Velkommen. Barnehageforum 25. april Jarlsberg Konferansesenter AS, Flyplassveien 2, 3170 Sem

Transkript

1 Velkommen Barnehageforum 25. april 2014 Jarlsberg Konferansesenter AS, Flyplassveien 2, 3170 Sem

2 Litt om dagen Ledelse og implementering av endringsprosesser i barnehagen Lærende organisasjon Pause Språklige rollemodeller - hva sier barnehageansatte om sitt behov for kompetanse? Strategi «Kompetanse for framtidens barnehage» Nytt fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold Lunsj Innledning ved utdanningsdirektør Kari Evensen Godkjenning og tilsyn av barnehager i Bydel Søndre Nordstrand Pause Godkjenning og tilsyn av barnehager i Bydel Søndre Nordstrand Slutt

3 Språklige rollemodeller Hva og hvordan vil barnehageansatte lære? Beret Bråten, forsker, Fafo Barnehageforum, Fylkesmannen i Vestfold, 25.april

4 Utgangspunkt «Språklige rollemodeller. Hvordan barnehageansattes kompetanse om språk kan styrkes» UDiR Presenteres 19.juni. 4

5 Økt oppmerksomhet om sammenhengen barnehage barns språkutvikling Hva betyr barnehagen? Hva kan barnehagen bety? Økt oppmerksomhet har flere årsaker. 5

6 Nesten alle førskolebarn er i barnehage. Det gjelder også de som har minoritetsspråklig bakgrunn (ni av ti 3-5 åringer i barnehage). Barnehager er altså en enda viktigere arena enn for bare ti år siden. 6

7 Mange barn med minoritetsspråklig bakgrunn kan ikke så godt norsk at de kan følge ordinær undervisning når de starter i 1.klasse (70 prosent i Oslo) 7

8 Resultater norske skoleelever oppnår på nasjonale prøver i norsk. Barn som har lite vokabular ved skolestart har det mest sannsynlig også når de går ut av skolen. Sosiale forskjeller i språk kan utlignes gjennom et godt barnehagetilbud. 8

9 Kvalitet i barnehagen Prosesskvalitet: Kvalitet i relasjoner barn-voksen. Strukturkvalitet: Forhold som etablerer rammer for barnehagens virksomhet; størrelse på barnegruppene, antall ansatte, ansattes kompetanse, offentlige bevilgninger. Resultatkvalitet: Barnehagens arbeid knyttes til resultater i integreringspolitikk og skolepolitikk eller barns språk kartlegges/måles. 9

10 Barnehageansattes kompetanse ansatte Pedagoger Barne- og ungdomsarbeidere Assistenter Ni av ti styrere/pedagogiske ledere har førskolelærerutdanning eller tilsvarende Tre av ti blant øvrige ansatte har ped eller barnefaglig utdanning 10

11 Vår undersøkelse Hva forstår ansatte som et godt språkmiljø og kvalitet i språkarbeidet. Hva mener de barnehagen skal bidra med? Hva ønsker de å lære mer om når det gjelder arbeid med språk? Hvordan ønsker de å lære? 11

12 Fokusgrupper Intervjuer Styrere/pedagogiske ledere/assistenter og fagarbeidere Til sammen 50 i fokusgrupper. 6 individuelle intervjuer. 12

13 KVALITET 1 At de ansatte er språklige rollemodeller gjennom barnehagedagen. Å snakke og opptre riktig. «Det er hverdagen som betyr noe, det betyr ikke noe å ha fine språkgrupper innimellom hvis man ikke bruker språket i hverdagsaktivitetene. Det er det grunnleggende. At vi voksne alltid tenker på hvordan vi bruker språket, og at ungene er i et aktivt språkmiljø» (styrer) Kvalitet i relasjonene 13

14 KVALITET 2 Å lære barn språk. «Jeg har en gutt( ) det er en flott gutt, men han er liten av vekst og har ikke godt språk. Han mangler flere lyder, og han skjønner jo selv at han er lavere enn de andre, men han vil være like tøff. Og nå ser jeg hvordan han begynner å tråkke ned på de som er mindre enn seg for å hevde seg. Og jeg sier at vi må lære han språket skikkelig. Høyden får vi ikke gjort noe med, man vi må jobbe med språket for at han skal føle trygghet» (fagarbeider) Kvalitet som resultater. Hva er det som virker? 14

15 LÆRING FOR Å BLI EN BEDRE SPRÅKLIGE ROLLEMODELL Hva? Ikke lett å svare på. «Det er vel noe med bevisstheten» Hvordan? Refleksjon. Spontan veiledning. Organisert veiledning. 15

16 «Vi hadde Karen fra åpen barnehage hos oss for å observere hvordan vi kommuniserte med barna, og det var veldig okei, faktisk. For da fikk vi tilbakemeldinger både en og en, der hun tok oss til side Det var okei hvis hun hadde masse negativt å si Men etterpå også i gruppe: Det der er dere kjempegode på, men tenk på det. Det har så mye å si for den bevisstgjøringa, for du fikk så fokuset fram igjen. Og så var det okei for hun var ikke så skummel og fremmed for oss.» (fagarbeider) 16

17 LÆRING FOR Å BØTE PÅ MANGLENDE SPRÅKFERDIGHETER HOS ENKELTBARN Hva? Språkutvikling hos flerspråklige barn. Morsmål. Hvordan hjelpe de som er hos logoped av og til. Foreldresamarbeid. Hvordan? Kurs. Men nytter det å sende en assistent på kurs??? «Jeg opplever med kurs at du får kanskje masse ideer, men det krever litt av deg sjøl å sette de ut i livet.» (fagarbeider) 17

18 TID SOM RAMMEBETINGELSE «Vi har så veldig mange ting vi skal gjøre, og det kan jo være sånn som nå så sitter jo vi her og når jeg gikk fra avdelingen, da var vi heldige for vi var bare 14 barn der i dag. Men så var det bare en assistent igjen med de barna, for hun andre var på en samtale i jobben. Hun måtte gå, og så måtte jeg gå, og da er hun tredje alene med de barna. Og alle barna er jo der, og de skal tisse og vaske hender og så skal de ha samlingsstund og så skal de spise. Og vi har akkurat rydda, og da er det oppbrudd, så da er de uæhh (vifter med armene) og litt løping og roping, og det er ikke noe kult, og det er sånn: Kan jeg gå nå? Klarer du dette? Har du fått organsert, kan jeg gå? Og så sier hun: Ja, ja, bare gå, du må rekke det, gå, gå! Og så er det sånn der, men kommer ikke Karin snart da? Det blir en følelse av kaos. (fagarbeider) 18

19 19

20 Det er i slike hverdager kompetansehevingen skal skje og det er i denne hverdagen det skal skapes gode relasjoner man skal være en språklig rollemodell. «Det er klart at kommunikasjonen med barn blir jo litt mer bootcamp når det er få voksne enn når det er mange voksne. Det er fordi du må det.» (fagarbeider) 20

21 TIDSORGANISERING Styrere og pedagogiske ledere har makten til det. De bruker den i ulik grad. «Jeg liker ikke dette med at det har vi ikke tid til. Vi må jo ta oss tid til det som er viktigst» (styrer) Fagarbeidere og assistenter forteller hvordan de tar ansvar for å «roe ned» seg selv og andre, og organisere vekk de som ikke klarer det, de som «stresser». 21

22 OPPSUMMERT Kvalitet i relasjonene kontra kvalitet i resultat. Å lære å bli god en god språklige rollemodell, krever andre metoder enn å lære om språkutvikling hos flerspråklige. Behovet for å lære og veiledes «på stedet». Spontan og organisert veiledning. Kurstilbud og å dele kunnskap i barnehagen. Tid som rammebetingelse for all læring og alle læremidler Maktforskjeller blant de ansatte: Assistenter og fagarbeidere trenger kompetanse, men har minst makt til å organisere og prioritere. 22

23 Nytt fra Fylkesmannen Nettsiden Utvidet Barnehageforum 6. juni 2014 UDIR-magasinet 2014 Lekeressurs i barnehagen ERASMUS+

24 Barnehageforum 25. april 2014 Selma Hadžić, Oppvekst og opplæring

25 Regjeringsplattformen Høyre/Fremskrittspartiet Regjeringen vil: Løfte kvaliteten i barnehagen Styrke etter og videreutdanningen slik at flere ansatte får barnefaglig kompetanse Utdanne flere pedagoger

26 Barnehagepersonalets utdanning

27 Utvikling i personalets utdanningsbakgrunn. Antall ansatte etter utdanning:

28 Bakgrunn for strategien Utredninger i GLØD-prosjektet Innspill fra aktørene i sektoren Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen Vennskap og deltakelse 2012 og 2013

29 Strategiens mål og målgrupper Strategiens mål rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen øke statusen for arbeid i barnehager Målgruppen for tiltakene i strategien de ansatte i barnehagen Målgruppen for strategien alle aktører i barnehagesektoren. De må være kjent med innholdet i strategien og bidra til gjennomføringen av den Hovedtiltaket i strategien system for kompetanseutvikling for ansatte i barnehagen

30 Hva er nytt? Helhetlig strategi som omfatter både rekrutterings og kompetansetiltak Kompetanseløft for alle grupper ansatte i barnehagen System for kompetanseutvikling Forutsigbarhet Langsiktig planlegging Økt deltakelse Nye tiltak

31 PUBstudier Praksiskandidat KOMPASS Kurs Statlige kompetanse midler

32 Tematiske satsingsområder Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilte behov

33 I alle satsingsområder: Kunnskap om de yngste barnas utvikling Kunnskap og ferdigheter i kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy Satsingsområdene skal gi en overordnet føring og en retning for barnehagenes arbeid med kompetanseutvikling. Samtidig skal det være rom for lokale behov og tilpasninger.

34

35 Barnehagemyndighetens rolle og ansvar Barnehagemyndigheten har et overordnet ansvar for å sikre at barna får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Kommunen skal gjennom aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med de krav som stilles i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Utvikle kompetanseplaner som omfatter kommunale og ikke-kommunale barnehager.

36 Barnehageeiers rolle og ansvar Barnehageeier skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk ( 7 i barnehageloven). Rekruttering : Barnehageeier har ansvar for å gi de ansatte nødvendig opplæring for å kunne utøve yrket. Barnehageeier må sørge for å ha den andelen pedagoger som loven 17 og 18 og forskrift om pedagogisk bemanning krever. I de tilfeller hvor barnehageeier ikke har det, bør det foreligge planer for hvordan en slik kompetanse skal rekrutteres, enten utenfra eller ved å kvalifisere ansatte til barnehagelærere. Kompetanseutvikling: Barnehageeier har det primære ansvaret for kompetanseutvikling for sine ansatte: Det forutsettes at barnehageeier tilrettelegger for at personalet kan delta i kompetanseutviklingstiltakene. Barnehageeier skal kartlegge kompetansebehovet, sette av egne midler til kompetanseheving og ha en langsiktig plan for hvilke kompetansetiltak som skal gjennomføres. Kvalitet: En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Et kompetent personale vil kunne se, anerkjenne og følge opp barna i deres utvikling.

37 Barnehagen rolle og ansvar Styreren skal motivere og inspirere til kompetanseutvikling hos personalet og forvalte ressursene på forsvarlig måte. Styrer har ansvar for å lede det pedagogiske utviklingsarbeidet på et overordnet nivå. Pedagogisk leder skal sikre kvaliteten på det pedagogiske arbeidet og har sammen med styrer ansvaret for at samfunnsmandatet oppfylles og at målene i rammeplanen realiseres. Pedagogisk leder har også ansvaret for å veilede det øvrige personalet. Barnehagens ansatte bør jevnlig delta i kompetanseutviklingstiltak og utviklingsarbeid for å heve sin kompetanse og øke sin forståelse for barnehagens innhold og oppgaver.

38 Lokal kompetanseplanlegging Valg av barnehagebasert kompetanseutvikling? Barnehagemyndigheten + Barnehageeier + Barnehagen Noen momenter i hvordan best sikre kompetanseutvikling på alle nivå: Karlegging/risikovurdering. Hvilke vurderinger blir lagt til grunn? Hva leges vekt på i første omgang/hva om to år/hvor er vi i 2020? Sentrale føringer lokal kunnskap. Forankring. Langsiktighet i kompetanseutviklingsarbeidet.

39 Veien til 2020? Kunnskapsdepartementet har startet arbeidet med å gjøre strategien kjent i sektoren. Utdanningsdirektoratet får ansvaret for implementeringen fra januar 2014 og for oppfølging av tiltakene. Kunnskapsdepartementet har ansvar for rekrutteringskampanjen Verdens fineste stilling ledig og oppfølging av de regionale GLØD-nettverkene.

40 Direktoratet vil iverksette tiltak gjennom Fylkesmannen UH-sektoren De nasjonale sentrene pedagogiske støtteressurser

41 Fram til år 2020 skal individbaserte og barnehagebaserte kompetansetiltak sammen med pedagogiske ressurser bidra til å løfte kvaliteten på barnehagens innhold og arbeid Pedagogiske støtteressurser Individbaserte tiltak Barnehagebaserte tiltak

42 Takk for oppmerksomheten.

43

44 Etter- og videreutdanninger PUB Lek og danning (start aug./sept. 2014, samlingsbasert) PUB Estetikkens betydning i barnehagens pedagogiske virksomhet (start 12.des. 2014, samlingsbasert) Pedagogisk veiledning 5 stp (2 dager høst 2014, i Moss) Pedagogisk veiledning 15 stp (start høst 2014, E-læring, samlingsbasert) HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 44

45 Fagdag for praksis 15.mai Barnehagen som arena for førskolelærernes læring Med utgangspunkt i Liv Torunn Eik sin doktoravhandling Ny i profesjonen. En observasjons- og intervjustudie av førskolelæreres videre kvalifisering det første året i yrket, setter vi søkelyset på barnehagen som en læringsarena for førskolelærerne. Kvalifiseringen i yrket er en pågående prosess gjennom hele yrkeslivet, og hvordan ivaretas dette? HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 45

46 Program Kl Førsteamanuensis Liv Torunn Eik, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Nyutdannede førskolelæreres videre kvalifisering i yrket: noen muligheter og utfordringer Kl Virksomhetsleder Lindis Thorkildsen, Sentrum barnehager i Tønsberg Refleksjoner rundt maktperspektivets betydning i barnehagens indre liv Kl Jostein Østmoen og Lise Juritsen Hvordan kommer den erfarne barnehagelærerens fagspråk til uttrykk i faglige, kollegiale forum? Foreløpige funn. Kl Sluttreplikker (à 10 minutter) Førstelektor Turid Thorsby Jansen, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Pedagogisk leder Kristin Meyer Ringstad, Tolvsrød barnehage Barnehagemyndighet/-eier? HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 46

47

48 Lunsj

49 Innledning ved utdanningsdirektør Barnehageforum 25. april 2014 Kari Evensen, Oppvekst og opplæring

50 Barnevernet, atter gang God oppvekst FNs barnekonvensjon, hva skjer hos oss, hva skjer hos dere?

51 Barnevernet, atter en gang Barnevern, mer enn barnevernet Barnevernloven og FNs barnekonvensjon Hva truer barns sikkerhet?

52 Barnevern, mer enn barnevernet En god barneverntjeneste Gode barnevernbarnehager Gode barnevernskoler Gode barnevernhelsestasjoner Gode barnevernfastleger, m.m. Godt samarbeid God oppvekst Spørsmål til dere: Har vi gode barnevernbarnehager?

53 Barnevernloven og FNs Barnekonvensjon Barnekonvensjonen-artikkel 19: Staten skal beskytte barn mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse, seksuelt misbruk eller utnyttelse fra foreldre eller andre omsorgspersoner. Barnevernloven 1-1 Lovens formål Formålet med denne loven er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, - å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår

54 Barnevernloven forts. 3-1 Barneverntjenestens forebyggende virksomhet Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette.

55 Hva truer barns sikkerhet? Tidlig innsats, tidlig nok innsats: Blir de sett, tidlig nok? Blir de fulgt opp, tidlig nok? Meldes det, tidlig nok? Blir barna hørt? Samarbeides og samhandles det godt nok? Har vi den kompetansen vi trenger?

56 Hvem melder? Nye barn med barnevernstiltak i Vestfold etter hvem som tok opp saken Saken ble tatt opp av* Barnet selv Mor/far/foresatte Familie for øvrig Naboer Barnevernstjenesten Sosialkontortjenesten Barnevernsvakt Politi/lensmann Barnehage Helsestasjon Skole Pedagogisk/psykologisk tjeneste(ppt) Psykisk helsevern for barn og unge / Psykisk helsevern for voksne Lege/sykehus Asylmottak/UDI/innvandringsmyndighet Krisesenter Utekontakt/fritidsklubb Frivillige organisasjoner Andre offentlige instanser Andre Uoppgitt Sum meldere *Saken kan være meldt av flere instanser. Summen av hvem som har meldt saken er derfor større enn nye barn i alt.

57

58

59 Meldeplikt til barneverntjenesten Lov om barnehager 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer.

60 Faktorer som hindrer melding samarbeidsrelasjonen til foreldrene vi er ikke sikre nok «vi ser det ikke før vi tror det» klisjetenking behandlerrelasjon setter i gang med veiledning og hjelp frykten for å ta feil kjenner vedkommende I tillegg komper mangel på kompetanse i fag eller juss

61 Hva blir viktig innsats framover Å se Å melde fra Å samarbeide Men, en viktig forutsetning er kompetanse Kompetanse i fag Kompetanse i juss Holdninger og følelser

62 God oppvekst Hva jobber styringsgruppa med Hva jobber dere med? Erfaringskonferansen 2014

63 FNs Barnekonvensjon Hva har Fylkesmannen lagt vekt på i 2014 Barns beste Artikkel 3 Barns medvirkning, retten til å bli hørt Artikkel 12 og 13 Samhandling og samarbeid, en forutsetning Tidlig innsats, en forutstning Vår saksbehandling og kommunenes saksbehandling

64 FNs barnekonvensjon, forts. Kjennskap til konvensjonen skal spres Artikkel 42

65 Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Enhet Barnehager Godkjenning og tilsyn etter barnehageloven KHK - Bydel Søndre Nordstrand

66 Godkjenning - lovgrunnlag o Forvaltningsloven o Arbeidsmiljøloven o Plan- og bygningsloven o Lov om helsetjenesten i kommunene o Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler med mer o Barnehageloven KHK - Bydel Søndre Nordstrand

67 Krav til saksbehandling Spesiell oppmerksomhet på disse bestemmelsene i forvaltningsloven: 11 Veiledningsplikt 11a Saksbehandlingstid, foreløpig svar 16 Forhåndsvarsling 17 Utrednings- og informasjonsplikt 18 og 19 Partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter 24 Når enkeltvedtak skal grunngis 25 Begrunnelsens innhold 27 tredje ledd Underretning om vedtaket 28 Vedtak som kan påklages klageinstans 29 - Klagefrist KHK - Bydel Søndre Nordstrand

68 Hjemmel i barnehageloven Ordinære barnehager: 10 Godkjenning: første ledd: «kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold; jf. 1, 1a og 2» KHK - Bydel Søndre Nordstrand

69 Hjemmel i barnehageloven Familiebarnehager: 11 Familiebarnehager første ledd: «Godkjenning av familiebarnehager omfatter virksomhetens organisering og det enkelte hjems egnethet som lokale for familiebarnehagedrift» Forskrift om familiebarnehager KHK - Bydel Søndre Nordstrand

70 o Befaring Godkjenningsprosess o Rapport fra befaringen med vurderinger og eventuelle krav om utbedringer o Veiledningssamtale o Rapport fra samtalen med vurderinger og eventuelle krav om utbedringer o Bekreftelse på at barnehagen er godkjent etter annet lovverk KHK - Bydel Søndre Nordstrand

71 Godkjennings/avslagsvedtaket o Forhåndsvarsling jf. fvl. 16 o Begrunnelse jf. fvl. 24 og 25 o Klageadgang jf. fvl. 28 og KHK - Bydel Søndre Nordstrand

72 Tilsyn Hjemmel i barnehageloven 16 Tilsyn: første ledd: «Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov» 8 Kommunens oppgaver: femte ledd: «Kommunen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette anses nødvendig for å ivareta kommunens oppgaver» KHK - Bydel Søndre Nordstrand

73 Dokumenttilsyn Stedlig tilsyn o Planlagt o Hendelsesbasert o Planlagt o Hendelsesbasert Begge kan være varslet eller uvarslet Begge kan være varslet eller uvarslet KHK - Bydel Søndre Nordstrand

74 Planlagt dokumenttilsyn o Primært kvantitative data o Årshjul KHK - Bydel Søndre Nordstrand

75 1 og 2 Formål og barnehagens innhold o Er det skrevet årsplan? o Er årsplanen fastsatt av SU? 15 Foreldrebetaling o Har private barnehager ordninger som ikke er forenlig med lov og forskrift? KHK - Bydel Søndre Nordstrand

76 17 og 18 Styrer og øvrige ansatte o Har styrer og pedagogiske ledere godkjent utdanning? o Hvis ikke er det søkt og innvilget dispensasjon fra utdanningskravet? o Er pedagognormen i tråd med kravene? 19: Politiattest og forskrift om politiattest o Har alle som er ansatt siden forrige tilsyn levert politiattest før ansettelse? o Er politiattesten makulert? KHK - Bydel Søndre Nordstrand

77 20 Taushetsplikt o Har alle som er ansatt siden forrige tilsyn skrevet under på taushetsplikt? 21 og 22 Opplysningsplikt til sosialtjenesten og barneverntjenesten o Har alle som er ansatt siden forrige tilsyn fått informasjon om opplysningsplikten? KHK - Bydel Søndre Nordstrand

78 23 Helsekontroll av barn og personale o Har alle som er ansatt siden forrige tilsyn gjennomgått tuberkulosekontroll? o Er det levert egenerklæring for alle barn om ordinær undersøkelse på helsestasjonen KHK - Bydel Søndre Nordstrand

79 Stedlig tilsyn o Primært kvalitative data o Tema for tilsynet kan ha utgangspunkt i: o Brukerundersøkelser o Årsplaner o Kommunens egne satsingsområder o Osv. o Velg - alt kan ikke kontrolleres hver gang! KHK - Bydel Søndre Nordstrand

80 Formålet med tilsynet: Vurdere om barnehagen har tilfredsstillende praksis i henhold til regelverket, ved å undersøke om: o Aktiviteter blir utført slik som beskrevet og uttalt o Rutiner blir fulgt opp i praksis slik som beskrevet o Barnehagen driver sin virksomhet innenfor de rammer som myndighetene har satt KHK - Bydel Søndre Nordstrand

81 o Før tilsynet: Prosess stedlig tilsyn o Sende varsel om tilsyn med dato, innhold og eventuell dokumentasjon som skal sendes inn på forhånd o Varsle hvem som skal delta: ansatte/foresatte/barn o Gjennomgå innsendt dokumentasjon o Sende informasjon om ansatte som er trukket ut til å delta på tilsynet KHK - Bydel Søndre Nordstrand

82 o På tilsynet: o To representanter fra kommunen; en som leder tilsynet og en som skriver o Åpningsmøte o Samtale med foreldrerepresentant o Samtale med styrer o Samtale med tilfeldig valgt pedagogisk leder o Samtale med tilfeldig valgt assistent o Omvisning i barnehagen og samtale med to barn o Nb samtykkeerklæring fra foreldrene o Egenvurdering gitt av en tilfeldig valgt pedagogisk leder og en tilfeldig valgt assistent o Sluttmøte KHK - Bydel Søndre Nordstrand

83 o Etter tilsynet: o Gjennomgå dokumentasjon som er innhentet på tilsynet o Gjennomgå det øvrige skriftlige materialet (referat fra samtaler..) o Gjennomgå eventuell dokumentasjon som skal ettersendes KHK - Bydel Søndre Nordstrand

84 Rapport fra dokumenttilsyn og stedlig tilsyn o Utkast til rapport o Rapport o Sluttrapport med lukking av avvik o Avvik: Mangel på oppfyllelse av krav i lov eller i medhold av lov eller forskrift innebærer oppfølgingskrav o Merknad: Forhold som har forbedringspotensial kan innebære oppfølgingskrav KHK - Bydel Søndre Nordstrand

85 Utkast til rapport o Unntatt offentlighet off. l. 14 o Påpeke avvik og/eller merknader som er funnet o Adgang til å uttale seg: Jf fvl 16 skal «part i saken varsles og gis høve til å uttale seg innen gitt frist» KHK - Bydel Søndre Nordstrand

86 Rapport o Kommentere om det er mottatt kommentarer og om disse er avvist eller tatt til følge o Påpeke avvik og/eller merknader som er funnet/opprettholdt o Frist for retting o Klageadgang ihht. barnehageloven KHK - Bydel Søndre Nordstrand

87 Sluttrapport med lukking av avvik o Beskrivelse av tilsynsprosessen o Liste opp alle avvik/merknader og konkludere med at rettingen er tilfredsstillende utført o Vedtak om at barnehagen per dags dato tilfredsstiller de aktuelle kravene i bhg.loven o Klageadgang ihht. Barnehageloven KHK - Bydel Søndre Nordstrand

88 Hendelsesbasert tilsyn Hva utløser et hendelsesbasert tilsyn? o Henvendelser fra foresatte o Manglende rapporteringer fra f.eks. private barnehager o Bekymringer utløst av andre tilsyn o Osv osv KHK - Bydel Søndre Nordstrand

89 Hendelsesbasert tilsyn Hva utløser et hendelsesbasert tilsyn? o Henvendelser fra foresatte o Manglende rapporteringer fra f.eks. private barnehager o Bekymringer utløst av andre tilsyn o Osv osv KHK - Bydel Søndre Nordstrand

90 Hvilken metode er mest hensiktsmessig? o varslet eller ikke varslet o dokumenttilsyn eller stedlig tilsyn. Uansett: o beskrive hva som har utløst tilsynet o beskrive hva som skal kontrolleres o Sende brev eller ta med skriv KHK - Bydel Søndre Nordstrand

91 Takk for meg! KHK - Bydel Søndre Nordstrand