2 Når rammebetingelsene ikke strekker til 3 R2T rehabilitering to target en god ide? 4 Nasjonalt nettverksmøte for rehabilitering i Haugesund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2 Når rammebetingelsene ikke strekker til 3 R2T rehabilitering to target en god ide? 4 Nasjonalt nettverksmøte for rehabilitering i Haugesund"

Transkript

1 Norsk Revmatologisk revmatologisk Foreningforening Norsk Rheumabulletin Medlemsblad for Norsk Revmatologisk Forening Innhold 4/ Når rammebetingelsene ikke strekker til 3 R2T rehabilitering to target en god ide? 4 Nasjonalt nettverksmøte for rehabilitering i Haugesund Utgivelser 2011: Ansvarlig utgiver Redaktør Produksjon Annonser 25 mars 17 juni 26 september 18 november Erik Rødevand Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon: Erik Rødevand Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon: Mediahuset i Göteborg AB Marieholmsgatan 10C Göteborg Sverige Tel +46 (0) Dan Johansson Olle Lundblad 10 Kronikersatsingen i Helse-Nord 11 Når kunnskap er viktig 11 Startet først i mål som numer to 12 Første ferdige spesialist i programmet ble avdelingsoverlege 14 Kompetanse bygges best gjennom programmer 14 Spesialutdanning i revmatologisk sykepleie 15 Kunnskap og kompetanse hos sykepleiere til nytte for pasienten og hjelp for legen 16 Biofarmasi næringsutvikling med potensial i Norge 17 Stipend fra Scandinavian Rheumatology Research Foundation hvordan går det med prosjekter som får støtte? Design Trykk Distribusjon Peo Göthesson Åkessons Tryckeri AB Box Emmaboda Sverige Distribueres som posttidning Omslagsbild: I Haugesund er det sett opp ei statue av Marilyn Monroe, da det er troligt att hennes far eller farfar utvandrat herfra. Det er den eneste permanent plasserte statyen av skodespelarinnen i verden. (Foto: Per Lundblad) 18 Er myndighetene lydhøre? 19 Lokal prosesstøtte gjennom IKT-systemet Go-Treat-IT 25 Anbefalinger om Sjøgren Syndrom 28 Leddgikt i kunsten 30 Mediahuset i Gøteborg samarbeidspartner med NRF 31 Revmakalender Norsk Rheumabulletin Nummer

2 Slik leder ser det Når rammebetingelsene ikke strekker til I Norsk Rheumabulletin nr. 3/2011 presenterte styret en modell over behovet for revmatologspesialister i Norge. De fleste revmatologiske avdelinger har for få stillinger i forhold til befolkningen de har et sørge for ansvar for. Arbeidet med å få et tilstrekkelig antall overlegestillinger ved alle landets avdelinger, er styret viktigste arbeidsoppgave og fokus. Hvilke strategier er de mest effektive? Hvem med innflytelse kan vi påvirke og på hvilken måte? Hvilke allianser bør vi satse på for å fremme vår sak? Modellen som er laget, viser at det på ingen måte er noe likeverdig tilbud for mennesker med revmatiske sykdommer i Norge. Det burde bekymre politikere, nasjonale helseledere og ledelsen i regionale og lokale helseforetak. Kanskje er de klar over situasjonen, kanskje ikke. Vi skal ikke ta det for gitt at alle er godt nok informert om situasjonen. Etter min mening er sørge for ansvaret langt fra oppfylt ved majoriteten av avdelinger. Etter styrets beregninger er avdelingene ved Martina Hansens Hospital, Betanien Hospital og Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (HSR) de mest underbemannede. I Haugesund har Helsetilsynet været på besøk for å undersøke om pasientene får oppfylt sine rettigheter. De har undersøkt om søknader ble riktig prioritert og om igangsatt behandling ble forsvarlig fulgt opp. Rapporten kan dere lese på www. Helsetilsynet. no. Jeg kopierer litt fra Helsetilsynets rapport: Tema for tilsynet var sykehusets vurdering av henvisninger og oppfølging av pasienter etter igangsatt behandling. Ved tilsynet ble det ikke funnet mangler ved sykehusets system for registrering, vurdering og behandling av henvisningene. HSR har over lang tid ikke hatt kapasitet til å gi et tilbud til alle pasienter som har behov for oppfølging av spesialist etter at behandling er startet opp. Det er iverksatt flere tiltak for å redusere antall pasienter som venter. Tiltakene har ikke ført fram. Det er høyst usikkert når disse pasientene vil få et tilbud. Det er iverksatt en rekke tiltak for å redusere antallet ventende, uten at tiltakene har hatt tilstrekkelig effekt; turbopoliklinikk, rydding i ventelister, sykepleie/legepoliklinikker, opprettelse av dagavdeling, kveldspoliklinikk, innleid revmatolog. De 2 siste avsnittene er interessant lesning. Helsetilsynet konstaterer at ulike tiltak for å redusere ventelistene ikke har ført frem. Tiltakene som er gjennomført i Haugesund antar jeg har vært prøvde ved de fleste av landets avdelinger. Det er viktig å få bekreftet at slike tiltak ikke er tilstrekkelige, og kun kan gi forbigående bedring av situasjonen. Kun tilstrekkelig kapasitet vil oppfylle forsvarlighetskravet og føre til faglig god pasient behandling, konstaterer Helsetilsynet, noe fagmiljøet har pekt på i mange år uten bli hørt. Helsetilsynet i Rogaland konkluderer med at HSR ikke sikrer at alle revmatologiske pasienter ved HSR får forsvarlig kontroll og oppfølging ved poliklinikken. Utfordringen er at dette avviket kan ikke sykehuset lukke ved hjelp av egne ressurser. Tilsynet har etter min menig synliggjort at selv med sykehusets omfattende interne innsats, så er det kun bedre rammebetingelsene dvs, flere overlegestillinger som kan løse problemet. Selv om sykehusets ansatte jobber enda hardere, kommer med enda flere kreative forslag til løsninger, så vil situasjonen bli den samme. Det er uakseptabelt for pasienter, pårørende og ansatte. Svaret er at deti Haugesund må tilføres 6 nye overlegestillinger umiddelbart Styrets dokumentasjon av situasjonen ved de revmatologiske avdelingene bør formidles på bred front til politikere og helseledere. Det må gjøres både lokalt, regionalt og nasjonalt. Styret må ta seg av strategien på nasjonalt nivå. I dag samarbeider vi med Revmatikerforbundet for å flere overlegestillinger. Vi håper å kunne få et møte med stortingspolitikerne om situasjonen. Regionalt og lokalt bør møter med førende politikere fra alle partier vær en strategi. Ledere må arbeide tjenestevei og prøve å skape oppmerksomhet om problemet og at det drives uforsvarlig ved mange avdelinger. Styrets oppfordring er - bruk rapporten til Helsetilsynet i Rogaland og styrets modell aktivt i arbeidet med å få flere overlegestillinger. Erik Rødevand Leder Norsk Revmatologisk Forening 2 Norsk Rheumabulletin Nummer

3 R2T rehabilitering to target en god ide? Til nettverkskonferansen om rehabilitering i Haugesund i september ble Norsk revmatologisk forening oppfordret til å presentere sitt syn på rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Et standpunkt bygget på en undersøkelse blant medlemmene hadde gitt større legitimitet til synspunktene, men heldigvis kom invitasjonen så tidlig at det var tid til å drøfte spørsmålet i styret og komme frem til noen kollektive synspunkter. Har foreningen noen strategi, og hva gir den nylig vedtatte strategiplanen av føringer? Strategiplanen slår fast at foreningen skal arbeide for at revmatologer har tilstrekkelig kunnskap om rehabilitering, foreningen skal arrangere kurs med rehabilitering som tema ( julemøtet 2011), støtte forskning som besvarer spørsmål av viktig og nasjonal karakter, arbeide for at det utarbeides retningslinjer for rehabilitering, klargjøre skillet mellom rehabilitering og behandling, og bidra til at pasienter får behandling på rett nivå i helsetjenesten. På den nylig avholdte rehabiliteringskonferansen i Haugesund ble foreningens standpunkter, etter rådslaging i styret, presentert. På samme måte som for andre helsetjenester, skal også rehabiliteringstiltak være virkningsfulle, trygge, samordnede, og brukerorienterte. I tillegg skal ressursene brukes på en fornuftig måte. Fornuftig ressursbruk tilsier at en større del av rehabiliteringen i fremtiden tilbys poliklinisk eller som dagbehandling. Langvarige heldøgnsopphold vil det trolig bli mindre behov for. Representanter for pasientforeningene signaliserer at tradisjonelle 4 ukers opphold må forkortes og individualiseres. De er heller ikke fremmede for at deler av rehabiliteringen bør overføres til kommunene når Samhandlingsreformen skal iverksettes. Styret støtter disse vurderingene, men vi mangler forskningsbasert kunnskap om hvorvidt tilbudet vil bli like bra (eller helst bedre) dersom ansvaret for tilbudene overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Diagnostikk og behandling inkludert revmaspesifikke lærings- og mestringstiltak mener styret fortsatt skal være spesialisthelsetjenestens ansvar, mens ansvaret for mer generell trening som vedlikeholder funksjon kan overføres til kommunene. Det er i den sammenheng viktig at ansvaret tydeliggjøres og tilbudet bygges opp i kommunene. Kort ventetid og derved tidlig diagnostikk og igangsetting av behandling betrakter vi som tidlig rehabilitering fordi dette er avgjørende for å begrense skadene sykdommen kan føre til. Tilgangen til revmatolog er altså spesielt avgjørende i tidlig sykdomsfase, men mangel på revmatologer representerer den viktigste flaskehalsen for å få en god start på rehabiliteringsprosessen. Arbeid for flere legestillinger innen revmatologi vil bli styrets viktigste sak i kommende periode, en sak som også er viktig for pasientorganisasjonen og ikke minst for å tilby pasienter med revmatisk sykdom et kvalitativt godt tilbud. Det blir ikke lett å få forståelse for nødvendigheten av flere stillinger når ressurstilførselen til spesialisthelsetjenesten skal begrenses, men det er likevel helt nødvendig for at avdelingene skal få kontroll med ventelister og helsetjenestens mål om likeverdige tilbud skal virkeliggjøres. Virkeliggjøring av tidlig diagnostikk og behandling vil på sikt kunne medføre redusert behov for rehabilitering fordi færre pasienter får varige skader. Grensen mellom rehabilitering og behandling er uklar, og foreningen har i strategidokumentet satt som mål at det skal klargjøres. Under nettverkskonferansen i Haugesund ble det fremlagt forskningsresultater fra ikke-medikamentelle intervensjoner for flere revmatiske sykdommer og problemstillinger. Det er et fremskritt i seg selv at metodisk gode studier innen ikke-medikamentell behandling gjennomføres og publiseres. Forhåpentligvis vil dette føre til kvalitetsforbedring i tilbudet til pasientene ved at nye og effektive metoder raskt implementeres og gamle metoder utfases. Kan innholdet i rehabiliteringsbegrepet gjøres mer forståelig? Etter konferansen i Haugesund fremgår det at ikke-medikamentelle behandlingstiltak, effektiv opplæring og informasjon, og pasientmedvirkning utgjør kjerneinnholdet i revmatologisk rehabilitering. Hvis det i tillegg stilles krav om at tiltakene er virksomme og skal brukes mot et definert mål, blir begrepet rehabilitering nokså likt det som oppfattes som behandling. Innen behandling har treat to target (T2T) filosofien fått betydelig utbredelse og anerkjennelse. Bør faget utvikle noe tilsvarende for rehabilitering skal vi begynne å tenke rehabilitering to target (R2T)? Erik Rødevand Leder Norsk Revmatologisk Forening Norsk Rheumabulletin Nummer

4 NASJONALT NETTVERKSMØTE FOR REHABILITERING I HAUGESUND I september ble, for andre år på rad, Nasjonalt nettverksmøte for rehabilitering i revmatologi gjennomført. Tverrfaglighet, samarbeid og forventninger til framtiden var sentrale begrep på møtets dagsorden. Kåre Birger Hagen er fysioterapeut og professor ved NRRK Nasjonalt Revmatologisk Rehabiliterings- og Kompetansesenter. Hovedoppgaven til NRRK er å samle inn, bearbeide og formidle kunnskap om rehabilitering for mennesker med revmatiske sykdommer. I tillegg til utvikling og gjennomføring av en rekke fagutviklings- og forskningsprosjekter, kan enheten også bistå med veiledning, kurs og undervisning. Det første nettverksmøtet fant sted i Lillehammer i Årets møte ble gjennomført i Haugesund, og Kåre Birger var en av åtte personer som var med i planleggingsgruppen. Disse åtte representerer ulike deler av det revmatologiske miljøet i Norge samt ulike pasientorganisasjoner. Jeg har oppgaven som koordinator for møtet, forteller Kåre Birger til Norsk Rheumabulletin. Pasientorganisasjonene er representert Bakgrunnen for møtet er at de som jobber med ikke-farmakologisk behandling tidligere ikke har hatt noe møteforum, forklarer Kåre Birger. Det store antallet deltakere som har kommet til Haugesund omtrent 150 personer er et bevis på at det virkelig finnes et behov, påpeker han. En annen grunn til å gjennomføre møtet er at man i Norge ikke har vært så flinke til å arrangere tverrfaglige møter der også pasientenes representanter har vært til stede. Vi må ikke glemme de sistnevnte det er jo dem det handler om! Nettverket dekker hele Norge. I år bestemte vi oss for å møtes i Haugesund. Ambisjonen er at vi skal avholde våre møter på forskjellige steder hvert år. Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus (HSR) sa seg villige til å fungere som teknisk arrangør og som vertskap, forklarer Kåre. Også politikere til stede I Lillehammer 2010 avsluttet man møtet med et Idétorg. Idetorget er nettverkets plattform for prosjektutvikling og samarbeid og det arrangeres etter den såkalte Open Space-metoden. Det betyr at hver enkelt deltager ved ankomst til idétorget har mulighet til å registrere et tema eller et spørsmål som grunnlag for et gruppearbeid, forklarer Kåre. Programmet i Haugesund kom delvis til på idétorget i Lillehammer i fjor. I tillegg bygger det på forslag fra de ulike representantene i programkomiteen. På møtets andre dag var Robin Martin Kåss, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, på plass i Haugesund. Han ga sitt syn på hvilke forventninger departementet har til dem som arbeider med rehabilitering innen revmatologi. Kåre mener det er viktig å få politikere til å delta og holde innlegg på møtet. Det er viktig for oss å få høre hvordan man tenker på sentralt regjeringsnivå, sier han. 4 Norsk Rheumabulletin Nummer

5 Hilde Rudlang Dagfinn Dahle Therese Bjor Rønningen Fire mål for møtet Møtet ble innledet med en filmfremvisning på tre separate skjermer, hvor Haugesund og området rundt ble presentert med fantastiske bilder tatt fra et helikopter. Deretter hilste Kåre Birger alle deltagerne velkommen. For dette møtet har vi valgt tittelen Samlet innsats for hele mennesket og det er en dekkende overskrift som sier veldig mye om hva dette handler om, konstaterte han. Følgende fire mål på hva man vil oppnå ble også presentert ved åpningen: 1. Å utvikle felles anbefalinger for rehabilitering innen revmatologi. 2. Å utvide brukernes innflytelse på det faglige tilbudet. 3. Å stimulere til implementering av kunnskapsbasert praksis. 4. Å øke forskningsaktiviteten innen rehabilitering. Behovet både avtar og øker Hilde Rudlang er seniorrådgiver ved Helse Vest RHF. Hun presenterte rehabilitering og habilitering som et langsiktig satsningsområde. Utgangspunktet er at de tjenester som tilbys pasientene er likeverdige. Disse tjenestene skal bygge på en regional plan og en nasjonal strategi, sa hun. Rehabiliteringsfeltet er komplisert, fortsatte Hilde. Det består av et bredt spekter av tjenester: Man skal hjelpe pasientene til å hjelpe seg selv, gjenvinne best mulig funksjon, og å skape god mestring i hverdagen alt i et livslangt perspektiv. Hoveddelen av all habilitering og rehabilitering skjer i kommunens regi. Spesialhelsetjenesten bidrar med kompetanse, råd og veiledning. Vi opplever et redusert behov for rehabilitering på grunn av mer skånsomme operasjonsmetoder, samt nye og bedre legemidler. Samtidig opplever vi også et større behov vi har flere eldre pasienter med mer langvarige og kroniske sykdommer. Dessuten fører bedre behandlingsmetoder til at flere overlever sine sykdommer, konstaterte hun. Rehabilitering Vest i Haugesund Vi vil komme til å se en økt andel av lokalt forankret og poliklinisk gjennomført rehabilitering. Hilde påpekte at det er behov for tidlig igangsatt rehabilitering som en tett integrert aktivitet i sykehusbehandlingen etter akutte hendelser. Derfor er kommunehelsetjenesten den neste hovedsatsningen. Men dette er ikke gjort over natten utviklingen bør gå over flere år, oppsummerte Hilde. Dagfinn Dahle er enhetsleder for Rehabilitering Vest ved Haugesund Sanitetsforenings revmatismesykehus HSR, der man i 2010 har startet en ny avdeling Rehabilitering Vest. Han fortalte om de utfordringene og mulighetene dette innebar. Det dreier seg om rekruttering, finansiering og om å oppnå en brukbar kravspesifikasjon. En slik spesifikasjon må være tydelig og uttømmende medisinsk, men også sosial og medmenneskelig, sa Dagfinn. Skal man arbeide med behandling og rehabilitering eller enten eller? Det er viktig for enheten at den finner sin rette plass både medisinsk, sosialt og psykososialt. Mulighetene er mange. Vi startet med blanke ark, men har bra lokaler og et velfungerende tverrfaglig samarbeid, konstaterte Dagfinn. Hva bør man gjøre i spesialisthelsetjenesten? Den revmatologiske avdelingen ved Diakonhjemmets sykehus og NRRK tok i november 2008 initiativ til et møte mellom de ulike sykehusavdelingene i regionen. Temaet for møtet var revmatologisk rehabilitering, fortalte Therese Bjor Rønningen. Som et resultat av møtet ble en tverrfaglig arbeidsgruppe fra de revmatologiske avdelingene opprettet. Arbeidsgruppen ble utvidet med representanter fra tre rehabiliteringsinstitusjoner som arbeidet med revmatologiske pasienter, fortsatte Therese. I Haugesund redegjorde hun for gruppens forslag til innhold, organisering og fordeling av pasienter med behov for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Om de faglige anbefalinger angående fordeling, sa Therese blant annet følgende: Rehabiliteringsinstitusjoner skal ta hånd om pasienter med behov for intensiv, individuell tilrettelagt trening, og trening i grupper. De skal også ta hånd om de pasientene som ikke får dekket sitt behov av kommunehelsetjenesten. Individuell fysioterapi, ergoterapi, gruppetrening og bassengtrening bør inngå. De bør også ta pasienter med både inflammatoriske og ikke-inflammatoriske revmatiske sykdommer. Fagmiljøer kan bli enige De store diskusjonene i gruppen dreide seg om rehabilitering på sykehus, avslørte Therese. Liggetiden bør være omtrent to uker og omfatte pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom i en stabil sykdomsfase, med langvarig sykdom og utfordringer knyttet til medisinering. Poliklinisk rehabilitering bør tilbys ved alle revmatologiske avdelinger, og bør bidra til samarbeid mellom de ulike rehabiliteringsnivåene, sammenfattet hun. Rehabiliteringen på NRRK bør omfatte pasienter fra hele landet med spesielle behov som ikke dekkes av regionen (det regionale tilbudet skal være forsøkt først). Norsk Rheumabulletin Nummer

6 Anne Frigstad, Heidi Zangi, Erik Rödevand och Svein Dåvøy. Dette bør være pasienter med stor psykososial kompleksitet, overforbruk av medisiner eller som står ovenfor store utfordringer i livet, fortsatte Therese. De som arbeider i gruppen har blant annet erfart at det er viktig å løsrive seg fra gårdagens revmatologiske drømmemål og i stedet komme opp med visjoner om hvordan fremtidens revmatologiske rehabilitering skal være. Gruppen har hatt et stort engasjement og har vist at fagmiljøer kan bli enige om viktige aspekter ved revmatologisk rehabilitering, avsluttet hun. Behov for nært samarbeid mellom de ulike nivåene Fire foredragsholdere som representerte fire forskjellige organisasjoner hadde hvert sitt foredrag om hvordan de ser på revmatologisk rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Først ut var Svein Dåvøy, leder i Norsk Revmatikerforbund. Revmatikere trenger rehabilitering resten av livet, innledet Svein. Å leve som revmatiker er en kontinuerlig, livslang kamp for å opprettholde funksjon og livskvalitet. Alternativet er at sykdommen raskt kan føre til stive ledd, og skader i både muskler og ledd, presiserte han. I kampen mot konsekvensene av sykdommen trenger vi hjelp fra spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. I tillegg til dette, må vi arbeide med vår egen kropp hver eneste dag resten av livet! Man får størst effekt av rehabiliteringen hvis den gis i tidlig fase, understreket Svein. Derfor har man behov for et nært samarbeid mellom de like nivåene: Fastlegen skal raskt henvise til spesialisthelsetjenesten, som i sin tur diagnostiserer, behandler og rehabiliterer. Det er viktig at revmatikeren selv er aktiv! Det er revmatikeren, i samarbeid med helsepersonell på alle nivåer, som skal ta ansvar for sin egen helse for å oppnå best mulig livskvalitet, sa Svein. Pasienten er den viktigste ressursen Anne Frigstad er leder for Norsk Leddgiktforbund. Hun begynte med å slå fast at habilitering og rehabilitering skal bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får anledning til å delta i samfunnet på egne premisser. Men for oss er det så mye mer: Det handler om de menneskelige aspektene, om verdighet og om å se helheten fra pasientens ståsted, sa Anne. Hun fortsatte med å fortelle om behovet for en helhetlig behandlingsideologi fra vugge til grav. Målet er en redusert sykdomsaktivitet som igjen fører til redusert smerte og bedre funksjonsnivå, forklarte hun. Det tyngste av alle mål er å unngå institusjonalisering. Det krever at man blant annet styrker behandlingstilbudet som varmtvannsbassenger, behandlingsreiser og tilgang på fysioterapi. Pasienten bør betraktes som den viktigste ressursen for seg selv, sa Anne. Forskning er en oppgave for begge parter Deretter var det Norsk Revmatologisk Forening som stod for tur, og det var leder Erik Rødevand som presenterte deres synspunkter. Først redegjorde han for de felles mål som helsetjenesten har satt opp for rehabilitering, og han konstaterte at NRF støtter disse målene. Behandling og rehabilitering hva er felles for de to og hva skiller dem, spurte Erik og ga følgende definisjoner: Felles for de to tiltakene er krav til målrettethet, planmessighet og at man skal stimulere til egeninnsats. Forskjellen er at rehabilitering er mer enn somatisk restitusjon, og at den krever en større grad av samarbeid og samspill. Erik ga også noen eksempler på hva den nasjonale forskningen på området bør finne svar på. Man må ikke bare forske på utfallet, men også på effekten? Hvilke intervensjoner nye som gamle er de beste? Hvor raskt tas nye metoder i bruk, og hvor raskt fases de gamle ut og hva fører det til, var noen av spørsmålene som ble stilt. 6 Norsk Rheumabulletin Nummer

7 Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk og behandling. Dessuten skal de være rådgivere ved sammensatte fysiske, psykiske og sosiale problemstillinger. Primærthelsetjenesten har ansvaret for grunnlegende trening, forebyggende oppgaver inkludert oppsøkende virksomhet, bosituasjonen, arbeidsplassen, økonomiske spørsmål og likemannsarbeid. Forskning er uansett en oppgave for begge parter, påpekte Erik. NRF ser ingen behov for en nasjonal sentralisering innen rehabilitering utover dagens modell et nasjonalt rehabiliteringssenter, men de støtter en regional sentralisering. Den lokale organiseringen bør skje i samsvar med de lokale forutsetningene, sa Erik avslutningsvis. Når vi arbeider sammen blir vi bedre Norwegian Interdisciplinary Organisation in Rheumatology (NIOR) var den siste av de fire organisasjonene, og deres synspunkter ble presentert av deres leder Heidi Zangi. NIOR er et tverrfaglig nettverk som består av medlemmer som har sitt arbeid innen det revmatologiske fagfeltet. Vi har medlemmer som blant annet er ergoterapeuter, sykepleiere, leger, psykologer og brukerrepresentanter. Men vi har få medlemmer fra rehabiliteringsinstitusjonene og ingen medlemmer fra kommunehelsetjenesten, sa Heidi. Hvilke forutsetninger har spesialisthelsetjenesten til å ivareta rehabiliteringsoppdrag, fortsatte hun med å spørre. Det første svaret er naturligvis at de har den medisinske fagkompetansen. Men det er når vi arbeider sammen at vi blir bedre ikke når vi kun arbeider innen vårt fagfelt. Derfor er den tverrfaglige fagkompetansen så viktig. Den utgjør en systematisk, tverrfaglig tilnærming til pasienten, basert på dialog og utvikling av kunnskap, fortsatte Heidi og ga noen konkrete eksempler: Raskere tilbake poliklinikk ved sykehuset i Lillehammer, dagrehabiliteringsmodellen på Betania Malvik og rehabiliteringsopphold på NRRE. Oppskrift på suksess Utfordringer som spesialisthelsetjenesten står ovenfor i disse sammenhenger er blant annet kommunikasjon med helsepersonell i kommunene og manglende kunnskap omkring nytten av ulike rehabiliteringstiltak. Så det er fortsatt et behov for forskning! Heidi fremhevet artroseskoler som et eksempel på samarbeid med kommunene. De gjennomføres etter en modell som er utprøvd på Diakonhjemmets sykehus. Jeg tror det er dette vi må gjøre først prøve ut på spesialsenter, og deretter fortsette i kommunene, sa hun. Frisk person i en syk kropp Nettverksmøtets første dag ble avsluttet med fire sesjoner som ble gitt parallelt. Deltagerne måtte velge hvilken av disse man skulle gå på. En av disse sesjonene hadde tittelen Kommunikasjon og helsepsykologi. Turid Dager og Elin Fjerstad, psykologspesialister fra NRRK, ønsket velkommen og håpet på at den litt intime atmosfæren ville stimulere til spørsmål og diskusjon. Først fortalte Gro Demiri fra brukerpanelet ved Diakonhjemmets Sykehus hvordan hun ville bli behandlet som kronisk syk. Jeg har vært syk med RA i 30 år. Det innebar at jeg fikk en identitet som syk før det hadde jeg sett på meg selv som både sterk og sporty, sa Gro. Hun fortsatte med å beskrive hvordan hun etter en, i utgangspunktet, fremgangsrik behandling så på seg selv som frisk igjen. Det fungerte ikke så bra etter en stund. I dag har jeg kommet fram til å se på meg selv som en frisk person i en kropp som er syk, konstaterte Gro. Gå fra offer til aktør Etterpå beskrev Gro i sin personlige og utleverende fortelling at det er krevende å være syk. Jan Lenndin och Stig Solheim Det er krevende å trene seg opp igjen etter et tilbakefall eller en operasjon også mentalt krevende, fortsatte hun. Men uansett hvor vanskelig det har vært, er det alltid mulig å komme seg opp igjen. Men man klarer det ikke på egenhånd. Da trenger man psykologisk støtte og den kunnskapen vil jeg at personalet som møter meg har, slo Gro fast. En ergoterapeut hun møtte hadde fått Gro til å innse at det fortsatt var mange ting hun kunne klare selv. Hun fortalte også om en vanlig samtale hun hadde hatt med en sykepleier som elsket å klatre i fjell. Det fikk meg til å fokusere på noe annet enn sykdommen min, og jeg fikk en drøm om at også jeg skulle klare å klatre i fjell en vakker dag. Senere har den drømmen blitt til virkelighet! Gro understreket at det tar lang tid å gå fra rollen som offer, for siden å bli en aktør i sitt eget liv. Da trenger man en samarbeidspartner! Helsepersonellet må være både lærerer og rådgivere, fortsatte hun. På et direkte spørsmål, sa Gro at når man møter legen i forbindelse med sin diagnose bør legen også få med resten av pasientens liv inn i samtalen. Gi pasienten mental støtte, teknikker som hjelper deg til å se lengre frem i livet. Gi meg bøker jeg kan lese og si det her skal du lære deg da blir til og med jeg medlem av teamet, oppsummerte hun. Helsepsykologi Jan Lenndin er psykolog og arbeider på Skogli helse og rehabiliteringssenter. Norsk Rheumabulletin Nummer

8 Stig Solheim Turid Dager, Mari Klokkerud och Elin Fjerstad Vi må bli flinkere til å arbeide med psykologiske modeller som for eksempel myndiggjøring. Men det er ikke lett hvordan skal vi gjøre det i praksis? ACT kan hjelpe oss med det, sa Jan. ACT står for Acceptance and Commitment Therapy. Metoden brukes hovedsakelig på pasienter med langvarige smerter. Jan fortalte at man har arbeidet etter denne modellen i fire år ved Skogli, og deretter beskrev han prosessen. Man arbeider med en gruppe på 18 pasienter i tre uker. Alle starter og slutter på samme tid. I løpet av de tre ukene bruker gruppen åtte timer på ACT. Men vi kaller det for helsepsykologi, fortalte Jan. På forhånd forteller man pasientene hva det vil innebære. Jan sammenlignet det med et rom for ubehaglige ting, der det er helt OK å bli litt skjelven i stemmen eller gråte. Det er viktig at det som kommer frem forblir i dette rommet. Vi legger veldig mye vekt på selve rammen rundt, for på en slik måte skape trygghet. Hvis noen ønsker å slutte før tiden, så kan de det men vi forsøker å få dem til å holde ut. Prøver å slå av autopiloten Vi underviser ikke, i stedet prøver vi å skape en prosess som skaper motivasjon, fortsatte Jan og ga eksempler på hvordan dette fungerer. Under den første sesjonen arbeider vi med et tilbakeblikk og stiller følgende spørsmål: Hva har du gjort for å løse ditt problem? I løpet av denne sesjonen viser det seg vanligvis at deltakerne ofte har mellom 20 og 40 forskjellige behandlinger bak seg. Han påpekte at det først og fremst signaliserer at pasientene ikke er villige til å gi opp. Deretter arbeider man med verdier og fokuserer på tankeinnhold som et hinder. Man kan ikke endre disse tankene, men man kan hindre dem fra å ta overhånd. Det er denne autopiloten som ofte gjør seg gjeldende hos pasientene og som vi forsøker å slå av. Man må ta en tanke for kun en tanke ikke et faktum, forklarte Jan. Færre konflikter og missformøyde pasienter Psykolog Stig Solheim fra Jeløy Kurbad, fortalte om erfaringer ved å bruke motiverende intervjuer i rehabiliteringen. Det er en empatisk og ikke-moraliserende måte å tilnærme seg pasienten der den enkeltes selvforståelse er sentral for kontakten. Den grunnleggende ideen er blant annet å finne ressurser for endring hos hver enkelt pasient, og for å unngå konfrontasjon, overtalelse og argumentasjon i de videre samtalene. I stedet skal samtalen fokuserer på å stimulere tanker på at en forandring er mulig, sa Stig. Disse samtalene deles opp i fem forskjellige faser, og Stig var nøye med å understreke at tilfeldige tilbakefall er en viktig del av selve læringsprosessen. Han beskrev hvordan man arbeider med å implementere modellen på Jeløy, og påpekte hvor viktig det er at personalet trener på dette regelmessig. Man kan trene på hverandre og på pasientene. Vi har bestemte grupper blant de ansatte som trener på modellen en til to ganger i måneden. Resultatet er at metoden har blitt mer brukt i hverdagen og at de ansatte i følge Stig ble entusiastiske og engasjerte. Vi har fått færre konflikter og færre missfornøyde pasienter, oppsummerte Stig. Kommunale tjenester har blitt viktigere Statssekretær Robin Martin Kåss innledet møtets andre dag. Han konstaterte at respons og delaktighet er to stikkord for rehabilitering. Men vi politikere kan ikke si hvem som skal gjøre hva det er det kun dere som kan, sa Robin. Regjeringens mål er at rehabilitering og habilitering bør styrkes. Samfunnet har ikke helt tatt innover seg hvor viktig rehabilitering er. Derfor er det også viktig med forskning noe som igjen gjør det lettere for oss å investere penger og ressurser! Kommunale tjenester har blitt viktigere og han konstaterte at det er en stor bredde i disse tjenestene. I den nasjonale strategien som ble lagt frem var det derfor viktig å legge vekt på disse tjenestene og sørge for at de samarbeider godt med helsetjenesten, fortsatte Robin. Regjeringens budskap Kommunene er derfor en viktig brikke i regjeringens strategi. De kan stå for en tidlig intervensjon og diagnose. Men det finnes kommunale og statlige kroppsdeler i finansieringssystemet. Den nye avtalen som trer i kraft 1. januar 8 Norsk Rheumabulletin Nummer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 Bodø Deres ref.: Vår ref.: 2014/1774/THA004 Dato: 13.10.2014 Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Vedlagt er Nordlandssykehusets høringsuttalelse

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Fit for Work. Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv. Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012

Fit for Work. Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv. Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012 Fit for Work Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012 Foredrag av Svein Dåvøy forbundsleder i Norsk Revmatikerforbund Hva er Fit for Work? Et europeisk

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Status i rehabiliteringsprosjektene. ROS-prosjektet NRF og institusjoner i Helse Sør-Øst Kjernesettprosjektet nasjonalt prosjekt

Status i rehabiliteringsprosjektene. ROS-prosjektet NRF og institusjoner i Helse Sør-Øst Kjernesettprosjektet nasjonalt prosjekt Status i rehabiliteringsprosjektene ROS-prosjektet NRF og institusjoner i Helse Sør-Øst Kjernesettprosjektet nasjonalt prosjekt ROS-prosjektet Revmatologisk avdeling, Moss sykehus: Hilde Thorsen (pilot)

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Nasjonalt topplederprogram Kirsten Sæther 02.11.12 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nasjonal strategi

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015

Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015 Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015 Lisbet Grut, mag.art. Seniorforsker SINTEF, avd. Helse 1 Koordinerte og sammenhengende

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

KURSMENY NRRK 2010. Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010

KURSMENY NRRK 2010. Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010 KURSMENY NRRK 2010 Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010 1 Kjære kollegaer! NRRK har som et av sine mål å være bidragsyter til å styrke kompetansen innen det revmatologiske fagmiljøet i Norge.

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Haugesund!

Spesialisert rehabilitering i Haugesund! Spesialisert rehabilitering i Haugesund! tilbyr i dag rehabilitering etter avtale med Helse Vest Pr i dag 20 døgnplasser med oppholdstid på 3 til 4 uker. Oppstart 1.oktober 2010 etter anbudsprosess. Vi

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Tilbud ved rehabiliteringsinstitusjonene Pasienter i habiliteringstjenestens målgrupper

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Motivasjonens grunnstoffer

Motivasjonens grunnstoffer Motivasjonens grunnstoffer Resultater fra en kvalitativ studie om deltakelse i rehabilitering ROS - Rehabilitering med oppfølgingssamtaler Turid Nygaard Dager Enhetsleder/Psykologspesialist Nasjonal behandlingstjeneste

Detaljer

Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009

Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009 Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009 DPS konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Aina Irene Olsen Helse Nord RHF Noen bor i en bokstav, mens andre bor i en by Årets dialogmøter har hatt psykisk

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Samarbeid med private

Samarbeid med private Sak 33/14 Vedlegg Samarbeid med private Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om en orientering om helseforetaket bruk av private tilbydere for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Gerd Jenny Aanerud, leder av revmatologisk pasientråd Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Nasjonalt topplederprogram Jan Berg Sykehuset Telemark HF Nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Nordbyhagen 16. mai 2011 Vedr.: Brukerstyrte innleggelser i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

KURS OG SEMINARER 2013. Revmatologi og rehabilitering

KURS OG SEMINARER 2013. Revmatologi og rehabilitering KURS OG SEMINARER 2013 Revmatologi og rehabilitering 1 Kjære kolleger! Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering, NKRR, har som ett av sine mål å være bidragsyter i arbeidet med å styrke

Detaljer

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende

Revmatologisk poliklinikk. Til pasienter og pårørende Revmatologisk poliklinikk Til pasienter og pårørende Diakonhjemmet Sykehus 2008 Avd for kommunikasjon og samfunnskontakt Pb 23 Vinderen, 0319 Oslo Brosjyren er utarbeidet av Revmatologisk avdeling. 1.

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler ROS-prosjektet Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler Bakgrunn for studien Studien utgår fra en av de to hovedgruppene i Forskningsnettverk i revmatologi i Helse Sør-Øst (2010-2012) Tidlig diagnostisering

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

file:///c:/ephorte/pdfserverdocproc/rhfephorte/90334_fix.html

file:///c:/ephorte/pdfserverdocproc/rhfephorte/90334_fix.html file:///c:/ephorte/pdfserverdocproc/rhfephorte/90334_fix.html Side 1 av 3 03.11.2014 Fra: Mürer Fred A.[Fred.A.Murer@helgelandssykehuset.no] Dato: 03.11.2014 10:40:57 Til: RHF-Postmottak Kopi: Tjeldnes

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer