Modelleringsarbeidet i TP
|
|
- Signe Edvardsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Modelleringsarbeidet i TP Hvilken ny kunnskap har modelleringen gitt? Hvilke data mangler for å kunne gjøre modellene enda bedre? Morten D. Skogen
3 Innhold: Bakgrunn/innledning Modell for transport av luftforurensing (NILU) Modeller for forurensing i hav radioaktivitet (Statens strålevern) transport modell for forurensing (NIVA+HI) Hva har vi lært, hvordan bli bedre Evalueringsrapporten Veien videre
4 Hva har vi oppnådd innen TF state-of-the-art modellsystemer for forurensingstransport i luft og hav verktøy for å planlegge overvåking verktøy for assessment ved utgangspunkt i EQS estimater for spredning, transport og konsentrasjon av ulike stoffer synliggjort store horisontale og sesongmessige variasjoner beskrevet effekten av «biologiske pumper» vist effekten av is og russiske elver (oppkonsentrasjon)
5 Formål med modellering i TP er: Identifisere de viktigste kildene til olje og miljøfarlige stoffer Gi en oversikt over tilførslene og tilførselsveiene til forvaltningsplanområdene Dokumentere tilstanden i utvalgte forurensningsindikatorer (sedimenter og torsk) Kartlegge endringer i påvirkning og tilstand over tid Kartlegge forsuringen av havet på representative stasjoner
6 Hvor havner miljøgifter? Atmosfære Fra andre regioner Tilførsler fra: - land - offshore - skip Transport Fortynning Sedimentasjon Vannkvalitet Opptak Opptak Biologisk opptak: - konsentrasjon - virkning Til andre regioner Resuspensjon Utlekking Sedimenter
7 Modellering +: høy oppløsning av tilstanden i rom og tid kan kartlegge transporter mellom områder, effekt av tiltak og spredning fra enkeltkilder BILLIG!! Modellering -: mangelfulle kjemiske kunnskaper (nedbrytningshastighet, bioakkum.,, vannløselighet,...) få eller ingen observasjoner
8
9 Nedfall av organiske miljøgifter fra luft til hav 1a. Wet gaseous deposition water or soil 1b. Wet particulate deposition 2. Diffusive gas exchange 2a. Dry gaseous deposition 2b. Evaporation Etter Daly & Wania (2004) Wania & Mackay, Dry particulate deposition 4. Rain (T>0 C) 1. Nedfall fra atmosfæren (primært som gass) utgjør en betydelig tilførselsvei for de fleste POPs (direkte og indirekte) 2. De fleste POPs har betydlig potensiale for reversibel atmosfærisk deposisjon (diffusiv gassutveksling) 3. Betydelige utfordringer å kvantifisere diffusiv gassutveksling eksakt 1. Belastningen av POPs i havområdene påvirkes i betydelig grad av kilder utenfor Norge ( grensebetingelser ) 2. En mer eksakt forståelse av kilde-reseptor forhold for havområdene vil fordre en hemisfærisk, eventuell global multimediamodellstrategi
10 To komplementære modeller brukt for beregning av atmosfærisk avsetning Usikkerhetene er betydelig se detaljer beskrevet i rapportene Empirisk metode: basert på luftmålinger og ekstrapolert til andre regioner. Årlig avsetningsberegning Usikkerhet med ekstrapolering til regioner langt vekk fra målingene (levetid) EMEP modell: kjemisk transportmodell. Høy oppløsning i tid og rom store usikkerhet i utslipp fra primære OG sekundære kilder Kun noen parametere modellert
11 Kilderegioner for PCB beregnet med spredningsmodellen Flexpart Andøya for lave nivåer (venstre) og høye nivåer (høyre) Zeppelin, for høye nivåer i 2010 (venstre) og 2007 (høyre) 90 a) Low/Mean 90 b) High/Mean 90 a) 2010 high/mean 90 b) 2007 high/mean c) Measured PCB c) 2010 PCB-28 measured d) 2007 PCB-28 measured Nov/09 Mar/10 Jun/10 Sep/10 Dec/10 Apr/11 Jul/11 Oct/11 Feb/12 0 Aug/09 Dec/10 May/12 0 Nov/06 Apr/08 Målingene av PCB-28 og PCB-153 på Andøya og Zeppelin i 2010 og 2011 er helt tydelig påvirket av utslipp og transport fra kilder på kontinentet, og tidvis sekundære kilder (som havområdene) på Zeppelin i Andøyastasjonen har gitt verdifull ny innsikt i forekomst og transport av miljøgifter til Arktiske områder. Flexpart har potensiale til å forbedre kunnskap om tilførsler og kilder av miljøgifter
12 12 Kilder av radioaktiv forurensning i TP nedfall fra atmosfæriske prøvesprengninger på 1950 og 60-tallet, utslipp fra gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel kontaminert vann etter Chernobyl. +: utslipp fra undervanns prøvesprengninger i Chernaya Bay, Novaya Zemlya.
13 13 Statens strålevern boksmodell (struktur av prosesser og en del av overflatende bokser) Doses to man and biota Bacteria D C F Mamm al Seaw eeds Fish Molluscs Crustacea CF S CF F CF M CF C Ice module A dvection Surface w ater R adioactive decay Freezing and melting processes Advection A dvection Middepth water Bioturbation D eep w ater A dvection Sedimentation Pore water diffusion R adioactive decay Advection R esuspension Sedimentation n Surface sedim ent B urial R adioactive decay D eep sedim ent
14 Konsentrasjon av Pu i Område VIII (Lofoten) og påvirkning av kilder Konsentrasjon av Pu i filtrene vann, mbq/m ,1 0,01 0,001 Område VIII. Overflatevann Atmosfærisk nedfall 0, Atmosfærisk nedfall er sterk År Total Sellafield anlegg Cap de La Hauge anlegg Chernaya Bay Experimentell data dominerende kilde. Innflytelsen av Sellafield anlegget har økt de siste årene. Dette pga. transport av Plutonium etter remobilisering fra sediment i Irskhavet. God korrelanse mellom resultatene av modellering og eksperimentelle data Konsentrasjon av Pu i filtrene vann, mbq/m Område VIII. Dypvann Total Experimentel data 10 Atmosfærisk nedfall 1 Sellafield anlegg 0,1 Cap de La Hauge anlegg 0,01 Chernaya Bay 0,001 0, År Konsentrasjon i sedimen, Bq/kg, t.v. 1e+0 1e-1 1e-2 1e-3 1e-4 1e-5 1e-6 Område VIII. Sediment Experimentell data Total Atmosfærisk nedfall Sellafield anlegg Cap de La Hauge anlegg Chernaya Bay 1e År X
15 Tilførsler via havstrømmer Modellsystemer som kobler: Hydrodynamisk modell (transport mellom områder) Biogeokjemisk modell (plankton, organisk materiale (OM)) Forurensings modell (partisjonering i OM, nedbrytning) Kilder: Åpne randverdier Utveksling hav-luft Elver Olje og gass installasjoner Skipstrafikk Is Sedimentering/resuspensjon
16 Tilførsler via havstrømmer transporterer og fordeler utslipp fra ulike kilder viktigste bidrag pga stort volum og bakgrunnsverdier skiller mellom oppløst og bundet til partikulært materiale to modeller (NIVA + HI) høy oppløsning i rom og tid transport gjennom grenseflater inkluderer tilførsler fra andre områder
17 Tilførselprogrammet approach Hydrofysiske modell Biokjemi/miljøgifter modell-pakke Verifisering? Spesifikke oppgaver 2009 Barents havet HAMSOM /ECOSMO 2010 Nordsjøen HAMSOM /ECOSMO ROMS 2011 Norskehavet 2012 Barents havet HAMSOM /ECOSMO ROMS ROMS ROMS Primitiv Nei Sirkulasjon intensitet OxyDep/PolPar NORWECOM OxyDep/PolPar NORWECOM OxyDep/PolPar NORWECOM Nei Ja, to modeller Ja, to modeller «Biologisk pumpe» Atmosfære vs havstrøm «Biologisk pumpe» Atmosfære vs havstrøm «Biologisk pumpe» Atmosfære vs havstrøm, is dekke, russisk elver.
18 2010: Nordsjøen «Biologiske pumpe» Vertikal struktur: Maksimum i afotisk sone Sommer lav overflate konsentrasjoner i eufotisk sone etter våroppblomstring Vinter høy overflate konsentrasjoner i eufotisk sone PCB-OM PCB-Dis
19 2011 Norskehavet 286 Modellert transport av oppløst kvikksølv (tonn/år) for 2006 (NIVA) Fedjeubåten = 65 tonn Bakgrunn = 0.5 µg/m
20 Tilførsler utenfra (Barentshavet 2012). Forurensning fra kilder utenfor norske farvann er ofte hovedkilden av farlige stoffer betydelig horisontal variasjon i fordelingen av de forurensende stoffene modellene kan inkluderer alle tre områdene rullering unødvendig kan isolere og følge utslipp fra enkeltkilder
21 2012: Barentshavet 72 o N 70 o N Modell eksperiment: effekt av Russiske elver 68 o N 66 o N 64 o N o E 36 o E 42 o E 48 o E 54 o E Alle kilder Kun Russiske elver Forurensing av Hg fra Russiske elver (North Dvina hovedkilde) påvirker Kvitsjøen og SØ Barentshavet, men ikke de sentrale områder i Barentshavet
22 Hva har vi oppnådd innen TF state-of-the-art modellsystemer for forurensingstransport i luft og hav verktøy for å planlegge overvåking verktøy for assessment ved utgangspunkt i EQS estimater for spredning, transport og konsentrasjon av ulike stoffer synliggjort store horisontale og sesongmessige variasjoner beskrevet effekten av «biologiske pumper» vist effekten av is og russiske elver (oppkonsentrasjon) Hva mangler vi bedre bakgrunnsverdier og randverdier valideringsdata kunnskap om kjemiske prosesser
23 Evaluering (1) for mange modeller: De ulike partnerne besitter ulik kompetanse og har derfor vært komplimenterende. På den andre side var det et mål i utgangspunktet å få til en tettere integrering, noe som TP ikke oppnådde usikre inngangsdata: En modell er aldri bedre enn den inputen den får (kilder, initial og randverdier) usikkerhetsestimat: For 3D modeller er dette problemet uløst (drivkrefter, prosesser, numerisk..) valideringsdata: I praksis ikke tilgjengelig for havmodellene modellerte stoffer: Valgt med utgangspunkt i 1) ulike typer og 2) tilgjengelige inngangsdata (kilder)
24 Evaluering (2) rullering over tre områder: Modellene kan i utgangspunktet kjøres for alle tre områdene samtidig. Dette vil vært ressursbesparende og gitt mer tid til for eksempel tettere integrering og modellutvikling regnetid: Flaskehals, men neppe den viktigste. Ville vært mulig å inkludere flere stoffer, men stor usikkerhet i (og manglende) inngangsdata gjør det lite tjenelig.
25 Veien videre tettere integrering av modellene samordning av modeller og måleprogram ett stort modellområde analyse av usikkerhet i inngangsdata bedre rand og initialverdier
26 Takk for oppmerksomheten!!! Bergen seen from Mt. Ulriken
Tilførselsprogrammet
Tilførselsprogrammet 2009-2013 Viktig ny kunnskap og erfaringer fra programmet Presentasjon for Workshop, Miljødirektoratet, 18.november 2013 Norman Green på vegne av partnere: 1 Innhold Liten introduksjon
DetaljerHar programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen
Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen Oppdraget fra Miljøverndepartementet: 1) Skaffe oversikt over tilførslene av olje og miljøfarlige stoffer til kyst- og havområdene fra
DetaljerRadioaktivitet i saltvannsfisk
Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område JANUAR 2015. Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område JANUAR 15 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerNæringssalter en ressurs eller et problem?
1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010
DetaljerModell for spredning av lakselus
Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt
DetaljerRadioaktivitet i havet og langs kysten
Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje
DetaljerAtomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak
Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak Hilde Elise Heldal Hjelmeland Spa 26.-27. januar 2015 Kilder til radioaktiv forurensning Prøvesprengninger Tsjernobyl-ulykken Gjenvinningsanlegg
DetaljerTemaer: Kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms Tilførselsprosjektet Resipientundersøkelser og akvakultur Møte i kystgruppa Fylkesmannen i Troms 14.01.2010 Nina Mari Jørgensen, Guttorm Christensen
DetaljerRadioaktivitet i produsert vann
Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,
DetaljerMulige konsekvenser i Rogaland
Mulige konsekvenser i Rogaland Astrid Liland Hjelmeland 26. 27. januar 2015 www.nrpa.no Flere modeller kobles sammen og DNMI modeller for hav Sellafield vs Tsjernobyl Sellafield Nedfall i Rogaland Eksterne
DetaljerHow to keep the Barents Sea clean?
How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,
DetaljerHvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område. Juni Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område Juni 2015 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område. August Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område August 2015 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område. Juli Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område Juli 05 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område Oktober 2016 ardø sjøtrafikksentral NOR VTS
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område Oktober 16 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område. November Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område November 16 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område. November Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område November 205 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område MARS Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område MARS 15 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område. Desember Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område Desember 216 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område. Desember Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område Desember 015 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område. Juni Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område Juni 016 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
Detaljer0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05
59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område. Januar Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område Januar 016 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område. Juli Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område Juli 6 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerRapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet
Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område. Mars Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område Mars 01 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerKan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?
Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område. April Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område April 0 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerVardø sjøtrafikksentral NOR VTS
Dato frigitt: 2014-11-26 NOR VTS Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område og Nordøstpassasjen OKTOBER 2014 Oljetransporter i Barents SRS- området INNLEDNING Denne statistikken
DetaljerAtmosfærisk tilførsel av næringsstoffer til norske skogområder
Atmosfærisk tilførsel av næringsstoffer til norske skogområder Wenche Aas 1, David Simpson 2, Nicholas Clarke 3, Kjell Andreassen 3, Leiming Zhang 4 1 NILU-Norwegian Institute for Air research 2 Norwegian
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område Oktober 2015 ardø sjøtrafikksentral NOR VTS
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område Oktober 015 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerBruk av fjord- og kystmodeller
Bruk av fjord- og kystmodeller Lars Asplin, Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo. 16. mars 2011. Plan for presentasjonen Litt om prosjektet Fjord og kystmodeller relevant for helhetlig vannforvaltning i
DetaljerVardø sjøtrafikksentral
Dato frigitt: 214-3-11 Årsrapport 213 for petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, utskipning Melkøya og nordøstpassasjen. ÅRSRAPPORT 213 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning Denne
DetaljerVardø sjøtrafikksentral NOR VTS
Dato frigitt: 2014-11-11 NOR VTS Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område og Nordøstpassasjen September 2014 Oljetransporter i Barents SRS- området INNLEDNING Fra og
DetaljerVardø trafikksentral NOR VTS
Dato frigitt: 013-11-19 Vardø trafikksentral Petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, Melkøya og Nordøstpassasjen oktober 013 Oljetransporter langs kysten i nord, oktober 013 Innledning Trafikksentralen
DetaljerR. Sidhu, D. Eriksen, E. Strålberg, K. I. Iden (IFE), H. Rye (SINTEF), K. Hylland, A. Ruus (NIVA) og M. Berntssen (NIFES)
R. Sidhu, D. Eriksen, E. Strålberg, K. I. Iden (IFE), H. Rye (SINTEF), K. Hylland, A. Ruus (NIVA) og M. Berntssen (NIFES) 238 U og 232 Th tilstede i reservoaret 226 Ra (datter av 238 U) og 228 Ra (datter
DetaljerOljeforurensningsscenario:
NOKIOS 2012 workshop: Nasjonal infrastruktur for stedsbasert informasjon som plattform for innovasjon Trondheim, 30. oktober 2012 Oljeforurensningsscenario: Hvordan kan en avansert simuleringsmodell for
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område. August Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS. Vi tar ansvar for sjøvegen
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område August 16 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerGasskraftverk Tjeldbergodden
NILU: OR 65/2003 NILU: OR 65/2003 REFERANSE: O-2218 DATO: SEPTEMBER 2003 ISBN: 82-425-1479-6 Gasskraftverk Tjeldbergodden Evaluering av avsetning av nitrogen fra forskjellige utslippsalternativer Svein
DetaljerForsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA
Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden NIVA 11.3.213 Innhold Nytt om utslipp Tålegrenser, avsetning og overskridelser Vannkjemiske trender, Agder og Norge Bedring av økologisk tilstand Internasjonalt
DetaljerMiljødokumentasjon Nordmøre fase 1
Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL
DetaljerHvorfor Hvordan Eksempel fra Bergen
Tynnsjikt-tildekking av forurensede sedimenter Hvorfor Hvordan Eksempel fra Bergen Oddmund Soldal og Ane Moe Gjesdal 1 20. MARS 2013 2 20 MARS2013 Vågen i Bergen er en vernet del av Middelaldebyen Omfattende
DetaljerPetroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område. September Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS
Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område September 16 Vardø sjøtrafikksentral NOR VTS Petroleumstransporter og risikofartøy innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig
DetaljerArktiske værfenomener
Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og betydning for arbeidsmiljøet Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 23-24 april 2014 Innhold Litt om Meteorologisk
DetaljerInnsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise
Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og
DetaljerSnøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning
Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift
DetaljerNOTAT 12. november 2013
Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.
DetaljerMiljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009. Endring av forskriftene nye retningslinjer
Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009 Endring av forskriftene nye retningslinjer Miljøovervåking Hensikten er å gi en oversikt over tilstand og trender i utviklingen
DetaljerRadioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød
Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød «Fra Tsjernobyl og Fukushima til morgendagens atomberedskap»
DetaljerVarslingssystem og overvåking / måleberedskap- og kapasitet
Varslingssystem og overvåking / måleberedskap- og kapasitet Inger Margrethe H. Eikelmann, seniorrådgiver Steinkjer, 11.4.211 Beredskapsenheten Svanhovd Etablert i 1993 som et resultat av økt fokus på atomberedskap
DetaljerArktiske vær og Helikoptertransport
Arktiske vær og Helikoptertransport HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og vær med betydning for helikopterlogistikk og -beredskap Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge
DetaljerSaksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04
Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerKartlegging av lokal luftforurensning. Dag Tønnesen
Kartlegging av lokal luftforurensning Dag Tønnesen Kort om Målemetoder Spredningsmodeller Framstilling på kart Litt om VLUFT Near Real Time (NRT) Monitor Sampler Masse (mg - µg - ng) analyse Passiv (diffusjonshastighet)
DetaljerØkosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN
Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør
DetaljerTsjernobyl nedfallet og varighet
Tsjernobyl nedfallet og varighet Betydningen av langsiktige dataserier for forskning og overvåkning Per Strand, Lavrans Skuterud, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød Helserisiko og grenseverdier Stråling fra
DetaljerKilder til radioaktiv forurensning
Kilder til radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 2) Tsjernobyl-ulykken 3) Radioaktivitet fra olje og gass http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/kilder-til-radioaktiv-forurensning/
DetaljerIce ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU
Ice ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU Petromaks programseminar StatoilHydro, Rotvoll 29.04.2009 Hva vi gjør: Modellerer isostatisk
DetaljerNansenparken 150.000 m 2 sentralt, 200.000 m 2 med ytre armer Prosjektert av Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter og Norconsult (teknisk).
Nansenparken 150.000 m 2 sentralt, 200.000 m 2 med ytre armer Prosjektert av Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter og Norconsult (teknisk). Vannkunst og vanndesign: Atelier Dreiseitl 1 Fornebu situasjon
DetaljerHva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no
Hva har vi lært av året 26? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no Hvordan virker kraftmarkedet Nasjonalt - internasjonalt Året 26 drivkreftene Kostnader og kapasiteter Året 26
DetaljerRegulære utslipp til sjø
Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerKostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav
Miljøringen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. november 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Koblingen mellom kostholdsråd
DetaljerEKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
DetaljerRisikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016
Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder
DetaljerEr Finnmark viktig for Hurtigruten? Morten Torp Salgs og Markedsdirektør TFDS Hurtigruten
Er Finnmark viktig for Hurtigruten? Morten Torp Salgs og Markedsdirektør TFDS Hurtigruten Revolusjon Dampskipet «Vesteraalen» fra kai i Trondheim om morgenen den 2. juli 1893 med kurs for Hammerfest. Dette
DetaljerDato frigitt: Vardø trafikksentral Årsrapport 2012 Petroleumsprodukter til/fra russiske havner i nord samt årsrapport utskipning Melkøya.
Dato frigitt: 213-2-4 Vardø trafikksentral Årsrapport 212 Petroleumsprodukter til/fra russiske havner i nord samt årsrapport utskipning Melkøya. ÅRSRAPPORT 212 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning
DetaljerNye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere
Nye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere Espen Eek Fagansvarlig forurensede sedimenter Norges Geotekniske Institutt Tema Risikovurdering og biotilgjengelighet
DetaljerTilførselsprogrammet
Tilførselsprogrammet Et program finansiert av Klima- og forurensningsdirektoratet Klif, ledet av NIVA med partnere IMR, NIFES, NILU, NRPA, BCCR Koordinering og gjennomføring av programmet Norman Green
DetaljerVardø sjøtrafikksentral NOR VTS
Dato frigitt: 015-0-10 NOR VTS Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område og Nordøstpassasjen DESEMBER 014 Oljetransporter i Barents SRS- området INNLEDNING Denne statistikken
DetaljerForurensingsstatus i Bergen havn
Forurensingsstatus i Bergen havn Oddmund Soldal, Ane Moe Gjesdal og Edana Fedje 1 Gjennomført arbeid Sedimentkartlegging, tiltaksplan fase I og II (COWI, NGI, NIVA, Univ. i Bergen, Høgskulen i Sogn og
DetaljerEt modellsystem for å estimere oljeeksponering. - evaluering og applikasjoner
Et modellsystem for å estimere oljeeksponering av torske-egg og larver - evaluering og applikasjoner Lien VS 1, Vikebø FB 1, Reed M 2, Rønningen P 2, Ådlandsvik B 1 Meier S 1 1 Havforskningsinstituttet
DetaljerVardø sjøtrafikksentral NOR VTS
Dato frigitt: 205-0-07 NOR VTS Petroleumstransporter innenfor norsk- og russisk rapporteringspliktig område og Nordøstpassasjen NOVEMBER 204 Oljetransporter i Barents SRS- området INNLEDNING Denne statistikken
DetaljerMånedsrapport oktober 2010 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Månedsrapport oktober 2010 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i oktober. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til varslingsklassene
DetaljerSedimentopprydding i Trondheim havn
Nasjonal vannmiljøkonferanse 11.3.2010 Sedimentopprydding i Trondheim havn Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Foredragets innhold Kort om arbeidsprosessene med sedimentopprydding og
DetaljerMiljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014
Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr
DetaljerEt kritisk blikk på overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker: Gir de den informasjon vi trenger?
Et kritisk blikk på overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker: Gir de den informasjon vi trenger? Vannforeningen 25 oktober 2010 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Foto: E. Skarbøvik
DetaljerHva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg
Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra
DetaljerOvervåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
DetaljerKONGSBERG. WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication
WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication FoU utfordringer og muligheter innen satellittbasert miljøteknologi i Nordområdene av Jan Petter
DetaljerMånedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland
side 1 av 7 Sammendrag Månedsrapport januar 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i januar. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til
DetaljerKristiansandsfjorden - blir den renere?
Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,
DetaljerKunstig våtmark som avløpsvannbehandling
Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling Peggy Zinke (SINTEF Energy Research, Trondheim, Norway) SINTEF Energy Research 1 Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling 1. Prosesser i våtmark 2. Typer av konstruerte
DetaljerForurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er
Detaljer"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?
"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk? Aleksander Handå, PhD Forskningsleder Aleksander.handa@sintef.no, 1 "Grønne laksekonsesjoner" Skjerpede miljøkrav 1. Rømming og genetiske effekter 2. Avfall
DetaljerDyrking av tare i IMTA
Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerKunnskapsgrunnlag før tiltak iverksettes
Kunnskapsgrunnlag før tiltak iverksettes Norsk Industri 20. september 2017 Kristoffer Næs, forskningssjef NIVA (nes@niva.no, 91 33 75 86) Morten Schaanning, Marianne Olsen, Stephen Sayfritz 1 Mot lavutslippssamfunnet:
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerForvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?
Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K
DetaljerHvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart?
Hvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart? Bedre byluft forum seminar, 25. november 2015 Britt Ann K. Høiskar, Dam Vo Thanh,Ingrid Sundvor, Gabriela Sousa Santos, Dag Tønnesen, NILU Innhold Luftsonekart:
DetaljerMatematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering
Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Dag Slagstad, Øyvind Knutsen Ingrid Ellingsen og Anna Olsen SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Strømmodellering. Trondheim
DetaljerTeknologiske utfordringer i nord
Teknologiske utfordringer i nord Novemberkonferansen 2014 Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.com Innholdet i presentasjonen Innledning Barentshavet gradvis tilnærming Goliat Barentshavet utfordringer 2
DetaljerBærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver
Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand
DetaljerTjue-seksten Kor blir det av veksten?
Tjue-seksten Kor blir det av veksten? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2016 Scandic Hell, Stjørdal 19. Januar - 2016 Årets Quiz: Hva er dette? Svar på Årets Quiz: Hva er dette? Sjømat-Norge; 2015 Norsk sjømatnæring
DetaljerNasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om
Detaljeri Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no
i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,
DetaljerTilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet
Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri
Detaljer