Planprogram for Regional plan for Nordfjella - høring.

Transkript

1 Planprogram for Regional plan for Nordfjella - høring. Oppsummering av høringsuttalelser, samt vurdering og anbefaling mht. endringer av høringsutgaven datert 26. mai Til styringsgruppa, grunnlag for drøfting i møte 22. august 2011 Fra prosjektleder Dato: Bakgrunn: Styringsgruppa drøftet utkast til planprogram 23. mai i år og vedtok da å legge det ut til høring og offentlig ettersyn. Etter dette ble planprogrammet korrigert i henhold til styringsgruppas vedtak. Melding om oppstart av planarbeidet og høring av planprogram ble i månedsskiftet mai/juni kunngjort i 4 aviser tilknyttet distriktet (Hardanger Folkeblad, Hordaland, Hallingdølen og Sogn Avis). Brev om høringen, datert , ble sendt ut til 235 adressater. På adresselisten sto berørte kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, statlige fagetater, lag og organisasjoner innenfor næring, grunneierinteresser, villreinforvaltning, natur og friluftsliv, samt hytteforeninger. Høringsuttalelser: Det har per kommet inn 26 uttalelser. Nedenfor oppsummeres den enkelte uttalelse supplert med min vurdering og forslag til oppfølging av de enkelte. Kommentarene står stort sett nær det som kommenteres. Understreking av stikkord er av og til bruk for å koble oppsummering og kommentar. Eventuelle etternølere vil bli ettersendt eller lagt fram i styringsgruppemøtet 22. august. Oppsummeringene kan ikke ta ikke med alle detaljer. Les selve uttalelsen for mer informasjon. Selve høringsuttalelser er vedlagt i eget pdf-dokument. Noen av innspillene er mer til planprosessen som kommer, enn til planprogrammet. De konkrete forslagene til endringer erv tatt inn revidert planprogram, datert Alle steder med endringer i planprogrammet er markert med gult. Høringspart: Oppsummering: Prosjektleders kommentar/vurdering: 1. Riksantikvaren Forutsetter at konkrete innspill blir ivaretatt av fylkeskommunenes egen kulturminneforvalting. Understreker at ulike driftshusvære, ferdselsveger osv. er avhengig av bruk og vedlikehold for å kunne bevares, og påpeker at det bør utredes hvordan dette kan tas vare på. Ønsker Riksantikvaren gir ingen konkrete forslag til endringer i planprogrammet, men kommer med noen viktige påminninger. Deres fokus på landskap og kulturmiljøer er viktig. Jeg anbefaler at punktert med kulturminner i opplistingen av viktige brukerinteresser (s. 15) suppleres med kulturmiljøer. 1

2 retningslinjer om landskap og byggeskikk. Påpeker viktigheten av kulturminne- og landskapshensyn når retningslinjer for utbygging skal gis. Ønsker grundig vurdering av potensialet for verdiskaping ved videreutvikling av kulturmiljøer og kulturminner. Er positive til at planprogrammet har med kulturminneprosjektet under kunnskaps/utredningsbehov. 2. Jernbaneverket Påpeker sin rett og plikt til å delta og bidra i planlegging etter planog bygningsloven. Understreker at deres ansvar er jernbane lokalt, regionalt og nasjonalt. Og at nasjonale mål om mer effektiv jernbanetransport kan gi noen lokale ulemper. Understreker av den regionale planen må ta høyde for en jernbane med høyere frekvens og høyere hastighet enn i dag. Muligheter for drift og vedlikehold, samt muligheter for videreutvikling må sikres. Forutsetter at trygghetshensyn og kulturminner ivaretas. Nevner spesielt forvaltningsplanen for Rallarvegen. 3. Forsvarsbygg Ønsker at Forsvarets arealbruksforutsetninger innenfor planområdet skal ivaretas. Dette gjelder: Skyte- og øvingsfelt ved Mjølfjell Brandseth (Voss) Demolering av ammunisjon i Øyradalen og Tynjumdalen (Lærdal) 4. Direktoratet for mineral- Områdene anses som svært viktige og det kan ikke legges begrensninger på arealbruken. Forsvaret har lavtflygning i området. De opererer i dag iht. eksisterende forskrifter, men er forberedt på å unngå virksomhet i perioder som er sårbare for villreinen. Ber om en avklaring av om den foreslåtte avgrensning av leveområder får konsekvenser for Forsvarets virksomhet. Påpeker at mineralske ressurser er en naturlig del av naturbasert næringsutvikling. Foreslår at uttrykket naturbasert Uttalelsen tas for øvrig til orientering. Trygg ferdel langs, og til dels over jernbanen, er viktig å ivareta og bør ha oppmerksomhet i planarbeidet. Økt menneskelig ferdsel kombinert med økte jernbaneaktiviteter er et hensyn. Reinens trekk mellom Hardangervidda og Nordfjella er et annet viktig moment. Uttalelsen gir ikke innspill til endringer i planprogrammet. Men den viser viktigheten av å involvere Jernbaneverket godt underveis. Denne uttalelsen gir ikke innspill til endringer i planprogrammet. Men den viser viktigheten av å involvere Forsvaret i det videre planarbeidet. Med bakgrunn i at flere andre også fokuserer på forsvarets aktiviteter i området (uttalelse 13 og 14) anbefaler jeg at fokus på forsvaret styrkes. Jeg foreslår at det innarbeides et punkt i kap. 5 om en kortfattet egen utredning om forsvaret interesser i området. Omfang og form kan være parallell til punktet om vassdragsreguleringer. Jeg anbefaler at vi endrer ordbruken målformuleringene på s. 4 slik Direktoratet foreslår. Det er kanskje litt mer presist og 2

3 forvaltning 5. Direktoratet for naturforvalting næringsutvikling i målformuleringene (s. 4) erstattes med næringsutvikling basert på naturresssurser. Foreslår at mineralske ressurser gjøres til et eget tema i den videre planleggingen og at en erfaren ressursgeolog engasjeres til å utrede temaet. Fokus bør være kartlegging, undersøkelser og registreringer, samt vurdere behovet for nye basis- og objektundersøkelser. Foreslår at det også skal omfatte kartlegging av gruveåpninger fra tidligere gruvedrift. Understreker at Direktoratet fritt må kunne ha tilsyn med nedlagte gruveåpninger, samt kunne utføre sikringsarbeider. DN er stort sett fornøyd med planprogrammet, men har noen merknader: Mener kap. 2.1 s formuleringer om naturmangfoldloven (s. 5) ikke er dekkende. De viser til MD s brev ( ) om dette og anbefaler å omformulere noe. Mener naturmangfoldloven også burde vært omtalt i kap. 2.4 om planjuridiske rammer. Sier seg enig i viktigheten i å legge kommunedelplan for Nordfjella til grunn for arbeidet. Er positive til at Raudafjell i vest er inkludert i utredningsomårdet. Antar at når tamrein listes som brukerinteresse i kap 4. så er dette knyttet til det tilgrensende Filefjell tamreinlag og ikke Østre Hol tamreinlag. Vurderer foreslåtte utredningsbehov i kap. 5 som dekkende, og bemerker følgende: Forventer at pågående kartlegging av villreinens leveområde (NVS og NINA), samt andre igangsatte villreinprosjekter, vil dekke kunnskapsbehovet knyttet til villrein. Er positive til det skisserte landskapsanalyseprosjektet. Understreker viktigheten av å skaffe god kunnskap om motorferdsel i utmark. Har noen kommenterer til punktet om konsekvensutredning. Viser bl.a. til MD s forventinger knyttet til naturmangfoldloven språklig bedre. All kunnskap er verdifull. Men den utredningen Dirketoratet her foreslår er omfattende og krevende, - både tidsmessig og kostnadsmessig. Den går etter min vurdering ut over det som forventes av denne regionale planen, og jeg anbefaler ikke å ta dette inn som eget punkt i planprogrammet. Avsnitt om naturmangfoldloven foreslås omformulert slik (s. 5): Lov om forvaltning av naturen (naturmangfoldoven) trådte i kraft 1. juli Loven gjelder all natur og stiller særskilte krav til saksforberedelse og vurderinger av planer og tiltak som berører natur. Loven forutsetter at vurdering av kunnskapsgrunnlag om naturmangfold og av prinsippene i 8-12 skal framgå av beslutningen (jfr. naturmangfoldlovens 7). Selv om naturmangfoldloven forutsetter alle arter vurdert, vil villreinen naturlig ha hovedfokus i det regionale planarbeidet. Kap. 2.4 om planjuridiske rammer er ment som et kapitel om planjuss, som følger av plan- og bygningsloven. Jeg anbefaler ikke å supplere med omtale av naturmangfoldloven. Dersom styringsgruppe velger å gjøre det, bør det også vurderes om andre lover bør omtales. Naturmangfoldloven er dessuten nå tydeliggjort i kap Tamrein som brukerinteresse er her knyttet til Hol tamreinlag. Det er et faktum at dette er en brukerinteresse i området, og den bør også vurderes i selve planprosessen. Se også kommentarer om dette i uttalelse 14. Øvrige kommentarer foreslås tatt til orientering. 3

4 6. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 7. Fylkesmannen i Buskerud 8. Fylkesmannen i Hordaland 9. Aurland kommune og KU, samt MD-brevet datert Har ingen særskildte merknader til organiseringen, men kommenterer at fylkesmennene og villtreinnemnda har fått en sentral plass. Understreker at det er viktig å få fram at den felles kommunedelplanen har vært et godt verktøy for de involverte kommunene, og at denne har skapt felles forståelse for bl.a. villreinens arealbehov. Slutter seg til det foreslåtte utredningsområdet, men påpeker at det videre planarbeidet må vise hvor grensene endelig skal trekkes. Påpeker at de mange ulike brukerinteressene må belyses, og trekker fram forsvaret og energiselskapene som viktige. Understreker at tamreindrift i Nordfjella etter deres syn er uaktuelt. Slutter seg til de rammer planprogrammet foreslår. De vil komme tilbake med mer konkrete innspill i den videre prosessen. Mener planprogrammet burde være mer konkret i forhold til hvilke tema konsekvensutredningen skal ta opp. De etterspør spesielt en helhetlig samfunnsøkonomisk analyse av den regionale planen. Ønsker at ulike planalternativ utredet mht. virkninger for naturmangfold, næringsutviklnig og samfunn. Ut over dette mener de planprogrammet er dekkende. Kommuneplannemnda i Aurland er skeptiske til at grensene er utvidet sett i forhold til kommnuedleplanen. De ber om at større deler av dalføret blir holdt utenfor. For øvrig har de ingen merknader. Jeg foreslår at omtalen av eksisterende kommunedelplan (kap. 2.3) styrkes. Også kommentert i uttalelse 13 og 16. Øvrige kommentarer foreslås tatt til orientering. Tas til orientering. 10. Hol kommune Kommuneplannemnda i Hol har ingen merknader. Tas til orientering. Planprogrammets omtale av KUen lister konkret en del sentrale forhold som skal konsekvensutredes. Alternative strategier og arealbruksløsninger er også påpekt. Helhetlig samfunnsøkonomisk analyse er imidlertid ikke tatt med i høringsutgaven. Min raske vurdering er at dette kan være interessant, men kanskje også svært omfattende. Jeg fraråder å fastsette i planprogrammet til at dette skal gjøres, men foreslår at det nevnes som et mulig tema i omtalen av KU på s. 19: Det kan også bli aktuelt å utarbeide en samfunnsøkonomisk vurdering av planforslaget. Grensene er trukket relativt vidt. Siden kommunen ikke konkretiserer hvor den ønsker grensen trukket, anbefaler jeg at utredningsområdet blir stående slik det nå står. Men med den klare forutsetning at grensen for planområdet trekkes i tett dialog og forståelse med kommunen videre i planprosessen. 4

5 11. Ål kommune Ål kommune har ikke behandlet planprogrammet politisk. Men de har per i dag ingen merknader. 12. Hemsedal kommune 13. Villreinutvalet for Nordfjella 14. Nordfjella og Fjellheimen Villreinnemnd Hemsedal kommune har ingen konkrete merknader. Men de understreker at det er viktig med nok tid til lokale prosesser før høring. De understreker viktigheten av muligheter for turist- /hytteutvikling, og muligheter for utvikling av grender og landbruk innenfor utredningsomårdet. Forholdet til eksisterende kommunedelplan: Understreker at den felles kommunedelplanen for området har fungert bra. De oppfatter det slik at den nye planen skal overta for den gamle, og da er det viktig at den nye blir like velfungerende. Mener villrein må overordnes andre hensyn. Savner en avklaring av forholdet mellom den nye og den gamle planen. Vassdragsregulering: Påpeker at flere konsesjoner nå skal fornyes. Regional plan bør kartlegge mulige tiltak for å avbøte skadene av tidligere vassdragsregulering. Militær aktivitet: Ønsker at områder med militær aktivitet må inngå i landskapsanalysen. Grense for utredningsområdet: Mener den foreslåtte grensa er satt for lavt i terrenget. Den bør gå et sted mellom dalbunnen/fjorden og skoggrensa. Brukerinteresser: Mener jakt og fiske bør inn i opplistingen. Mens tamreindrift ikke har noen naturlig plass i dette omårdet. Målform: Mener plandokumentene bør skrives på nynorsk. Er positive til hovedinnholdet i forslag til planprogram. Fjellturisme: Understreker at det er viktig å få fram eventuelle konflikter med bl.a. sti- og løypenett, ønsker om ny(e) DNT hytte(r), "moderne" og former for friluftsliv. Temaet vannkraft og den potensielt store konflikten med evt. nye utbygginger (f.eks. i forbindelse med renovering av eldre dammer Tas til orientering. Tas til orientering. Omtalen av gjeldende kommunedelplan foreslås noe styrket i kap. 2.3 (jfr. uttalelsene 6 og 16). Villreinen er utgangspunktet for planarbeidet, men ikke det eneste som skal ivaretas. Vektingen mellom villrein og andre, der villrein står i en særstilling, avspeiles i målformuleringene (s. 4). Denne planen kan sees som første av to trinn i å avløse kommunedelplanen. Fordi dette blir en regional plan uten samme juridiske binding som en kommuneplan, og en plan som også er mer grovmasket, vil en oppfølgende kommuneplan innenfor de rammer den regionale planen gir, være nødvendig. Dette anbefales tydeliggjort i planprogrammets kap. 2.4, s. 11. Vassdragsreguleringer: Inn til et visst nivå vil dette være en naturlig del av kunnskapsprosjektet vassdragsreguleringer. Ut over det kan det være et mulig tiltak i handlingsplanen. Oversikt over Forsvarets aktivteter foreslås styrket (jfr. uttalelse 3). Grense: Se kommentar under Aurland kommune (uttalelse 9) Brukerinteresser: Jakt og fiske bør inn i opplistingen på s. 15. Jeg anbefaler at tamreindrift blir stående (jfr. uttalelse 14). Synspunkt om målform tas til orientering. Fjellturisme og vannkraft er ivaretatt i kap. 5 (kunnskapsbehov) Oversikt over Forsvarets aktivteter foreslås styrkes (jfr. uttalelse 3). Villreinnemnda er på linje med flere andre svært kritisk til at tamreindrift er listet i oversikten over brukerinteresser. De argumenterer godt for at tamreindrift i dette området er uaktuelt. 5

6 og anlegg) vil også være viktig å få fram. Forsvaret sin aktivitet bør inn som brukerinteresse i planprogrammet og temaet bør utredes. Ber om at tamreindrift som aktuell brukerinteresse innenfor planområdet blir tatt ut. Dette begrunnes med at tamreindrift er et umulig næringstiltak i villreinområdet. Oppfordrer til å utvide utredningsområdet i øst slik at alle hytte- og vintersportsområder som har villreinområdet som utfartsområde blir innlemmet. I praksis handler dette om en utvidelse av snaufjellområder i Ål (mot Gol). 15. Hol viltnemnd Støtter i sin helhet uttalelsen fra Nordfjella og Fjellheimen villreinområde (uttalelse 14). De understreker spesielt viktigheten av å ta tamreindrift ut av planprogrammet. 16. Aurland fjellstyre Hovedpunktene i fjellstyrets uttalelse siteres: 17. Grunneigarlaget for villreinvald Aurland Tilhøvet til eksisterande kommunedelplan for villrein, og vidareføring av dei innarbeidde prosessane i samband med denne, bør inn som eit punkt i planprogrammet. Utgreiingsområdet bør difor i vår kommune snevrast inn og flyttast høgare opp, nærare yttergrensa som markerer potensielt leveområde for rein. Jakt og fiske er brukarinteresser som bør takast med spesifikt i lista over brukarinteresser, eventuelt saman med friluftsliv ( friluftsliv, jakt og fiske ). Tamreindrift innanfor villreinområdet vil vera i strid med gjeldande lovverk, og bør strykast frå lista. I tillegg påpeker fjellstyret følgende feil på s. 17: Gravhalstunnellen ble bygd i 1909 og må strykes i omtalen. Navnet Myrkdalen må erstattes av Raundalen. For å minske avstanden til de planen gjelder, bør språkformen på alt skriftlig planmateriale være nynorsk. Kommenterer følgende: Tamrein er uaktuelt og bør tas ut av planarbeidet Utredningsområdets grense bør flyttes opp fra fjorden mot Min vurdering er imidlertid at så lenge dette faktisk er en problemstilling som tas opp og ønskes av noen, må vi ta det med inn i plandiskusjonen. Jeg anbefaler derfor ikke å stryke dette nå. Når villreinnemnda mener avgrensningen av utredningsområdet er for snau i øst, anbefaler jeg å lytte til det. Forslaget blir da å utvide utredningsområdet i øst til kommunegrensa mot Gol. Prosessen videre vil, i tett dialog med kommunene, avklare grensene for planområdet. Øvrige kommentarer tas til orientering. Se kommentarer i uttalelse 14. Omtalen av kommunedelplanen foreslås styrket og presisert i kap. 2.3 (jfr. uttalelse 6 og 13). Spørsmål rundt årlige møter er et naturlig tema i selve planen. Utredningsområdet er etter all sannsynelighet større enn det planområdet vil bli. Se kommentar i uttalelse 9. Jakt og fiske anbefales inn i listen, tamreindrift anbefales å bli stående (s. 15). Se også kommentarer under uttalelse 13 og 14. Feilene må rettes opp. Merknad om språkform tas til orientering. Tamrein: se uttalelse 14 Utredningsområdet: se uttalelse 9 6

7 18. Nyset og Bjødnabu sameige 19. Østre Hol Tamleinlag A/L 20. OVSK v/ola Vaagen Slåtten reinens bruksområde Trekker fram kommunedelplan og årlige møter om denne. Viktig at avstanden mellom partene ikke blir for stor. På s. 15 bør jakt og fiske inn, mens tamreindrift bør ut. Språkformen bør være nynorsk. Gir et konkret forslag om endring i arealbruk vest for Haugastøl i Hol kommune. Gir informasjon om sin virksomhet. Poengterer at de setter pris på at tamreindrift er nevnt i plnaprogrammet. Ber om å få muligheter til å komme med merknader til planarbeidet etter hvert. Poengterer viktigheten av bred lokal deltakelse. Setter fokus på blant annet: om Nordfjella kan bli et eksempel der tiltak bedrer situasjonen for både mennesker og natur, - konkretisert ved ny Hardangerviddatunnel. viktigheten av fleksibilitet med hensyn til løypetraseer viktigheten av beiteområdene mellom tregrensa og høgfjellet nye former for vern, vern der ulike aktører på ulike nivåer er involvert samarbeid mellom kommunene andre dyr enn villrein god informasjon til folk som ferdes ute en mulighet kan være å lage et forprosjekt for en Langfjella Natur- og kulturpark natur- og kulturbasert næring, for eksempel økoturisme 21. E-CO Energi Har følgende merknader: hensynet til vannkraft er ikke nevnt i hovedformålet. Understreker at i avveining mellom bruk og vern bør hensynet til vannkraft være et tema. mht. nasjonale føringer (kap. 2) har Norge forpliktelser i forhold til EU s fornybardirektiv. Ny vannkraft i dette området kan har betydning for å innfri disse kravene. E-CO kan bidra med informasjon på mange felt. Bl.a.: o om viktige kraftverk og reguleringsanlegg i området. o fakta knyttet til deres behov for ferdsel og aktiviteter i Se kommentarer ovenfor, bl.a. uttalelse 16 Se kommentarer ovenfor, bl.a. uttalelse 16 Merknad om språkform tas til orientering. Dette er et konktet innspill som kan drøftes seinere i selve planarbeidet. Det kan ikke tas stilling til dette i planprogrammet. Tas til orientering. Dette er mange interessante tanker som kan tas med videre i planarbeidet. Det gir ingen forslag til endring av planprogrammet. Innspillet gir ikke konkrete forslag til planprogrammet. Men det understreker indirekte viktigheten av kunnskapsprosjektet vassdragsregulering (s. 18) og at denne brukerinteressen blir sentral i arbeidet. Innspillet er konstruktivt og gir en klar invitasjon til dialog og samarbeid i det videre arbeidet. 7

8 o o området (som innspill til retningslinjene) og med fakta relatert til konsekvensutredningen. fakta som innspill til landskapsanlaysen kunnskap om konkrete pågående og planlagte prosjekter (bl.a. rehabilitering av dammer) konskekvenser for eksisteredne og ny vankraft kan bli en viktig del av konsekvensutredningen. 22. Østfold Energi Påpeker at Østfold Energi har flere store konsesjoner i de nordvestre delene av utredningsområdet. De beklager at dette ikke kommer tydeligere fram i kap. 1 og 2, men håper naturbasert næringsutvikling også omfatter energiproduksjon. Foreslår et nytt hovedformål: 23. Den norske turistforening (DNT) 24. Sogn og Fjordane Turlag o Å sikre nasjonale interesser for utvikling, drift og vedlikehald av energiproduksjon. Mener det kan virke som vassdragsreguleringer bare skal registreres og ikke et viktig moment i seg selv. Men mener det er bra at temaet er tatt opp. Minner om at bygging, drift og vedlikehold for energiproduksjon ofte er omfattet av konsesjoner og derfor helt eller delvis står utenfor plan- og bygningsloven og lov om moterisert ferdsel i utmark. Mener planprogrammet sikrer friluftslivets interesser på en god måte. Ønsker at arbeidet skal avklare hvilke oppgaver friluftslivet kan bidra til innenfor planområdet. Setter fokus på friluftslivets bidrag til god helse og livskvalitet, og en natur- og miljøvennlig aktvitiet. Ønsker samarbeid med sikte på gode løsninger for det allmenne friluftslivet. Ser svært positivt på arbeidet som er satt i gang, - poengterer behovet for å finne en god balanse mellom villreininteressene og det ikke-kommersielle friluftslivet. Understreker at det kan være nødvendig med periodevise restriksjoner på ferdsel i og nær kalvingsområder. Nevner konkret at turisthytter om nødvendig i perioder kan stenges, og at de nyere Dette planarbeidet har ikke utgangspunkt i energiproduksjon, og er ikke ment å være en plan som offensivt sikrer denne spesielle sektoren. Men energiproduksjon er viktig i området og vil være del av avveiningene som blir gjort. At det er foreslått en egen utredning om vassdragsreguleringer, er en erkjennelse av dennes sektorens viktighet i området. De påpeker også at de i stor grad opererer utenfor det lovverket denne planen forholder seg til. Jeg foreslår ingen endring i planprogrammet på bakgrunn av innspillet, verken i hovedformål eller teksten for øvrig. Tas til orientering. 8

9 25. Norges jeger og fiskeforbund Sogn og Fjordane formene for friluftsliv (kiting og skiseiling) kan gis klare grenser for sin aktivitet. Tar opp at villreinen er truet, og konkretiserer en rekke utfordringer i Nordfjella. Påpeker at det er viktig at kommunene tar den regionale planen inn i sine arealplaner. Understreker at planen må sikre tilstrekkelig med leveområder om en vil opprettholde bestanden. Konkretiserer noen forventninger til retningslinjene. Anbefaler å benytte pbl s 8-5 regionale planbestemmelse. Er lite fornøyd med at villreinens fag- og interesseorganisasjoner er svakt representert i styringsgruppa og andre grupper at et referanseforum, og ikke en referansegruppe, er etablert. Ønsker sterkere statlig styring i villreinforvaltningen. Er svært positive til arbeidet som er satt i gang. De har følgende konkrete merknader: Leveområde for villrein går ikke bare på areal, men også biotop og skjerming. Mht. vandring og utveksling, presiseres at villreinen vandrer mellom Hardangervidda og Nordfjella, og at Nordfjellastammen krysser Rv50. Er bekymret over at villreinnemnda er prosentvis lite representert i faggruppa for arbeidet. Ønsker at motorferdsel skal få større tyngde i planarbeidet og at det stilles større krav til kommunene om rapportering, enn det som er foreslått. Mener MD s føringer om å avveie villreininteresser mot andre samfunnsinteresser strider mot overordnet målsetting om å sikre villreinen. Mener planprogrammet må presisere at pbl s 8-5 åpner for at regionale planer kan gjøres juridisk bindende. Konsekvensvurdering: Mener det er for vagt at regional plan bare skal gi retningslinjer og ikke gi konkret avgrensede områder for utbygging. Mener planen bør ha en konsekvensutredning. Innspill om utfordringer og konkrete forslag til retningslinjer tas med som kunnskap inn i planarbeidet, men gir ikke konsekvenser for planprogrammet. Om 8-5 skal benyttes blir en vurdering i det konkrete planarbeidet. Synspunkter om organisering og styring tas til orientering. Merknadene tas til orientering. Men noen kommenteres nærmere nedenfor: Motorferdsel er viktig og skal belyses. Også kommentert av DN (uttalelse 5). Men jeg tror dette er tilstrekkelig ivaretatt gjennom det skisserte opplegget som ledd i landskapsanalysen. I kap. 2.4 er planjuridiske rammer beskrevet. Planen kan ikke i sin helhet gjøres bindende, men det kan knyttes bindende bestemmelser etter 8-5 til planen. Evt. bruk av dette må styringsgruppa avgjøre i planprosessen. Intensjonen er å lage et plankart med grovmasket arealsonering. Men dette blir ikke like detaljert som en kommuneplan. Det er også intensjonen å utarbeide en konsekvensutredning som vurderer konsekvenser av planforslaget. (Jfr. kap. 4 s. 15 og kap. 5 s. 18). 9

10 26. Norsk villreinsenter Kommenterer i forhold til fakta på side 17 at NVS ikke vil levere habitatkart. De vil levere ytre avgrensning, trekkdata og funksjonsområder. Planprogrammet bør korrigeres iht. dette. 10