Rus og følelser.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rus og følelser."

Transkript

1 Rus og følelser Affektbevissthet og medfølelse Psykologspesialist Andreas Aamodt J april FACT teamet ved DPS Solvang, Institutt for Affektteori og Psykoterapi (IATP), samt Solskinnspsykologi. Med god hjelp og støtte av erfaringskonsulent Frøya J reidar.vibeto@korus-sor.no

2 Om å fokusere på følelser, ønsker og behov i psykologi Jeffrey Young Jeffrey Young Robert Stolorow Robert Stolorow Paul Gilbert Paul Gilbert Det er et stort og positivt fokus på dette innen faglig anerkjente kunnskaps- og evidensbaserte behandlingsmetoder for psykiske lidelser, samt i selvutviklingsmetoder som fremmer livskvalitet J

3 Onsdag 29. mai 2013 Onsdag 29. mai 2013 Nyheter 5 Hun er befridd fra selvhatet Blir folk egentlig friskere av å gå i psykoterapi og hvor lenge må man holde på for å få effekt? De sykeste får mest ut av terapi PSYKISK HELSE LENE SKOGSTRØM Forskerne har fulgt 370 pasienter gjennom behandlingen. De dårligste pasientene hadde best resultat av psykoterapi, viser resultatene. Psykoterapi? Er det ikke like virkningsfullt å ta noen gode samtaler med en nær venn? Kritiske røster har i årenes løp sådd tvil om psykoterapi som behandlingsform. Den er dyr, og ofte langvarig. De aller fleste studier som har påvist effekt, gjelder korttidsbehandling av pasienter med lettere psykiske problemer. Men det viser seg at nettopp pasienter med alvorlige sykdomsbilder har best nytte av psykoterapi, og endrer seg mest. Det viser tall fra et forskningsprosjekt som har pågått over flere år. Vi har funnet at dårlige pasienter med høyt symptomtrykk ved starten av behandlingen ble like bra etter endt behandling som pasienter med mildere symptomer. De alvorligst syke hadde med andre ord en større effekt av behandlingen men det krevde flere terapitimer, sier Jon Trygve Monsen, professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Pasientene som var med i prosjektet hadde hele spekteret av psykiske lidelser, med unntak av psykose og alvorlig narkotika- eller alkoholavhengighet. Nok tid avgjørende Det var lenge en vedtatt sannhet innenfor forskningsmiljøene at psykoterapi ikke virker for pasienter med alvorlige lidelser som for eksempel personlighetsforstyrrelser, tunge depresjoner eller angst. Men det var før man i de senere år begynte å forske på dette. Vi vet at nok tid er viktig, og at terapiprosessen ikke må avsluttes for tidlig hvis man skal oppnå resultater. Noen av pasientene sluttet før behandlingen var fullført, og uten at terapeuten var enig i det. De viste minimal bedring av symptomene til tross for at mange av dem hadde hatt over 20 timer terapi, sier Monsen. Hva slags tilbud pasienter får ved psykiatriske poliklinikker, varierer nok sterkt. Jeg har hørt at noen klinikker har satt en strikt grense på hvor mange timer hver pasient kan få. De fleste er veldig presset, og tilbudet er underdimensjonert. Det kan nok tenkes at pasientene som ble fulgt i dette prosjektet har fått mer tid enn det som er vanlig. Monsen mener likevel at forskningsresultatene holder mål: Dette er ikke kontrollerte studier som oppfyller strenge krav til måten terapien har foregått på. Men det er første gang man har fått en bred kartlegging av behandler-hverdagen i klinikkene, og hvordan det går over tid med pasientene som har fått psykoterapi. Liten oversikt over tidsbruk Alle voksne pasienter innenfor psykisk helsevern får en eller annen form for psykoterapi. Men hvor mange timer de enkelte pasientene får, og hvordan dette er fordelt på diagnoser, har vi dessverre ikke full oversikt over, sier Karin Gravbrøt, seniorrådgiver i avdeling for psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet. Fra og med i år har Norsk pasientregister begynt å registrere mer detaljerte aktivitetsdata for poliklinisk behandling i blant annet psykisk helsevern. Vi trenger studier som viser resultat av psykoterapi-behandling, og vi ser frem til en publisering av disse forskningsfunnene, sier hun. lene@aftenposten.no Fakta Slik har de jobbet XXFire forskergrupper har gått sammen om å studere «prosess og utfall i psykoterapi». XXProsjektet omfatter åtte sentre med tilsammen 370 pasienter fordelt på 89 psykoterapeuter. Blant dem er det både psykologer, psykiatere og enkelte andre terapeuter. XXHalvparten hadde personlighetsforstyrrelser med varierende grad av symptomer. XXPasienter med milde symptomer lå på rundt 20 timer terapi. De med middels alvorlige lidelser på rundt 50 timer, og de aller dårligste trengte fra timer. XX72 prosent av pasientene hadde færre enn 50 timer med terapeut. XXDe fleste møtte terapeuten en til to ganger i uken. Slik bedret symptomene seg XXTallene viser prosentfordelingen av symptomer hos de 318 pasientene som fullførte psykoterapien, ved start og etter endt behandling (i parentes): XXDepresjoner, endringer i stemningsleie: 50 (21). XXAngst: 65 (31). XXSomatiske symptomer, smerter osv. 26 (9). XXSpiseforstyrrelser 7 (4). XXRusproblemer 3 (2). Les mer Fredag kan du lese mer om forskning på hva som skjer mellom pasient og terapeut i terapirommet, og forskjellen på gode og dårlige terapiforløp. I mange år gikk Cecilie Eriksen inn og ut av psykiatriske sykehus, med diagnosen alvorlig personlighetsforstyrrelse og flere selvmordsforsøk. Terapien hos psykolog Andreas Aamodt gjorde at hun til slutt ble frisk men det tok tid. FOTO: REIDAR KOLLSTAD LENE SKOGSTRØM Kristiansand Cecilie Eriksen (36) ville sannsynligvis ha levd hele livet som en tungt medisinert, svært psykisk syk pasient. Men så traff hun psykolog Andreas Aamodt. For Cecilie Eriksen fra Kristiansand begynte problemene da hun var 16. En stemme i hodet hennes fortalte henne uavbrutt at hun var ond. En djevel. Ikke noe verdt. For å straffe seg selv og blidgjøre stemmen, begynte hun å sulte seg. Hun ble lagt inn ett år på sykehus for anoreksi og tvangsmatet med sonde. Da jeg spiste og la på meg, var jeg «frisk». Det behandlerne ikke forsto, var at stemmens makt over meg, kaoset, økte når jeg spiste. Jeg begynte med selvskading og selvmordsforsøk som 19-åring, sier Cecilie Eriksen. Med rolig og nøktern stemme forteller hun om alle de fæle årene, med flere langvarige akutt- og tvangsinnleggelser. Jeg møtte flere flotte behandlere, men det ble aldri tid nok til at terapien hjalp. Og noen terapeuter gjorde dessverre tingene verre for meg. Jeg følte at de var på lag med stemmen, sier Eriksen. Personlighetsforstyrrelse Hun presiserer at hun aldri har vært psykotisk og hatt hallusinasjoner. Men den indre, intense stemmen var som en ekstremutgave av den vi alle kan ha iblant, som forteller at vi ikke er gode nok. Hoveddiagnosen hennes, borderline personlighetsforstyrrelse, går for å være vanskelig å behandle. Men psykolog Andreas Aamodt så annerledes på det. De første gangene jeg traff ham, i 2000, var jeg veldig lukket. Jeg ville jo ikke at han skulle forstå hvor slem og ond jeg var. Men han ga seg ikke, og sa om igjen og om igjen: Du har rett til å leve. Du er verdt noe. Og til slutt, etter lang tid, følte jeg at han hadde gitt meg nok motargumenter til å hamle opp med stemmen, sånn at det ble balanse. Fra da av ble jeg bedre. Øvde på å akseptere følelser Cecilie forsøkte å fortrenge følelsene sine, sier psykolog Andreas Aamodt. Vi øvde på å kjenne igjen følelser som glede, redsel, skam og sinne. Og på å akseptere, forstå og uttrykke dem. Samtidig trappet hun ned på medisiner. Eriksen forteller at det viktigste var at hun følte at Aamodt virkelig brydde seg om hvordan det gikk, og var på hennes side. Jeg var altfor syk til at Andreas alene kunne hjelpe meg med sin tildelte en time i uken, og det ble en bitter kamp for at jeg skulle få mer hjelp. Vendepunktet ble da Solvang DPS var villig til å gi meg en langtidsplass samtidig som jeg fikk behandling hos Andreas. Også mens hun gikk i terapi hos Aamodt forsøkte Cecilie Eriksen å ta sitt eget liv flere ganger. Terapi i flere år Psykologen brukte fire-fem år på terapien med Eriksen. Det er kolossalt vanskelig å nå frem til pasienter som er så fulle av skyldfølelse og selvforakt, og som har store problemer med å uttrykke følelser. Man må være veldig aktiv som terapeut. Pasienter med personlighetsforstyrrelse later ofte som det går bedre enn det gjør og terapeuten vil gjerne tro dem. Man må orke å bli med inn i deres private bunkers, der det er kaldt, mørkt og ufyselig, og gi dem lys og varme. Han har behandlet flere pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser som Eriksen, med godt resultat. I en presset poliklinikkhverdag er det dessverre vanskelig å skape rom for god psykoterapeutisk behandling for personer med slike langvarige lidelser, men det har vært arbeidet mye med å styrke behandlingstilbudet til disse pasientene her ved Sørlandets sykehus. Samfunnsøkonomisk sett er det absolutt lønnsomt, sier han. I dag er Cecilie Eriksen helt frisk, jobber i halv stilling som sekretær ved Birkelid læringssenter for innvandrere, samtidig som hun forteller om sine erfaringer som psykisk syk til skoleklasser og helsepersonell. Hun giftet seg for seks år siden og har en liten datter, Maren, på ett år. Hadde jeg ikke fått hjelp av en som trodde det var mulig, ville jeg fortsatt vært tungt medisinert, ute av stand til å leve et fullverdig liv, slitt med selvhatet og selvmordstankene. Det behandlerne ikke forsto, m var at stemmens makt over meg, kaoset, økte når jeg spiste Cecilie Eriksen

4 «Frøyas» erfaringer med langvarige og svært alvorlige psykiske lidelser Langvarige og alvorlige psykoser med bisarre vrangforestillinger og visuelle og auditive hallusinasjoner Dissosiativ identitetsforstyrrelse med en rekke forskjellige identiteter. Dissosiative tilstander med sterk utagering Omtrent 6 års behandling i psykiatriske sengeposter Til fare for seg selv og andre. Tung medisinering Hundrevis av dokumenterte tilfeller med beltelegging og tvangsmedisinering. Sondeforing for å få ernæring Oppstart av traume- og affektbevisst omsorg og behandling Hva var egentlig problemet? Var det noen løsning å finne? Frøya forteller hva som viste seg å være problemet... Tre år senere: Et positivt fokus på å forstå og håndtere følelser, ønsker og behov. Ingen psykiske lidelser J Se senere plansjer med mer om Frøya

5 Hva føler rusmisbrukere? Hva er det de egentlig ønsker? Hva er det egentlig de har behov for? The Rat Park Experiment. Bruce K. Alexander, Professor Emeritus, Simon Fraser University

6 Vi har alle behov for å forstå og mestre våre følelser, ønsker og behov for å utvikle mot, styrke og livskvalitet Vi kan ellers utvikle et usunt skille mellom et såkalt sosialt idealselv, og et privat faktisk selv, - som får altfor lite medfølelse, forståelse og støtte Idealselvet kan gjøre at vi ikke føler oss gode nok som vi er. Det kan bli til en fasade, til en maske vi bærer fordi vi ønsker å bli likt og akseptert Bak masken kan vanskelige følelser, samt utilfredsstilte ønsker og behov, føre til både fysiske og psykiske lidelser Alt vondt og vanskelig trenger mye lys og varme Jo mindre vi tar vare på våre følelser, ønsker og behov, jo sykere blir vi L. Så enkelt er det å forstå psykisk helse J

7 Behandling av psykiske lidelser Hemmeligheten i all hjelpekunst er å møte den andre der han eller hun er, og begynne der Søren Kierkegaard Min eneste glede er at andre ikke ser hvor trist jeg er sa han en stund før han døde Det viktigste for mennesker med psykiske lidelser er at de har noen trygge og gode mennesker som fokuserer på deres følelser, ønsker og behov

8 Silvan Tomkins om terapeutiske holdninger og ansiktsuttrykk En berømt terapeut hadde veldig gode resultater i behandling av psykopatiske ungdommer Ansiktsuttrykkene hans viste at han forsto og likte ungdommene. Ansiktet hans uttrykte interesse, glede og kjærlighet. Han var veldig varm og vennlig J Terapeuten forsikret de alvolig forstyrrede ungdommene om at han satt pris på dem, og at han ønsket å forstå og være til hjelp Forståelse og behandling av alvorlige og langvarige psykiske lidelser Terapeuten brakte lys og varme til de som var i mørket og kulden

9 Det å møte folk på følelser er kanskje banalt, men sentralt Er du? Ble du...? Du er kanskje? Det må ha vært? Tror du at du kjenner på? Det høres ut som om du ble veldig? Det virker som om du er? Så du kjente deg? Du blir kanskje litt? Du må ha blitt...? Finn gjerne egne formuleringer J Jeg tror Fleksnes er lei seg... J Teori, forskning og erfaring viser at trygg medfølelse, forståelse og støtte hjelper mot alt J For de sykeste er det svært viktig å bekrefte følelsene

10 Hjelper det med medfølelse, forståelse og støtte?

11 Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer Howard Bath, The Three Pilars of Trauma informed Care. Publisert i: Reclaiming Children and Youth, Fall 2008 Alle som er sammen med traumatiserte barn og unge hjemme, på skolen, og ellers i samfunnet, kan på viktige måter bidra i deres tilfrisknings- og utviklingsprosesser. Dette kan gjøres ved å gi omsorg som baserer seg på de følgende tre grunnpilarer: 1. Trygghet 2. Relasjon 3. Følelsesregulering (affektregulering) Det siste tiåret har brakt med seg en betydelig større forståelse for hvordan traumer kan virke inn på barn og unge. Dette har igjen ført til et større fokus på hvordan traumerelaterte tilstander kan behandles. Mye ny litteratur beskriver forskjellig tilnærminger til terapi for traumatiserte mennesker (for eksempel: Greenwald, 2005; Kinniburgh, Blaustein, Spinazzola, & van der Kolk, 2005; Perry, 2006). Denne nyere litteraturen formidler et inntrykk av at det er nødvendig med avanserte terapeutiske ferdigheter og årelang trening for å kunne være til god hjelp for mennesker med traumerelaterte tilstander. Det formidles lite i den forskningsbaserte og kliniske litteraturen at mye av helbredelsesprosessene kan skje i situasjoner som ikke direkte er kliniske. Greenwald (2005), for eksempel, observerer imidlertid at foreldre, helsesøstre, lærere, veiledere, fritidsledere, omsorgsarbeidere og andre kan komme i posisjoner som kan hjelpe barn og voksne til å heles (s. 37). Det er også noe evidens som tyder på at traumebevisste miljøer som gir rom for heling og vekst er en nødvendig forutsetning for at en mer spesialisert traumeterapi skal kunne ha effekt for traumatiserte unge mennesker. Det kan til og med argumenteres for at slike miljøer er det aller viktigste for å få til en god terapeutisk utvikling. Hva kan folk flest gjøre for å være til hjelp? Gi følelses-, ønske- og behovsbevisst omsorg J

12 Psykoterapi og selvutvikling: Det er mye det samme det går i Pasienten tar opp det han eller hun er opptatt av (scener) Vi identifiserer og bekrefter følelsene som er aktivert Vi arbeider med å legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke følelsene Vi identifiserer script (mønstre), forsøker å løse problemer og tilfredsstille sunne ønsker og behov Vi identifiserer script (mønstre), forsøker å løse problemer og tilfredsstille sunne ønsker og behov Vi arbeider med å legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke følelsene Vi identifiserer og bekrefter følelsene som er aktivert Pasienten tar opp det han eller hun er opptatt av (scener) Når mennesker er opptatt av noe vil følelser alltid være aktivert. Terapeuten vil systematisk forsøke å identifisere følelsene pasienten opplever og sette ord på dem. Terapeuten vil hjelpe pasienten til å utforske følelsene og stimulere til å reflektere over dem tråd med affektbevissthetsintervjuet. Ved å gjennomgå denne terapeutiske prosessen vil pasientens evne til å legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke følelser økes. Vi går runde på runde i prosessen med å identifisere script og løse problemer for å tilfredsstille sunne ønsker og behov. Terapien vil styrke selvfølelsen og fremme evnen til å tilfredsstille grunnleggende behov jeg har organisert i akronymet TAKAVA GUM: Trygghet, Affektbevissthet (forståelse og håndtering av følelser), Kjærlighet (trygge og gode relasjoner), Anerkjennelse, Variasjon, Avgrensning, Godhet, Utvikling og Mening. Terapeuten kan undervise om å forstå og håndtere følelser, ønsker og behov med visdom og kjærlighet J Andreas Aamodt J Bearbeidet fra professor Jon T. Monsens modell

13 Følelsenes (affektenes) betydning for psykisk helse og behandling av psykiske lidelser NB: Dette lysbildet er for spesielt interesserte. Sentrale referanser er i en senere plansje og mine artikler Følelser, affekter og emosjoner brukes ofte om hverandre. I noen tradisjoner kaller vi de kroppslige aspektene av følelsene for affekter. Når vi setter ord på disse og bruker følelsesord kaller vi dem følelser. Emosjoner brukes ofte om mer sammensatte følelsesreaksjoner som for eksempel stress, fiendtlighet, tross, takknemlighet, ærefrykt og forskjellige former for kjærlighet. Det er for tiden mye fokus på affekter og følelser i fagområder som filosofi, samfunnsfag, psykologi, medisin og biologi. Det er i løpet av de siste tiårene fremkommet mye vitenskapelig belegg som viser at en god evne til å forstå og håndtere følelser har stor betydning for menneskers psykiske helse og fungering i verden (Covey, 1989;; Tomkins, 1995;; Goleman, 1995 & 2004, Karterud & Monsen, 1997;; Monsen & Monsen, 1999;; Seligman, 2003;; Wilber, 2004;; Grelland, 2005;; Næss, 2005;; Berge, 2007;; Gross, 2007;; Kelly, 2009;; Aamodt, 2010 & 2011;; Binder & Hjeltnes, 2013, Aamodt, Monsen & Solbakken, 2015). Det er stadig flere som forklarer hvorfor og hvordan følelsene er viktige for alle mennesker i alle situasjoner, og at følelser, tanker og handlinger i stor grad påvirker hverandre. Affekter består av genetisk preprogrammerte biologiske reaksjoner som blant annet aktiverer psykofysiologiske prosesser, subjektive opplevelser og forskjellige former for motorisk aktivitet og uttrykk (LeDoux, 1999;; Damasio, 2003;; Gross, 2007). Psykologiske studier har vist at affekter aktiveres automatisk av forskjellige stimuli (LeDoux, 1999), og selv om de alltid setter i gang kroppslige prosesser kan de likevel forbli ubevisste og dårlig uttrykt (Stolorow, 2005). Teori og forskning gir god grunn til å anta at affekter fungerer som menneskenes viktigste signal- og motivasjonssystem, og at de får oss til å fokusere på våre viktigste problemer, ønsker og behov (Tomkins, 1995;; Monsen & Monsen;; 1999;; Kelly, 2009). Det er mange holdepunkter for at affekter i stor grad styrer vår oppmerksomhet, og at det særlig er affekter som får opplevelser til å bety noe for oss. Affekter er dessuten sentrale i alle gode og vonde opplevelser (Nathanson, 1992). Det fremkommer i tråd med dette stadig mer erfaring, teori og forskning som peker på at problemer med å oppleve, håndtere og uttrykke affekter har stor betydning for de aller fleste former for psykiske helseproblemer som stress, samlivsproblematikk, psykosomatiske plager, psykiske lidelser, personlighetsforstyrrelser, adferdsforstyrrelser og rusmisbrukslidelser (Basch, 1988 & 1999;; Nathanson, 1992 & 1994;; Linehan, 1993;; Karterud, Urnes & Pedersen, 2001;; Monsen & Monsen, 1999;; Monsen, K., 2002;; Stolorow, Atwood & Orange, 2002;; McCullough, Kuhn, Andrews, Kaplan, Wolf & Hurley, 2003;; Schore;; 2003;; Bateman & Fonagy, 2004;; Aamodt, 2005a;; Catherall, 2007;; Solbakken, 2011;; Maduro, 2013;; Aamodt, Monsen & Solbakken 2015). Dette tyder på at det er viktig å forstå og håndtere følelser for å løse psykiske problemer, og for å tilfredsstille sunne ønsker og behov. I takt med at følelsenes betydning for psykisk helse er blitt tydeligere har det naturlig nok vært et økende fokus på følelser i behandlingsmodeller for psykiske lidelser (Binder, Hjeltnes & Schanche;; 2013). Dette gjelder blant annet for;; psykoanalytisk terapi (Stolorow et al., 2002), psykodynamisk og humanistisk terapi (Binder, Høstmark Nielsen, Hjeltnes, Schanche & Holgersen, 2013), Kognitiv terapi (Hoffart & Langkaas, 2013), Mentaliseringsbasert terapi (Karterud, 2013), Dialektisk adferdsterapi (Linehan, 1993), Acceptance and Commitment Therapy (Hayes, Strosahl & Wilson, 1999), Medfølelsesfokusert terapi (Gilbert, 2010), Skjematerapi (Young, Klosko & Weishaar, 2003), Traumeterapi (Bath, 2009) og Affektbevissthetsterapi (Monsen & Monsen, 1999;; Monsen & Solbakken, 2013). I mange familie- og barneterapeutiske modeller er det likeså et betydelig fokus på følelser (Kelly, 2012;; Svendsen & Jacobsen, 2013), og ledende fagfolk argumenterer for at medikamentell behandling av psykiske lidelser først og fremst påvirker følelsene til pasientene (Nathanson, 1996). Det å hjelpe mennesker med psykiske lidelser til å håndtere følelser har altså blitt helt sentralt innen de fleste anerkjente behandlingsmodeller. Affektbevissthetsterapi fokuserer direkte, systematisk og helhetlig på følelser, og er svært effektiv (Aamodt, Monsen & Solbakken, 2015).

14 Følelser og affekter Affektene virker som et magnetfelt som samler og fokuserer bevisstheten Affektene kan være ubevisste og forårsake stress og psykiske lidelser av alle alvorlighetsgrader Vi kan alle ha nytte av hjelp til å integrere og regulere affekter og følelser bedre Affektpsykologi og hjerneforskning: Tomkins, Monsen, LeDoux med flere Affektene er et av våre viktigste signalsystemer Affektene er et av våre viktigste motivasjonssystemer Affektene organiseres sentralt i personlighetssystemet vårt

15 Hvilket følelsessystem trenger mest fokus? Interesse og stolthet Glede og kjærlighet Draiv- og målsøkingssystemet Fokus på utforsking og søking etter noe som kan tilfredsstille ønsker og behov. Kan føre til aktivitet, læring, mestring og prestasjoner Overraskelse Tristhet Beroligelses- og relasjonssystemet J Fokus på trygghet og tilfredshet, samt på tilknytning og tilhørighet. Kan gi sinnsro til å reflektere og håndtere det som skjer Alt vondt og vanskelig Situasjoner og trusselbilder kan styre hva vi fokuserer på, føler, tenker og gjør Trussel- og selvbeskyttelsessystemet Fokus på å beskytte og forsvare oss. Kan føre til Fight, flight eller freeze Kan føre til gode eller dårlige tanker, handlinger og løsningsforsøk Redsel, sinne, forakt, avsky, skamfølelse, skyldfølelse, misunnelse og sjalusi Forståelse og omsorg & visdom og kjærlighet Se egen plansje og øvelser fra medfølelsesfokusert terapi og Solskinnspsykologi J. Med ly, lys og varme kan vi integrere og regulere følelsene våre Vi har alle behov for å forstå og mestre våre følelser, ønsker og behov. Andreas Aamodt J

16 Hvilke rusmidler aktiverer hvilke systemer? Men, hadde det ikke vært bedre med mer visdom og kjærlighet? Interesse og stolthet Glede og kjærlighet Draiv- og målsøkingssystemet Beroligelses- og relasjonssystemet J Overraskelse Tristhet Trussel- og selvbeskyttelsessystemet Redsel, sinne, forakt, avsky, skamfølelse, skyldfølelse, misunnelse og sjalusi Vi har alle behov for å forstå og mestre våre følelser, ønsker og behov. Andreas Aamodt J

17 Følelser vi kan føle - Oppmerksomhet / interesse / entusiasme - Velbehag / glede / lettelse og lykksalighet Varm ømhet / kjærlighet / hengivenhet Selvtillit / trygghet / stolthet / triumf - Forundring / overraskelse / sjokk - Uro og bekymring / redsel / panikk - Vemod / tristhet / fortvilelse - Irritasjon / sinne / raseri og hat - Overlegenhet / forakt / fiendtlighet - Avsmak / avsky / vemmelse og kvalme - Flauhet / skamfølelse / utilstrekkelighetsfølelser og såre avvisningsfølelser Dårlig samvittighet / skyldfølelse / anger Lengsel og savn / misunnelse / sjalusi Vi er affektbevisste hvis vi legger merke til, håndterer, reflekterer over, bruker og uttrykker følelser godt J Typiske opplevelser som kan aktivere følelsene: Muligheter for problemløsning og tilfredsstillelse av ønsker og behov for TAKAVA GUM Noe nytt og uventet Problemer, noe truende eller vanskelig. Tap, savn, slit o.l. Frustrasjoner, hindringer, noe negativt. Motarbeidelse, manglende forståelse og omsorg, mishandling o.l. Avvisning, skuffelser, utilstrekkelighet. Feil og mangler. Kritikk, bebreidelser. Lengsler, tap o.l. Psykologspesialist Andreas Aamodt Inspirert av Jon T. Monsen og

18 Følelsenes fenomenologi: Hva, hvorfor og hvordan føler vi? Følelsene er et signalsystem som forteller at noe berører og betyr noe for oss. De forteller oss hvordan vi har det i situasjonen vi er i. Følelsene samler bevisstheten og fungerer som et slags psykisk lim. Følelsene er også et motivasjonssystem som kan drive oss til å løse problemer og tilfredsstille ønsker og behov. Her er en oversikt over grunnfølelsene, samt hva som kan aktivere dem og hvordan de kan oppleves. NB: Det finnes mange ord for følelsene Grunnfølelser Hva kan aktivere følelsene? Gode følelser knyttet til ønsker og behov Interesse Noe som er viktig for oss. Noe nytt og bra, eller annerledes og spennende. Ønsker og behov som søkes tilfredsstilt Glede Ønsker og behov som tilfredsstilles. Stressreduksjon, lettelse. Vennlighet Kjærlighet Vennlighet, oppmerksomhet, omsorg, forståelse. Smil, nærhet og berøring Stolthet Mestringsopplevelser. Tapperhet, at vi har klart noe vanskelig. Anerkjennelse Hvordan kan de oppleves? Fokusert og motivert. Inspirert, engasjert, aktivert, absorbert og i flow. Fasinert. En positiv energi som gir fokus og kraft Rolig, avslappet og avspent. Velbehag. Lettelse. Letthet, lystighet og glede Varme, ømhet, hengivenhet. Velbehag og avslapning. Beroligelse og trygghet Vital fornemmelse av seier, styrke og glede. Selvtillit og følt kompetanse Vonde følelser knyttet til plager, problemer, utrygghet, lengsler, tap o.l. Redsel Noe vanskelig, truende, utrygt eller Urolig, stresset, nervøs og anspent. uforutsigbart. Stress og lite mestring Hjertebank, tørr munn, svette og angst Tristhet Tap, ensomhet, lengsler, skuffelser, Lei seg og nedstemt. Klump i halsen, på uløste problemer og andre plager gråten, sørgmodig, ulykkelig. Fortvilet Ubehagelige følelser knyttet til frustrasjoner, konflikter, ting vi misliker o.l. Sinne Frustrasjoner, hindringer, urettferdighet. Uro, stress. Høy grad av spenning. Krenkelser eller manglende forståelse Impuls til å hevde seg eller å angripe. (Det er ofte noe sårt, vondt og vanskelig under) Opplevelse av styrke og selvsikkerhet Forakt Avsky Noe en misliker, tar avstand fra og avviser. Føler seg bedre enn andre (Ofte noe sårt, vondt og vanskelig under) Noe som er vanskelig å fordøye. Fått nok av eller lei av noe. Invadert eller for mye av noe. Noe skittent eller ekkelt Overlegenhet; heve seg over og se ned på. Impuls til å avvise, snakke stygt om, og eventuelt tråkke eller spytte på Føle seg fed up eller lei av. Kvalme og dårlig smak i munnen. Aversjon. Kan utvikles til brekninger og oppkast Hvis vi opplever noe uventet føler vi: Overraskelse Opplevelser aktiverer kroppslige affekter som kan være mer eller mindre bevisste. Opplevelser i livet vårt har formet følelsene våre i script eller mønstre som kan inkludere automatiske tanker, forestillinger og handlingsmønstre. Vi er affektbevisste hvis vi forstår og håndterer følelsene våre godt. Andreas Aamodt J 2017 inspirert av Jon T. Monsen og Silvan S. Tomkins ( Såre og vonde følelser knyttet til utilstrekkelighet, kritikk, avvisning o.l. Skamfølelse Bli stoppet, såret eller avvist. Anklager og bebreidelser. Dumme seg ut, ikke mestre noe eller tape. Skuffelser, lite oppmerksomhet, omsorg og forståelse. Skyldfølelse Misunnelse & sjalusi Blitt bebreidet, kritisert eller anklaget. Gjort noe galt, ikke gjort nok for noen. (Skyldfølelse er en blanding av skam og redsel) Mangel av noe vi ønsker eller har behov for. Andre har noe vi selv ønsker. Ekskludert eller avvist Føle seg flau, dum, liten, avvist eller mislykket. Følelse av å krympe seg. Varm i ansiktet, uro og stress. Vil se ned eller gå vekk. Iblant uklare tanker og forvirring Uro og ubehag. Stress. Gnagende følelse av at noe ikke er bra nok. Skylde andre noe. Ønske om å reparere og gjøre godt En gnagende følelse av vond uro, lengt, savn, frustrasjon, tristhet og eventuelt sinne. Føles ofte vondt og sårt

19 Vonde og vanskelige situasjoner og følelser kan fort føre til: Unnvikelse «flight» Vi kan trekke oss vekk eller unngå det eller de som aktiverer vonde følelser Angrep «fight» En god del forsøker å unngå vonde følelser ved å bli kalde og harde, eller ved å kritisere og anklage eller bli sinte og voldelige, mot de eller det som aktiverer følelsene Selvangrep Vonde følelser kan få oss til å bli kalde og harde overfor oss selv, og føre til negativ selvkritikk og selvanklager. Dette kan blant annet føre til selvskading. Dette er ikke visdom og kjærlighet Benektelse Vi kan forsøke å ignorere, fortrenge, undertrykke, avlede eller avspalte vonde følelser. Vi kan idyllisere, dissosiere («freeze») eller bedøve oss med rusmidler eller medisiner Dette er forståelig og helt normalt, men det er veldig positivt hvis vi lærer oss å berolige følelsene og reflektere over hvordan vi best mulig kan forstå og håndtere det som skjer. Da kan vi håndtere situasjoner og følelser med mer visdom, kjærlighet, mot og styrke Med ly, lys og varme kan vi gjøre noe godt ut av alt J

20 Hvor godt mestrer vi følelsene? Legge merke til (Fokus på å identifisere og sette ord på følelsen) Håndtere (Fokus på å mestre og tåle følelsen best mulig) Reflektere over (Fokus på forståelse av situasjoner, problemer, ønsker og behov) Bruke (Fokus på å lære og gjøre noe godt ut av det som skjer) Uttrykke (Fokus på å dele følelser emosjonelt, og ved hjelp av ord) 1 - Følelsen er ubevisst og oppleves ikke 1 - Følesen er ubevisst og avspaltes 1 - Uklare forestillinger og tanker 1 - Følelsen er utenfor bevissthet og kontroll 1 - Uten kontroll og kan ikke uttrykke følelsen bevisst 3 - Uklar opplevelse og fokus på følelsen 3 - Undertrykker og avleder følelsen 3 - Uklare og negative tanker 3 - Følelsen fører til negative handlinger 3 - Vil helst ikke uttrykke følelsen 5 - Tydelig opplevelse og fokus på følelsen 5 - Aksepterer og tåler følelsen 5 - Forstår ofte følelsen og reflekterer iblant over den 5 - Bruker følelsen for å håndtere situasjoner 5 - Uttrykker følelsen hvis trygg på å bli forstått 7 - Nyansert opplevelse og fokusering både fysisk og psykisk 7 - Anerkjenner og håndterer som oftest følelsen godt med ro og varme 7 - Forstår følelsen godt, og reflekterer ofte over hva den kan fortelle 7 - Bruker følelsen for å løse problemer og tilfredsstille ønsker og behov 7 - Uttrykker følelsen tydelig med fokus på hvordan den blir forstått 9 - Konsentrert og åpen opplevelse og fokusering. Kjenner følelsen på mange måter fysisk og psykisk 9 Er åpen, rolig, varm og vennlig overfor følelsen. Mestrer følelsen med visdom og kjærlighet J 9 - Forstår følelsen godt, og reflekterer ofte med fokus på hva den kan lære en om problemer, ønsker og behov 9 - Bruker følelsen til å løse opp i problemer og tilfredsstille ønsker og behov. Fokus på å lære og gjøre godt 9 - Uttrykker følelsen tydelig, nyansert, reflektert og hensynsfullt med fokus på å gjøre seg forstått Skårer på 5 eller høyere regnes som sunne (NB Kriteriene er bearbeidet og sterkt forenklet i forhold til Jon T. Monsens modell)

21 Ønsker vi kan ønske oss Visdom og kjærlighet gir mot, styrke og livskvalitet Gode ønsker hjelper oss til å løse problemer og tilfredsstille behov J Ønsker vi å fokusere på å forstå og være til hjelp for oss selv og andre? - med visdom og kjærlighet? Solskinnspsykologi gir lys og varme til alle Lys og varme fordriver mørke og kulde Hva ønsker egentlig folk flest? Tomkins, Gilbert, og andre vise, forklarer hvorfor vi alle ønsker oss...

22 Visdommen og kjærligheten - Vet at livet kan være veldig urettferdig, hardt og brutalt - Vet at det er utallige årsaker til at alt er som det er, og at derfor ingenting dypest sett er vår skyld J - Vet at vi alltid er verd å være glade i og gode nok - Møter oss med varme og forståelse i alle følelser - Vil aldri anklage eller bebreide oss for noe J - Forstår og tilgir alt det dumme vi har gjort - Ønsker alltid å forstå og være til hjelp - Fokuserer på å løse opp i problemer - Fokuserer varmt og vennlig på å hjelpe oss til å forstå og mestre våre følelser, ønsker og behov - Fokuserer på å lære og gjøre noe godt ut av alt - Har varm humor J Visdom og kjærlighet gir mot, styrke og livskvalitet Med lys og varme kan vi gjøre noe godt ut av alt Solskinnspsykologi gir lys og varme til alle J

23 Hvilke behov har vi egentlig? Se neste plansje En god behovsteori er viktig for å forstå hva mennesker trenger for å ha det bra, og for å leve gode og meningsfulle liv. En god behovsteori kan forklare hvorfor mange mennesker ikke har det bra, og hva som kan gjøres for at de skal få det bedre. Hva trenger vi, og hva er det som får oss til å tenke og gjøre det vi gjør? Behov er noe som er nødvendig for at organismer skal kunne leve sunne og friske liv. Mangel på tilfredsstillelse av grunnleggende behov vil føre til negative konsekvenser som går ut over organismens helsetilstand. Frustrerte behov kan føre til dårlig fungering, dårlig helse, sykdom eller død. Kjernen i mange fysiske og psykiske lidelser er at grunnleggende psykologiske behov har blitt så frustrerte at det har ført til følelsesmessig stress. Når grunnleggende behov frustreres vil det oppstå vonde følelser som kan gi opphav til en lang rekke plager og symptomer. Følelsene gjør oss oppmerksomme på våre behov, og de motiverer oss til å tenke og handle for å tilfredsstille dem. Følelsene får oss til å oppleve noe som viktig og presserende (Tomkins, 1995). Følelsene er å forstå som et særdeles viktig signal- og motivasjonssystem som så å si tvinger oss til å forholde oss til våre psykiske behov. Vi kan oppsummere dette ved å si at jo mer vi går på akkord med våre grunnleggende behov, jo flere vonde følelser, plager og symptomer får vi. Å forstå og håndtere menneskelige behov er en stor utfordring innen filosofi, psykologi og samfunnsvitenskap. Menneskelige behov kan tilfredsstilles på mange forskjellige måter. Dette har store implikasjoner i samfunnet, ikke minst innen alle menneskelige helsefag. Det er som kjent mange veier til de fleste mål, men noen av dem er nok både bedre og raskere enn andre. Behov kan kobles sammen, og de kan komme i konflikt med hverandre. Store filosofer og samfunnsvitere hevder at de største kulturelle endringene i verden har skjedd når mennesker har funnet nye måter å tilfredsstille behov på (Covey, S. R., 2004). Det beste er når disse måtene både er effektive, bygger på solide prinsipper basert på en god forståelse av livet og verden, og at de er i harmoni med en god allmenn etikk. En integrasjon av behovsteorier og universell etikk Mennesker har klare fysiske behov for blant annet oksygen, veske, ernæring, bevegelse, hvile og søvn. Menneskers psykiske behov er for mange mer uklare og omdiskuterte. Noen av de sentrale psykologene, filosofene og lederne jeg har hentet inspirasjon fra og forsøkt å integrere er: Abraham Maslow, Henry Murray, Viktor Frankl, Silvan S. Tomkins, Marshall B. Rosenberg og Ken Wilber. Disse har skrevet mye om grunnleggende psykiske behov. Av psykologer som fokuserer på utviklingspsykologi og psykoterapi har jeg hentet mye inspirasjon fra blant annet Joseph D. Lichtenberg, Bruce Perry, Heinz Kohut, Robert D. Stolorow, Paul Gilbert, Michael F. Basch, Paul C. Holinger, Jon T. Monsen, Leonard M. Horowitz, Leigh McCullough, Allan N, Schore, Anthony Bateman & Peter Fonagy og Jeffrey Young. Disse psykologene fokuserer mye på følelser og behov. Til sist har jeg hentet mye praktisk lærdom og inspirasjon fra innflytelsesrike ledelsesfilosofer og livscoacher som Stephen R. Covey og Anthony Robbins som er opptatt av å hjelpe mennesker i alle situasjoner til å tilfredsstille behov og utvikle sin følelsesmessige intelligens.

24 Alle har behov for TAKAVA GUM J T Trygghet (en trygg og god base) A Affektbevissthet (forståelse og mestring av følelser) K Kjærlighet (trygge og gode relasjoner med omsorg og forståelse) A Anerkjennelse (ros og respekt fra andre og oss selv) V Variasjon (nye opplevelser og nye erfaringer) A Avgrensning (avkobling og avslapning) G Godhet mot oss selv og andre U Utvikling (erfaringer, refleksjon og forståelse) M - Mening (visdom, kjærlighet og visjoner viser vei) Når vi får tilfredsstilt våre behov får vi gode og meningsfulle liv J Det er viktig å løse opp i problemer og tilfredsstille ønsker og behov Med lys og varme kan vi gjøre noe godt ut av alt Psykologspesialist Andreas Aamodt J

25 Ønsker du å forstå og mestre dine egne og andres følelser, ønsker og behov bedre? Se de de neste plansjene for å lære mer om dette. Der kan du blant annet å lære om meditasjonsog refleksjonsøvelser som kan være til hjelp. Du kan aktivt bruke visdom og kjærlighet. Du kan lære å mestre press og stress Solskinnspsykologi gir lys og varme Med lys og varme kan vi gjøre noe godt ut av alt J Visdom og kjærlighet gir mot, styrke og livskvalitet J

26 Erfaringskonsulent Frøya deler noen av sine erfaringer med hvordan hun forstår og mestrer følelser, ønsker og behov. Hun sier mye klokt basert på ekstreme erfaringer Se de øvrige plansjene for mer om dette J Hun brukte også flere av de tidligere plansjene under behandlingen

27 Øvelser som gir visdom, kjærlighet, mot, styrke og livskvalitet J 1. Fokus er hokus pokus 2. Et godt og meningsfullt liv: 3. Solskinnskortet gir lys og varme i hverdagen J 4. Meditasjons- og refleksjonsøvelser som hjelper mot alt 5. En beroligende pusterytme 6. Om å mestre press og stress 7. En vis og varm versjon av oss selv Forståelse og mestring av følelser, ønsker og behov J 8. Varme, vise og støttende brev til oss selv 9. Forestilling om en idealisert trygg og god base 10.Forestilling om en idealisert trygg og god relasjon 11.Den indre kritiker byttes ut med den vise og varme 12.Redsel, sinne og tristhet versus den vise og varme Flere av øvelsene er bearbeidet fra professor Paul Gilberts medfølelsesfokuserte øvelser J Solskinnspsykologi: Psykologspesialist Andreas Aamodt

28 Hvordan'har'jeg'hatt#det$og#tatt#detsiste%uke? Navn: Dato: Sett ring rundt tallene som best beskriver hvordan du synes du har hatt det den siste uken. Hvor mye og hvor sterkt har du kjent på de forskjellige følelsene? Hvordan har du ellers hatt det og tatt det? Menneskers mest Ikke i det Litt Moderat Ganske mye Veldig Hva har aktivert følelsene? fundamentale følelser: hele tatt mye Interesse/ nysgjerrighet: Glede/ velbehag: Kjærlighet/ ømhet: Stolthet/ selvtillit: Overraskelse/ forundring: Redsel/ bekymring: Tristhet/ vemod: Sinne/ irritasjon: Forakt/ overlegenhet: Avsky/ vemmelse: Skamfølelse/ forlegenhet: Skyldfølelse/ dårlig samvittighet: Misunnelse eller sjalusi: Jeg har fokusert på å forstå og håndtere følelsene mine siste uke Jeg har møtt meg selv med visdom og kjærlighet; med forståelse, omsorg og støtte Jeg har delt følelser med gode mennesker som har vist omsorg og forståelse Jeg har fokusert på å bruke visdom og kjærlighet til å løse opp i problemer og tilfredsstille ønsker og behov Jeg tror jeg kan lære og gjøre noe godt ut av det jeg opplever AFFEKTINTEGRERING Eventuelle refleksjoner: GODHET MOT MEG SELV GODE RELASJONER POSITIVT FOKUS MENING OG OPTIMISME Utviklet etter inspirasjon fra Jon T. Monsen Psykologspesialist Andreas Aamodt 2018 Fokus er hokus pokus Det er alltid viktig å fokusere på å forstå og mestre våre følelser, ønsker og behov med visdom og kjærlighet Hvis vi fyller ut skjemaet kan vi bli mer klar over hva vi bør fokusere på å forstå og mestre

29 Vil du leve et godt og meningsfullt liv? Om å forstå og mestre våre viktigste følelser, ønsker og behov 1 Meditasjons- og refleksjonsøvelsene i dette skrivet kan hjelpe oss til å fokusere positivt for å finne visdom, kjærlighet, mot og styrke til å forstå og mestre våre følelser, ønsker og behov stadig bedre. Øvelsene kan hjelpe oss til å finne mer ro, varme og vennlighet i møte med oss selv og andre. De kan hjelpe oss med å løse opp i problemer, og til å fokusere på å tilfredsstille ønsker og behov Følelsene våre er de viktigste signalene som forteller oss hvordan vi har det i forhold til våre ønsker og behov. Følelsene er i tillegg den viktigste drivkraften som får oss til å tenke og handle. Mye god teori, forskning og erfaring viser til at forståelse og mestring av følelser gir god psykisk helse og livskvalitet. Problemer med følelser er på den andre siden kjernen i de fleste psykiske lidelser. Øvelsene under kan hjelpe oss til å fokusere positivt for å finne visdom, kjærlighet, mot og styrke til å møte og mestre livet som det er. En god kroppsholdning med beroligende pust, varme og vennlighet i ansiktsuttrykk og stemme, sammen med setningene, kan gi god hjelp og støtte. 1 - For å fokusere positivt eller meditere kan vi puste rolig gjennom nesen med magen, og si inni oss Jeg puster rolig med magen mens jeg smiler varmt til meg selv og det som berører meg. Jeg kjenner at jeg slapper av. Dette kan vi gjøre i dagliglivet for å trene inn et godt forhold til oss selv og redusere press og stress. Når vi har utfordringer kan vi si Rolig, varmt og vennlig møter og håndterer jeg det som skjer. Vi fokuserer da positivt og får mer tilgang til visdom, kjærlighet, mot og styrke. 2 - Det er viktig å forsøke å forstå og håndtere følelsesmessige opplevelser best mulig. Vi kan fokusere positivt på dette ved å si Rolig, varmt og vennlig reflekterer jeg over det som skjer. Vi kan så spørre Hva kjenner og føler jeg nå? 2 Og Hvorfor føler jeg det? Følelsene er koblet opp mot ønsker og behov. De aktiveres automatisk når noe berører oss, men formes av våre vanemønstre. Vi kan si Jeg puster rolig og fokuserer positivt. Og spørre Hva er mine ønsker og behov? Og deretter Hva kan jeg gjøre og lære av dette? Det er viktig å søke etter flere gode svar. For å søke hjelp, og for å snakke om følelsene våre, kan vi spørre Hvor kan jeg få hjelp og støtte? 3 - For å fokusere positivt er det lurt å lage daglige vaner hvor vi varmt og vennlig spør oss selv Hva kan jeg være glad og takknemlig for? Og Hva er mine viktigste ønsker og behov? For å fokusere positivt på visdom og kjærlighet kan vi så ofte vi ønsker si Jeg møter meg selv og andre med mest mulig visdom og kjærlighet Øvelsene kan endres og justeres som vi vil. Det aller viktigste er å møte det vonde med noe godt, og å gjøre noe godt for å få det godt. Det å møte det vonde med varm medfølelse, forståelse og støtte er godt, og et fokus på å løse opp i problemer og tilfredsstille ønsker og behov er godt. Øvelsene kan brukes daglig for å fokusere positivt for å søke visdom, kjærlighet, mot og styrke til å forstå og mestre livet som det er. Hvis vi lager gode vaner med å bruke øvelsene i dagligdagse situasjoner kan vi lære å leve livet stadig bedre. Når noe er vondt og vanskelig kan det være til veldig stor hjelp hvis vi rolig, varmt og vennlig går gjennom alle øvelsene for å bearbeide dette. Det er ellers viktig å uttrykke og dele følelsesmessige opplevelser med andre for å ha det godt sosialt. Hvis vi sliter med vanskelige følelser kan det være bra å søke gode mennesker som kan gi medfølelse, forståelse, støtte og hjelp. Hvis vi blir flinkere til å dele følelser får vi bedre relasjoner. Se neste side for mer om å fokusere på visdom og kjærlighet for å leve gode og meningsfulle liv. 1 Dette skrivet bygger på faglig anerkjent kunnskaps- og evidensbasert psykologi som kan fremme liv og livskvalitet for alle. Det å søke visdom, kjærlighet, mot og styrke til å forstå og mestre våre følelser, ønsker og behov er svært viktig for oss alle. Øvelsene baseres på professor Paul Gilberts medfølelsesfokuserte psykologi, professor Jon T. Monsens Affektbevissthetspsykologi, samt Andreas Aamodts Solskinnspsykologi ( Øvelsene er oppsummert i et Solskinnskort som kan fås av Aamodt, og de kan utfylles med flere solskinnsøvelser. 2 Medfødte kroppslige affekter er kilden til grunnfølelsene: Interesse, glede, kjærlighet, stolthet, overraskelse, redsel (uro, stress, bekymring og angst), tristhet, sinne, forakt, avsky, skamfølelse (sårhet, sjenanse, avvisningsfølelser og utilstrekkelighet), skyldfølelse, misunnelse og sjalusi. Affekter og følelser aktiveres automatisk av forhold rundt og i oss, og det er viktig å fokusere på å forstå og mestre dem best mulig. Et eget skriv om følelser kan fås av Aamodt. NB: De uthevede setningene i øvelsene er de samme som på Solskinnskortet og i Meditasjons- og refleksjonsøvelsene 1 Hvordan kan vi bruke visdom og kjærlighet for å leve gode og meningsfulle liv? Visdom og kjærlighet representerer gode verdier og egenskaper som fremmer liv og livskvalitet. Visdommen og kjærligheten vet at livet kan være veldig urettferdig, hardt og brutalt, og at det ikke er vår skyld at det er som det er. De vet at det er utallige årsaker utenfor vår kontroll som har ført til at personer og situasjoner er som de er. Visdommen og kjærligheten vil aldri anklage eller kritisere oss for noe, men alltid møte oss med ro, varme og vennlighet. De møter oss med varm medfølelse og støtte i alle følelser og situasjoner, og med varm humor når det passer. Øvelsene på side en fremmer visdom og kjærlighet, og de hjelper oss til å fokusere positivt på å gjøre noe godt ut av alt. Med dette kan vi lære oss å forstå og håndtere følelser og situasjoner stadig bedre. Visdom og kjærlighet hjelper oss til å fokusere på å løse opp i problemer og tilfredsstille ønsker og behov. 3 Fokus er hokus pokus. Ved hjelp av øvelsene kan vi fokusere positivt på å hjelpe og støtte oss selv og andre i hverdagen. Dette kan føre til god selvutvikling og faktisk løse opp i personlighetsmessige problemer. Hvis vi bruker øvelsene kan vi utvikle personligheten vår. Vi kan lage gode vaner med å identifisere oss med en vis og varm versjon av oss selv full av visdom, kjærlighet, mot og styrke Vi kan puste rolig, smile og snakke varmt og vennlig til oss selv og andre hver dag. Vi kan i tillegg si noen setninger for å fokusere positivt, puste ut og sende gode ønsker til oss selv og andre: Må kjærligheten omfavne oss, - og visdommen vise oss vei. Eller kanskje bare: Rolig, varm og vennlig. Vi sier setningene rolig, varmt og vennlig på utpust og kjenner at vi slapper av Refleksjonsspørsmålene i øvelsene kan ellers hjelpe oss til å løse opp i alle plager og problemer. Det kan være til god hjelp hvis vi rolig, varmt og vennlig skriver ned noen av de beste svarene vi finner når vi reflekterer over spørsmålene i øvelsene, og å snakke med andre om dette. Det er veldig viktig å være klar over at vi, av årsaker som vi dypest sett aldri selv er skyld i, kan ha havnet i situasjoner og utviklet negative vaner og vanemønstre som må endres for at vi skal få det bedre. Når noe er veldig vondt og vanskelig, kan vi forholde oss åpent til dette med å si Det er som det er akkurat nå. For å fokusere positivt kan vi i tillegg til alt det andre også reflektere over spørsmålene Hva kan jeg bruke dette til? Og Hva er noe av det beste med meg? Alle plager og problemer kan gjøres om til utfordringer og muligheter, og det finnes alltid løsninger. Det kan være lurt å søke kunnskap og selvhjelp på internett og i bøker. Det er i tillegg bra å søke gode mennesker vi kan dele følelser og snakke med. Vi kan søke behandling hvis vi trenger det. Hvordan kan vi leve gode liv og samtidig være til hjelp og støtte for andre? Vi kan fokusere på å møte oss selv og andre med mest mulig visdom og kjærlighet. 1 - Vi kan hjelpe andre ved at vi varmt og vennlig spør hvordan personen har det. Hvis han eller hun strever med noe kan vi si at vi ønsker å forstå og være til hjelp. 2 - Det er alltid bra å lytte rolig, varmt og vennlig til andre, og det kan være til stor hjelp hvis vi er medfølende, forståelsesfulle og støttende. Det er bra å møte alle følelser med varme og vennlighet. Følelsene kan lære oss mye om våre problemer, ønsker og behov. 3 - Vi hjelper godt hvis vi er rolige, varme og vennlige mens vi viser at vi ønsker å forstå og være til hjelp. Vi kritiserer aldri noen som sliter, men forsøker å forstå, berolige, hjelpe og støtte personen til å få det bedre, samt løse opp i problemer for å tilfredsstille ønsker og behov. Vi kan hjelpe alle hvis vi møter oss selv og andre med mest mulig visdom og kjærlighet. Vi kan øve inn en rolig, varm og vennlig holdning med forståelse og støtte. Dette hjelper mot alt Psykologspesialist Andreas Aamodt 2019 versjon 1.3 Med visdom og kjærlighet kan vi gjøre noe godt ut av alt 3 Våre viktigste psykologiske behov har jeg organisert i akronymet TAKAVA GUM som står for: Trygghet (en trygg og god base), Affektbevissthet (forståelse og mestring av følelser), Kjærlighet (trygge og gode relasjoner med omsorg og forståelse), Anerkjennelse (ros og respekt fra andre og oss selv), Variasjon (utforsking og nye opplevelser), Avgrensning (avkobling og avslapning), Godhet mot oss selv og andre (visdom og kjærlighet), Utvikling (opplevelser, refleksjon og forståelse) og Mening (visdom, kjærlighet og visjoner viser vei). Jo mindre vi tar hensyn til våre følelser, ønsker og behov, jo flere plager og problemer får vi. Gode ønsker er rettet mot å løse opp i problemer og tilfredsstille behov. Når noe er vondt og vanskelig kan vi spørre: Hva ville visdommen og kjærligheten gjort? 2

30 Meditasjonsog#refleksjonsøvelser Vifokuserer(positivtmed$visdom$og$kjærlighetInitialer)ogdato: Jeg$puster$rolig$med$magen$mens$jeg$smiler$varmttil$meg$selv$og$det$som$berører$meg. Jeg$kjenner$at$jeg$slapper$av.#Rolig,#varmtog#vennlig#møter#og#håndterer#jegdet$som$skjer (Vi$begynner$med$en$beroligende$pusterytmeog#bruker&litt&tid&på&å&fokusere(positivt(på(å"møte"oss"selv"med"visdom"og"kjærlighet) Rolig,'varmt'og'vennlig'reflekterer'jeg'over'det'som'skjer.'Hva$kjenner&og&føler&jegpå?1 (Vi#kan#enten#fokusere#på#det#vi#følelsesmessig'berøres'avog#deravtenkerpå,$eller$på$andre$ting$som$vi$vet$berører$oss) Se forrige plansje for hvordan du kan bruke Solskinnskortet J Dette kan også brukes som meditasjons- og refleksjonsøvelser Hvorfor&føler&jeg&det?(Følelseneforteller'om'plager,'problemer,'ønsker'og'behov) Jeg$puster$rolig$og$fokuserer$positivt (Vi$fokuserer#alltidpå#å#møte#oss#selvmed$visdomog#kjærlighet,"og"på"å"gjøre"noe"godt"ut"av"alt) Hva$er$mineønskerogbehov?2(Det$er$viktig$å$fokusere$positivt$på$gode%ønsker'og'behov) Hva$kan$jeg$gjøreog#læreavdette? (Vi#kan#alltid&trene%på%å%puste&rolig&og&møte&oss#selv#og#andre#med$varm medfølelse,)visdom)og)kjærlighet,"og"vi"kan"reflektere"overhvordan(vi kan$løse%opp%i%aktuelle'problemer(og(tilfredsstille)ønsker)og)behov) Hvor%kan%jeg%få%hjelp%og%støtte?(Gode&mennesker,"internetteller$andre$ressurser) Jeg$møter$meg$selv$og$andre$med$mest$mulig$visdom$og$kjærlighet (Det$er$viktigå"fokusere(på(å(møte%oss#selv#og#andremedro,varme&og&vennligheti"godt"og"vondt) Hva$kan$være$bra$med$dette?Hva$kan$jeg$lære$og$bruke$det$til?$ Hva$er$noe$av$det$beste$med$meg? Hva$kan$jeg$være$glad$og$takknemlig$for?Hva$er$mine$viktigste$ønsker'og'behov?' Gode%ønsker:%Må%vi%finne%visdom,kjærlighet,"mot"og"styrketilå"forstå&og&mestre&livet&som&det er.$må#kjærligheten#omfavne#oss#og#visdommen#vise#oss#vei.#må#vi#finne#ro,#varme#og#vennlighet# i"møte"medoss#selvog#andrepsykolog(andreas(aamodt(2018%solskinnspsykologi%(v2.7) NB:$Vi#kan#også%brukeSolskinnskortetog#blanke#ark#til#øvelsene 1"Vi#kan#alle#iblant#kjenne#og#føle#på#grunnfølelsene:Interesse,"glede,"kjærlighet,"stolthet,"overraskelse,"redsel(uro% og#bekymringer),tristhet,"sinne,"forakt,"avsky,"skamfølelse(sjenanse,"sårhet,"avvisningsogutilstrekkelighetsfølelser),# skyldfølelse,"misunnelseog#sjalusi.følelsene%kan%blandes%og%det%er%sunt%å%finne%godeord$for$det$vi$kjenner&og&følerpå. 2"Vi#har#behov%for%TAKAVA%GUM:Trygghet,)affektbevissthet(følelsesmestring),"kjærlighet"(trygge'oggode%relasjoner med$omsorg$og$forståelse),"anerkjennelse,*variasjon,*avgrensning,*godhet*mot*oss*selv*og*andre,*utvikling(ogmening.

31 Vi kan bruke kroppen for å føle oss bedre Kroppens stilling, ansiktsuttrykk og pusten kan berolige vonde og vanskelig følelser slik at vi lettere kan håndtere og reflektere over dem

32 Beroligende pusterytme: En trygg og god base i oss selv. Vi skal nå gå gjennom en øvelse som kalles beroligende pusterytme. Dette er en trygg og god øvelse som kan brukes når vi ønsker sinnsro. En behagelig kroppsholdning og et varmt og vennlig ansiktsuttrykk Først kan vi sette oss komfortabelt med føttene flatt på gulvet en skulderbredde fra hverandre. Så kan vi rette ryggen og innta en komfortabel oppreist kroppsholdning. Målet er å være avslappet samtidig som vi er våkne og med full bevissthet. Hvis vi vil kan vi lukke øynene, eller se avslappet fremfor oss et par meter frem på gulvet. Vi fokuserer så på å innta et varmt og vennlig ansiktsuttrykk, med et avslappet og vennlig uttrykk i øynene. Vi fokuserer på å slappe av i ansiktsmusklene ved å la kjeven slappe av. Vi lar munnen smile varmt i et lett smil til oss selv og det som berører oss. Vi smiler lett og behagelig mens vi fokuserer på å kjenne varme og vennlighet. I situasjoner hvor det ikke passer å sette oss ned kan vi fokusere på å finne en behagelig kroppsholdning med et varmt og vennlig ansiktsuttrykk. Så skal vi fokusere på pusten. En rolig pusterytme og en varm og vennlig stemme Vi legger merke til at pusten går inn gjennom nesen og ned i magen, og deretter ut igjen gjennom nesen. Vi legger merke til hvordan magen beveger seg mens vi puster rolig inn og ut. For å få en beroligende pusterytme skal vi puste langsommere og dypere enn det vi vanligvis gjør. Innpust kan gjerne ta 3-5 sekunder. Deretter er det litt stillstand før vi puster rolig ut igjen. Vi kan gjerne forsøke å puste litt fortere, eller senere, til vi finner en pusterytme som oppleves som god og beroligende for oss. En pusterytme som gir oss følelsen av at vi roer oss ned, finner sinnsro og slapper av. Vi fokuserer lett på inn- og utpusten, og på at luften forlater kroppen gjennom nesen på en rolig og avslappet måte. Vi forsøker å ha en rolig og behagelig rytme, og lar gjerne utpusten vare litt lenger enn innpusten. Mens vi puster kan vi forsøke å legge merke til at vi roer oss ned og slapper av. Hvis vi vil kan vi på utpust med en varm og vennlig stemme inni oss si: Rolig, varm og vennlig. Vi legger merke til hvordan kroppen reagerer på den varme og vennlige stemmen og pusterytmen. Vi får kontakt med rytmer i kroppen, og med vår egen indre trygge base. Dette kan være beroligende og gi sinnsro. Vi legger merke til hvordan vi påvirkes av vårt varme og vennlige ansiktsuttrykk, og vår varme og vennlige stemme. La oss nå praktisere den beroligende pusterytmen en liten stund. En gang iblant kan vi langsomt tenke: Rolig, varm og vennlig på utpust. Vi kan alternativt bruke ordene: Kroppen senker farten og: Sinnet senker farten. Eller andre ord du liker. Ro, varme og vennlighet i forhold til oss selv og det vi opplever Vi kjenner nå at vi slapper mer av, og at vi er rolige, varme og vennlige i forhold til oss selv. Hvis vi sitter kjenner vi at kroppen hviler mot stolen, og at føttene hviler mot gulvet under oss. Vi lar oss føle oss velkomne og trygge her vi er, og legger merke til hvordan vi har det i dette trygge og gode øyeblikket. Vi kjenner at vi er våkne og har en god kroppsholdning. Det er helt normalt og fint at oppmerksomheten beveger seg og at sinnet fylles med tanker og følelser som kommer og går. Vi legger varmt og vennlig merke til dette, og fokuserer igjen lett og avslappet på pusten og varmen og vennligheten vi har. Vi puster rolig, varmt og vennlig inn..., og ut... Vi kjenner at luften rolig går inn og ut gjennom nesen og at magen beveger seg inn og ut. Vi lar opplevelser varmt og vennlig komme og gå akkurat som de vil. Vi legger merke til at kroppen slapper av og er rolig. Vi legger igjen merke til at vi har et varmt og vennlig ansiktsuttrykk. Vi har et varmt og vennlig smil, og vi kjenner på den beroligende pusterytmen. Vi legger merke til at vi senker farten og slapper av. Vi skal nå praktisere den beroligende pusterytmen i omtrent 2 minutter. Vi puster rolig, varmt og vennlig. Vi legger merke til at vi puster langsomt med magen... Når vi kjenner oss klare kan vi åpne øynene se oss litt rundt i rommet. Vi kan gjerne smile litt ekstra et øyeblikk eller to. Og, nå kan vi gjerne bevege litt på kroppen og strekke oss litt... Refleksjoner: Hvordan kan vi bruke den beroligende pusterytmen i hverdagen? Den beroligende pusterytmen kan brukes når som helst. Vi kan trene oss opp til å berolige oss selv med den varme og vennlige pusterytmen når vi vil. Den kan brukes når vi sitter, ligger, går, er sammen med noen, snakker, arbeider, venter i en kø, skal møte noen eller gruer oss for noe osv. Jo mer vi blir vant med å la pusterytmen berolige kroppen, jo mer blir vi vant med å berolige og møte oss selv med varme og vennlighet på en måte som er godt for oss. Dette gjør det lettere å hente frem vår visdom, kjærlighet, mot og styrke. Noen ganger er det nok å bruke den beroligende pusterytmen noen få pust, mens andre ganger vil vi kanskje bruke den over lengre tid. Jo mer vi praktiserer dette, jo mer blir vi vant med å mestre kroppen og følelsene slik at vi kan roe oss ned og finne sinnsro når vi ønsker dette. Den beroligende pusterytmen er perfekt når vi vil meditere med mindfulness, eller reflektere over noe. Meditasjons- og refleksjonsøvelsene fra Solskinnspsykologien kan gjerne benyttes for å fokusere positivt J. Solskinnskortet kan benyttes i hverdagen for å minne oss på å bruke øvelsen. Vi kan fra dette kortet si følgende setninger til oss selv: Jeg puster rolig med magen mens jeg smiler varmt til meg selv og det som berører meg. Jeg kjenner at jeg slapper av. Vi kan også si: Rolig, varmt og vennlig møter og håndterer jeg det som skjer. Vi kan ellers bare si: Rolig, varm og vennlig på utpust hvis vi vil. For å fokusere positivt på å bruke visdom og kjærlighet for å møte og mestre det som skjer kan vi så ofte vi kommer på det si: Jeg møter meg selv og andre med mest mulig visdom og kjærlighet. Eller eventuelt bare: Visdom og kjærlighet på inn- og utpust. Dette, sammen med den beroligende pusterytmen, hjelper oss til å ha et positivt fokus som fremmer visdom, kjærlighet, mot, styrke og livskvalitet. Ved hjelp av disse setningene kan vi praktisere en beroligende pusterytme i hverdagen. Det er viktig med en rolig, varm og vennlig stemme i dette. Den beroligende pusterytmen og setningene kan altså være til stor hjelp hvis vi vil roe oss ned, meditere, reflektere over noe, eller gjøre noe annet med en varm og vennlig sinnsro. Det kan være veldig bra å fokusere på dette i hverdagen. Solskinnskortet kan brukes for å fokusere positivt slik at vi stadig bedre kan løse opp i problemer, samt forstå og mestre våre viktigste følelser, ønsker og behov. Plansjen om visdom og kjærlighet kan minne oss om viktige elementer i dette. For å sende gode ønsker til oss selv og andre kan vi på utpust si: Må kjærligheten omfavne oss-, og visdommen vise oss vei. Skrevet av psykologspesialist Andreas Aamodt J i Skottland. Bearbeidet fra psykologiprofessor Paul Gilberts medfølelsesfokuserte øvelser. For mer om dette se her:

33 Hvordan kan vi forstå og mestre press og stress? Et høyt tempo er stressende. Prestasjons- og forventningspress aktiverer også stress. Påkjenninger og problemer, samt utilfredsstilte ønsker og behov, kan gi oss mye stress. Noe stress er bra og gjør oss sterkere, men for mye stress kan slite oss ut. Det kan også føre til fysiske og psykiske lidelser og redusere livskvaliteten. Det er viktig for alle å fokusere på å forstå og mestre våre følelser, ønsker og behov for å mestre stress og leve gode og meningsfulle liv. Gode råd som kan hjelpe oss alle med å redusere stress og øke livskvaliteten 1 - Senk farten, pust rolig med magen og slapp av. Vi kan gjerne smile varmt og vennlig til oss selv og det som berører oss mens vi senker farten, puster rolig og kjenner at vi slapper av. 2 - Lær deg noen metoder for å forstå og mestre dine følelser, ønsker og behov. Meditasjonsog refleksjonsøvelsene fra Solskinnspsykologien kan hjelpe oss veldig godt med dette. De kan redusere stress og øke livskvaliteten ved hjelp av visdom og kjærlighet. Solskinnskortet kan hjelpe oss med å løse opp i problemer og tilfredsstille gode ønsker og behov i hverdagen. 3 - Ta pustepauser og slapp av. Vi kan meditere mens vi lar tanker og følelser komme og gå. 4 - Prioriter og planlegg for å få kontroll. Det er bra å reflektere over hva som er våre viktigste problemer, ønsker og behov. Vi kan skrive ned hva vi kan gjøre for å få oversikt og kontroll. 5 - Løs opp i stressende problemer. Refleksjonsøvelsene kan hjelpe oss godt med dette. 6 - Fokuser på ønsker og behov i dagliglivet. Vi må gjøre noe godt for å få det godt 7 - Avgrens deg. Vi har alle behov for avgrensning og perioder med avkobling og avslapning. Vi må iblant si nei til noe for å avlaste oss og skjerme oss mot press og stress. Jo mer vi går på akkord med våre egne behov og begrensninger, jo mer følelsesmessig stress vil vi oppleve. 8 - Søvn og hvile er viktig. Vi må skaffe oss tid og rom til å hvile og sove uten forstyrrelser. 9 - Gjør en ting om gangen. Vi kan ta pustepauser mellom oppgaver for å slappe litt av Snakk med noen om det som plager deg. Medfølelse, forståelse og støtte hjelper mot alt Overveldes du av stress på jobb? Det er bra å reflektere over hva som stresser oss, og hva vi kan gjøre med det. Vi kan be om samtaler for å fokusere på dette. Vi kan gjerne si at vi ønsker å finne gode løsninger og gjøre arbeidet godt. Det er bra å snakke vennlig og positivt om dette Fordel oppgavene. Dette gjelder både på jobben og hjemme. Er det andre som kan utføre oppgavene som må gjøres? Kan oppgavene fordeles bedre? Sannsynligvis er svaret ja Senk ambisjonene hvis du må. Vi er alle gode nok og verd å være glad i akkurat som vi er Beveg deg. Det er bra å være fysisk aktive hver dag. Det er best hvis vi finner noe vi liker, og lager gode vaner ut av det. Fysisk trening, turgåing, yoga og lignende kan være svært bra Spis og drikk noe beroligende. Vi kan søke sunn mat og drikke som virker beroligende Begrens inntak av kunstig stimulans. Vi bør kanskje begrense inntaket av kaffe og være forsiktige med alkohol. Beroligende medikamenter bør kun brukes i samarbeid med lege Ta en velfortjent ferie. Vi trenger iblant flere ukers avkobling for å stresse ned Bruk ferien fornuftig. Det kan være bra å bryte med rutiner og hverdagsvaner iblant. Vi kan ta pauser fra mobiltelefon og internett, og bruke ferier til avkobling og avstressing. Ved varig følelsesmessig stress kan vi løse opp i dette ved å puste med magen mens vi rolig, varmt og vennlig søker svar på spørsmålene: -Hva kjenner og føler jeg nå? -Hvorfor føler jeg det? -Hva er mine ønsker og behov? -Hva kan jeg gjøre og lære av dette? (se rådene over). -Hvor kan jeg få hjelp og støtte? Og, til slutt: -Hva kan jeg være glad og takknemlig for? Psykologspesialist Andreas Aamodt 2019 ( ) Solskinnspsykologien har flere gode øvelser som reduserer stress

34 Lykke til med alt Med lys og varme kan vi gjøre noe godt ut av alt J Lys = Forståelse og visdom Varme = Omsorg og kjærlighet Det viktigste er å møte det vonde med noe godt, og å gjøre noe godt for å få det godt J. Det å møte det vonde med varm medfølelse, forståelse og støtte er godt, og det å fokusere på å løse opp i problemer og på å tilfredsstille ønsker og behov er godt J Hva kan vi gjøre og lære av dette? Bruke øvelsene? Fokus på forståelse og mestring av følelser, ønsker og behov med visdom og kjærlighet gir mot, styrke og livskvalitet J

35 Noen følelser, ønsker og behov Vi mennesker har noen fundamentale behov som vi må forsøke å dekke uansett omstendigheter og konsekvenser Helst ønsker vi å være elsket, i mangel derpå beundret, i mangel derpå fryktet, i mangel derpå avskydd og foraktet. Sjelen gyser tilbake for det tomme rom, og ønsker kontakt for enhver pris Fra romanen Dr. Glas av Hjalmar Söderberg Selvutviklingen kan forstyrres slik at vi ender opp med et veldig dårlig forhold til oss selv og andre

36 «Frøyas» erfaringer Frøya er anonymisert i disse plansjene Hun bidrar på konferansen fordi hun ønsker å bringe håp og optimisme i psykisk helsearbeid Hun viser og forklarer hvordan det kan være mulig for mennesker med blant annet langvarige og svært alvorlige psykoser og dissosiative lidelser å bli sunne og friske ved å fokusere på å forstå og mestre følelser, ønsker og behov Hun sluttet med medisiner og behandling. Hun tok en god utdannelse, skaffet seg en god jobb og et godt sosialt liv J Frøya har erfart at det er svært viktig at vi lærer oss å ta vare på våre følelser, ønsker og behov for å leve gode liv Frøya ønsker å inspirere alle som driver med psykisk helsearbeid til å fokusere på dette både i forhold til seg selv, og i forhold til de menneskene de vil forstå og hjelpe

37 Mer begrunnelse for denne selvutviklings- og behandlingsmetoden Den baseres på anerkjente kunnskaps- og evidensbaserte behandlingsmetoder som virker for alle psykiske lidelser Den fremmer visdom, kjærlighet, mot, styrke og livskvalitet Den kan hjelpe oss til å leve bedre og mer meningsfulle liv Psykoterapi basert på denne metoden kan via forskning og erfaring vise til svært gode behandlingsresultater for de fleste psykiske lidelser (f.eks.: Monsen & Monsen, 1999;; Aamodt, 2005a;; Solbakken, 2011 & Skogstrøm, 2013) 1 Den er rimelig enkel og logisk sammenhengende Den kan integreres i andre behandlingsmetoder Den kan hjelpe oss alle til å forstå og mestre egne og andres følelser, ønsker og behov stadig bedre Metoden er i overensstemmelse med sentrale eksistensfilosofiske idealer, samt ikke minst med god etikk og moral 1) De beste jeg kjenner til når det gjelder behandling av alvorlige personlighetsforstyrrelser (Aamodt, 2005a)

38 Begrunnelse for metoden (fortsatt) Metoden kaster lys over hva som er viktig for et godt liv, og hva som er sentralt i de fleste psykiske forstyrrelser Den kan tilpasses alle former for psykiske problemer og lidelser (fra lettere hverdagsproblemer til de mest alvorlige og kompliserte former for psykiske lidelser) Den støttes av psykologisk teori og forskning, og er i full harmoni med bedringsforskningen innen psykisk helse Den inkluderer biologi, psykologi, filosofi og etikk Visdom og kjærlighet er sentralt i all livsfilosofi (det ligger i ordet) Visdom og kjærlighet er kjernen i all god etikk og moral (Wilber, Patten, Leonard & Morelli, 2008) Metoden fremmer emosjonell og sosial intelligens Jeg har hatt mange alvorlig lidende pasienter som nå er sunne og friske. Mange av dem ønsker at jeg skal spre lys og varme i mørket og kulden via veiledning, undervisning, fagutvikling og forskning J

39 Amygdala (bl.a. trusselog selvbeskyttelsesfølelser) Thalamus (signalsentral) Det limbiske system (følelser, ønsker og behov) Prefrontal korteks (forståelse og mestring av følelser, ønsker og behov) Hjernestammen (drifter og fysiske behov) Hippocampus (hukommelse med mer) Ordene i parantes viser til noen av funksjonene de forskjellige delene av hjernen har. Alt er her forenklet, og alt er i samspill med alt La oss fokusere på å å forstå og mestre våre følelser, ønsker og behov Hjernen forholder seg til følelser, ønsker og behov hele tiden

Solskinn på Solvang? Solskinnspsykologi gir lys og varme Med lys og varme kan vi gjøre noe godt ut av alt

Solskinn på Solvang? Solskinnspsykologi gir lys og varme Med lys og varme kan vi gjøre noe godt ut av alt Solskinn på Solvang? Solskinnspsykologi gir lys og varme Med lys og varme kan vi gjøre noe godt ut av alt Psykolog Andreas Aamodt :-) 2015 Spesialist i klinisk psykologi, NPF DPS Solvang, Sørlandet sykehus

Detaljer

Om forståelse, omsorg og god behandling av oss selv og andre

Om forståelse, omsorg og god behandling av oss selv og andre Om forståelse, omsorg og god behandling av oss selv og andre Psykologspesialist og psykologidealist Andreas Aamodt 2010 Solskinnspsykologi Visjon til inspirasjon: Mest mulig best-mulig-liv, for flest mulig

Detaljer

Mest mulig best-mulig-liv, for flest mulig liv

Mest mulig best-mulig-liv, for flest mulig liv Mest mulig best-mulig-liv, for flest mulig liv Kristiansand 24 november 2012 Energiverket - Mental Helse Vest Agder Lys og varme fordriver mørke og kulde Psykologspesialist Andreas Aamodt DPS Solvang &

Detaljer

Psykisk helse Forståelse og håndtering av følelser, ønsker og behov

Psykisk helse Forståelse og håndtering av følelser, ønsker og behov Psykisk helse Forståelse og håndtering av følelser, ønsker og behov Er manglende integrering og regulering av følelser en kilde til de fleste psykiske lidelser? Psykisk helsearbeid på Ternevig og andre

Detaljer

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv Er manglende forståelse og håndtering av følelser årsaken til stress og psykiske lidelser? Psykologspesialist Andreas Aamodt

Detaljer

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv Er manglende forståelse og håndtering av følelser årsaken til stress og psykiske lidelser? Psykologspesialist Andreas Aamodt

Detaljer

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv Er manglende forståelse og håndtering av følelser årsaken til stress og psykiske lidelser? Psykologspesialist Andreas Aamodt

Detaljer

RVTS I BARNEHØYDE 5. juni 2012 ET TRAUMEBEVISST PSYKISK HELSEVESEN

RVTS I BARNEHØYDE 5. juni 2012 ET TRAUMEBEVISST PSYKISK HELSEVESEN RVTS I BARNEHØYDE 5. juni 2012 ET TRAUMEBEVISST PSYKISK HELSEVESEN Psykologspesialist Andreas Aamodt ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Forståelse og behandling

Detaljer

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv Er manglende forståelse og håndtering av følelser årsaken til stress og psykiske lidelser? Psykologspesialist Andreas Aamodt

Detaljer

Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser. Sørlandet sykehus HF Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling

Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser. Sørlandet sykehus HF Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser Sørlandet sykehus HF Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Er manglende integrering og regulering av følelser en kilde til de fleste psykiske

Detaljer

Affektbevissthet: Forståelse og håndtering av følelser, ønsker og behov

Affektbevissthet: Forståelse og håndtering av følelser, ønsker og behov Affektbevissthet: Forståelse og håndtering av følelser, ønsker og behov Er manglende integrering og regulering av følelser en kilde til de fleste psykiske lidelser? Sørlandet sykehus HF. ABUP 2015-16 Psykologspesialist

Detaljer

Visdommen i følelsene dine

Visdommen i følelsene dine Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende

Detaljer

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Er manglende integrering og regulering

Detaljer

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv Er manglende forståelse og håndtering av følelser årsaken til stress og psykiske lidelser? Psykologspesialist Andreas Aamodt

Detaljer

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv Er manglende forståelse og håndtering av følelser årsaken til stress og psykiske lidelser? Psykologspesialist Andreas Aamodt

Detaljer

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Er manglende integrering og regulering

Detaljer

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv

Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv Om å ta vare på våre følelser, ønsker og behov. Et traumebevisst perspektiv Er manglende forståelse og håndtering av følelser årsaken til stress og psykiske lidelser? Psykologspesialist Andreas Aamodt

Detaljer

Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser. Sørlandet sykehus HF 29. november 2012

Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser. Sørlandet sykehus HF 29. november 2012 Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser Sørlandet sykehus HF 29. november 2012 Er manglende integrering og regulering av følelser en kilde til de fleste psykiske lidelser? Psykologspesialist

Detaljer

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Er manglende integrering og regulering

Detaljer

Læring og mestring 2018

Læring og mestring 2018 Læring og mestring 2018 «Når livet har satt seg i kroppen» (Haugli L, Steen E: Når livet setter seg i kroppen. Oslo 2011. Bazar forlag) Et L og M kurs, utviklet i prosjektet «Stopp en halv-beveg deg- og

Detaljer

Oppmerksom forståelse, omsorg og behandling av mennesker med alle former for psykiske lidelser

Oppmerksom forståelse, omsorg og behandling av mennesker med alle former for psykiske lidelser Oppmerksom forståelse, omsorg og behandling av mennesker med alle former for psykiske lidelser Psykologspesialist og psykologidealist Andreas Aamodt J 2010 Her kommer noen av de mange plansjene jeg ofte

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse Sørlandet sykehus HF Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Er manglende integrering og regulering av følelser en kilde

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer

Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer Howard Bath, The Three Pilars of Trauma informed Care. Publisert i: Reclaiming Children and Youth, Fall 2008 Alle som er sammen med traumatiserte barn og unge hjemme,

Detaljer

Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser. Sørlandet sykehus HF Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling

Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser. Sørlandet sykehus HF Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser Sørlandet sykehus HF Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Er manglende integrering og regulering av følelser en kilde til de fleste psykiske

Detaljer

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Er manglende integrering og regulering

Detaljer

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018 Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018 Samfunnet vårt: Mange elever strever og har redusert livskvalitet pga. psykisk ubehag (ung data, 2018) Mange opplever mye

Detaljer

Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse?

Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Dataforeningen, Oslo, 27. mai, 2015 Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Først Litt hjerneforskning Så, Trening til økt bevissthet

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling

Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse. Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser fremmer liv og helse Sørlandet sykehus HF, Arendal 21. mai 2015 Klinikk for Psykiatri og Avhengighetsbehandling Er manglende integrering og regulering

Detaljer

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.

Detaljer

Introkurset «Tankens Kraft»

Introkurset «Tankens Kraft» Introkurset «Tankens Kraft» Rask Psykisk Helsehjelp Erik Bekkevar Psykiatrisk sykepleier Jan Erik Ringvold Psykolog Grad av Åpenhet Hvis du ikke vil si noe, så sier du ikke noe, det er helt greit. Hvis

Detaljer

Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte

Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte Per-Einar Binder, professor og spesialist i klinisk psykologi Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Medfølelse En grunnleggende

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Hjelper - kjenn deg selv

Hjelper - kjenn deg selv Hjelper - kjenn deg selv Noen ganger treffer den som trenger hjelp ømme og uforløste punkter i hjelperen. Etter ti års terapierfaring, opplevde psykiater Heidi Ranvik Jensen nettopp dette. Enhver hjelper

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover 1 Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover Kilder: Salvesen og Wästlund (2015): Mindfulness og medfølelse. En vei til vekst etter traumer. Binder (2014):

Detaljer

E N L A N D B R U K S P S Y K O L O G S B E T R A K T N I N G E R O M D E N M O D E R N E B O N D E N S S I T U A S J O N

E N L A N D B R U K S P S Y K O L O G S B E T R A K T N I N G E R O M D E N M O D E R N E B O N D E N S S I T U A S J O N Bonden som menneske EN LANDBRUKSPSYKOLOGS BETRAKTNINGER OM DEN MODERNE BONDENS SITUASJON .nå er det endelig lov for bønder å ha en psykisk helse også.! Hvorfor Landbrukspsykolog? Kanskje er det blitt lov

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Traumebevisst omsorg i praksis

Traumebevisst omsorg i praksis Traumebevisst omsorg i praksis Ledende miljøterapeut Guro Westgaard gir eksempler fra hverdagen i en bolig for enslige mindreårige, på hva som skjer når de tar de traumebevisste brillene på. Når de setter

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Side skal holdes atskilt fra ID-nummer

Side skal holdes atskilt fra ID-nummer : Side skal holdes atskilt fra ID-nummer Pasientskjema ved henvisning Klinisk og evt. forskning Navn: Fødsels- og personnummer: Levering: Skjemaet tas med til døgnopphold, og leveres til behandler ved

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en

Detaljer

Innhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11

Innhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Innhold 5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Kapittel 1 Hva er mindfulness?... 15 Mindfulness som bevissthetstilstand... 20 Mindfulness og erfaringsaspekter...

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Velkommen til Balanzen Livskraften er knyttet til sjelen vår, den unike delen av oss. Når vi lever i samsvar med vår livskraft vet vi hva meningen med våre

Detaljer

Anne Følstad Marit Aunli Klinikk for psykisk helsevern og rus Sykehuset Namsos

Anne Følstad Marit Aunli Klinikk for psykisk helsevern og rus Sykehuset Namsos Pasientenes erfaringer med sanserom som beroligende tiltak i spesialisthelsetjenesten Anne Følstad Marit Aunli Klinikk for psykisk helsevern og rus Sykehuset Namsos En liten smakebit Helse Nord-Trøndelag

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.

MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved. MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake Mindful Living. All rights reserved. Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Ø Det motsatte av å være

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek: Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018 Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens

Detaljer

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Din rolle som veileder

Din rolle som veileder Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe

Detaljer

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Omsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær

Omsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær Omsorgstretthet Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende reaksjoner når en gang på gang kommer i kontakt med menneskers taps og krenkelseshistorier. Eller tilsvarende når en kommer tett på folks opplevelse

Detaljer

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon? Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon? Hva kan vi som foresatte helt konkret gjøre for å bidra til at fokuset flyttes fra prestasjoner til relasjoner? Det er f.eks. bedre å ha en god venn som

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

selvskading svein øverland

selvskading svein øverland selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp «Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak

Detaljer

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående. Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Barn og psykisk helse

Barn og psykisk helse Barn og psykisk helse Barn og psykisk helse Barne- og familietjenesten i Lerkendal Familietiltak Hilde Taarneby Nordstrand Kine K. Mæhle Kristin Nygård Ellen Cecilie Lien Psykiske helse En opplevelse av

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Om å forstå og behandle personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser

Om å forstå og behandle personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser Om å forstå og behandle personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser Et bidrag til en behandlingsmodell med fokus på å legge merke til, tåle, forstå, bruke og uttrykke følelser DEL 1 En innføring

Detaljer

Selvskading og spiseforstyrrelser

Selvskading og spiseforstyrrelser Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Voksne for barn 2018 Psykologisk Førstehjelp Solfrid Raknes

Voksne for barn 2018 Psykologisk Førstehjelp Solfrid Raknes Voksne for barn 2018 BEKYMRET, ELLER BARE LITT USIKKER? Voksne for Barn har fagpersoner som veileder og gir råd til voksne som er bekymret for barn og unge. Du kan være anonym og vi har taushetsplikt.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018

Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018 Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018 BEKYMRET, ELLER BARE LITT USIKKER? Voksne for Barn har fagpersoner som veileder og gir råd til voksne som er bekymret for barn og unge. Du kan

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på Overlege/psykiater Karin Wang Holmen Oversikt Presentasjon Kreftens psykologi Hva gjør sykdom med vårt samliv? Samlivets faser Takle utfordringer Endring

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Er avtalespesialister bare selgere av terapiprodukter?

Er avtalespesialister bare selgere av terapiprodukter? Er avtalespesialister bare selgere av terapiprodukter? TEKST Eystein Victor Våpenstad PUBLISERT 7. januar 2009 I desemberutgaven av Tidsskriftet går sjefredaktør Bjørnar Olsen inn i debatten om tilgjengelighet

Detaljer