Paradigmestruktur: En kognitiv analyse av suffiksskifte i russiske verb

Transkript

1 Paradigmestruktur: En kognitiv analyse av suffiksskifte i russiske verb Tore Nesset, Universitetet i Tromsø (tore.nesset@hum.uit.no) 1 1. Innledning (1) Spørsmål Har bøyningsparadigmer intern struktur? Hva er i så fall strukturen til russiske verbparadigmer? Har alle russiske verbparadigmer samme struktur? Hvordan kan vi studere paradigmestruktur empirisk? 2. Paradigmestruktur og lingvistisk teori (2) Paradigmestruktur før og nå Priscian (ca. 500 e.k.): Ledeformer Wurzel (1984): Paradigmestrukturbetingelser Bybee (1985): Base-derivert-relasjonen WP: Metaregler/Rules of referral (Matthews 1991, Stump 1993) Kognitivt sommarseminar Bergen, juni 2006 OT: Output-output faithfulness (bl.a. Benua 1997, Kenstowicz 1996, Lloret 2005) (3) Paradigmestruktur i kognitiv lingvistikk Kognitiv lingvistikk har to mekanismer for å beskrive asymmetrier i paradigmer og andre kategorier: - Ekstensjon - Forskansing (entrenchment) Paradigmestruktur følger som en automatisk konsekvens av en generell teori om kategorisering i språk og kognisjon. 3. Paradigmestruktur og språkendring: Suffiksskifte i russisk (4) Paradigmestruktur og språkendring Språkendring kan kaste lys over paradigmestruktur: Hvis endringene påvirker noen bøyningsformer mer enn andre, tyder dette på at paradigmet har intern struktur. Hypotese: Perifere former viser sterkere tendens til regularisering enn sentrale former. Spørsmål: Hva betyr perifer? - Ikke-prototypisk, dvs. ekstensjon fra en prototypisk subkategori? - Lite forskanset, dvs. lavfrekvent? 1 Takk til Hyug Ahn, John Korba og Chris Wiesen for hjelp med datainnsamling og statistisk analyse

2 (5) Suffiksskifte i russisk: Fra /a/ /aj/ Uproduktivt /a/ produktivt /aj/: Eksempel: /kapl j +ut/ /kapaj+ut/ drypper (3 pl) : Slezy kapljut odna za drugoj na klaviši. (Gončarov 1859, med /a/-suffikset) Tårene drypper en etter en på tangentene. Slezy v šči kapajut. (Bitov 1969, med /aj/-suffikset) Tårene drypper ned i kålsuppen Overgangen fra /a/- til /aj/-suffikset er et ideelt utgangspunkt for empirisk test av hypotesen i (4): - Suffiksskiftet er velkjent og veldokumentert (jf. særlig Andersen (1980) og Krysin (red.) 1974; også Gagarina 2002 og mange grammatikker). Suffiksskiftet er imiderltid så vidt jeg vet ikke blitt undersøkt vha. korpusdata før. - Russiske verbparadigmer har mange former og derfor potensielt komplisert struktur. 4. Data: Korpusbasert undersøkelse (6) Empirisk undersøkelse Jeg har undersøkt 30 av de omtrent 130 verbene i russisk som har suffikset /a/. Kun disse 30 har ifølge den russiske akademigrammatikken suffiksskifte (Švedova (red.) 1980:654). Foreløpig har jeg kun undersøkt uprefigerte verb. I russisk kombineres de este verb med ere prefikser med aspektbetydning. Det er uklart om prefigering har noen effekt på suffiksskiftet. Jeg henter data fra Det russiske nasjonalkorpus (Национальный Корпус Русского Языка) som er et balansert korpus på ca. 120 millioner ord (per februar 2006). Korpuset er fritt tilgjengelig på internett ( og har godt utbygde søkefunksjoner. Min database består (per juni 2006) av ca eksempler som er kodet manuelt for bl.a. suffiks, bøyningsform, publikasjonsår og kilde. (7) Fordeling verb/eksempler Antall eksempler fordeler seg svært ujevnt på de 30 undersøkte verbene: 2 - For det mest frekvente verbet (dvigat (sja) bevege ) har jeg 5095 eksempler. - For det minst frekvente verbet (ščepat spikke ) har jeg 2 eksempler. - Tabellen nedenfor gir en oversikt over antall eksempler per verb: 2 Antall verb blir noe større og antall eksempler pr. verb noe mindre om man regner reeksive/mediale former med suffikset sja som egne verb, noe det kan være grunn til å gjøre

3 Eksempler /a/ Eksempler /aj/ Eksempler totalt dvigat (sja) bevege maxat (sja) vinke metat (sja) kaste tykat (sja) peke blistat glimre kolyxat (sja) svinge vnimat lytte til pleskat (sja) plaske bryzgat (sja) sprute xlestat piske ryskat streife pyxat strutte klikat rope på kapat dryppe glodat gnage murlykat male (om katter) alkat begjære xnykat sutre poloskat (sja) skylle pryskat (sja) skvette mykat (sja) lide nød kudaxtat kakle (om høns) klepat klinke kurlykat kakle (om traner) tykat dutte svistat pipe krapat duskregne Jeg skal ikke analysere verb med mindre enn 100 eksempler i det følgende. Jeg står derfor igjen med 21 verb. (8) Fordeling av former/eksempler Også mellom de ulike bøyningsformene fordeler eksemplene seg svært ujevnt: Eksempler /a/ Eksempler /aj/ Eksempler totalt 1 sg sg sg pl pl pl Imp sg Imp pl Akt part Pass part Gerundium

4 Passiv partisipp har svært få former. Unntaket er dvigat, men her er partisippet dvižimyj i de este tilfellene adjektivisert med betydingen bevegelig. I svært mange tilfeller forekommer den i den faste forbindelsen dvižimoe i nedvižimoe imuščestvo løsøre og fast eiendom. Jeg skal ikke undersøke det passive partisippet nærmere. Jeg slår sammen tallene for imperativ singular og plural. Pluralformen dannes ved å legge endelsen te til singularformen. Det er ikke særlig sannsynlig at denne prosessen har noen betydning for suffiksskiftet. For å få litt færre kategorier (og dermed større tall per kategori) har jeg slått sammen de finitte formene i tre grupper: 3 sg, 3 pl, 1 sg og øvrige former. De øvrige formene har forholdsvis lav frekvens og det er lite variasjon dem imellom. Aktiv partisipp oppfører seg spesielt. Jeg skal foreløpig se bort fra denne formen, men jeg vil komme tilbake til den i del 6 av foredraget. Merk at infinitiv og preteritum ikke er relevante: Her realiseres både /a/- og /aj/-suffikset som /a/, og vi kan derfor ikke avgjøre hvilket suffiks vi har med å gjøre i disse formene. 5. Et implikasjonelt hierarki for suffiksskiftet i russiske verb (9) Fordeling av /a/ og /aj/ i ulike former av ulike verb 3 sg 3 pl Other fin. 1 sg Imp sg/pl Gerund 1 alkat /a/ /aj/ blistat /a/ /aj/ bryzgat (sja) /a/ /aj/ glodat /a/ /aj/ dvigat (sja) /a/ /aj/ vnimat /a/ /aj/ kapat /a/ /aj/ klikat /a/ /aj/ kolyxat (sja) /a/ /aj/ maxat (sja) /a/ /aj/ metat (sja) /a/ /aj/ pleskat (sja) /a/ /aj/ poloskat (sja) /a/ /aj/ pyxat /a/ /aj/ ryskat /a/ /aj/ a tykat (sja) point /a/ /aj/ xlestat /a/ /aj/ xnykat /a/ /aj/ cherpat /a/ /aj/ schipat (sja) /a/ /aj/ murlykat /a/ /aj/

5 Mange av cellene i tabellen har få eksempler. For å unngå å operere med prosentverdier for svært små grupper ser jeg bort fra celler med 15 eller færre eksempler. Cellene jeg tar hensyn til i den videre analysen er satt med halvfete typer. Noen av verbene er kun godt belagt i 3 sg og 3 pl: alkat, blistat, glodat, kapat, kolyxat, poloskat, pyxat, ščipat. Disse verbene bidrar ikke med mye for en sammenligning av suffiksskiftet i ulike former, og jeg skal derfor ikke ta dem med i den videre analysen. (10) Prosentvis andel av suffikset /aj/ ( /aj/-prosent ) i celler med mer enn 15 eksempler 3 sg 3 pl Other finite 1 sg Imp sg/pl Gerund 3 bryzgat (sja) dvigat (sja) vnimat klikat maxat (sja) metat (sja) pleskat (sja) ryskat a tykat (sja) point xlestat xnykat cherpat murlykat (11) Grafisk fremstilling av /aj/-prosent basert på tabellen i (10) - 5 -

6 Selv om det er unntak, ser vi av figuren at formene til høyre har en tendens til å ha høyere prosentandel med /aj/-suffikset enn formene til venstre. På det grunnlag vil jeg foreslå det implikasjonelle hierarkiet i (12) som en hypotese for fremtidig forskning. (12) Implikasjonelt hierarki (tentativt) +/aj/ Gerundium Imperativ 1 singular Andre finitte former 3 plural 3 singular (= har høyere eller lik /aj/-prosent som ) (13) Hierarkiet og paradigmestruktur I del 3 lanserte jeg hypotesen om at perifere former i paradigmet har størst tendens til regularisering. Om vi regner imperativ og gerundium som perifere former, kan hierarkiet sies å bekrefte hypotesen. Hvis dette er rett, har vi evidens for at bøyningsparadigmene til russiske verb har intern struktur. 6. Et problemtilfelle: Aktiv presenspartisipp (14) Aktiv partisipp er problematisk, for det er vanskelig å plassere denne formen i hierarkiet: For murlykat har partisippet høyest /aj/-prosent: 97 (jf. 40 for gerundium) For følgende verb har partisippet nest høyest /aj/-prosent: - vnimat : 81 (jf. 96 for gerundium) - ryskat : 71 (jf. 91 for gerundium) - xnykat : 50 (jf. 75 for gerundium) For maxat (sja) har partisippet tredje høyest /aj/-prosent: 24 (jf. 37 for imperativ, 97 for gerundium) For følgende verb har partisippet lavest /aj/-prosent: - blistat : 20 (jf. 27 for 3 sg) - bryzgat (sja): 15 (jf. 21 for 3 sg) - dvigat (sja): 13 (jf. 22 for 3 sg) For metat (sja) og xlestat ligger /aj/-prosenten lavt for alle former unntatt gerundium. Partisippene til disse verbene kan derfor plasseres sammen med vnimat, maxat (sja) eller blistat. (15) Mulig forklaring: Finnes det noen forklaring på den tilsynelatende usystematiske oppførselen til partisippene? En mulighet er at oppførselen er et resultat av motstridende egenskaper hos partisippene: - 6 -

7 Partisippet er i likhet med gerundiet en infinitt form. Siden gerundiet har en høy /aj/- prosent, skulle en forvente en høy /aj/-prosent for partisippet også. På den annen side består det et nært forhold mellom aktiv partisipp og den finitte formen 3 person plural idet det foreligger systematisk kovariasjon mht. valg av endelse: 3 pl har endelsene /ut/ og /at/, mens partisippene har endelsene /uʃ j / og /aʃ j /. Kovariasjonen består i at endelsene i de to formene har samme vokal for et gitt verb. Det foreligger altså verb som har /u/ i begge former og verb som har /a/ i begge former, men ingen verb som har /u/ i den ene og /a/ i den andre formen. På bakgrunn av dette nære forholdet mellom aktivt partisipp og finitte former skulle en forvente en lav /aj/-prosent for partisippet på samme måte som for de finitte formene. Min tentative hypotese er at konikten mellom partisippets betydning og form er årsaken til partisippets variable /aj/-prosent. 7. Kognitiv lingvistikk: Ekstensjon eller forskansing? (16) Hvordan kan vi gjøre rede for hierarkiet i kognitiv lingvistikk? Vi har to måter å beskrive asymmetrier i kategorier på: - Ulik forskansingsgrad (dvs. forskjeller i frekvens) - Ekstensjonsrelasjoner fra prototypiske til ikke-prototypiske subkategorier. Kan hierarkiet reduseres til en av disse faktorene eller evt. en kombinasjon av dem? (17) Ekstensjon og markerthet Formene øverst i hierarkiet (gerundium og imperativ) kan sies å være mer markerte enn de finitte indikativformene lenger ned. Markerthet kan reduseres til ekstensjonsrelasjoner fra prototypiske til ikke-prototypiske subkategorier (jf. Janda 1995). Hierarkiet i (12) kan beskrives vha. ekstensjonsrelasjoner. (18) Forskansing og frekvens Hva så med forskansing/frekvens? Hvis frekvens ligger til grunn for hierarkiet, skulle vi forvente at ulike paradigmer oppfører seg ulikt ettersom frekvensforholdene kan variere. (Hvis det er ekstensjonsrelasjoner som ligger til grunn, forventer vi derimot mindre variasjon, siden de semantiske markerthetsforholdene trolig er de samme for alle verb.) Ettersom det ser ut til å være mulig å etablere et hierarki for alle verbene, ser det ut til at ekstensjonsrelasjoner er viktigere enn forskansingsgrad. Hvis forskansing/frekvens ligger til grunn for er at vi skulle forvente at lavfrekvente finitte former skulle ha høyere /aj/-prosent enn høyfrekvente infinitte former. (Hvis det derimot er ekstensjonsrelasjoner som er avgjørende, skulle vi forvente det motsatte resultatet fordi de lavfrekvente finitte formene er semantisk umarkerte, mens de infinitte formene er markerte.) For å teste dette kan vi sammenligne 3 pl, som er relativt umarkert, med gerundium, som er markert. Her er tall for fem verb der jeg har relevante data: 3 person plural Gerundium antall eks.: /aj/-prosent: antall eks.: /aj/-prosent: vnimat 34 56% % tykat (sja) 91 15% % maxat (sja) 214 6% % pleskat (sja) 85 5% 19 53% xlestat 65 0% 17 6% - 7 -

8 De to øverste verbene har høyfrekvente gerundier og lavfrekvent 3 plural, men likevel er/aj/-prosenten høyest for gerundiet. Verbet i midten har om lag like høy frekvens for de to formene, men gerundiet har likevel høyere /aj/-prosent. For de to nederste verbene er den finitte formen mest frekvent, så her er det ikke noen forskjell på prediksjonene fra ekstensjons- og frekvenshypotesen. Min tentative konklusjon er at i de tilfeller der forskansing og ekstensjon gir ulike prediksjoner, så er det ekstensjon som er avgjørende. Dette resultatet er i strid med Bybee (2001:129), som i en fotnote foreslår at alle basederivert-relasjoner kan reduseres til frekvensforskjeller. 8. Oppsummering (19) Konklusjoner Suffiksskiftet er sensitivt til et implikasjonelt hierarki. Dette tyder på at bøyningsparadigmene til russiske verb har intern struktur. Det implikasjonelle hierarkiet korrelerer bedre med semantisk markerthet enn med frekvensforhold. Dette tyder på at ekstensjon fra prototyper er en viktigere faktor enn forskansing for strukturen i de russiske verbparadigmene. (20) Spørsmål Har aspektprefikser noen innvirkning på suffiksskiftet i russiske verb? Har postfikset -sja noen innvirkning på suffiksskiftet i russiske verb? Har polysemi noen innvirkning på suffiksskiftet i russiske verb? Referanser Andersen, H. (1980): Russian Conjugation: Acquisition and Evolutive Change, E.C. Traugott et al.: Papers from the 4 th intrnational conference on historical linguistics, Benjamins. Benua, L. (1997): Transderivational Identiy: Phonological Relations Between Words, doctoral dissertation UMass, Amherst. Bybee, J. (1985): Morphology, Benjamins. Bybee, J. (2001): Phonology and Language Use. Cambridge University Press. Gagarina, N. (2002): Productivity of the verbal inectional classes, K. Dziubalka-Kolaczyk et al.: Future Challenges for Natural Linguistics, Lincom Europa. Kenstowicz, M. (1996): Base-Identity and Uniform Exponence: Alternatives to Cyclicity, A. Davidson et al. (red.): Current Trends in Phonology: Models and Methods, European Research Institute. Janda, L. (1995): Unpacking Markedness, E. Casad (ed.): Cognitive Linguistics in the Redwoods, Mouton de Gruyter. Krysin, L.P. (red.) (1974): Russkij jazyk po dannym massovogo obsledovanija, Nauka. Lloret, M. (2005): Revising the phonological motivation for splitting morphology, W. Dressler et al. (red.): Morphology and Its Demarcations, Benjamins. Matthews, P. (1991): Morphology (2. utg.), Cambridge University Press Stump, G. (1993): On Rules of Referral. Language Švedova, N. (red.): Russkaja Grammatika (bd. 1), Nauka. Wurzel, W. (1984): Flexionsmorphologie und Natürlichkeit, Akademie-Verlag