Den nasjonale prøven i lesing på 5. trinn 2013

Transkript

1 en nasjonale prøven i lesing på 5. trinn 2013 tle Skaftun, Elisabeth rekke Stangeland, Oddny J. Solheim og nne Mangen Lesesenteret Universitetet i Stavanger 1

2 Innhold Innledning... 4 Validitet: prøvens forankring i Kunnskapsløftet... 4 Resultater på tekstnivå... 7 Resultater på oppgavenivå... 7 Lesemåte/aspekt... 9 Oppgaveformat Kjønnsforskjeller Kjønnsforskjeller på tekstnivå Kjønnsforskjeller knyttet til aspekter ved lesing og oppgaveformat Kjønnsforskjeller på oppgavenivå lanke svar Litteratur Vedlegg: Vedlegg 1: Mestringsnivå Lesing 5. trinn Vedlegg 2: Oversikt tekniske detaljer på itemnivå, populasjon gjennomført prøve Vedlegg 3: Oppgaver i 2013-prøven Vedlegg 4: Oppgaver på nivå 2013-prøven

3 TELLISTE Tabell 1: Tekster, tekstdomener, sjanger og aktuelle fagområder...4 Tabell 2: Tekster og oppgaver i leseprøven.6 Tabell 3: Tekster i prøven etter økende vanskegrad.7 Tabell 4: Fordeling av oppgaver på aspekt ved lesing og oppgaveformat...7 Tabell 5: Oppgaver som mestres på nivå Tabell 6: Oppgaver som mestres på nivå Tabell 7: Resultater fra ulike lesemåter 9 Tabell 8: Resultater fra ulike oppgaveformat...10 Tabell 9: Prosentvis fordeling på mestringsnivå, jenter og gutter...10 Tabell 10: Tekster i prøven etter synkende kjønnsforskjell..11 Tabell 11: Resultater for jenter og gutter for ulike oppgavetyper og oppgaveformat..12 Tabell 12: Oppgaver i leseprøven med størst kjønnsforskjell..12 Tabell 13: Gutte- og jenteoppgaver definert ved sortering etter kjønnsdifferanse...13 FIGURLISTE Figur 1: Kjønnsfordeling på mestringsnivå..11 Figur 2: Prosentandel blanke svar for hver oppgave fordelt på kjønn.13 VELEGG Vedlegg 1: Oppgaver...15 Vedlegg 2: Oversikt over tekniske detaljer.. 23 Vedlegg 3: Mestringsbeskrivelser 25 Vedlegg 4: Oppgaver på nivå

4 Innledning enne rapporten er basert på resultatene fra av elevene som gjennomførte nasjonal prøve i lesing på 5. trinn i september Prøven besto av et hefte med fem tekster og 29 oppgaver (totalt 33 poeng), og prøvetiden var 90 minutter. et blir rapportert resultater for alle elevene, for gutter og for jenter, både samlet for hele prøven og for hver enkelt tekst og oppgave. Oppgavene er kategorisert etter ulike kriterier både på tekst- og oppgavenivå, og det blir oppgitt resultater totalt og for gutter og jenter basert på disse kriteriene. Validitet: prøvens forankring i Kunnskapsløftet Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med Kunnskapsløftets kompetansemål der leseferdigheter er integrert. ette innebærer at nasjonale prøver i lesing på norsk ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av den kompetansen elevene skal utvikle i alle fag. egrensninger i forhold til dette er antallet tekster i prøven og prøvens lengde. Siden prøven gjennomføres tidlig på femte trinn, bygger den på kompetansemålene for de ulike fagene etter fjerde trinn i Kunnskapsløftet. isse målene er relativt lite spesifikke for hvilke leseferdigheter som kan forventes av en elev i femte klasse. Tekstutvalg og oppgaver representerer vår fortolkning av målformuleringene i ulike fag. Kunnskap om femteklassingens leseferdigheter ligger også til grunn for utvalget. En oversikt over tekstene som var med i prøven, med opplysninger om tekstdomene, sjanger og aktuelle fagområder er gitt i tabell 1. Tabell 1: Tekster, tekstdomener, sjangrer og aktuelle fagområder Tekster Tekstdomener og sjangere ktuelle fagområder Fiskeplasser Fagtekst/Informasjonsgrafikk Naturfag En nifs historie Fortelling Norsk Over, under og gjennom isen Fagtekst for barn og unge Samfunnsfag, naturfag en trojanske hesten Fagtekst for barn og unge Samfunnsfag, RLE eauforts vindskala Informasjonsgrafikk Naturfag Som det framgår av tabellen kan flere av tekstene i utvalget knyttes til mer enn ett fag. Grunnlaget for denne tilknytningen til fag kan være tematisk eller formell. en første teksten handler om Fiskeplasser, og er hentet fra Uteboka Tøffe tips for hele året (Farstad & Larsen, 2006). Teksten er et oppslag over to sider og består av en sentralt plassert tegning som viser fiskeaktiviteter på ulike steder langs en elv, samt tekster som handler om slike gunstige fiskeplasser. Informasjonen i teksten formidles i samspillet mellom tekst og bilde, der bildene også illustrerer noen av de naturfaglige forklaringene som gis i teksten. En nifs historie er en spenningsfortelling skrevet av en skoleelev, Ingebjørg erg Holm, 13, hentet fra en lærebok i norsk, Zeppelin språkbok 6 (Holm & Løkken, 2007). Fortellingen handler om Fredrik, som er ute alene om natta i skogen, og begynner å fæle. Teksten beskriver utførlig opplevelsen av skumle omgivelser, og handlingen drives framover av at Fredrik søker etter tryggere omgivelser på sin vei gjennom skogen. Han kommer til en lysning, som viser seg å være en skummel gravplass, men ser et hus med lys i vinduene på andre siden, som han omsider når fram til. Når han er inne i huset slapper hovedpersonen av, og innser at han er sulten. Han finner noen matrester og slår seg ned for å spise, som det heter i teksten. I denne situasjonen av tilsynelatende utløst suspens oppstår det ny spenning, idet en mann med et fryktelig våpen dukker opp, og går til angrep før Fredrik klarer å flykte. I tekstens siste setning viser det seg at Fredrik er en flue som nå er most til døde av mannens 4

5 fluesmekker. I denne siste setningen vendes forståelsen av teksten som helhet. Teksten krever at elevene kan forholde seg til vendepunkt i skjønnlitterære fortellinger, og at de klarer å justere den midlertidige forståelsen av historien i lys av det overraskende sluttpoenget. På den måten er teksten tydelig orientert mot norskfagets tenkemåter. Over, under og gjennom isen er hentet fra boka Polarekspedisjoner - reiser til rktis og ntarktis (ramwell, 1999). Teksten er et oppslag over to sider, bestående av tekst og bilder på ulike nivå. Teksten er dels organisert historisk, med referanse til milepæler i historien om sjøfart i islagte strøk rundt Nordpolen, dels mer utforskende i forhold til hvordan isen brytes av moderne isbrytere og hvorfor folk reiser til Nordpolen. ette mangfoldet av tema gjenspeiles i både tekst og bilder. Samtidig er det en form for todeling av oppslaget, der ubåtfart står sentralt på venstre side, ikke minst i form av det største og mest dominerende bildet i oppslaget, mens høyre side rommer mange tema. en historiske delen i teksten aktualiserer den som del av samfunnsfag, mens forklaringer av hvordan isbrytere fungerer, knytter an til naturfag. en trojanske hesten er hentet fra bindet Storbyjungel: En bok om byer, i verket Hugin og Munin (ing m.fl., 1995). Historien om den trojanske hesten er en sentral kulturhistorisk referanse, hentet fra Homers epos Iliaden. I denne teksten får leseren et kort riss av hovedtrekkene i Iliaden i ingressen, mens fokus i brødteksten er på historien om hvordan grekerne får slutt på den lange beleiringen av Troja med list. e later som de gir opp, og reiser bort fra Troja. Etter dem står det en hest som angivelig er et offer til gudene. Men inni hesten gjemmer tapre greske krigere seg. Grekeren Sinon blir igjen ved hesten for å sikre at planen lykkes; han foregir å være etterlatt av den greske hæren, og forklarer at hesten er et offer. Trojanerne tar hesten med seg innenfor bymuren og feirer at krigen er over. Om natten sniker de greske krigerne seg ut av hesten, åpner byporten og slipper inn resten av den greske hæren. Teksten inneholder også et stort bilde som skildrer scenen der trojanerne finner hesten utenfor muren, samt samtalen mellom trojanerne og Sinon. Teksten framstiller en kjent episode fra et kulturhistorisk verk, med vekt på innhold mer enn litterær form. Tematisk knyttet den på den måten an til samfunnsfag (historie) og til RLE-fagets berøring med gresk mytologi. eauforts vindskala er en tabell som knytter sammen navn på ulike typer vind med bestemte symboler, vindstyrke målt i m/s, samt beskrivelser av hva slags virkning vinden har henholdsvis på land og til sjøs. isse effektene handler om observerbare kjennetegn som hvordan vinden virker på trær og bølger. Informasjonsgrafikk som form samt innholdet knytter teksten til naturfaget. På samme måten som i forhold til utvalget av tekster, er også oppgavene konstruert med utgangspunkt i læreplanene i de ulike fagene (oppgaver er gjengitt i vedlegg 1). Kompetansemål der leseferdigheter er integrert legger vekt på å finne fram til informasjon; tolke og forstå tekster; og reflektere over og vurdere tekstene som helhetlige størrelser. isse tre aspektene ved lesing ligger til grunn for prøvekonstruksjonen, og alle oppgavene i prøven er kategorisert i forhold til disse lesemåtene. Noen spørsmål krever at eleven finner fram til informasjon som er eksplisitt uttrykt i teksten. ndre spørsmål krever at eleven selv kommer med tolkninger, begrunnelser, refleksjoner eller vurderinger. Å tolke kan innebære å binde sammen setninger, å sammenholde informasjon som finnes ulike steder i teksten, eller å lese mellom linjene. Forståelsen av teksten innebærer at eleven får oversikt over tekstens innhold og mening. Refleksjon over tekstens form og innhold forutsetter forståelse for teksten som helhet, men innebærer samtidig at eleven tar i bruk sin egen kunnskap. Å forstå og tolke er representert med flere oppgaver enn de to andre lesemåtene. et er 7 oppgaver i kategorien Å finne eksplisitt gjengitt informasjon, 18 i kategorien Å forstå og tolke og 4 i kategorien Å reflektere og vurdere. Tolkingsoppgaver er en sammensatt kategori det kan handle om 5

6 inferens innenfor et avsnitt, om å kombinere informasjon fra flere steder eller tolking i mer tradisjonell forstand noe som gjør det meningsfylt at det er flest oppgaver i denne kategorien. Innenfor hver av de tre lesemåtene finnes det oppgaver med forskjellig vanskegrad og forskjellig format: flervalgsoppgaver, sammensatte flervalgsoppgaver og åpne oppgaver. En flervalgsoppgave (multiple-choice) kan ha ulike utforminger. I nasjonale prøver er flervalgsoppgavene utformet med et spørsmål og fire ulike svaralternativer. Eleven skal velge det svaralternativet som gir det riktige svaret på det oppgaven spør om. Sammensatte flervalgsoppgaver (complex multiple choice) består av flere spørsmål, for eksempel en liste med utsagn som skal vurderes som riktige eller gale. Mens flervalgsoppgaver innebærer at eleven skal velge mellom på forhånd oppgitte svaralternativ, innebærer en åpen oppgave (constructed response) at eleven selv skal formulere et skriftlig svar på en oppgave. Tabell 2 gir en oversikt over tekster og oppgaver i prøven. I tilknytning til den enkelte teksten blir det oppgitt hvilken teksttype eller sjanger teksten tilhører eller kan kategoriseres under. I tilknytning til den enkelte oppgaven blir det oppgitt hvilken av de tre lesemåtene oppgaven representerer, hvilket oppgaveformat oppgaven er utformet i, prosentandel som besvarer oppgaven riktig (alle, jenter og gutter) samt forskjellen mellom andelen jenter og gutter som besvarer oppgaven riktig uttrykt i prosent (dif). Vedlegg 2 inneholder tekniske detaljer for alle oppgavene. Tabell 2: Tekster og oppgaver i leseprøven. Oversikt, beskrivelse og gjennomsnittlige resultater for alle, jenter og gutter oppgitt i prosentandel som har besvart oppgaven. Nr Tekst Teksttype Lesemåte/ spekt Oppgaveformat Prosent alle Prosent jenter Prosent gutter 1 Fiskeplasser Fagtekst Tolke Flervalg Fiskeplasser Fagtekst Tolke Flervalg Fiskeplasser Fagtekst Tolke Flervalg Fiskeplasser Fagtekst Tolke Flervalg Fiskeplasser Fagtekst Tolke Flervalg Fiskeplasser Fagtekst Finne Flervalg Fiskeplasser Fagtekst Tolke Sammens. flervalg En nifs historie Fortelling Tolke Flervalg En nifs historie Fortelling Finne Flervalg En nifs historie Fortelling Finne Flervalg En nifs historie Fortelling Tolke Åpen En nifs historie Fortelling Finne Flervalg En nifs historie Fortelling Tolke Flervalg En nifs historie Fortelling Reflektere Åpen En nifs historie Fortelling Reflektere Flervalg Gjennom isen Fagtekst Finne Flervalg Gjennom isen Fagtekst Finne Flervalg Gjennom isen Fagtekst Tolke Sammens flervalg 19 Gjennom isen Fagtekst Reflektere Flervalg Gjennom isen Fagtekst Tolke Sammens. flervalg Trojanske hesten Fagtekst Finne Flervalg Trojanske hesten Fagtekst Tolke Åpen Trojanske hesten Fagtekst Tolke Flervalg if

7 24 Trojanske hesten Fagtekst Tolke Åpen Trojanske hesten Fagtekst Tolke Sammens flervalg 26 eaufort vindskala Infografikk Tolke Sammens. flervalg eaufort vindskala Infografikk Tolke Flervalg eaufort vindskala Infografikk Tolke Flervalg eaufort vindskala Infografikk Reflektere Flervalg Resultater på tekstnivå Gjennomsnittet på prøven var En elev med gjennomsnittlig resultat fikk med andre ord 65 prosent av totalt oppnåelige poeng på prøven. Vanskegraden på prøven er på linje med prøven i 2011, som hadde en vanskegrad på 66, men er lettere enn prøven fra 2012, hvor vanskegraden var Elever på 5. trinn er på forskjellig nivå når det gjelder lesing, og for å fange opp disse forskjellene har tekstene ulik lengde og vanskegrad. Tabell 3 gir en oversikt over de ulike tekstenes vanskegrad (gjennomsnittsskår/totalt oppnåelige poeng på teksten). en letteste teksten var Fiskeplasser, mens den vanskeligste teksten var Over, under og gjennom isen med en vanskegrad på 62. e øvrige tekstene hadde vanskegrad i underkant av gjennomsnittet for prøven som helhet. Tabell 3: Tekster i prøven etter økende vanskegrad Tekst Gjennomsnittsskåre/Max Vanskegrad Fiskeplasser 5,6/8 70 En nifs historie 5,8/9 64 en trojanske hesten 3,2/5 64 eauforts vindskala 3,2/5 64 Over, under og gjennom isen 3,7/6 62 Resultater på oppgavenivå Oppgavene måler tre aspekter ved lesing å finne informasjon, å tolke, og å reflektere over tekstens form og innhold og er konstruert i tre ulike formater åpne oppgaver (R), flervalgsoppgaver (M), og sammensatte flervalgsoppgaver (M). Fordeling av oppgavene på aspekt ved lesing og format framgår av tabell 4. Tabell 4: Fordeling av oppgaver på aspekt ved lesing og oppgaveformat Finne Tolke Reflektere Sum R M M 5 5 Sum Prosentandel elever som besvarer oppgavene spenner fra 30 til 89. Tabell 5 gir en oversikt over de letteste oppgavene i prøven. 1 Vanskegraden for prøvene siden oppstarten av nye nasjonale prøver i 2007 har vært som følger: 60 (2007), 62 (2008), 62 (2009), 57 (2010), 66 (2011), 62 (2012), 65 (2013). 7

8 Tabell 5: Oppgaver som mestres på nivå 1 Nr Tekst Format spekt Prosent nivå 1 Prosent nivå 2 Prosent nivå 3 Prosent alle 1 Fiskeplasser M Tolke Fiskeplasser M Tolke Fiskeplasser M Finne Nifs historie M Finne /2 10 Nifs historie M Finne /2 12 Nifs historie M Finne /2 28 eaufort M Tolke /2 Nivå lle oppgavene i prøvene har god diskrimineringsevne (d 0,21), også de letteste oppgavene. lle de letteste oppgavene er flervalgsoppgaver, og selv om mange velger det riktige alternativet, er det også noen som velger alle de andre. Slik sett ser det ut til at de letteste oppgavene holder høy kvalitet i et testteknisk perspektiv. Til grunn for plassering av oppgavene på mestringsnivå, ligger det et kriterium om at 60 % av elevene i denne gruppen må klare oppgaven. Vurdert på grunnlag av dette kriteriet ser vi at det er tre oppgaver på nivå 1. isse oppgavene er knyttet til den første teksten i prøven, som også er den letteste på tekstnivå. Samtidig ser vi at det er flere oppgaver like under 60 % grensen (jf. tabell 5). Oppgave 9, 10, 12 og 28 besvares riktig av mellom 56 og 58 % av elevene på nivå 1, og er slik sett meningsfulle å knytte til dette mestringsnivået. Oppgave 9, 10 og 12 er knyttet til En nifs historie, den skjønnlitterære fortellingen som er tekst nummer to i prøven. Oppgave 28 er knyttet til den siste teksten i heftet, eauforts vindskala. Oppgave 1 og 3 er tolkningsoppgaver. en første oppgaven etterspør betydningen av frasen sikre fiskeplasser, som brukes i teksten, mens den andre krever at eleven legger til grunn tekstens forklaring på hvorfor det er lurt å fiske rundt et nes. Svaret står ikke eksplisitt i noen av disse oppgavene; det første krever at eleven forstår frasen i lys av innledningen til teksten, som tematiserer nettopp hvor viktig det er å velge sted å fiske hvis man ønsker å få fisk på kroken. et andre krever oversettelse fra tekstens forklaring til formuleringen i svaralternativene. Også oppgave 28 er en tolkningsoppgave som innebærer å knytte informasjonselementer sammen. Her handler det om å identifisere et bestemt symbol med navnet på en vindtype i tabellen. e øvrige oppgavene er finne-oppgaver, som innebærer at svaret er eksplisitt formulert innenfor en setning. Tabell 6 gir en oversikt over oppgaver som mestres på nivå 3. et er 9 oppgaver på nivå 3 i prøven (jf. tabell 6). ette er oppgaver som færre enn 60 % av elevene på mestringsnivå 2 mestrer. 8

9 Tabell 6: Oppgaver som mestres på nivå 3 Nr Tekst Format spekt Prosent nivå 1 Prosent nivå 2 Prosent nivå 3 Prosent alle 4 Fiskeplasser M Tolke b Fiskeplasser M Tolke Nifs historie M Tolke Nifs historie M Tolke b Nifs historie R Reflekt ere 15 Nifs historie M Reflekt ere 20b Isen M Tolke Troja M Tolke b eaufort M Tolke Nivå For gruppen av elever på nivå 3, ser vi at vanskegraden på oppgavene spenner fra 64 til 88. Fire av oppgavene er fra den skjønnlitterære fortellingen En nifs historie (8, 13, 14b og 15), to av dem er fra Fiskeplasser (4 og 7b), og en er fra henholdsvis Over, under og gjennom isen (20b), en trojanske hesten (25) og eauforts vindskala (26b). To av oppgavene er refleksjonsoppgaver, de øvrige er tolkningsoppgaver. Fire av oppgavene er sammensatte flervalgsoppgaver, nærmere bestemt oppgaver som gir to poeng, én oppgave er en åpen oppgave også her er det tale om en to-poengsoppgave mens fire av oppgavene er flervalgsoppgaver. To av de vanskeligste oppgavene i prøven som helhet (20b, prosent = 30 og 26b, prosent = 37) er sammensatte flervalgsoppgave som gir to poeng. en nest vanskeligste (prosent = 33) er en åpen refleksjonsoppgave som ber elevene om å finne to ulike beskrivelser av hvordan hovedpersonen i En nifs historie beveger seg. Oppgaven krever at elevene bruker kunnskap om tekstlig form, og er tett på det bærende grepet i fortellingen som helhet: nemlig tilsløringen av at hovedpersonen er en flue. Lesemåte/aspekt Tabell 7 viser at finne-oppgavene var lettere enn oppgaver som krever tolkning og refleksjon. Innenfor hver av de tre kategoriene er det økende vanskegrad på oppgavene. I kategorien Å finne eksplisitt fremstilt informasjon spenner vanskegraden på oppgavene mellom 61 og 89, i kategorien Å forstå og tolke spenner vanskegraden på oppgavene mellom 30 og 87, mens oppgavene i kategorien Å reflektere og vurdere har vanskegrader mellom 33 og 64. lle de komplekse flervalgsoppgavene ligger innenfor kategorien å forstå og tolke-kategorien. isse oppgavene genererer inntil 2 poeng og er blant de vanskeligere oppgavene i prøven. et bør også tas med i betraktning at det er relativt få oppgaver i refleksjonskategorien (4 av totalt 29), noe som dermed ikke gir like mye rom for variasjon i vanskegrad som i de to andre kategoriene. Tabell 7: Resultater for ulike lesemåter Lesemåte/aspekt Gjennomsnitt/Max Vanskegrad Finne informasjon 5,4/7 77 Forstå og tolke 13,4/21 64 Reflektere og vurdere 2,7/5 54 9

10 Oppgaveformat Tabell 8 gir en oversikt over gjennomsnittlig skår og vanskegrad for de ulike oppgaveformatene. Tabell 8: Resultater for ulike oppgaveformat Oppgaveformat Gjennomsnitt/Max Vanskegrad Sammensatt flervalg 3,6/7 51 Åpne oppgaver 4,0/6 67 Flervalg 13,8/20 69 I årets prøve er det liten forskjell i vanskegrad mellom de åpne oppgavene og flervalgsoppgavene. e sammensatte flervalgsoppgavene er vanskeligere enn tradisjonelle flervalgsoppgaver. ette skyldes blant annet at sammensatte flervalgsoppgaver består av flere deloppgaver som må besvares riktig for at eleven skal få maksimal poenguttelling. ette innebærer ofte at elevene må forholde seg til flere og ulike sider ved teksten. Kjønnsforskjeller Jentene gjør det gjennomgående litt bedre enn guttene på prøven. Gjennomsnittlig skår for jentene er 21.8 (vanskegrad= 66) mens gjennomsnittlig skår for guttene er 21.3 (vanskegrad= 65). For å få et inntrykk av hvor store kjønnsforskjellene er har vi i beregnet effektstørrelse 2. I følge ohen (1992) kan en effektstørrelse på 0.2 ansees som liten, 0.5 som middels og 0.8 som stor. Effektstørrelsen på forskjellen mellom gutter og jenters gjennomsnittlige skår er 0.08, en forskjell som kan betegnes som liten og som også er mindre enn i 2012 (0.11), 2011 (0.17), 2010 (0,15) og 2009 (0,19). I nasjonal prøve i lesing på 5. trinn 2013 finner vi altså en liten forskjell mellom gutter og jenters gjennomsnittlige prestasjoner, men disse forskjellene er mindre enn rapporterte kjønnsforskjeller for norske 10-åringer i PIRLS og PIRLS Fra PIRLS 2006 til PIRLS 2011 ser vi en tendens til en reduksjon i størrelsen på kjønnsforskjellene. Resultatene fra nasjonale prøver i lesing for 5. trinn ser ut til å bekrefte denne tendensen. Størrelsen på kjønnsforskjellene for 10 og 11-åringer er betraktelig mindre enn rapporterte kjønnsforskjeller i lesing for eldre elever, både i nasjonale prøver i lesing på 8. og 9. trinn 5 og i PIS 2003, 2006 og 2009 og I rammeverket for leseprøven på 5. trinn er det definert tre kompetansenivåer med konkrete beskrivelser av hva leserne innenfor et visst nivå er forventet å mestre innenfor de tre lesemåtene (se vedlegg 3). Tabell 9 viser prosentvis fordelingen av gutter og jenter på de tre nivåene. Tabell 9: Fordeling på mestringsnivå, jenter og gutter Nivå Jenter Gutter Nivå Nivå Nivå Figur 1 er en grafisk framstilling av andelen gutter og jenter på de ulike nivåene. Vi ser at guttene er i flertall på nivå 1, mens jentene er i flertall på nivå 2. På nivå 3 er det en jevn 2 Effektstørrelsene i denne rapporten er beregnet som ohens d. ohen s d = M 1 - M 2 / pooled where pooled = [( 1 ²+ 2 ²) / 2] 3 Lundetræ & Solheim, van aal, V. et al., Vagle, W. et al.,

11 fordeling av gutter og jenter. ette er i samsvar med resultatene på leseprøven i 2010, 2011 og Figur 1: Kjønnsfordeling på mestringsnivå Jenter Gutter 10 0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kjønnsforskjeller på tekstnivå et er som sagt små kjønnsforskjeller på prøven som helhet. Forskjellen er imidlertid - i tråd med erfaringsbaserte forventninger - i jentenes favør. På tekstnivå finner vi flere slike forventninger innfridd om at ulike tekster appellerer ulikt til jenter og gutter, om enn også disse naturlig nok er i liten målestokk. Over, under og gjennom isen er en typisk guttetekst, tematisk og i form av det grafiske oppsettet, med informasjonen spredd utover et dobbelt oppslag. En nifs historie er en skjønnlitterær fortelling, skrevet av en elev en jente og har slik flere trekk ved en typisk jentetekst i en leseprøve. en største om den ikke er stor og mest interessante forskjellen er knyttet til Fiskeplasser. åde tematikk og tekstlig form den oppstykkede teksten knyttet til ulike steder på en illustrasjon som holder oppslaget sammen skaper forventninger om at dette kunne være en tekst som appellerte vel så mye til gutter. Likevel skårer jentene best på denne. lle forskjellene er imidlertid små, og det er all grunn til å være forsiktig med å trekke generelle slutninger om kjønnsforskjeller basert på disse. Tabell 10: Tekster i leseprøven etter synkende kjønnsforskjell Tekst Vanskegrad Vanskegrad Vanskegrad Forskjell Effektstørrelse alle jenter gutter Fiskeplasser En nifs historie Over, under og gjennom isen en trojanske hesten eauforts vindskala

12 Kjønnsforskjeller knyttet til aspekter ved lesing og oppgaveformat en gjennomgående tendensen til at jentene gjør det litt bedre enn guttene, gjør seg også gjeldende for de tre ulike aspektene ved lesing og de ulike oppgaveformatene (se tabell 11). Tabell 11: Resultater for jenter og gutter for ulike oppgavetyper og oppgaveformat Lesemåter og oppgaveformater Vanskegrad Vanskegrad Vanskegrad Forskjell Effektstørrelse alle jenter gutter Åpen Flervalg Sammensatt flervalg Finne Tolke Reflektere Kjønnsforskjeller på oppgavenivå Tabell 12 viser oppgavene der forskjellen i henholdsvis gutters og jenters favør kommer tydeligst fram. Tabell 12: Oppgaver i leseprøven med størst kjønnsforskjell Nr Tekst Format spekt Prosent alle Prosent jenter Prosent gutter Forskjell Effektstørrelse 17 Isen Flervalg Finne Nifs historie Åpen Reflektere Fiskeplasser Flervalg Tolke Fiskeplasser Flervalg Tolke Fiskeplasser Sammensatt Tolke flervalg 20 Isen Sammensatt Tolke flervalg 24 Troja Åpen Tolke eaufort Sammensatt flervalg Tolke Forskjellene er små, men to av oppgavene fortjener en kommentar. ette er de to oppgavene med størst kjønnsforskjeller, og det er henholdsvis en jenteoppgave og en gutteoppgave. Gutteoppgaven oppgave 17 er knyttet til den teksten med størst kjønnsforskjell i guttenes favør (jf. ovenfor), og det er en oppgave som krever at elevene finner svaret på spørsmålet Hva er en isbryter?. et er konkret og svaret finnes eksplisitt, men man må lete etter det e stedet. I denne beskrivelsen ligger det mange trekk som gjerne betraktes som typisk for guttelesere når man vil ha fram forskjeller mellom kjønnene. Jenteoppgaven på sin side har en rekke trekk som er typiske for oppgaver som favoriserer jenter. et er en åpen oppgave (oppgaven gir inntil to poeng), det er en refleksjonsoppgave, og oppgaven er knyttet til en skjønnlitterær tekst. I forlengelsen av denne beskrivelsen er det kanskje interessant at forskjellen ikke er større. Men, som sagt, alle forskjellene er så små, at man skal være forsiktig med hva slags slutninger man trekker på dette grunnlaget. 12

13 Tabell 13: Gutte- og jenteoppgaver definert ved sortering etter kjønnsdifferanse Nr Tekst Format spekt Prosent jenter Prosent gutter Gutteoppgaver Forskjell Effektstørrelse 17 Isen Flervalg Finne Isen Sammensatt Tolke flervalg 24 Troja Åpen Tolke eaufort Sammensatt Tolke flervalg Jenteoppgaver 14 Nifs historie Åpen Reflektere Fiskeplasser Flervalg Tolke Fiskeplasser Sammensatt Tolke flervalg 5 Fiskeplasser Flervalg Tolke lanke svar Figur 2 viser at det er minst 95 % av elevene, uavhengig av kjønn, som svarer på 27 av de 29 oppgavene. et er flere blanke svar mot slutten av prøven, men ingen sterk tendens, noe som indikerer at arbeidsomfanget i prøven ikke har vært for stort. Figuren viser at det er flere gutter enn jenter som lar være å besvare oppgaver. ette er en tendens vi også har sett tidligere år. Vi vet imidlertid ikke hvorfor flere gutter enn jenter velger å la være å besvare oppgaver. ette kan både være uttrykk for lav motivasjon og/eller at spørsmålet oppleves som vanskelig. Oppgavene med størst forskjell oppgavene 11, 14, 22 og 24 er alle åpne oppgaver. Erfaringsmessig er gutter mer tilbøyelige til å vike unna denne oppgavetypen. Figur 2: Prosentandel blanke svar for hver oppgave, fordelt på kjønn ndel 4 ubesvart 3 Jenter Gutter Oppgaver 6 I oversikten over tekniske detaljer er frekvenser lavere enn 0,5 rundet av nedover til 0. I figuren er imidlertid disse tatt med (jf. Vedlegg). 13

14 Litteratur ohen, J. (1992). power primer. Psychological ulletin, 112, Kjærnsli, M., Lie, S., Olsen, R. V. & Roe,. (2007). Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PIS Oslo: Universitetsforlaget. Kjærnsli, M. & Roe,. (2010). På spor. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PIS Oslo: Universitetsforlaget. Kjærnsli, M., & Olsen, R. V. (Red.). (2013). Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PIS Oslo: Universitetsforlaget. Lesesenteret (2009). en nasjonale prøven i lesing på 5.trinn. Rapport basert på resultatene fra utvalgsundersøkelsen. Lastet ned mai OE (2004). Learning for Tomorrow s World: First Results from PIS Paris: Organisation for Economic o-operation and evelopment. Vagle, W., Roe,. & Narvhus, E. (2009). en nasjonale prøven i lesing på 8.trinn, Rapport fra utvalgsundersøkelsen. Lastet ned i november Van aal, V., Solheim, R. S., Gabrielsen, N. N., & egnum,.. (2007). Norske elevers leseinnsats og leseferdigheter. Resultater for fjerde og femte trinn i den internasjonale studien PIRLS Stavanger: Lesesenteret. 14

15 Vedlegg: Vedlegg 1: Mestringsnivå Lesing 5. trinn Finne Tolke Reflektere Finne Tolke Reflektere Finne Tolke Reflektere Mestringsnivå 1 lokalisere tydeleg uttrykte element i ein tekst med lite konkurrerande informasjon trekkje enkle slutningar eller oppfatte hovudtemaet i ein tekst når innhaldet er tydeleg uttrykt i teksten bruke personlege meiningar til å kommentere form eller innhald i ein tekst Mestringsnivå 2 lokalisere tydeleg uttrykte element i ein tekst med klart konkurrerande informasjon oppfatte hovudtemaet og forstå samanhengar som ikkje er tydeleg uttrykte i teksten identifisere formelle trekk ved tekstar og ta stilling til eller vurdere innhaldet i teksten Mestringsnivå 3 skilje sterkt konkurrerande informasjon frå informasjon som er relevant for oppgåva forstå motsetningsfylt innhald og komplekse samanhengar i teksten bruke kunnskap om språk og tekst til å identifisere og takle meir komplekse trekk ved form og innhald i teksten ( leiing-til-lararar/4-etter-prova/#a4.2.2 ) 15

16 Vedlegg 2: Oversikt tekniske detaljer på itemnivå, populasjon gjennomført prøve 2013 N ntall item 29 Totalt oppnåelige poeng 33 Mean 21.5 S/SE 6.7/.03 Min/maks 0/33 lpha.86 Vanskegrad 65 Format Svarfordeling% yktighet i poeng Oppgave M trinn R M < M M M M M M M M M R M M R M M M M M M M R M R M M M M M ndelen ubesvart for R og M-oppgaver inngår i antallet som har fått 0 poeng for dette itemet betyr det at av de 20% som har fått null, så har 5 % av elevene ikke svart på oppgaven, mens 15 % har fått feil på oppgaven. 16

17 17

18 Vedlegg 3: Oppgaver i 2013-prøven 1 Hva betyr det at noe er en sikker fiskeplass? at du må fiske forsiktig der at det er liten sjanse for å falle i vannet der at det er stor sjanse for å få fisk der at du kan gjemme deg for fisken der 2 Hvor er det stor sjanse for å få fisk om kvelden? i saltvann i innos og utos i loner og høler i små virvelstrømmer 3 Hvorfor finner du ofte fisk rundt et nes? fordi fisken lett finner gjemmesteder der fordi fisken ofte finner mat der fordi fisken trekker dit om kvelden fordi fisken trives på sandbunn 4 Hva betyr det at de stille delene av elva er «de rene spiskammer for en sportsfisker»? at sportsfiskerne spiser der at det er lett å få fisk der at det er mange insekter der at fiskene finner mye mat der 5 Hva er en kulp? en sivkledd bukt en virvelstrøm bak en stein en bekk som renner ut av vannet en stille del av elva 18

19 6 Hvor er det lurt å fiske hvis du vil ha torsk? nær havbunnen der det er mye tang og tare nær overflaten i viker og bukter der bekken renner ut i havet bak elvesteiner der det er mye mat 7 Sett ring rundt eller for hver av disse påstandene. Påstand Sjø-ørreten trives best der det er siv. Flyndra liker seg best mellom tang og tare. u finner ofte fisk der det er virvelstrømmer. Fisk finner ofte mat der det er strøm. et er like stor sjanse for å få fisk uansett hvor i vannet du fisker. 19

20 8 Hvem er Fredrik? en mørkredd gutt en engstelig flue en skummel mann et skremmende spøkelse 9 Hvorfor vil Fredrik overnatte i huset? for å slippe å være i skogen om natten for å komme unna den grusomme mannen fordi han vil finne noe å spise fordi de døde ikke kan gjøre ham noe der 10 Hva finner Fredrik på bordet i stua? et trekors en fluesmekker et fryktelig våpen et råttent kjøttstykke 11 Hva er det fryktelige våpenet vi leser om? 12 Hvordan ender fortellingen? Fredrik flykter. Fredrik ofrer seg. Fredrik dør. Fredrik moser en flue. 20

21 13 Hva ser vi på bildet? spøkelsene som bor på det skumle gravstedet skogen slik den beskrives i begynnelsen av teksten at Fredrik smyger seg over det skumle gravstedet det Fredrik ser i lysningen av skogen 14 Finn to ulike beskrivelser i teksten av hvordan Fredrik beveger seg. 1) 2) 15 Hvilken beskrivelse av teksten passer best? en morsom historie om en mørkredd gutt en skummel historie om en fæl morder en spøkelsesfortelling der vi tidlig forstår hvordan det vil slutte en spenningsfortelling med svært overraskende slutt 21

22 16 Hva het den første ubåten som reiste helt til Nordpolen? Skate Nautilus illfish rktika 17 Hva er en isbryter? en ubåt som kan bryte gjennom tykk is et skip som er spesiallaget for å lage vei gjennom tykk is et forskningsskip som brukes i polarområdene et fartøy som bruker styrefinner for å komme gjennom isen 18 Sett strek mellom navnet på fartøyet og årstallet forbundet med det: illfish 1954 Nautilus 1959 Skate 1977 rktika Hvilken beskrivelse passer best på teksten og bildene du finner under overskriften «ryter isen»? en tekst som argumenterer for å bryte isen en tekst som forteller om livet om bord i en isbryter en tekst som forklarer hvordan en isbryter fungerer en tekst som beskriver naturen i polarområdene 20 Sett ring rundt eller for hver av disse påstandene. Påstand illfish var et amerikansk romskip som landet på Nordpolen. Store isbrytere kan bryte seg gjennom is på inntil syv meter. Turister reiser til polarområdene for å dykke. En marinbiolog forsker på livet i havet. Satellittbilder gjør det lettere å finne den beste veien gjennom isen. 22

23 21 Hva var grunnen til at det ble krig mellom grekerne og trojanerne? Grekerne bortførte spartanerkongen Menelaos. Trojanerne ville ta kontroll over de tapre greske krigerne. Grekerne ønsket å få kontroll over de trojanske hestene. Trojanerne bortførte den skjønne Helena. 22 Hvor lenge varte krigen mellom grekerne og trojanerne? 23 Hvem fikk ideen til trojanerhesten? kongesønnen Paris helten Odyssevs den skjønne Helena krigeren Sinon 24 Hvem vant krigen mellom grekerne og trojanerne? 25 Sett ring rundt eller for hver av disse påstandene. Påstand Grekerne prøvde lenge å ta byen Troja med makt. et var de feigeste grekerne som gjemte seg i trojanerhesten. et var en del av planen at Sinon ble tatt til fange av trojanerne. Presten Laokoon slapp grekerne ut av trojanerhesten. Grekerne brukte den trojanske hesten for å lure trojanerne. 23

24 26 Sett ring rundt eller for hver av disse påstandene. Påstand Småtrær svaier under frisk bris. I stiv kuling blåser vinden med en hastighet på 10,8 13,8 meter per sekund. Ved sterk storm er vinden sterkere enn ved full storm. Ved flau vind ligger sjøen speilblank. Maks vindhastighet for frisk bris er 10,7 meter i sekundet. 27 Når er vinden sterkest? stiv kuling sterk kuling full storm sterk storm 28 Hvilken vindtype er i vente hvis du finner dette symbolet liten storm full storm sterk storm orkan i værvarselet? 29 Hvordan er de ulike vindtypene i tabellen ordnet? etter årstider etter geografi etter minkende vindstyrke etter økende vindstyrke 24

25 Vedlegg 4: Oppgaver på nivå 2013-prøven Nr Format spekt Prosent Prosent Prosent Prosent Nivå nivå 1 nivå 2 nivå 3 alle 1 M Tolke M Tolke M Tolke M Tolke M Tolke M Finne a* M Tolke b M Tolke M Tolke M Finne M Finne R Tolke M Finne M Tolke a* R Reflektere b R Reflektere M Reflektere M Finne M Finne M Tolke M Reflektere a M Tolke b M Tolke M Finne R Tolke M Tolke R Tolke M Tolke a M Tolke b M Tolke M Tolke M Tolke M Reflektere *Tallene i denne kolonnen inkluderer de elevene som har fått 2 poeng (jf oppgave b), ettersom disse elevene også har fått det første poenget som kan oppnås fra oppgaven som helhet. Oppgaver på nivå 1: 1, 6, Oppgaver på nivå 2: 2, 5, 7a, 9, 10, 11, 12, 14a, 16, 17, 18, 19, 20a, 21, 22, 23, 24, 26,a, 27, 28, 29 Oppgaver på nivå 3: 3, 4, 7b, 8, 13, 14b, 15, 20b, 25, 26b 25

26 26