev lever ofte i næringsrike regionar med oppstrøymande sjøvatn og blømande fytoplankton. Slik er det på Haltenbanken utanfor midt-norge. Her er også meng - der av krater-liknande strukturar i havbotnen (pockmarks) som det naturleg siv små mengder lette hydrokarbon opp ifrå [3]. Lekasjane av metan, etan og propan kan vera gunstige for korallreva fordi dei biddreg med næring til bakterieplankton. Enorme mengder hydrokarbon strøymde i april 2010 opp frå den øydelagde oljebrønnen til boreriggen Deepwater Horizon i Mexicogulfen. Ulukka demonstrerte at spesielle bakteriar til - høyr ande gammaproteobakteriane Methylococcales, Oceanospirillales, Colwellia og Cycloclasticus reagerte på tilførselen av metan, etan og propan med å blomstra opp i sjøvatnet. Metan vert utnytta allereide under havbotnen. Best kjent er koloniar av sulfatredu - serande bakteriar og metano - gene arker som i samarbeid ufører anaerob metan oksi der - ing. Denne ANME-prosessen føregår typisk 5-50 cm nede i sedimentet og er eit sterkt filter for metan. I prosessen vert metan oksidert til karbondioksid og sulfat redusert til sulfid, gas - sar som så siv ut i sjøvatnet. Harde strukturar av kalsium - karbonat frå den utfellte karbondioksiden er saman med utstik - kande fjell og steinar ideelle overflater for korall-larvene å festa seg til. Ved store, varme kjelder i djuphavet er den biologiske verdien av lekasjar betre forstått. Langs for eksem - pel opningar i midt-atlanterhavsryggen gir oppstrøymande sulfid og metan liv til oasar av Riftia røyrormar, Bathymodiolus muslingar og andre mindre dyr. Dyra lever saman med gammaproteobakteriar som utnyttar den kjemiske energien i lekasjane. Mange av bakteriane er symbiontar som får energien sin frå oksidering av sulfid (thio - trofe) eller metan (metanotrofe) og dei produserar, som Symbo - dinium algene, næringsstoff dyra kan utnytta slik at både dyret og bakterien kan leva i eit miljø dei ikkje kunne klart seg i åleine [5]. Spesifikke bakteriar Analysar av DNA frå djuphavet har identifisert mange ulike bakteriegrupper der tre av grup - pene sålangt er funne å represen - tera bakteriar med ein meir spesifikk assosiasjon til korallrevmiljøet (Fig. 2). Vatnet rundt reva ser ut til å vera dominert av ulike kuldeelskande gammaproteobakteriar, alfaproteobakteriar og flavobakteriar. Undersøkte L. pertusa frå Trondheimsfjorden og Mexico - golfen har vist at to bakterie - grup per er tett assosiert med korallen. Den eine gruppa til - høyrer dei thiotrofe gammaproteobakteriane (Fig. 2). I Bathymodiolus muslingar er thiotrofe symbiontar godt under søkt og i L. pertusa korallen kan bakteriane ha ei liknande rolle og tilføra energi frå oksidering av svovel, men ikkje nødvendigvis sulfid som i Bathymodiolus. Ein annan svo - velforbindelse kan vera involvert fordi L. pertusa lever i eit mindre sulfidrikt miljø. Den andre bak - teriegruppa tilhøyrer Mycoplas - ma (Fig. 2). Mange mycoplasma bakteriar har reduserte genom og er patogene som parasiterar verten for næringsstoff dei sjølv manglar gener for å produsera. Mycoplasma bakteriane er visu - aliset og lokalisert til nematocystene der dei truleg lever av nær - ingsstoff korallen mistar under fødeopptaket. Dei vart gitt nam - net Candidatus Mycoplasma corallicola og er ikkje vist å vera til skade for korallen. Mange andre bakteriar er påvist i DNA assosiert med L. pertusa, og med korallane Madrepora oculata og Paragorgea arborea, men ingen andre bakteriegrupper er så godt undersøkt frå djupvasskorallar som Mycoplasma og dei thio - trofe bakteriane i L. pertusa [6]. Den tredje gruppa vart funnen i gjellene til den store muslingen Acesta excavata (Figur 1a) henta opp frå korallrev ute på Halten - banken og frå ein bergvegg inne i Trondheimsfjorden [7]. Dette på norsk, stort reirskjel, vert opp til cm og er den største muslingen i desse miljøa. Det lever vanelegvis saman med L. pertusa både på korallrev og på bergveggar inne i fjordar. Bakterien i A. excavata er også ein gammaproteobakterie (Fig. 2) og den vart gitt namnet Ca. Acestibacter aggregatus. Lokali - seringa til bakterien (Fig. 3) liknar den til den thiotrofe Bathymodiolus symbionten. Men, analysar viser at bakterien i A. excavata er nærare i slekt med bakteriar frå korallar, svampar og ein parasitisk bakterie som er funnen i cellekjernar i gjellene til Bathymodiolus der den truleg Fig. 2. Slektstre over bakterar innehaldande bakteriar spesifikt assosiert med djupvass korallrev (innramma). Fargar indikerar energikjelder til bakteriar med ein meir spesialisert livsstil, dei er alle symbiontar utanom parasitten som lever av kromatin. Treet er basert på 16S rrna gensekvensar. Størrelsesmarkøren indikerar 0.10 substitusjonar per nukleotid posisjon. Fig. 3. Bakterien Candidatus Acestibacter aggregatus i muslingen Acesta excavata. Lengdesnitt gjennom enden av eit enkelt gjellefilament hybridisert med den Ca A. aggregatus spesifikke proben Ae128, kontrastfarga og visualisert med epifluorescence mikroskopi, raudt er bakteriar, blått er cellekjernar (a). Detaljar frå snitt inn i eit gjellefilament, visualisert med transmission elektronmikroskopi der mørkare tette stavforma og avrunda strukturar er bakteriar inne i ei celle, cellekjernen nederst til venstre (b). Nærbilete av tre bakteriar (c). Forstørring; gjellefilamentet i a har eit tverrsnitt på ca 20 µm, størrelsesmarkørar er 1 µm i b og 0,5 µm i c. lever av kromatin (Figur 2). Bak - terien i A. excavata tilhøyrer ordenen Oceanospirillales, som har medlemmer som reagerar på lette hydrokarbon og som blom - stra opp etter Deepwater Hori - zon ulukka. Oceanospirillales inkluderar også artar som lever symbiotisk i så ulike dyr som i den marine ormen Osedax som et bein, og i små fluger (whiteflies) som sug plantesaft. Oce - ano spirillales bakteriane lever i aerobe miljø og frittlevande artar er kjent for å skilja ut hydrolytiske enzym og emulgatorar som bryt ned komplekse stoff, inkludert lineære alkaner og polysykliske aromater. Funksjonen til Ca. A. aggregatus (Fig. 3) er framleis ukjent. Den kan vera til nytte og hjelpa til med å fordøya planktonet A. excavata filtrerar frå sjøvatnet og kansje assimilerar den hydrokarbon. Små organismar store roller Mikrobar er små, men er desi - dert den mest talrike, diverse og eldste livsforma på jorda. Talet på bakteriar per ml sjøvatn er i størrelsesorden ein million, eit par prosent er dyrka opp og karakterisert, resten er ukjent kun identifisert på grunnlag av miljø DNA. Antal bakteriar per kvadrat cm L. pertusa overflate er ukjent men ein veit at bak - terie samfunnet assosiert med korallen er ulikt samfunnet av bakterieplankton. Korallrevet dannar eit av dei mest diverse miljøa i havet. Som økosystem representerar det livsmiljø, yngleplass og oppvekstområde for svært mange ulike organismar, inkludert økonomisk viktige fiskeslag som uer og brosme. Bakteriar er ekspertar på å utnytta kjemisk energi og har den unike eigenskapen at dei også utnyttar stoff som er utilgjengelege for dyr og plantar. Slik fyller dei grenseflata mellom kjemi og biologi og effektiviserar strau - men av karbon inn i næringskjedene. Dette kan vera spesiellt viktig for korallreva i djuphavet der friskt organisk karbon er mangelvare. Referansar 1. Pauly D et al.: Nature 418 (2002) Mortensen PB et al.: Sarsia 80 (1995) Hovland M: Deep-water coral reefs, unique biodiversity hot-spots. Praxis Publ. Ltd, UK (2008). 4. Roberts JM et al.: Coldwater corals the biology and geology of deep-sea coral habitats. Cambridege Univ. Press, New York (2009). 5. Dubilier N et al.: Nat Rev Microbiol 6 (2008) Kellogg CA et al.: Appl Environ Microbiol 75 (2009) Jensen S et al.: FEMS Microbiol Ecol 74 (2010) Roberts JM et al.: Science 312 (2006)

14 Biotek B I O R A B I A T E N : Biorabiaten deltok på årets Biokjemiske vintermøte og vendte tilbake oppglødd og full av entusiasme. Det var særlig Monica Bergems presentasjon av Forskningsrådets nye store program, Biotek 2021, som hadde bidratt til dette. Mange av våre lesere vil vite at Biorabiaten tidligere var temmelig skeptisk til NFR, men i løpet av det siste året eller så har det foregått en gradvis og gjensidig tilnærming, og Biorabiaten småler nå av sine tidligere fordommer. "Jeg pleide å tro at de ville drepe norsk naturvitenskapelig forskning" sier han, "men nå ser jeg jo at de tvert imot ønsker å utvide den til å omfatte alle sider av samfunnslivet." På spørsmål om hva som spesielt gledet ham i presentasjonen av Biotek 2021, sier han at det var dimensjonene. "Vi pleide jo å mene at FUGE satset på for store konstellasjoner og for liten spredning av pengene", humrer han, "men i Biotek 2021 dreier det seg virkelig om STORE konstellasjoner. Tenk Dem, her blir det snakk om søknader i året og bevilgning til 3 eller 4. Hva dette vil ha å si for arbeidsrutinene i Forskningsrådet kan vi foreløpig bare ane, men det sier seg selv at man vil kaste bort mindre tid på behandling av søknader og i større grad vil kunne ta seg av de interessante oppgavene - identifisere nye forskningsretninger før forskerne selv har oppdaget dem, møte europeiske kolleger for ytterligere å kunne tilpasse norsk forskningspolitikk til dagens strømninger i resten av verden, kunne fungere som rådgiver for regjeringen slik at de gunstige endringene som vi nå ser konturene av skal kunne videreutvikles." Av andre gledelige endringer i Biotek 2021 sammenlignet med tidligere NFR-programmer er Biorabiaten spesielt opptatt av at ELSA-problematikken endelig blir tatt på alvor. For de som ikke har fulgt med i timen kan vi gjøre oppmerksom på at ELSA er en forkortelse for Ethical, Legal and Social Aspects of the Life Sciences and Technologies. Fra ELSA-siden til The European Commission kan vil lese følgende utfyllende beskrivelse: "The ELSA area is aimed at analysing the ethical and social issues raised by specific applications of biotechnology as well as biomedicine and health research in view of their being taken into account in public policy deliberations. It seeks to promote a rational and balanced pluralistic dialogue between key players. A multidisciplinary approach is indeed promoted, in which a dialogue is established between scientists, doctors, philosophers, theologians, lawyers, social scientists, animal protectionists, consumer and patient groups, industry, etc." På Vintermøtets presentasjon av det nye programmet fikk tilhørerne vite at Forskningsrådets tidligere bioteknologiprogram, FUGEprogrammet, faktisk hadde gitt penger til søknader som ikke i det hele tatt hadde vurdert ELSA-aspektet. "Dette vil heldigvis ikke skje igjen", sier Biorabiaten tilfreds. Mange av de mindre samfunnsbevisste deltakerne på Vintermøtet så seg tvunget til å spørre NFRrepresentanten om hvordan ELSA-aspektet var tenkt ivaretatt i det nye programmet, og fikk vite at for å komme med i betraktning, må et prosjekt omfatte en komponent (arbeidspakke eller lignende) som skal se på ELSA-aspektet ved prosjektet. Biorabiaten mener at dette er som det skal være, bortsett fra at han, etter å ha fordypet seg i Gödels usikkerhetsteoremer, er litt engstelig over faren for ukontrollert pengebruk dersom ELSA-komponenten ved prosjektet selv har et ELSA-aspekt som komponenten skal betrakte. Fortsatt var det tilhørere som ikke helt skjønte hvordan denne komponenten skulle realiseres ("De vanlige teitingene", sier Biorabiaten med et kryptisk smil), og disse ble anbefalt å snarest søke kontakt med filosofer, teologer, advokater, samfunnsvitere eller andre som kunne stå for utformingen av ELSA-delen av prosjektet. Igjen var det (minst) en som ikke forsto og som fortvilet spurte om hva slags nytte slike mennesker kunne ha for et bioteknologisk prosjekt. Svaret var, selvfølgelig nok: "De skal stille de riktige spørsmålene". Biorabiaten kan nå avsløre noe som nesten ingen andre vet, bortsett fra folk på høyeste nivå i NFR, nemlig at fra neste år av vil prosjektene måtte inneholde en ytterligere utvidet ELSA-komponent. Dette har vist seg nødvendig etter at en intern utredning i NFR kom til at det ikke var tilstrekkelig med prosjektdeltakere som kunne stille de rette spørsmålene; man må også ha med folk som kan komme med de rette svarene. Biorabiaten vet videre hva slags forskere Forskningsrådet tenker seg i disse utvidete ELSA-komponentene. Som mange vil vite ble NFR i fjor tvunget til å avslutte programmet for kjønnsforskning, som i løpet av den siste fireårsperioden har delt ut 56 millioner kroner til norske kjønnsforskere. "Man sa da," sier Biorabiaten, "at kjønnsforskerne nå er så godt etablert at de kan hevde seg i andre programmer. Ved å integrere dem i Biotek 2021 løser NFR mange samfunnsproblemer med ett slag: Depresjoner blant arbeidsløse kjønnsforskere, fortsatt støtte til en av rådets kjæreste forskergrupper og altså endelig etablering av bioteknologiske prosjekter som både stiller de rette spørsmålene og gir de riktige svarene." Biorabiaten sier at han selv neppe kommer til å innlevere en søknad til Biotek 2021, ikke minst fordi prosjektene bør omfatte minst en forsker under 35 år, en alder som Biorabiaten dessverre forlengst har nådd. "Jeg vil ikke ta opp verdifull plass i prosjektene. Jeg vil i stedet utnytte de mulighetene som dette programmet åpner for resten av oss. Jeg vil arrangere kurs i molekylær biologi for alle de samfunnsvitere, filosofer og teologer som ønsker å kaste seg inn i bioteknologisk forskning gjennom Biotek 2012." Nå var det ikke bare Biotek 2021-presentasjonen som Biorabiaten fant oppmuntrende på årets Vintermøte. Han var også begeistret over det fraværet av køer ved lunsjbordet og ellers som en reduksjon av deltakerantallet til 280 hadde ført til. "Og spesielt deilig var det at det var så få masterstudenter der", sier han. "Gudskjelov har de fleste veiledere fortsatt bein i nesa." Han kjenner selv eksempler på at masterstudenter har tigget og bedt om å få lov til å reise til Vintermøtet, under påskudd av det det skulle være så stort faglig utbytte og at så mye interessant arbeid ville presenteres der. "Men heldigvis holdt veilederen på sitt og gjorde det klart og tydelig at det ikke var aktuelt å sende studenter eller ansatte til et møte der kveldsaktiviteter og alkoholinntak var viktigere enn læringskomponenten. Hun vil sikkert gjøre det godt i Biotek 2021", avslutter Biorabiaten, som er sikker på at med slike medlemmer vil Norsk biokjemisk selskap kunne seile inn i fremtiden med flagget til topps, om enn med stadig synkende medlemstall. 27

15 Erik Boye utnevnt til æresmedlem i NBS Erik Boye ble på ekstraordinær generalforsamling 16. januar 2010 utnevnt til æresmedlem i NBS. NBS-nytt gratulerer. Vi beklager samtidig at vi ikke har fått omtalt denne utnevnelsen tidligere. Styrets begrunnelse for å utnevne Erik til æresmedlem var som følger: Referat fra ekstraordinær generalforsamling for Norsk biokjemisk selskap 28 Erik Boye med nåla som viser at han er æresmedlem i NBS. Winnie Eskild ny leder av FEBS styret Avtroppende og påtroppende generalsekretær, Winnie Eskild og Tom Kristensen Winnie Eskild har i 2011 vært nestleder av FEBS styret og overtok ved årsskiftet 2012 som leder av styret (Chair of the FEBS Executive Committee). Ansvarsområdet for denne funksjon omfatter ledelse av så vel styremøtene som det årlige rådsmøtet hvor alle medlemslandene er representert. Videre påhviler det styrelederen å utføre de oppgaver som rådet bestemmer. Dette vervet er frivillig og ubetalt. Funksjonene til lederen er omtalt på følgende måte på nettsidene til FEBS: I de siste 4 år har Erik Boye utført et betydningsfullt arbeid for å få utformet nye statutter for FEBS. Disse sikrer at FEBS vil bli mer demokratisk og gjør det mulig for medlemsorganisasjonene, inkludert NBS, å vite hva pengene er tenkt brukt og hva de rent faktisk blir brukt til. Før i tiden var denne typen informasjon ikke generelt tilgjengelig. Dersom man ønsket informasjon måtte man ta personlig kontakt med kasserer og be om det. Dette var ikke alltid helt enkelt fordi samarbeidet mellom kasserer og deler av styret i FEBS var svært dårlig. Erik har lagt ned mye arbeid i dette og tatt imot utrolig mye kjeft og sjikane fra dem som ser sine særinteresser truet. Arbeidet har imidlertid ført frem. Sommeren 2009 vedtok FEBS de nye statutter. På denne bakgrunn vedtok NBS styret 8. oktober 2009 å utnevne Erik Boye til æresmedlem i NBS. The functions and responsibi - lities of the Chairperson are in particular: 1 to chair Council Meetings; 2. to chair meetings of the Executive Committee; 3. to perform any other tasks conferred by the Council on the Chairperson. 9/17 4. The Chairperson shall be proposed and nominated by the Constituent Society hosting the annual Congress. The application of the Constituent Member for hosting a Congress shall specify the qualification of the proposed Chairperson for such office. The Council shall confirm the nomination of the Chairperson together with the election of the Constituent Society which shall host the next Congress. The Chairperson proposed by the host Society shall take office as Vice-Chair of the Federation on the 1st of January following the Congress. He/she will become the Chairperson one year later: the previous Chairperson leaves office at that time. NBS-nytt gratulerer Winnie med det nye ansvarsområdet og ønsker henne lykke til i stillingen. Det nye ansvarsområdet for Winnie gjorde at det ble nødvendig å velge ny generalsekretær i NBS. NBS-nytt gratulerer Tom Kristensen med det nye ansvarsområdet som generalsekretær og ønsker han lykke til i stillingen. Tid: lørdag 21. januar Sted: Storefjell Resort Hotel Dagsorden: 1)Innkalling og dagsorden ble godkjent. 2) Referatet fra generalforsamling vår 2011 ble godkjent. 3) Styrets beretning ble godkjent og vil bli lagt ut på hjemmesiden til Norsk Biokjemisk selskap. 4) Budsjett for 2012 Regnskapet for 2011 vil først bli ferdig i løpet av februar. Dette fremlagte budsjettet måtte derfor ses på som foreløpig men det fulgte stort sett tidligere års budsjetter. Et endelig budsjett vil bli fremlagt på ordinær generalforsamling, i revidert utgave dersom regnskapsresultatet for 2011 skulle tilsi det. Situasjonen med synkende medlemstall og noe reduserte inntekter fra Vintermøtene fører til at NBS vil gå med negativt driftsresultat også i Det bør derfor drøftes om NBS må justere sine aktiviteter eller finansiere disse via oppsparte midler. Generalforsamlingen tok det foreløpige budsjettet til etterretning. Det endelige budsjettet vil bli fremlagt for godkjenning på ordinær generalforsamling. 5) Likviditetslån til NBS Nytt. Det ble vedtatt å innvilge NBS Nytt et likviditetslån på kr for Dette gjør det mulig for NBS Nytt å betale sine regninger via egen konto og fører til en mer ryddig regnskapsføring. 6) Innsetting av ny president for NBS. Arne Klungland ble innsatt som ny president etter Kristian Prydz, som takkes for sin innsats for NBS. 7) Innsetting av ny generalsekretær for NBS. Tom Kristensen ble innsatt som generalsekretær etter Winnie Eskild, som takkes for sin innsats for NBS. 8) Nedskrivning av NBS-Nytt sin gjeld til NBS De senere årene har NBS Nytt hatt fallende annonseinntekter. Dette har medført at NBS Nytt har liten mulighet til å nedbetale gjelden sin til NBS. Etter råd fra forretningsfører ble det Kristian Prydz overleverer president-klubba til Arne Klungeland. derfor vedtatt å nedskrive gjelden med kr. 9) Endring i reglene for tildeling av reisestipend. Det har i flere år vært vanskelig å få brukt opp det avsatte beløpet til reisestipender. Dette skyldes at mange som får tildelt støtte ikke benytter den og heller ikke gir beskjed om at de ikke trenger pengene. Det ble vedtatt følgende endring i reglene for tildeling av reisestøtte: Mastergradstudenter og stipendiater som er NBSmedlemmer kan søke NBS om støtte til deltakelse på vitenskapelige møter og kurs. Søkere må delta aktivt, dvs. presentere poster eller holde foredrag. Stipendet er begrenset oppad til NOK for europeiske konferanser og kurs og NOK for konferanser og kurs utenfor Europa. Det ytes ikke støtte til deltakelse på NBS Kontaktmøte. Reisestøtten utbetales etter innsending av fullstendig reiseregning senest 2 mnd. etter avsluttet reise. Mottakere av reisestøtte må i tillegg skrive en rapport som egner seg til trykking i NBS- Nytt og gjerne legge ved bilder. Det er ingen søknadfrist og søknadene behandles fortløpende. De nye reglene gjelder umiddelbart. Blindern, 1. februar 2012 Winnie Eskild Tidligere generalsekretær 29

16 30 DOKTOR Nye GRADER NBS-nytt ønsker i tiden fremover å gi en kort omtale av nye doktorgrader. Det er redaksjonsmedlemmene i de enkelte lokalforeninger som har ansvaret for å lage disse omtalene. Vi håper at nye doktorander og deres veiledere bidrar med å sende informasjon (og gjerne bilde av doktoranden) til det lokale redaksjonsmedlem (listet på side 3 i bladet). Ole Jakob Nøstbakken disputerte 19. desember ved Universitetet i Bergen med avhandlinga Interactions between marine n-3 fatty acids and methylmercury, in Atlantic sal - mon (Salmo salar). Arbeidet har vorte utført ved NIFES (Nasjo - nalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) ( ) og Molekylærbiologisk institutt, med Bente E. Torstensen, Heidi Amlund, Pål A. Olsvik og Anders Goksøyr som veiledarar. Fisk inneheld mange næringstoff som fremjar god helse, men fisk kan også innehalde ulike miljøgift. Debatten kring fisk som anten helsebringande sunn kost, eller potensiell farleg giftkjelde, dreier seg ofte om mengda inntak av miljøgift både hjå fisken, og seinare i konsumenten. Men det er ikkje nødvendigvis slik at næringsstoff og miljøgift berre påverkar fisk eller konsument med kvar sin spesifikke effekt. Samspelet mellom desse to, og korleis dei påverkar kvarandre fått aukande merksemd i vitskapleg litteratur. Og slike interaksjonar kan vere av avgjerande betyding for toksisiteten av dei respektive miljøgiftene. Metylkvikksølv er ein særskilt toksisk variant av kvikksølv. I denne avhandlinga har det vorte undersøkt korleis dei marine omega 3 feittsyrene, DHA og EPA, kan påverke toksisitet av metylkvikksølv i cellekultur. Når programmert celledød (apoptose) vart målt etter eksponering for metylkvikksølv, synte det seg at feittsyra DHA auka, medan EPA reduserte celledød som følgje av metylkvikksølv. Vidare undersøkingar av molekylære mekanismar synte at effekten av DHA truleg har samanheng med auke i oksidativt stress, medan EPA sannsynleg beskyttar cellene gjennom effektar på kalsiumreguleringa i cellene. Også fleire interaksjonar mellom næringsstoff og metylkvikksølv vart observert i studien. Mellom anna synte det seg at DHA kan redusere opptaket av metylkvikksølv i celler. I tillegg vart intracellulær signalmolekyl tydeleg påverka av både feittsyrer og metylkvikksølv. Desse resultata kan vere med på å auke merksemda rundt interaksjonar mellom næringsstoff og miljøgift. I tillegg legg studien eit grunnlag for betre evalueringar av samspelet mellom miljøgift og næringsstoff i fisk, og korleis dette kan påverke mattryggleik. Maria Nordheim Alme disputerte 7. desember 2011 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga Regulation of synaptic plasticity-regulated genes by cholinergic signaling, calcium and antidepressant drug treatment. Arbeidet er utført ved nevrovitenskapelig forskningsgruppe, institutt for bio - medisin, UiB, med prof. Clive Bramham som rettleiar. Synaptisk plastisitet er grunnlaget for evnen vår til å lære og å hugse og er definert som den evnen synapsen, som er kontakten mellom to nerveceller, har til å endre styrke som følge av ytre påverknad. Endringar i dei plastiske eigenskapane til synapsene kan ha alvorlege konsekvensar for normal hjerne - funksjon. Depresjon er ei alvor - leg liding med høg forekomst og kognitiv dysfunksjon er eit av fleire symptom. Resultata i dette arbeidet viser at kronisk antidepressiv behandling (fluoxetine) aktiverer gen som også er aktivert ved ulike former for synaptisk plastisitet. Desse gena spelar viktige roller for neuronal mor - fologi, synaptisk overføring og intracellulær signalisering. Dette indikerer at antidepressiv behandling påverkar neuronale funksjonar som på sikt kan føre til auka plastisitet i hjerneom - råder sentrale for læring og hukommelse. Eit av gena som er regulert av antidepressiv behandling er transkripsjonsfaktoren Klf10. Dette genet er kjend for si apop - totiske rolle i ikkje-neuronale celler, men den neuronale rolla til Klf10 har vore ukjend. Arbeidet i denne avhandlinga viser at Klf10 er eit kalsiumresponderande gen, oppregulert ved kolinergisk aktivering, ein reguleringsmeka - nisme for synaptisk plastisitet. sirna-mediert inhibering av Klf10 i primære hippokampusneuron viser at Klf10 spelar ei rolle i regulering av intracellulær frigjering av kalsium. I tillegg viser arbeidet at Klf10 er kolokalisert med post-synaptisk density protein 95 (Psd-95), ein indikasjon på at Klf10 er lokali - sert i spina. Dette kan bety at Klf10 er ein regulator av intracellulær synaptisk kalsiumsignalisering, ei svært viktig signalbane for neuronal funksjon. Mai Lill Suhr Lunde disputerte 2. februar 2012 for ph.d.- graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen Multi-national Gene Expression Profiling of Oral Squamous Cell Carcinomas - Biological Pathways Regardless of Diffe - rences Related to Life-style and Ethniciyt. Arbeidet ble utført ved Institutt for biomedisin, gruppe for oral cancer, under veiledning av Salah Osman Ibrahim og Endre Vasstrand. Munnhulekreft er en aggressiv kreftsykdom som utgjør et stort helseproblem i mange uviklingsland. Forekomsten varierer; i vestlige land som Norge og Sverige utgjør munnhulekreft 1-2 prosent av alle krefttilfeller årlig, mens i India og Sri Lanka utgjør denne krefttypen over 30 prosent av krefttilfellene. De viktigste årsakene til munnhulekreft er bruk av tobakk og alkohol. Lunde har benyttet mikromatriser (cdna mikromatriser og array-comparative genomic hybridisation) til å studere forandringer i genekspresjon og på kromosomnivå i tumorvev sammenliknet med friskt vev fra pasienter i Asia og Europa. Resultatene viser til dels felles genetiske forandringer i tumorvevet fra ulike populasjoner, blant annet i gener relatert til cellevekst, apoptose, invasjon, metastase og andre cellulære prosesser viktige for tumorutvikling. Dette tyder på at utviklingen av munnhulekreft følger samme biologiske signal - veier uavhengig av pasientenes livsstil og etnisitet. I tillegg viser resultatene at mange av endringene i genuttrykk og kromo - somer skjer på et tidlig stadium av kreftuviklingen. Lunde undersøkte genetiske variasjoner (single nucleotide polymor - phisms) av S100A14, et mulig tumorsuppressorgen i munnhulekreft, i tumorvev fra ulike populasjoner i Asia, Afrika og Europa. Det ble vist at en bestemt variant av dette genet var overrepresentert i prøver fra pasienter med oral submukrøs fibrose, noe som kan bety at bærere av denne genvarianten har større sjanse for å utvikle munnhulekreft. Angel Moldes- Anaya forsvarte 8. desember 2011 sin avhandling: Penitreminduced neurological disease in Norway: Clinical cases in dogs. Neuro - pharmacology and toxicokine - tics of penitrem A. Structure elucidation of a novel penitrem analogue for graden ph.d. ved Norges veterinærhøgskole. Arbeidet ble utført ved Veteri - nær instituttet og ved Univer - sitetet i Oslo med Thomas Rundberget, Gunnar S. Eriksen og Frode Fonnum som veiledere. Penitrem A er en giftig sekundær metabolitt hovedsake - lig produsert av soppen Penicil - lium crustosum og er det vik - tigste toksinet forbundet med penitrem-indusert nevrologisk sykdom. Penicillium crustosum er hyppig forekommende i mat og fôr i tempererte områder slik som Norge. Selv om det har vært dokumentert enkelte tilfeller av penitrem-indusert nevrologisk sykdom hos både mennesker og dyr, kan likheten av de observerte symptomene til andre nevro - logiske sykdommer og mangelen av passende analytisk, toksiko - logisk og farmakologisk kunnskap medføre at sykdommen antagelig blir underdiagnostisert. Hovedmålet med dette arbeidet var å øke kunnskapen om fore - komsten av- og årsakene til penitrem-indusert nevrologisk sykdom i Norge. Angel Moldes- Anaya og medarbeidere undersøkte flere tilfeller av penitremindusert nevrologisk sykdom hos hunder. De har studert virkningene av penitrem A i hjernen og dets toksikokinetikk både in vitro og in vivo og videre isolert og strukturbestemt en ny sekundær metabolitt knyttet til de kliniske tilfellene. Studien har vist at Penitrem A kan trenge igjennom blod-hjerne barrieren (BBB) og nå frem til hjernen, der reseptorbindingsprofiler viser en allosterisk modulering av GABAA reseptorer i forhjernen og en krampe-fremkallende bindingsprofil i lillehjernen. Penitrem A blir metabolisert til minst fem hydrofile fase I metabolitter både in vivo og in vitro. Moldes-Anaya fant at det i hovedsak er penitrem A og ikke metabolittene som er ansvarlig for den nevrotoksiske aktiviteten. Oppdagelsen av en ukjent forbindelse i vevsprøver fra de kli - nisk rapporterte tilfellene, ledet til isolering og strukturbestem - melse av secopenitrem D, en ny Penicillium-metabolitt som mangler C-16-C-18 eter-broen som er karakteristisk for peni - tremene. Etter publiseringen av Angel Moldes-Anayas studier har Veterinærinstituttet registrert en betydelig økning av diagnosti - serte tilfeller av penitrem-indu - sert nevrologisk sykdom hos hunder. Else Marit Inderberg Suso forsvarte 14. Desember 2011 sin avhandling: Cancer vaccines and cancer-specific T-cell receptors; Development of novel cancer immunotherapies for graden ph.d. ved Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin. Arbeidet ble utført ved Seksjon of immunologi, institutt for kreftforskning, OUS Radiumhospitalet, med Gustav Gauder - nack som veileder og Anne- Marie Rasmussen og Steinar Aamdal som biveiledere. I sin avhandling har Else Marit I. Suso studert immunresponser hos kreftpasienter behandlet med kreftvaksiner målrettet mot udødelighetsenzymet telome - rase (htert). Telomerase finnes i kreftceller men ikke i kroppens øvrige celler, med noen unntak. Telomerasevaksiner er derfor universelle kreftvaksiner og har vært brukt klinisk de siste 10 år. Selv om 50-80% av vaksinerte pasienter får igangsatt en immunrespons mot vaksinen, er antallet som også får klinisk respons langt lavere. Studie av pasienter med kliniske responser etter vaksinasjon gir en unik mulighet til å få bedre innsikt i de immunologiske mekanismene som gir tumorregresjon. Suso og medarbeidere har vist gjennom detaljert analyse av immunresponser hos pasienter i komplett remisjon etter vaksinasjon at en klinisk effekt av immunterapien var assosiert med bred immunrespons mot htert. Studiene førte til identifikasjon av nye htert peptider som stimulerer både T hjelper og cytotoksiske responser og danner grunnlaget for en ny kreftvaksine som testes ut i Videre ble en T-celle reseptor (TCR) spesifikk for en TGF RII frameshift mutasjon isolert og klonet fra en vaksinert colon cancer pasient med klinisk respons. TCR funksjon ble karak terisert etter transient transfeksjon av poyklonale ekspanderte T celler. De TCR-transfekterte T cellene gjenkjente og drepte colon carcinom cellelinjer med den spesifikke mutasjonen. TGF RII frameshift mutasjonen er svært vanlig i colorectal cancer med microsatelitt instabilitet (MSI), som har lavere sensitivitet for vanlig kjemoterapi. TCR identifisert er derfor lovende for adoptiv celleterapi i pasienter med MSI+ colorectal cancer. Christina Tekle forsvarte 29. september 2011 sin avhandling: The role of the B7-H3 protein in cancer metastasis and resistance to chemotherapy for graden ph.d. ved Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin. Arbeidet ble utført ved Seksjon for tumorbiologi, Institutt for Kreftforskning, OUS Radiumhospitalet, med Øystein Fodstad og Gunhild A. Mælandsmo som veiledere. Ved å hemme B7-H3 uttrykket i melanom og brystkreft cellelinjer redusertes cellenes evne til å migrere og invadere; para - metere på cellers metastaseassosierte egenskaper. I en in vivo eksperimentell metastasemodell i immundefekte mus og rotter førte stabil hemming av B7-H3 ekspresjon i cellene til nedsatt metastatisk kapasitet og signifi - kant økning i symptomfri overlevelse. Samtidig ble uttrykket av flere metastase-assosierte prote - iner endret. Celler med lav B7- H3 ekspresjon viste redusert sekresjon av interleukin-8, redusert metalloproteinase-2 nivå og redusert fosforylering av transkripsjonsfaktoren Stat3. Tilsammen kan dette forklare cellenes reduserte metastatiske kapasitet. Metastaser er nært knyttet til kjemoresistens og metastaser er årsaken til de fleste kreftrelaterte dødsfall. Christina Tekle og medarbeidere undersøkte i metastatiske brystkreftceller om B7-H3 kunne påvirke cellenes paclitaxel-respons som benyttes ved brystkreft i klinik - ken. Stabil hemming av B7-H3 ekspresjon førte til økt paclitaxelsensitivitet, assosiert med forhøyet paclitaxel-indusert apoptose, mens overuttrykk økte resistensen. Jak2/Stat3 signal - veien er vist å kunne mediere kjemoresistens ved brystkreft og Tekle fant at nivået av fosforylert Stat3 var redusert i celler der B7- H3 uttrykket var slått ned, sam - tidig med redusert ekspresjon av de anti-apoptotiske molekylene Mcl-1 og Survivin. In vivo eksperimenter i immundefekte mus viste at palictaxel ga signifikant større anti-tumor effekt i dyr med xenografts som ikke uttrykte B7-H3 sammenlignet med vektor kontroll gruppen. Avhandlingen påviser en ny ikkeimmunologisk funksjon av B7- H3 av betydning for vesentlige kreftprosesser. Håpet er at det kan bli mulig medikamentelt å hemme uttrykket av B7-H3 og oppnå redusert metastasedannelse og økt effekt av konvensjonell kjemoterapi. Kathrin Sabine Ellesat forsvarte 20. desember 2011 sin avhandling: "Effects of statins on fish" for graden ph.d. ved Universitetet i Oslo. Arbeidet ble utført ved Biologisk institutt med Ketil Hylland, Anders Ås - berg, Knut-Erik Tollefsen og Kevin Thomas som veiledere. Statiner er blant de mest brukte legemidlene i Europa og ofte foreskrevet mot hjerte- og karsykdommer. Statiner hemmer enzymet 3-hydroksy-3-metyl - glutaryl koenzym A reduktase (HMGR) i kolesterolsyntese - veien. Statiner når det akvatiske miljøet via avløp hvor de har blitt påvist i konsentrasjoner opp til µg/l. Effekter av statiner på akvatiske organismer som f.eks. fisk er ukjent. Målet med dette arbeidet var å undersøke effekten av to statiner, atorvastatin og simvastatin, på fisk in vitro og in vivo. Cytotoksisitet av statinene ble undersøkt i primære leverceller fra regnbueørret (Oncor - hynchus mykiss), rødspette (Pleuronectes platessa), gapeflyndre (Hippoglossoides platessoides) og torsk (Gadus mor - hua). Hepatocytter ble isolert med to-trinns leverperfusjon som er ofte brukt for ørret og ble tilpasset for bruk i marine fisk. Cytotoksisitet ble målt som metabolsk aktivitet (alamar blue), esteraseaktivitet (5-karboksyfluorescein diacetat, acetoksymetylester) og redusert glutationinnhold (monoklorobimane) og resulterte i en dose-avhengig respons etter eksponering for alle statinene. Dessuten var hepatocytter fra rødspette og gapeflyndre mer føl - somme for stoffene enn hepato - cytter fra torsk. Statinene økte calceinkonsentrasjon i cellene på en dose-avhengig måte i hepato - cytter fra regnbueørrett. Hem - ming av membran-efflukstransportere kan være en mekanisme som bidrar til å øke statinenes toksisitet. Exponering av regn - bueørret for miljørelevante atorvastatinkonsentrasjoner in vivo oppregulerte gener involvert i membrantransport (pgp, mrp1), biotransformasjon (sult2b), oksidativ stressrespons (sod, mt) og apoptose (bax) i gjelle men ikke i lever. Ingen gener var forskjellig uttrykt i fisk eksponert for høye atorvastatinkonsentrasjoner. Na+/K+ ATPase aktivitet i gjellene var uforandret. Kathrin Ellesats forskning har vist at statiner påvirker fisk in vitro og in vivo. Langtidsstudier på akvatiske organismer med miljørelevante statinkonsentrasjoner er nødvendig i fremtiden. Liv Kleppa forsvarte 19.desember 2011 sin avhandling Excision repair deficiencies in man and mice; lessons from CSA and Fen1 mutants for graden ph.d. ved Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin. Arbeidet ble utført ved Seksjon for moleky - lærbiologi, Institutt for medi - sinsk mikrobiologi, OUS Rikshospitalet, med Arne Klungland som veileder. Tusenvis av DNA-skader, i form av kjemiske modifikasjoner, base-tap og enkeltrådbrudd er estimert til å skje i hver celle hver dag. DNA-utkuttingsreparasjon er en del av cellens naturlige respons til disse DNA-skadene. Baseutkuttingsreparasjon (BER) fjerner mindre DNA-baseskader, 31

17 mens nukleotidutkuttingsreparasjon (NER) fjerner større DNAskader som forårsaker lokale endringer i heliks-strukturen. Begge disse DNA-reparasjonsveiene ble studert i Kleppa s doktorgradsarbeid. I avhand - lingen karakteriserer Kleppa to pasienter med Cockayne syndrom (CS), en sjelden autosomal, recessiv arvelig sykdom. CS-pasienter er defekte i en transkripsjonskoblet variant av NER, og kjennetegnes ved kortvoksthet, nevrodegenerasjon og for tidlig aldring. Det er mutasjon i CSA og CSB, som forårsaker Arbeidet ble utført ved Seksjon for kreftforebygging, Institutt for kreftforskning, OUS Radiumhospitalet, med Ragnhild A. Lothe som veileder. Forekomsten av tykk- og endetarmskreft er høy, i Norge registreres ca nye tilfeller årlig. Krefttypen har på tvers av stadier en 5 års forventet overlevelse på 50-60%, men sannsyn- bør vurdere for å identifisere pasienter som er resistente mot Epidermal vekstfaktor reseptor (EGFR) terapi. Gulzeb Aziz forsvarte 19. desember 2011 sin avhandling: Mechanism of cell death induced by caspase activators PAC-1 and 1541 and tubulin inhibitor combretastatin A-4 - Crosstalk between cas- for oksidativt stress. Cellegifters evne til å indusere ROS kan derfor være et viktig bidrag til selektiviteten mot kreftceller. Pauline Isakson forsvarte 3. oktober 2011 sin avhan - dling: The role of auto - phagy in clearance of protein aggregates for gragen ph.d ved Universitetet i Oslo. Arbeidet ble utført ved Institutt (arsenic trioxide (ATO) og alltrans retinoic acid (ATRA)) som er vist å stimulere nedbrytning av PML/RARA og derved diffe - rensiering av umodne blodceller. I dette studiet viser Isaksen at autofagi bidrar til nedbrytning av PML/RARA og at ATO og ATRA induserer autofag nedbrytning av PML/RARA. Dette viser at manipulering av autofagi kan være viktig i terapi mot kreft. Siden pasienter med APL kan være resistente mot medika - mentene ATRA eller ATO, kan autofagi være viktigt i behandling av denne pasientgruppen. (OGG1) og CSB, som er mutert hos CS pasienter, virker sammen i opprettholdelsen av mtdna ved en ny og ukjent mekanisme. Arbeidet omfatter også hvordan DNA glykosylasene OGG1 og muty homolog (MYH) utøver sin beskyttende rolle mot akku - mulering av mutasjoner i mtdna. myh-/-/ogg1-/- knockoutmus utvikler tumorer og dør tidlig. For å undersøke mtdna utviklet Ruth og hennes medarbeidere et mutasjonsassay. Det ble ikke funnet endringer i mutasjonsfrekvensen og det kan ikke bekreftes at mitokondriene kyler for ny terapi. Siri Tveito har beskrevet nye metoder for molekylære analyser av kreftceller funnet i blod, benmarg eller lymfeknuter. Kreftcellene ble først identifisert og isolert ved hjelp av magnetiske kuler dekket med antistoffer som kjenner igjen spesifikke overflateprote - iner på kreftcellene. Isolerte celler ble analysert på RNA og DNA nivå. Den første delen av doktorgradsarbeidet beskriver metodeforsøk med cellelinjer, mens i de to siste arbeidene benyttes klinisk materiale fra pasienter med tidlig stadium av brystkreft. Resultater reseptoren på celleoverflaten og hindrer den endosomale konformasjonsendringen som er nød - vendig for normal resyklering av reseptoren. En LDL-reseptor som ikke gjennomgår konformasjonsendring i endosomet, blir gjenstand for lysosomal degradering, noe som gir redusert fjerning av LDL fra sirkulasjonen og høyere kolesterolnivå. Det er flere eksempler på at degraderingssignalet ofte sitter i det cytoplasmatiske domenet hos transmembrane reseptorer. Denne studien har derimot vist at dette ikke er tilfelle for LDL-reseptoren, der 32 sykdommen og i sitt arbeid ligheten for helbredelse er svært pases, ROS, and growth factors for klinisk medisin, Institutt for bidrar til kreft i denne modellen. presentert i avhandlingen viser at den intracellulære halen ikke ser 33 har Kleppa funnet en ny splicesete mutasjon i CSA genet i DNA fra to brødre med CS. Kjente hu - mane CSA mutasjoner og deres mulige korrelasjon til kliniske funn ble diskutert i denne av - handlingen, da CS patologien fremdeles mangler molekylær forklaring. Kleppa har videre studert DNA reparasjonsmekanismer ved bruk av knockin-musemodeller. Mens DNAskade fjernes som en del av en DNA-bit på omtrent nukleotider i NER, blir kun det skadede nukleotidet erstattet i BER, som er den mest brukte DNA-reparasjonsmekanismen. Flap endonuclease 1 (FEN1) er et essensielt protein i alternativ BER, hvor 2-10 nukleotider inkludert skaden byttes ut. I tillegg er FEN1 med på fjerning av RNA-primere brukt ved diskontinuerlig DNA-syntese under DNA-replikasjon (lagging strand). Kleppa og medarbei - dere viser at Fen1 mutasjoner i to knock-in-musemodeller resul - terer i alvorlige fenotyper i form av embryodød og tidlig kreftutvikling. I en tredje knock-inmusemodell blir endogent FEN1uttrykt fra Fen1 lokuset sammen med gult fluorescerende protein (YFP), og fusjonspro - teinet FEN1-YFP ble observert i levende celler og vev. FEN1- lokalisering og -kinetikk ble målt ved hjelp av multifotonmikroskopi og lokal DNA-skade indu - sert med laser. FEN1-molekylene var raske både til å binde og løsne fra DNA-skade-inter - mediater og poly (ADP-ribose) (PARP) er nødvendig for å rekruttere FEN1 til skadet DNA område. Stine Aske Danielsen forsvarte 16. november 2011 sin avhand - ling: Molecular markers of colorectal cancer and their clinical poten tial for graden ph.d. ved Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin. god hvis sykdommen oppdages tidlig. Bedre diagnose-verktøy for tidlig deteksjon vil redusere antall dødsfall, og økt kunnskap om biologien ved utvikling av sykdommen er nødvendig for bedre tilpasset behandling for den enkelte pasient. Målet for avhandlingen var bl.a. å identifisere biomarkører som er egnet til tidlig deteksjon av forløperlesjoner (polypper) og kreft i tykkog endetarm, og å identifisere endringer i gener og molekylære nettverk involvert i denne krefttypen. Seks epigenetiske bio mar - kører som er metylert i majori - teten av polypper og svulster fra tykktarm, men sjelden metylert i prøver fra frisk slimhinne i tykktarm, ble identifisert via en epigenomisk screening av cellelinjer. Biomarkørene er videre validert i kliniske pasientmateri - aler med kvantitativ metyleringsspesifikk PCR. Markørene kan også detekteres i avføring og er dermed svært egnet til å inklu - deres i en ikke-invasiv diagnostisk test for tidlig deteksjon av tykktarmskreft. De nåværende tester er ikke optimale. Gene Set Enrichment Analysis (GSEA) ble benyttet på to uavhengige mikromatrise-datasett generert på ulike mikromatrise-plattformer. Åttito molekylære signalnettverk, både kjente og til nå ukjente prosesser i tykktarmskreft, hadde signifikant endret uttrykk i kreftsvulster sammenlignet med frisk slimhinne fra tykktarm på tvers av datasettene. Ett av nettverkene ble validert med detaljerte analyser av utvalgte gener. I avhandlingen er også et sett kjente kreftgener studert vha. sekvensering. Endringer i disse genene ble påvist i en stor andel pasientprøver fra tykk- og endetarmskreft, og den totale andelen slike avvik, samt i hvilke gener de forekommer, er delvis avhengig av pasientenes alder ved diagnose. Dette muliggjør alder som en klinisk parameter man for graden ph.d ved Universitetet i Oslo. Arbeidet ble utført ved Farmasøytisk institutt med Ragn hild E. Paulsen, Trond Vidar Hansen og Tor Gjøen som veiledere. PAC-1 og 1541 ble introdusert i henholdsvis 2006 og 2009 som direkte aktivatorer av caspase-3. Disse ble foreslått å være potensielle terapeutiske stoffer for behandling av visse krefttyper, siden caspase-3 er en effektorcaspase og siste trinn i caspasekaskaden som leder til apoptose, og visse krefttyper inneholder høyere nivåer av procaspase-3 enn normale celler. Slike stoffer vil også kunne bli viktige forskningsverktøy for å forstå caspase-3 funksjon i normale celler. Combretastatin A-4 er et potent anti-cancer naturstoff som binder seg til mikrotubuli og aktiverer toksiske signalveier. Guleb Aziz og medarbeidere viste at PAC-1 og 1541 kun induserte en lav caspase-3- aktivitet i PC12-celler og nev - ronkulturer sammenliknet med staurosporin, og at celledøden var delvis caspase-3-avhengig. Et overraskende funn var at det var mulig å redusere både caspase-3- aktiviteten og celledøden med vekstfaktorer. Det kan bety at caspase-3-aktivitet i celler er nøye regulert selv ved direkte aktivering, eller at stoffene ikke er selektive for caspase-3 likevel. Combretastatin A-4 induserte både caspase-3 og reaktive oksygen forbindelser ROS (superoksid og peroksinitritt) som alle ledet til celledød i PC12- celler. Det ble vist ved hjelp av kjemiske strukturanaloger at den fenoliske hydroksylgruppen var nødvendig for caspase-3- aktiveringen og peroksinitrittproduksjonen, mens superoksidproduksjonen også kunne induseres av en strukturanalog som manglet denne gruppen. Siden kreftceller har høyere ROSnivå er de også mer følsomme medisinske basalfag, med Anne Simonsen som veileder. Autofagi er en cellulær nedbrytningsprosess hvor materialet som skal degraderes omsluttes av en dobbeltmembran (autofagosom), som deretter fraktes til lysosomer. Lysosomene har lav ph og hydrolytiske enzymer som bryter ned innholdet i autofagosomene. Innholdet frigis og cellen benytter de enkelte byggestener for energiproduksjon og nysyntese av proteiner som trengs for cellens overlevelse for eksempel ved sult. Autofagi er også viktig for fjerning av aggregerte proteiner i hjernen, som ellers kan akkumulere og forårsake nevrodegenerering, som for eksempel ved Alzheimers og Huntingtons sykdom. I sin forskning har Pauline Isakson undersøkt autofag nedbrytning av proteinaggregater i ulike nevrodegenerative modeller. Isaksen og medarbeidere har funnet at proteinene Alfy og p62, ved å binde både til proteinaggregater og til autofage membraner, danner bindeleddet mellom aggregatene og autofagosomet. De har brukt både cellelinjer, primær nerveceller og bananfluer som modell, og funnet at aggregert Huntingtin hoper seg opp når Alfy ikke er tilstede og at Alfy trengs for nedbrytning av disse sykdomsrelaterte protein aggregatene. Det mest interessante funnet er at aggregatene reduseres betydelig når mengden Alfy økes. Dette kan være et viktig funn med tanke på behandling av pasienter med nevrodegenerative sykdommer. Isaksen har også studert nedbrytning av onkoproteinet PML/RARA som forårsaker akutt promyelocytic leukemi (APL). Fusjonsprotein PML/RARA hemmer myeloid differensiering og pasienter med denne formen for leukemi blir behandlet med medikamenter Ruth Halsne forsvarte 21. desember 2011 sin avhandling: Mitochondrial and cellular effects of mitochondrial DNA damage for graden ph.d. ved Universitetet i Oslo. Arbeidet ble utført ved Institutt for klinisk medisin, avdeling for medisinsk biokjemi med Lars Eide sin veileder. Ruth Halsne og hennes samarbeidspartnere har studert konsekvenser av skader og mutasjoner i mitokondrielt DNA (mtdna) i relasjon til aldring og kreft. mtdna er sårbart på grunn av manglende kroma - tinpakking og lokalisering nær respirasjonskjeden som også produserer reaktive oksygen radikaler (ROS) som er opphav til oksidative skader på mtdna. Akkumulering av skader på mtdna skaper ubalanse i regu - leringen av respirasjonskjeden. Dette fører til mer ROS, og ofte apoptose, en effekt som er funnet i normal aldring. Skader på mtdna er antatt å være hovedårsak til mitokondriell dysfunksjon og er knyttet til patologiske tilfeller som diabetes, neuro - degenerasjon og kreft. Halsne har studert mtdna integritet og mitokondriell funksjon i celler fra en Cockayne Syndrome (CS) musemodell. CS er en neurode - generative sykdom som preges av tidlig aldring. Hun fant at CS cellene er sensitive til hemming av respirasjonen, samt at deres evne til å organisere respirasjonskomplekser i superkomplekser er nedsatt. Det er tidligere vist at CS syndrom skyldes defekt DNA reparasjon i kjernen, og i tillegg viser Ruth sine data en mitokondriell årsaksforklaring for CS. Hennes data viser også at 8oxoguanine DNA glycosylasen Gjennom sin forskning viser Halsne videre at reaktivering av aconitase enzymaktivitet, et Krebs syklus protein som er sensitivt for oksidativt stress, er avhengig av OGG1, og hun finner en klar sammenheng mellom reaktiveringen av aconitase og DNA reparasjon. Tilsammen har doktorgradsarbeidet bidratt til større kjennskap rundt OGG1 og dens rolle i reparasjon av skade på mtdna og aldring. Siri Tveito forsvarte 26. juli 2011 sin avhandling: Detection, isolation and molecular characteriza - tion og mi - cro metastatic cells for graden ph.d. ved Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin. Arbeidet ble utført ved Seksjon for tumorbiologi, Institutt for kreftforskning, OUS Radiumhospitalet, med Øystein Fodstad som veileder. Kreftceller kjennetegnes ved sin evne til ukontrollert vekst som over tid fører til dannelsen av svulster. En annen spesielt farlig egenskap er kreftcellenes evne til å spre seg til andre organer i kroppen. Slik spredning, kalt metastasering, skjer ved at enkel - tceller løsriver seg fra den pri - mære kreftsvulsten, invaderer kroppens blod- eller lymfeårer og transporteres med sirkulasjonen til nye organer. Dattersvulstene, metastasene, er ofte langt vanskeligere å behandle enn primærsvulsten og forårsaker nær 90% av alle kreftrelaterte dødsfall. Mer effektiv behandling rettet mot metastatiske celler kan derfor potensielt kurere mange pasi - enter. For spesifikt å kunne behandle metastatiske celler er det nødvendig å ha metoder som gjenkjenner dem og analyser som identifiserer mulige målmole - metastatiske celler kan skru på gener som gjør dem mer mobile, samtidig som typiske epiteliale gener, som ofte brukes for å identifisere kreftcellene, ble skrudd av. Dette har betydning for hvilke metoder som bør anvendes for å detektere metastatiske celler. Analyser som sammenliknet celler isolert fra forskjellige vev viste videre at celler metastasert via lymfe og benmarg ikke har de sammen endringene på DNA nivå, noe som på sikt kan få betydning for valg av behandling. Thea Bismo Strøm forsvarte 16. desember 2011 sin avhandling: Role of the cytoplasmic domain and high levels of LDL cholesterol in degradation of the LDL recep - tor for graden ph.d. ved Universitetet i Oslo. Arbeidet ble utført ved Enhet for Hjerte - genetikk, OUS Rikshospitalet med Knut Erik Berge og Øystein Lunde Holla som veiledere. Familiær hyperkolesterolemi (FH) er en arvelig form for høyt kolesterol som medfører betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom. Årsaken til FH er mutasjoner i genet som koder for LDL-reseptoren, som er ansvarlig for å fjerne det aterogene kolesterolet i LDL fra sirkulasjonen. LDL-reseptoren binder LDL på celleoverflaten og internaliseres via clathrin-mediert endocytose. Endosomal ph gjør at reseptoren endrer konformasjon, noe som fører til at LDL slippes, og resep - toren resyklerer tilbake til celleoverflaten. En annen form for arvelig hyperkolesterolemi skyldes mutasjoner i genet som koder for proprotein convertase subtilisin/kexin type 9 (PCSK9). PCSK9 binder seg til LDL- ut til å ha noen påvirkning på hvordan reseptoren sorteres i endosomet. Degraderingssignalet til LDL-reseptoren sitter derfor mest sannsynlig i den ekstracellulære delen av reseptoren. I tillegg har studien vist at LDL kan utkonkurrere bindingen av PCSK9 til LDL-reseptoren, noe som kan peke på at monoterapi mot PCSK9 ikke vil være spesielt effektiv hos pasienter med uttalt hyperkolesterolemi. Espen Harbitz forsvarte mandag 5. september 2011 sin avhandling Studies on c- type cytochromes exhibiting large gmax / HALS EPR behaviour for graden ph.d ved Universitetet i Oslo ved det Matematisk- Naturvitenskapelige fakultet. Arbeidet ble utført ved Institutt for molekylær biovitenskap, med K. Kristoffer Andersson som veileder. Harbitz har studert hvordan geometriske faktorer i c cyto - krommer påvirker de spektro - skopiske egenskapene til pro - teinet. Små vannløselige c cyto - krommer finnes i elektrontransportkjeder i alle livets domener, og har essensielle roller i meta - bolismen. De inneholder jern - atomer bundet i den plane kofaktoren hem. Disse jern - atomene er koordinert av én eller to aksielle aminosyrer fra pro - teinkjeden. Det finnes flere aminosyrer med mulighet for å koordinere til hemjernet. Elektron paramagnetisk resonans (EPR) har vært et viktig verktøy for bestemmelse av aminosyre - ligeringen av jernet, og har vært viktig i studiene av mange proteiner når strukturinformasjon ikke har vært tilgjengelig. Observasjonen av at His/His og

18 34 His/Met ligerte hemgrupper kunne utvise flere typer EPR spektre vanskeliggjorde bestem - melsen av aksielle ligander. I His/His ligerte hemgrupper, er de strukturelle faktorene som bestemmer type EPR spekter kjent, og det er histidinenes relative orientering som bestem - mer EPR oppførselen. I denne avhandlingen har forskjellige aspekter ved His/Met ligeringen blitt studert ved mutasjons og spektroskopiske studier av c cytokrommer fra flere forskjellige bakterier. Det virker nå klart at konformasjonen til de aksielle ligandene ikke er en avgjørende faktor for ligandfeltet rundt hemjernet i histidin-metionin ligerte hemgrupper, og at mange ulike faktorer kan endre de spektroskopiske egenskapene til c cytokrommer. Marianne Lilletvedt forsvarte 30. august 2011 sin avhan - dling: Pharmaceu - tical preformulation of the amphi philic photosensitizer TPCS2a for application in photochemical internalization (PCI) for graden ph.d ved Universitetet i Oslo. Arbeidet ble utført ved Farma søytisk institutt, Avdeling for farmasi (PharmaLuxLab) med Solveig Kristensen, Hanne Hjorth Tønnesen og Anders Høgset som veiledere. Utvikling av ny teknologi innen kreftbehandling er nød - vendig for å kunne imøtekomme det økende antallet krefttilfeller. Fotokjemisk internalisering (PCI) er en ny, norskutviklet og patentert teknologi til anvendelse blant annet innen kreftbehandling. PCI-teknologien gir målrettet levering av kreftlegemidler ved hjelp av en fotosensibiliserende forbindelse, som under bestråling med synlig lys og tilstedeværelse av oksygen i tumor - vevet fører til dannelse av reak - tive oksygenforbindelser og påfølgende frisetting av kreftlegemiddelet fra endosomer i kreftcellene. Dette fører til selektivt drap av kreftceller. PCI-tekno - logien er nå i klinisk utprøvning på utvalgte kreftpasienter. Utvikling av egnede legemiddelformuleringer kreves for å opti - ma lisere anticancereffekten av denne behandlingen og for å begrense bivirkningsreaksjoner. Doktorgradsavhandlingen omhandler fysikalsk-kjemisk og fotokjemisk karakterisering og preformulering av den fotosen - sibiliserende forbindelsen TPCS2a, som er spesielt utviklet for PCI-teknologien. Arbeidet gir grunnleggende stoffkunnskap som er viktig for videre produktutvikling. Det er et mål å utvikle parenterale legemiddelformuler - inger av TPCS2a som gir høy selektivitet mot utvalgte krefttyper, for å sikre optimal effekt av PCI-teknologien. Vandige formuleringer av TPCS2a ble utviklet ved solubilisering med non-ioniske nanostrukturelle bærere av blokk co-polymere (Pluronics). Viskositeten til disse formuleringene er svært følsom for tilsetningsstoffer og omgivelser in vitro/in vivo. Dette kan forhindre intravenøs anvendelse, og må studeres nærmere. Styring av viskositet kan imidlertid utnyttes i utvikling av nye legemiddelprodukter til lokal levering av TPCS2a ved injeksjon i svulst eller applikasjon på tumoroverflate. Marit Lassen Sekse disputerte 16. desember 2011ved UMB, Ås med avhand lingen Genetic regulation of the olfactory response in the apple fruit moth, Argyresthia conjugella. Veiledere var Trond Hofsvang, Sonja Klemsdal og May Bente Brurberg. I forskning knyttet til doktorgradsarbeidet laget Sekse et cdna bibliotek med gener uttrykt i antennene til insektene. Av totalt 864 sekvenser ble 34 % identifisert til å være involvert i luktrespons basert på likhet med kjente gener fra andre insekter. Ved bioinformatikk analyse ble disse genene gruppert i forhold til mulige funksjon. De fleste av de identifiserte genene ser ut til å tilhøre reseptorer for luktmole - kyler, mens noen av genene synes å være involvert i nedbryting av luktmolekyler. Et gen blant luktreseptorgenene var et gen for et feromonbingsprotein (AconPBP3). AconPBP3 har alle sekvenskarakteristikkene som andre feromonbingsprotein og er i tillegg høyt uttrykt i antennene til Argyresthia conjugella hanner. Grunnlegende kunnskap om luktresponser i insekter kan fører til bedre og mer miljøvennlig strategier for insekt kontroll. 35 Skal du arrangere et vitenskapelig møte? Mulighet for gratis annonsering i NBS-nytt Dersom NBS-nytt har ledig plass så tilbyr vi gratis annonsering av vitenskapelige møter som er av interesse for medlemmene. Kontakt redaktøren dersom du ønsker å benytte deg av denne muligheten.

19 Avsender: Tom Kristensen, Institutt for molekylær biovitenskap Universitetet i Oslo, Postboks 1041 Blindern, N-0316 Oslo NBS reisestipend 2011 nye regler NBS har avskaffet søknadsfristene Nå kan du søke hele året og få tildelt stipend hele året. NBS travel grants, see reisestipend Mastergradstudenter og stipendiater som er NBS-medlemmer kan søke om støtte til deltakelse på vitenskapelige møter og kurs. Søkere må delta aktivt, dvs. presentere poster eller holde foredrag. Stipendet er begrenset oppad til NOK for europeiske konferanser og kurs og NOK for konferanser og kurs utenfor Europa. Det ytes ikke støtte til deltakelse på NBS Kontaktmøte. Vi oppfordrer også våre medlemmer til å søke reisestipend fra FEBS og andre steder. Søknad må innleveres før reisens start. Reisestøtten utbetales etter innsending av fullstendig reiseregning senest 2 mnd etter avsluttet reise. Her må det vedlegges originaldokumentasjon dvs. (ombordstigningskort for fly, buss/togbilletter, hotellregning, kvittering for betalt deltakeravgift). Dersom kvitteringer bare finnes i elektronisk form må dekning av utgiftene dokumenteres ved bankutskrifter. Mottakere av reisestøtte må i tillegg skrive en rapport som egner seg til trykking i NBS Nytt og gjerne legge ved bilder. Søknaden må inneholde: 1) Budsjett med angivelse av beløpet det søkes om. 2) Faglig begrunnelse for å delta 3) Anbefaling/uttalelse fra veileder (hvis flere fra samme gruppe søker må veileder angi prioritering). Søknadene sendes til: Tom Kristensen på epost: Alternativt per post til: Professor Tom Kristensen Generalsekretær NBS Institutt for molekylær biovitenskap Universitet i Oslo PB 1041 Blindern 0316 Oslo, Norway Skal du ansette medarbeidere? Gratis utlysning i NBS-nytt og på hjemmesidene til NBS NBS tilbyr nå gratis utlysning av stillinger i NBS-nytt og på hjemmesidene til NBS. Dette gjelder alle stillinger for biokjemikere og cellebiologer i Norge. Utlysningstekst på inntil en A4 side sendes til sendes til Generalsekretæren som legger utlysningen inn på et nytt område kalt Ledige stillinger på hjemmesidene til NBS. Dersom søknadsfristen er minst to uker etter planlagt utsendelsesdato for neste NBS-nytt vil vi også trykke en kort melding om ledig stilling i bladet. Frister for innlevering av stoff samt planlagt utsendelsesdato er gjengitt på annet sted. Utlysningsteksten i bladet vil få et format som vist i eksempelet under. Den nødvendige informasjon for en slik annonse sendes til Ledig post. doc. stilling ved Universitetet i Bergen En post. doc. stilling er ledig hos NN Søknadsfrist: Dato For mer informasjon om stillingen se NBS hjemmesider. NN kan kontaktes på telefon (telefonnummer) eller med e-post (adresse)

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV 1010 Cellebiologi og genetikk Eksamensdag: 3. juni 2005 Tid for eksamen: 3 timer Oppgavesettet er på 1 side Vedlegg: 1 Tillatte

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge SCHIBSTED FUTURE REPORT 2015 2 SCHIBSTED FUTURE REPORT

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes?

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Consulting in Biomedicine, Partnering and Training Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Norsk Biotekforum 2. desember 2014 Olav Flaten, MD, PhD 1 Thanks for the opportunity to,

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION)

VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION) VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION) (first published 1999) Synopsis: Download A Veien Til Rom: Hvordan Jeg Ble Katolikk (Norwegian Edition) PDF ebook by Kjell Arild Pollestad Veien

Detaljer

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst.

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012 Agenda Brukerkrav og use case Diagrammer Tekst Praktisk eksempel 1 OOAD i livsløpsperspektiv Krav Design Konstruksjon Her er vi i nå Testing

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences Page 1 UNIVERSITY OF OSLO Faculty of Mathematics and Natural Sciences Exam in BIO4210/9210 Classification and Phylogeny Day of exam: 13. December 2011 Exam hours: 9.00-12.00 (3 hours) This examination

Detaljer

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk»

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Helge Ege, Statsautorisert revisor Deloitte avdeling Lyngdal 2 Vår rolle i tilsvarende klynger: Deloitte Bergen, sitter på spesialkompetanse,

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

BYGG BROER IKKE MURER

BYGG BROER IKKE MURER BYGG BROER IKKE MURER HBV og Dzemal Bijedic University of Mostar s internasjonale sommerskole i Mostar, Bosnia & Hercegovina Ved Lars Petter Soltvedt, PhD Høgskolen i Buskerud og Vestfold Synspunkter

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I AK3005 Fiskens utviklingsbiologi

EKSAMENSOPPGAVE I AK3005 Fiskens utviklingsbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I AK3005 Fiskens utviklingsbiologi Faglig kontakt under eksamen: Elin Kjørsvik Tlf.: 918 97 578 - Eksamensdato: 18.05.2009

Detaljer

COUNTRY REPORT- NORWAY

COUNTRY REPORT- NORWAY COUNTRY REPORT- NORWAY EUFRIN BOARD - NOV. 2015 Mekjell Meland Nibio Ullensvang JULY 1, 2015 2 23.11.2015 NIBIO KNOWLEDGE FOR LIFE Our future well-being depends on sustainable use of our natural resources.

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Welcome to one of the world s coolest golf courses!

Welcome to one of the world s coolest golf courses! All Photography kindly supplied by kevinmurraygolfphotography.com Velkommen til Verdens råeste golfbane! Lofoten Links er en spektakulær 18-hulls mesterskapsbane som ligger vakkert i naturen. Her kan sola

Detaljer

SAS FANS NYTT & NYTTIG FRA VERKTØYKASSA TIL SAS 4. MARS 2014, MIKKEL SØRHEIM

SAS FANS NYTT & NYTTIG FRA VERKTØYKASSA TIL SAS 4. MARS 2014, MIKKEL SØRHEIM SAS FANS NYTT & NYTTIG FRA VERKTØYKASSA TIL SAS 4. MARS 2014, MIKKEL SØRHEIM 2 TEMA 1 MULTIPROSESSERING MED DATASTEGET Multiprosessering har lenge vært et tema i SAS Stadig ny funksjonalitet er med på

Detaljer

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Med fokus på IT sikkerhet i offshore bransjen Kristiansand, 21/10/2014, Asgeir Skretting, Dag Tang Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Agenda Hvorfor sikker offshore

Detaljer

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Food Marketing Research & Information Center MainSafeTraceJapan Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Kathryn Anne-Marie Donnelly (Nofima), Jun Sakai, Yuka Fukasawa, Mariko Shiga

Detaljer

klassisk angoragenser classic angora sweater

klassisk angoragenser classic angora sweater klassisk angoragenser classic angora sweater www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) XL (XXL) Garn Pickles Angora 150 (175) 200 (225) 250 (275) g Pinner 80 og 40 cm rundpinne og

Detaljer

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Markedsdirektør, Den Norske Dataforening Bergen, 5.april 2011 Hvorfor nettverke? Du kan hjelpe andre med informasjon (om hvor de finner mer og rett informasjon)

Detaljer

Profile handbook. for

Profile handbook. for Profile handbook for March 2007 Logo For the logo, we have chosen a shape in conformity with the general visual direction. The logo is inspired by the shape of the product, and the circle also creates

Detaljer

Background: Contact: Targovax Gunnar Gårdemyr

Background: Contact: Targovax Gunnar Gårdemyr announces presentation of data from the ongoing phase I/II clinical study of the RAS-specific therapeutic cancer vaccine TG01 in resected pancreatic cancer at ASCO 2015 in Chicago announces today that

Detaljer

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)? Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being

Detaljer

Presenting a short overview of research and teaching

Presenting a short overview of research and teaching Presenting a short overview of research and teaching Portuguese in Norway at university level Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Romanskfagråd møte, Oslo, 31 October 2014 Research Research under Linguateca

Detaljer

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen?

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Møte i kvalitetsnettverket, Skien 17. september 2015 Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Førsteamanuensis Marit Aas Marit.aas@ils.uio.no Agenda 10.00-11.00: Internasjonale trender og politikkutforming

Detaljer

Sitronelement. Materiell: Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd. Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd.

Sitronelement. Materiell: Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd. Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd. Materiell: Sitronelement Sitroner Galvaniserte spiker Blank kobbertråd Press inn i sitronen en galvanisert spiker og en kobbertråd. Nå har du laget et av elementene i et elektrisk batteri! Teori om elektriske

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK

Detaljer

HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling

HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling HPV og molekylærbiologi Molekylære mekanismer bak HPV-indusert kreftutvikling Irene Kraus Christiansen Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Molekylære mekanismer ved kreftutvikling Forståelse av samspillet

Detaljer

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Klasser av medisiner Substitusjon og tilskudd Vitaminer, mineraler, hormoner Medisiner som påvirker

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Utstyr for avstandsmåling Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Dommersamlingen 2012 Regulert i R 14-3 Kunstige hjelpemidler, uvanlig utstyr og uvanlig bruk av utstyr Anmerkning: Komiteen kan lage en

Detaljer

Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog?

Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog? Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog? Vinjar Fønnebø Professor, forebyggende medisin Direktør, NAFKAM UiT Norges arktiske universitet Seniorrådgiver, SKDE Klinisk forskning i det

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: BIO1000 Eksamensdag: 4. desember 2014 Tid for eksamen: 09.00-12.00 (3 t) Oppgavesettet er på 2 side(r) Vedlegg: Ingen

Detaljer

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet Therese Dille, PhD Bakgrunn Forskningsprosjekt (2008-2012) ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon Tilknyttet FoU-prosjektet

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard

Trådløsnett med. Wireless network. MacOSX 10.5 Leopard. with MacOSX 10.5 Leopard Trådløsnett med MacOSX 10.5 Leopard Wireless network with MacOSX 10.5 Leopard April 2010 Slå på Airport ved å velge symbolet for trådløst nettverk øverst til høyre på skjermen. Hvis symbolet mangler må

Detaljer

Ti grunner for å leve i håpet Dr Ed Wild

Ti grunner for å leve i håpet Dr Ed Wild Ti grunner for å leve i håpet Dr Ed Wild Clinical Lecturer, UCL Institute of Neurology Specialist Registrar, National Hospital for Neurology & Neurosurgery Co-founder & Editor-in-Chief, HDBuzz Huntington

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

Uønsket opptak av store molekyler i lever et problem som kan overkommes?

Uønsket opptak av store molekyler i lever et problem som kan overkommes? Uønsket opptak av store molekyler i lever et problem som kan overkommes? Bård Smedsrød Founder and CSO Blood clearance function of the liver: Fate of i.v. administered macromolecule ( 125 I-FSA) Blood

Detaljer

vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members

vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members Velkommen til Oslo Vandrerhjem Holtekilen! Oslo Vandrerhjem Holtekilen er et sommeråpent vandrerhjem, og drives i lokalene til Holtekilen Folkehøgskole.

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Generell oppfatning Additiv produksjon av komplekse geometrier i plast har kommet langt. «Brukes

Detaljer

SeaWalk No 1 i Skjolden

SeaWalk No 1 i Skjolden SeaWalk No 1 i Skjolden August 2011 Luster Kommune Marked I løpet av de neste 10 år er verdens cruisemarked ventet å doble seg. Veksten forventes større i Europa enn i Kariben og USA. Markedet vil lete

Detaljer

Hvorfor nettverke? Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA. Markedsdirektør, Den Norske Dataforening

Hvorfor nettverke? Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA. Markedsdirektør, Den Norske Dataforening Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA Markedsdirektør, Den Norske Dataforening DND, Faggruppen CRM, 28.mai 2013 Hvorfor nettverke? Du kan hjelpe andre med informasjon (om

Detaljer

Jæger Brand Manual JÆGER. Fersk og lokal HundemAT

Jæger Brand Manual JÆGER. Fersk og lokal HundemAT Jæger Brand Manual 2 Jæger Brand Manual 2 Brand Identity Target Audience 3 Logo 4 Colors 5 Typography 7 Infographic Brochure 9 Products 10 Point of Sale 11 Print Documents Brand Identity The brands name,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Our Trees. Our Roots. Our Future. Our Trees. Our Roots. Our Future. Photo: Svein Grønvold/NN Photo: Shutterstock Forests for a healthy climate Forests have great potential to reduce the impacts of climate change, because trees absorb carbon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

1 User guide for the uioletter package

1 User guide for the uioletter package 1 User guide for the uioletter package The uioletter is used almost like the standard LATEX document classes. The main differences are: The letter is placed in a \begin{letter}... \end{letter} environment;

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt BOKMÅL EKSAMEN i GEOG 2007 Effekter av klimaendringer Eksamensdato : 07.12.11 Sidetall bokmål: 2 Eksamenstid : 4 t Sidetall nynorsk:

Detaljer

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom Svakt internasjonalt, Norge i toppform 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom 2 Finanskrisen kom i flere bølger Nå tegn til stabilisering USA er på vei ut av krisen Eurosonen er stabilisert, men fortsatt

Detaljer

DESEMBER 2010. Så er det altså tid for å sende ut planene for desember. Tiden går fort men vi er klare for juleforberedelser, og gleder oss veldig!

DESEMBER 2010. Så er det altså tid for å sende ut planene for desember. Tiden går fort men vi er klare for juleforberedelser, og gleder oss veldig! DESEMBER 2010 Så er det altså tid for å sende ut planene for desember. Tiden går fort men vi er klare for juleforberedelser, og gleder oss veldig! Det viktigste for oss i desember er å ta det med ro! Vi

Detaljer

SERVICE BULLETINE 2008-4

SERVICE BULLETINE 2008-4 S e r v i c e b u l l e t i n e M a t e r i e l l Materiellsjef F/NLF kommuniserer påminnelse omkring forhold som ansees som vesentlige for å orientere om viktige materiellforhold. Målgruppen for Servicbulletinen

Detaljer

Institutt for biovitenskap

Institutt for biovitenskap Institutt for biovitenskap Oppslag for alle avtrekksskap: Alle avtrekksskap skal ha forklaring på alarmsystem på det enkelte skap. Dette varier fra skap til skap. e.g. på IBV finnes det minst 3 ulike typer.

Detaljer

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen,

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Kjersti Oterhals Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, UNITE Research Group; Christi Deaton, Sabina De Geest, Tiny Jaarsma, Mattie Lenzen, Philip Moons, Jan Mårtensson, Karen Smith,

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

of color printers at university); helps in learning GIS.

of color printers at university); helps in learning GIS. Making a Home Page Why a Web Page? Easier to submit labs electronically (lack of color printers at university); Easier to grade many labs; Provides additional computer experience that helps in learning

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer