KOMPLETTERING AV MEDISINSKE PROSEDYREKODER FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMPLETTERING AV MEDISINSKE PROSEDYREKODER FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN"

Transkript

1 KOMPLETTERING AV MEDISINSKE PROSEDYREKODER FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN UTKAST TIL KATEGORIER OG BETEGNELSER Versjon 1.0 HØRINGSDOKUMENT Dato: KITH Rapport 03/04 ISBN xx-xxx-xx-xx

2 KITH-rapport TITTEL KOMPLETTERING AV MEDISINSKE PROSEDYREKODER FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN UTKAST TIL KATEGORIER OG BETEGNELSER Forfatter(e): Hroar Piene og Iver Nordhuus Oppdragsgiver(e): Helsedepartementet ISBN Dato Antall sider Kvalitetssikret av Postadresse Sukkerhuset N-7489 Trondheim Besøksadresse Sverresgt 15 Telefon Telefaks e-post Foretaksnummer Gradering Bjørn Buan Åpen Godkjent av: Jacob Hygen, adm. dir. Rapportnr: 03/04 Sammendrag Dokumentet beskriver bakgrunn for og utkast til innholdet i et kommende kodeverk for medisinske (ikke-kirurgiske) prosedyrer for kliniske spesialisthelsetjenester. Kodeverket skal danne basis for forbedret medisinsk dokumentasjon og statistikk, samt danne grunnlag for en ny løsning som kan avløse dagens RTV-er ved poliklinisk behandling og besøk hos privatpraktiserende spesialist med et poliklinikkorientert DRG-system. Ca. 20 faggrupper fra Den norske lægeforenings spesialforeninger har tatt utgangspunkt i et tilsvarende svensk utviklingsprosjekt Klassifikation av Åtgärder inom Vård och Omsorg, KÅVO, (tidl. KMÅ) og komplettert og oppdatert dette for norske forhold. Høringsdokumentet inneholder forslag til klassifikasjon av Poliklinisk besøk basert på dagens NPRrapportering, samt ca nye prosedyre- og tiltaksbeskrivelser.

3 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten Side 3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING KITHs ARBEIDSFORM RELASJON TIL NYTT SVENSK KODEVERK FORHOLDET TIL ANDRE RELEVANTE NORSKE KLASSIFIKASJONER OG KODEVERK BESØKSKLASSIFISERING Rapportering til Norsk pasientregister VIDEREUTVIKLING AV NORD-DRG-SYSTEMET TILTAK OG PROSEDYRER RELATERT TIL DE ULIKE ORGANSYSTEM KAPITTEL A. NERVESYSTEMET KAPITTEL B. ENDOKRINOLOGI KAPITTEL C. ØYE KAPITTEL D. ØRE-NESE-HALS KAPITTEL E. MUNNHULE OG SVELG KAPITTEL F. HJERTE OG STORE KAR KAPITTEL G. LUNGE KAPITTEL J. MAGE, TARM KAPITTEL K. NYRER, URINVEIER KAPITTEL L og M. GYNEKOLOGI og OBSTETRIKK KAPITTEL N. MUSKLER, SKJELETT (REVMATOLOGI og ORTOPEDI) KAPITTEL P. PERIFERE KAR Versjon 1.0 KITH 2004

4 Side 4 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten KAPITTEL Q. HUD KAPITTEL R. BLOD OG BLODDANNENDE ORGANER GENERELLE TILTAK KAPITTEL X. IKKE ORGANSPESIFIKKE TILTAK LEGEMIDDELBEHANDLING RADIOAKTIV BEHANDLING SMERTETILTAK FUNKSJONELLE TILTAK INTENSIVMEDISINSKE TILTAK ALLERGI MILJØ OG YRKE ERNÆRING KOGNISJON OG KOMMUNIKASJON PRAKTISKE TILTAK AV GENERELL ART i KLINIKK OG HJEM ANDRE GENERELLE TILTAK KAPITTEL Z. KOMPLETTERENDE OPPLYSNINGER OM UTFØRTE TILTAK REFERANSELISTE KITH 2004 Versjon 1.0

5 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten Side 5 1. INNLEDNING En tidligere utredning fra KITH (1) påpekte behovet for et felles kodeverk for klinisk medisin, et som omfatter både kirurgi, medisin og tiltak relatert til rehabilitering bl.a. Det ble særlig pekt på behovet for ett felles kodeverk som dekker tiltak både for polikliniske og inneliggende pasienter. Dagens finansieringsstruktur med RTV som hovedfinansieringskilde for polikliniske tiltak ble ansett som foreldet og som en hindring i forhold til å se alternativene poliklinisk behandling eller behandling som innlagt pasient under ett. En gjennomgang av RTVs hefte for offentlige poliklinikker viste at ca. 50% av beskrivelsene kunne erstattes av de allerede eksisterende NCSP-kodene for de kirurgiske fagområdene. For de øvrige ene måtte innholdet spesifiseres og for medisinske tiltak måtte det utvikles nye beskrivelser av aktuelle prosedyrer og tiltak. I tillegg til å klassifisere medisinske prosedyrer ble det også sett som nødvendig å klassifisere typen av det polikliniske besøket (førstegangsbesøk?, kontroll?, osv.) da dette i avgjørende grad vil påvirke ressursforbruket. KITHs vurdering var i samsvar med Hagenutvalgets innstilling (2) og den senere oppfølging gjennom St meld nr ( Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten ). I 2003 initierte Helsedepartementet et større prosjekt der KITH i samarbeid med SINTEF Unimed (nå SINTEF Helse) skulle utvikle det nødvendige prosedyremateriale og gjennomføre de nødvendige økonomiske beregninger for å erstatte de nåværende RTV-ene med et DRG-liknende system. Et ytterligere moment i denne retning er at det arbeides innenfor Nord-DRG-organisasjonen med å utvikle et DRG- Outpatient system (Nord-DRG-O) for poliklinikk. Dette høringsdokumentet inneholder en beskrivelse av et forslag til registrering av besøkstypen ved polikliniske besøk/besøk hos private spesialister, samt i alt ca nye kategorier for prosedyrer knyttet til klinisk medisinske tiltak ved polikliniske besøk og for innlagte pasienter. Vi ønsker at høringsinstansene tar standpunkt til forslagene i prinsipp og detalj med tanke på løpende registrering av slike prosedyrer innenfor den daglige drift. Versjon 1.0 KITH 2004

6 Side 6 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten 2. KITHs ARBEIDSFORM KITH påbegynte våren 2003 arbeidet med å identifisere de viktigste prosedyrene som er knyttet til klinisk-medisinske tiltak i sykehus og poliklinikker. Målsetningen var i første omgang å erstatte de prosedyrebeskrivelsene som er knyttet til de nåværende RTV-ene, med prosedyrebeskrivelser som er appliserbare også utenfor poliklinikkene. Dette betydde bl.a. at beskrivelser som Stor undersøkelse av.. o.l. måtte erstattes med det reelle innholdet i form av hvilke tiltak som en slik undersøkelse innebærer. I alminnelighet vil det være innslag av anamneseopptak, rekvisisjon av blodprøver og bildebaserte undersøkelser (rtg. og ultralyd o.l.), samt i mange tilfelle enkle somatiske tiltak, f.eks. knyttet til opptak av status presens, skifte av enkle bandasjer. Også mer langvarige prosedyrer som arbeids-ekg, nevrofysiologiske undersøkelser vil ofte komme på tale. Slike undersøkelser er i dag ikke beskrevet i noe akseptert kodeverk. For å forenkle arbeidet med prosedyreregistrering er det ikke hensiktsmessig å skille ut alle enkelthetene ved en slik undersøkelse, men la mindre tiltak gå inn i en besøksklassifisering der man i tillegg kan angi tidsforbruket og ev. andre forhold som medvirker til det totale ressursforbruket (f.eks. bruk av tolk, flerfaglig konsultasjon). For å utvikle prosedyrematerialet ble det tatt kontakt med Den norske lægeforening og deres spesialforeninger. Hver forening ble bedt om å danne små arbeidsgrupper med oppdrag å gjennomgå utkast til prosedyrebeskrivelser utarbeidet ved KITH. KITHs utgangspunkt for sine utkast var delvis den amerikanske prosedyresamlingen CPT (Current Procedural Terminology), delvis et svensk utkast Klassifikation av medicinska åtgärder, KMÅ. En testarbeidsgruppe fra spesialistene nevrologi og klinisk nevrofysiologi fikk vurdere de ulike alternativene, og fant at KMÅ overlegent dannet det beste utgangspunktet mht. prosedyrebeskrivelser (3). På grunnlag av KMÅ ble det utarbeidet utkast til prosedyrelister, spesifikke for de enkelte organsystem. Listene ble sendt de relevante spesialkomiteene med anmodning om å danne interne arbeidsgrupper for å bearbeide listene til norske, oppdaterte, forhold. (Materialet finnes på prosjektets nettside: Som svar på ca. 25 utsendelser kom det innen utgangen av 2003 svar fra ca. 20 spesialkomiteer. Av organsystemene var det Lunge og Gastrointestinal som ikke ble besvart. KITH 2004 Versjon 1.0

7 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten Side 7 De innkomne forslagene ble redigert om nødvendig og de reviderte utkastene sendt tilbake til arbeidsgruppene sammen med den relevante delen av RTV-heftet med spørsmål om alle ene i taksheftet nå kunne erstattes med de nye prosedyrebeskrivelsene. Alle arbeidsgrupper har bekreftet at så er tilfelle. Listene, i bearbeidet form ved KITH, er inkludert i dette dokumentet i kapittel 5. Versjon 1.0 KITH 2004

8 Side 8 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten 3. RELASJON TIL NYTT SVENSK KODEVERK Ved årsskiftet 2003/2004 hadde den svenske Socialstyrelsen bearbeidet sine opprinnelige forslag i retning av et helhetlig system, Klassifikation av åtgärder inom vård och omsorg, KÅVO, som innebærer et betydelig framsteg i forhold til KMÅ som til dels var mangelfullt. I KÅVO tilbys både et organorientert system analogt med NCSP faktisk er de svenske kirurgiske kodene i NCSP innarbeidet i KÅVO og et fagspesialistorientert system der hver medisinske og kirurgiske spesialitet, inklusive fag som fysioterapi o.l. har gjort sine spesifikke utvalg av relevante tiltaksbeskrivelser. Hele kodeverket er tilgjengelig på Internett under adresse: (4). KÅVO har i tillegg til de kliniske undersøkelsene en omfattende klassifisering av ulike typer besøk mht.: nærværende fagpersoner, dvs. fagtype/fagspesialitet/klinikktype tidsforbruk samt tilleggsfaktorer som bruk av tolk, hjemmebesøk. I KÅVO finnes det ca. 400 ulike besøkstyper med en rekke tilleggs, noe som vil gjøre koding av besøk til en ganske omfattende arbeidsoppgave. For norske forhold vil en, for å forenkle dette, basere seg på den klassifisering som allerede finnes i forbindelse med besøksklassifiseringen i rapportering til Norsk Pasientregister (NPR), se kapittel 4. Dette mener vi vil forenkle kodesettingen ved det enkelte besøk i betydelig grad. De nye svenske prosedyrelistene i KÅVO har fått betydning for dette arbeidet på følgende måte: Arbeidsgruppene for ØNH og Gyn-OBST fikk de spesialitetsorienterte listene fra KÅVO som utgangspunkt for sine revisjoner noe som førte dem raskt til målet. Kapitelene for Lunge og Gastrointestinal i dette forslaget bygger på de relevante tiltaksbeskrivelsene i KÅVO for tilsvarende organkapittel. Kapittel X for Generelle ikke organspesifikke tiltak bygger på det tilsvarende kapitlet i KÅVO, mer redigert i betydelig grad i forhold dette. KITH 2004 Versjon 1.0

9 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten Side 9 Arbeidsgruppene er blitt presentert for revisjonene i forhold til KMÅ som KÅVO representerer, dog uten at dette har fått større konsekvenser for de norske forslagene. De prosedyrelistene som presenteres i dette dokumentet er i hovedsak de forslag som har kommet fra de norske arbeidsgruppene, i noe revidert form, med unntak av kapitlene Lunge, Gastro, og Generelle tiltak som alle er basert på KÅVO-listene. I tillegg har en gjennomgått og sammenliknet listene med de tilsvarende i KÅVO for å finne ev. utelatelser. De norske listene er komplettert så langt en har sett det hensiktsmessig og nødvendig. De enkelte prosedyrene er ikke kodifisert i forhold til noen klassifiseringsregler slik som i NCSP. Det er heller ikke gjort noen forsøk på dette i den delen av prosjektet som beskrives her. Det er ikke tatt standpunkt til hvordan selve kodifiserings- og klassifiseringssystemet skal se ut, men det må åpenbart legges vekt på å komme fram til en enkel struktur. Rekkefølgen av de ulike prosedyrene vil avhenge av den strukturen som velges senere, og det er derfor ikke lagt ned noe stort arbeid i å lage en logisk rekkefølge i dette dokumentet. Hver prosedyre er imidlertid gitt et løpenummer for det videre arbeidet. Slik dette systemet er lagt opp vil et poliklinisk besøk kunne være karakterisert ved: Besøksklassifisering (i Norge: NPR konform) obligatorisk registrering Kode for prosedyre eller tiltak hvis klassifisert (ny kode eller NCSP-kode) Kode for eventuell tilleggsinformasjon (eksempler: type legemiddel: ATC-kode; ev. anestesiform; antall samtidige u.s.; taking/tyding; mislykket u.s.) Det svenske KÅVO har inkludert alle svenske NCSP- (KKÅ) og det fremstår derfor som et komplett klinisk kodeverk. Vi har ikke gjort det samme av to grunner: 1. Vi ønsker å fokusere på nye prosedyrebeskrivelser og vil derfor begrense innslaget av eksisterende. 2. Det er usikkert om NCSP (norsk utgave) og et nytt kodeverk kan eller vil bli integrert på tilsvarende måte til ett kodeverk med en felles kodestruktur. Versjon 1.0 KITH 2004

10 Side 10 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten 4. FORHOLDET TIL ANDRE RELEVANTE NORSKE KLASSIFIKASJONER OG KODEVERK Ett viktig mål med dette kodeverket er at kodene skal beskrive innholdet på en medisinsk entydig og tilstrekkelig presis måte for samtlige er i RTV-systemet for poliklinikker og private spesialister med unntak for er for laboratorievirksomhet og radiologi. Kodeverket skal samtidig kunne anvendes for inneliggende pasienter i tilknytning til allerede eksisterende kodeverk som er i bruk (NCSP og ICD-10) på en slik måte at spesialisttjenestene beskrives entydig, helhetlig og på en hensiktsmessig og rasjonell måte. Dermed skal det bli mulig å dokumentere spesialisttjenester på en standardisert måte, uavhengig om pasienten legges inn, oppsøker en poliklinikk eller behandles av en privat spesialist. Da skal det også bli mulig å erstatte RTV-systemet med et DRG-lignende system, og samtidig forbedre dagens DRG-system. På sikt vil kanskje også et mer enhetlig betalingssystem kunne utvikles. Gjennom arbeidet med å framskaffe dette utkastet har alle faggrupper gitt uttrykk for at deres forslag vil kunne erstatte de medisinske beskrivelsene i RTV-heftene. Det vil imidlertid ikke være noe 1:1 forhold mellom en RTV- og en ny prosedyrekode. RTV-ene har ofte meget runde formuleringer, som eksempel: A05a: Fullstendig non-invasiv cardiologisk utredning. Omfatter alltid ekko/dopplerundersøkelse med utstyr for M-mode og 2-D ekko samt pulset og kontinuerlig Doppler og i tillegg andre nødvendige cardiologiske spesialundersøkelser. Det er umiddelbart klart at en omfatter en rekke ulike tiltak: Utredning Dopplerundersøkelser av flere typer Andre nødvendige kardiologiske spesialundersøkelser Det er heller ikke angitt hva som er minimumsinnholdet av undersøkelser og heller ingen angitt tidsramme for en. KITH 2004 Versjon 1.0

11 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten Side 11 I det foreslåtte systemet vil en bli avløst av følgende: Besøksklassifisering m /tidsangivelse (fra NPR) + Prosedyrekode for Doppler US 1> + Prosedyrekode for Doppler US 2? + Eventuelle tilleggs Ulempen ved systemet er åpenbart at det vil kunne ta lengre tid å kode riktig, men en vinner på en langt bedre presisjon i kodingen. Fra RTV-en kan en neppe avgjøre hva som har vært foretatt av undersøkelser, det vil derimot det nye kodesystemet gi betydelig bedre mulighet for. RTV-ene har heller ikke en slik struktur at de lar seg innarbeide i et DRG-liknende system. NCSP inneholder allerede en rekke som er relevant for RTV-ene selv når dagbehandlinger holdes utenfor. Ca. 50% av de nåværende RTV-ene kan erstattes med NCSP- (regulære eller nasjonale tilleggs). I listene nedenfor er de relevante NCSP-kodene inkludert. Utvalget av NCSP- skal dekke de aktuelle RTV-satsene, og de nasjonale (norske) tilleggskodene er tatt med fordi disse dekker en del forhold som ikke er klassifisert i det tilsvarende svenske versjonen av NCSP (KKÅ Klassifikation av kirurgiska åtgärder ). De kan derfor opptre som nye i KMÅ og KÅVO som er parallelle til allerede eksisterende i den norske NCSP-utgaven. Kravet til entydige klassifikasjoner gjør at slike dubleringer ikke må forekomme. Radiologi og bildeundersøkelser er i utgangspunktet ikke inkludert i listene som presenteres her. I den grad de nasjonale tilleggskodene i NCSP beskriver ultralydundersøkelser er de imidlertid tatt med. Det vil kunne være aktuelt å registrere både prosedyre og RTV- i en overgangsperiode ved polikliniske besøk/besøk hos privat spesialist. Versjon 1.0 KITH 2004

12 Side 12 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten 5. BESØKSKLASSIFISERING Som nevnt i kapittel 3 har høringsutkastet ikke inkludert besøkskategorier slik som det er gjort i det svenske Klassifikation av åtgärder inom vård och omsorg, KÅVO. KÅVO har som utgangspunkt en modell der type besøk er et sentralt begrep: Åtgärd Annan kontakt Indirekt kontakt Patient Vårdtillfälle Åtgärd Besök Tilläggskod Åtgärd Tilläggskod Figur 1 KÅVO modell Følgende egenskaper for beskrivelse av besøk er tatt med i KÅVO: Antall pasienter Antall helsepersonell Videre blir besøket karakterisert etter: Kategorier helsepersonell (18 grupper) Kliniske spesialiteter KÅVO angir at det er identifisert hele 376 typer besøk i form av kombinasjoner av disse egenskapene. KITH 2004 Versjon 1.0

13 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten Side 13 En slik modell for klassifikasjon har noen uheldige effekter som det er redegjort for nedenfor. Det totale antallet kliniske tiltak vil kunne bli meget høyt dersom alle tiltak skal kombineres med relevante besøkstyper. I KÅVO kan man for eksempel observere at et tiltak som Besøk hos neurolog opptrer i forbindelse med åtte forskjellige besøkstyper som selvstendige prosedyrer/tiltak: Neurologi - information/utbildning Neurologi - enskilt besök läkare Neurologi - enskilt besök sjuksköterska Neurologi - teambesök läkare Neurologi - gruppbesök läkare Neurologi - gruppteambesök läkare Neurologi - teambesök sjuksköterska Neurologi - gruppbesök sjuksköterska Neurologi - gruppteambesök sjuksköterska Man kan kommentere at det ikke er sannsynlig at tiltaket neurologi blir gitt pasienter i form av gruppebesøk med deltakende helsepersonell i form av sykepleierteam. Denne spesielle besøkstype blir imidlertid distribuert til mange former for tiltak: Neurologi - gruppteambesök sjuksköterska Neurokirurgi - gruppteambesök sjuksköterska Neuropediatri gruppteambesök sjuksköterska Diabetologi - gruppteambesök sjuksköterska osv... I alt angis ca. 20 ulike besøkskategorier av denne noe usannsynlige typen. Med en slik metodikk vil antallet tiltak som må få separate i besøksklassifikasjonen bli meget stort. I slike situasjoner er det heller å anbefale at uavhengige egenskaper bør opptre som selvstendige variabler og som selvstendige kodeverk. Versjon 1.0 KITH 2004

14 Side 14 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten Rapportering til Norsk pasientregister En viktig anvendelse av klassifikasjonen knyttet til medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten vil være ved rapportering til NPR. NPR mottar rutinemessig administrative- og kliniske data som dokumentasjon av behandling og andre tiltak overfor pasienter innen spesialisthelsetjenesten. Omfanget av rapporteringen er ca innleggelser og ca polikliniske kontakter per år. NPR har spesifisert et innhold for denne leveransen som består av mange variabler. Noen av disse variablene har direkte relevans for hvordan klassifikasjonen som er presentert i denne høringen bør utformes. En ledetråd ved utforming av klassifikasjonen bør være at variabler som allerede er spesifiert i forbindelse med NPR-rapportering, ikke bør bygges inn som en separat del av klassifikasjonen. Det betyr at begrepet besøkskode slik det opptrer i KÅVO blir overflødiggjort, noe som innebærer en betydelig forenkling. Nedenfor er angitt hvilke variabler i NPR-rapporten som berører klassifikasjonen. Deltaker (from Person) Deltaker type : Kodet KontaktID : String Episode 0..* 0..* Kontakt KontaktID : String InnDatoTid : datetime Kontakttype : Kodet Initiativtaker : Kodet Sted for aktivitet : Kodet UtDatoTid : datetime Tjeneste 0..* Kode Institusjon nummer : Kodet Prosedyre (from Tilstander/prosedyrer) KontaktID : String (from Tilstander/prosedyrer) Rekkefølge for kode : Integer Fagområde : Kodet ProsedyreID : String Kodeverkstilhørighet : Kodet Avdeling løpenummer : String 0..* Rekkefølge Prosedyre : Integer 1..* Versjon : String StartDato Tid : datetime Kodeverdi : String SluttDato Tid : datetime 0..* 0..* Helseperson (from Organisasj on) Utførende helsepersonell : Kodet Spesialist : Kodet Rolle : Kodet Samarbeidspart (from Organisasjon) Annen tjeneste ID : String Annen tjeneste ID 0..* Annen tjeneste (from Organisasjon ) Annen tjenes te ID : String HelseforetakID : Kodet Institus jons identifikasjon : Kodet Tjeneste : Kodet Helsetjeneste s ektor : Kodet Omsorgsnivå : Kodet Indirekte pasientarbeid (from Opphold) Indirekte aktiviteter : Kodet Poliklinisk konsultasjon (from Opphold) Aktivitetstype : Kodet Figur 2 Noen variabler (attributter) i NPR rapportering Figur 2 viser hvordan en poliklinisk kontakt blir rapportert til NPR. NPR-rapporten består av klasser (for eksempel Kontakt) og attributter (for eksempel KontaktID). En Episode kan være en innleggelse og en Kontakt kan være en Poliklinisk konsultasjon eller Indirekte pasientarbeid. For hver av klassene er det spesifiert egenskaper i form av attributter. Kirurgiske prosedyre blir angitt i klassene Prosedyre og Kode og blir utsyrt med andre informasjoner i klassen Tjeneste, som for eksempel hvilket fagområde tjenestegiver tilhører. KITH 2004 Versjon 1.0

15 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten Side 15 De attributter som er relevante for klassifikasjonen er gjengitt i tabell nedenfor: Klasse Attributt Kodeverk Kontakt Kontakttype 1 Utredning 2 Behandling 3 Kontroll 5 Indirekte pasientkontakt Kontakt Sted for aktivitet 1 På egen institusjon 2 Hos ekstern instans 3 Telemedisinsk behandling (for der pasienten ikke befinner seg) 4 Hjemme hos pasienten, inkludert hjemmebehandling som for eksempel hjemmedialyse 5 Annen ambulant virksomhet 9 Annet sted Deltaker Deltaker type 1 Ektefelle eller samboer 2 Foreldre/foresatte 3 Andre slektning som søster, bror og barn av pasient 9 Andre pårørende Helseperson Utførende helsepersonell 1 Lege 2 Sykepleier 3 Pedagog 4 Psykolog 5 Sosionom 9 Annet helsepersonell Helseperson Spesialist 1 Ja 2 Nei 3 Ukjent / ubestemt Helseperson Rolle 1 Ansvarlig 2 Ko-terapeut Annen tjeneste Tjeneste 1 Pasienten selv 2 Fastlege/primærlege 3 Øvrig primærhelsetjeneste 4 Spesialisthelsetjenesten 5 Barnehage, skolesektor PPT 6 Sosialtjeneste, barnevern 7 Politi/fengsel/rettsvesen 8 Rehab. inst./sykehjem 9 Andre tjenester 10 Privatpraktiserede spesialister Annen tjeneste Helsetjeneste sektor 1 Somatiske helsetjenester 2 Tjenester innen psykisk helsevern 3 Annet Annen tjeneste Omsorgsnivå 1 Heldøgnsopphold 2 Dagbehandling 3 Poliklinisk omsorg Versjon 1.0 KITH 2004

16 Side 16 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten Klasse Attributt Kodeverk Indirekte pasientarbeid Poliklinisk konsultasjon Indirekte aktivitet Aktivitetstype 1 Erklæring/uttalelse/melding 2 Møte. Samarbeid (om pasient) med annet helsepersonell 3 Aktivitetsgruppe 5 Brev 6 e-post 7 Telefon 8 Tele-/videokonferanse 1 Individ 2 Par 3 Familie 4 Gruppe 5 Annet En komplett beskrivelse av NPR-rapporten finnes på i form av en pdf-fil: NPR-Record Dersom NPR-rapportens klasser, attributter og kodeverk ikke er dekkende eller tilstrekkelig til å beskrive medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten er det fullt mulig å endre på NPRrapportens utforming slik at den blir tilstrekkelig. Oppgaven i høringen vil av den grunn, i tillegg til å vurdere innholdet i klassifikasjonen, også være å kommentere NPR-rapportens innhold for eventuelt foreslå endringer eller utvidelser av denne slik at NPR-rapporten vil dekke alle behov for klassifikasjon av Kliniske tiltak innen medisin og omsorg. KITH 2004 Versjon 1.0

17 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten Side VIDEREUTVIKLING AV NORD-DRG- SYSTEMET DRG-systemet som er i bruk i Norge bygger på Nord-DRG, et resultat fra et pågående nordisk samarbeid. I dette kapitlet gis en kort redegjørelse for arbeidet med å videreutvikle Nord-DRG med tanke på å innlemme polikliniske besøk i systemet. Denne utvidelsen av Nord-DRG-systemet har fått betegnelsen Nord-DRG-O (O for Outpatient). I nåværende utforming består Nord-DRG-O av ca. 200 grupper, etter følgende system (5): Alle polikliniske/dagkirurgiske o.l. besøk som har diagnose og operasjonskode forenlig med dagens DRG-system gis samme DRG-kode med tillegget O. Dette utgjør 150 DRG-er som er parallelle med klassiske DRG-er. DRG-par er slått sammen (med eller uten komplikasjon) og voksne og barn settes i de samme gruppene i Nord-DRG-O. Alle endoskopier inngår i en Nord-DRG-O innenfor kategoriene , basert på diagnose + endoskopitype. Dette utgjør 19 nye DRG-er. Alle mindre inngrep som tidligere var beskrevet i en usystematisert svensk tilleggsliste ( V-listen ) inngår i kategoriene mellom 800 og 899, omtalt som 800-O serien. Disse kategoriene er basert på hoveddiagnosegruppen i ICD-10 + tiltak. (Tilsvarende til V-listen finnes de norske nasjonale tilleggskodene i NCSP, norsk utgave). Dette utgjør 24 nye DRG-er. Tiltak uten beskrevet, dvs. klassifisert inngrep, er plassert i en 900-O serie basert på hoveddiagnosegruppen i ICD-10 alene. Et prøveprosjekt i Vest-Götaregionen i Sverige viser at hovedtyngden (90%) av besøkene havner innenfor ulike DRG-O grupper og 900-seriene ble oppfattet som ikke hensiktsmessige pga. for stor økonomisk heterogenitet. Det er åpenbart at et fungerende DRG-O system krever at en kan angi for ikke-operative prosedyrer, og at økonomisk homogenitet i de ulike DRG-gruppene krever et bredere grunnlag enn pasientens diagnosekode. Den videreutviklingen som dette arbeidet legger opp til, baserer seg på at besøkstype snarere enn diagnosetype skal være premissgivende for DRG-O-satsen. Versjon 1.0 KITH 2004

18 Side 18 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten Når besøksklassifisering og prosedyreklassifikasjon er på plass, vil en i neste omgang gjennomføre en sekundær klassifisering i ressursmessig mest mulig homogene grupper. KITH 2004 Versjon 1.0

19 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten Side TILTAK OG PROSEDYRER RELATERT TIL DE ULIKE ORGANSYSTEM Nedenfor gjengis alle nye foreslåtte prosedyrer/tiltak sammen med en nærmere beskrivelse av innholdet, dersom slik presisering er nødvendig. Dessuten oppgis behovet for tilleggs for å presiserer tiltaket nærmere. Rubrikken for RTV- plasserer tiltaket innenfor dagens RTV-system, og rubrikken for NCSP angir en eksisterende norsk NCSP-kode. NCSP-koden er oppgitt av to grunner: 1. For å kunne plassere alle aktuelle RTV-er for et fagområde innenfor en alternativ, eksisterende klassifikasjon. 2. For å inkludere nasjonale, klinisk medisinske sær i norsk utgave av NCSP, og som sannsynligvis kan overføres til et nytt kodeverk. De nasjonale tilleggskodene er satt i kursiv. Høringsinstansene skal ikke ta standpunkt til angivelsene av RTV-er og NCSP. Disse er inkludert for å lette vurderingen av komplettheten av materialet. Kapittelinndelingen følger den tilsvarende i NCSP med unntak av Kapittel X som inneholder ikkeorganspesifikke tiltak eller tiltak som er felles for flere spesialiteter. Dette gjelder allergitesting m.m. Under sluttredigeringen av dette dokumentet er noen prosedyrer strøket (pga. dubletter eller andre grunner) eller flyttet. I disse tilfellene er innholdet erstattet med ordet vide tomt - for å ikke bryte den løpende nummereringen. Versjon 1.0 KITH 2004

20 Side 20 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten KAPITTEL A. NERVESYSTEMET Løpenr Tiltak Beskrivelse Tilleggskode for RTV- A1 Standard EEG (inklusive ev. lys- og Bare taking, 702c,-702d hyperventilasjon -stimulering) bare tyding; full us; A2 Søvndeprivert EEG Bare taking, bare tyding; full us; 702c,-702d A3 Ekstra arbeidskrevende EEG (urolig Bare taking, 702e barn, HVPU-klient o.a.) bare tyding; full us; A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10 EEG langtidsregistrering, ev med bærbar opptaker, per 8 timer Video-intensiv EEG-overvåkning på innlagt pasient, med ekstrakranielle elektroder Video-intensiv EEG-overvåkning på innlagt pasient, med intrakranielle elektroder Elektroencefalografi (EEG), sfenoidal Elektroencefalografi (EEG) med reaksjonstidsmåling eller annen oppmerksomhetstest Elektroencefalografi (EEG) i intensivovervåking uten automatisk EEG-analyse Elektroencefalografi (EEG) i intensivovervåking med automatisk EEG-analyse # 8 timer 702e? KITH 2004 Versjon 1.0

21 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten Side 21 Løpenr Tiltak Beskrivelse Tilleggskode for A11 Polygrafisk søvnregistrering (PSG): Bare taking, bare tyding; full us; RTV- 702a A12 A13 Polygrafisk søvnregistrering uten overvåking Polygrafisk søvnregistrering med overvåking 702a 702a A14 Multippel søvnlatenstest Minst 8 parametere under søvn. Inkluderer langtids EEG (> 4t) ev kombinert med videoopptak # 8 timer 702b A15 Elektronevrografi, motorisk og sensorisk # samtidige us 702f A16 Måling av nerveledningshastighet # samtidige us 702f A17 Nevrografi med repetitive stimuleringer # samtidige us A18 Elektromyografi (EMG) standard (macro) 702f A19 Elektromyografi (EMG) singel fiber 702f A20 A21 A22 Elektromyografi (EMG), nål Elektromyografi (EMG) ved botulinumtoksinbehandling Elektronystagmografi/videonystagmografi ENG/VNG med eller uten kalorisk prøve A23 Blink-refleks Observasjon av blunkerefleks etter stimuli A24 H-refleks Sensorisk stimulering med observasjon av eksitasjon i motoriske nevroner Versjon 1.0 KITH 2004

22 Side 22 Komplettering av medisinske prosedyre for spesialisthelsetjenesten Løpenr Tiltak Beskrivelse Tilleggskode for RTV- A25 A26 A27 A28 Bulbocavernøs refleks vide Termotest Vibrametri A29 Sensorisk evoked potensial (SEP) # samtidige us 702g A30 A31 A32 A33 A34 A35 A36 Hjernestammeaudiometri (Brainstem auditory evoked potential -BAEP) Senrespons (300 ms/ P300, eller tilsvarende) Magnetisk stimulering av motorisk cortex Sympatisk hudrespons Parasympatisk R-R respons Tilttest Valsalva 702g A37 Emboli monitorering # 30 minutter A38 Fullstendig kraftundersøkelse i én ekstremitet # ekstr. u.s. samtidig A39 Legemiddeltest Eks.: Apomorfin, Baklofen, L-dopa, mm ATC-kode A40 A41 A42 Lumbalpunksjon inkl. undersøkelse av likvor Lumbalpunksjon med intratekal injeksjon Lumbalpunksjon med infusjonstest (=dynamisk likvortrykk) Se TAB00 KITH 2004 Versjon 1.0

Fra: Carl-Erik Slagsvold Sendt: 13. mai 2004 14:00 Til: Trine Andersen Emne: prosedyrer

Fra: Carl-Erik Slagsvold Sendt: 13. mai 2004 14:00 Til: Trine Andersen Emne: prosedyrer Fra: Carl-Erik Slagsvold Sendt: 13. mai 2004 14:00 Til: Trine Andersen Emne: prosedyrer Se vedlagte Acobat dokument for rettelser av kapittelet om PERIFERE KAR, fra side 78 og utover. De punktene som er

Detaljer

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Veiledning til NCMP 2008 Innledning xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,

Detaljer

NCMP 2008. Øystein Hebnes KITH. DRGforum 22.10.2007. www.kith.no. NCMP 2008 - DRGforum 22.10.2007

NCMP 2008. Øystein Hebnes KITH. DRGforum 22.10.2007. www.kith.no. NCMP 2008 - DRGforum 22.10.2007 NCMP 2008 Øystein Hebnes KITH DRGforum 22.10.2007 KITH Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS Eid av Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og Kommunenes

Detaljer

Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser

Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og

Detaljer

KITH drifter mange kodeverk for SHdir, tilrettelegger for bokutgaver, datafiler for IT-systemer, elektroniske søkeverktøy med kodeveiledninger etc.

KITH drifter mange kodeverk for SHdir, tilrettelegger for bokutgaver, datafiler for IT-systemer, elektroniske søkeverktøy med kodeveiledninger etc. KITH drifter mange kodeverk for SHdir, tilrettelegger for bokutgaver, datafiler for IT-systemer, elektroniske søkeverktøy med kodeveiledninger etc. www.kith.no Norsk klassifikasjon av medisinske prosedyrer

Detaljer

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og

Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og Veiledning for bruk av prosedyrekoder innenfor fagområdene habilitering, rehabilitering, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk (TSB) og psykisk helsevern 1 INNHOLD 1. Formål med kodingen og

Detaljer

Høringsnotat fra Norsk Revmatologisk Forening

Høringsnotat fra Norsk Revmatologisk Forening Prosjektleder/avd.sjef Bjørn-Buan KITH Sukkerhuset Trondheim Lillehammer/Trondheim 14.05.04 Høringsnotat fra Norsk Revmatologisk Forening Vedr. Komplettering av medisinske prosedyrekoder i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016 Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016 Avd. helsefaglige kodeverk informerer Endringer i ICD-10 Endringer i prosedyrekodeverkene Endring i kapitlene I og O i prosedyrekodeverket Hensikten med

Detaljer

Endringsdokument for NCSP-N koderegisterfiler 2007-2008

Endringsdokument for NCSP-N koderegisterfiler 2007-2008 Endringsdokument for NCSP-N koderegisterfiler 2007-2008 Nye koder: Kode Full tekst 60 tegns tekst CKC12 Transpupillær lokal laserbehandling av retina Transpupillær lokal laserbehandling av retina JAL23

Detaljer

Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern

Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Edgar Glück, spesiallege Formål med prosedyrekodeverk Virksomhetsregistrering Forskning

Detaljer

Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS. Aase Lode Kalberg, overlege 27.02.08

Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS. Aase Lode Kalberg, overlege 27.02.08 Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS Aase Lode Kalberg, overlege 27.02.08 Kirurgiske og ortopediske avdelinger Andre norske sykehus SUS Organisering FFU en 50 % stilling Økonomi controllere Klinikker

Detaljer

Prosedyrekoder psykisk helse, første skritt mot ISF? DRG Forum 4.11.2010 Leena Kiviluoto

Prosedyrekoder psykisk helse, første skritt mot ISF? DRG Forum 4.11.2010 Leena Kiviluoto Prosedyrekoder psykisk helse, første skritt mot ISF? DRG Forum 4.11.2010 Leena Kiviluoto Bakgrunn og formål med prosedyrekoding Det hele startet som et ledd i arbeidet med utvikling av DRG-lignende system

Detaljer

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006

Kvalitetsprosjektet Presentasjon for DRGForum s konferanse onsdag 8. mars 2006 Formålet med kvalitetsprosjektet: Forbedre kvaliteten i medisinsk informasjon i datagrunnlaget mer konsensus. Skape arena for bedre 2-veis kommunikasjon mellom de kliniske fagmiljøene og nasjonalt fagmiljø

Detaljer

Andel dagkirurgi et mål på kvalitet?

Andel dagkirurgi et mål på kvalitet? Andel dagkirurgi et mål på kvalitet? Trude Fagerli Deloitte AS. Oslo, 8. mars 2012 NEI, men - 1-2011 Deloitte AS Store avvik mellom institusjoner kan gi en indikasjon på at man bør se nærmere på årsak

Detaljer

Kodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer

Kodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer Rapport IS-2143 Kodeveiledning NCRP 2014 Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer Publikasjonens tittel: Kodeveiledning 2014 (NCRP) Utgitt: 12/2013 Bestillingsnummer: IS-2143 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Om DRG-systemet og ISF-ordningen

Om DRG-systemet og ISF-ordningen Om DRG-systemet og ISF-ordningen ved Eva Wensaas fra Helsedirektoratet Fagdag i helseøkonomi - 22. april 2010 1 Hvordan finansieres somatisk spesialisthelsetjeneste 60 % behovsbasert 40 % aktivitetsbasert

Detaljer

Endringer i kodeverk og kodingsregler

Endringer i kodeverk og kodingsregler Endringer i kodeverk og kodingsregler DRG-forum 6/11-2015 Gardermoen 6/11-2015 Endringer i prosedyrekodeverket 2 Kapittelrevisjoner i enkeltkapitler Revisjon av kapittel I - Tverrfaglig spesialisert behandling

Detaljer

Informasjon til sektoren høst 2015

Informasjon til sektoren høst 2015 Informasjon til sektoren høst 2015 Endringer i prosedyrekodeverkene fra 2016 Seksjon helsefaglige kodeverk, Helsedirektoratet, desember 2015 (Versjon 2) Hvem er denne bildeserien beregnet for, og hva inneholder

Detaljer

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER Fagseminar 8. november, Gjøvik Nils Einar Kløw INNHOLD Avgrensing av faget Endringer i radiologien Eksempel Hjerte-karradiologisk UUS Endringer

Detaljer

Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer

Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer Noen nyheter i kodeverkene 2011 T-koder Sekvensiell tverrfaglig utredning Cytostatikakurer www.kith.no ICD-10 2011 Endringsdokument på www.kith.no/icd-10 Også oversikt over alle endringer fra 1999 (Excelark)

Detaljer

Nyheter i kodeverkene 2010

Nyheter i kodeverkene 2010 Nyheter i kodeverkene 2010 Mest om ICD-10 Litt om NCMP og NCSP Øystein Hebnes, KITH www.kith.no KITH KITH har det kodeverksfaglige ansvaret for nyutvikling oppdatering hjelp for de medisinske kodeverk

Detaljer

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering?

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering? Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering? T83.5? Øystein Mathisen Økonomi og analyse kompetansesenter Sykehuset Østfold HF Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt

Detaljer

Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - "Den gode spesialistepikrise"

Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - Den gode spesialistepikrise Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - "Den gode spesialistepikrise" Versjon 1.0 31. desember 2002 KITH Rapport R31/02 ISBN 82-7846-158-9 KITH-rapport Medisinsk-faglig

Detaljer

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no

Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler kodehjelp@kith.no Nye kodeveiledninger for kreft og fødsler DRG-seminaret 2007 5.-6. mars 2007 Øystein Hebnes, KITH Retningslinjer for kreftkoding Publisert 12.juli 2006: Retningslinjer for ICD-10 10-koding av ondartede

Detaljer

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet 1 Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet tidligere kalt diagnosekvalitetsprosjektet Konferanse om DRG 29. og 30. mars 2006, Soria Moria i Oslo Bakgrunn og metode Datautvikling Presentasjon av

Detaljer

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det? Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Endringsdokument for NCMP 2007-2008

Endringsdokument for NCMP 2007-2008 Endringsdokument for NCMP 2007-2008 KITH/ØH/GTh/OFM 02.10.2007 Dokumentet inneholder endringer som er foreslått for KITH og godkjent inntil september 2007. Nye koder som innføres AAGB50 Elektrokonvulsiv

Detaljer

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling VEDLEGG Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling Tabell v8.1 Ventetidsfordeling i prosent 1 tertial 2002 til. Ordinært avviklede henvisninger til innleggelse. Ventet 2002 2003 2004 2005 2006 Antall

Detaljer

Endringsdokument for koderegisterfiler 2007-2008

Endringsdokument for koderegisterfiler 2007-2008 Nye koder Endringsdokument for koderegisterfiler 2007-2008 Kode Full tekst 60 tegns tekst CKC12 Transpupillær laserbehandling av retina Transpupillær laserbehandling av retina JAL23 Eksisjon av lokal lesjon

Detaljer

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling Helse-Bergen Logistikk henviste pasienter med kliniske funn/symptomer

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Avregningsutvalgets arbeid i 2013

Avregningsutvalgets arbeid i 2013 Avregningsutvalgets arbeid i 2013 Gardermoen 4. november 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder Avregningsutvalget ble opprettet i 2000 av Stoltenberg I-Regjeringen med Tore Tønne som helseminister Avregningsutvalget

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Norsk klassifikasjon av medisinske prosedyrer. Klinisk prosedyrekodeverk 2005

Norsk klassifikasjon av medisinske prosedyrer. Klinisk prosedyrekodeverk 2005 Norsk klassifikasjon av medisinske prosedyrer Klinisk prosedyrekodeverk 2005 NORSK KLASSIFIKASJON AV MEDISINSKE PROSEDYRER 2005 Klinisk prosedyrekodeverk Omslagsbilder: Motiver fra lærebok i kirurgi av

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

Endringer i DRG-logikk 2006

Endringer i DRG-logikk 2006 Endringer i DRG-logikk 2006 Øyvind B Hope SINTEF PaFi 1 Hvorfor endringer? Feilkorrigering I et så komplekst system som DRG-systemet, vil det til stadighet oppdages større eller mindre feil. Som regel

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Dekningsgradsanalyser Hva kan de brukes til? Erfaringer fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL)

Dekningsgradsanalyser Hva kan de brukes til? Erfaringer fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Dekningsgradsanalyser Hva kan de brukes til? Erfaringer fra Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Leif Ivar Havelin Dekningsgradsanalyser for Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Analyse på: Hvor

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse Kasus 1: Jeg har fått spørsmål fra leger angående riktig koding av undersøkelser som er gjort i etterkant av et problem. Tidligere ble det brukt en del Z01-koder ved slike undersøkelser, men jeg har forstått

Detaljer

Kilder: Innlagt døgn "annen" rehabilitering DRG 462C. Innlagt døgn "enkel (vanlig)" rehabilitering Z 50.89 DRG 462B.

Kilder: Innlagt døgn annen rehabilitering DRG 462C. Innlagt døgn enkel (vanlig) rehabilitering Z 50.89 DRG 462B. Rehabilitering v/ omsorg eller innleggelse. Gruppebasert Poliklinisk. Individuell og gruppebasert "kompleks" "enkel (vanlig)" "annen" Dag Opplæringsprogram med informasjon om sykdommen, behandlingsformer,

Detaljer

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes.

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes. NOIS Rapportering [Oppdatert 28.02.2013 av Daniel Gjestvang] Formålet med NOIS er å forebygge infeksjoner gjennom en fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Innsatsstyrt finansiering 2008. Nirvaco seminar 18. januar 2008

Innsatsstyrt finansiering 2008. Nirvaco seminar 18. januar 2008 Innsatsstyrt finansiering 2008 Nirvaco seminar 18. januar 2008 ISF Poliklinikk Overordnede aspekter ISF poliklinikk. Hvordan? 2008 2009 ISF Dag/døgn ISF poliklinikk ISF dag, døgn og poliklinikk NAV poliklinikk

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Anders Palmstrøm Jørgensen Seksjon for spesialisert endokrinologi Oslo Universitetssykehus (akutt?) Binyrebarksvikt Årsak Forekomst

Detaljer

ISF for PSYKISK HELSEVERN snart realitet? DRG forum 9.3.2006 Leena Kiviluoto

ISF for PSYKISK HELSEVERN snart realitet? DRG forum 9.3.2006 Leena Kiviluoto ISF for PSYKISK HELSEVERN snart realitet? DRG forum 9.3.2006 Leena Kiviluoto Hva ble sagt i DRG Forum 2004? ISF for psykiatri i Norge er det mulig? (t)ja.., MEN ikke uten samarbeid med andre land ikke

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Regelverk finansiering poliklinisk radiologi 2016 - Private røntgeninstitutt

Regelverk finansiering poliklinisk radiologi 2016 - Private røntgeninstitutt Regelverk finansiering poliklinisk radiologi 2016 - Private røntgeninstitutt INNHOLD INNHOLD 2 1. INNLEDNING 4 2. ENDRINGER FOR 2016 4 3. OM FINANSIERING AV POLIKLINISK RADIOLOGI 5 4. OMFANG AV ORDNINGEN

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert finansiering. NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto

Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert finansiering. NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto Innhold først og fremst grunnlaget for mulige endringer i ssystemet Noen betraktninger

Detaljer

NPR-melding. Innhold, status og planer

NPR-melding. Innhold, status og planer NPR-melding Innhold, status og planer Innhold Hva er NPR-melding? Bakgrunnen for NPR-melding Dagens innhold Status for bruk Planer fremover Forutsetninger for god kvalitet i data Begrepsmodell som beskriver

Detaljer

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen

Detaljer

Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid

Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid Retningslinjer for koding ved fødsel og kompliserende tilstander til svangerskap, fødsel og barseltid Forfatter: Glen Thorsen Dato: 6. desember 2006 Det har lenge vært misnøye med muligheter og regler

Detaljer

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding - hvorfor det? -Felles forståelse av kodeverket er viktig. -Sammenlikne aktivitet

Detaljer

Koding av NCMP til NPR- melding

Koding av NCMP til NPR- melding Koding av NCMP til NPR- melding [Oppdatert 7.5.2012 av Daniel Gjestvang] NPR- rapportering for rehabiliteringsinstitusjonene foregår i dag på et eget meldingsformat. Denne kjenner vi som flatfil i Excel

Detaljer

Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering

Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering Fagsjef Stab Helse Christian Fossum Sykehuset Innlandet HF Lovisenberg, 8. april 2015 Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering Aller først må vi berømme den innsats

Detaljer

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering?

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering? Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering? Øystein Krüger Diakonhjemmet Sykehus Rapport fra Riksrevisjonen 2004-2005: Årsaker og konsekvenser av lav kodekvalitet i helseforetakene

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Utviklingen i helseforetakets gjestepasientkostnader

Utviklingen i helseforetakets gjestepasientkostnader VEDLEGG 3 Til: Direktøren 27. juni 2008 Utviklingen i helseforetakets gjestepasientkostnader Introduksjon Beregninger basert på tall fra SAMDATA 2006, og som presentert i tidligere internnotat, viser at

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd KIRURGISK divisjon Urologi Sende pasienter til Poliklinisk konsultasjon ved Privatsykehuset i Haugesund og annet Anslått behov ca. 50 pasienter/mnd Mange eldre pasienter og en høy andel som takker nei

Detaljer

SAMISK HELSEPARK. SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016

SAMISK HELSEPARK. SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016 SAMISK HELSEPARK SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016 SPESIALISTLEGESENTERET I KARASJOK Etablert i 1987 i privat regi: 1 indremedisiner+1 øyelege Lakselv 1988: 2 spesialister: indremed+indremed/cardiolog

Detaljer

NOIS-PIAH XML-import Filformat

NOIS-PIAH XML-import Filformat folkehelseinstitutt XML-import Filformat Forfatter: Roar Andersen Godkjent av: - 1 av 1 ENDRINGSOVERSIKT... 3 2 INTRODUKSJON... 4 2.1 IMPORTFILEN... 4 3 INFEKSJONSREGISTRERING FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN...

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

Endringsnotat Pleie- og omsorgsmeldinger: Fra versjon 1.6 til 2.0 08.09.2015

Endringsnotat Pleie- og omsorgsmeldinger: Fra versjon 1.6 til 2.0 08.09.2015 Endringsnotat Pleie- og omsorgsmeldinger: Fra versjon 1.6 til 2.0 08.09.2015 1 Innhold Innledning om dokumentet... 2 Nye meldinger, endrede navn på meldinger... 2 Meldinger med endrede navn fra 1.6 til

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Journalgjennomganger SINTEF Helse 2005-2006

Journalgjennomganger SINTEF Helse 2005-2006 Journalgjennomganger SINTEF 2005-2006 Øyvind B Hope Seniorrådgiver SINTEF PaFi 1 Todelt prosjekt Utvikling av metodehåndbok for gjennomganger Gjennomgang av journaler hos et utvalg private sykehus 2 1

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Særskilte legemidler i innsatsstyrt finansiering (ISF)

Særskilte legemidler i innsatsstyrt finansiering (ISF) Særskilte legemidler i innsatsstyrt finansiering (ISF) Bakteppe ISF overfører midler fra staten til Regional helseforetak ISF baserer seg på innrapportere aktivitetsdata til NPR ISF-refusjon er i hovedsak

Detaljer

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11 Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 2.11.11 Lister ernæring & mestringsteam 1 Arbeid i regi av Helse Sør-Øst SSHF er pilot i utvikling av analysemodell for pasientstrømmer

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Notat. Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby

Notat. Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby v2.2-13.03.2013 Dato: 08.11.2013 Saksnr.: 13/3354-4 Fra: Avdeling økonomi og analyse Saksbehandler: Guri Snøfugl Ansvarlig: Beate Margrethe Huseby Notat Status for kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig

Detaljer

Case og problemstillinger med koding. Erfaringsseminar 22. september 2015

Case og problemstillinger med koding. Erfaringsseminar 22. september 2015 Case og problemstillinger med koding Erfaringsseminar 22. september 2015 1. Hvis Sykehuset Innlandet trenger å få utført en PET og/eller en CTveiledet biopsi i OUS, skal Sykehuset Innlandet benytte Overføringskoden

Detaljer

Mal for den gode epikrise

Mal for den gode epikrise Mal for den gode epikrise Pasient NN EPIKRISE Innlagt 1.1.11 Utskrevet 6.1.11 Diagnosekoder Prosedyrekoder CAVE Årsak til innleggelse Tidligere sykdommer Familie / sosialt / kommunale tjenester Funn og

Detaljer

Primærkoding nytte utover finansiering

Primærkoding nytte utover finansiering Primærkoding nytte utover finansiering Ole-Fredrik Melleby olem@kith.no siv.ing., MD 24/9-08, HelsIT Disposisjon Prosessen rundt ( gangen i ) medisinsk koding Viktige typer medisinske spørsmål. Epidemiologi,

Detaljer

Kjell Dalløkken Rådgiver TATO-skolene

Kjell Dalløkken Rådgiver TATO-skolene Fra: Kjell Dalløkken [mailto:kjell.dallokken@tynset.kommune.no] Sendt: 3. januar 2013 10:52 Til: Postmottak KD Kopi: Stein Halvorsen; Erling Straalberg Emne: SVAR HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV

Detaljer

OM VIRKELIGHETEN. 20.01.2009 Status for NPR-melding og RESH 1

OM VIRKELIGHETEN. 20.01.2009 Status for NPR-melding og RESH 1 OM VIRKELIGHETEN Status og nytte for NPR-melding og Organisasjonskodeverk for enheter i spesialisthelsetjenesten (OK 2007) Øyvind Christensen, Avd. Norsk pasientregister oyc@helsedir.no 20.01.2009 Status

Detaljer

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal Ringerike sykehus HF Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal konst. adm.sjef Ingeborg H. Rinnaas, S@mspill 2007 Regionalt seminar, Stavern 03

Detaljer

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Poliklinisk aktivitet innen Psykisk helsevern og Rus Hvem gjør hva?

Poliklinisk aktivitet innen Psykisk helsevern og Rus Hvem gjør hva? 2013 Poliklinisk aktivitet innen Psykisk helsevern og Rus Hvem gjør hva? Lovisenberg 30. april 2013 Morten Eimot Tor Øystein Seierstad 1 S ide Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Oppdraget... 3

Detaljer

Prosjekt for bedret kodepraksis: Revmatologi og DRG. Dr. med. Bjørn-Yngvar Nordvåg

Prosjekt for bedret kodepraksis: Revmatologi og DRG. Dr. med. Bjørn-Yngvar Nordvåg Prosjekt for bedret kodepraksis: Revmatologi og DRG Dr. med. Bjørn-Yngvar Nordvåg Seksjonsoverlege Revm avd, Diakonhjemmet sykehus Leder, Norsk Revmatologisk Forening Revmatologi Revmatiske tilstander

Detaljer

Innføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver

Innføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver Innføring av DRG og ISF Magne Johnsen Rådgiver Disposisjon: Innledning om DRG og ISF Et historisk tilbakeblikk: Hovedtrekkene i DRG systemet: Kostnadsvekter: Aggregering: Fremtidige finansieringssystemer:

Detaljer

Veiledning til rapportering til NPR

Veiledning til rapportering til NPR Veiledning til rapportering til NPR [Oppdatert 2.5.2012 av Daniel Gjestvang] Rehabiliteringssentrene rapporterer aktivitet til Norsk Pasient Register (NPR). Extensor 05 har funksjonalitet for å gjøre rapporteringen.

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

K I T H. Ebrev. Elektronisk utsending av brev FOR HELSE OG VELFERD.. INFORMASJONSTEKNOLOGI

K I T H. Ebrev. Elektronisk utsending av brev FOR HELSE OG VELFERD.. INFORMASJONSTEKNOLOGI K I T H INFORMASJONSTEKNOLOGI FOR HELSE OG VELFERD.. Ebrev Elektronisk utsending av brev VERSJON 1.0 Status: Til utprøving 1.2.2010 KITH-rapport 1020:2010 KITH-rapport TITTEL Ebrev Elektronisk utsending

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Rune Kvåle, Avdeling for helseregistre, Folkehelseins0tu5et 17.03.15 Disposisjon Generelt om helseregistre

Detaljer

NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE

NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE Navn (id-lapp) ANSVARSTEAM Dato for innleggelse: PAL: PAS (2-3 stk): AVTALTE TIMER HOS TVERRFAGLIGE GRUPPER SOSIONOM: KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG

Detaljer

ISF 2009 Kristin Dahlen. 16.01.2009 ISF 2009 - Olavsgaardseminaret 1

ISF 2009 Kristin Dahlen. 16.01.2009 ISF 2009 - Olavsgaardseminaret 1 ISF 2009 Kristin Dahlen 16.01.2009 ISF 2009 - Olavsgaardseminaret 1 ISF 2009 Formål og omfang Helseperson Legemidler Rehabilitering Aggregering til sykehusopphold DRG-strukturen Dagkirurgiløsningen Kostnadsvekter

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

NCMP/NCSP og koding. Roar Juul, MD PhD St.Olavs Hospital,Trondheim

NCMP/NCSP og koding. Roar Juul, MD PhD St.Olavs Hospital,Trondheim NCMP/NCSP og koding. Roar Juul, MD PhD St.Olavs Hospital,Trondheim Årsaker til uheldige hendelser (3000) i vestlig sykehusmiljø: 1-Organisasjonskultur. 2-Planlegging av terapi, 3-kontinuering av terapi

Detaljer

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester.

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. Vedlegg 3 b til samarbeidsavtalen Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig

Detaljer

De viktigste endringene i norsk ICD-10 2009

De viktigste endringene i norsk ICD-10 2009 De viktigste endringene i norsk ICD-10 2009 Ny kode for virushepatitt der viruset er ukjent, inkluderer også akutt hepatitt uten kjent årsak: B17.9 Akutt uspesifisert virushepatitt Akutt hepatitt INA Tilstander

Detaljer

Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - kjevekirurgi

Detaljer