Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 25. april 2008

2 Innhold Side Forskrifter 2004 Juni 17. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Saltdal (Nr. 1929)... 1 Juni. 28. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Bø (Nr. 1930) Mai 13. Forskrift om nedsett minsteareal for hjortejakt, Kvam (Nr. 1722)... 3 Juni 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Ullensaker (Nr. 1723)... 3 Des. 12. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Marker (Nr. 1724)... 3 Des. 12. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann, Marker (Nr. 1725)... 6 Des. 14. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Aremark (Nr. 1726)... 7 Des. 14. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann, Aremark (Nr. 1727) Des. 19. Forskrift og regulativ for Hareid hamnedistrikt, Hareid (Nr. 1779) Des. 19. Forskrift om betalingsregulativ for gebyrer, Nord-Odal (Nr. 1780) Des. 21. Forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Modum (Nr. 1781) Des. 12. Forskrift om havneavgifter i Hvaler (Nr. 1789) Des. 18. Forskrift om tilkobling til fjernvarmeanlegg, Trysil (Nr. 1792) Des. 20. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Ringebu (Nr. 1793) Des. 18. Forskrift om hundehold, Nordre Land (Nr. 1796) Des. 19. Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn av fyringsanlegg, Kvænangen (Nr. 1802) Mars 29. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven, Eid (Nr. 1804) Des. 19. Forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Nordkapp (Nr. 1805) Jan. 7. Forskrift om politivedtekt, Berlevåg (Nr. 10) Jan. 10. Forskrift om politivedtekt, Gjøvik (Nr. 13) Jan. 17. Forskrift om soner for å forebygge, begrense og utrydde sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Gratangen (Nr. 46) Jan. 21. Forskrift om havnedistrikt i sjøen for Indre Trondheimsfjordhavnedistrikt, sjøkart nr. 39, 130 og 131, statens kartverks kartserie N50 blad nr II, 1621 IV, 1622 II og 1622 III, Frosta, Inderøy, Leksvik, Levanger, Mosvik, Steinkjer, Verdal og Verran kommuner (Nr. 47) Jan. 21. Forskrift om regulering av høsting av tare, Møre og Romsdal (Nr. 48) Jan. 21. Forskrift om soner for å forebygge, begrense og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken (Nr. 49) Jan. 21. Forskrift om godkjenning av Trysil kommune som typisk turiststed hele året, Trysil (Nr. 70) Jan. 30. Forskrift om gebyr for behandling av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Skedsmo (Nr. 98) Feb. 5. Forskrift om ekstraordinær båndtvang for hunder, Hurdal (Nr. 99) Jan. 30. Forskrift om hundehold, Skedsmo (Nr. 124) Jan. 31. Forskrift for tømming av private slamavskillere/tette tanker og minirenseanlegg, Lunner (Nr. 125) Feb. 8. Forskrift om ekstraordinær bandtvang for hund under barskoggrensa, Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå (Nr. 126) Feb. 12. Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold (Nr. 127) Jan. 31. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse og lignende, Nesodden (Nr. 171) Jan. 31. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og tilsyn/kontroll av utslipp av avløpsvann, Nesodden (Nr. 172)... 60

3 Feb. 15. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøørret, samt fredningssoner med unntak av Enningdalselva, Østfold (Nr. 175) Feb. 15. Forskrift om opning av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Hordaland (Nr. 176) Feb. 15. Forskrift om fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag, Nord-Trøndelag (Nr. 177) Feb. 15. Forskrift om fiske i vassdrag og munningssoner, Nordland (Nr. 178) Feb. 19. Forskrift om politivedtekt, Randaberg (Nr. 179) Feb. 19. Forskrift om fiske i vassdrag, Troms (Nr. 180) Feb. 19. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Sogn og Fjordane (Nr. 181) Feb. 25. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Vest-Agder (Nr. 182) Feb. 27. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland (Nr. 183) Feb. 27. Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Aust-Agder (Nr. 184) Feb. 27. Forskrift om løype for kjøring med snøskuter til Kvalvatn, Beiarn (Nr. 185) Feb. 4. Forskrift om fredning av del av fjellanlegget med interiør, Holmenkollen leir (gnr. 33/bnr. 1664), Oslo (Nr. 203) Feb. 21. Forskrift om bandtvang for hund, Samnanger (Nr. 205) Feb. 22. Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Sør-Trøndelag (Nr. 206) Feb. 28. Forskrift om typiske turiststader, Vinje (Nr. 207) Feb. Mars Feb. 29. Forskrift om havnedistrikt i sjøen, (Sjøkart nr. 103, 104 og 108, Statens kartverks kartserie N50 blad nr I, 2036 IV, 2037 II og 2037 III) Nordkapp og Porsanger (Nr. 208) Forskrift om soner for forebygging, begrensning og utrydding av hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) hos fisk i Storfjorden, Møre og Romsdal (Nr. 209) Forskrift om vedtekt til av plan- og bygningsloven 66a for Rena sentrum konsesjonsområde for fjernvarmeanlegg, Åmot (Nr. 232) Feb. 28. Forskrift om snøskuterløyper, Porsanger (Nr. 233) Feb. 28. Forskrift om snøskuterløyper, Lebesby (Nr. 234) Feb. 28. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven 107 om skilt og reklame, Eid (Nr. 237) Mars 14. Forskrift om fredning av Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat, vedlegg 1, Vardø (Nr. 238) Mars 5. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Vefsn (Nr. 288) Mars 5. Forskrift om normalreglement for sanitæranlegg, Vefsn (Nr. 289) Mars 10. Forskrift om ekstraordinær båndtvang, Røros (Nr. 290) Mars 12. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kragerø (Nr. 291) Mars 12. Forskrift om åpningstid, Vågan (Nr. 292) Mars 12. Forskrift til lov om omsetning av alkoholholdig drikk og serveringsloven, Osen (Nr. 293) Mars 14. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 1 og 470, Hvaler (Nr. 294) Mars 17. Forskrift om bruk av motorkjøretøy på barmark langs tradisjonelle ferdselsårer, Porsanger (Nr. 295) Feb. 28. Forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Moskenes (Nr. 315) April 2. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 9 og 459, Kristiansand (Nr. 316) Endringsforskrifter 2003 Okt. 6. Endr. i forskrift om fredning av Hvaler prestegårdskog naturreservat, Hvaler (Nr. 1946) Des. 13. Endr. i forskrift for transporttjeneste for funksjonshemmede i Akershus (Nr. 1798) Jan. 7. Endr. i forskrift om verneplan for myr i Sogn og Fjordane, vedlegg 13, freding av Kleppsstølsvatnet naturreservat, Naustdal (Nr. 11) Jan. 10. Endr. i forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 1 og 3, Fredrikstad (Nr. 14) Jan. 10. Endr. i forskrift om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 9, fredning av Rønnomdalen naturreservat, Drangedal (Nr. 15) Jan. 9. Endr. i forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 4, Luster Allmenning naturreservat, Luster (Nr. 168) Jan. 15. Endr. i forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 24, Bøen naturreservat, Tinn (Nr. 169) Feb. 14. Endr. i vedtekt til plan- og bygningsloven 70 nr. 1, Fredrikstad (Nr. 174) Feb. 12. Endr. i forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og andre motordrevne mindre fartøy konstruert for å føre personer, og som etter alminnelig språkbruk ikke kan betegnes som båter, Mandal (Nr. 204) Mars 5. Endr. i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag , Møre og Romsdal (Nr. 231) Feb. 28. Endr. i forskrift om snøskuterløyper i Deanu gielda Tana (Nr. 235) Feb. 28. Endr. i forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund (Nr. 236)

4 Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 1, Horsvær naturreservat, Bindal, Sømna og Brønnøy (Nr. 266) Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 2, Hensteinen, Horsvær og Gimsan fuglefredningsområde, Bindal, Sømna og Brønnøy (Nr. 267) Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 3, Lånan/Skjærvær naturreservat, Vega (Nr. 268) Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 4, Lånan, Flovær og Skjærvær fuglefredningsområde, Vega (Nr. 269) Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 20, Flatværet/Varkgård naturreservat, Meløy (Nr. 270) Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 23, Skålsvikleira/Ystleira naturreservat, Gildeskål (Nr. 271) Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 24, Øya/Langholmen landskapsvernområde med plantelivsfredning, Gildeskål (Nr. 272) Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 27, Tverrlandet naturreservat, Bodø (Nr. 273) Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 33, Brunvær naturreservat, Steigen (Nr. 274) Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 40, Osen/Sandværet naturreservat, Ballangen (Nr. 275) Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 41, Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning, Lødingen og Vågan (Nr. 276) Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 43, Laukvikøyene naturreservat, Vågan (Nr. 277) Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 46, Storeidvatnet naturreservat, Vestvågøy (Nr. 278) Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 50, Eggum naturreservat, Vestvågøy (Nr. 279) Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 53, Måstadfjellet naturreservat, Værøy (Nr. 280) Jan 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 60, Ulvøyværet naturreservat, Hadsel (Nr. 281) Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 62, Forfjorden naturreservat, Andøy og Sortland (Nr. 282) Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 69, Floholman naturreservat, Øksnes (Nr. 283) Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 70, Gåsøya/Geitholmen naturreservat, Øksnes (Nr. 284) Jan 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 71, Sauøya naturreservat, Øksnes (Nr. 285) Jan. 4. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 73, Sørmela naturreservat, Andøy (Nr. 286) Feb. 21. Endr. i forskrift om fredning av Sandvikmyrane naturreservat, Tustna (Nr. 287) Diverse 2008 Jan. 8. Opph. av forskrift om konsesjonsplikt for bygd eigedom, Vik (Nr. 12) Jan. 24. Opph. av forskrift om opningstid for forretningane, Ullensvang (Nr. 71) Jan. 16. Vedtekt for plassering av skilt og reklame i henhold til 107 i plan- og bygningsloven, Ski (Nr. 123) Jan. 18. Opph. av forskrift om midlertidig vern av del av gnr./bnr. 174/3,8, Sigdal (Nr. 170) Feb. 7. Opph. av midlertidig forskrift for ytelse av nødvendig, midlertidig hjelp til livsopphold til mennesker med endelig avslag på asylsøknad, og som ikke kan oppholde seg i statlig mottak, Oslo (Nr. 173) Rettelser Nr. 5/2006 s. 474 (i forskrift 13. juni 2005 nr om åpningstider og salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk, Ullensaker) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

5 17. juni Nr NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 25. april 2008 Nr okt. Nr Forskrift om endring i forskrift om fredning av Hvaler prestegårdskog naturreservat, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 6. oktober 2003 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 8, jf. 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr Kunngjort 28. februar 2008 kl I I forskrift 9. juli 1993 nr. 699 om fredning av Hvaler prestegårdskog naturreservat, Hvaler kommune, Østfold gjøres følgende endringer: Kapittel I nytt siste punktum skal lyde: Verneforskriften er endret ved Direktoratet for naturforvaltnings vedtak av 6. oktober Kapittel II, andre ledd, andre punktum skal lyde: Grensene for naturreservatet fremgår av kart i målestokk 1:5000, merket Direktoratet for naturforvaltning, oktober Kapittel V skal lyde: Bestemmelsene i kap. IV er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Jakt og fiske. 4. Vedlikehold av bygninger og anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. 5. Grunneiere/rettighetshaveres adkomst med bil på eksisterende veier til sine hytter og parkering på plasser anvist av forvaltningsmyndigheten. Kapittel VI ny nr. 5 skal lyde: 5. Mindre utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse. Totalt bruksareal på eiendommen må ikke overskride 90 m 2. Eksisterende bod/uthus kan tillates utvidet til 15 m 2 bruksareal. Kapittel IX skal lyde: Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Endringene trer i kraft 6. oktober II 17. juni Nr Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Saltdal kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Saltdal kommunestyre 17. juni 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 52a og delegeringsvedtak 5. desember 2003 nr Kunngjort 28. februar 2008 kl Virkeområdet Forskriften gjelder innkreving av gebyr til dekning av kommunens kostnader knyttet til tilsyn med besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, i Saltdal kommune.

6 28. juni. Nr Plikt til å betale gebyr Besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, skal betale gebyr for kommunens tilsyn med håndtering av dette avfallet. 3. Gebyr for tilsyn utført av kommunen For hvert tilsyn utført av kommunen skal det betales et gebyr på kr 700, ekskl. mva. I tillegg kommer reisegodtgjørelse utregnet etter statens regulativ. Ved lang tilkjøring tas det sikte på å utføre tilsyn hos flest mulig, slik at reisekostnadene blir å fordele på flere og derav lavest mulig for den enkelte bedrift. Dersom ikke spesielle forhold skulle tilsi noe annet, skal bedriftene ikke betale gebyr oftere enn hvert annet år. Gebyret reguleres årlig. 4. Generelle prinsipper for beregning og fastsettelse av gebyr Gebyrene skal samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved tilsynsordningen. Kommunen fastsetter og justerer de til enhver tid gjeldende gebyrsatser. 5. Innkreving av gebyr, renter mv. I etterkant av tilsynet, som skal dokumenteres gjennom en tilsynsrapport, vil virksomheten motta underretning fra kommunen om gjeldende gebyrsats for tilsynet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt skriftlig varsel om betaling. 6. Unntak Kommunen kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, nedsette eller frafalle gebyrer. 7. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli juni. Nr Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Bø kommune, Nordland. Hjemmel: Fastsatt av Bø kommunestyre 28. juni 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr Kunngjort 3. april 2008 kl Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål, brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke b) brenning av avispapir c) bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall d) sankthansbål c) ranke- og flatebrenning i skogbruket d) vårbrenning av «daugress»/halm i beitefelt og eng i jordbruket. 6. Dispensasjon Brannsjefen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter søknad. 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 8. Klage Vedtak truffet av brannsjefen i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunestyret. 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven 78.

7 12. des. Nr Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra vedtakstidspunktet 28. juni mai Nr Forskrift om nedsett minsteareal for hjortejakt, Kvam kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Kvam Heradsstyre 13. mai 2006 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 16, og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever. Kunngjort 17. januar 2008 kl Det er fastsett følgjande forskrift om minsteareal for hjortejakt i Kvam herad. Heile Kvam skal ha eit minsteareal på 700 dekar for jakt på hjort. Denne forskrifta tek til å gjelda straks. Frå same tid blir det som gjeld Kvam kommune i forskrift 13. juni 2001 nr. 648 om jakt etter hjortevilt (elg, hjort og rådyr), Bergen, Etne, Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Voss, Kvam, Fusa, Samnanger, Os, Austevoll, Sund, Fjell, Askøy, Vaksdal, Modalen, Osterøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås, Austrheim og Masfjorden kommunar, Hordaland oppheva. 12. juni Nr Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Ullensaker kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Ullensaker Herredsstyre 12. juni 2006 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og 5. Kunngjort 28. februar 2008 kl I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Ullensaker kommune. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Hele kommunen Minsteareal elg Minsteareal hjort Minsteareal rådyr Fordelingsgrunnlag bever 2000 dekar dekar 500 dekar Åpnet/Minste vannlengde III Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Ullensaker kommune i forskrift 15. mai 2001 nr. 532 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Hurdal og Oslo kommuner, Oslo og Akershus. 12. des. Nr Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Marker kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Marker kommunestyre 12. desember 2006 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12 6 og 12 16, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 28. februar 2008 kl Formål Denne forskriften setter krav til tekniske løsninger ved nybygging, rehabilitering og vesentlig utvidelse av mindre avløpsanlegg i Marker kommune, slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas. 2. Krav om søknad Utslipp av sanitært avløpsvann er søknadspliktig. Kommunens søknadsskjema skal benyttes. 3. Virkeområde Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter, med innlagt vann i Marker kommune, og hvor utslippet ikke overstiger 50 pe. Unntatt er bebyggelse som er tilkoplet kommunalt avløpsanlegg. 4. Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11 3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

8 12. des. Nr Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs. Med innlagt vann menes også innvendig røropplegg som forsynes av vann fra tank eller lignende (innvendig eller utvendig), og som ledes ut av bygningen til grunn eller oppsamlingstank. Svartvann: Avløpsvann fra vannklosett. Gråvann: Den del av avløpsvannet som kommer fra kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert. Tot-P: Total fosfor. BOF 5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann. TKB: Termotolerante koliforme bakterier. Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF 5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. 1 pe tilsvarer utslipp fra en person. Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, sjø, innsjø, tjern). ADK 1 kurs: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp. 5. Krav til planlegging Foretak som utfører planlegging skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører grunnundersøkelse eller prosjektering av infiltrasjonsanlegg skal ha nødvendig hydrogeologisk kompetanse. Kommunen har anledning til å kreve en samlet avløpsplan for områder der dette er naturlig. Brukerinteresser som antas å bli berørt av utslippet, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon og næringsvirksomhet, skal beskrives. Det skal innhentes opplysninger om tilstanden for drikkevannskilder som kan tenkes å bli berørt av utslippet. Der det er drikkevannsinteresser, skal det dokumenteres at drikkevannet ikke blir påvirket av utslippet. Ved nyanlegg eller utvidelse på annenmanns grunn skal det foreligge erklæring fra grunneier om tillatelse til dette. Dette gjelder både for ledningsanlegg og renseanlegg. Kopi av erklæring skal vedlegges søknad om utslipp. Erklæringen skal tinglyses etter at tillatelse er gitt. 6. Utslippskrav Anleggene skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner eller renseeffekter, regnet som årlig middelverdi. Parameter: Utslippskonsentrasjon: Tot-P <1,0 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på >90%) BOF 5 <75 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på >70%) Der hvor brukerinteresser blir berørt, kan det stilles krav til utslipp av bakterier (TKB). 7. Godkjente renseløsninger Der forholdene ligger til rette for det, skal det benyttes følgende renseløsning: Lukkede infiltrasjonsanlegg Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 59 og Norvar-rapport 49/1994, «Grunnundersøkelser for infiltrasjon små avløpsanlegg». Der forholdene ikke ligger til rette for å benytte lukket infiltrasjonsanlegg, tillates følgende renseløsninger: Våtmarksfilter Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 49. Minirenseanlegg Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 52. Skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS- EN eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Skal også være typegodkjent i henhold til frivillig typegodkjenningsordning, klasse 1, inntil 31. juli Tett tank Løsningen gjelder generelt bare for svartvann, og godkjennes da bare i kombinasjon med godkjent renseløsning for gråvann. Unntaksvis kan tett tank også godkjennes for gråvann fra fritidsbebyggelse. Det skal være alarm som varsler i god tid før tanken er full. Det skal være kjørbar atkomst med tømmeutstyr til tanken. Tankvolum skal være minimum 6 m 3. Biologisk filter Godkjenningen gjelder bare for gråvann. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 60. Sandfilter Godkjenningen gjelder bare ved rehabilitering av bestående sandfilter, og anlegget kan bare benyttes til gråvann. Utføres i henhold til pkt. 7 i «Retningslinjer for utforming og drift av separate avløpsanlegg» i den utgåtte «Forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg». Følgende renseløsninger krever slamavskiller: Lukkede infiltrasjonsanlegg, våtmarksfilter, biologisk filter og sandfilter. Slamavskiller skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 48. Den skal plasseres slik at den kan tømmes

9 12. des. Nr hele året med tømmeutsyr. Kommunen kan gi nærmere opplysninger om krav til avstand/høydeforskjell fra veg. For gråvannsanlegg kan prefabrikert filterposekum benyttes istedenfor slamavskiller, der det ikke er mulighet for tømming av slamavskiller. Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. 8. Utslippssted Resipientkapasiteten skal tillegges vekt. Utslippssted må legges slik at det ikke kommer i konflikt med drikkevannsinteresser. Alle overflateresipienter som mottar renset avløpsvann skal ha årssikker vannføring. (Jf. 3 i lov om vassdrag og grunnvann). Der det er uforholdsmessig langt til resipient med årssikker vannføring, kan det tillates å kople utløpsledning til ledning for jordbruksdrenasje dersom den munner ut i resipient med årssikker vannføring. Der det ikke er praktisk gjennomførbart å finne en resipient med årssikker vannføring, kan det unntaksvis tillates å føre utslippet til resipient med ikke årssikker vannføring eller til terreng, dersom dette ikke gir uakseptable hygieniske forhold. Ved utslipp til innsjø, sjø, tjern eller dam skal utløpet være dykket til enhver tid. 9. Krav til utførelse Foretak som utfører avløpsanlegg skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører arbeidene på stedet skal kunne dokumentere relevant kompetanse, for eksempel utdannelse som maskinentreprenør eller rørlegger, og tilleggsutdannelse i form av ADK-1 kurs eller 2-dagers kurs i bygging/installasjon og prosjektering av mindre avløpsanlegg fra Norsk Rørsenter, eller tilsvarende. Alle kumlokk skal være låst eller sikret på forsvarlig måte. Alle renseanlegg bortsett fra infiltrasjonsanlegg skal ha mulighet for prøvetaking på utløp. 10. Krav til drift og vedlikehold Avløpsanlegg skal drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. 11. Tilsyn og kontroll Eier av anlegg er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at alle krav følges. Generelt gjelder: All pålagt prøvetaking skal utføres av fagkyndig virksomhet og bekostes av eier. Kommunen eller den som kommunen bemyndiger har anledning til å besøke anleggene for kontroll og tilsyn, og kan ta utløpsprøver for kontroll av at rensekrav overholdes. Alle slamavskillere skal kontrolleres av slamtømmer ved hver tømming i henhold til kontrollskjema. Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 skal benyttes. Årsrapport for anlegg med drifts- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år. Den skal minimum inneholde følgende: Kort beskrivelse av anlegget. Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer. Resultater fra eventuelle vannanalyser. For de enkelte anleggstypene gjelder: Minirenseanlegg Skal ha drifts- og vedlikeholdsavtale med renseanleggleverandør. Som en del av denne skal anlegget ha tilsyn og levere årsrapport hvert år. Som en del av drifts- og vedlikeholdsavtalen skal det også tas representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-p og BOF 5, eventuelt også på TKB. Ved eventuell konkurs/opphør hos leverandør skal eier inngå drifts- og vedlikeholdsavtale med annen fagkyndig virksomhet, godkjent av kommunen. Våtmarksfilter og biologisk filter Skal ha drifts- og vedlikeholdsavtale med renseanleggleverandør. Som en del av denne skal anlegget ha tilsyn og levere årsrapport hvert år. Som en del av drifts- og vedlikeholdsavtalen skal det også tas representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-p og BOF 5, eventuelt også på TKB. Filtermassen skal skiftes ut når prøveresultatene ikke overholder fosforkravet. Ved eventuell konkurs/opphør hos leverandør skal eier inngå drifts- og vedlikeholdsavtale med annen fagkyndig virksomhet, godkjent av kommunen. Sandfilter Det skal tas representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-p og BOF 5, eventuelt også på TKB. Filtermassen skal skiftes ut når prøveresultatene ikke overholder fosforkravet. 12. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt.

10 12. des. Nr Eldre utslipp Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er ulovlige fra 1. januar Utslippene kan likevel bestå inntil enkeltvedtak om opprydding er fastsatt. 12. des. Nr Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann, Marker kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Marker kommunestyre 12. desember 2006 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 11 4, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 28. februar 2008 kl Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder gebyrer for kommunens saksbehandling og kontroll av utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann. 2. Definisjoner I samsvar med forurensningsforskriften 11 3 gjelder følgende definisjoner: Sanitært avløpsvann. Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, og lignende. Kommunalt avløpsvann. Sanitært avløpsvann og avløpsvann som består av en blanding av sanitært avløpsvann og industrielt avløpsvann og/eller overvann. Dersom mengden sanitært avløpsvann ikke overstiger pe og sanitært avløpsvann samtidig utgjør mindre enn 5 % av avløpsvannet, regnes avløpsvannet ikke som kommunalt avløpsvann. Avløpsanlegg. Ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann som består av en eller flere av følgende hovedkomponenter: avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning. Personekvivalent (pe). Med personekvivalent (pe) forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF 5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. 1 pe tilsvarer utslipp fra 1 person. 3. Saksbehandlingsgebyr Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved: søknad om utslippstillatelse. søknad om endring av utslippstillatelse. Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens saksbehandling av mindre avløpsanlegg. Saksbehandlingsgebyr skal også betales ved avslag på søknad. Størrelsen på saksbehandlingsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. 4. Kontrollgebyr Kontrollgebyr er et årlig gebyr som skal betales for alle avløpsanlegg innenfor kommunens myndighetsområde. Hver husstand skal belastes med gebyr. Størrelsen på kontrollgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens kontroll og tilsyn av mindre avløpsanlegg. Det vil ikke bli utført årlig kontroll. For at kontrollgebyr for en eiendom skal opphøre, midlertidig eller permanent, må vanntilførselen avstenges og plomberes av godkjent rørlegger, og skriftlig melding sendes kommunen. 5. Innbetaling av gebyrer Kommunen sender faktura for saksbehandlingsgebyr når søknad om utslippstillatelse er mottatt. Kontrollgebyr faktureres årlig. 6. Innkreving av gebyrer Gebyrene er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensningsloven 52a og tvangsloven kapittel 7. Kommunen kan i særlige tilfeller frafalle krav om gebyr. 7. Klage Vedtak om gebyrenes størrelse, som framkommer av gebyrregulativet, er forskrift og kan ikke påklages.

11 14. des. Nr Enkeltvedtak fattet etter 4 og 6 i denne forskrift kan påklages til kommunen innen 3 uker fra meddelelse om vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 27 og Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. januar des. Nr Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Aremark kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Aremark kommunestyre 14. desember 2006 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kunngjort 28. februar 2008 kl til og med 12 i denne forskriften erstatter kravene i forurensningsforskriften 12 7 til og med For øvrig gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften. 1. Formål Denne forskriften setter krav til tekniske løsninger ved nybygging, rehabilitering og vesentlig utvidelse av mindre avløpsanlegg i Aremark kommune, slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas. 2. Krav om søknad Utslipp av sanitært avløpsvann er søknadspliktig. Kommunens søknadsskjema skal benyttes. 3. Virkeområde Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter, med innlagt vann i Aremark kommune, og hvor utslippet ikke overstiger 50 pe. Unntatt er bebyggelse som er tilkoplet kommunalt avløpsanlegg. 4. Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11 3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs. Med innlagt vann menes også innvendig røropplegg som forsynes av vann fra tank eller lignende (innvendig eller utvendig), og som ledes ut av bygningen til grunn eller oppsamlingstank. Svartvann: Avløpsvann fra vannklosett. Gråvann: Den del av avløpsvannet som kommer fra kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert. Tot-P: Total fosfor. BOF 5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann. TKB: Termotolerante koliforme bakterier. Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF 5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. 1 pe tilsvarer utslipp fra en person. Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, sjø, innsjø, tjern). ADK 1 kurs: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp. 5. Krav til planlegging Foretak som utfører planlegging skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører grunnundersøkelse eller prosjektering av infiltrasjonsanlegg skal ha nødvendig hydrogeologisk kompetanse. Kommunen har anledning til å kreve en samlet avløpsplan for områder der dette er naturlig. Brukerinteresser som antas å bli berørt av utslippet, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon og næringsvirksomhet, skal beskrives. Det skal innhentes opplysninger om tilstanden for drikkevannskilder som kan tenkes å bli berørt av utslippet. Der det er drikkevannsinteresser, skal det dokumenteres at drikkevannet ikke blir påvirket av utslippet. Ved nyanlegg eller utvidelse på annenmanns grunn skal det foreligge erklæring fra grunneier om tillatelse til dette. Dette gjelder både for ledningsanlegg og renseanlegg. Kopi av erklæring skal vedlegges søknad om utslipp. Erklæringen skal tinglyses etter at tillatelse er gitt.

12 14. des. Nr Utslippskrav Anleggene skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner eller renseeffekter, regnet som årlig middelverdi. Parameter: Utslippskonsentrasjon: Tot-P <1,0 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på >90%) BOF 5 <75 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på >70%) Der hvor brukerinteresser blir berørt, kan det stilles krav til utslipp av bakterier (TKB). 7. Godkjente renseløsninger Der forholdene ligger til rette for det, skal det benyttes følgende renseløsning: Lukkede infiltrasjonsanlegg Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 59 og Norvar-rapport 49/1994, «Grunnundersøkelser for infiltrasjon små avløpsanlegg». Der forholdene ikke ligger til rette for å benytte lukket infiltrasjonsanlegg, tillates følgende renseløsninger: Våtmarksfilter Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 49. Minirenseanlegg Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 52. Skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS- EN eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Skal også være typegodkjent i henhold til frivillig typegodkjenningsordning, klasse 1, inntil 31. juli Tett tank Løsningen gjelder generelt bare for svartvann, og godkjennes da bare i kombinasjon med godkjent renseløsning for gråvann. Unntaksvis kan tett tank også godkjennes for gråvann fra fritidsbebyggelse. Det skal være alarm som varsler i god tid før tanken er full. Det skal være kjørbar atkomst med tømmeutstyr til tanken. Tankvolum skal være minimum 6 m 3. Biologisk filter Godkjenningen gjelder bare for gråvann. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 60. Sandfilter Godkjenningen gjelder bare ved rehabilitering av bestående sandfilter, og anlegget kan bare benyttes til gråvann. Utføres i henhold til pkt. 7 i Retningslinjer for utforming og drift av separate avløpsanlegg i den utgåtte forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg. Følgende renseløsninger krever slamavskiller: Lukkede infiltrasjonsanlegg, våtmarksfilter, biologisk filter og sandfilter. Slamavskiller skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 48. Den skal plasseres slik at den kan tømmes hele året med tømmeutsyr. Kommunen kan gi nærmere opplysninger om krav til avstand/høydeforskjell fra veg. For gråvannsanlegg kan prefabrikert filterposekum benyttes istedenfor slamavskiller, der det ikke er mulighet for tømming av slamavskiller. Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. 8. Utslippssted Resipientkapasiteten skal tillegges vekt. Utslippssted må legges slik at det ikke kommer i konflikt med drikkevannsinteresser. Alle overflateresipienter som mottar renset avløpsvann skal ha årssikker vannføring. (Jf. 3 i lov om vassdrag og grunnvann). Der det er uforholdsmessig langt til resipient med årssikker vannføring, kan det tillates å kople utløpsledning til ledning for jordbruksdrenasje dersom den munner ut i resipient med årssikker vannføring. Der det ikke er praktisk gjennomførbart å finne en resipient med årssikker vannføring, kan det unntaksvis tillates å føre utslippet til resipient med ikke årssikker vannføring eller til terreng, dersom dette ikke gir uakseptable hygieniske forhold. Ved utslipp til innsjø, sjø, tjern eller dam skal utløpet være dykket til enhver tid. 9. Krav til utførelse Foretak som utfører avløpsanlegg skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører arbeidene på stedet skal kunne dokumentere relevant kompetanse, for eksempel utdannelse som maskinentreprenør eller rørlegger, og tilleggsutdannelse i form av ADK-1 kurs eller 2-dagers kurs i bygging/installasjon og prosjektering av mindre avløpsanlegg fra Norsk Rørsenter, eller tilsvarende. Alle kumlokk skal være låst eller sikret på forsvarlig måte. Alle renseanlegg bortsett fra infiltrasjonsanlegg skal ha mulighet for prøvetaking på utløp. 10. Krav til drift og vedlikehold Avløpsanlegg skal drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. 11. Tilsyn og kontroll Eier av anlegg er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at alle krav følges. Generelt gjelder: All pålagt prøvetaking skal utføres av fagkyndig virksomhet og bekostes av eier. Kommunen eller den som kommunen bemyndiger har anledning til å besøke anleggene for kontroll og tilsyn, og kan ta utløpsprøver for kontroll av at rensekrav overholdes. Alle slamavskillere skal kontrolleres av slamtømmer ved hver tømming i henhold til kontrollskjema.

13 14. des. Nr Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 skal benyttes. Årsrapport for anlegg med drifts- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år. Den skal minimum inneholde følgende: Kort beskrivelse av anlegget. Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer. Resultater fra eventuelle vannanalyser. For de enkelte anleggstypene gjelder: Minirenseanlegg Skal ha drifts- og vedlikeholdsavtale med renseanleggleverandør. Som en del av denne skal anlegget ha tilsyn og levere årsrapport hvert år. Som en del av drifts- og vedlikeholdsavtalen skal det også tas representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-p og BOF 5, eventuelt også på TKB. Ved eventuell konkurs/opphør hos leverandør skal eier inngå drifts- og vedlikeholdsavtale med annen fagkyndig virksomhet, godkjent av kommunen. Våtmarksfilter og biologisk filter Skal ha drifts- og vedlikeholdsavtale med renseanleggleverandør. Som en del av denne skal anlegget ha tilsyn og levere årsrapport hvert år. Som en del av drifts- og vedlikeholdsavtalen skal det også tas representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-p og BOF 5, eventuelt også på TKB. Filtermassen skal skiftes ut når prøveresultatene ikke overholder fosforkravet. Ved eventuell konkurs/opphør hos leverandør skal eier inngå drifts- og vedlikeholdsavtale med annen fagkyndig virksomhet, godkjent av kommunen. Sandfilter Det skal tas representativ utløpsprøve minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-p og BOF 5, eventuelt også på TKB. Filtermassen skal skiftes ut når prøveresultatene ikke overholder fosforkravet. 12. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. 13. Eldre utslipp Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er ulovlige fra 1. januar Utslippene kan likevel bestå inntil enkeltvedtak om opprydding er fastsatt. 14. des. Nr Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann, Aremark kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Aremark kommunestyre 14. desember 2006 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 11 4, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 28. februar 2008 kl Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder gebyrer for kommunens saksbehandling og kontroll av utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann. 2. Definisjoner I samsvar med forurensningsforskriften 11 3 gjelder følgende definisjoner: Sanitært avløpsvann. Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, og lignende. Kommunalt avløpsvann. Sanitært avløpsvann og avløpsvann som består av en blanding av sanitært avløpsvann og industrielt avløpsvann og/eller overvann. Dersom mengden sanitært avløpsvann ikke overstiger pe og sanitært avløpsvann samtidig utgjør mindre enn 5 % av avløpsvannet, regnes avløpsvannet ikke som kommunalt avløpsvann. Avløpsanlegg. Ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann som består av en eller flere av følgende hovedkomponenter: avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning. Personekvivalent (pe). Med personekvivalent (pe) forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF 5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på

14 19. des. Nr grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. 1 pe tilsvarer utslipp fra 1 person. 3. Saksbehandlingsgebyr Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved: søknad om utslippstillatelse. søknad om endring av utslippstillatelse. Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens saksbehandling av mindre avløpsanlegg. Saksbehandlingsgebyr skal også betales ved avslag på søknad. Størrelsen på saksbehandlingsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. 4. Kontrollgebyr Kontrollgebyr er et årlig gebyr som skal betales for alle avløpsanlegg innenfor kommunens myndighetsområde. Hver husstand skal belastes med gebyr. Størrelsen på kontrollgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens kontroll og tilsyn av mindre avløpsanlegg. Det vil ikke bli utført årlig kontroll. For at kontrollgebyr for en eiendom skal opphøre, midlertidig eller permanent, må vanntilførselen avstenges og plomberes av godkjent rørlegger, og skriftlig melding sendes kommunen. 5. Innbetaling av gebyrer Kommunen sender faktura for saksbehandlingsgebyr når søknad om utslippstillatelse er mottatt. Kontrollgebyr faktureres årlig. 6. Innkreving av gebyrer Gebyrene er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensningsloven 52a og tvangsloven kapittel 7. Kommunen kan i særlige tilfeller frafalle krav om gebyr. 7. Klage Vedtak om gebyrenes størrelse, som framkommer av gebyrregulativet, er forskrift og kan ikke påklages. Enkeltvedtak fattet etter 4 og 6 i denne forskrift kan påklages til kommunen innen 3 uker fra meddelelse om vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 27 og Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. januar des. Nr Forskrift og regulativ for Hareid hamnedistrikt, Hareid kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Hareid kommunestyre 19. desember 2007 med heimel i forskrift 2. desember 1994 nr om hvilke kostnader m.v. de forskjellige havneavgifter skal dekke og forskrift 2. desember 1994 nr om havneavgifter, beregning og beregningsgrunnlag, oppbygging, oppkreving, kostnadsregistrering m.v., jf. lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. Kunngjort 17. januar 2008 kl Kap. I. Almenne føresegner 1. Almenne føresegner 1.1 Føremål (jf. forskrift 2. desember 1994 nr ) Hamneavgiftene skal saman med dei øvrige inntektene til hamna, skaffe dei midlane Hareid kommune treng til administrasjon, drift, vedlikehald og naudsynt utbygging av anlegg og installasjonar m.m. Basis for avgiftene skal vere kostnader og utgifter med hamna. 1.2 Heimel Avgiftene er fastsette etter kgl.res. 2. desember 1994 nr og forskrift 2. desember 1994 nr fastsett av Fiskeridepartementet av i medhald av 22 og 24 i havne- og farvannslova av 8. juni 1984 nr Straffeansvar (jf. forskrift 2. desember 1994 nr ) Den som med forsett eller uaktsamt ikkje betalar skyldige hamneavgifter vil bli straffa med bøter. Avgiftene gir tvangsgrunnlag for utlegg, og manglande vederlag blir innkravd etter privatrettslege reglar. 1.4 Avgiftsområdet; Hareid hamnedistrikt Avgiftsområdet er innanfor grensene til Hareid hamnedistrikt. Hareid hamnedistrikt, godkjent av Fiskeridepartementet 10. september 1976 i medhald i lov 24. juni 1933 nr. 8 om hamnevesen, omfattar sjøområda innanfor ei rett linje frå Kvitnesskjeret til det nordaustlegaste punktet på Hjørungneset. 1.5 Melding om ankomst og avgang (jf. forskrift 13. desember 1988 nr og 2) Førar av fartøy som anløper hamnedistriktet skal om mogleg minst 24 timar før ankomst melde frå til hamneadministrasjonen om berekna tid for ankomst. (E.T.A).

15 19. des. Nr Førar av norske fiske- eller fangstfartøy kan gi ankomstmelding på eit seinare tidspunkt dersom tid og stad for anløp ikkje er klarlagt. Førar av anna transportmiddel enn fartøy skal ved ankomst til kommunen sitt hamneområde gi dei opplysningar om last mv. som hamneadministrasjonen bed om. 1.6 Hamnesikring (Port Security ISPS-koden og Solas Kap. XI 2) I samband med implementering av ISPS-koden (International Ship and Port facility Security Code) om sikkerhet i hamner, har alle brukarar av hamna plikt til å følgje dei føresegner og instruksar som til ei kvar tid gjeld for Hareid hamnevesen sine anlegg (jf. forskrift 3. juli 2007 nr. 825 om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv.). 1.7 Innkreving av hamneavgifter Hamneavgift blir kravd innanfor avgiftsområdet, og gjeld for bruk av farvatnet, alle offentlege kaier og areal som er eigd av Hareid kommune. Oppkreving og utrekning skal vere i samsvar med dette regulativet. (Jf. forskrift 2. desember 1994 nr ). Avgiftene oppgitt i kap. 2 Hamneavgifter er ekskl. mva., dersom ikkje anna er sagt. 1.8 Regulering av takstar m.m. Storleiken på hamneavgiftene vert fastsett kvart år av Kommunestyret. Hamneavgiftene skal gjelde i budsjettåret og skal ikkje aukast i perioden med mindre det oppstår vesentlege endra forhold. Takstane som er oppgjevne i Kap. III Vederlag, er ikkje medrekna mva. Eventuelt tillegg av meirverdiavgift vert regulert i medhald av lov om merverdiavgifter med forskrifter. 1.9 Opplysningsplikt for hamnebrukarar og private kaieigarar (jf. forskrift 17. august 1989 nr ) Hamnebrukarar og private eigarar av kaier pliktar å gi hamneadministrasjonen dei opplysningane som er nødvendige for å rekne ut og krevje inn avgiftene. Administrasjonen har mynde til å gi pålegg til hamnebrukarar og private kaieigarar om å gi dei opplysningane som er nemnde ovanfor. Godsmengde over offentlege kaier skal rapporterast fortløpande for kvart anløp, og seinast 5 yrkedagar etter skipet sin avgang. Opplysningane skal sendast til hamneadministrasjonen på fastsett skjema til dette bruk. (GM001 og GM002). Skjemaet skal innehalde opplysningar om mengde og vareslag som er lossa og lasta, lasteberarar samt laste- og lossehamn. For mindre mengder stykkgods kan vareslag oppgjevast som uspesifiserte varer Oppkreving av hamneavgifter (jf. forskrift 2. desember 1994 nr ) Når Hareid kommune sine kaier, areal og innretningar blir brukte, kan hamnestyret påleggje skipsekspeditør, agent eller meklar, mot særskildt godtgjersle, å oppkrevje hamneavgifter på vegne av Hareid kommune Iverksetjing/oppheving Hamneavgiftene trer i kraft frå 1. januar Frå same tidspunkt vert forskrift 14. desember 2006 nr og hamneregulativ for Hareid hamnedistrikt, Hareid kommune, Møre og Romsdal oppheva. Vedtak Vedtak etter denne forskrifta vert fatta av Hareid kommune. Klage Avgjersle etter forskrifta som er enkelt vedtak følgjer kap IV VI i forvaltningslova, og kan påklagast. Klagen skal sendast til den instansen som har fatta vedtaket. Vedtak om storleiken på gebyra er forskrift og vert vedteke av kommunestyre, jf. Kap. VII i forvaltningslova. For tilhøve som ikkje kjem fram i dette regulativet viser vi til lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann, med tilhøyrande forskrifter. Kap. II. Hamneavgifter 2. Anløpsavgift (jf. forskrift 2. desember 1994 nr og 8) 2.1 Berekningsgrunnlag for anløpsavgift Anløpsavgifta vert rekna ut på grunnlag av fartøyet sin bruttotonnasje, BT, fastsett i samsvar med Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer av 23. juni For fartøy med største lengde over 15 meter som ikkje er målte eller har gyldig målebrev, fastset hamneadministrasjonen tonnasjen etter skjønn. 2.2 Regulativ for anløpsavgift Alle fartøy, med dei unntaka som er nemnde i punkt 2.4, skal betale anløpsavgift etter desse satsane pr. anløp: Intervall Sats pr. tonn For dei første 300 BT kr 0,47 For dei neste 300 BT kr 0,34 For dei neste 600 BT kr 0,30 For dei neste 800 BT kr 0,26 For dei neste 1000 BT kr 0,22

16 19. des. Nr Intervall Sats pr. tonn For dei neste 2000 BT kr 0,20 For dei neste 5000 BT kr 0,16 For alt over BT 10001> kr 0,13 Det vert fastsett ei minste avgift på kr 100 pr. anløp. 2.3 Anløpsavgifta blir fastsett etter følgjande kriterie: Anløpsavgifta skal reknast pr. anløp i avgiftsområdet. Ved fleire anløp innanfor eit og same døgn, skal likevel avgifta berre reknast ein gong pr. døgn (kalenderdøgn) Ferjer og hurtigbåtar i fast rute vert gjeve 20 % rabatt på oppførde satsar over minstepris for anløpsavgift (iht. pkt ) Oppankra fartøy innanfor havnedistriktet sine grenser betalar ei fast årleg avgift: Under 100 BT kr pr. år Over 101 BT kr pr. år Det skal skiljast mellom fartøy i stadig fart og oppankra fartøy. I tillegg kan det krevjast kaiavgift dersom dei ligg ved offentleg kai Lasteskip, ro-ro-skip, brønnbåtar og containerskip i utenriks- og innenriks rutefart vert førebels gjeve ein rabatt på 10 % på oppførde satsar for anløpsavgift. Rabatten vert gjeve på grunnlag av segleplan framlagt til hamneadministrasjonen av reiaren for skipet eller operatøren. Segleplanen må minst dekkje ein tidsperiode på 3 månader Fiskefartøy med største lengde over 15 meter, betalar anløpsavgift etter dei satsar som er nemnde ovanfor under pkt Det skal likevel ikkje betalast anløpsavgift for meir enn 6 anløp i kalendermånaden Fiskefartøy med største lengde over 15 meter og som brukar hamna på årsbasis, betalar anløpsavgift etter dei satsar som er nemnde ovanfor under pkt Det skal likevel ikkje betalast anløpsavgift for meir enn 5 anløp i kalendermånaden. 2.4 Fritatt frå anløpsavgifta er: Fartøy som passerer hamnedistriktet utan å anløpe hamna. Fartøy som søkjer naudhamn i 2 døgn eller mindre grunna dårleg vèr eller skade, og ikkje lastar eller lossar under opphaldet. Bergingsfartøy og isbrytarar under utføring av berging og isbrytning. Orlogsfartøy, både norske og utanlandske, jamfør 5 i forskriftene til lova sin 22. Alle fartøy med største lengde under 15 m. Fartøy som vert drivne av ideelle organisasjonar, og som ikkje driv kommersiell drift. 3. Kaiavgift (jf. forskrift 2. desember 1994 nr og 9) 3.1 Berekningsgrunnlag for kaiavgift Kaiavgifta vert rekna ut på grunnlag av fartøyet si bruttotonnasje (BT), fastsett i samsvar med Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer av 23. juni For fartøy med største lengde over 15 meter som ikkje er målte eller har gyldig målebrev, fastset hamneadministrasjonen tonnasjen etter skjønn. For fartøy med største lengde under 15 meter skal kaiavgifta fastsetjast på grunnlag av største lengde (l.o.a.) 3.2 Regulativ for kaiavgift Fartøy, med unntak av dei som en nemnde under punkt 3.4, som nyttar kommunale kaier, skal betale kaiavgift etter desse satsane pr. påbyrja døgn: Intervall Sats pr. tonn For dei første 300 BT kr 0,50 For dei neste 300 BT kr 0,36 For dei neste 600 BT kr 0,29 For dei neste 800 BT kr 0,26 For dei neste 1000 BT kr 0,21 For dei neste 2000 BT kr 0,20 For dei neste 5000 BT kr 0,16 For alt over BT kr 0, Det vert fastsett følgjande minsteavgift på offentleg kai: Minsteavgift Fartøy under 12 meter kr 100,00 Minsteavgift Fartøy mellom meter kr 150,00 Minsteavgift Fartøy med største over 15 meter kr 200,00

17 19. des. Nr Det kan gjerast avtalar med fartøy, selskap, foreningar eller organisasjonar om fast bruk av kommunale allmenningskaier. Ved bruk av andre kommunale kaier skal det i tillegg svarast avgift etter pkt Kaiavgifta blir fastsett etter følgjande kriterie: Kaiavgifta skal betalast pr. påbyrja døgn (liggetid) Liggetida vert rekna frå tidspunktet fartøyet legg til, og inntil det går frå kaia. Det skal likevel alltid betalast kaiavgift for minst eit døgn. Overskytande del av døgn på 6 timar eller mindre blir rekna for eit 1/2 døgn, og det skal då betalast 1/2 avgift For fartøy som etter ordre frå hamneoppsynet må flytte seg frå kaia for å gi plass for anna fartøy og deretter legg til kai igjen, blir liggetida rekna som om fartøyet heile tida har lege ved kaia. Dersom fråveret frå kaia er over 3 timar, skal det reknast eit frådrag i den planlagde liggetida tilsvarande den tida fartøyet har vore borte frå kaia. Skiftar eit fartøy frå ein plass ved kommunale kaier til ein annan plass utan i mellomtida å ha vore utanfor avgiftsområdet sin grenser, blir liggetida den same som om fartøyet hadde lege ved kaia utan avbrot Fartøy som fortøyar på utsida av fartøy som ligg ved kai, skal betale kaiavgift som om skipet var fortøya til kaia Lasteskip, ro-ro-skip, brønnbåtar og containerskip i utenriks- og innenriks rutefart vert gjeve ein mellombels rabatt på 10 % på oppførde satsar for kaiavgift. Rabatten vert gjeve på grunnlag av segleplan framlagt til hamneadministrasjonen av reiaren for skipet eller operatøren. Segleplanen må minst dekkje ein tidsperiode på 3 månader Fiskefartøy betalar kaiavgift etter satsane som er nemnde under pkt Fiskefartøy betalar likevel ikkje kaiavgift for meir enn 6 liggedøgn i kalendermånaden Fiskefartøy som brukar hamna på årsbasis betalar kaiavgift etter satsane som er nemnde under pkt Det skal likevel ikkje betalast kaiavgift for meir enn 5 liggedøgn i kalendermånaden Fartøy under 20 m som brukar hamner i Hareid hamnedistrikt på årsbasis og ikkje har tilvist fast kaiplass, samt ikkje går i regulær trafikk kan betale ei fast avgift pr. år: Fartøy under 12 meter kr 6 000,00 Fartøy mellom meter kr 9 000,00 Fartøy med største over 15 meter kr , Fritekne frå kaiavgifter: Orlogsfartøy, både norske og utanlandske Fartøy som nyttar kommunen sine kaier til mannskapsskifte, stores, proviant, utstyr o.l. er fritekne for kaiavgift dersom kaibesøket er kortare enn 2 timar. 4. Trafikkavgift (jf. forskrift 2. desember 1994 nr ) Det blir ikkje kravd inn trafikkavgift i Hareid hamnedistrikt for år Vareavgift (jf. forskrift 2. desember 1994 nr ) 5.1 Berekningsgrunnlag for vareavgift Vareavgifta blir kravd inn innanfor Hareid hamnedistrikt sine grenser og gjeld varer som vert lossa eller lasta over Hareid kommune sine offentlege kaier. Vareavgifta dekkjer lagring av varer på kai, areal eller innretningar disponert av kommunen inntil 48 timar etter endt utlossing av skip eller inntil 48 timer før lasting av skipet tar til. Utrekningsgrunnlaget for vareavgifta er vara si bruttovekt i metriske tonn inkludert emballasje. Volumgods blir rekna om til vekteining, 1 m 3 = 0,5 tonn, i samsvar med lova. Utrekningsgrunnlaget skal likevel aldri vere mindre enn vekta på vara. Det blir ikkje rekna vareavgift av container som blir nytta som lasteberarar. 5.2 Regulativ for vareavgift Definisjonar: Med Stykkgods vert meint gods som er emballert, pallert, stuva i container, eller einingar som er stuva laust i lasterom. Med Bulk vert meint bulkgods (tørt eller flytande) som er uemballert og laust stuva direkte i lasterom For stykkgods skal det betalast vareavgift etter desse satsane: Stykkgods (sjå definisjon ovanfor) Vareavgift per tonn Alle stykkgodsvarer kr 12, pr. tonn Spesifiserte stykkgodsvarer på vareslag kr 11, pr. tonn Salt kr 6,30 pr. tonn Varebil/campingvogn/bobil/personbil kr 60, pr. stk. Lastebil/buss/trailer/semitrailer/anleggsmaskiner kr 90, pr. stk. Båter under 20 fot kr 50, pr. stk.

18 19. des. Nr Stykkgods (sjå definisjon ovanfor) Båter over 20 fot Tomgods Vareavgift per tonn kr 90, pr. stk. kr 10, pr. tonn For bulkgods skal det betalast vareavgift etter desse satsane: Bulkgods (sjå definisjon ovanfor) Vareavgift per tonn Bulk kr 5,00 pr. tonn Salt kr 3,15 pr. tonn Sand og grus kr 3, pr. tonn For spesialgods skal det betalast vareavgift etter desse satsane: Spesialgods Vareavgift Alle spesialgodsvarer kr 100 pr. stk. (eks. person- og varebilar, landbrukstraktorar, båtar m.m.) 5.3 Vareavgifta blir fastsett etter følgjande kriterie Vareavgifta gjeld for alle varer som vert frakta med skip til eller frå hamna og som blir ført over Hareid kommune sine offentlege kaier. Minstepris for vareavgift er kr 100, For varer som kjem til hamna med fartøy og skal vidaresendast med fartøy, skal det betalast vareavgift når fartøyet kjem inn. For varer som skal vidaresendast til utlandet, skal vareavgifta betalast når fartøyet går ut Det skal ikkje innkrevjast vareavgift for varer som vert lossa fra fiske- og fangstfartøy som er ein del av fartøyet sin fangst Vareavgift vert også pålagt varer som vert overført frå eit fartøy til eit anna utan å passere kaianlegget, dersom eit av fartøya ligg ved ei offentleg kai. Avgifta skal oppkrevjast med 1/3 av det som er bestemt for varer som vert førde over kaia Vareavgifta for inngåande varer påkviler varemottakar og for utgående varer påkviler avgifta vareavsender Transportørar, meklarar og ekspeditørar står for innkrevinga av vareavgifta frå vareeigar Transportoperatørar, meklarar og ekspeditørar pliktar fortløpande å oversende oppgåver over lastemengde for kvart skipsanløp på dertil bestemt skjema. Oppgåvene skal innehalde opplysninger om mengde av dei forskjellige vareslaga, lasteberarar samt laste- og lossehavn På grunnlag av innsende oppgåver vil hamneadministrasjonen fakturere vareavgifta til vedkomande transportoperatør. For innkreving av vareavgifta vil transportoperatøren få godskrive ein rabatt på 10 % dersom dei har innlevert lasteoppgåva seinast 14 dagar etter fartøyet sin avgang. 5.4 Fritatt frå vareavgifta er: Passasjerar og bagasje Proviant, olje og skipsforsyningar til eige bruk. 6. Isavgift (jf. forskrift 2. desember 1994 nr ) Det blir ikkje kravd isavgift i Hareid hamnedistrikt for år Passasjeravgift (jf. forskrift 2. desember 1994 nr ) Det blir ikkje kravd passasjeravgift i Hareid hamnedistrikt for år Hamnestyret kan i løpet av avgiftsåret treffe vedtak om innkreving av passasjeravgift. Kap. III. Vederlag 8. Vederlag for bruk av kaier og hamneareal (jf. forskrift 2. desember 1994 nr ) 8.1. Regulativ for trailer og varebilar ved bruk av kai- og hamneareal Bilar som nyttar offentlege kaiområde i hamnedistriktet til lossing, lasting eller omlasting av varer som ikkje kjem eller går sjøverts, skal betale eit vederlag til hamna på kr 60, (inkl. mva.) for kvar bileining pr. anløp. Dvs. at ein trailer betalar kr 60, (inkl. mva.) for trekkvogn og kr 60, (inkl. mva.) for tilhengar. En semitrailer betalar kr 120, (inkl. mva.) pr. gong For varer som blir lasta eller lossa til/frå trailer utan å passere kaikanten, skal det betalast eit vederlag til hamneadministrasjonen på kr 12, pr. tonn. Dersom vara tilkjem/avgår offentleg kai med fartøy og blir belasta med vareavgift skal vara fritakast for vederlag etter dette punkt.

19 19. des. Nr Ekspeditøren sine plikter Rapportering og innkreving av gebyr Vedkomande ekspeditør skal utan opphald leggje fram oppgåver til hamne- administrasjonen over køyretøy og last. Oppgåvene skal innehalde namnet på bileigar, bilnummer, lasteoppgåve og dato for landinga På grunnlag av innsende oppgåver vil hamneadministrasjonen fakturere vederlaga til rette ekspeditør. Det blir det gjeve ein rabatt på 10 % som godtgjersle for innkrevjinga For køyretøy som ikkje har ekspeditør, skal innbetaling av vederlaget skje direkte til hamneadministrasjonen. 8.3 Vederlag for opplag av fartøy i hamnedistriktet Det kan krevjast eit avtalt vederlag for opplagde fartøy i hamnedistriktet og for bruk hamna sine innretningar. 8.4 Alternativt vederlag for bruk av bilar på kai- og hamneareal Som eit alternativ til vederlag etter dette regulativet, kan ein inngå faste avtalar med kommunen for bruk av bussar og trailerar på hamneareala og kaiområda. Etter denne faste avtalen kan det betalast ei månadsavgift i samsvar med den pårekna bruken av arealet, eller det kan avtalast ein bruk av arealet der det blir betalt ein fast pris pr. gong. 9. Lagring av varer og containerar mv. 9.1 Berekningsgrunnlag for opplagsvederlag For varer som blir lagra på Hareid kommune sine kaier, areal eller innretning over 48 timar etter lossing og over 48 timar før lasting tek til, pliktar den oppførde varemottakaren eller varesendaren å betale vederlag til hamneadministrasjonen. 9.2 Regulativ for opplagsvederlag Lagring av varer pr. veke: kr 8, pr. m 2 Minstepris for leige av areal: kr 300,. (eks. mva.) Lagring av containerar pr. veke: a) 20 fots container kr 70, (eks. mva.) b) 40 fots container kr 140, (eks. mva.) For lagring av pallar, containerar eller varer over lang tid, kan eigaren eller nokon på eigaren sine vegner, meklar eller agent få sett av eit nærare bestemt område etter skriftleg løyve frå Hareid kommune. Dette gjeld berre i den utstrekning hamneadministrasjonen kan avsjå areal til slikt formål dersom Hareid kommune har ledig areal. Vilkår for leige, leigeperiode og betaling blir fastsett i eigen avtale mellom leigar og kommunen 9.3 Reglar for opplagsvederlag Varer som vert lagde på offentlege kaier eller i skur, skal snarast råd fjernast med mindre hamneadministrasjonen finn å kunne tillate at dei blir liggande Innkomande og utgåande varer kan ligge vederlagsfritt på offentleg kaiareal inntil 48 timar etter ferdig lossing eller inntil 48 timar før lasting tar til. For ytterlegare opplagstid skal det betalast opplagsvederlag etter pkt Opplagsvederlag rekna etter pkt skal reknast for største beslaglagde areal i gjeldande veke For containerar stabla i meir enn ei høgd skal det betalast halv avgift for containerar som er plassert over ein annan container Minstevederlaget etter pkt og pkt er 1 vekeleige. Dvs. at det vert ilagt eit vederlag for første dag etter friperioden på 48 timer. 1 veke vert rekna frå første dag vara vert lossa, dvs. inkludert friperioden. Veke 2 vert rekna frå 8. dag frå varene er plasserte på kaiarealet til kommunen Varer som er tillate å leggje opp på kaier eller i lagerskur må leggjast opp slik at dei tek minst mogleg areal. Varer og containerar m.m. må ikkje leggjast opp nærare kaikanten enn 1,5 meter. Tilkomst til vareskur, fortøyningar, redningsreiskap og liknande må ikkje sperrast Skipsekspeditørar pliktar kvar veke å gi havneadministrasjonen oppgåve over varer og containerar som står lagra på kommunen sine kaier, kaiareal eller innretningar ut over friperioden på 48 timar. Oppgåva skal også innehalde opplysningar om eigarforhold og fakturaadresse Plikta til å gi opplysningar etter pkt gjeld ikkje for varer og containerar som står lagra på areal som det er inngått leigeavtale for etter pkt Hamneadministrasjonen er utan ansvar for varer som er opplagde i vareskur, på kai eller andre område Skipsekspeditøren er ansvarleg for å rydde og gjere reint området etter bruk. Manglande rydding/reingjering kan bli utført av kommunen, som legg kostnadane for dette på skipsekspeditøren. 10. Vatn og straum til skip m.m Regulativ for levering av vatn og straum: Betaling for leveranse av vatn og straum m.m. til skip må avtalast direkte med drivar av terminalen.

20 19. des. Nr ISPS-Vederlag 11.1 Regulativ for ISPS-vederlag Passasjerskip i utanriksfart blir ilagt ISPS-vederlag etter følgjande bestemming: Sikkerhetsnivå Vederlag 1 kr 8, pr. passasjer Vederlaget skal krevjast inn på grunnlag av tal passasjerar om bord ved ankomst av skipet. Det vert fastsett eit minimums ISPS-vederlag for passasjerskip i utanriksfart på kr 3000, pr. anløp Ved sikkerheitskrav høgare enn nivå 1, skal passasjerskip betale eit vederlag som dekkjer alle utgifter forbunde med sikringstiltak og vakthald under anløpet Ved bruk av ISPS-sertifiserte og -aktiviserte kaier betalar fartøya eit vederlag på 20 % av den berekna kaiavgifta for fartøyet. Skal ikkje gjelde for passasjerskip som svarer vederlag etter pkt I samband med implementering av ISPS-koden og gjennomføring av security tiltak kan hamnestyret i løpet av avgiftsåret treffe vedtak om oppkreving av ISPS-vederlag av andre brukarar enn dei som er nemnde ovanfor. 12. Spesiell bruk av sjøområde innanfor hamnedistriktet (jf. forskrift 2. desember 1994 nr ) 12.1 Betalingsregulativ for spesiell bruk av sjøområde Spesialfartøy som boreriggar, produksjonsskip, rørleggingsfartøy, kranfartøy og liknande konstruksjonar som ankrar opp i hamneområdet og som legg beslag på større sjøareal i hamnedistriktet betalar operatøren eit vederlag etter nærare avtale med hamna i kvart enkelt tilfelle. Kap. IV. Oppgåve over lastemengd 13. Lastemengd 13.1 Oppgåver over lastemengd I samsvar med denne forskrifta kap. I, punkt 1.7 (jf. forskrift 17. august 1989 nr. 819) pliktar hamnebrukarar og private kaieigarar å gi hamneadministrasjonen dei opplysningane dei treng for å berekne og krevje inn avgiftene. I tillegg til dette er hamneadministrasjonen pålagt å sende periodiske rapportar til SSB ( Statistisk sentralbyrå). Dette kravet har utgangspunkt i EU-direktiv 95/64/EF, der Norge forpliktar seg til å rapportere varestraumen på spesifikke vareslag, type av lasteberarar så vel som mengde og type skipstonnasje. Det er utarbeidd ulike skjema som kan nyttast til dette. Skjemaene er vist som vedlegg 1 1,2 og 3: Skjema 1 vil vere hensiktsmessig for transportoperatørar som håndterar mange vareslag fordelt på fleire lasteberarar på ein og same last. Her må kvart anløp rapporterast på eige skjema. Skjema 2 er tenkt brukt til rapportering fra private kaier der det blir lasta eller lossa einheitslaster utan lasteberar, t.d. fiskeprosessbedrifter og bunkersanlegg. Her kan fleire anløp rapporterast på same skjema. Skjema 3 er i likheit med skjema 2 berekna på einheitslaster, men her fordelt på fleire kaier og anløp. Bedrifter og kaieigarar som har sine eigne rapportformular kan bruke desse dersom viktige opplysningar som dato, fartøynamn, lastemengd, varetype, lasteberarar, laste- eller lossehamn er medteke. Ein gjer merksam på at transittlaster gods som kjem inn og går ut over same kai skal rapporterast begge vegar. 1 Vedlegg utelatt. 19. des. Nr Forskrift om betalingsregulativ for gebyrer, Nord-Odal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Nord-Odal kommunestyre 19. desember 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) og 34, lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 28, plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr , lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) 7, lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom 5 2, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 32, forskrift 29. desember 1993 nr om gebyr for konsesjonsbehandling, forskrift 15. februar 1999 nr. 357 om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område og om jakt på oppdrettet utsatt vilt 3 1, 3 2 og 5 7, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 11 Kunngjort 17. januar 2008 kl Nord-Odal kommunestyre har fastsatt forskrift om gebyrer for Forskriften kan fås ved henvendelse til Nord-Odal kommune, Administrasjonshuset, 2120 Sagstua, postmottak nord-odal.kommune.no eller på Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tid oppheves forskrift 13. desember 2006 nr om betalingsregulativ for gebyrer, Nord-Odal kommune, Hedmark.