Åpningstale til FHLs generalforsamling 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder
|
|
- Anne-Marie Rasmussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Åpningstale til FHLs generalforsamling 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder Stortingsrepresentanter, statsråd, gjester og gode kolleger! Det er en stor glede for meg å ønske dere velkommen til FHLs generalforsamling her i Ålesund. Til dere i salen som er studenter og som satser på en karriere i sjømatsektoren, har jeg én ting å si: Det er et klokt valg! Dere kommer til å vokse og trives i denne næringen. Hjertelig velkommen alle sammen! Jeg er sikker på at denne dagen blir spesielt interessant for alle oss som er samlet her i dag. FHLs viktigste langsiktige mål er å få etablert en bred politisk plattform for utviklinga av sjømatnæringa i Norge. Vi har store forventninger til den nye stortingsmeldinga. Derfor er jeg stolt over at statsministeren kommer hit til oss i Ålesund i morgen og, sammen med fiskeri og kystministeren, gir oss regjeringa sine tanker om framtida for norsk sjømatnæring. Da får vi også høre hva regjeringa legger opp til av rammer for utvikling i stortingsmeldinga som går til Stortinget nå før påske. FHL har arbeidet mye med innspill til den nye Stortingsmeldinga. Hvorfor har vi gjort det? Jo, mange med meg opplever at dagens fiskeri- og havbrukspolitikk er preget av sterkt detaljfokus, rammet inn av et strengt lovverk, forskrifter og gjennomgripende reguleringer. Store næringer må finne seg i det, men FHL har tatt til orde for en ny sjømatpolitikk en helhetlig sjømatpolitikk som løfter seg over detaljstyringa og tar opp i seg de fantastiske perspektivene og mulighetene vi har for å utvikle Norge som sjømatnasjon. En sjømatnasjon som gjør en forskjell, som spiller en rolle i mattilførselen til forbrukere i mange land, og som attpåtil vil løfte distriktene, kysten og velferdsstaten inn i framtida. I dag er fiskeri - og havbrukspolitikken i for stor grad et anliggende for oss innsidere i næringa, politikken, forvaltninga og forskninga. Diskusjon om politikken blir ofte en diskusjon om konkrete løsninger på det vi opplever som problematisk i hverdagen: Kvoter, reguleringer, minstepriser, utbudsområder, MTB, lus og rømming i bunn og grunn tekniske spørsmål. Politikken reflekterer dette og blir derfor redusert til et spørsmål om å regulere dagens aktivitet i stedet for å tilrettelegge for vekst, utvikling og framtidig verdiskaping. FHL håper derfor at den nye stortingsmeldinga blir en perspektivmelding som løfter fram det lovende potensialet vi har for å utvikle sjømatnæringa til å bli et nasjonalt virkemiddel som virkelig bidrar til velferd i Norge og mat til verden. Først da kan vi gå inn i diskusjonen om hva som må til, og hvordan vi skal nå målene. Svaret får vi forhåpentligvis om et par timer. Hvilke målsettinger har vi som nasjon for fiskeri- og havbrukspolitikken? Jeg tviler på at mange av oss her i salen kan svare på det. I stedet forholder vi oss til kvotene som settes, og målene for tillatt biomasse. Vi styrer etter det - og forsøker å tilpasse driften best mulig innenfor rammene som myndighetene legger. Vi mener at sjømatpolitikken må ha som mål at Norge, innenfor ramma av økonomisk, sosial og miljømessig bærekraftig produksjon, skal dekke sjømatbehovet for flere hundre millioner mennesker. Vi mener det er realistisk. Vi er allerede en stor sjømatnasjon. Verdens behov for sunn mat vokser i takt med befolkningsveksten. Folk må ha mat, enten man er fattig eller rik. Norge har med andre ord et ansvar for å tilrettelegge for vekst i sjømattilførselen. Og grunnlaget for ambisiøse mål definitivt tilstede. Bare noen få prosent av verdens mattilførsel kommer i dag fra havet, og potensialet er enormt, ikke minst gjennom havbruk. I tillegg er økt konsum av sjømat viktig som forebygging mot livsstilsykdommer verden over. Som nasjon har vi tradisjon for internasjonalt engasjement og bidrag på mange områder. Jeg kan knapt se noen
2 områder hvor vi har et større potensial til å gjøre en forskjell enn gjennom å utnytte våre naturressurser til å produsere sunn mat. Vi trenger rett og slett en oppvåkning for å se mulighetene som Norge har innenfor matområdet. Fortsatt er det for mange som tror at matproduksjon i Norge bare handler om melk og tonn kjøtt til nasjonalt konsum. Men matnasjonen Norge er egentlig sjømatnasjonen Norge. Vi snakker om mattilførsel i en helt annen skala enn de fleste er klar over. Det i seg selv innebærer like mye et nasjonalt ansvar som det innebærer forretningsmuligheter for oss. Dette skal vi sette fokus på i temadelen i dag og parallellsesjonene i morgen. I vårt daglige arbeid er det mer jordnære problemstillinger som opptar oss. Årsmeldinga redegjør for de viktigste enkeltsakene FHL har jobbet med i året som gikk. Jeg skal derfor begrense meg til å trekke fram enkelte saker jeg synes er viktig å peke på. Ingen annen norsk næring er sterkere eksponert for svingninger enn norsk sjømatsektor. Etter mange år med eksportrekorder, har vi nå hatt to år med nedgang i sjømateksporten var et år med store sektorvise forskjeller. Hovedmarkedene for torsk er i økonomisk krise, og i denne situasjonen har de historisk høye kvotene ført til et sterkt press på markedspriser og på førstehåndsprisen til fisker. Dette har skapt stor debatt i vinter. Mens oppmerksomheten først og fremst har vært rettet mot prisen til fisker, så er den egentlige utfordringa hva vi til syvende og sist får igjen i markedene. Hvordan denne situasjonen til slutt vil påvirke flåte og industri, kan vi på ingen måte se i dag. Jeg skal komme tilbake til dette om litt. Ute i markedene er det sterk konsentrasjon av innkjøpsmakt, og vi konkurrerer mot produkter fra lavkostland eller subsidierte landbruksprodukter. Samtidig er det hver eneste dag en tøff konkurranse om råstoff her hjemme. Dette har en pris, og har stor betydning for forståelsen av status i næringa både når det gjelder valg av produksjonsmønster og økonomi. Dette er ikke oppspill til krav om statlig bistand - tvert imot: Jeg vil komme med en kraftig advarsel mot å lansere enda flere særordninger som påfører sjømatsektoren ekstraordinære kostnader. Lønnsomhet er grunnlaget for innovasjon og utvikling av næringa. Mangel på lønnsomhet er garantien for det motsatte. Jeg tillater meg å etterlyse langt større bevissthet om disse forholdene hos norske myndigheter. Det mangler som kjent ikke på stadig nye forskrifter og kontrollregimer - men jeg kan knapt komme på ett konkret tiltak som har bidratt til å redusere kostnadene for næringa det siste året. Mens villfisknæringa opplevde tilbakegang både i kvantum og verdi, økte eksporten av laks. Havbruk sto for over 60 % av eksportverdien fra sjømat i fjor. Laksen er blitt et lokomotiv, og vi ser en profesjonalisering av aktørene som ikke bare løfter næringa, men også profilerer Norge utad som en havnasjon i utvikling. Norsk Laks er blitt en gigantisk suksess som få andre industrisektorer kan måle seg med. Så er det slik at all virksomhet vi driver påvirker miljøet, også produksjon av mat. Dessverre har bærekraft er blitt et av vår tids mest forslitte begrep. FN- konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter slår fast at begrepet omfatter tre pilarer sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Mitt inntrykk er at en del av debatten føres på bakgrunn av en alt for smal oppfatning av begrepet bærekraft. Til syvende og sist handler det om at også fangst og produksjon av sjømat må skje på en slik måte at påvirkninga på miljøet vurderes som akseptabel. Akseptabel påvirkning, der flere hensyn veies opp mot hverandre hensynet til matproduksjon, hensynet til miljøet og hensynet til at folk har rett til et arbeid å gå til - og hensynet til livskraftige lokalsamfunn. Dette er med andre ord et politiske spørsmål som krever politiske avveininger. For meg er det et stort paradoks at den næringa som leverer den sunneste maten med lavest miljømessig fotavtrykk, også er den næringa som daglig beskyldes for ikke å være bærekraftig.
3 La meg bare gjøre det eksplisitt å tydelig, havbruksnæringa erkjenner at det er miljømessige utfordringer knyttet til lus og rømming. Gjennom et svært omfattende tiltaksregime arbeides det systematisk og målrettet for å rydde bort disse utfordringene. Satsingen skjer gjennom fellestiltak og i enkeltvirksomheter og resultatene kommer. Det handler vel om at det ikke er tilstrekkelig å gjøre tingene riktig vi må også fortelle om tingene vi gjør. Her har vi en formidlingsjobb å gjøre alle sammen. FHL som organisasjon gjør mye på vegne av næringen, men vi har mange lokalsamfunn, fjorder og kommuner der selskapene selv må ta et større ansvar. Jeg utfordrer her og nå bedriftene til å komme i bedre dialog med lokalpolitikerne langs kysten: Inviter kommunestyret inn på bedriftene og ut på oppdrettsanleggene. Informer om virksomheten dere driver, planene dere har for de neste årene og om hvilke utfordringer dere står overfor. Mange selskaper gjør dette allerede, men jeg håper flere tar utfordringen! Vi vet at systematisk innsats gir resultater, det viser seg også på omdømmemålingene var det året da den gode følelsen for norsk laksenæring var tilbake hos Ola og Kari. Folk har i økende grad forstått at laks er viktig både for lokalsamfunn og nasjonen. Et løpende informasjonsarbeid og åpenhet er viktig for å ta vare på det sterke omdømmet som næringen nå har gjenvunnet. Det er helt avgjørende for at også våre politikere på alle nivå har forståelse og aksept for at dette er en fremtidsrettet distriktsnæring det er viktig å legge til rette for. I april 2011 lanserte vi «Miljøløftet» i laksenæringen. Miljøløftet inneholder 12 operative tiltak. Tiden tillater ikke å gå inn på alle disse, men ett av dem var etableringen av et miljøfond for finansiering av arbeidet med å ta ut rømt fisk fra vassdrag inntil et merke- og sporingssystem er på plass. Oppslutninga er svært god. Fondet har hittil bevilget 14,3 millioner kroner til ulike tiltak i ca 60 elver langs norskekysten. Prosjektmidlene gir gode resultater i form av konkrete forbedringer i elvene, ny kunnskap og bedre samarbeid med villaksinteressene. Vi har bl.a sett at innslaget av rømt fisk har vært langt lavere enn antatt i mange vassdrag, noe som er svært gledelig både for oss, for elveeierne - og villaksen. Rømmingstallene for laks er kraftig redusert etter Status for 2012 viser det laveste rømmingstallet for laks som har vært registrert de siste 20 årene. Dette skjer samtidig med at produksjonen har økt kraftig. Dette viser at vi er på rett vei. Næringa har en nullvisjon for rømming. En rømt fisk er en for mye. Men, faktum er at de aller fleste bedriftene innfrir nullvisjonen år etter år. Den koordinerte innsatsen for å kontrollere lakselusnivåene i havbruk fortsetter også med full styrke og blir stadig bedre. Når vi allerede i år og neste år får tilgjengelig en rekke ikke- medikamentelle kontrolltiltak i et omfang av betydning, vil vi for alvor kunne redusere bruken av legemidler i lusebekjempelsen. En rekke slike virkemidler ble presentert under en konferanse arrangert av FHF, FHL og NSL tidligere denne måneden. Vedvarende lave lusenivåer med marginal bruk av legemidler er derfor i høyeste grad realistisk og innen rekkevidde. Adgangen til sjøareal er regulert av en lang rekke lover med tilhørende forskrifter. Kommunene har en nøkkelrolle når det skal tas stilling til om areal i sjø skal gjøres disponibelt for oppdrettsvirksomhet. Kommunene kan være havbruksnæringas beste venn i spørsmål om arealtilgang, men de kan også være næringas verste fiende. I morgen retter vi en spesiell oppmerksomhet mot nettopp forholdet mellom kommuner og havbruksbedrifter. Diskusjonen skjer blant annet med utgangspunkt i at FHL har forsøkt å holde en best mulig dialog med Nettverket for fjord- og kystkommuner. Nettverket består av over 50 kystkommuner og arbeider for at mer verdier tilbakeføres til vertskommunene av havbruksaktiviteter i sjø. Fra FHLs side ønsker vi å bruke Generalforsamlinga til å ta videre diskusjonen om forbedret relasjon til kommunene - ikke for å ta noen endelig beslutning, men for å komme ett skritt videre i forhold til kunnskaper om hva en ny skatt eller avgift kan bety for økte havbruksaktiviteter.
4 Diskusjonen kan også gi retning for FHLs videre arbeid med saken, selv om det ikke fattes noe formelt vedtak. Fiskeri- og kystdepartementet oppnevnte i oktober 2012 en arbeidsgruppe som skulle vurdere konkrete endringer i dagens MTB- regime. Departementet ønsket å få med eventuelle forslag i den kommende stortingsmeldinga. Gruppen anbefalte en såkalt rullerende gjennomsnittlig MTB ; en tilrådning som tar utgangspunkt i at reguleringsregimet bør være mest mulig fleksibelt, og at det er det enkelte selskap som må ta ansvar for egen produksjons- og markedstilpasning. Forslaget er for øvrig i tråd med vedtaket i generalforsamlinga i FHL fra Innføring av eksempelvis en rullerende gjennomsnittlig MTB for siste 12- månedersperiode kan gi større fleksibilitet for selskaper som driver foredling. Knapt noen argumenterer mot dette. Mange av FHLs medlemsbedrifter uttrykker et sterkt ønske om endringer i MTB- regimet og innføring av rullerende gjennomsnittlig MTB. De som er skeptisk til et slikt regime vektlegger usikkerheten for forskyvning eller opphopning av biomassevolumer på gitte tidspunkt i året. Her må vi vurdere nærmere hvordan dette vil kunne slå ut for den samlede næringen. FHLs standpunkt om at MTB- regimet bør endres til å tillate en såkalt rullerende gjennomsnittlig MTB, står imidlertid fast. Regjeringa har besluttet tildeling av 45 nye laks- og ørret konsesjoner i nye konsesjoner betyr en mulig vekst i tilførsel på 50 til tonn eller omlag 5%. Dette er godt innenfor veksten i det globale markedet. Konsesjonene skal være grønne. Regjeringen har dermed innført et nytt begrep innen matproduksjon fra havet. 35 av de 45 nye grønne konsesjoner krever innløsning av en gjeldende konsesjon, det vil si omlegging av driften fra én eksisterende til grønt. Det vil si at det blir tildelt to nye grønne konsesjoner mot innlevering av én eksisterende konsesjon. Begrepet grønne konsesjoner fremstår litt retorisk. Det er all grunn til å tro at nye konsesjoner uansett ville stille nye og strengere krav til drift og miljø og da var trolig veien kort til å definere disse som grønne. Vi håper at intensjonen om at tildelingsrunden skal være teknologidrivende oppfylles, slik at vi i neste omgang kan få ordinære tildelingsrunder basert på ordinære vilkår. FHLs prinsipielle standpunkt om videre vekst er at denne skal skje gjennom økning av den generelle biomassen som reguleres gjennom MTB- regimet. Dette er en beslutning som ble tatt på Generalforsamlinga i 2010 og som var drevet frem som følge av den uforutsigbare tildelingsrunden av konsesjoner i FHL ønsker forutsigbarhet og likebehandling og minst mulig skjønnhetskonkurranser i forbindelse med den videre utviklinga av næringa. I juni 2012 la FHL frem rapporten «Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring». Rapporten beskriver mulighetene, hvilke utfordringer vil må løse og hvilke tiltak som er nødvendige innenfor en overskuelig tidshorisont, for å kunne utløse potensialet innen havbruket i Norge. Dette er FHLs policydokument på havbruk. Vi mener det er mulig å øke produksjonen til 2,7 millioner tonn laks og ørret i Vurderingene er basert på gjennomsnittlig historisk vekst. Dette vil innebære at norsk havbruksnæring alene kan dekke det helsemessige sjømatbehovet for mer enn 100 millioner mennesker dersom de bare spiste laks. Den største utfordringa for havbruket vil være tilgangen på arealer. Kravet til myndighetene er derfor å tilrettelegge arealer for matproduksjon i sjø.
5 For å utløse potensialet er det åpenbart at en rekke utfordringer først må løses. Det må skje gjennom samarbeid, forskning og målrettede utviklingstiltak i årene som kommer. FHL inviterer alle til å bidra konstruktivt slik at vi lykkes med økt sjømatproduksjon og verdiskaping. Denne vinteren har mye på industrisiden dreid seg om torsk. Torskekvoten er rekordstor, opp over 30 % fra Ressursmessig en gledens historie, men det eventyrlige fisket og de store kvotene kommer samtidig som våre hovedmarkeder er i den verste økonomiske krise siden åra. Arbeidsledigheten er rekordstor, kjøpekraften er svekket, og våre kunder sliter økonomisk. Derfor var det avgjørende at man i desember kom frem til en minsteprisavtale som kunne stå seg gjennom sesongen, og som kunne skape forutsigbarhet og tillit. Feilen fra 2009, hvor minsteprisene måtte settes ned midtveis i sesongen, måtte ikke gjentas. Jeg skal innrømme at vi var mange som fryktet at vi ikke skulle få dette på plass før fiskeriet kom i gang. Jeg vil derfor si fra denne talerstol at det står stor respekt av Norges Råfisklag for at de tok den belastninga det var å redusere prisen slik at førstehåndsomsetninga kom i gang på en måte som sikret kjøp i hele industrien. Før skrei- innsiget kom, og mens det enda var trøkk i ferskmarkedet etter torsk, var det mange som kritiserte FHL og Råfisklaget for minsteprisene. Råfisklaget var utsatt for et formidabelt press, ikke minst fra eierorganisasjonene som forlangte at salgslaget skulle bruke monopolmakten til å diktere prisene. Vi forstår godt fiskernes frustrasjon, men opplevde diskusjonen om motiver som svært ubehagelig i den situasjon både industrien og flåten var i. Markedssituasjonen er fortsatt svært vanskelig. Jeg tror faktisk det er grunn til å frykte at resultatene for industrien i 2013 igjen kommer til å bli langt svakere enn for flåten. Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag viste ikke samme ansvarlighet som Norges Råfisklag. Prisene ble diktert for å imøtekomme kravet fra fiskerne - for i etterkant, å sette ned minsteprisen på sei og suspendere prisen på rund torsk midtvegs i sesongen. Uten engang å drøfte dette med oss. Våre tillitsvalgte i forhandlingsutvalget spør seg om det i det hele tatt er noe poeng i å gjennomføre drøftinger med salgslaget. En høringssak som har skapt debatt det siste året har vært regjeringens forslag om å stramme inn leveringsforpliktelsene til den industrieide torsketrålflåten. Det er foreslått å innføre kjøpsplikt, øke bearbeidingsplikten og tilbudsplikten, samt å gi salgslagene i oppgave å kunne dirigere fangstene til den mest arbeidsintensive delen av industrien. Vi kan ha ulike synspunkt på dette spørsmålet, men hovedretningen på regjeringens forslag er en form for reguleringer industrien trenger mindre av ikke mer av. Det vi trenger er en politikk som fremmer omstillingsmuligheter og konkurransekraft. Reguleringsøkonomien fra etterkrigsåra er ikke løsningen på vår tids utfordringer. Så til makrellen. Vi holder nok en generalforsamling uten at vi har en løsning på den tilspissede konflikten om fordelinga av makrell mellom Norge, EU, Island og Færøyene. I FHL har vi vært klare på at Island og Færøyene ikke bare kan ta seg til rette ved å bevilge store makrellkvoter til seg selv. I praksis krever de to landene halvparten av makrellbestanden, mens de har historiske rettigheter på henholdsvis 5% og 0,5% prosent. Det sier seg selv at det ikke er slik vi kan drive internasjonal fordeling av fiskerettigheter. Da vil vi miste kontrollen på beskatningen av bestanden. Slikt kan ikke ansvarlige fiskerinasjoner være bekjent av. FHL har derfor støttet fiskerne og fiskebåtrederne i denne saken, og det er etablert et ensidig forbud mot å lande fersk makrell til norsk industri. Siden dette forbudet ble innført i 2010, har vi ventet på at også EU skulle komme med sanksjoner. Nylig la EU frem utkast til mulige tiltak, men
6 det kan gå lang tid før disse blir til noe mer enn ideer. I mellomtiden har vi stadig vårt ensidige landingsforbud. Et forbud som har bidratt til å gi Færøysk industri såpass mye merråstoff at de har bygd opp en ny konkurrerende industrikapasitet. Forbudet rammer norske bedrifter ensidig, og med konkurrerende industri vil dette være en pris som må betales i mange mange år. Til grunn for forbudet lå det en klar forståelse om at fiskerne skulle prioritere norsk landindustri, og slik bidra til å balansere de tap industrien får. Den lojaliteten har ikke vært god nok. I for stor grad har vi opplevd at ringnotflåten har landet lodde og kolmule til Islandsk og Færøysk industri, og på nyåret toppet det seg når selv sentrale tillitsvalgte på fiskersiden valgte å lande sine fangster dit. Det er derfor grunn til å minne om at vi har stilt oss solidarisk bak flåten, og fiskebåtrederne i deres kamp for å beholde sine kvoteandeler. Det minste vi kan forvente er at flåten er lojal mot sin egen strategi. Den lojaliteten må bli betydelig større fremover. I fjor ble stiftelsen Rubin nedlagt. Dette har vært en viktig institusjon for å sikre at restråstoff i større grad blir brukt. Også på det næringspolitiske området har det skjedd endringer. Maring Forum som har vært en viktig arena er avviklet. Fremover er det FHF og FHL som må ta rollen på vegne av denne industrien, og den jobben har vi tatt. FHL har nå bygd opp en solid sektorgruppe, og marin ingrediensindustri vil gradvis inngå som en naturlig tredje pilar for sjømatnæringa ved siden av havbruk og tradisjonell fiskeindustri. Dette skal også gjenspeiles i FHL. I september arrangerer FHL den andre internasjonale Marine Ingredients Conference (MIC). Konferansen er en oppfølging av suksessen i 2010, hvor over 250 deltakere fra inn- og utland deltok. Målet med årets konferanse er bl.a. å underbygge vår ambisjon om å gjøre Norge til en autoritet innen marine ingredienser. Inspirert av prosessen med utviklinga av perspektivrapporten på havbruk, besluttet styret i fjor å få gjort en lignende utredning for industrisiden. I morgen legger arbeidsgruppen frem sin rapport om hvordan den villfiskbaserte industrien kan utvikle seg frem mot Det er helt nødvendig å gjøre denne øvelsen for industrien - hvor en som regel skygger unna diskusjoner om rammebetingelsene for utvikling av industrien i Norge, kanskje fordi den er langt mer politisert enn havbrukssektoren. Villfisknæringa står for 2/3 av volumene i den norske sjømatproduksjonen, og det er derfor på tide at vi setter oss mål og angir en retning for hvor vi vil. I morgen vil vi presentere rapporten som helt sikkert vil skape debatt både internt og omkring næringa. Det jeg kan si, er at arbeidsgruppas anbefalinger er friske. Det synes jeg er veldig bra. Fraværet av debatt om industrien er en langt større trussel for framtida til kystsamfunnene enn en reell diskusjon om de vanskelige avveiningene og valgene som må tas for å legge til rette for vekst og utvikling. Den eventyrlige veksten vi har sett på havbruk, handler ikke bare om laksen og dens kvaliteter, men også en god del om nasjonale rammevilkår. Det er på tide at vi lar oss inspirere av dette og legger til rette for en bedre utnyttelse av våre ville fiskeressurser. Det er helt klart et potensial til å gjøre villfisksektoren både lønnsom og mer betydningsfull for Norge. Målsettinga kan være så ambisiøs at næringa skal være så attraktiv og lønnsom at det norske samfunnet kan regulere næringen gjennom en form for ressursrente, i stedet for detaljerte politiske reguleringer. Spørsmålet om ressursrente er et svært omfattende tema og er i større og mindre grad vært diskutert over år. Det er et spørsmål som vil kreve stor endringsvilje fra oss som bedriftsledere, fra oss som tillitsvalgte, og ikke minst fra politikerne. Det kan være et lønnsomhetsmål for 2025, så får vi starte tilretteleggingen så raskt som mulig.
7 Automatisering av produksjonen, en mer fleksibel arbeidsmarkedspolitikk, og liberalisering av reglene rundt næringa er også stikkord. Vi inviterer til en debatt som går lengre enn ja eller nei til strukturering av torskeflåten under 11 meter! Er vi som bedriftsledere klare til å ta de nødvendige omstillingsgrepene? Det er den debatten vi starter i morgen under industrisesjonen. Så håper jeg at vi skal klare å diskutere framtidas villfisknæring på en slik måte at vi legger en ny plattform for utvikling og vekst i de utallige fiskerisamfunnene langs kysten. Vanskelig blir det - men desto viktigere, etter mitt syn. Rapporten og innspillene vil danne grunnlaget for en prosess i FHL som skal ende ut i et policydokument for FHLs arbeid med villfisksektoren i årene som kommer. Rundt 95 prosent av fisken fra Norge eksporteres, og vi forsyner markeder i mer enn 150 land. Derfor er norsk handelspolitikk viktig. Det er ett av de områdene hvor vi har vært kritisk til regjeringa det siste året. For våre naboland fremstår det som rimelig sært at oljerike Norge har valgt å styrke importvernet, og det i en periode hvor mange av våre naboer sliter med arbeidsledighet og behov for store offentlige kutt. Så fra FHL vanker det verken roser eller hortensia til landbruksministeren og regjeringa i denne saken. Ser vi østover til Russland, er det et marked som blir stadig viktigere. Særlig for produsenter i Midt- og Nord- Norge. Dessverre er det betydelig uro om markedsadgangen og en rekke norske selskaper fikk i 2012 stengt sin adgang til Russland. Siden norsk rødfisknæring i årsskiftet 2005/2006 ble helt utestengt etter påståtte funn av tungmetaller har det vært en gradvis åpning og normalisering av handelen. Dette fikk dessverre et tilbakeslag for ett år siden, da 13 norske selskaper nærmest over natta ble utestengt fra det russiske markedet. En rekke selskaper har i dag ikke adgang til å eksportere til Russland. FHL har jobbet aktivt sammen med Mattilsynet og Fiskeri- og kystdepartementet for å få normalisert markedsadgangen. Dessverre er det vanskelig å gjøre noe aktivt, all den tid disse har sin rot i interne russiske forhold. Det beste norsk næring og norske myndigheter kan gjøre er å forsøke å utvikle best mulig relasjoner til russiske veterinærmyndigheter med sikte på å skape tillit, ro og forutsigbarhet noe som også kan gagne de selskaper som i dag er utestengt fra markedet. Eksporten av norsk sjømat til Kina har også i 2012 møtt vesentlige hindre. Siden Norge ble rammet ifm tildelinga av Nobels Fredspris til kineseren Liu Xiaobo (Luu Sja- båå), har næringa gått glipp av en betydelig vekstmulighet i det kinesiske markedet. Det er særlig norsk lakseeksport som er rammet. FHL beklager sterkt at de politiske relasjonene mellom Kina og Norge ikke er normalisert. Norsk sjømatnæring betaler en høy pris for den problematiske politiske situasjonen mellom de to landene. FHL gjentar et klart budskap til norske myndigheter; det må være en prioritert oppgave for regjeringa å få gjenopprettet normale relasjoner med Kina. Jeg nærmer meg avslutningen, og vil da vende blikket hjem igjen. Norsk fiskerinæring har historisk sett vært avhengig av å bruke ikke- lokal arbeidskraft i perioder med store råstofftopper. Havbruksnæringa har forsterket behovet for tilgang på arbeidsvillige hender. Utfordringa har vært løst gjennom rekruttering fra andre land. Etter EUs utvidelse har vi fått et stort innslag av arbeidskraft fra Øst- Europa og fremvekst av spesialiserte rekrutteringstjenester. Mange velger å slå seg ned i Norge og representerer en svært verdifull ressurs også for lokalsamfunnene langs kysten. Så har vi sett påstander om sosial dumping. Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen, men med det store omfanget av bruk av utenlandsk arbeidskraft som sjømatnæringa har, så skal vi heller ikke se bort fra at det finnes forhold som ikke er akseptable. Men ett tilfelle er et tilfelle for mye. For sjømatsektoren er innleie først og fremst et virkemiddel for å sikre tilgang til arbeidskraft i områder med begrenset tilgang på lokal arbeidskraft i perioder med aktivitetstopper.
8 Alternativet til å bearbeide fisken på anleggene langs kysten er å eksportere råstoff til bearbeiding i andre land med langt lavere kostnader. Vikarbyrådirektivet ble innført 1. januar i år for å sikre like vilkår for alle arbeidstakere uavhengig av hvor de er bosatt. Direktivet hindrer imidlertid ikke bruk av såkalt entreprise som innebærer at produksjonen settes ut til et annet selskap gjerne etablert i land med langt lavere kostnader. Det er detaljerte kriterier for at vilkårene for entreprise skal være oppfylt slik at denne organiseringa ikke bryter med norsk lov. Vi er kjent med at NNN nå vurderer om det er grunnlag for allmenngjøring av fiskeindustrioverenskomsten, noe som også vil stoppe bruk av entreprise. Dette blir en sak som vi må ha stort fokus på i dette året. La meg avslutte der jeg begynte. Selv om utfordringene for villfisksiden fra 2012 også vil sette sitt preg på 2013 og lakseprisene forventes å fortsette på et høyt nivå i 2013, så er det faktisk slik sjømatsektoren er. Store variasjoner mellom sektorer og grupper og store svingninger i ressurser og markedspriser. Topper avløses av nedtur og nedturer avløses av oppgang. Det gir av og til søvnløse netter og av og til grunnlag for litt sjampagne. Men, siden vi lever av å produsere sunn mat av evig fornybare ressurser, så handler framtida om hvordan vi takler svingningene og utnytter mulighetene. Det skal vi bruke tiden etter lunch til å belyse slik at vi sammen kan gjøre Norge til verdens fremste sjømatnasjon. Takk for oppmerksomheten! Vi går nå over til å konstituere generalforsamlinga og jeg overlater ordet til våre valgte ordfører Karl Olaf Jørgensen og varaordfører Paul Birger Torgnes.
Tale til FHLs årskonferanse 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder
Tale til FHLs årskonferanse 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder Stortingsrepresentanter, statsråd, gjester, presse, og gode kolleger: Vi skal nå i gang med temadelen av generalforsamlinga. Gjennom
DetaljerHvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?
Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!
DetaljerStyreleder Gunnar Domsteins tale til FHLs GENERALFORSAMLING i Bodø 26. mars 2015 (Framføring kan avvike fra manus)
Styreleder Gunnar Domsteins tale til FHLs GENERALFORSAMLING i Bodø 26. mars 2015 (Framføring kan avvike fra manus) Kjære medlemmer, gjester og gode kolleger! Velkommen til FHLs generalforsamling her i
DetaljerSjøma&ndustrien en foreløpig diagnose
Sjøma&ndustrien en foreløpig diagnose Ragnar Tveterås FHLs årsmøte, 3. april 2014 Mi= foredrag Jeg snakker ikke på vegne av utvalget idag Men diskusjonen er moevert av Utvalgets mandat Høringer med næringsaktører
DetaljerQ&A Postdirektivet januar 2010
Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter
DetaljerMarkedet sett fra Slottsgaten 3
Omsetningssituasjonen i pelagisk sektor hva betyr Tveteråsutvalget i denne Markedet sett fra Slottsgaten 3 sammenheng? i Bergen Årets torskemiddag Fosnavåg Shippingklubb Fosnavåg, 2 Mars, 2015 Otto Gregussen,
DetaljerNorges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012
Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket
DetaljerFiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:
Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting
DetaljerMarkeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong
Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Myre 29.1.2015 Tema Litt om fjoråret omsetning og marked Omsetningen og utsikter 2015 Ny kvalitetskontroll i regi av Råfisklaget
DetaljerFlesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL
Utfordringer i næringen fremover Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL Verdens sjømatbehov 250 9 8 200 7 6 150 100 5 4 3 Millioner tonnn Milliarder personer 50 2 1 0 0 1970 1975 1980 1985 1990
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi
Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerHøring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015
Journalpost:14/39669 Saksnummer Utvalg/komite Dato 124/2014 Fylkestinget 13.10.2014 215/2014 Fylkesrådet 19.09.2014 Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015 Sammendrag
DetaljerKjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig
Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerSalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre
SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling
DetaljerKommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.
Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder
DetaljerULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK
ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda
DetaljerKyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg
Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning
DetaljerFor vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.
Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en
DetaljerKjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.
1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"
DetaljerFinanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket?
Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket? Innlegg ved Lars Liabø Generalforsamling FHL/FHS 2009 Radisson SAS Hotell, Bodø 2. April 2009 Oppkjøperen: I den første måned i Lofoten da fisket så ut
DetaljerGode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.
Fylkesrådmannen sin velkomsttale 17. nov. 2010 AGP-konferansen i Ålesund Velkommen til den andre arbeidsgiverpolitikk - konferansen for alle ledere og mellomledere, tillitsvalgte og verneombud i Møre og
DetaljerMiljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo
Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for
Detaljer0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL
0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 12.12.2011 Disposisjon Visjoner og mål FHL sitt hovedfokus Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Rømmingstall Tiltak for å
DetaljerFiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.
SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015
DetaljerMange gode drivkrefter
Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv
DetaljerKjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.
Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka
DetaljerSmått er godt kvalitet kontra kvantitet!
Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Sjømatdagene 22.1 23.1.2013 Edgar Henriksen Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig pris og dårlig lønnsomhet.
DetaljerFra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI
Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag
DetaljerEr det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?
Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til
DetaljerFiskeindustriutvalget
Fiskeindustriutvalget Markedet sett fra Slottsgaten 3 i Bergen og oss Årsmøtet Norges Sildesalgslag 2015 Otto Gregussen, Adm.Dir Norges Sildesalgslag Otto Gregussen CEO NSS GIEK Kredittforsikring AS -
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerHøringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges
DetaljerEØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no
EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til
DetaljerVedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.
Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en
DetaljerBakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler
Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved
DetaljerFylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Havressursloven slår fast at fisken i havet er fellesskapets eiendom. Det
DetaljerStrategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018
Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...
DetaljerFornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009
Fornybare ressurser Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009 Stor matproduksjon De siste årene har norske fiskere bringa på land ca 2,5 million tonn fisk pr. år Det
DetaljerBransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015
Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette
Detaljer2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på?
2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2014 Rica Hell, Stjørdal 21. Januar - 2014 Spørsmål til salen: Hva er dette? Sjømat-Norge - 2013 Norsk sjømatnæring
DetaljerLOs innspill til Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2015-2016) En konkurransekraftig sjømatindustri.
1 Landsorganisasjonen i Norge Dato: 1. februar 2016 GRFO Til: Stortingets Næringskomite LOs innspill til Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2015-2016) En konkurransekraftig sjømatindustri. Landsorganisasjonen
DetaljerReferat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen
Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Hvordan styrke tilbudet på fersk kvalitetssjømat i Bergen? Tema for møtet: Dagens distribusjon av fersk sjømat i regionen Dagens regelverk for omsetting
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
DetaljerKan sjømat bli den nye oljen? Regjeringas visjoner for utvikling av sjømatnæringa
Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen Kan sjømat bli den nye oljen? Regjeringas visjoner for utvikling av sjømatnæringa Tale til Sjømatkonferansen i Bergen, 22. november 2010 2 Kjære alle sammen!
DetaljerValget 2015 er et retningsvalg
Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009
Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.
DetaljerKultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo
Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de
DetaljerVillaksens krav til oppdrettslaksen
Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?
DetaljerFiskebåt. Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten
Fiskebåt Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten Mandat for Sjømatindustriutvalget: Gjennomgå mulighetene
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerInnlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.
DetaljerTorsdag 24. januar 2013
Torsdag 24. januar 2013 2 N O R D M Ø R S K O N F E R A N S E N 2 0 1 3 Velkommen! Da er det klart for årets Nordmørskonferanse, og i år er det en aldri så liten markering, det er 25 år siden den første
DetaljerKommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet
Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Pez Octavio Nobels Fredspris i 1990 Toril Heggen Munk Paz Octavio Nobels litteraturpris 1990
DetaljerHar vi nådd toppen med dagens fôr?
Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett
DetaljerNorges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere
Norges Fiskarlag Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Vår rolle i kystens næringsliv 27 280 årsverk i næringen 1 fisker -> 2,14 årsverk 1 kr fiskeri -> Kr. 4,88 Nøkkeltall for
DetaljerStrategier 2014 2015
Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk
DetaljerHvordan kan vi bli enda bedre?
Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele
DetaljerNMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa. Årsmøtet tar konklusjonene i rapporten fra arbeidsgruppa til etterretning
NMCUs årsmøte 2009 Vedtektene 4, Innmeldte saker Sak 1: Forslagstiller: Forslag: Begrunnelse: Sentralstyrets kommentar: NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa Sentralstyret
DetaljerSjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)
Sjømat Mot Nord Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) INNHOLD: 1. Sjømat i et arktisk perspektiv 2. Kampen om råstoffetr 3. Situasjonen
DetaljerHar Bergen flyskrekk? Hvorfor er det så vanskelig for Bergen å fly?
Har Bergen flyskrekk? Hvorfor er det så vanskelig for Bergen å fly? Bergen Bergensområdet flyr ikke Det er frustrerende for alle dem som ser at flymulighetene er til stede Hvorfor flyr vi ikke? Vi er blitt
DetaljerSAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG
SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016
Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes
DetaljerKommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet
Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt
Detaljererpolitikk Arbeidsgiv
Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal
DetaljerFAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne
FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om
DetaljerHøringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.
NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006
DetaljerIA I NORSK INDUSTRI DEN ØKONOMISKE DIMENSJON
IA I NORSK INDUSTRI DEN ØKONOMISKE DIMENSJON IA-dagen, 6. april 2016 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Industrisamfunnet - samfunnsindustrien 01.04.2016 2 IA-dagen 2016, Porsgrunn IA - en suksess
DetaljerI tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.
NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer
DetaljerI mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.
I mål med 2014 Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2015 Scandic Hell, Stjørdal 20. Januar - 2015 Årets Quiz: Hva er dette? Årets Quiz: Hva er dette? Svar: Antall
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerMU-samtaler med mening en vitalisering
MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens
DetaljerHva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning
Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet
DetaljerSjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?
Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2013 Rica Hell, Stjørdal 22. Januar - 2013 Sjømat-Norge - 2012 Ja!! - 2012 blir et spennende år! Oppsummeringsplansje
DetaljerInterpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011
Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere
DetaljerHva kjennetegner de beste arbeidsplassene. Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work
Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work Great Place to Work Institute! Fokus på hva de beste gjør bedre! Samler de
Detaljerframtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017
framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning
DetaljerFORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst
FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert
DetaljerVISJON INGEN SKAL DRUKNE
VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med
DetaljerDen menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør?
Tarald Sivertsen, Leder Sjømat Norge Rømmingsutvalg / Styreleder NCE Aquaculture Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Mennesklig faktor og evne til omstilling! MASKERER DEN
DetaljerEndringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20
Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling Nasjonalt topplederprogram Anita Kvendseth Kull 20 Molde/ Oslo 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Helse Møre og Romsdal HF
DetaljerMiljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?
Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Bakgrunn Tiltakende bærekraft trend (konsument) Krav fra kunder (innkjøpere), 3. parts sjekk Krav fra eksportører MSCs betydelige vekst
DetaljerB) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015
Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår
DetaljerKS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015
KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,
DetaljerØkologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?
Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk
DetaljerSammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn
Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes
DetaljerNorge verdens fremste sjømatnasjon
Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:
DetaljerIvar Leveraas: Utgangspunkt:
Ivar Leveraas: Momenter til innledning om: Innovasjon i omsorg eldre og frivillighet på konferanse om samme tema, Fredrikstad, 28.11.2012. Arrangør: Fredrikstad kommune. Utgangspunkt: Takk for invitasjonen
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerNoen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS
Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Oppdraget Hvordan skape innovasjonskultur? Hvordan oppnå bred implementering av nye løsninger
Detaljerdyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?
AdvArSEl! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene raseres?
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerForberedt på framtida
Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger
DetaljerÅ sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
DetaljerEirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015
Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si
DetaljerNussir er en internasjonal sak
NRK Sápmi Folkefest for fjorden Nussir er en internasjonal sak Leder Lars Haltbrekken i Norges naturvernforbund tror det vil vekke oppsikt ellers i verden hvis Norge tillater et gruvedeponi i Repparfjorden
DetaljerStyreleders Gunnar Domsteins tale til FHLs årskonferanse i Bodø 25. mars 2015 (framføringen kan avvike fra manus)
Styreleders Gunnar Domsteins tale til FHLs årskonferanse i Bodø 25. mars 2015 (framføringen kan avvike fra manus) Stortingsrepresentanter, statsminister, statsråd, medlemmer, gode sjømatkolleger og venner:
Detaljer