MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 18:00-22:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 78/14 14/1320 SAKSPROTOKOLL - ØKONOMI OG FINANSRAPPORTERING PER 2.TERTIAL /14 13/297 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEPLANENS AREALDEL HØRING 80/14 14/632 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEDELPLAN E6 VINGROM - ENSBY FASTSETTING AV PLANPROGRAM 81/14 14/1342 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER- REGIONEN 82/14 11/1472 SAKSPROTOKOLL - TRODAL BOLIGFELT - UTBYGGING OG FORSLAG TIL FORDELING AV KOSTNADER FOR TOMTMV. 83/14 14/1311 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEREFORM - OPPSTART AV PROSESS 84/14 14/1388 SAKSPROTOKOLL - OPPFØLGING AV POLITIKSE VEDTAK I ØYER KOMMUNE PR

2 Sak 78/14 SAKSPROTOKOLL - ØKONOMI OG FINANSRAPPORTERING PER 2.TERTIAL 2014 Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/1320 Saksnr.: Utvalg Møtedato 81/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: Tertialrapport 2.tertial økonomi og finans. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Budsjett 2014 Virksomhetsledernes rapporter Sammendrag: Prognosen per utgangen av 2.tertial er negativ med ca 10,9 millioner kroner. Hovedårsaken til dette er en negativ prognose på 11,7 millioner kroner i virksomhetene. Budsjettet foreslås justert på enkelte punkter, disse er kommentert i økonomirapporten. For øvrig foreslås økonomi og finansrapporten tatt til etterretning. Saksutredning: Rådmannen viser til vedlegget og gjengir bare hovedpunktene her. Den økonomiske prognosen per utgangen av 2.tertial er samlet sett negativ med 10,9 millioner kroner. Prognosen i virksomhetene isolert sett er på 11,7 millioner og det er i hovedsak seks virksomheter med store avvik. Dette gjelder Solvang skole, Øyer ungdomsskole, Øyer læringssenter og pleie- og omsorgstjenesten. For politisk styring og administrasjon, samt helse- og familietjenesten har prognostisert merforbruk gått noe ned i 2. tertial, men situasjonen er fortsatt utfordrende. For fellesutgifter, frie inntekter og finansutgifter varsles tilnærmet balanse. De største enkeltpostene som bidrar i positiv retning er pensjon, renter og avdrag. De største enkeltpostene som bidrar i negativ retning er eiendomsskatt, renteinntekter og tilskudd til ressurskrevende brukere. Vurdering: Den økonomiske situasjonen til Øyer kommune er alvorlig. Kommunen som helhet styrer mot et underskudd. Prognosen for kommunens drift er merutgifter i størrelsesorden 10,9 millioner kroner. I regnskapsmessig sammenheng vil noe av dette hentes inn gjennom strykning av avsetning til disposisjonsfond og overføring fra drift til investering. Totalt er dette 7,9 millioner kroner. Det vil si at kommunen ligger an til et regnskapsmessig merforbruk på tre millioner kroner som vil måtte dekkes inn over de to påfølgende år. Alle virksomhetene har tiltakslister som er satt i verk. Det jobbes med dette kontinuerlig og det vil gi effekt på lang sikt. Kostnadsnivået sammenlignet med 2.tertial 2013 er redusert med fem millioner kroner dersom man korrigerer for pris og lønnsvekst. Samtidig er det et faktum at rente og avdragsbelastningen vil øke i 2015 og 2016 slik at det vil være behov for ytterligere Side 2 av 41

3 Sak 78/14 kostnadsreduserende tiltak. Det tar tid å hente ut økonomiske gevinster som er satt i verk, men rådmannen og virksomheten har stort fokus på dette. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Kommunestyret tar økonomi- og finansrapporteringen per 2.tertial 2014 til etterretning. 2. Kommunestyret vedtar økt kostnadsramme til prosjekt 1156/1157: G/S Korsen-Nermo i størrelsesorden 2, 9 millioner kroner. 3. Kommunestyret vedtar 1,3 millioner kroner i økt låneopptak. Avdragstid 30 år. 4. Kommunestyret vedtar overføring fra drift til investering i størrelsesorden 1 million kroner. Midlene dekkes av avsatt andel til sentrumsringfondet. 5. Kommunestyret vedtar bruk av disposisjonsfond i størrelsesorden 1 million kroner til finansiering av Øyer kommunes bidrag til juniorvm i alpint. 6. Kommunestyret vedtar følgende budsjettjusteringer: Tekst Konto Ansvar Funksjon Utgiftsøkn./ Inntektsred. Inntektsøkn. /utgiftsred. Bruk av disposisjonsfond Andre overføringer Byggentepriser P:1156/1157 Mva.kompensasjon P:0001 Bruk av lån P.0001 Overføring fra drift P:0001 Andre utgifter Overføring til investering Andre overføringer Andre utgfiter Tall i 1000 kroner Disposisjonsfondet reduseres fra kroner til kroner. Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 81/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret tar økonomi- og finansrapporteringen per 2.tertial 2014 til etterretning. 2. Kommunestyret vedtar økt kostnadsramme til prosjekt 1156/1157: G/S Korsen-Nermo i størrelsesorden 2, 9 millioner kroner. 3. Kommunestyret vedtar 1,3 millioner kroner i økt låneopptak. Avdragstid 30 år. Side 3 av 41

4 Sak 78/14 4. Kommunestyret vedtar overføring fra drift til investering i størrelsesorden 1 million kroner. Midlene dekkes av avsatt andel til sentrumsringfondet. 5. Kommunestyret vedtar bruk av disposisjonsfond i størrelsesorden 1 million kroner til finansiering av Øyer kommunes bidrag til juniorvm i alpint. 6. Kommunestyret vedtar følgende budsjettjusteringer: Tekst Konto Ansvar Funksjon Utgiftsøkn./ Inntektsred. Inntektsøkn. /utgiftsred. Bruk av disposisjonsfond Andre overføringer Byggentepriser P:1156/1157 Mva.kompensasjon P:0001 Bruk av lån P.0001 Overføring fra drift P:0001 Andre utgifter Overføring til investering Andre overføringer Andre utgifter Tall i 1000 kroner Disposisjonsfondet reduseres fra kroner til kroner. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 78/14 Behandling: Enstemmig som formannskapets innstilling. Vedtak: 1. Kommunestyret tar økonomi- og finansrapporteringen per 2.tertial 2014 til etterretning. 2. Kommunestyret vedtar økt kostnadsramme til prosjekt 1156/1157: G/S Korsen-Nermo i størrelsesorden 2, 9 millioner kroner. 3. Kommunestyret vedtar 1,3 millioner kroner i økt låneopptak. Avdragstid 30 år. 4. Kommunestyret vedtar overføring fra drift til investering i størrelsesorden 1 million kroner. Midlene dekkes av avsatt andel til sentrumsringfondet. 5. Kommunestyret vedtar bruk av disposisjonsfond i størrelsesorden 1 million kroner til finansiering av Øyer kommunes bidrag til juniorvm i alpint. 6. Kommunestyret vedtar følgende budsjettjusteringer: Tekst Konto Ansvar Funksjon Utgiftsøkn./ Inntektsred. Inntektsøkn. /utgiftsred. Bruk av disposisjonsfond Andre overføringer Byggentepriser Side 4 av 41

5 Sak 78/14 P:1156/1157 Mva.kompensasjon P:0001 Bruk av lån P.0001 Overføring fra drift P:0001 Andre utgifter Overføring til investering Andre overføringer Andre utgifter Tall i 1000 kroner Disposisjonsfondet reduseres fra kroner til kroner. Side 5 av 41

6 Sak 79/14 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEPLANENS AREALDEL HØRING Saksbehandler: Knut P Aaslie Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 13/297 Saksnr.: Utvalg Møtedato 83/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: 1) Plankart 2) Del 1- Planbeskrivelse datert ) Del 2 Planbestemmelser datert ) Del 3 - Konsekvensutredning av enkeltinnspill og av samlet plan ) Del 4 - Risiko og sårbarhetsanalyse datert ) Sammendrag av og kommentarer til innspill datert ) Temakart 1 Sikringssoner vannverk/vassdrag 8) Temakart 2 Flom/Flomskred/Steinsprang 9) Temakart 3 Snøskred 10) Temakart 4 Høyspenning 11) Temakart 5 Støysoner 12) Temakart 6 Kulturminner og kulturmiljø 13) Temakart 7 Naturmiljø 14) Temakart 8 Kulturlandskapsområder 15) Temakart 9 Friluftsliv og turstier 16) Temakart 10 reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommuneplanens samfunnsdel Sammendrag: Rådmannen anbefaler at kommunestyret godkjenner det foreliggende høringsutkastutkast til Kommuneplanens arealdel for perioden og at legger høringsutkastet ut til offentlig høring. Saksutredning: Kommuneplanens arealdel med unntak av delplanområde Øyer Sør er tatt opp til revisjon for å fremme videre utvikling og vekst i Øyer. En viktig målsetting er å opprettholde en jamn befolkningsvekst slik kommunen har hatt de 25 år, men samtidig at Øyer opprettholde sitt særpreg som en dal og fjellkommune. For å bygge opp under dette ønsket om vekst, og i tråd med det vedtatte planprogrammet, er følgende områder prioritert i arbeidet med revidering av kommuneplanen: o et attraktivt og mangfoldig botilbud gjennom tilrettelegging av både sentrumsnære og spredte boligtomter med enkel atkomst til leke-, grønt- og friluftsområder Side 6 av 41

7 Sak 79/14 o videreutvikling av tettstedene Tretten og Tingberg o tilrettelegging av nye og sikring av eldre nærings- og industritomter o tilrettelegging for ny fritidsbebyggelse med variabel standard o sikring av jordbruksressursene o vern av fjellområdene o bevaring av kulturlandskapet o hensynet til miljø og klima Planarbeidet har vært gjennomført i tråd med planprogrammet for revisjonsarbeidet vedtatt av kommune-planutvalget i Øyer Planen er utarbeidet etter ny planlov som trådte i kraft 1. juli Arealdelen plankart, bestemmelser samt temakart - er juridisk bindende. Den skal angi hovedtrekkene for hvordan arealene i kommunen skal disponeres, og gi rammer og betingelser for hvordan ny arealbruk og nye tiltak kan settes i verk. I vurderingen av arealbruk skal ulike samfunnsinteresser avveies og viktige overordnede hensyn ivaretas. Planen skal også samordne statlige, regionale og kommunale hensyn. Plandokumentene som følger vedlagt er følgende: Nedfotografert plankart (vedlegg 1), planbeskrivelse som gir bakgrunn og premisser for arbeidet, redegjør for dagens status og forslag til endringer, og opplyser om mål og strategier for arbeidet (vedlegg 2), bestemmelser og retningslinjer (vedlegg 3), konsekvensutredning av enkeltområder og samlet plan (vedlegg 4) og risiko- og sårbarhetsanalyse (vedlegg 5). Det har i forbindelse med planarbeidet kommet inn 29 innspill, disse er referert og vurdert (vedlegg 6). I tillegg til plankartet er det ellers utarbeidet 10 temakart (vedlegg 7 til 16). Planen er utarbeidet i samarbeid med regionale myndigheter og statlige, organisasjoner og næringsliv og grunneiere. Vurdering: Kommuneplanen legger til grunn nasjonale føringer for arealbruk med fokus både på å redusere avgangen av dyrket og dyrkbar mark og på samordning av areal- og transportplanlegging. Mht. dyrka mark berører forslag til nye utbyggingsområder m.m. totalt kun 14.8 daa av totalt 586 daa. Både på Tretten og på Tingberg er det lagt vekt på at områder nær sentrum skal nyttes til boligbebyggelse, og til opparbeidelse av gangvegsløsninger mellom bebyggelsen og kollektive knutepunkt. Riktig arealdisponering skal redusere transportbehovet. Ut fra et helsemessig perspektiv er det også lagt vekt på at nye boligområder skal opparbeides med nødvendige aktivitetsområder og ha god atkomst og nærhet til «lokale» friluftsområder. Rådmannens vurdering av de innkomne innspill framgår av vedlegg 4 Konsekvensutredning av enkeltinnspill og av samlet plan. For å sikre ønsket vekst er det i planforslaget lagt inn en betydelig andel av nye byggeområder. I forhold til behov er det en viss overkapasitet av både bolig-, fritids- og næringsområder i planen. Dette begrunnes med at store deler av utbyggingsområdene er i privat eie, hvor kommunen har svært begrenset mulighet til å styre utviklingen. Av erfaring vet en også at ikke alle områder, verken kommunale eller private, lar seg utvikle og selge som forutsatt. I en markedssituasjon er det slik at Side 7 av 41

8 Sak 79/14 både boligtomter, næringsareal og fritidstomter må være både attraktive, salgbare og forretningsmessig interessante å utvikle før nye områder bygges ut. Hva angår overkapasitet på bolig tomter skal det også nevnes at kommunen har et spredt utbyggingsmønster hvor en ønsker at alle tettstedene skal være dekket med boligtomter, samt at en ønsker en viss ny spredt boligbygging for å opprettholde miljøet ute i grendene. Når det gjelder fritidsbebyggelse er det ønske om at det skal skje en viss utbygging utenfor Hafjellområde for å fordele de næringsmessige fordele dette gir og i den nordre del av kommunen. Det har også vært ønskelig å legge inn tomteområder med noe variabel standard for å gi flere mulighet til å oppfylle hyttedrømmen. Av de innlagte 4 områder vil det være et krav om at de to områdene på Musdalssætra knyttes til allerede etablerte VA-løsninger, mens det til de to øvrige ikke vil bli stilt slik krav. Som ved tidligere planlegging av utbyggings-områder for fritidsbebyggelse er det lagt stor vekt på at fjell og friluftsområder i størst mulig grad skal bevares, en har av den grunn ikke tatt inn et innspill om en større utbygging rett vest for Hornsjø høyfjellshotell. Mht. regionale føringer vil en spesielt henvise til at soneringen i Regionalplan for Rondane- Sølnkletten er innarbeidet på plankartet. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommunestyre legger med hjemmel i plan- og bygningslovens forslag til kommuneplanens arealdel for perioden ut til offentlig ettersyn. Plandokumentet omfatter plankart, bestemmelser og retningslinjer, planbeskrivelse, konsekvensutredning, risiko- og sårbarhetsanalyse, sammendrag av og kommentarer til mottatte innspill og 10 temakart, alle dokumenter er datert Sveinar Kildal Rådmann Knut P Aaslie Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 83/14 Behandling: Leder i Planutvalget John Berge tiltrådte. Arealplanlegger Knut P. Aaslie orienterte om planens innhold. Åse B. Ryager fremmet følgende forslag til Del 1 Planbeskrivelse: «Første kulepunkt tas ut». Forslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med vedtatt endring ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Side 8 av 41

9 Sak 79/14 Øyer kommunestyre legger med hjemmel i plan- og bygningslovens forslag til kommuneplanens arealdel for perioden , med vedtatte endring, ut til offentlig ettersyn. Plandokumentet omfatter plankart, bestemmelser og retningslinjer, planbeskrivelse, konsekvensutredning, risiko- og sårbarhetsanalyse, sammendrag av og kommentarer til mottatte innspill og 10 temakart, alle dokumenter er datert Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 79/14 Behandling: Ola Håkon Sætha Ourom reiste spørsmål om sin habilitet. Ole Hageløkken foreslo at han var habil, og dette ble enstemmig vedtatt. Ola Håkon Sætha Ourom tiltrådte å deltok under behandlingen. Enstemmig som formannskapets innstilling. Vedtak: Øyer kommunestyre legger med hjemmel i plan- og bygningslovens forslag til kommuneplanens arealdel for perioden , med vedtatte endring, ut til offentlig ettersyn. Plandokumentet omfatter plankart, bestemmelser og retningslinjer, planbeskrivelse, konsekvensutredning, risiko- og sårbarhetsanalyse, sammendrag av og kommentarer til mottatte innspill og 10 temakart, alle dokumenter er datert Side 9 av 41

10 Sak 80/14 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEDELPLAN E6 VINGROM - ENSBY FASTSETTING AV PLANPROGRAM Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 14/632 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/14 Planutvalget /14 Kommunestyret Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev fra Statens vegvesen, datert Planprogram, datert september Oppsummering av merknader etter høring av planprogram Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Merknader til høring av planprogrammet 2. Vedlegg 1. Vingrom Ensby Foreløpige vurderinger av veglinjer Forslag til siling. Sammendrag: Statens vegvesen skal utarbeide en kommunedelplan for framtidig E6 mellom Vingrom og Ensby. I samarbeid med Lillehammer og Øyer kommune har de utarbeidet et forslag til planprogram som skal fastsettes av kommunestyrene i kommunene. Øyer kommunestyre fastsetter i medhold av plan- og bygningslovens planprogram for E6 Vingrom Ensby. Saksutredning: Statens vegvesen har i samarbeid med Lillehammer og Øyer kommune startet arbeidet med en kommunedelplan for E6 på strekningen Vingrom Ensby. Formålet med planen er å fastlegge prinsipper for utviklingen av E6 til firefelts veg. For alle regionale planer og kommuneplaner skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. I henhold til Plan- og bygningslovens 4-1 skal planprogrammet gjøre rede for blant annet: formålet med planarbeidet, planprosessen med tidsfrister og deltakelser og opplegg for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger, dvs. rammer og premisser for det videre planarbeidet. Det er derfor ikke valg av trase som skal besluttes nå, men hvilke alternativer som skal utredes nærmere i kommunedelplanen. Etter at planprogrammet er vedtatt skal Statens vegvesen starte arbeidet med kommunedelplan for de trasealternativene som blir vedtatt. Kommunedelplanen vil normalt konkludere med ett trasealternativ. Alternativer som skal i utredes i Øyer kommune er: Delstrekning III Storhove Ensby. Alternativene man ønsker å arbeide videre med er: Alternativ III A 1. Dette er en løsning som i prinsippet følger dagens vegtrasé. Alternativ III A- 3. Dette innebærer en tunnel fra Storhove til Fåberg, før vegen går videre i samme trase som alternativ III- A- 1 nordover til Ensby. Side 10 av 41

11 Sak 80/14 Alternativ III B. Dette er en løsning som benytter dagens trase til sørgående trafikk, mens nordgående trase legges i tunnel fra Storhove til området ved Isakstuen på grensa mellom Øyer og Lillehammer. Det vil si at for Øyer kommune er det bare i hovedsak aktuelt å utvide dagens trase til en firefelts veg. Merknader I henhold til plan- og bygningslovens varslet Statens vegvesen om oppstart av planarbeid med kommunedelplan for E6 mellom Vingrom og Ensby den Samtidig ble forslag til planprogram lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 26. mai til 7. juli Det kom inn 26 merknader. I vedlegg nr. 3 ligger et kort resymé av merknadene med Statens vegvesens kommentarer. Ingen av merknadene til planprogrammet omfatter forhold innenfor Øyer kommune. Planlagt fremdrift Statens vegvesen foreslår å gjennomføre en planprosess som skissert i figuren under, der en skiller ut strekningen mellom Vingrom og Øyresvika som en egen planoppgave. I forhold til planlagt fremdrift så skal planprogrammet fastsettes i oktober Videre skal Kommunedelplanen legges ut til offentlig ettersyn i perioden desember 2016 februar 2017, med vedtak av Kommunedelplanen i mai/juni Vurdering: Etter høringen av planprogrammet er det gjort flere tilføyelser og presiseringer i planprogrammet på bakgrunn av merknadene som kom inn i høringsperioden, disse er synliggjort med en egen farge i planprogrammet. På bakgrunn av merknadene fra blant annet Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune foreslås det nå også å utrede alternativ II-C1 og II-C-2 på vestsiden av Lågen fram til Hovemoen i tillegg til alternativene lang dagens E-6 korridor. For alternativene som berører Øyer kommune er det ikke foretatt endringer i planprogrammet etter offentlig ettersyn. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommunestyre fastsetter i medhold av plan- og bygningslovens planprogram for E6 Vingrom Ensby, datert september Sveinar Kildal Rådmann Bente Moringen Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 50/14 Side 11 av 41

12 Sak 80/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Planutvalgets innstilling: Øyer kommunestyre fastsetter i medhold av plan- og bygningslovens planprogram for E6 Vingrom Ensby, datert september Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 80/14 Behandling: Enstemmig som formannskapets innstilling. Vedtak: Øyer kommunestyre fastsetter i medhold av plan- og bygningslovens planprogram for E6 Vingrom Ensby, datert september Side 12 av 41

13 Sak 81/14 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Saksbehandler: Øystein Jorde Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/1342 Saksnr.: Utvalg Møtedato 84/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: Kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen med kart, datert 6. oktober 2014 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Planprogram Utkast av kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen, datert 25. april 2014 Høringsbrev av 14. mai 2014 Høringsuttalelse fra Gausdal Fjellstyre, 18. juni 2014 Høringsuttalelse fra Oppland Fylkeskommune, 24. juni 2014 Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland 30. juni 2014 Høringsuttalelse fra Øyer Fjellstyre 1. juli 2014 Høringsuttalelse fra Senterpartilagene i Lillehammer, Øyer og Gausdal, 4. juli 2014 Sammendrag: Rådmannen tilrår at kommunestyret vedtar kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen, datert 6. oktober 2014, og at den får status som kommunedelplan. Økonomiske konsekvenser av planen får sin dekning og innarbeides i budsjett og økonomiplanen Saksutredning: 21. juni 2012 fatta kommunestyret vedtak om å slutte seg til en henstilling fra Lillehammer kommune om å utarbeide en kommunedelplan for landbruk i Lillehammer-regionen. Planprogram ble vedtatt av kommunestyret 30. mai Det ble varslet oppstart av arbeidet med planen 21. februar 2013, samtidig med høring av planprogrammet. Høringsfrist ble satt til 5. april Oppstart ble samtidig annonsert i GD. Arbeidet med planen har foregått i ei prosjektgruppe bestående av 2 politikere fra hver kommune, samt en representant for hver av Bondelaga, Bonde- og småbrukerlaga og skogeierlaga i regionen. Styringsgruppe for arbeidet har vært rådmannen i hver av de tre kommunene. Det har i tillegg vært avholdt et møte med representanter for fjellstyrene og styret for Langsua nasjonalpark. 6. mai 2014 ble planen vedtatt lagt ut på høring og offentlig ettersyn. Dette ble også annonsert i GD 16. mai Frist for å komme med uttalelser til planen ble satt til 1. juli Senterpartilagene i regionen bad om utsatt frist, og fikk det. Det kom inn 5 uttalelser. Disse er referert under, med rådmannens kommentarer. Gausdal Fjellstyre: Side 13 av 41

14 Sak 81/14 Fjellstyret synes det er positivt med felles plan for regionen og bra med tydelig målsetting for økt bruk. Fjellstyret er bekymra for at sentrale føringer ikke samsvarer med målsettingen i planen. Det er viktig å se på hva som kan gjøres lokalt, uavhengig av hvilken retning nasjonal politikk peker. Øyer Fjellstyre: Fjellstyret mener at de fleste innspill som de kom med under arbeidsmøtet med fjellstyrene er hensyntatt og tatt inn i planen. Ut over det har ikke fjellstyret noen kommentarer til planen. Det var et godt møte med fjellstyrene og nasjonalparkstyret, der det kom mange gode innspill. Både fjellstyrene i Gausdal og Øyer har gitt gode bidrag på sine felt. Oppland fylkeskommune Fylkeskommunen er positiv til at det utarbeides en landbruksplan for Lillehammer-regionen. Formål, inndeling og omtale av ulike tema er gode. Fylkeskommunen savner en tydelig klargjøring av målsettingene, og at målsettingene tallfestes og er konkrete på tidspunkt. Det kommenteres at det bare er målet om å øke matproduksjonen som tallfestes, og som er konkret på tidspunkt. En tydelig målsetning er avgjørende for at landbruksplanen skal bli et dokument som kan brukes aktivt i samfunnsplanleggingen. Fylkeskommunen er positiv til at kulturlandskap og kulturminner løftes fram i planen. Rådmannen er enig i at det må være tydelige målsetninger. Det er en utfordring å ha konkrete og målbare målsetninger på alle tema. På de temaene som går på produksjon kan dette gjøres. På matproduksjon er det gjort helt konkret, på skogproduksjon er det bare angitt målsetting om vekst, uten at det er spesifisert. Det ligger mer presiseringer og konkretiseringer i teksten til målene. Når det er sagt, mener rådmannen det kan være gode grunner for å prioritere noen målsetninger, strategier og tiltak, som det kan startes å jobbe med. Rådmannen foreslår derfor at tre områder prioriteres for Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen mener det er positivt at regionen har utarbeidet en kommunedelplan med en offensiv visjon med økt produksjon og større verdiskaping. Dette er i tråd med de overordna nasjonale føringene for landbrukspolitikken. Fylkesmannen mener det er viktig at føringer gitt i denne kommunedelplanen tas med inn i revisjonen av kommuneplanene. Statusdelen er bra. Fylkesmannen viste til Regionalt Næringsprogram (RNP), og de målsetninger som er fastsatt der, og registrerer nå at det er listet opp gode muligheter for landbruket med hensyn til alle målsetningene i RNP. Fylkesmannen tilrår ikke at det arbeides videre med å få til lokal forvaltning av BU-tilskudd. Den viser til at tilsvarende ordning for Valdres og Nord-Gudbrandsdalen ble vedtatt avviklet ved behandlingen av jordbruksoppgjøret nå i vår. Fylkesmannen er godt fornøyd med målsetningen om å ivareta landbrukets produksjonsarealer. Imidlertid etterlyses det fokus på at landbruket selv bygger ned dyrka mark, og hvordan dette kan reduseres. Det anbefales at det fokuseres på dette i planen, og at planen fikk en formulering om at landbruket selv må minimere avgangen av dyrka og dyrkbar jord. Side 14 av 41

15 Sak 81/14 Fylkesmannen peker på at omdømmebygging ikke bare er en oppgave for organisasjonene, media og det offentlige. Omdømme bygges i relasjon til det øvrige samfunnet, og det foreslås å framheve som viktige tiltak at det bør satses på møteplasser med øvrig næringsliv og allmenheten/forbrukerne. Fylkesmannen peker på at de ved oppstart uttalte at det ville være naturlig å involvere nasjonalparkforvaltningen. Nå pekes det på at fylkesmannen kan ikke se at planen spesifikt berører forholdet til verna områder eller randsonene til disse. Fylkesmannen etterlyser en vurdering av hvordan bruk og vern kan kombineres, og hvordan eventuelle tiltak på dette området kan skisseres. Til delen om utmarksbeite minner fylkesmannen om at kommunene i Lillehammer-regionen også er beiteprioritert område i forhold til gaupe. Rådmannen tar med seg fylkesmannens råd om ikke å gå videre med lokal forvaltning av BU-midlene. Når denne ordningen tas vekk i Nord-Gudbrandsdalen og Valdres, er det ingen grunn til å gå videre med dette i denne omgang. Dersom signalene fra regjeringer i framtida skulle tyde på noe annet, vil det være naturlig å ta opp igjen tråden da. Forslagene om lokal forvaltning av BU-midler tas ut av planen. Rådmannen ser fylkesmannens poeng om også å fokusere på den dyrka jorda som landbruket selv omdisponerer og bygger ned. Dette vil bli tatt inn i plandokumentet. Det samme gjelder for omdømmebygging, der vi tar med oss fylkesmannens kommentar. Det er tatt inn en strategi om bruk og vern under kulturlandskap. Landbruket er en del av løsningen for å ta vare på de verdiene som er tenkt vernet i Langsua, og dermed må det ikke legges hindringer i vegen for næringsutøvelse innen parken, så lenge det ikke kommer i konflikt med verneverdiene. Målet om næringsutvikling og bygdenæringer er tenkt at skal dekke næringsutvikling i tilknytning til nasjonalparken, da det ikke er særlig forskjell på næringsutvikling knyttet til verna områder i Langsua, og andre fjellområder. Senterpartilagene i Lillehammer-regionen Senterpartilagene er fornøyd med at det utarbeides en felles kommunedelplan for landbruk, og håper denne kan bety økt status og oppmerksomhet for næringen. Det foreslås et investeringsfond sammensatt av landbrukskontorets driftsfond og 2-3 mill. fra kommunene. Midler fra dette fondet kunne gå til for eksempel nydyrking, grøfting og ulike fellestiltak. Når det gjelder å øke status til bonden trekkes synlighet frem, og det foreslås at det utarbeides presentasjons-/informasjonsmateriell for dette. Rådmannen ser gjerne at det kan opprettes et investeringsfond for landbruket i regionen. Når det gjelder landbrukskontorets driftsfond, er dette et fond for avsetning av midler ved mindreforbruk på landbrukskontoret. Det brukes fra fondet for å dekke merforbruk. Dette setter landbrukskontoret i stand til å tåle uforutsette kostnader, og til å kunne satse. I 2014 styres det mot bruk av fondet, blant annet på grunn av arbeidet med kommunedelplanen. Rådmannen tilrår derfor ikke at landbrukskontorets driftsfond brukes inn i et investeringsfond for landbruket. Side 15 av 41

16 Sak 81/14 Investeringsfond legges inn som et tiltak under strategien Investeringstakten i landbruket økes som er en strategi til målet Øke matproduksjonen med minst 20 % fram mot Når det gjelder synlighet tar rådmannen med seg innspillet, og har innarbeidet et tiltak om dette. Senterpartilagene har kommentarer og forslag til mindre justeringer. Disse er vurdert i forhold til planen, og noen er tatt inn. Vurdering: En kommunedelplan landbruk for hele regionen vil være et nyttig verktøy for satsing på landbruk framover. Det er viktig at planen hensyntas ved arbeid med andre planer. For eksempel vil målsetningen om å ivareta landbrukets produksjonsarealer og de strategier som ligger under målsetningen gi noen føringer for hvordan det må tenkes i arbeidet med arealplaner. Planen vil også være viktig med tanke på hva som blir viktig i årene framover. Det ligger også noen retningslinjer for saksbehandling i planen. Det er gjort mindre endringer i planen etter høring og offentlig ettersyn. Det kom ikke inn mange vesentlige merknader, og de fleste merknader som kom inn er tatt til følge. I tillegg til de endringer som har blitt gjort ut fra innspill, har også rådmannen gjort noen mindre endringer og tillegg. Noe er av mer redaksjonell karakter og omtales ikke. Flom blir et stadig viktigere tema, og det er lagt inn formuleringer til flom flere steder i planen. Det har blitt vurdert om flom skulle hatt egen strategi, men det ble vurdert som mer hensiktsmessig å trekke inn flom der det var aktuelt. Planen favner over mange områder og tema. Det er mye som kan tas tak i. For at kommunestyret skal få en påvirkning på hva som skal vektlegges mest de første årene, foreslås det at det settes opp 3 tema som skal prioriteres i en treårsperiode. Rådmannen foreslår følgende tema: - Rekruttering - Synlighet - Økt produksjon Rekruttering og synlighet er to tema som er konkrete og greie å ta fatt i. Det kan synliggjøres noe konket ut fra planen. Rekruttering er det allerede starta arbeid med, og dette videreføres nå i avslutningen av 2014 og inn i skal man nå det ambisiøse målet om økt produksjon, må det startes et langsiktig arbeid. Dette arbeidet må først og fremst gjøres av gardbrukerne, men det er viktig at forvaltningen følger opp. Noen tiltak vil ha økonomiske konsekvenser når de skal gjennomføres. Gjennomføring av planen må derfor sees i sammenheng med budsjett og økonomiplanen, og det må avsettes midler der, om kostnadskrevende tiltak skal gjennomføres. Mange tiltak vil kunne gjennomføres uten store kostnader utover eget arbeid. I Planprogrammet for denne planen ble det sagt at arbeidet med planen skulle gå etter malen for en kommunedelplan, og så kunne den enkelte kommune vurdere hvilken status planen skulle få senere. Landbruk er en viktig næring i kommunen, og rådmannen tilrår at planen får status som kommunedelplan. Side 16 av 41

17 Sak 81/14 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Øyer kommunestyre vedtar Kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen datert 6. oktober Planen får status som kommunedelplan 3. Økonomiske konsekvenser av planen får sin dekning og innarbeides i budsjett og økonomiplan. 4. I oppfølgingen av planen prioriteres i første treårsperiode følgende tema: a. Rekruttering b. Synlighet c. Økt produksjon Sveinar Kildal Rådmann Øystein Jorde Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 84/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: 1. Øyer kommunestyre vedtar Kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen datert 6. oktober Planen får status som kommunedelplan 3. Økonomiske konsekvenser av planen får sin dekning og innarbeides i budsjett og økonomiplan. 4. I oppfølgingen av planen prioriteres i første treårsperiode følgende tema: a. Rekruttering b. Synlighet c. Økt produksjon Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 81/14 Behandling: SP fremmet følgende endringsforslag til pkt. 4 i formannskapets innstilling: I oppfølgingen av planen prioriteres i første treårsperiode følgende tema: Rekruttering, synlighet, økt produksjon og sysselsetting. H fremmet følgende tilleggsforslag til formannskapets innstilling: Produktutvikling rettet mot turistmarkedet. Øke skogproduksjonen i tråd med kommunenes miljø-og klimamål Landbrukskontoret bes utarbeide retningslinjer for praktisering av jord-og konsesjonsloven. Retningslinjene skal behandles i kommunestyret senest Det ble stemt over formannskapets innstilling pkt. for pkt.:1. Enstemmig. Side 17 av 41

18 Sak 81/14 2. Enstemmig. 3. Enstemmig. 4. Ved alternativ avstemming mellom formannskapets innstilling og SPs endringsforslag ble SPs endringsforslag enstemmig vedtatt. Til slutt ble det stemt over Hs forslag pkt. for pkt.: 1.Enstemmig. 2. Enstemmig. 3. Forslaget falt med 15 mot 9 stemmer. Vedtak: 1. Øyer kommunestyre vedtar Kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen datert 6. oktober Planen får status som kommunedelplan 3. Økonomiske konsekvenser av planen får sin dekning og innarbeides i budsjett og økonomiplan. 4. I oppfølgingen av planen prioriteres i første treårsperiode følgende tema: Rekruttering, synlighet, økt produksjon og sysselsetting. 5. produktutvikling rettet mot turistmarkedet. 6. Økt skogproduksjon i tråd med kommunenes miljø- og klimamål. Side 18 av 41

19 Sak 82/14 SAKSPROTOKOLL - TRODAL BOLIGFELT - UTBYGGING OG FORSLAG TIL FORDELING AV KOSTNADER FOR TOMTMV. Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 11/1472 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/14 Planutvalget /14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: - Trodal boligfelt. Forslag til tomtepriser datert Illustrasjon av utbyggingsområdene Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Kommunestyresak 22/13 - Kommunestyresak 14/14 Sammendrag: Kommunestyret i Øyer gir sin tilslutning til fordeling av overdragelsessum for tomter slik det fremgår av vedlegg Trodal boligfelt. Forslag til tomtepriser. Rådmannen gis fullmakt til å foreta mindre justeringer innenfor rammen av 25 mill. kr. Kostnader i forbindelse med infrastruktur (vei, vann og avløp) og utomhusområder eksklusive mva, forutsettes refundert fra BEIAS fortløpende etter hvert som kostnader påløper. Saksutredning/vurdering: Rådmannen har hatt dialog med BEIAS om opparbeidelse og overdragelse av tomt, infrastruktur og utomhusarealer. Bakgrunn for dette ligger i kommunestyresak 14/14 med avtale om vederlag om 25 mill. kr. tomt i utbyggingsområdet i henhold til reguleringsplan for Trodal boligfelt. I denne sak fremgår det ikke noe om hvordan overdragelsessum skal fordeles på de ulike delområder. BEIAS ønsker i første omgang å bygge ut trinn I i planområdet, jfr. vedlagt illustrasjon av utbyggingsområdene. Rådmannen ser for seg at overdragelsessum kan fordeles med ulike kvadratmeterpriser hvor det tas hensyn til: - Boligtype - Risikovurdering - Hva markedet er villig til å betale for de ulike boligtyper - Ønske om en god og rask oppstart på utbyggingen og salg av boliger Kommunen har, for å sikre seg at kommunen får totalbeløpet 25 mill. NOK selv om antall planlagte enheter skulle bli redusert, tatt høyde for dette med en prisfordeling på tomtekostnader som gir en sluttsum på 27 mill. kr. ved full utbygging av det totale antall enheter. Dette gir et overskudd på 2 mill. kr. ved full utbygging. En utbygging på ca. 90 % av området, vil gi 25 mill. kr. i inntekter ved tomtesalg. Side 19 av 41

20 Sak 82/14 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret i Øyer gir sin tilslutning til fordeling av overdragelsessum for tomter slik det fremgår av vedlegg Trodal boligfelt. Forslag til tomtepriser. Rådmannen gis fullmakt til å foreta mindre justeringer innenfor rammen av 25 mill kr. Kostnader i forbindelse med vann og avøp (VA-anlegg) og utomhusområder ex mva, forutsettes refundert fra BEIAS fortløpende etter hvert som kostnader påløper. Sveinar Kildal Rådmann Svein Otto Olsen Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 37/14 Behandling: Behandling: Rådmannen fremmet følgende tilleggsforslag: Kommunestyret i Øyer delegerer til rådmannen å justere plankart og bestemmelser for å ivareta flomsikring av Trodalsbekken for å ivareta innsigelsene fra NVE og Fylkesmannen i Oppland Rekkefølgebestemmelsene skal endres til pkt. 7. John Berge fremmet følgende tilleggsforslag: «Nytt pkt. 7.8 Det settes som vilkår for utbyggingen av Trodalen, at det inngås utbyggingsavtale med Øyer kommune, der utbygger forplikter seg til å delta i finansieringen av tiltak i sentrumsringen, iht. utbyggingsprogrammet, vedtatt » Rådmannens innstilling med tilleggsforslagene ble enstemmig vedtatt. Planutvalgets innstilling: Vedtak: Kommunestyret i Øyer vedtar i henhold til plan- og bygningslovens reguleringsplan for Trodal boligfelt, med plankart og reguleringsbestemmelser sist revidert med rådmannens forslag til endringer etter offentlig ettersyn. Delområdet x-kryss mot fv. 361, som vist på plankart, foreslås unntatt fra rettsvirkning i hht plan- og bygningslovens Kommunestyret i Øyer delegerer til rådmannen å justere plankart og bestemmelser for å ivareta flomsikring av Trodalsbekken for å ivareta innsigelsene fra NVE og Fylkesmannen i Oppland På grunnlag av merknader og innsigelse ved det offentlige ettersynet foreslår rådmannen følgende endringer, som er innarbeidet i planforslaget ved sluttbehandling: PLANKART 1. Området som foreslås unntatt fra rettsvirkning er merket med tekst og skravur i plankartet 2. Naturområdet sør for veg V i planen er endret til reguleringsformål LNFR-område skogbruk (kode 5112) 3. Naturområde nord for veg V i planen er tatt ut og erstattes av fellesområde/utomhus område som utvides Side 20 av 41

21 Sak 82/14 4. Byggegrenser er lagt inn i plankart 5. Hensynssone/sikringssone bekkeinnløp og bekkeløp (Trodalsbekken) er innarbeidet i plankartet sikringssone H Fareområde mot elv H 390 (elva Brynsåa) er lagt inn med samme avgrensning og utstrekning som hensynssone bevaring kantvegetasjon (H560). 7. Sikringssone frisikt REGULERINGSBESTEMMELSER Tillegg reguleringsbestemmelser: - Tilføyelse pkt 1.1 ANDRE TILHØRENDE DOKUMENTER: 1. Formingsveileder Trodal boligfelt datert Tilføyelse pkt 1.3 BYGGEGRENSER Byggegrenser mot veg er 8 m til senter veg og 4 m mot bakhager. Carporter og boder kan plasseres nærmere veg og i nabogrense i områder med kjedet konsentrert bebyggelse. - Tilføyelse/endring pkt 1.8 ENERGIKRAV Utbyggingen skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser samt de til enhver gjeldende forskrift til plan- og bygningsloven. (Tillegg i kursiv og understreket + ref. TEK 10 tas ut) - Tilføyelse pkt 1.10 Minst 20 % av bebyggelsen, av de ulike bygningstypene, skal utføres i hht kravene til universell utforming, - forutsetninger TEK 10 i 8.6 og Endring pkt avsnitt strykes. Endring pkt Hele punktet strykes inngår ikke i reguleringsformål. - Nytt pkt I fellesområder og lekeområder skal det opparbeides stier med bredde 2 meter som knytter delområder i boligfeltet sammen og knyttes sammen med gang- og sykkelveg langs ny hovedatkomst og vegforbindelsen mot sentrum. - Tilføyelse pkt 3 Stigningsforhold for veg mellom bolig og parkering avsatt til personer med nedsatt funksjonsevne skal tilfredsstille gjeldende regler for tilgjengelighet. - Endring pkt 4.3 Punkt strykes endret formål LNF-område - Nytt pkt 5 Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift LNF-område Skogbruk (kode 5112). Området er regulert til skogbruk som er tilsvarende formål som tilgrensende skogområde. Jordlovens bestemmelser gjelder for områder regulert til LNFR. - 6 Hensynssone (endret fra tidligere pkt 5.) - Tilføyelse nye pkt: 7.7 Adkomst til fellesarealer og lekeområder. Side 21 av 41

22 Sak 82/14 I forbindelse med ferdigstillelse av boliger og derav opparbeiding og ferdigstillelse av fellesarealer og lekearealer, skal også interne stier og stier som er forbindelser mellom fellesområder/lekeområder og boliger opparbeides. 7.8 Det settes som vilkår for utbyggingen av Trodalen, at det inngås utbyggingsavtale med Øyer kommune, der utbygger forplikter seg til å delta i finansieringen av tiltak i sentrumsringen, iht. utbyggingsprogrammet, vedtatt Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 56/14 Behandling: Enstemmig som planutvalgets innstilling. Vedtak: Kommunestyret i Øyer vedtar i henhold til plan- og bygningslovens reguleringsplan for Trodal boligfelt, med plankart og reguleringsbestemmelser sist revidert med rådmannens forslag til endringer etter offentlig ettersyn. Delområdet x-kryss mot fv. 361, som vist på plankart, foreslås unntatt fra rettsvirkning i hht plan- og bygningslovens Kommunestyret i Øyer delegerer til rådmannen å justere plankart og bestemmelser for å ivareta flomsikring av Trodalsbekken for å ivareta innsigelsene fra NVE og Fylkesmannen i Oppland På grunnlag av merknader og innsigelse ved det offentlige ettersynet foreslår rådmannen følgende endringer, som er innarbeidet i planforslaget ved sluttbehandling: PLANKART 1. Området som foreslås unntatt fra rettsvirkning er merket med tekst og skravur i plankartet 2. Naturområdet sør for veg V i planen er endret til reguleringsformål LNFR-område skogbruk (kode 5112) 3. Naturområde nord for veg V i planen er tatt ut og erstattes av fellesområde/utomhus område som utvides 4. Byggegrenser er lagt inn i plankart 5. Hensynssone/sikringssone bekkeinnløp og bekkeløp (Trodalsbekken) er innarbeidet i plankartet sikringssone H Fareområde mot elv H 390 (elva Brynsåa) er lagt inn med samme avgrensning og utstrekning som hensynssone bevaring kantvegetasjon (H560). 7. Sikringssone frisikt REGULERINGSBESTEMMELSER Tillegg reguleringsbestemmelser: - Tilføyelse pkt 1.1 ANDRE TILHØRENDE DOKUMENTER: Formingsveileder Trodal boligfelt datert Tilføyelse pkt 1.3 BYGGEGRENSER Byggegrenser mot veg er 8 m til senter veg og 4 m mot bakhager. Carporter og boder kan plasseres nærmere veg og i nabogrense i områder med kjedet konsentrert bebyggelse. - Tilføyelse/endring pkt 1.8 ENERGIKRAV Side 22 av 41

23 Sak 82/14 Utbyggingen skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser samt de til enhver gjeldende forskrift til plan- og bygningsloven. (Tillegg i kursiv og understreket + ref. TEK 10 tas ut) - Tilføyelse pkt 1.10 Minst 20 % av bebyggelsen, av de ulike bygningstypene, skal utføres i hht kravene til universell utforming, - forutsetninger TEK 10 i 8.6 og Endring pkt avsnitt strykes. Endring pkt Hele punktet strykes inngår ikke i reguleringsformål. - Nytt pkt I fellesområder og lekeområder skal det opparbeides stier med bredde 2 meter som knytter delområder i boligfeltet sammen og knyttes sammen med gang- og sykkelveg langs ny hovedatkomst og vegforbindelsen mot sentrum. - Tilføyelse pkt 3 Stigningsforhold for veg mellom bolig og parkering avsatt til personer med nedsatt funksjonsevne skal tilfredsstille gjeldende regler for tilgjengelighet. - Endring pkt 4.3 Punkt strykes endret formål LNF-område - Nytt pkt 5 Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift LNF-område Skogbruk (kode 5112). Området er regulert til skogbruk som er tilsvarende formål som tilgrensende skogområde. Jordlovens bestemmelser gjelder for områder regulert til LNFR. - 6 Hensynssone (endret fra tidligere pkt 5.) - Tilføyelse nye pkt: 7.7 Adkomst til fellesarealer og lekeområder. I forbindelse med ferdigstillelse av boliger og derav opparbeiding og ferdigstillelse av fellesarealer og lekearealer, skal også interne stier og stier som er forbindelser mellom fellesområder/lekeområder og boliger opparbeides. 7.8 Det settes som vilkår for utbyggingen av Trodalen, at det inngås utbyggingsavtale med Øyer kommune, der utbygger forplikter seg til å delta i finansieringen av tiltak i sentrumsringen, iht. utbyggingsprogrammet, vedtatt Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 82/14 Behandling: Enstemmig som formannskapets innstilling: Vedtak: Kommunestyret i Øyer gir sin tilslutning til fordeling av overdragelsessum for tomter slik det fremgår av vedlegg Trodal boligfelt. Forslag til tomtepriser. Rådmannen gis fullmakt til å foreta mindre justeringer innenfor rammen av 25 mill kr. Kostnader i forbindelse med vann og avøp (VA-anlegg) og utomhusområder ex mva, forutsettes refundert fra BEIAS fortløpende etter hvert som kostnader påløper. Side 23 av 41

24 Side 24 av 41 Sak 82/14

25 Sak 83/14 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEREFORM - OPPSTART AV PROSESS Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: 001 Arkivsaksnr.: 14/1311 Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: Brev til ordfører fra Fylkesmannen i Oppland, av Brev til ordfører fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, av Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Alle kommuner har et utredningsansvar om kommunereformen. Kommunene må selv utforme og ha en styrende hånd på selve prosessen, innenfor de rammer som er bestemt av Stortinget. KS bistår, og Fylkesmannen er veileder. Det legges her opp til to kommunestyrebehandlinger i oppstarten av prosessen: 8. Oktober 2014: Avklare hvilke kommuner som går inn i prosess sammen, og om man ønsker å være med i første eller andre pulje i kommunereformen. 9. November 2014: Konkretisere prosess for videre arbeid med bakgrunn i vedtak i kommunestyret i oktober. Saksutredning: I august 2014 mottok alle landets ordførere invitasjon fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. I brevet vises til Stortingets behandling av kommuneformen der et flertall i kommunalog forvaltningskomiteen understreket at det er et utredningsansvar for alle kommuner: «Jeg forstår dette slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing og at prosessen skal avsluttes med et kommunestyrevedtak». 1. september hadde ordførere og rådmenn fra Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Øyer og Lillehammer et saksforberedende møte om kommunereform. Representanter fra Fylkesmannen i Oppland og KS Hedmark/Oppland deltok også. Kommunenes oppsummering og konklusjoner fra møtet: «I Nord-Fron har ordføreren bedt rådmannen legge fram en kommunestyresak for å avklare videre arbeid med kommunereformen, særlig for å velge retning for samarbeid, der rådmannen anbefaler samarbeid sørover. Kommunestyret behandler denne saken i september. De øvrige kommunene i Midt-Gudbrandsdalen og Lillehammer-regionen ønsker å koordinere den videre prosessen. Rådmennene skal lage en felles framdriftsplan (sak), som skal redegjøre for hvilke forhold som skal avklares når. Regionkoordinatorene bistår i arbeidet. Side 25 av 41

26 Sak 83/14 Arbeidet med saka skal påbegynnes etter møte med Fylkesmannen den 16. september og saka skal legges fram for politisk behandling i de fem kommunene i oktober.» Nord-Fron kommune er altså ikke med i denne delen av oppstartsprosessen, men vil kunne delta i felles sak i november. Kommunestyret i Nord-Fron vedtok følgende i møte 15. september 2014: «Nord-Fron kommunestyre viser til invitasjon frå Kommunal og moderniseringsdepartementet av august 2014, om å delta i prosess knytt til ny kommuneinndeling. Kommunestyret meiner det er viktig at prosessane som skal vurdere ny kommuneinndeling er godt lokalt forankra, og vil samarbeide med andre kommunar for å koma fram til eit godt grunnlag for endelege vedtak. Nord-Fron kommune skal delta i dei lokale prosessar som KS i samarbeid med Staten legg opp til. Kommunestyret ønskjer at følgjande alternativ til kommuneinndeling som omfattar Nord-Fron skal vera med i vidare prosess knytt til nasjonal kommunereform: 2.1 Etablering av Etablering av Fron kommune, samansett av dei 2 kommunane Sør-Fron og Nord-Fron. 2.2 Etablering av Midt-Gudbrandsdal kommune, samansett av dei 3 kommunane Ringebu, Sør- Fron og Nord-Fron. 2.3 Etablering av ei kommune samansett av Sel kommune og Nord-Fron kommune 2.4 Nord-Fron held fram som eigen kommune. Alternativa er i prioritert rekkefølgje.» Kommuneproposisjonen for mai 2014 la regjeringen fram kommuneproposisjonen for 2015, som inneholdt en meldingsdel om kommunereform. Flertallet på Stortinget vedtok målet for reformen 18. juni 2014: Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. Målsettingen er operasjonalisert til å omhandle primært fire forhold: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i Side 26 av 41

27 Sak 83/14 henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Stortingsmelding om nye oppgaver Ekspertutvalget, nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3. januar 2014, har levert én delrapport, og vil i desember levere delrapport nr. 2 om eventuelle nye oppgaver til kommunene. Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget før kommunene oppsummerer sine prosesser og gjør vedtak om sammenslåing. To ulike tidsløp for kommunereformperioden Løp 1: Kongelig resolusjon Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Med dette løpet vil sammenslåingene kunne tre i kraft fra 1. januar For å kunne gjennomføre et slikt løp, må vedtakene være likelydende i de aktuelle kommunene. Departementet vil deretter foreta en vurdering av om de foreslåtte sammenslåingene er i tråd med målene for reformen. De kommunale vedtakene skal meldes inn til departementet via fylkesmannen, som bistår med å oppsummere tilbakemeldingene fra hvert enkelt fylke. Fylkesmannen vil også bli bedt om å gjøre en vurdering på selvstendig grunnlag av de samlede tilbakemeldingene. Dersom det kommer mange søknader om sammenslåing på tvers av fylkesgrenser, vil det kunne bidra til å forsinke prosessene selv om forslagene er i tråd med målene med reformen. Departementet har myndighet til å flytte en kommune over til et annet fylke i forbindelse med en sammenslåing. Sammenslåinger som er mer omfattende må avgjøres av Stortinget. Kommunale vedtak om sammenslåing som ikke er i tråd med målene i reformen, eller vedtak om sammenslåinger som medfører at mer enn en kommune flyttes til et nytt fylke, vil dermed ikke kunne avgjøres ved kongelig resolusjon våren Løp 2: Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlag for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Dersom det er ønsket lokalt, vil det kunne være aktuelt at enkelte sammenslåinger kan iverksettes fra 1. januar Dette vil avhenge av hvor langt de ulike kommunene har kommet i sine prosesser. Fylkesmannen i Oppland har satt det opp slik: Side 27 av 41

28 Sak 83/14 De lokale og regionale prosessene må ta utgangspunkt i målene for reformen. Departementet har som utgangspunkt at kommunene vil ha behov for om lag et år på å drøfte utfordrings- og mulighetsbildet før det fattes vedtak om hvilke kommuner de vil slå seg sammen med. De regionale prosessene avsluttes ved utgangen av Økonomi Regjeringen benytter positive økonomiske virkemidler for å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen. De økonomiske virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen (Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Engangskostnader Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Basert på utbetalingene i de siste sammenslåingsprosessene er 20 mill. kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort. Side 28 av 41