Protokoll. BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor. Bergen bystyre. Den 19. oktober 2009 holdt Bergen bystyre møte i Gamle rådhus. Til stede under opprop:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Bergen bystyre Den 19. oktober 2009 holdt Bergen bystyre møte i Gamle rådhus. Til stede under opprop: Høyre Trude H. Drevland, Hilde Onarheim, Johan Jacob Horn, Dag Skansen, Wencke Hystad, Ragnhild Stolt-Nielsen, Hans Edvard Seim, Norvald Bjarne Visnes, Anne Lorgen Riise, Anette Strand, Christopher Andreas Brun, Geir Kaland, Birthe Taraldset, Merete Skadal, Kees Oscar Ekeli, Robert Monsen, Vigdis Monsen - vara og Berit Hella - vara Det Norske Arbeiderparti Ruth Grung, Terje Ohnstad, Geir Steinar Dale, Siw-Anita Lien, Hallgeir Utne Hatlevik, Pål Hafstad Thorsen, Line Mai Turøy, Margunn Rognås, Jørn Eggum, Thor Brekkeflat, Abdelmajid Jerad, Per Sherling, Odd Egil Rambøl, Per E Stiegler, Rune Bakervik - vara og Nils Gunnar Knutsen - vara Fremskrittspartiet Liv Røssland, Gunnar Bakke, Tor A. Woldseth, Øistein Christoffersen, Helge Stormoen, Siv Gørbitz, Olav Lundestad, Ellinor-Therese Kreybu, Janne Halvorsen, Petter Kvinge Tvedt, Eiler Macody Lund, Idar Nummedal - vara og Guttorm Alvsaker - vara Sosialistisk Venstreparti Oddny Irene Miljeteig, Simen Johan Willgohs, Tina Åsgård, Amir Payan og Åge Chr. Jacobsen - vara Kristelig Folkeparti Trygve Birkeland, Jan Sverre Stray, Terje Walter Gilje og Marita Moltu Venstre Hans-Carl Tveit, Sara Henriksen, Idun Kristine Bortne og Anders Skoglund Rødt Torstein Dahle, Terje G. Valen og Mathias Hunskår Furevik - vara 1

2 Senterpartiet Ove Sverre Bjørdal og Haakon Lønning Aarø Pensjonistpartiet Frank W. Hansen 66 representanter tilstede under opprop. Jarle Veivåg (UAV) møtte kl Godkjente forfall til hele møtet: Høyre Bjørn-Frode Schjelderup - uoppsettelig arbeid Knut R. Nergaard - reise Arbeiderpartiet Silje Christensen - syk Ruth Sølvi Brudvik - syk Fremskrittspartiet Monica Nilsen - syk Helen G. Wathle Kongshavn - syk Sosialistisk venstreparti Lillian Blom - syk Rødt Stine Akre (UAV) - uoppsettelig arbeid Godkjente avløsninger i løpet av møtet: Høyre Trude H. Drevland (uoppsettelig arbeid) blir avløst av Kjersti Pettersen Irgens kl Arbeiderpartiet Thor Brekkeflat (syk) ble avløst av Odd Inge Matre kl Fremskrittspartiet Helge Stormoen (reise) blir avløst av Øyvind Garvik kl Siv Gørbitz (syk) ble avløst av Tove Christoffersen kl Habilitetsvurdering: Til sak Bystyret fant Øystein Christoffersen (FrP) inhabil ihht FORUTV sak Øyvind Garvik (FrP) møtte. Fra byrådet: Møteleder: Bystyredirektør: Byrådsleder Monica Mæland, byrådene Lisbeth Iversen, Harald Victor Hove, Christine Meyer og Filip Rygg Gunnar Bakke (FrP) Roar Kristiansen 2

3 Merknader til dagsorden: Sekretær: Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. Rigmor Grimelid Møtet startet kl og ble hevet kl Til dagsorden: Byrådsleder Monica Mæland ga en kort orientering om byrådets planer og arbeid knyttet til svineinfluensa. Hans-Carl Tveit (V) fremsatte følgende forslag til dagsorden: "Deputasjonen fra Ren Luft Danmarksplass tas imot av gruppelederne i Formannskapssalen." Følgende representanter tok ordet: Trude H. Drevland (H), Terje Ohnstad (A), Oddny Irene Miljeteig (SV), Trygve Birkeland (KrF), Torstein Dahle (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Frank W. Hansen (Pp) og Odd Egil Rambøl. Votering: Ingen motsatte seg at forslaget ble realitetsbehandlet. Hans-Carl Tveits forslag fikk 30 stemmer (A+SV+V+R+Sp) og var dermed falt Godkjenning av protokoll fra bystyrets møte 21. september 2009 Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : Protokollen ble godkjent Godkjenning av protokoll fra bystyrets møte 1. oktober 2009 Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : Protokollen ble godkjent Muntlige spørsmål Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : 99. Fra Trude H. Drevland (H): "Jeg er kjent med at det er gått et brev datert 27/2-09 fra Hordaland fylkeskommune til Kultur og kirkedepartementet. Brevet omhandler Utsmykning til 2.byggetrinn av Bybanen i Bergen. Den økonomiske modellen som foreslås i brevet kan kanskje være komplisert å få til, men jeg ønsker å berømme Hordaland fylkeskommunes initiativ. 3

4 Spørsmål: Vil gjerne på denne bakgrunn spørre hva byråd Lisbeth Iversen tenker i denne forbindelse og om hvordan byrådet ser for seg at denne viktige arenaen for visning av kunst til oss alle best kan ivaretas i planleggingen av byggetrinn 2 av bybanen?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet Fra Terje Ohnstad (A): "Statsbudsjettet Vekst i de frie inntektene. Kommunesektoren får økt økonomisk handlingsrom i Det er Kommunesektorens interesse og arbeidsgiverorganisasjon som konstatere dette etter at statsbudsjettet ble lagt frem. Regjeringen foreslår 8 milliarder kroner i samlet realvekst for kommunesektoren. Jan Davidsen leder i Fagforbundet sier at mer penger til kommunene betyr bedre velferdstjenester Han er glad for at det bevilges penger til 2500 flere sykehjemsplasser i Videre fremhever han at det er ingen tvil om at landets eldre fortjener den respekten det er å gi dem en verdig alderdom av god kvalitet. Flere sykehjemsplasser og flere ansatte er nødvendig for at dette skal bli en realitet, hevder Jan Davidsen. Spørsmål: Deler byrådet de positive signaler organisasjonene i kommunesektor har gitt, om kommuneøkonomien i 2010?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Tilstanden på toalettene på en rekke bergensskoler er rimelig sørgelig. I et møte i oppvekstkomiteen før sommeren spurte SV om statusrapport for opprustning av doene på Nordnes skole, etter initiativ fra elever på skolen. Etter dette har flere kontaktet SV om toalettene på både Slettebakken skole og Rothaugen skole. Ifølge brukerne av disse toalettene, er doene nedslitte, illeluktende og i svært dårlig forfatning. Ved Slettebakken er et av toalettene attpåtil fellesdo uten skikkelig båsløsning, noe som er sjenerende for dem som skal bruke de. Spørsmål: Hva er status for oppussing av doene på Nordnes skole, og er det planlagt oppussing for toalett på Rothaugen og Slettebakken skoler?" Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet Fra Terje Walter Gilje (KrF): "Det er hevet over tvil og opplest og vedtatt at sykling er sunt for både sjel, legeme og miljø. Skal ikke problematisere saken vedr for å sykkeltraseer, men henlede 4

5 oppmerksomheten på vedlikehold - eller skal vi si mangel på vedlikehold/renhold av våre sykkelstier. Det er høst - og like sikkert som regnet - så faller også løvet til bakken. Er selv en ukentlig bruker av sykkeltrase Bergen sentrum til Nesttun og nåværende sykkelsti er fortiden speilglatt pga løv - og mange syklister tvinges derfor ut i bilveien. Og snart faller snøen - og erfaringsmessig kommer alle sykkelstier sist i brøytekøen. Det er ikke bra ordfører. Spørsmål: Samme spørsmål ble stilt i fjor uten at det ser ut til å ha hjulpet: Vil byråden ta initiativ til at alle våre sykkelstier (innenfor alle tre forvaltningsnivå!) blir ukentlig rengjort for løv - samt sørge for at alle gang/sykkelstier blir brøytet på samme tid som våre hovedveitraseer?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet Fra Anders Skoglund (V): "Venstre har flere ganger etterlyst bedre skilting av historiske bygninger og områder i Bergen sentrum. Flere historisk betydningsfulle kirker, bygninger og områder er mangelfullt skiltet/merket. Det er uheldig at deler av byens historie på denne måten blir glemt. Både for turister og andre som søker kunnskap om Bergens historie er det viktig at slik informasjon er lett tilgjengelig. Spørsmål: Vil byrådet iverksette skilting av historiske bygninger og områder i Bergen sentrum?" Byråd Lisbeth Iversen ba om å få spørsmålet oversendt for skriftlig besvarelse Fra Mathias Hunskår Furevik (R) "Som kjent er bybanes første byggetrinn snart ferdig og bybanen skal starte ordinær drift i juni neste år. I den forbindelse har representanter for Hordaland fylkeskommune/skyss uttalt at "det ikke skal gå en eneste buss fra Bergen sentrum til Nesttun." Spørsmål: Hva vil da skje med Flybussens ruteopplegg når bybanen settes i drift? Tilleggspørsmål: Hvor og når er Flybussens nåværende trase bestemt? I dag kjører den over Paradis til Nesttun og videre over Skjold til Lagunen før den følger Flyplassvegen. Jeg forstår at Flybussen (eller andre) gjerne vil plukke opp så mange passasjerer som mulig, men denne traseen fører spesielt i rushtiden til unødvendige forsinkelser og tidsbruk sett i forhold til å kjøre Sjølinjen til Lagunen. En stor del av flybussens passasjerer stiger på i Bergen sentrum og for å få opp kollektivandelen mener jeg det må være et sentralt poeng å korte ned reisetiden og gjøre ruten mer punktlig. Mange velger i dag drosje eller privatbil fordi flybussen oppfattes som lite punktlig. Jeg er klar over at disse forholdene er drøftet i en rapport bestilt av Avinor/Flesland for noen år siden, men jeg lurer på om byrådet kan tenke 5

6 seg å ta kontakt med Fylkeskommunen slik at ulike alternative modeller, for eksempel slik at enkelte direkteavganger Bergen-Nesttun-Lagunen-Flesland kan utredes. Etter min mening vil det være naturlig å ta dette opp i forbindelse med ruteskiftet ved bybanens idriftsettelse." Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet Fra Haakon Lønning Aarø (Sp): "Innfartsparkering i Åsane Viser til bystyresak 94/08, Innfartsparkering i Bergensområdet. Første punkt i vedtaket refererer til ein tabell, der nye innfarts-parkeringsplassar er planlagt i prioritert rekkefølge. For Åsane sin del, nemner tabellen 104 nye P-plassar på kort sikt. Berre parkeringsanlegget på Nesttun var prioritert høgare. Alt medan fagnotatet vart utarbeidd, var innfartsparkeringa i Åsane overbelasta. 1 ½ år etter vedtaket i bystyret, sit ein att med 80 færre plassar enn det som var utgangspunktet. Spørsmål: Kva har byrådet gjort for å etterkoma bystyret sitt vedtak om 104 fleire innfartsparkeringsplassar i Åsane, og kva er planstatus i høve til å nå dette målet? Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet Fra Geir Kaland (H): "Vedr interpellasjoner Interpellasjoner er saker som gir oss muligheten til å diskutere politiske tema ut over enkeltsaker og er således en interessant mulighet vi representanter har til å fremme saker vi ønsker diskutert. Men i bystyrets reglement heter det at sakene skal høre naturlig inn under bystyrets virkeområde. Fra tid til annen opplever jeg at vi bruker tid på saker som er langt utenfor det jeg anser å være naturlig virkeområde for dette bystyre. Senere i dag skal vi også behandle en interpellasjon som er på 3 tettskrevne sider og har i tillegg 6 kildehenvisninger. Spørsmål: Foregår det en reell siling av interpellasjonene slik at de tilfredsstiller bystyrets reglement, og hvem forestår i så fall denne silingen?" Ordfører Gunnar Bakke besvarte spørsmålet Fra Margunn Rognås (A) "Vedlikehold på byens kirkegårder og gravplasser 6

7 I flere artikler i bergenspressen har det vært tatt opp det forfallet vi nå ser på byens gravplasser og kirkegårder. Spesielt i sommer fikk vi belyst, ved bilder, at tilstanden på gravplassene, når det gjelder vedlikehold er svært dårlig. Bergen Kirkelige Fellesråd skylder på kommunen. De viser til at tilskuddet som overføres fra kommunen, er alt for lite. En konflikt mellom Bergen kommune og Bergen Kirkelig Fellesråd er uheldig og løser ikke problemene Spørsmål: Vil byrådet gå i dialog med Bergen Kirkelige Fellesråd slik at vedlikehold ved kirkegårder og gravplasser kan styrkes og forbedres? Ser byrådet for seg en mulighet der Bergen kommune kan overta vedlikeholdet av kirkegårder og gravplasser?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet Fra Åge Chr. Jacobsen (SV): "Belønningsordningen for kollektivtransport i større byområder. Formålet med ordningen er å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyområdene, ved å dempe veksten i behovet for motorisert transport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med privatbil. Regjeringen delte ut 323,4 millioner til miljøvennlig transport i byene i 2009, og tar sikte på å doble tilskuddene i løpet av 4 år. Krav til søknader om årlige- og flerårig tildelinger er vurdering av måloppnåelse som viser økt kollektivtrafikk og REDUSERT personbiltrafikk. For flerårig tildeling stilles det imidlertid sterkere krav til dokumentasjon av en helhetlig virkemiddelbruk som kan sikre måloppnåelse på kort og lang sikt. Politiske vedtak om å iverksette eller skjerpe restriktive tiltak rettet mot bilbruk vil bli lagt særlig vekt på. Bergen fikk tildelt 40 millioner i 2009, altså en forholdsvis liten andel av denne potten, Bergen sliter med dårlig kollektivtilbud, noe Fylkesordføreren også innrømmer ansvaret for i sin tale til Fylkestinget 12. oktober. Byrådet har fremdeles, til utredning plan for køprising og lavutslippsone, 1.5 år etter vedtak ble gjort i Handlingsplan for bedre luft I tillegg er det i Handlingsplan for klima og energi som nå er ute på høring, lite som viser vilje til parkeringsrestriksjoner i sentrum. Spørsmål: Hvilken strategi har byrådet for å få en større andel av belønningspotten? Vil byrådet arbeidet for at Bergen også kan oppfylle kravene til en flerårig tildeling?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet Fra Trygve Birkeland (KrF): "Hvilke tanker og planer har byrådet når det gjelder å lære opp myke trafikkanter i tiden fram til bybanen begynner å rulle i Bergen?" 7

8 Byråd Lisbeth Iversen ba om å få spørsmålet oversendt for skriftlig besvarelse Fra Hans-Carl Tveit (V): "Vil byrådet sørge for at ny skolebruksplan legges fram for bystyret parallelt eller etter at bystyret har vedtatt kommuneplanens arealdel?" Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet Fra Ove Sverre Bjørdal (Sp): "Bruk av nynorsk i Bergen Kommune generelt/brb spesielt Etter ein brei politisk framsett interpellasjon i bystyremøtet 24. oktober 2005 sende eit samrøystes bystyre oppmoding til byrådsleiaren om å setje i gang prosessar for å synleggjere Bergen Kommune som sentral nynorsk by. Hovudstad kan Bergen rett nok aldri bli, det er og blir heimstaden til Ivar Aasen som er og var Ørsta. Men Bergen er hovudstad i nynorskland! Sidan 2005 har lite og inkje skjedd frå byrådet si side. Torsdag 15. oktober 2009 kunne vi lese i BT at BRB ikkje vil nytte nynorsk til tross for at ingen av eigarkommunane er bokmåls kommunar. Alle har anten nynorsk eller er nøytrale i val av målform. Dette skulle tilseie at BRB nyttar nynorsk som målform. Spørsmål: Kva vil byrådsleiaren gjere for å følgje opp oppmodinga frå bystyret og for at BRB skal nytte nynorsk som målform?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet Fra Birthe Taraldset (H): Representanten stilte spørsmål vedrørende status når det gjelder bydels-lar sentrene. Byråd Christine B. Meyer besvarte spørsmålet Fra Per E. Stiegler (A): "I Bergensavisen har det den senere tid vært satt fokus på syklister, og syklistenes kår i Bergen sentrum Det har vært en stor forbedring i antall sykkelstier og veger i de senere år, men nesten all forbedring har kommet utenfor de sentrale deler av byen vår. I sentrum er syklistene kasteball mellom fortau og kjørebane noe som skaper mange konfliktsituasjoner. Blanding av trafikkantgrupper er farlig. Jeg nevner den alvorlige ulykken i Kaigaten for noen uker siden. 8

9 Nesten alle midlene som er avsatt til, og er brukt på sykkelstier er som sagt brukt utenfor sentrum. Etter det jeg har fått opplyst brukes nå 65 millioner på sykkelveg fra Birkelandskrysset til Flesland. Det forefinnes, så langt jeg vet, ikke godkjente planer for fremføring av gjennomgående sykkelveger fra Gamle Nygårdsbro og gjennom sentrum og ut til Sandviken. Denne manglende vilje til å planlegge og bygge sykkelstier i sentrum er et paradoks. All forskning viser at det er på avstander fra 5-8 kilometer sykkel har sitt store fortrinn. I tillegg har Bergen et bedre egnet klima for sykling enn Trondheim og Oslo, men færre som sykler. Spørsmål: Hvilke syn har byråden på den manglende infrastruktur for syklister i Bergen sentrum, vil hun bruke sin innflytelse for at Bergen kommune skal prioritere Bergen sentrum og vil hun søke å få veg vest og bergensprogrammet til å bruke mer penger på sykkelstier sentralt i Bergen sentrum?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet Interpellasjoner Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 28. Fra Ove Sverre Bjørdal (Sp): "Kommunen som lyseslukker Bystyret vedtok i forbindelse med budsjettet for 2009 at kommunen fra skulle slutte å drifte veilys på private veier. Vedtaket var gjort med minimal redegjørelse. Saken var ikke omtalt tilfredsstillende i budsjettets tekstdel, men gjemt vekk med en setning i en tabell i vedleggsdelen til økonomiplanen. I tekstdelen står følgende; Det skal iverksettes en større gjennomgang av ansvaret for drift av veilys, der Bergen kommune i dag har ansvaret for kostnadene til ca lyspunkter. Gjennomgangen antas å gi effekt i form av reduserte kostnader for Bergen kommune fra og med De innsparte midlene øremerkes til å finansiere den ekstraordinære satsingen på veivedlikehold. Jeg vil tro at mange ikke var oppmerksomme på vedtaket faktisk innebar at innbyggerne skulle overta driftsansvaret. Saken ble heller ikke debattert i bystyremøtet. Andre kommuner som har gjennomført dette, har fremmet egne saker til kommunestyret med grundig saksutredning. Om det er blitt konkludert med å slutte å drifte veilys på private veier, er det gjerne gjort med overgangsordninger på for eksempel 5 år. Byrådet har et ansvar for at alle saker og vedtak som blir gjort, er nok opplyste. Det vil jeg hevde denne saken og dette vedtaket ikke er. Når saken er omtalt kun i budsjettdokumentets vedleggsdel, med en setning i en tabell, er det ikke tillitsvekkende. Som folkevalg må en kunne forvente at viktige endringer i kommunebudsjettet som dette er, synliggjøres på en mye bedre måte. 9

10 Bergen kommune ved byrådet har allerede sendt ut brev til noen av de som dette gjelder, og bedt disse informere videre siden kommunen ikke har kapasitet til å nå alle (?). Undertegnede har fått tilbakemeldinger fra mange innbyggere. Mange reagerer på vedtaket, da de private veiene flere steder er skoleveier, og veier som går forbi barnehager osv. Spørsmål: Vil byrådet ta initiativ til at denne saken blir behandlet som egen sak i bystyret? Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet: "Bystyret i Bergen har enstemmig vedtatt at drifts- og energikostnadene til veilys fra 2010 skal belastes eierne av de respektive veiene, dvs. Bergen kommune for kommunale veier, Hordaland fylkeskommune for fylkeskommunale veier, og private veilag e.l. for private veier. Dette går frem av budsjettvedtaket av 15. desember 2008, hvor omleggingen klart er angitt som premisser for årene i økonomiplanperioden. Som budsjettdokumentene viser, er det forutsatt helårsvirkning av innsparingen i 2010 (jf. Budsjett 2009 vedleggsdelen side 77). Dette ville en ikke kunne oppnå hvis saken skulle til ny realitetsbehandling ifm. budsjett Å rydde opp i den kommunale finansieringen av private veilys er en krevende prosess som har pågått siden bystyret ga sin tilslutning til budsjettvedtaket. Tilsvarende prosesser foregår i andre byer. Etter en full gjennomgang av saken i august/september 2009 har byrådet sett at det finnes svakheter i informasjonsopplegget for gjennomføringen av bystyrevedtaket. Kriteriene for hvilke veilys Bergen kommune ville opprettholde betalingsansvaret for har ikke vært godt nok kommunisert. Byrådet har derfor som meddelt i en pressemelding 3. september 2009 utsatt gjennomføringen av vedtaket. Alle som har vært tilskrevet om ansvarsomleggingen har mottatt nytt brev fra Bergen kommune, der en informerer om at Bergen kommune inntil videre vil opprettholde betalingsansvaret for private veilys i samme omfang som i Byrådet kommer tilbake til bystyret med en ny sak som varslet i pressemelding i september. På grunn av at Hordaland fylke har signalisert vilje til å overta betalingsansvaret for fylkeskommunale veilys, vil budsjettforutsetningene for 2010 være oppfylt. Det er dermed skapt økonomisk rom for å utsette prosessen for veilysene langs private veier." Ove Sverre Bjørdal (Sp) fremsatte følgende forslag til realitetsbehandling: "Bergen bystyre ber byrådet i løpet av 2010 fremme egen sak til bystyret om drift av veilys på private veier. Iverksettelse av vedtaket om at private skal drifte veilysene på private veier utsettes." Votering: Ingen motsatte seg at forslaget ble realitetsbehandlet. Ove Sverre Bjørdals forslag fikk 30 stemmer (A+SV+V+R+Sp) og var dermed falt. 10

11 29. Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Reklamens kjente og ukjente baksider. Uansett hvordan en definerer reklame eller syns reklame virker positivt eller negativt så handler reklame om å komme inn på folk. Reklame invaderer folks private sfære ved å nå til dem, enten gjennom et følelsesladet budskap, humor, frykt, påleggelse av skyld og skam eller andre retoriske grep for å spre kommersielt eller interesseladet informasjon til deg som individ. Reklame har som formål å øke inntjeningen eller styrke interessene til selskapet eller aktøren som annonserer, og det ofte til folks irritasjon. Reklame er tilstedeværende overalt. I avisen, på TV, på busstopp, på bussen, i taxien, i bybildet, på fortauet og andre arenaer vi omgås daglig. Reklame har svært sjelden noen hensikt eller verdi ut over det kommersielle, selv om dette også i noen tilfeller forekommer. Som et så ensrettet og allestedsnærværende element i det offentlige rom bør reklame i langt større grad problematiseres i samfunnsdebatten. Det har den siste tiden skjedd men da med et noe innsnevret fokus på miljøproblemene reklame har. Debatten må også gi rom til andre aspekter der reklame kan ha en negativ og utilsiktet effekt. I en masteroppgave skrevet av Jennifer Rose Molina ved University of Canterbury, Storbritannia, settes det fokus på den manglende samfunnsdebatten rundt frittstående reklame i det offentlige rom. Flere temaer problematiseres; deriblant ideologisk påvirkning, demokratiske dilemmaer, psykologisk påvirkning, og reklame som forbilde for unge. Spesielt det siste er meget interessant, ettersom oppgaven ganske tydelig slår fast at spesielt unge jenter i sterk grad lar sitt seksuelle selvbilde påvirke ubevisst av reklameuttrykk. (s , Molina 2006, University of Canterbury) I en australsk forskningsrapport fra University of Melbourne problematiserer Lauren Rosewarne ved Department of Political Science seksualisert reklame. Hun konkluderer i sin rapport Visual Terror: Graffiti and Outdoor Advertising as Street Harassment med at en sterkt seksualisert reklame gir like sosialt ekskluderende konsekvenser som overfall på åpen gate, på grunn av frykten reklamen skaper. (2 og 31, Rosewarne 2006, University of Melbourne) Selv om oppgaven fra University of Canterbury og rapporten fra University of Melbourne er to av svært få akademiske oppgaver som studerer de faktiske konsekvensene av reklameflater i det offentlige, er ikke feltet uutforsket i Norge. Likestillingrådets årsmelding for 1993 skriver følgende: I reklamen ser man igjen en større fokusering på jente/-kvinnekroppen. Dette kan ses i sammenheng med det økende antallet personer som lider av spiseforstyrrelser. Ca jenter under 18 år antas å være rammet. Daværende barne- og familieminister Laila Dåvøy ønsket i 2005 å lage en lov mot reklame som spiller på sex, vold og rus. Også reklame som kan føre til dårlig kroppsbilde blant de unge, angst eller redsel, vil kunne bli omfattet av klausulen, sa ministeren den gang. (VG) Dåvøy varslet også i 2003 at det var nødvendig med et sterkere fokus på kjønnsdiskriminerende reklame. (NA24) I dag er reklamen enda mer seksualisert enn den var i 1995 da Likestillingrådet kom med sin advarsel, og tallet på jenter både under og over 18 år med et usunt forhold til 11

12 egen kropp og seksualitet har gått opp. Kvinner mellom 15 og 35 år utgjør den største gruppen som får slike lidelser, og man regner at det totalt i Norge i dag er mennesker som har dette, hvorav 90 prosent er kvinner. Bergen Kommunes egen handlingsplan mot spiseforstyrrelser fra 2003 trekker frem at unge jenter er hardest rammet, og at dette skyldes et kommersielt ladet kroppsideal som er urealistisk i forhold til en normal menneskekropp:...spiseforstyrrelser illustrerer kommersialisering og andre uheldige sider ved barns og unges oppvekstvilkår, der egenverd og selvbilde uttrykkes i form av urealistiske tynnhetsidealer og der en tynn kropp blir målet på suksess og personlig kontroll. (linje 16-18, side 9, HMSF 2003). Dersom en aksepterer at reklame kan ha skadelige bivirkninger overfor de som utsettes for den, deriblant mange unge, og vi velger å trekke en tydelig parallell mellom reklamens påvirkning og blant annet det faktum at et stort antall barn og unge rammes av spiseforstyrrelser, er tiltak nødvendig. I dag behandles spiseforstyrrelser i etterkant av at personer har fått det, og tross informasjonskampanjer mot spiseforstyrrelser og spisevegring er de fleste tiltak behandling og ikke forebygging. Det er også på tide å stille spørsmål rundt muligheten til å kjøpe seg dominant plass i det offentlige rom. Mens det i dag er strenge restriksjoner på hvilke meningsytringer og informasjonskampanjer som kan finne sted på offentlige plasser, er det satt på spissen enkelt for en annonsør å stille med riktig pengesum for å få åpen tilgang til det offentlige rom og de individer som beveger seg der. Dette er et demokratisk dilemma som også burde vært drøftet mer, gjerne sett i sammenheng med den politiske debatten rundt politisk reklame på TV. Da Bergen Kommune i 2005 sa nei til en reklameavtale med den amerikanske reklamegiganten Clear Channel var det som følge av en lengre debatt om hvem som skal dominere byrommet. I løpet av et par måneder gikk politiske partier, interesseorganisasjoner og innbyggerinitiativ sammen mot avtalen med Clear Channel fordi man mente reklamegiganten ville få for stort spillerom uinnskrenket i alt for lang tid. Protestene reiste seg også mot at byrommet i stadig større grad domineres av reklame, mens informasjon uten profittmotiv har blitt forbudt å henge opp. Da Bergen sa nei til avtalen med Clear Channel var det et sterkt signal, både nasjonalt og internasjonalt, om at reklame i det offentlige rom har en del sider man bør stille seg kritisk til. Det er viktig at de problemstillingene som ble reist da, og de spørsmålene som man stilte seg, også stilles overfor annen reklame som er synlig for alle som ferdes rundt i byen vår. I det aspektet er det viktig å se til andre byer som også stiller spørsmål ved reklamens effekter. I flere byer i Texas i USA er reglene for reklame i det offentlige rom blitt kraftig innskrenket de siste årene, mens bystyret i San Fransisco i USA med hjemmel i loven har søkt om å stoppe oppføring av nye reklameskilt. I Kina har myndighetene i Beijing satt i gang begrensninger på antall reklametavler og hva disse skal inneholde. Det er i disse tilfellene viktig å skille mellom rent praktiske løsninger og hva intensjonen er bak. Både USA og Kina har andre insentiver for å begrense reklamebruk, som hensyn til sedelighet og sensur. Men virkemidlene kan være interessante å studere, ettersom ønsket om å begrense reklame møter de samme praktiske utfordringene. 12

13 Det mest radikale og kanskje også interessante eksempelet er fra den brasilianske byen Sao Paulo, som fra og med 1. januar 2007 fjernet samtlige reklameflater i det offentlige rom, inkludert busser, drosjer og fasadeskilt. Etter initiativ fra den borgerlige ordføreren Gilberto Kassab har byen fjernet reklameflater gjennom lovvedtaket Lei Cicade Limpa, oversatt Ren By. Kassab har kalt reklameskiltene for Visuell Forurensning, et begrep som ikke var ukjent i den bergenske debatten om Clear Channel fra to år tidligere. Debatten i Sao Paulo i forkant av vedtaket og begrunnelsen for vedtaket er ikke så rent ulikt det forslagsstilleren ønsker å legge opp til. Med tanke på at stadig flere kommuner og større byer opplever å drukne i reklameflater, deriblant Oslo, som også har forsøkt å stoppe ytterligere utbygging av nye reklameskilt, er det viktig at Bergen kan komme problemet i forkjøpet og vise vei for andre kommuner med eksempel til etterfølgelse. Det kan for øvrig pekes på det paradoks at samtlige norske byer, med delvis unntak av Bergen, slår hardt ned på graffiti og ukontrollert gatekunst i bybildet, men ikke ønsker å røre den taggingen som er betalt for nettopp reklame. I etterkant av vedtaket har Sao Paulo blitt saksøkt av Clear Channel i et lignende søksmål til det som ble anlagt mot Bergen Kommune. En meningsmåling gjort i byen viser imidlertid at 70 prosent av befolkningen støtter vedtaket, og flere søramerikanske byer ønsker å følge Sao Paulo, deriblant Rio de Janeiro og Buenos Aires. Det er ikke utenkelig at det også i Bergen er en større folkelig opinion mot reklame i bybildet, noe mange nok vil ha interesse av blir undersøkt. Forslagstillers intensjon med denne interpellasjonen er å komme reklamens negative virkninger i forkjøpet. Ved å diskutere et nei til reklame i deler av det offentlige rom går vi også rett til roten av problemet, og gi personer som sliter med å møte krav og idealer i vårt reklameinfiserte samfunn et pusterom. Interpellanten mener derfor at det er på høy tid å utrede alternativer til dagens reklamestyre i det offentlige rom. Både med tanke på helseaspekt, demokratisk aspekt og økonomisk aspekt. Reklame er vår tids propaganda. Da kan ikke vi sitte stille uten kritiske spørsmål. Spørsmål til byrådet: Ser byrådet de nevnte problematikkene med reklame i forhold til seksualisering, helse og demokrati, og vil byrådet på bakgrunn av disse problemstillingene enten diskutere eller utrede sterkere retningslinjer, føringer eller begrensninger for reklame i bykjernen?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet: "Bergen kommune har egen skiltvedtekt til plan og bygningsloven sist revidert (se vedlegg 1). Vedtekten har bestemmelser om at skilt og reklameinnretninger skal ha en utførelse som etter kommunens vurdering tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene, og de skal ikke virke sjenerende. Innen hele kommunen må skilt og reklameinnretninger som nevnt i vedtekten ikke monteres uten 13

14 at kommunen etter søknad på forhånd har gitt tillatelse. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom. Vedtekten er streng og gir kommunen relativt gode muligheter til å styre utforming og innhold i skiltene i den grad det virker "sjenerende.". Med "sjenerende " tolkes også det etiske innholdet i skilt og reklame. I henhold overgangsbestemmelsene i ny plan og bygningslov gjelder vedtektene inntil 8 år etter at ny plan og bygningslov trådde i kraft eller til de erstattes av nye planbestemmelser. Ny plan og bygningslov (byggesaksdelen ), som vil tre i kraft fra , vil få en egen paragraf om skilt- og reklameinnretninger ( 30-3) som lyder slik: "Skilt- og reklameinnretninger må ikke virke skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken, eller i strid med ønsket utvikling i kommunen. Tillatelse til skilt- og reklameinnretning kan gis permanent, for et bestemt tidsrom eller inntil videre. Dersom tillatelsen er gitt inntil videre, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver skilt- og reklameinnretning som etter kommunens skjønn strider mot kravene i første ledd. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen. " I tillegg reguleres reklame også av annet lovverk, bl.a. markedsføringsloven. Byråden vil vurdere nærmere behov og rammer for evt. nye planbestemmelser om reklame i arbeidet med kommuneplanen." 30. Fra Hallgeir Utne Hatlevik (A): Representanten har til bystyrets møte fremsatt interpellasjon vedr oversikt over sykehjemskø. Interpellasjonen utgår pga overskredet tid (BK ). 31. Fra Oddny Irene Miljeteig (SV): Representanten har til bystyrets møte fremsatt interpellasjon vedr sosial dumping i BIR. Interpellasjonen utgår pga overskredet tid (BK ) Svar på spørsmål og anmodninger Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : Saken inneholder en opplisting av svar på spørsmål og anmodninger til Bystyrets kontor. 14

15 Handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret gir sin tilslutning til Handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel med tilhørende tiltaksplan. 2. Det opprettes i samarbeid med Hordaland fylkeskommune et undervisningsopplegg i de videregående skolene for å få ungdom til å avstå fra prostitusjon og kjøp av seksuelle tjenester jmf tilsvarende tiltak i Oslo. 3. Det skal gjennomføres en systematisk sammenstilling av den kunnskapen Bergen Kommune innehar om de arenaene der ungdom selger og kjøper seksuelle tjenester. Hensikten er å utvikle tiltak som kan forhindre salg og kjøp. Aktuelle fagmiljøer som kan bidra med nyttige erfaringer finnes blant annet i Trondheim Kommune, NOVA, Røde Kors og Redd barna. 4. Det gjennomføres kompetansehevende arbeid blant ansatte i det kommunale barnevernet rettet mot salg av seksuelle tjenester blant barn som er helt eller delvis i barnevernets omsorg. Arbeidet må også gjelde gutter. Det rettes også fokus mot enslige mindreårige asylsøkere. 5. Bystyret ber om at handlingsplanen evalueres Merknad med flertall Hallgeir Utne Hatlevik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF,V, R, Sp, Pp og UAV: "I dag har ofre for menneskehandel rett til betinget vern (refleksjonsperiode). Først ved en eventuell fellende dom vil de kunne oppnå varig vern (arbeids- og oppholdstillatelse)i Norge. Svært få saker om menneskehandel ender med fellende dom. Dette skyldes den vanskelige bevissituasjonen norske påtalemyndigheter står overfor i forhold til å kunne skaffe tilstrekkelige bevis mot bakmenn. Dersom antatte offer for menneskehandel ovenfor relevante myndigheter kan sannsynliggjøre at de er blitt utsatt for menneskehandel, bør dette kunne utløse varig arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. Ofre for menneskehandel som har valgt å anmelde og/eller avgi forklaring/vitne mot bakmenn for å bidra til oppklaring og straffeforfølgning i saker om menneskehandel, utsetter seg selv og sin familie i hjemlandet for betydelig risiko for represalier. Bystyret i Bergen ber byrådet om å oppfordre regjeringen til å foreta en gjennomgang av rettstilstanden med sikte på å styrke retten til opphold/arbeidstillatelse for personer som sannsynliggjør at de er ofre for menneskehandel. Bergen Bystyre mener at en styrket rettstilstand på dette området vil kunne bidra til at flere saker mot bakmenn oppklares og straffeforfølges. At det gis et større rom for å ta humanitære hensyn overfor ofrene vil kunne være avgjørende for å lykkes i arbeidet mot menneskehandel." 15

16 Merknad med flertall fremsatt i Komite for helse og sosial: Birthe Taraldset fremsatte på vegne av H følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, FrP, SV, KrF og R. I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp. "Bystyret bes inkludere politiets nye prosjekt "EXIT" i det felles arbeid med å iverksette "Handlingsplan " Hallgeir Utne Hatlevik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF og R. I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp. "I undersøkelsen Ung prostitusjonsdebut (Jessen 1998) viser det seg at kvinner i gateprostitusjonen i gjennomsnittet var 14,5 år første gang de solgte seksuelle handlinger, og at det da skjedde i nærmiljøet (basert på intervjuer blant PRO-senterets brukere). Samtidig viser undersøkelser gjort blant ungdom i perioden at et økende antall ungdommer under 18 år har solgt seksuelle tjenester. I en undersøkelse i Trondheim i 1995 blant ungdom mellom 13 og 17 viser tallene at 1,3 % av de spurte hadde solgt seksuelle tjenester minst 1 gang. I en tilsvarende undersøkelse i Oslo i 1996 blant ungdom i alderen 14 til 17 var tallet 1,4 %. Trondheim Kommune gjennomførte en ny undersøkelse i 2005 og i denne undersøkelsen ble andelen ungdom under 18 år som hadde solgt seksuelle tjenester minst en gang 3,5 %. På bakgrunn av disse tall bør Bergen kommune gjøre en tilsvarende undersøkelse i Bergen for å få grunnlagsdata for omfanget av bytte/salg av seksuelle tjenester blant ungdom i Bergen. I denne sammenheng bør det også utredes muligheten og nødvendigheten av å opprette et tilbud rettet mot denne gruppen blant annet basert på erfaringene fra UngPro-senteret i Trondheim." Merknader med mindretall Ove Sverre Bjørdal fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV, V og R: "Flere norske og nordiske undersøkelser viser at flere unge gutter enn jenter har solgt sex i ungdomsårene. Ungdomsundersøkelsen i Oslo våren 1996, referert av i Tidskriftet for den norske legeforening nr 2/2000, viste at i alderen år av det 2,6 % av guttene og 0,6 % av jentene som hadde solgt sex. For begge gruppene var flere under den seksuelle lavalder første gang, og den var lavest blant guttene. Kundene var for begge grupper i hovedsak menn. Nova undersøkelsen fra 2005 viste samme resultat. En undersøkelse tatt opp Sverige for aldersgruppen 18 til 74 år viste at 2 % av menn hadde solgt sex, 1,6 % av kvinnene. Det fremkommer i handlingsplanen, og ble understøttet i høringen, at det er lite kunnskap om (unge) menn som selger sex i Bergen. Bystyret vil derfor understreke viktigheten av at også særlig unge menn inkluderes i de gruppene som følges opp i denne planen og de undersøkelser som foretas om salg og kjøp av sex." 16

17 Torstein Dahle fremsatte på vegne av R følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "Bystyret ber byrådet om å ta kontakt med sentrale myndigheter for å sikre finansiering av undervisningsopplegg slik det er skissert i saken, jfr det statlige tilskuddet til lignende tiltak i Oslo kommune." Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Birthe Taraldset (H), Hallgeir Utne Hatlevik (A), Olav Lundestad (FrP), Oddny Irene Miljeteig (SV), Trygve Birkeland (KrF), Idun Kristine Bortne (V), Terje Valen (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Hans Edvard Seim (H), Tina Åsgård (SV) og Torstein Dahle (R). Hallgeir Utne Hatlevik (A) fremsatte følgende tilleggsforslag: "1. Bystyret mener Bergen kommune bør opprette et førstelinjehelsetilbud til de prostituerte, etter modell av PRO-senteret i Oslos helsetjeneste, fordi lov om forbud mot kjøp av seksuelle tjenester har endret rammevilkårene både for de prostituerte, og for kommunale tjenester og aktører som ønsker nå ut med helsehjelp til denne gruppen. Denne helsetjenesten skal ha et spesielt fokus på seksuell og reproduktiv helse, psykisk helse, samt rusrelaterte helsespørsmål, og bør være bemannet med sykepleier, jordmor og lege. 2. Endringene i prostitusjonsmarkedet har vært dokumentert i andre land før det er blitt gjort synlig i Norge. For å være i forkant av internasjonale endringer, er det nødvendig å samarbeide med land som mange av de utenlandske prostituerte kommer og i internasjonale samarbeidsorgan som bekjemper prostitusjon og trafficking. 3. Straffelovens 202, punkt b, rammer den som leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon. Gårdeiere/utleiere som oppdager at det selges seksuelle tjenester fra deres utleieboliger, skal få bistand til å få slutt på dette. Bergen kommune utarbeider informasjon til utleiere. Huseiernes Landsforbund, Leieboerforeningen og andre aktuelle samarbeidspartnere innenfor boligmarkedet." Oddny Irene Miljeteig (SV) tok opp igjen sitt tilleggsforslag fremsatt i Komite for helse og sosial: "Innleiing i tiltaksplanen: Frå 1. januar 2009 er det forbode å kjøpa seksuelle tenester i Noreg. Gjennom lova har vi som samfunn teke standpunkt mot ein kynisk og utbreidd menneskehandel, og vi har sagt nei til at menneskekroppen er ei vare som kan kjøpast. Bergen kommunes handlingsplan legg dette perspektivet og lova til grunn for handlingsplanen. I Bergen kommunes "Handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel " er det grunnleggjande føremålet at ingen kvinner og menn skal finna det naudsynt å prostituera seg - og at flest mogleg skal hjelpast ut or prostitusjonen. Alle instansar i Bergen kommune som arbeider inn mot prostitusjonsfeltet må ha dette for auga. Det betyr m.a. at byrådsavdelinga årleg set seg måltal og rapporterer til bystyret om resultata. 17

18 Tilleggsforslag, innsatsområde 2: 2.7 : Alt førebyggjande arbeid må ha eit kjønnsperspektiv. Det er jentene/kvinnene som er mest utsette for å hamna i prostitusjonen, og det er flest menn som kjøper sex. Difor må vektlegginga av å setja grenser og å respektera grenser likestillast i alt informasjons- og rådgjevingsarbeid, og både jenter og gutar må addresserast på ein medviten og målretta måte. Tilleggsforslag under innsatsområde 5 og 7: 5.5 og 7.8: Det skal årlig rapporteres hvor mange kvinner i prostitusjon de ulike tiltakene/tjenestestedene har hatt kontakt med, hvilke målsettinger det har vært jobbet etter, og hvordan man som kommunale hjelpeinstanser har lykkes med å bidra til endring. Forslag knytt spesielt til innsatsområde 5 og 7: Bystyret ber byrådet utgreia og utarbeida ei (forsøks)ordning med sluttpakkar for kvinner i prostitusjon. Ordninga er tufta på forslag frå Nettverk mot prostitusjon og handel med kvinner. Ein slik sluttpakke må vera skreddarsydd og individuelt tilpassa og innehalda det den einskilde treng for å finna sin veg ut or prostitusjonen ( til dømes hjelp til å få bukt med rusmisbruk, medisinsk oppfølging, hjelp til utdanning, arbeid og bustad). Det er viktig at dei prostituerte sjølve er delaktige i utforminga av tiltaka, slik at dei får den hjelp og støtte som trengst til ny start. Bystyret oppmodar byrådet om å kontakta statlege styresmakter med sikte på å få til ei slik ordning." Terje G. Valen (R) fremsatte følgende tilleggsforslag: "For å kunne skape et grunnlag for varig slutt på alle typer handel med menneskelige egenskaper vil bystyret, i tillegg til den konkrete plan for tiltak som nå foreligger, arbeide for at kapitalismen oppheves og at de strukturelle forhold som skaper klasse- og kvinneundertrykking og andre former for diskriminering fjernes." Idun Kristine Bortne (V) fremsatte følgende tilleggsforslag til innsatsområde 3 (pkt. 3.1) og innsatsområde 7 (nytt pkt.): "Pkt.3.1. Pkt. 7 Risikoaspekter i forhold til spredning av seksuelt overførbare sykdommer skal inkluderes i informasjonsmateriellet/-kampanjene. Det skal ikke stilles krav til at personer slutter med prostitusjon for å kunne nyttiggjøre seg av hjelpe og tjenestetilbudet." Votering: Innstillingen pkt. 1-5 ble vedtatt enstemmig. Terje G. Valens tilleggsforslag fikk 8 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Oddny Irene Miljeteigs tilleggsforslag til innledning samt innsatsområde 2 fikk 26 stemmer (A+SV+SP+R) og var dermed falt. 18

19 Oddny Irene Miljeteigs tilleggsforslag til innsatsområde 5 og 7 fikk 30 stemmer (A+SV+RV+V+Sp+R) og var dermed falt. Hallgeir Utne Hatleviks tilleggsforslag pkt. 1-3 fikk 26 stemmer (A+SV+SP+R) og var dermed falt. Idun Kristine Bortnes tilleggsforslag til innsatsområde 3 (pkt. 3.1) og innsatsområde 7 (nytt pkt.) fikk 30 stemmer (A+SV+V+Sp+R) og var dermed falt. Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Komite for helse og sosial oppfordrer NAV til å inngå et samarbeid med Bergen kommune for få realisert ALFs hotellprosjekt for å få tidligere prostituerte tilbake til arbeidslivet. Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Merknader med mindretall: Hallgeir Utne Hatlevik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV og R. I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp. "Bystyret bør opprette et førstelinjehelsetilbud til de prostituerte, etter modell av PRO-senteret i Oslos helsetjeneste, fordi lov om forbud mot kjøp av seksuelle tjenester har endret rammevilkårene både for de prostituerte, og for kommunale tjenester og aktører som ønsker nå ut med helsehjelp til denne gruppen. Bergen kommune må derfor tilpasse sitt hjelpetilbud prostituerte. Denne helsetjenesten skal ha et spesielt fokus på seksuell og reproduktiv helse, psykisk helse, samt rusrelaterte helsespørsmål, og bør være bemannet med sykepleier, jordmor og lege." Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Saken utsettes. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret gir sin tilslutning til Handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel med tilhørende tiltaksplan. 19

20 Rusrelatert gatevold i Bergen sentrum. Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: I 1. Bystyret er opptatt at Bergen fortsatt skal være en trygg by for egne innbyggere, tilreisende og turister, og vil øke det trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende arbeidet i tråd med Safe Community-tenkningen og SLT-arbeidet (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). 2. Bystyret ber byrådet om å rette en henstilling til Hordaland politidistrikt om å opprette et politiråd for å koordinere det trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende arbeidet. 3. Bystyret ber byrådet om å vurdere opprettelse av helgeholdeplasser for drosjer for å bedre forholdene og skape større grad av trygghet for drosjenæringens kunder. 4. Bystyret ber byrådet om å rette en henstilling til Skyss om å tilpasse og øke antall nattbussavganger i tråd med de nye åpningstidene på skjenkesteder i sentrum i helgene. 5. Bystyret ber byrådet ta initiativ til å iverksette et prosjekt for oppfølging av pirattaxiproblematikken, og hvor både Kemneren, politiet, NAV m.fl. involveres. 6. Bystyret ber byrådet om å rette en henstilling til Hordaland fylkeskommune om å øke antall drosjeløyver i Bergen i tråd med det fremkommede merbehov. 7. Bystyret ber byrådet om å innkalle omegnskommunene til et møte der utfordringer ifht. rusrelatert gatevold, transport hjem på sen nattestid for innbyggerne fra omegnskommunene og trygghetsskapende arbeid blir tatt opp som tema. 8. Bystyret ber byrådet om å utrede en kommunal innbringertjeneste av berusede personer. 9. Bystyret ber byrådet om at Hordaland politidistrikt vurderer å heve bøtesatsene. 10. Bystyret ber byrådet å gå i dialog med Hordaland politidistrikt med henblikk på å få etablert en legetjeneste i arresten ved Bergen sentrum politistasjon, som skal gjennomføre helsesjekk av innbrakte før varetektsfengsling. Stillingen finansieres i et spleiselag mellom kommunen og Hordaland politidistrikt. Bystyret forutsetter at stillingen utlyses og at ansettelsen foretas med Hordaland politidistrikt som arbeidsgiver. 11. Bystyret ber byrådet om å rette en henstilling til Hordaland politidistrikt om å gjennomføre det planlagte videoovervåkningsprosjektet på utsatte steder i Bergen sentrum på kvelds- og nattestid i helgene. 12. Bystyret ber byrådet om å rette en henstilling til Hordaland politidistrikt om å intensivere tiltak i samsvar med problemorientert politiarbeid (POP), og være mer synlig på nattestid i Bergen sentrum i helgene. 20

21 13. Bystyret ber byrådet intensivere sitt arbeid inn mot sentrale myndigheter for å sikre flere og mer synlig politi i Bergens gater. 14. Bystyret henstiller til Hordaland fylkeskommune å vurdere om ungdomskort skal kunne brukes på nattbusser. 15. Bystyret ber byrådet om å ta initiativ sammen med utelivsbransjen og politi til å utarbeide tiltak mot ulovlig omsetning av narkotiske stoffer på utestedene. 16. Bystyret ber byrådet sørge for bedre belysning i områder med hyppige overfall og voldtekter/voldtektsforsøk. 17. Bystyret vil ha evaluering av bystyrets vedtatte handlingsplan vår Bystyret ber byrådet leggja fram ei eiga sak/notat for komite/bystyre om Bergen som ein trygg by for kvinner - heile døgeret. M.a. vil dette gjelda belysning på vegar/gater ut frå sentrum. Tiltak for å gjera byen trygg for kvinner vil gjera byen tryggare for alle. Merknader med flertall fremsatt i Komite for helse og sosial Hallgeir Utne Hatlevik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra FrP, SV og R. I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp. "Handlingsplan "Rusrelatert gatevold" er av en slik art at det burde vært sendt felles uttale fra politi, vaktselskap, bransjeorganisasjoner og andre berørte parter før behandling i bystyret." Merknad med mindretall Ove Sverre Bjørdal fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra R: "Bystyret vil bemerke at Trondheim har redusert skjenketiden fra kl 03 til 02 med det resultat at antall voldssaker har falt med 30 % (76 færre enn året før). Hamar har redusert fra 3 til 2 med det resultat at voldssakene har falt med 50 %. Fredrikstad har gjort det samme med tilsvarende resultat. (Alle tall ifølge Aftenposten ) For å forebygge voldssaker og gi folk tilbake tryggheten i byrommet mener bystyret at skjenketiden må reduseres." Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Hans Edvard Seim (H), Hallgeir Utne Hatlevik (A), Janne Halvorsen (FrP), Oddny Irene Miljeteig (SV), Trygve Birkeland (KrF), Hans-Carl Tveit (V), Torstein Dahle (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Frank W. Hansen (Pp), Norvald Visnes (H), Per Sherling (A), Simen Johan Willgohs (SV) og Anders Skoglund (V). Hallgeir Utne Hatlevik (A) fremsatte følgende forslag til endring av pkt.10: "I Bystyrets forslag pkt. 10 strykes siste setning." Hallgeir Utne Hatlevik (A) tok opp igjen stitt tilleggsforslag fremsatt i Komite for helse og sosial: 21

22 "1. Bystyret henstiller til Hordaland fylkeskommune å vurdere om ungdomskort skal kunne brukes på nattbusser. 2. Bystyret ber byrådet om å ta initiativ sammen med utelivsbransjen og politi til å utarbeide tiltak mot ulovlig omsetning av narkotiske stoffer på utestedene. 3. Bystyret ber byrådet sørge for bedre belysning i områder med hyppige overfall og voldtekter/voldtektsforsøk. 4. Bystyret vil ha evaluering av bystyrets vedtatte handlingsplan vår Janne Halvorsen (FrP) fremsatte på vegne av A og FrP følgende alternative forslag pkt. 8: "Bystyret ber byrådet om å utrede en kommunal innbringertjeneste av berusede personer." Oddny Irene Miljeteig (SV) tok opp igjen sitt tilleggsforslag pkt. 1-4 fremsatt i Komite for helse og sosial: "1. Bystyret ber byrådet gå i dialog med utelivsnæringa om å tilby gjestane noko å bita i, til dømes ein sjokolade, i det dei forlet utestadene (slik det vert gjort i somme andre byar i andre land). Dette vil kunna ha ein positiv verknad på gjestane. 2. Bystyret ber byrådet leggja fram ei eiga sak om å få oppretta alkoholfrie serveringsstader, særleg i Bergen sentrum, og kva rolle Bergen kommune kan ha i eit slikt arbeid. 3. Bystyret ber byrådet, i samarbeid med bydelsstyra og kulturkontora, utgreia korleis det kan etablerast attraktive, ikkje-kommersielle kultur- og utelivstilbod i bydelane. Ungdomshus og ungdomsklubbar kan vera sentrale tiltak i så måte. 4. Bystyret ber byrådet leggja fram ei eiga sak/notat for komite/bystyre om Bergen som ein trygg by for kvinner - heile døgeret. M.a. vil dette gjelda belysning på vegar/gater ut frå sentrum. Tiltak for å gjera byen trygg for kvinner vil gjera byen tryggare for alle." Simen Johan Willgohs (SV) fremsatte følgende tilleggsforslag pkt. 5: "Bystyret ber byrådet sjå på opningstidene for ungdomshus med sikte på å få til opningstider fredag kveld og i helgene." Anders Skoglund (V) fremsatte følgende alternative forslag til pkt. 11: "Bystyret ønsker ikke å gjennomføre det planlagte videoovervåkningsprosjektet på utsatte steder i Bergen sentrum på kvelds- og nattestid. Dette prosjektet vil utsette innbyggerne for massiv og uønsket overvåkning. Statsbudsjettet for 2010 gir politiet i Bergen bevilgninger til å doble bemanningen på kvelds- og nattestid i helgene. Et tilstedeværende og ressursterkt politi har mye større effekt mot vold enn videoovervåkning. Bystyret ber byrådet arbeidet opp mot sentrale myndigheter for å få forsterket ytterligere politiets bemanning i Bergen sentrum på kvelds- og nattestid i helgene." 22