Innhold. Etiske refleksjonsmodeller 40 Etisk refleksjonsmodell 41 Sjekkliste for etisk refleksjon 53 Problemløsningsmetoden 60
|
|
- Elling Bakke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innhold Forord til 2. utgave 8 Forord til 1. utgave 10 1 Innledning 12 Etikk og metoder 12 Bokas oppbygning 12 2 Hva er etikk? 15 Etikk som fag 15 Etikk er metode 16 Etikk er et eget språk 18 Vanskelige valgsituasjoner 21 Hvorfor satse på etikk? 23 Etikk og etisk kompetanse 24 Organisasjonskultur og verdier i praksis 25 3 Organisatoriske tiltak 28 Ledelse og organisatoriske rammer 28 Tilretteleggende ledelse lokale prosjekter 29 Forankring 29 Møteplasser for etisk refleksjon 30 Sette mål og engasjere prosjektleder 31 Etisk rammeverk 31 Etikkomité eller etisk råd 34 Å planlegge etisk kompetanseheving 36 4 Etiske refleksjonsmodeller 40 Etisk refleksjonsmodell 41 Sjekkliste for etisk refleksjon 53 Problemløsningsmetoden 60 5 Å lede etisk refleksjon 62 Gruppeledelse 62 Gruppemetoder 63 Faser i veiledningsprosessen 64 Kommunikasjonsferdigheter 66 6 Møteplasser 70 Refleksjonsgruppe 71 Første post! 73 Refleksjonshalvtimen 75 Etikklunsj 76 Etikkafé 77 Verdiforum 78 Etikkseminar 79 Kommunikasjonsworkshop 82 Søkekonferanse om etikk 85 Dialogkonferanse 87 6
2 7 Tiltak for å stimulere refleksjon 88 E-læringsprogrammet «Etisk refleksjon» 88 En meningsfull fortelling 89 De utenkte tankers time 89 Prosjekt anerkjennelse 89 Trekk et kort 90 Etikkjulekalender 91 Verdi- eller dialogspill 91 Bekymringsmestring 92 Les en fortelling 93 Verdiutforsking og -refleksjon 93 8 Organisasjonskultur 94 Personlige holdninger og ferdigheter 95 Felles mønstre 95 Å oppdage det vi ikke ser 96 Endring 97 Evnen til å se 97 9 Kulturendringsmetoder 98 Kulturanalyse 98 Aktive endringsmetoder 103 Målrettede endringstiltak 104 Eksperimenterende endringstiltak Organisasjonsetikk 108 Flerkulturelle organisasjoner 108 Hva er organisasjonsetikk? 109 Hva er en etisk utfordring? 111 Hvorfor organisasjonsetikk? 111 Den flerkulturelle organisasjon Organisasjonsetiske metoder 120 Når bør organisasjonsetiske metoder brukes? 120 Organisasjonsetisk dagskonferanse 125 Vår største utfordring 128 Brukerne har ordet 129 Kulturdialog 131 Drøft en påstand Etisk lederskap 134 Etikk, ledelse og administrasjon 134 Lederen som rollemodell 134 Selvledelse, endring og verdistyring 136 Hva er karakteristisk for etisk lederskap? 137 Organisasjonsetisk dagskonferanse: et eksempel 140 Stikkord 145 Litteratur 147 7
3 Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester Forord til 2. utgave Fire år har gått siden første utgave av Etikkhåndboka kom ut. I denne tiden har det skjedd mye nytt. Over 200 norske kommuner er per i dag deltakere i KSprosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving i kommunen». Prosjektet er dessuten vedtatt forlenget fram til 2015, og målet er utvidet til å skulle nå 300 kommuner i landet i etisk refleksjonsarbeid. Samtidig viser aktiviteten rundt etablering og implementering av de lokale etikkprosjektene stor variasjon og kreativitet. Videreutdanningen i etisk refleksjonsveiledning, som ble startet ved Diakonhjemmet Høgskole etter oppfordring fra KS, har uteksaminert flere kull studenter. Flere mastergradsstudenter har gjort etisk refleksjon i kommunen til tema for sin mastergradsforskning. Dessuten har Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, drevet med metodeutvikling og forskning i forbindelse med prosjektet. Prosjektet er også evaluert underveis av Senter for omsorgsforskning i Vest. I samarbeid mellom KS og Alna bydel i Oslo ble det i 2010 gjennomført et utviklingsprosjekt med tema «Organisasjonsetikk hvordan arbeide med verdispørsmål i flerkulturelle organisasjoner?». Resultatet ble nedfelt i et hefte med samme tittel som prosjektet, skrevet av Einar Aadland og Asbjørn Kaasa. Dette heftet er innarbeidet i denne utgaven av Etikkhåndboka. Kaasa er derfor bidragsyter i de kapitlene og tekstavsnittene som handler om dette temaet. KS har i disse fire åra drevet et utstrakt arbeid med utvikling av metoder og tiltak som best kan fremme etisk refleksjon i de ulike kommunene. Det er gitt ut et hefte med «Tips og hjelp til å komme i gang med etisk refleksjon», man har utviklet en «kortstokk» med etiske refleksjonskort og en liten veileder til disse, og KS har utviklet en rikholdig og alltid oppdatert hjemmeside med rapporter, nyheter og henvisninger til andre interessante nettsteder ( Dessuten er e-læringsprogrammet «Etisk refleksjon», 8
4 Forord til 2. utgave med filmatiserte situasjoner av etiske dilemmaer, et godt hjelpemiddel til praktisk refleksjonstrening. Det har vært svært inspirerende å delta i denne utviklingen. Vi har hatt gleden av å være invitert som samtalepartnere til prosjektmedarbeiderne, som innledere på konferanser i tilknytning til prosjektet og dessuten vært foredragsholdere i flere lokale prosjektkommuner. Dette har vært berikende og faglig stimulerende. Foreliggende utgave er påvirket av all denne nyskapende aktiviteten som har kjennetegnet prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving i kommunen». Vi har dessuten forsøkt å innarbeide tanker og erfaringer om kontekstuell etikk generelt ut fra en forståelse av at alle organisasjoner grunnleggende sett er utfordret av etikkens språk. Vi tror at den bevisstgjøring av og begrunnelse for organisatoriske handlinger som systematisk etisk refleksjonsarbeid vil kunne føre til, vil høyne kvaliteten på praksis. Dette vil kunne merkes av brukere i form av større oppmerksomhet om deres behov og ønsker, mer fleksible og skreddersydde løsninger for den enkelte brukers situasjon, og dessuten føre til større trivsel og motivasjon hos medarbeidere. Vi vil rette en spesielt stor takk til Christine Næss Evensen og Pernille Næss for deres bidrag i skrivingen av denne andre utgaven. De har nedlagt et stort arbeid i å kommentere materialet og foreslå konstruktive endringer og tilføyelser endringer og tilføyelser som vi i stor grad har tatt hensyn til i foreliggende utgave. Dessuten vil vi rette en takk til Gry Caroline Aarnes og Hanne Norum Hollekim for viktige bidrag i revisjonsarbeidet. Til slutt vil vi rette en hjertelig takk til redaktør Ingunn Berling Fridheim i Kommuneforlaget for godt initiativ og entusiastisk oppfølging helt inn. Tom Eide og Einar Aadland Oslo, september
5 Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester Forord til 1. utgave Til politikere og rådmenn Hvorfor satse på etikk i helse- og omsorgssektoren? For noen er svaret selvfølgelig: Det er for å utvikle kvaliteten på tjenestene, sikre at brukernes behov blir godt ivaretatt, og styrke tjenestenes og kommunens omdømme. Andre vil si at etikk er et motefenomen: Det er ikke det vi trenger nå, det kommer til å bli dyrt, og det vil ta nødvendige ressurser fra andre sektorer. Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring. Organisasjoner som prioriterer etikk og verdier, er dessuten attraktive for arbeidssøkere. Men etikk i helse- og omsorgssektoren handler først og fremst om brukerne, om evnen til å ivareta hensynet til menneskets verdighet og om å realisere grunnleggende verdier som omsorg, trygghet og rettferdighet i tjenestene, særlig for dem som er mest sårbare og som trenger det mest. Kompetanse i praktisk etikk kan utvikles både individuelt og i organisasjonen som helhet. I denne boka presenterer vi en rekke forslag til hvordan dette kan gjøres i praksis. Et politisk vedtak om å gjøre kompetanseoppbygging i etikk i helse- og omsorgstjenestene til et prosjekt og å ansette en etikkoordinator eller ansvarlig prosjektleder, vil være av stor betydning. Tre andre suksessfaktorer er å knytte satsingen til et nasjonalt utviklingsprogram, la satsingen gå over tid og å sørge for at det etableres gode rapporteringsrutiner, slik at dere kan holde dere orientert. Disse fem momentene er de viktigste. Det må gjerne også følge med noen penger. Resten kan overlates til helse- og omsorgssjef, mellomledere og de øvrige medarbeidere. Til kommuneledere og -medarbeidere Lykke til! Det er dere denne boka er skrevet for. Hvordan utvikle kompetansen i etikk videre? Hvordan gjennomføre etikkprosjekter? Boka presenterer en rekke tiltak og metoder for etikkarbeid. Boka kan betraktes som et koldtbord. Det er bare å forsyne seg! Se hva som passer for dere, og gi det deres egen form. Erfaring viser at det særlig er tre forhold som er avgjørende for å lykkes med utviklingsprosjekter, og et etikkprosjekt må kunne karakteriseres som nettopp et utviklingsprosjekt. Det første forholdet gjelder overordnet ledelse, at tjenesteleder har nødvendige vedtak i ryggen og selv går aktivt inn for prosjektet. Det andre gjelder prosjektledelse, at den som får ansvaret for koordinering og gjennomføring primært ser det som sin oppgave å legge til rette for at deltakerne selv kan utforme prosjekter og velge mål og metode. Det tredje gjelder tiltak i praksis, og det aller viktigste er å skape møteplasser for etisk refleksjon. Etikkprosjekter kan for øvrig med fordel ta utgangspunkt i kommunens eller tjenestens verdigrunnlag og kvalitetsstandarder og utformes av deltakerne selv det være seg ledere eller andre medarbeidere (se neste avsnitt). Flere tips for prosjektlederen finnes i kapittel I og II. 10
6 Forord til 1. utgave Det andre gjelder prosjektdeltakerne. Ta utgangspunkt i følgende spørsmål: Hvor står vi i dag med hensyn til tjenestens verdier og kvalitetsstandarder, hvor ønsker vi å komme, og hvordan skal vi komme dit? Å formulere et klart mål for prosjektet, involvere brukerne av tjenesten og bestemme seg for metode og evalueringsform på forhånd er tre viktige suksessfaktorer for utviklingsprosjekter som dette. Bruk gjerne denne boka som utgangspunkt, særlig kapittel III og IV. Tenk fritt ut fra hva dere kunne ha lyst til å gjøre, og gi etikkprosjektet den formen dere selv mener vil passe for dere. Det tredje gjelder både prosjektleder og deltakerne. Bruk av ekstern kompetanse i prosjektene øker sannsynligheten for å lykkes, det være seg kompetanse i eller utenfor kommunen. Å knytte seg til andre etikkprosjekter i kommunen og gjerne også til et nasjonalt program øker sannsynligheten ytterligere. Lykke til! Takk Denne håndboka er et resultat av et FoU-prosjekt finansiert av KS ( ). Vi har høstet erfaringer og kunnskaper gjennom besøk i kommuner, intervjuer individuelt og i grupper, søke- og erfaringskonferanser, spørreskjemaundersøkelser og litteraturstudier. Vi vil gjerne takke KS for utfordringen til å skrive denne boka og KS prosjektleder Kari Hesselberg for god oppfølging. Vi vil også takke referansegruppen av rådmenn i Telemark, deltakerne på KS idékonferanse høsten 2007 og erfaringskonferanse våren 2008, representanter for helse- og omsorgstjenestene i Gjøvik og Larvik kommuner, styringsgruppen for samarbeid om etisk kompetanseheving, kommuneledere/mastergradsstudenter i verdibasert ledelse ved Diakonhjemmet Høgskole, andre ledere og praktikere i kommunene som har svart på vår spørreundersøkelse, og brukere og andre kompetansepersoner vi har snakket med underveis. Til slutt vil vi takke våre kolleger i prosjektgruppen ved Diakonhjemmet Høgskole for god hjelp: Olav Helge Angell, Asbjørn Kaasa, Olav Molven, Kari Qvale, Leif Stapnes, Sidsel Sverdrup og Magdalene Thomassen, og dessuten vår arbeidsgiver Diakonhjemmet Høgskole for fleksibilitet i innspurten. Tom Eide og Einar Aadland Oslo, august
7 1Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester Innledning Etikk og metoder Denne boka beskriver metoder og framgangsmåter som kan være til hjelp når en skal legge til rette for etisk refleksjon, bygge opp etisk kompetanse og håndtere vanskelige etiske dilemmaer i ulike kommunale virksomheter. Boka beskriver også metoder for å gjennomføre etikk- og verdiprosesser i organisasjonen. Metodene som presenteres, verken forutsetter hverandre eller utelukker hverandre. Kommunene og tjenestene er forskjellige, og behov og utfordringer er ulike. Dessuten kan noe være fruktbart i én periode, mens det å skifte metode etter en stund kan fornye prosessen og bidra til å øke den etiske sensitiviteten og handlingsevnen i organisasjonen ytterligere. Boka kunne derfor like gjerne vært kalt «Organisasjonsetikk». Ved å engasjere seg sammen med andre ledere og medarbeidere i organisasjonen i felles refleksjon over utfordringer, dilemmaer og problemer som dreier seg om verdier og kvaliteter ved virksomheten, økes den kollektive bevisstheten i arbeidet. Der en medarbeider sier «jeg har et dilemma som jeg ikke vet hvordan jeg skal løse», eller der et møte ender med konklusjonen «denne saken utfordrer vår måte å arbeide på og må derfor drøftes nærmere med brukerrepresentanter og politikere» utvikles i begge tilfeller en kollektiv erkjennelse av hvilke verdier man faktisk ønsker skal gjennomsyre institusjonens arbeid. Enkelte ganger kan det oppstå et etisk dilemma i en akutt situasjon der en medarbeider kommer i tvil om hva som er best å gjøre, og andre ganger kan det være at hele organisasjonen står overfor en kollektiv utfordring som krever en felles innsats. Sentralt i boka er metodene og tiltakene beskrevet i kapitlene 4, 6, 9 og 11. Disse gir forhåpentligvis et mangfold av innfallsvinkler og ideer til hvordan man kan tilrettelegge for etisk refleksjon. Bokas oppbygning Boka består av 12 kapitler: 1 Innledning, 2 Hva er etikk?, 3 Organisatoriske tiltak, 4 Etiske refleksjonsmodeller, 5 Å lede etisk refleksjon, 6 Møteplasser, 7 Tiltak for å stimulere refleksjon, 8 Organisasjonskultur, 9 Kulturendringsmetoder, 10 Organisasjonsetikk, 11 Organisasjonsetiske metoder og 12 Etisk lederskap. Som det framgår av titlene, er de fleste kapitlene praktisk rettet og presenterer ulike metoder og organisatoriske tiltak for å stimulere etisk refleksjon og kompetanseheving både individuelt og kollektivt. Den er skrevet som en håndbok og er ikke ment å leses fra begynnelse til slutt (selv om dette også går an og forhåpentlig gir et godt helhetsbilde av mulighetene). Vårt beste råd for lesningen er dette: Start med innholdsfortegnelsen, slå opp på det som er mest aktuelt og interessant for deg eller dere, og gå videre derfra. Slå eventuelt opp i stikkordregisteret for å forfølge det du er opptatt av. Fagstoff om etisk refleksjon finner du mest av i kapittel 2 og 4, praktiske tips for organisering og møteplasser finner du særlig i kapittel 3 og 6, hvis du skal lede etisk refleksjon, er kapitlene 12
8 1Innledning 4 7 sentrale, hvis du er ute etter metoder for å utvikle organisasjonen, vil kapitlene 8 11 kunne være særlig interessante, hvis du er leder, vil du kanskje ha mest glede av å starte med kapittel 12, for så å se nærmere på 3 og 8 9. Men hvem vet, kanskje er det noe helt annet som fanger oppmerksomheten? Litteraturhenvisningene er begrenset til et minimum. Vi har valgt å plassere noen forslag til utdypende lesning i egne rammer, og har også samlet all litteratur vi viser til, bak i boka. Den som er interessert i å gå videre, vil finne øvrige referanser i de titlene som er oppgitt der. Rundt omkring i boka vil man også finne en rekke fortellinger om vanskelige situasjoner som utfordrer til etisk refleksjon. Vi har satt dem inn som refleksjonssnutter man kan tygge litt på underveis, ikke nødvendigvis som illustrasjoner til det temaet som behandles. Fortellingene kan også brukes som utgangspunkt for samtale i refleksjonsgrupper av ulike slag. Nedenfor følger en kort presentasjon av kapitlene i boka. I kapittel 2 gir vi en kort innføring i hva etikk er som metode og som et eget språk, og hvilke gevinster og muligheter som kan åpne seg ved hjelp av etisk refleksjon. Vi drøfter hva et etisk dilemma er, til forskjell fra et etisk problem, og vi peker på ulike begrunnelser for å satse på etikk. Hovedargumentet er at etisk kompetanse er en forutsetning for kvalitet i tjenestene. Vi trekker et skille mellom yrkesetikk og organisasjonsetikk, som begge deler er avgjørende for god praksis, om enn på ulike måter. Også organisasjonskultur vies plass, fordi dette er en avgjørende og ofte usett faktor når det gjelder å virkeliggjøre etiske normer og verdier i tjenestene. Kapittel 3 presenterer organisatoriske tiltak som erfaringsmessig kan være avgjørende for å lykkes med en etikksatsing, fra å definere mål, utvikle prosjektet og skape forankring i alle deler av organisasjonen, til å organisere arbeidet, skape møteplasser og å legge til rette for etisk refleksjon og kompetanseoppbygging i etikk blant medarbeidere og ledere. I kapittel 4 presenterer vi tre basismetoder for etisk refleksjon. Disse metodene gir hjelp til å håndtere ulike dilemmaer i praksis, til å belyse verdier og hensyn som er på spill i situasjonen, eller til å utforske handlingsmuligheter stilt overfor et åpent etisk problem. Metodene kan anvendes i mindre og større grupper, lokalt i avdelingene og på tvers av avdelingsgrenser. I kapittel 5 tar vi utgangspunkt i at etisk refleksjon må ledes, og presenterer tips og råd til hvordan dette best kan gjøres. Det finnes en del fallgruver man lett kan havne i dersom man er uforberedt, og det er en del enkle huskeregler som kan gjøre det lettere å få til en god prosess når man har ansvar for en etisk refleksjonsgruppe. I kapittel 6 presenteres ulike møteplasser som kan etableres for å legge forholdene til rette for fordypning i etikk- og verdispørsmål. Vi framhever særlig betydningen av regelmessige refleksjonsgrupper. Tiltakene og møteplassene skal kunne fungere som åpninger for ettertanke, diskusjon, høyttenkning og bevisstgjøring 13
9 1Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester omkring forholdet til brukere, samarbeidsklimaet i avdelingen, hva som fungerer bra og hva som går dårlig, etc. I kapittel 7 omtaler vi andre måter å stimulere etisk refleksjon på som ikke inngår i etikkens ABC, men som kan være til hjelp for å komme i gang med en god dialog, tenke nytt og kanskje også oppdage underliggende etiske utfordringer. I kapittel 8 går vi inn på spørsmål som gjelder organisasjonskultur. Organisasjonskulturen dreier seg om det vi tar for gitt, om skjulte verdier og holdninger vi selv ikke er klar over, men som kommer til uttrykk for eksempel i språk, organisering, rutiner og prioriteringer. Kulturen bestemmer i stor grad hvilke etiske problemer som oppstår, og hvor godt vi er i stand til å oppdage disse, noe som har store konsekvenser for brukere og pasienter. I kapittel 9 presenteres ulike metoder for å klargjøre organisasjonskulturens kjennetegn, og ikke minst metoder for å endre kultur i ønsket retning. I kapittel 10 behandles temaet organisasjonsetikk. Noen etiske utfordringer gjelder hele organisasjonen som fellesskap, og disse må synliggjøres og behandles med egne metoder. Organisasjonsetiske utfordringer er gjennomgående eksemplifisert i dette kapitlet med utfordringer som oppstår i såkalte flerkulturelle organisasjoner. I kapittel 11 redegjør vi for fem ulike metodiske framgangsmåter for å arbeide med organisasjonsetiske problemer. I kapittel 12 drøftes hva etisk lederskap forutsetter og innebærer. Lederen tar beslutninger som er av stor betydning for både medarbeidere og brukere av tjenestene, og lederens holdninger preger gjerne en organisasjon. I kapitlet trekkes et skille mellom det å organisere og det å vise lederskap, og etisk lederskap beskrives og konkretiseres gjennom 10 sentrale lederegenskaper. Avslutningsvis følger et stikkordregister og en litteraturliste. 14
Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet
Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av
DetaljerEtisk refleksjon Hvorfor og Hvordan
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,
DetaljerProsjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011
Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Satsing på etisk kompetanse 2007-2015 Etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid
DetaljerTom Eide, Bjørg Landmark og Thor Martinsen. Refleksjonshåndboka. for etisk lederskap i helse- og omsorgstjenestene
Tom Eide, Bjørg Landmark og Thor Martinsen Refleksjonshåndboka for etisk lederskap i helse- og omsorgstjenestene 1 Det er bedre å lede bakfra, og sette andre foran, spesielt når man feirer en seier eller
DetaljerEtikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV
Etikk og etisk refleksjon Pernille Næss, avd. HEV Etikk og moral Moral: Personlige (og felles) oppfatninger om hva som er rett og galt Etikk: Systematisk refleksjon over rett og galt System 1: Rask,
DetaljerErfaringer med kompetanseutvikling. Jubileumskonferanse Narvik. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen
Erfaringer med kompetanseutvikling Jubileumskonferanse Narvik Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Stange kommunes arbeidsgiverpolitikk Mål for arbeidsgiverpolitikken At Stange kommunes tjenester ytes
DetaljerNasjonal etikk-konferanse
Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerEn modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune
En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune 1 En refleksjonsmodell for gjennomgang (diskurs) av etiske dilemma 1) Persepsjon: Hva er det etiske problemet?
Detaljer«Samarbeid om etisk kompetanseheving»
ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.
DetaljerEtisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen
Etisk hverdagsrehabilitering Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Kristin Sørensen Elly (86) trodde aldri hun skulle gå igjen Spesialsydd treningsopplegg for eldre i Bodø fører til dramatisk nedgang
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
Detaljer«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling
«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt
DetaljerEtikk, organisasjonskultur og verdier i praksis
Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester KS oppstartkonferanse for pulje 4 Gardermoen, 1. og 2. juni 2010 Tom Eide og Einar Aadland Diakonhjemmet
DetaljerHvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?
Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Et eksempel Lederskole i Larvik Tove Akre Etikknettverk 22-23 september Ledelse i et systemperspektiv påvirkning og tilpasning en
DetaljerEtiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?
Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i
DetaljerHvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?
Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke
DetaljerBibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø. «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere»
Bibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere» Viktige fokusområder for god ledelse Resultatfokus Hvor er vi,
DetaljerHverdagsrehabilitering og hverdagsmestring
Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring 1 Om hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering er en arbeidsmetode som tar utgangspunkt i hva personen mener er viktig å mestre og å delta
DetaljerArbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid. Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016
Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016 KS løfter fram arbeidsgiverrollen «Kommunens rolle som arbeidsgiver må ivaretas på en god måte dersom kommunestyrer
DetaljerEtisk refleksjon Marie Aakre
Marie Aakre Hvordan forløse og vedlikeholde etisk refleksjon i en travel hverdag? Hvordan bygger vi en reflekterende hverdagskultur? Hvordan videreutvikler vi praktisk klokskap og personlig dømmekraft?
DetaljerSammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn
Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes
DetaljerSamarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS
Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerMU-samtaler med mening en vitalisering
MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens
DetaljerBegrepet Ledelse og Lederrollen
Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper
DetaljerETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste
ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Forord God praksis i møtene mellom medarbeidere og mennesker som er avhengig av kommunens tjenester,
DetaljerÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune
ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler
DetaljerRedd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport
Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna
DetaljerHvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14. Gry Caroline Aarnes
Hvordan heve etisk kompetanse? 29.04.14 Gry Caroline Aarnes Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens
DetaljerEtikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard
Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard Heilmann Disposisjon for dette innlegget Historikk Fagplan
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerKan man bli friskere av etikk?
Kan man bli friskere av etikk? Etikkarbeid og organisasjonskultur: Hvilken betydning kan refleksjon over etiske spørsmål ha for trivsel og arbeidsmiljø? V. Einar Aadland Arbeid, mening og identitet Gi
DetaljerKultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo
Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de
DetaljerHvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen
Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerSammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023
Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Arbeidsgiverstrategien skal bidra til å virkeliggjøre kommunens samfunnsoppdrag. Våre ansatte blir vist tillit og vet at gode resultater og utvikling
DetaljerSamarbeid om Etisk kompetanseheving
Samarbeid om Etisk kompetanseheving 1 Et prosjekt i Helse og Velferd i Flekkefjord Kommune Prosjekt start: Høsten 2009 Prosjektet avsluttes: 31.desember 2011 Prosjekt Koordinator: Ingunn Åtland Helen Hjelkrem
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerHvordan jobber vi i framtida? Og hvordan kommer vi dit? Riche Vestby, rådgiver HALOGEN
Hvordan jobber vi i framtida? Og hvordan kommer vi dit? Riche Vestby, rådgiver HALOGEN Dagens tema Ingen enkle svar men mange spørsmål Målet mitt - Inspirere - Provosere - Diskutere Åpne opp for nye tankesett!
DetaljerEtikk, organisasjonskultur og verdier i praksis
Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester KS oppstartkonferanse, pulje 6 Gardermoen, 2. og 3. mai 2012 Tom Eide 1 Fire gjennomgående behov/ønsker
DetaljerTom Eide, Bjørg Landmark og Thor Martinsen. Refleksjonshåndboka. for etisk lederskap i helse- og omsorgstjenestene
Tom Eide, Bjørg Landmark og Thor Martinsen Refleksjonshåndboka for etisk lederskap i helse- og omsorgstjenestene 1 Ledere på alle nivåer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har ansvar for å motivere
DetaljerForventninger til deltakerkommunene i prosjektet
Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet Pernille Næss og Christine N. Evensen Prosjektveiledere, KS Den 2. juni 2010 Løp for pulje 4 - Vår 2010 til vår 2012 Vår 2010: Oppstartskonferanse 1. og
DetaljerPernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune
Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer
DetaljerSamarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving
Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Hva nå? Engasjert? Overveldet? Forutsetning for å delta: Kommunen
DetaljerVeiledningshefte til faddere
Veiledningshefte til faddere Til deg som er fadder for en ny medarbeider Dette introduksjonsheftet er utarbeidet som et hjelpemiddel i arbeidet som knytter seg til opplæring og veiledning av nyansatte,
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerOppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
Detaljer«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:
Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass
DetaljerDRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5
DRAMMEN 8. mai 2013 Verksted 5 Geir Johan Hansen geir.johan.hansen@ks.no 2 20. mai 2014 Verksted 5 Partssamarbeidet Hva mangler? FaFo; Moland og Lien 2013 Speed-date Tenk deg en tjeneste: der alle er
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
Detaljerinnenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t
u t v i k l i n g s p r o g ra m innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t : utviklingsprogram : tema på de 11 samlingene : dette er et særegent utviklingsprogram spesiallaget for en gruppe
DetaljerTalentutviklingsprogrammet
Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk
DetaljerErfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.
Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor
DetaljerArbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009
Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerNy GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes
Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori
DetaljerVeileder for refleksjonskort
Veileder for refleksjonskort til bruk ved etiske utfordringer knyttet til rus og psykiatri KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association og Local and Regional Authorities I 2013 spurte prosjektledelsen
DetaljerSamhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.
VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge
DetaljerBTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst
Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerEtikk, organisasjonskultur og verdier i praksis
Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Hvordan styrke etisk kompetanse? Oppstartkonferanse, 21.-22. april 2009 Tom Eide Diakonhjemmet Høgskole Hva kan vi gjøre? Etikkhåndboka en rekke metoder,
DetaljerLønnspolitikk og vurderingskriterier
Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal
DetaljerLederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no
Lederkonferanse 6 juni 2013 Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederens ansvar Strategier (veivalg for å nå mål og tilpasning til omgivelsene) Utfordringer (mål, midler, resultat) Muligheter
DetaljerVil du bli internkonsulent/prosessveileder?
Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerINTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.
INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. Levekår Miljøarbeidertjenesten Rev.25.06.2012 teb INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 3 2. Utvikling av støttekontakttilbudet... 3 3. Hva er en støttekontakt 4 4. Når
Detaljererpolitikk Arbeidsgiv
Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal
DetaljerProsjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.
Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell
DetaljerBUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC
BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til
DetaljerUTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette
DetaljerInnhold. Del I Innføring i veiledning...21. Forord...15. Innledning...17 Introduksjon til boken...19
Veiledning_BOOK.book Page 3 Friday, November 28, 2008 9:34 AM Innhold Forord...15 Innledning...17 Introduksjon til boken...19 Del I Innføring i veiledning...21 Kapittel 1 Veiledning i en lærende organisasjon
DetaljerInnlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset
Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerÅRSRAPPORT 2012. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune
ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune Systematisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet
DetaljerHøringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.
NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006
DetaljerFra ord til handling Man kan ikke gjøre alt bedre hele tiden, men man kan hele tiden gjøre noe bedre. Strategiprosessen for Helsefak 2014-2020
Fra ord til handling Man kan ikke gjøre alt bedre hele tiden, 1973-2013: 40 år med utvikling og endring men man kan hele tiden gjøre noe bedre Strategiprosessen for Helsefak 2014-2020 Historikk og mulighetsvindu
DetaljerÅ LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune
Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3
DetaljerBakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler
Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerArbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune
BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)
DetaljerKortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020»
Kirken i Stavanger mot Kortrapport fra samlinger i mars og april 16 16 om «Kirken i Stavanger mot» 1 Takk til ansatte og menighetsrådsrepresentanter som svarte på samtaleskjema og deltok på samlingene
DetaljerOslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen 10.05.12
Språkbading bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen Oslo kommune Kartleggingsverktøy for ett- og flerspråklige barn På norsk og på morsmål Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen
Detaljerhar din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten?
har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? invitasjon til deltakelse i et nasjonalt utviklingsprosjekt - søknadsfrist 29.02.12 Januar 2012 I samarbeid med Helse-
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerEtisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger
Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger Kristin Midttun, seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning Etikk er systematisk tenkning om hva som er moralsk godt,
DetaljerHvorfor fagbrev? 14. oktober 2014 Eli Sogn Iversen
Hvorfor fagbrev? 14. oktober 2014 Eli Sogn Iversen Lørdag 20. juni 2016 Det fantastiske prosjektet «fagbrev på jobb» gjør stor suksess flere steder i landet og i Nord-Trøndelag har det vært jobbet fantastisk
DetaljerVEIEN VIDERE. Prosjektveileder Christine Næss Evensen. Prosjektveileder Pernille Næss
VEIEN VIDERE Prosjektveileder Christine Næss Evensen Prosjektveileder Pernille Næss Prosjektveilederne har følgende fordeling av fylker: Christine Næss Evensen: Oslo, Akershus, Østfold, Rogaland, Hordaland,
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerÅrsplan 2016. Nygård. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Nygård Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen viser
DetaljerHovedprosjekt heltid/deltid Helene Nilsen
Hovedprosjekt heltid/deltid Helene Nilsen 1 Visjon for ledelse i Arendal kommune. Å tørre er å gjøre - Handling skaper vekst 2 Uønsket deltid må ses i sammenheng med arbeidsgiverpolitikken. Brukerorientering
DetaljerETIKKSATSING. Pleie- og omsorgstjenesten. Lørenskog kommune
ETIKKSATSING Liv Tveito Virksomhetsleder, hjemmetjenesten Mette Lislerud Mottaks- og utredningskontoret Kari Os - Undervisningssykehjemmet Prosjekt: Etisk kompetanseheving Prosjektorganisering: Prosjektgruppe
DetaljerSTRATEGIPLAN 2014-2017
STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9
DetaljerAssisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl
Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl Hvilken verdi har det at jeg går på jobb? Verdier Valg Holdninger og hverdagskultur Motivasjon Hva kan vi få til i praksis? eks fra Lillehammer
DetaljerForord. Göteborg, Oslo og Stockholm mai 2008. Stefan Tengblad, Christer Ackerman, Freddy Hällstén, Johan Velten
Forord Vi er en gruppe forfattere som fra forskjellig utgangspunkt har arbeidet med temaet medarbeiderskap. To av oss, Stefan og Freddy, forsker på medarbeiderskap som fenomen, mens Christer og Johan arbeider
DetaljerOrganisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap
Organisasjonspolitikk Kultur for ledelse og medarbeiderskap 2 Organisasjonspolitikk for Oppland fylkeskommune "Raushet er å dele på oppmerksomheten og trekke andre frem i lyset, slik at deres meninger
Detaljer