Integrering av funksjonshemmede i din klubb

Transkript

1 Integrering av funksjonshemmede

2 Funksjonshemming (disability), funksjonsnedsettelse (impairment) eller handikap er vanlige betegnelser for nedsatt arbeids- eller funksjonsevne på grunn av psykiske, fysiske eller sosiale årsaker (skader, sykdommer, ulemper, mangler) hos et individ eller i omgivelsene. Funksjonsvanskene kan ha sin årsak i individets forutsetninger (individnivå), og kalles da gjerne funksjonsnedsettelse, eller i omgivelsenes manglende evne eller vilje til tilpasning (samfunnsnivå), og kalles da funksjonshemming (Wikipedia). I 2007 ble Norges funksjonshemmedes idrettsforbund offisielt nedlagt, og de mange særforbundene i NIF skulle stå frem og ta formelt ansvar for integreringen av funksjonshemmede. Norges Kampsportforbund har tatt sitt ansvar og bl.a. fått inn i langtidsplanen at dette er et viktig satsingsområde. Derfor har vi laget dette dokumentet, som forhåpentligvis kan være et hjelpemiddel for klubber, klubbledere og instruktører som kommer borti eller ønsker å jobbe aktivt for integrering i sin klubb. Dersom NKF og medlemsklubbene våre skal stå frem som tilbydere av en åpen og inkluderende idrett, er det to kriterier som er viktige: Vi må ta tak i utfordringer på tvers av målgrupper som ikke er godt nok inkludert i idretten og samfunnet. Alle organisasjonsledd må ha og føle eierskap til dette. Hvem har ansvaret? NIF har det idrettspolitiske ansvaret. Særforbundene har det faglige ansvaret. Klubben har ansvar for å skape aktivitet. Hva er funksjonshemming? Kan alle uansett funksjonshemming delta i kampsport? Hvordan fungerer funksjonshemmede i samfunnet fra før? Hvilke behov oppstår ved integrering? Bevisstgjøring av og informasjon til trener og medelever. Egne klasser kontra integrering i allerede eksisterende tilbud? Krav og behov til lokaler: «need to have» og «nice to have». Hjelpemidler hjelpemiddelsentralen. Undervisning Eget pensum Hjelpetrenere (støttekontakter) Gradering Opplæring av instruktører, NKF, NIF 2 Integrering av funksjonshemmede

3 Ekspertkompetanse Kommunalt nettverk sosialkontor, skoler, støttegrupper Forbund, organisasjoner, støttegrupper Fysioterapeuter ol. Idrettshøgskolen, Olympiatoppen, Catosenteret m.fl. Idrettsutøvere på topplanet (paralympics Hvorfor integrere funksjonshemmede? Dette er satt opp som et innledende tema, mest for å provosere frem en følelse hos deg. Norges Idrettsforbund bygger sitt arbeid og tanker rundt en del verdier. Idrettenes verdier for aktivitet er glede, fellesskap, helse og ærlighet. Videre skal forbund promotere og legge til rette for vårt formål, nemlig det å kunne gi alle mennesker muligheter til å utøve idrett ut fra egne ønsker og behov. Forbundet har også sagt at vi skal fremstå som en positiv verdiskaper for individ og samfunn. Vårt overordnede mål er at vi skal få økt deltakelse av mennesker med funksjonshemming i klubbene våre. Hva er funksjonshemming? Kan alle uansett funksjonshemming delta i kampsport? Den funksjonshemmede (heretter kalt eleven) er ofte selv klar over sine begrensinger, slik at dette vil fremstå tydelig. I en del tilfeller vil eleven kunne være med opp til et visst nivå, og muligens ha problemer med å følge de andres progresjon. Det kan være greit å sette opp mål som er utfordrende, men likevel oppnåelige, sammen med eleven. Det er ofte bedre å være realistisk enn å skape drømmer som ikke kan virkeliggjøres. Det er allikevel en balansegang mellom å sprenge grenser og utopi. Målene man setter, kan være alt fra beltegrad til rett og slett å greie å gjennomføre en økt. Hvordan pensum er lagt opp, vil her være viktig, noe vi kommer tilbake til i avsnittet om pensum og gradering. Hvordan fungerer funksjonshemmede i samfunnet fra før? Funksjonshemming er umulig å putte inn i én bås, da de forskjellige behovene og typene funksjonshemming varierer fra individ til individ. Om man deler dem opp i to hovedgrupper, psykisk og fysisk funksjonshemming, er det klart at måten man formidler kampsport til disse gruppene på, må differensieres. Bevisstgjøring og opplysning av trener og medelever. Integrering av funksjonshemmede 3

4 Det er beundringsverdig å ønske å ha et tilbud til alle, men det viktig å kjenne sin begrensing når det gjelder anlegg og kompetanse, og ikke minst vurdere om aktiviteten/ stilarten egner seg for samtlige målgrupper. Vi har allerede erfart at noen stilarter egner seg bedre enn andre for visse funksjonshemminger. For eksempel har taiji vist seg å være en aktivitet som blant annet grupper som blinde kan følge og trekke fordeler av. Dette er fordi taiji dreier seg mye om «lytting» til motstanders energi, samt bedrer taiji balanse og koordinering på en suksessiv måte som gjør at for eksempel en gruppe som blinde kan mestre treningen. Andre mer konkrete selvforsvarsstiler, for eksempel kravmaga, jujutsu, hapkido og andre, har vist seg å gi utbytte for blant andre rullestolbrukere, som selv om de er bundet til en rullestol, kan lære effektive låser, grep og annet, noe som er med på å øke trygghetsfølelsen og ikke minst selvfølelsen. Andre eksempler er de «harde stilene» som karate, taekwondo og andre, som har gitt gode resultater for barn med ADHD (selv om dette ikke regnes som en funksjonshemming, er det verdt å ta med). Med dette i mente må hver enkelt klubb og instruktør gjøre seg opp en realistisk mening om hva de kan tilby. Det å sette seg inn i en elevs funksjonshemming er ikke bare en fordel, men en forutsetning. Ikke alle funksjonshemmede ønsker å få særbehandling i form av eget pensum og egne grupper, men for noen er dette muligens en forutsetning for deltakelse. Hvilke behov melder seg ved integrering? Som nevnt tidligere, er målet vårt at vi skal få en økt deltagelse av mennesker med funksjonshemming i klubbene. Med et mål følger det gjerne en strategi, dersom man har tanker om å lykkes. En strategi for å lykkes med dette krever at forbund gir nødvendige rammevilkår for å ta et reelt ansvar. Videre må vi fokusere på og forankre arbeidet i klubben med høy prioritering. Integrering krever samarbeid med det offentlige om tiltak for mennesker med store hjelpebehov. Og som vi skal komme nærmere inn på senere, må vi ha en kompetanseutvikling av trenere og ledere. Dersom forholdene er lagt til rette, kan svært mange funksjonshemmede fungere godt i samfunnet. Med tilrettelagte forhold tenker vi på hjelpemidler, opplæring og mulighet for å kunne være mobil. Disse behovene må klubber som ønsker å integrere funksjonshemmede, mer eller mindre bevisstgjøre seg og vurdere anlegg, utstyr og instruktør. Som nevnt i avsnittet ovenfor er kunnskap en viktig faktor. Utdanning av instruktører er ønskelig. Det finnes en rekke seminarer og kurs hvor man kan møte funksjonshemmede og få kunnskap om deres ønsker og behov. Det gjelder her å se også utenfor sin egen aktivitet. Egne klasser kontra integrering i allerede eksisterende tilbud? 4 Integrering av funksjonshemmede

5 Som nevnt kan behovet for egne klasser være til stede, samtidig som det kan være vel så godt, om ikke bedre, å integrere eleven i de vanlige klassene. Igjen en vurdering som klubb og instruktør må gjøre. Dette er ofte et spørsmål om ressurser både rundt halltid og instruktører. Krav og behov til lokaler: «need to have» og «nice to have». De fleste som leier tid i nyere haller, har lokaliteter som er tilrettelagt for for eksempel rullestolbrukere. Er ikke klubblokalene egnet for målgruppen, så kreves det kanskje ikke de store økonomiske løftene, for å forbedre dem (skjære ned dørstokker, fjerne elementer som er hindring osv.), Videre kan man ta kontakt med hjelpemiddelsentralen eller andre instanser for å få råd og veiledning om krav og ønsker til anlegg. Vi kan punktvis konkludere med hva som er forutsetninger for god inkludering i klubben: Spør utøverne og deres nærmeste hvilke behov og ønsker de har. Kommunikasjon mellom instruktør og elev er avgjørende for resultatet. Eleven må motiveres til å bryte barrierer og lære å sette nye mål etter hvert som barrierene brytes. Utvikle kunnskap, holdninger og verdier blant ledere, elever og foreldre. Finne de rette kanalene for å opplyse om og annonsere for klubbens tilbud. Tilbudet må kommuniseres og praktiseres slik at målgruppen får en positiv opplevelse. Dette er svært viktig, for altfor mange sitter med negative erfaringer. Leder og klubb må være bevisst på hva som er det offentlige hjelpeapparats ansvar. Opplys om og legg til rette transport (ledsager). Klubben må ta ansvar for ordninger som kan sikre et likeverdig tilbud. Et likeverdig tilbud må ikke forveksles med likt tilbud. Forutsetninger for et likeverdig tilbud kan være momenter som tolketjenester, anleggstilpasninger, tilgjengelighet og lignende. Undervisning Treneren må kjenne til stilartens/idrettens mangfold og muligheter. Treneren må tilegne seg kunnskap om funksjonshemming. Klubb og leder må være bevisst på hvor langt de kan gå i integrering. Eget pensum I mange stiler har man graderinger i form av belter og lignende. Har din klubb mulighet til å gradere eller tillempe pensumet slik at en elev med funksjonshemming også kan følge en graderingsstige? Hjelpetrenere (støttekontakter) Integrering av funksjonshemmede 5

6 Det er klart at det beste er en eller flere hjelpetrenere dersom man har en eller flere funksjonshemmede elever. Igjen er alt avhengig av hva slags funksjonshemming det er snakk om, og hvor mange deltakere det er i klassen. Mange funksjonshemmede stiller med egen assistent. En positiv erfaring i idrettslag som har hatt suksess, er å bruke foreldre som «hjelpetrenere». Gradering Mange av stilartene opererer med beltesystem/gradering. Dersom man skal være åpne for integrering, bør man ha et system som tillater at også funksjonshemmede kan delta i graderingssystemet. Dette må selvfølgelig tas opp med dem/den som har myndighet til å ta avgjørelser om dette (master, teknisk sjef og lignende). Er det vanskelig å tilpasse dette til det allerede eksisterende graderingssystemet, bør man kanskje se på muligheten for å lage et parallelt system for de funksjonshemmede. Opplæring av instruktører, NKF, NIF Viktige medspillere: Annen idrett med erfaring innen integrering Rehabiliteringssentre Kulturetater, kommuner Høgskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner. Helseinstitusjoner. Skoleverket Interesseorganisasjoner Enkeltorganisasjoner: Catosenteret Norges idrettshøgskole Olympiatoppen Noen uttalelser til ettertanke og lærdom «Når man setter i gang med aktiviteter, må man mene noe med det og tenke langsiktig. Dessuten er det viktig at foreldrene og familien deltar aktivt for å skape et godt miljø.» Eivind Bøe, ATV-gruppen i NAF Motorsport Ålesund 6 Integrering av funksjonshemmede

7 «Kontakten mellom foreldre og idrettslag er viktig, og forventningene må være avklart på forhånd. Trenerne må være godt informert om barna og kunne nå foreldrene raskt dersom noe skulle oppstå.» Kerstin Roos, Byåsen IL allidrett Støtteordninger Kommunale bidrag med søknadsfrist 1. februar Hodestøtte (alle medlemmer til og med 25 år kr 225 i 2007) Anleggsstøtte, driftsbidrag (egne anlegg, drift) Anleggsstøtte spesielle tiltak (dugnad, inventar, materialer med mer) Reisetilskudd (kvalifisert gjennom særforbund) Stipend (unge lovende utøvere, egne statutter) Idrett for funksjonshemmede (transport, utstyr, hjelpemidler osv.) Andre formål (nye gode ideer for aktivitet for unge og pensjonister) Les mer om dette på I tillegg til dette fordeler Utvalget for funksjonshemmede en mindre pott. I 2007 ble det fordelt kr For å få en del av dette må dere ta kontakt med utvalget direkte. Integrering av funksjonshemmede 7

8 NIFs utviklingskonsulenter innen idrett for funksjonshemmede som har kontor regionalt: REGION ØST (Oslo, Akershus, Oppland, Hedmark, Østfold) Vigdis Mørdre (arbeidssted Akershus) Idrettens Hus, Strømsveien 80, 2010 Strømmen E-post: Tlf (innvalg) / Mobil: Hilde Håkenstad (arbeidssted Oppland) 50 % Fakkelgården, Storhove, 2624 Lillehammer E-post: hilde.hakenstad@nif.idrett.no Tlf / Mobil: REGION VEST (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland) Merete Skadal (arbeidssted Hordaland) E-post: merete.skadal@nif.idrett.no Tlf / Mobil: REGION NORD (Troms, Finnmark, Nordland) Anders Bergkvist (Arbeidssted Nordland) 50% (onsdag, torsdag og fredag) E-post: anders.bergkvist@idrettsforbundet.no Tlf Robert Olsvik (arbeidssted Nordland) E-post: robert.olsvik@idrettsforbundet.no Tlf / Mobil: REGION SØR (Vestfold, Buskerud, Telemark, Vest-Agder, Aust-Agder) Brit Ingebjørg Fossli (arbeidssted Aust-Agder) Idrettens Hus, Postboks 1673 Stoa, 4857 Arendal E-post: brit-ingebjorg.fossli@nif.idrett.no Tlf / Mobil: REGION MIDT (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal) Per-Einar Johannessen (arbeidssted Sør-Trøndelag) Idrettens Hus, Klostergata 90, 7495 Trondheim E-post: per-einar.johannessen@nif.idrett.no Mobil: Integrering av funksjonshemmede

9 Integrering av funksjonshemmede Integrering av funksjonshemmede 9