Nr. 8/ februar 1990 INNHOLD

Transkript

1 Nr. 8/9 2. februar 99 INNHOLD Emne Side 2 Folketallet i fylker og kommuner,. januar Petroleumsprodukter. Salg, januar Utenrikshandelen med varer. Foreløpige tall, januar Detaljomsetningsindeksen, desember Prisindeks for engroshandel, 4. kvartal Handelsflåten og skip i opplag, 3. desember Veitrafikkulykker med personskade, januar Kommuner. Balanse, 3. desember Ihendehaverobligasjonsgjelden., Endelige tall, Livsforsikringsselskaper. Kvartalsstatistikk, 3. desember Publikasjoner utsendt i januar 99 4 Publikasjoner under utsending i februar 99 4 Statistikk som ventes publisert i kommende uke 4 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt.

2 (SU nr. 8, 99) FOLKETALLET I FYLKER OG KOMMUNER. JANUAR 99 For forste gang siden 97 er det nå registrert nettoutflytting fra landet. I fjor flyttet nærmere 5 flere ut av landet enn inn i landet. Tilsvarende tall for 987 og 988 viste en nettoinnflytting på henholdsvis 4 og. Dette viser foreldpige tall for 989. Det sterke skiftet skyldes både redusert innflytting og Okt utflytting. Utflyttingene Okte med rundt 7, mens innflyttingene ble redusert med vel 4 5. Det er særlig registrert en betydelig utflytting til Sverige av norske statsborgere. Fddselstallet fortsatte å stige noe i 989. Oppgangen på 7, til 59 2, tilsvarer en dkning i samlet fruktbarhetstall på 2 prosent, til rundt,88 barn pr. kvinne i fddedyktig alder. Det er da tatt hensyn til at det er blitt noen flere kvinner i de mest fruktbare aldersgruppene. Tallet på ddde var forholdsvis stabilt fra foregående Ar, slik at fddselsoverskuddet også fortsatte å stige og kom i 989 opp i vel 4. Folketallet ble redusert i fylkene Telemark, Nordland og Troms. Fylkene Akershus og Rogaland hadde stdrst prosentvis Okning, men Okningen var mindre enn i 988. De tre nordligste fylkene hadde fortsatt relativt betydelig nettoutflytting, men også fylkene Hordaland og Mdre og Romsdal fikk en betydelig negativ flyttebalanse. Alle fylkene, bortsett fra Hedmark og Oppland, hadde flere fddte enn Ude, dvs. fddselsoverskudd. På kommunenivå var det betydelige variasjoner. Nærmere halvparten av landets 448 kommuner hadde nedgang i folketallet. I Nord-Norge opplevde to av tre kommuner nedgang i folketallet. Veksten synes i mindre grad enn de foregående Arene å være konsentrert til de mest sentrale byregionene. Folketallet ved utgangen av 989 er beregnet til En oversikt over endringene i fjerde kvartal 989 er gitt i tabell 2, mens tabell 3 gir folketallet også i de enkelte kommuner. Mer detaljerte tall for kommunene blir publisert i Regional statistikk. Endelige tall for fylker og kommuner ved utgangen av året blir publisert i NOS Befolkningsstatistikk, Hefte II, Folkemengd. januar.

3 2 TabeLL. Folkemengde. januar 99 og endringene i 989. Fyke Hele Landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud VestfoLd Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland HordaLand Sogn og Fjordane More og Romsdal Sor-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark TabelL 2. Folkemengde. januar 99 og endringene i 4. kvartal. Fylke FoLke- Endringer i 989 mengde Folke- FyLke.. Fødsels- Netto-Foke- mengde 989 Fodte Diode over- Innflyt- UtfLyt- inn- til-.. (EndeLige skudd tinger tinger flytting vekst 99 tall) Endringer i 4. kvartal 989 Folke- Fylke mengde FiodseLs- Netto- Folke-.. Fødte Diode over- Innflyt- Utflyt- inn- til- 989 ) skudd tinger tinger flytting vekst Hele landet Folkemengde Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ) Tallene er korrigert for endringer i 3. kvartal som ikke var kommet med ved forrige framregning.

4 Tabell 3. Folkemengden. januar 989 og 99. Kommune (Endelige Nr. Kommune (Fore- Nr. Kommune (Foretall) løpige løpige tal ( ) tall) Østfold Hedmark Halden Hamar Sarpsborg Kongsvinger Fredrikstad Moss Ringsaker Vang Hvaler Løten Borge Stange Varteig Nord-Odal Skjeberg Sør-Odal Aremark Eidskog Marker Grue Roomskog Asnes Trøgstad Viler Spydeberg Elverum Askim Trysil Eidsberg Amot...,., SkiDtvet Stor-Elvdal Rak<estad Rendalen Tune Engerdal Rolvsøy Tolga Kråkerøy Tynset OnsOy Alvdal Ride Folldal Rygge Os Valer Hobol Oppland Akershus Lillehammer Gjøvik Vestby Ski Dovre _.., As Lesa Frogn Skjak Nesodden Lom Oppegård Vågå Bærum Nord-Fron Asker Sel Aurskog-Hland Sør-Fron Sørum Ringebu Fet Oyer RæLingen Gausdal Enebakk Ostre Toten Lørenskog Vestre Toten Skedsmo Jevnaker Nittedal Lunner Gjerdrum Gran Ullensaker Sondre Land Nes Nordre Land Eidsvoll Sør-Aurdal Nannestad Etnedal Hurdal Nord-Aurdal Vestre Slidre Oslo øystre Slidre Vang

5 4 Tabell 3. Folkemengden. januar 989 og 99. Kommune Nr. Kommune (Endelige (Fore- Nr. Kommune (Endelige (Foretall) lopige talt.) lopige tall) tall) 6 Buskerud Telemark Drammen Porsgrunn Kongsberg Skien Ringerike Notodden Hole Siljan Flå Bamble Nes Kragerø Gol Drangedal Hemsedal Nome Al Bo Hol Sauherad Sigdal Tinn Krødsherad Hjartdal Modum Seljord Ovre Eiker Kviteseid Nedre Eiker Nissedal Lier Fyresdal Røyken Tokke Hurum Vinje Flesberg Rollag Aust-Agder Nore og Uvdal Risør Vestfold Arendal Grimstad Borre Holmestrand Gjerstad Tønsberg Vegårshei Sandefjord Tvedestrand Larvik Moland Froland Svelvik Øyestad Sande Tromøy Hof Hisøy Våle Lillesand Ramnes Birkenes Andebu Åmli Stokke Iveland Nøtterøy Evje og Hornnes Tjøme Bygland Lardal Valle Bykle

6 Tabell 3. Folkemengden. januar 989 og 99. Kommune Nr. Kommune (Endelige (Foretall) løpige tall) Nr. Kommune (Endelige tall).. 99 (Foreløpige tall) Vest-Agder Hordaland Kristiansand Bergen Mandal Farsund Etne Flekkefjord Olen Sveio Vennesla Bmlo Songdalen Stord Soigne Fitjar Marnardal Tysnes Åseral Kvinnherad Audnedal Jondal Lindesnes Odda Lyngdal Ullensvang Hægebostad Eidfjord Kvinesdal Ulvik Sirdal Granvin Voss Rogaland Kvam Fusa Eigersund Samnanger Sandnes Os Stavanger Austevoil Haugesund Sund Fjell Sokndal Askøy Lund Vaksdal Blerkreim Modalen Ha Osterøy Klepp Meland, Time Øygarden Gjesdal Radox Sala Lindas Randaberg Austrheim Forsand Fedje Strand Masfjorden Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord

7 6 Tabell 3, Folkemengden. januar 989 og 99. Kommune Nr. Kommune (Endelige (Fore- Nr. Kommune tall) lopige ta ( l) (Endelige talt).. 99 (Fore- [svige tall) 4 Sogn og 6 Sør-Trøndelag Fjordane Flora Trondheim Hemne Gulen Snilt -fjord Solund ,Hitra Hyllestad Frøya Høyanger Ørland Vik 8 Balestrand 9 Leikanger 2 Sogndal Agdenes 24 Rissa 27 Bjugn 3 Åfjord Aurland Roan Lærdal Osen Årdal Oppdal Luster Rennebu Askvoll Meldal Fjaler Orkdal Gaular Røros Jølster Holtålen Førde Midtre Gauldal Naustdal Melhus Bremanger Skaun Vågsøy 4 Selje 43 Eid 44 Hornindal 45 Gloppen Klæbu 63 Malvik 64 Selbu 65 Tydal ' 9' Stryn Nord-Trøndelag More og 2 Steinkjer Romsdal Namsos Molde Meråker Kristiansund Stjørdal 722?7 4 Ålesund Frosta Leksvik Vanylven Sande Herøy Ulstein Levanger 2 Verdal 23 Mosvik 24 Verran Hareid Namdalseid Volda Inderøy Ørsta Snsa å Ørskog Lierne Norddal Røyrvik Stranda., Namsskogan Stordal Grong Sykkylven Høylandet Skodje Overhalla 375 7;2' 3 Sula Fosnes Giske Flatanger Haram Vikna Vestnes Nærøy Rauma Leka Nesset Midsund Sandøy im Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal 69 Aure Halsa Tustna Smola

8 Tabell 3. Folkemengden. januar 989 og 99. Kommune Nr. Kommune (Endelige (Fore- Nr. Kommune (Endelige tall) lopige fall) tall) 8 Nordland Troms BodO Harstad.., Narvik Tromso 5228 Bindat 283 '298 Kvæfford 36 2 Somna Skånland Brønnøy Bjarkøy Vega Ibestad Vevelstad Gratangen 49 8 HerOy Lavangen 5 2 Alstahaug Bardu Leirfjord Salangen Vefsn Målselv Grane Sørreisa HattfjelldaL Dyrøy Donna Tranøy Nesna Torsken Hemnes Berg Rana Lenvik Lurøy Balsfjord Træna Karlsøy Rødøy Lyngen Meløy Storfjord Gildeskål Kåfjord, Beiarn Skjervøy 36 4 Saltdal Nordreisa Fauske Kvænangen 6 42 Skjerstad 45 Sørfold Finnmark Steigen Hamarøy Hammerfest Tysfjord Vard Lødingen Vadsø Tjeldsund Evenes Guovdageaidnu- 54 Ballangen Kautokeino Post Alta Værøy Loppa Flakstad Hasvik Vestvågøy Sørøysund Vå an Kvalsund HadseL Måsoy BO Nordkapp Oksnes Porsanger Sortland Karas - ok Andøy Lebesby Moskenes Gamvik Berlevåg Tana Nesseby 3 28 Båtsfjord 24 3 Sør-Varanger (Foreøpige tall)

9 8 Ennmark Troms Nordlind Nord Trøndelag Sør Trøndelag More og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest Agder Aust Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedniark Oslo Akershus Østfold Relativ nettoflytting. Fylker 988 og 989 a7ummig M6.m E:2 63E;6:3. VENIMIE653 i Ows. i imons mees. 5MinowszEol'Ainscs. 6 2' Prosent Fodselsoversk-udd og nettoflytting. Landet Fødselsoverskudd Nettoflytting

10 9 (SU nr. 8, 99) PETROLEUMSPRODUKTER. SALG I JANUAR 99 OG ARET 989. I følge foreløpige oppgaver ble det solgt 6 mill. liter petroleumsprodukter i januar 99. Dette er en nedgang på 3,5 prosent i forhold til januar 989. Det var 22 utkjøringsdager i januar både i 99 og 989. I de siste tolv månedene er det solgt 8 4 mill. liter petroleumsprodukter, en nedgang på 2,8 prosent sammenliknet med tilsvarende periode ett år tidligere. Salget av bilbensin gikk ned med, prosent, mens salget av fyringsparafin og fyringsolje nr. og nr.2 gikk samlet ned med 2,3 prosent. Salget av tung fyringsolje viser en nedgang på 8,2 prosent. Oppgaver over salget i 989 for hvert produkt fordelt på kjøpergrupper og fylker er gitt i tabellene 4 og 5. Import av våtgasskomponenter fra Teesside er ikke med i tallene. En bør ellers merke seg at tallene i oversikten ikke viser forbruket, men salget. For å komme fram til forbruket må en korrigere for lagerendringer hos brukeren. Statistikken utarbeides i samarbeid med Norsk Petroleumsinstitutt. For nærmere opplysninger om prinsipper og definisjoner som nyttes i statistikken, kontakt Norsk Petroleumsinstitutt eller Statistisk sentralbyrå. Tabell. Salg av petroleumsprodukter ). Mill. liter. Foreløpige tall Tolvmånedersperioder Januar Feb. 988 Feb. 989 Endring t.o.m. t.o.m. i jan. 989 jan. 99 prosent Totalt salg , Bilbensin , Av dette: Blyfri , Autodiesel , Fyringsparafin , Jetdrivstoff , Marine gassoljer , 95 Av dette: Bunkers , Fyringsolje nr , Fyringsolje nr , Tung fyringsolje , Av dette: Bunkers ,4 6 7 Smøremidler 9 7 -,9 8 9 Andre petroleumsprodukter 2) , ) Omfatter også bunkers, dvs. leveranser fra norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet. 2) Omfatter flytende propan og butan (LPG), nafta, flybensin, ekstraksjonsbensin, white spirit, tungdestillater, veiolje og asfalt (bitumen).

11 Tabell 2. Total salg av petroleumsprodukter ) etter kjøpergruppe. Mill. liter. ToLvmånedersperioder Foreløpige tall Januar Feb. 988 Feb. 989 Endring t.o.m. t.o.m. i jan. 989 jan. 99 prosent Totalt salg , Jordbruk og skogbruk ,9 6 5 Fiske og fangst , Bergverk, industri og kraftforsyning , Bygg og anlegg ,5 Boliger, forretningsbygg kontorer mv , Transport , Av dette: Bunkers , Offentlig virksomhet , Annet salg 2) , ) Se fotnote ), tabell. 2) Omfatter oljeselskapenes eget forbruk, uspesifisert salg, leveranser til forsvaret, industriens direkte import mv. Tabell 3. Innenlandsk salg av utvalgte petroleumsprodukter etter fylke ). Mill. liter. Foreløpige tall Siste tolv måneder og med endringer fra tilsvarende periode ett år tidligere Bilbensin Autodiesel Fyringsparafin Fyringsolje nr. Fyringsolje nr. 2 Feb. 989 Endring Feb. 989 Endring Feb. 989 Endring Feb. 989 Endring Feb. 989 Endring t.o.m. i t.o.m. i t.o.m. i t.o.m. i t.o.m. i jan. 99 prosent jan. 99 prosent jan. 99 prosent jan. 99 prosent jan. 99 prosent -7,7 I alt , 264-2, , , Østfold 36 -, 87-3, 2-2,2 54 Akershus 265 -,4-6, , 7 Oslo 232-3,5 86-9,8 7-23,6 52 Hedmark 25,3 9 -, 5-9, 42 Oppland 25,3 86-4,5 3-7,6 27 Buskerud 65 -, 73-2,2 2-24, 45 Vestfold 2, 49-2, 5-22,6 33 Telemark,2 53 -,4-8,4 6 Aust-Agder 6 2,5 29-5,9 6-22, Vest-Agder 82,2 36-4, 8-6, 5 Rogaland 75, 7-3,6 3 -,5 38 Hordaland 89 -, 73-4,3 23-3,7 4 Sogn og Fjordane 5,8 34-7,9 3-3,8 4 More og Romsdal 4,7 6 -,7-2,8 24 Sør-Trøndelag 46,9 9 -,4-5,8 29 Nord-Trøndelag. 75,8 54 -,2 5 -,2 8 Nordland 24,3 84,7 7-6,5 33 Troms 8 -,3 55 6,9 9-7,4 27 Finnmark 43 -, 36,9 7 -,4 23 Ikke fordelt 2) ,2-23, -3, 22-23, -7, 8-2,7-7,8 6-6, -3,8 5-22,6-7,7-2, -,6-29,9-4, 6 4,7 4,4 6-9,9,8 6-4, 2,8 28-3,4 2,3 3-2,4,7 9 48,4,7 2-5,6-5, 9-6,3 2, -,4 6,8 37-3,5, 2 -,4-7,2 2-7,9 6 ) Statistikken baseres i prinsippet p5 leveringsadressen, dvs. at salget registreres i det fylket hvor kunden overtar produktet. 2) Omfatter bl.a. industriens direkte import.

12 Tabell 4. Salg av petroleumsprodukter etter kjøpergruppe Mill. liter Petro- Av dette leums- Kjøpergruppe produkter Marine Nafta Bil- diesel i alt () bensin White spirit Fyringsparafin Auto- gass- olje 267 TOTALT JORDBRUK OG SKOGBRUK 87 _ 36 FISKE OG FANGST INDUSTRI, BERGVERK OG KRAFT- 99 FORSYNING Treforedling 33 - Annen industri/bergverk Kraftforsyning 4-2 BYGG OG ANLEGG BOLIGER, FORRETNINGSBYGG MV Småhus Boligblokker Kontorer my TRANSPORT Vegtransport Innenriks sjøtransport Utenriks sjøtransport (Bunkers) Luftfart OFFENTLIG VIRKSOMHET Fylker og kommuner Staten NSB ANDRE KJØPERGRUPPER OG USPESIFISERT 55 SALG (2) Av dette (forts.) Fyrings- Tung- Tung Marine olje destil- fyrings- Smøre- diesel nr. 2 later olje midler Fyringsoljnr. TOTALT JORDBRUK OG SKOGBRUK ' FISKE OG FANGST 5-3 INDUSTRI, BERGVERK OG KRAFT- FORSYNING Treforedling Annen industri/bergverk Kraftforsyning BYGG OG ANLEGG BOLIGER, FORRETNINGSBYGG MV Småhus Boligblokker Kontorer my TRANSPORT Vegtransport 29 6 Innenriks sjøtransport Utenriks sjøtransport (Bunkers) 3 2 Luftfart OFFENTLIG VIRKSOMHET Fylker og kommuner Staten N S B ANDRE KJØPERGRUPPER OG USPESIFISERT SALG (2) ) Inkluderer også salg av 69 mill. l flytende propan og butan (LPG), 662 mill. l jetdriystoff, 5 mill. l flybensin, 4 mill. I ekstraksjonsbensin, mill. l veiolje og 332 mill. l asfalt. 2) Omfatter bl.a. oljeselskapenes eget forbruk og industriens direkte import.

13 2 Tabell 5. Salg av petroleumsprodukter etter fylke Mill. liter Av dette Petroleums Marine gassolje pro- Fyr- Fyrdukter Bil- White ings- Innen- Auto- ingsi alt () bensin spirit para- landsk Bunkers diesel olje fin salg nr. TOTALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ikke fylkesfordelt (2) Av dette (forts.) Marine diesel Innenlandsk salg Bunkers Fyr ingsolje nr. 2 Tung fyringsolje Tungdestillater Innenlandsk salg Bunkers Smoremidler TOTALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ikke fylkesfordelt (2) ) Inkluderer også salg av 69 mill. l flytende propan og butan (LPG), 662 mill. l jetdrivstoff, 5 mill. l flybensin, 4 mill. l ekstraksjonsbensin, mill. I veiolje og 332 mill. I asfalt. 2) Omfatter bl.a. oljeselskapenes eget forbruk og industriens direkte import.

14 3 Figur. Salg av petroleumsprodukter i alt. Tolvmånedersperioder. Mill. liter JF ONDJFMAMJJAS 989 N ÐJ 99 Figur 2. Salg av utvalgte petroleumsprodukter. Tolvmånedersperioder. Mill. liter O JF MAMJJ A-SON DJFMAMJJASONDJFMAMJJASOND ) Unntatt bunkers.

15 4 Figur 3. Salg av petroleumsprodukter i alt. Fylke Mill. liter Østfold Akershus Oslo Hedmark.... Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Mill. liter

16 5 (SU nr. 8, 99) UTENRIKSHANDELEN MED VARER I JANUAR 99. FORELØPIGE TALL Statistisk sentralbyrå's foreløpige oppgaver over verdien av utenrikshandelen uten skip og oljeplattformer viste for januar 99 en import på 3 34 mill. kr, og en eksport på 6 65 mill. kr. Verdien av importen var 23 prosent høyere og verdien av eksporten 3 prosent høyere enn i januar 989. Verdien av utført råolje og naturgass i januar 99 var på mill. kr. Dette var 5 prosent høyere verdi enn i samme måned i 989. I januar 99 var det et eksportoverskudd på 3 3 milt. kr mot mitt. kr i samme periode året for. Skip og oljeplattformer er da ikke regnet med. Dersom eksporten av råolje og naturgass også blir holdt utenfor, var det et importoverskudd i januar 99 på mill. kr. Sesongkorrigerte tall for perioden november januar 99 regnet utenom skip og oljeplattformer, og for eksporten også utenom råolje og naturgass, viste en oppgang i importverdien på 8,2 prosent, og en oppgang i eksportverdien på,9 prosent sammenliknet med foregående tremånedersperiode. Utenrikshandel med varer uten skip og oljeplattformer. Mill. kroner 989 Januar 99 Endring prosent. Import ,8 2. Eksport ,6 Av dette : Råolje ,2 Naturgass ,5 3. Eksport uten råolje og naturgass ,8 4. Handelsbalanse med varer ( 2 - ) ,4 5. Handelsbalanse med varer uten eksport av råolje og naturgass ( 3 - ) DEFINISJON UTENRIKSHANDEL Import og eksport av skip er ikke tatt med i denne meldingen. I heftet MANEDSSTATISTIKK OVER UTENRIKSHANDELEN, som kommer om lag 3 uker senere, finnes fullstendige oversikter (tab. og 2) hvor også skip er med. Heller ikke rente-, stønads- og tjenestebalansen med utlandet er med i denne meldingen. Disse inngår i UTENRIKSREGNSKAPET som publiseres senere i Aktuell Statistikk. Nærmere opplysninger kan en få hos Statistisk sentralbyrå, Oslo, tlf. (2) , linje 2265 eller 2267.

17 6 (SU nr. 8, 99) DETALJOMSETNINGSINDEKSEN. DESEMBER 989 Statistisk sentralbyras indeks over verdien av detaljomsetningen viste en stigning på 6,6 prosent fra desember 988 til desember 989. Indeksen for desember 989 var 27,6 (988= ). I samme tidsrom steg prisindeksen for detaljhandel med 3,2 prosent. detaljomsetningen med motorkjoretdyer og bensin hadde en nedgang på, prosent. Detaljomsetningen med beklednings- og tekstilvarer hadde en stigning pa 2,7 prosent, mens detaljomsetningen med mdbler og innbo hadde en nedgang på,2 prosent. Verdien av detaljomsetningen i hele 989 var i gjennomsnitt,8 prosent hdyere enn i 988, mens prisindeksen for detaljhandel var 3,5 prosent hdyere. Detaljomsetningen med næringsog nytelsesmidler gikk opp med 4, prosent, og Verdien av detaljomsetningen i perioden oktober-desember 989 var 5, prosent hdyere enn i samme periode i 988. I samme tidsrom steg prisindeksen for detaljhandel med 3,2 prosent. Tabell. Detaljomsetningsindeks. 988= Vekt Nov. Des. Nov. Des. Pst. endring Des des. 989 Detaljhandel i alt,,3 9,7 5,5 27,6 6,6 Varehushandel 4,73 4,7 39,4 95,6 3,9-6, Nærings- og nytelsesmidler 3,64,7 26, 3,9 3,9 3,8 Beklednings- og tekstilvarer 9,77 6,6 38,4 5,9 47, 6,2 Mdbler og innbo 7,9,7 3,7 2,8 42,8 8,4 Jernvarer, kjokkenutstyr, glass, steinty, fargevarer og sportsutstyr 4,6, 36,7 95,4 42, 3,9 Ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og solvvarer og film- og fotoartikler 2,7 2,5 65,6 93,3 55, -6,3 MotorkjdretOyer og bensin 33,5 93,5 89,3,8 99,7,6 Detaljhandel ellers 6,32 4,8 38, 8,9 65, 9,5

18 7 Tabell 2. Detaljomsetningsindeks. Endringer hittil i ar/siste tre maneder. 988= Gjennomsnitt Gjennomsnitt Endring okt.-des.endring i i prosent prosent Detaljhandel i alt,,8,8 7, 2,5 5, Varehushandel, 94,4-5,6 5,2 5,5-8,4 Nærings- og nytelsesmidler, 4, 4, 9, 2,4 3,2 Beklednings- og tekstilvarer, 2,7 2,7 2,6 26,9 5,2 Mdbler og inntm, 99,8 -,2 8, 25,6 6,4 Jernvarer, kjokkenutstyr, glass, steinty, fargevarer og sportsutstyr, 97,8-2,2 8,9 8,8 -, Ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og sdlvvarer og filmog fotoartikler, 94,8-5,2 2,4 4, -5,3 MotorkjOretOyer og bensin, 99,9 -, 94,,8 8,2 Detaljhandel ellers,,5,5 3,3 33,4 7,7 Tabell 3. Detaljomsetningsindeks. 988= Ur, Jernvarer, optiske kjokken- artikler, Nærings- Bekled- utstyr, musikk- Motor- Detalj- Vare- og ny- nings- Mier glass, instru- kjore- Detaljhandel hus- telses-.og og steinty,menter,tyerhandel i alt handel midler tekstil- innbo farge- gull- og og ellers varer varer og sdlvvarer bensin sports- og filmutstyr og fotoartikler 988,,,,,,,,, 989,8 94,4 4, 2,7 99,8 97,8 94,8 99,9,5 988 Januar 93,2 75, 84,3 3, 5, 75,5 82,6 99,9 9,9 Februar 92,8 86,3 92, 74,7 92,6 88, 9,8,8 89,7 Mars,5 3,8 8,4 83,4 99,7,5 89,9 2,4 94,9 April 95,5 89,2 89,4 4,9 83,9 86,8 87,5 7,7 86,3 Mai 99,,4 99,2 4,3 82, 4,5 97,,8 93,4 Juni 5,3 3,4 4,3 ' 96,2 92,6 5,4,8 2,,4 Juli 93,9, 97,2 78,6 87,8 4,2 92, 98, 76,6 August, 99, 99,6,4 99,4 2,5,8 98,2 8, September.. 97,4 96, 98,8 92,7 2,7 96, 96,2 95,9 99,6 Oktober,3,4, 6,7,7 89,8 93,2 99,4 97, November,3 4,7,7 6,6,7, 2,5 93,5 4,8 Desember 9,7 39,4 26, 38,4 3,7 36,7 65,6 89,3 38, 989 Januar 93,6 8,6 9, 5,3 8,5 7,8 86,8 92, 8,4 Februar 88,3 77,9 93,6 72,2 88, 77,3 73, 9,7 95,9 Mars 94,4 94, 3,3 79,2 85, 88,2 86,8 93,5 95,4 April 98,4 9,7 98,5 5,9 79,3 94,5 86,9 3,5 99,8 Mai,4 99, 3,9 6,4 76,2,8 88,2 2,8 99,4 Juni 6, 99,8 9,6 95,3 9,9 2,2 2,8 8,5 9,5 Juli 98,2 95,4 3,5 85,2 85,4 7, 88,5 2, 86,9 August 3,7 9,8 4,,4 3,2 2, 93,9,6 33, September..,9 86,4 4,2,9 3,5 93,8 89,2 99,4 8,9 Oktober 4,5 89,9 2,5 7,8 3,2 88,8 93,7 3,8 6,2 November 5,5 95,6 3,9 5,9 2,8 95,4 93,3,8 8,9 Desember 27,6 3,9 3,9 47, 42,8 42, 55, 99,7 65,

19 8 Figur. Detal jomsetningsindeksen. 988= 4 2,..., ,... r r eeo ee I s ee e es I.4m. 4,6...a... i 4.4. ft r ft,.4.4,,, M VO.OrOP.,,4.,,,,OW4N , , + 2 O JF MAM JJA S ON DJ FMAMJJAS OND Figur 2. Endring i prosent fra desember 988 til desember 989. (Desemberindeksen i parentes) 988= Detaljhandel i alt (27,6) Ur, optik, musikk, gull og sølv, film og fotoartikler (55,) Varehushandel (3,9) Nærings- og nytelsesmidler (3,9) Hoyden viser gruppenes andel i totalindeksen Jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, steintøy, sport (42,) Beklednings- og tekstilvarer (47,) Møbler og innbo (42,8) Motorkjøretøyer og bensin (99,7) A t I I I s I I II Detaljhandel ellers (65,)

20 9 (SU nr. 8, 99) PRISINDEKS FOR ENGROSHANDEL 4. KVARTAL 989 Statistisk sentralbyrås prisindeks for engroshandel steg med,5 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal 989. Indekstallene var henholdsvis 29,3 og 3, (3. kvartal 985=). Engroshandel med brensel og drivstoff viste størst stigning med,6 prosent, mens engroshandel med råvarer viste en nedgang på,5 prosent. Fra 4. kvartal 988 til 4. kvartal 989 steg prisindeks for engroshandel med 5,6 prosent. I denne perioden viste engroshandel med brensel og drivstoff størst stigning med 5,2 prosent, mens engroshandel med råvarer viste minst stigning med 2,7 prosent. PRISINDEKS FOR ENGROSHANDEL (3. KVARTAL 985 = ) Endring i prosent Gj.snitt Gj.snitt Endring 4.kv. 3.kv. 4.kv. 4.kv.88-3.kv i prosent kv.89 4.kv.89 Engroshandel i alt 2,8 28,6 5,6 23, 29,3 3, 5,6,5 25,2 Engroshandel med konsumvarer 3,5 5, 26,4 3,4 3,8 4,3,3 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler 25,4 3,7 5, 26,5 3,3 3,6 4,,2 Engroshandel med kolonialvare". 2,4 26,6 4,3 23, 27,7 27,2 3,3 -,4 Engroshandel med bekledningsog tekstilvarer 3,3 35,8 4,2 33, 36,6 37,2 3,,4 Engroshandel med møbler og innbo 2,3 26,5 4,3 22,5 26,8 27, 3,7,2 Engroshandel med konsumvarer ellers 25, 32,5 6, 26, 33, 34, 6,4,7 Engroshandel med produksjonsmidler 27,3 34,2 5,4 29,8 34,9 35,2 4,,2 Engroshandel med råvarer 9,8 25,2 4,5 2,5 25,4 24,8 2,7 -,5 Engroshandel med jernvarer og bygningsartikler 32,8 4, 6,3 36, 4,9 43, 5,,8 Engroshandel med maskiner og utstyr 29,2 37, 6, 3,7 37,9 38,5 5,,4 Engroshandel med motorkjøretøyer, brensel og drivstoff Engroshandel med motorkjøretøyer Engroshandel med brensel og drivstoff, 7,2 6,6,3 8,7 2, 8,8, 39,6 46,6 5, 42, 47,7 48,3 4,4,4 92,5,4 9,6 9,2 3,4 5, 5,2,6

21 2 (SU nr. 8, 99) HANDELSFLATEN OG SKIP I OPPLAG 3. DESEMBER 989 Den norskregistrerte handelsflåten hadde i 989 en nettotilgang på 7,3 mill. bruttotonn og var pr. 3. desember på 788 skip på til sammen 2 25 bruttotonn. Av disse var 762 skip på i alt bruttotonn registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), hvorav skip på til sammen bruttotonn var utenlandskeide. Pr. 3. desember er det registrert 5 tankskip på til sammen 757 bruttotonn i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), og 286 tankskip på til sammen 273 bruttotonn i NIS. Som tankskip regnes vanlige tankskip og gasstankskip. Kombinasjonsskip som malm/tankskip og bulk/tankskip regnes som torrlastskip. Tilgangen til flåten registrert i NIS i 4. kvartal, utgjorde 36 skip på til sammen 3 72 bruttotonn. Av disse kom skip på til sammen 9 bruttotonn fra Norsk Ordinært Skipsregister, 2 skip på i alt 3 66 bruttotonn ble overfort fra utenlandske registre, mens 4 skip på 87 bruttotonn var nybygd t utlandet. I samme periode ble 2 skip på 69 bruttotonn solgt til utlandet. Av tilgangen til flåten registrert i NOR i 4. kvartal, var 3 skip på i alt bruttotonn eldre innkjp fra utlandet, 2 skip på 9 bruttotonn ble levert fra norsk verksted, skip på bruttotonn var nybygd i utlandet og 5 skip på 3 bruttotonn ble overfort fra Norsk Internasjonalt Skipsregister. Statistikken viser videre at 9 skip på til sammen 3 6 bruttotonn lå i opplag ved utgangen av desember 989. Oppgavene omfatter bare norskregistrerte handelsskip på bruttotonn og over. Tabell. Handelsflåten. Norskregistrerte skip etter registertype og registreringsvilkår Pr Nettotilgang 989 Pr SkiP Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Br.t. Br.t. Br.t. I al t Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)' Registrert i NIS etter Registrert i NIS etter Registrert i NIS etter Vilkår for registrering av skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister er spesifisert i lovens, med folgende hovedinnhold i vilkårene: Pkt. : Norske statsborgere skal eie minst 6/ av kapitalen. " 2: Selskap med hovedkontor i Norge eller partrederi med bestyrende reder som fyller betingelsene i sjfartslovens kapittel 3. 3: Utenlandsk selskap med en representant i Norge som har fullmakt til å ta imot soksmål på vegne av eieren.

22 2 Tabell 2. Handelsskip på bruttotonn og over' registrert i Norsk Ordinært Skipsregister. Tilgang og avgang 4. kvartal 989 I alt -499 br.t br.t br.t. Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Br.t. Br.t. Br.t. Br.t. Tilgang i alt Nybygd i utlandet Eldre skip kjpt fra utlandet Nybygd i Norge OverfOrt fra NIS Annen tilgang Tankskip TOrrlastskip Avgang i alt Skip solgt til utlandet Forlist eller kondemnert OverfOrt til NIS Annen avgang Tankskip TOrrlastskip Handelsflåten i NOR pr Nettotilgang i 989,. kvartal Nettotilgang i 989, 2. kvartal Nettotilgang i 989, 3. kvartal Nettotilgang i 989, 4. kvartal Pr Tankskip Toirrlastskip Ikke medregnet fiske- og fangstbåter og spesialskip som taubåter, bergingsbåter, isbrytere, kabelskip, kranfartoyer, havforskningsskip, skoleskip o.l. som ikke kan karakteriseres som handelsskip. 2 Norsk Internasjonalt Skipsregister. 3 ForelOpige tall.

23 22 Tabell 2 (forts.). Handelsskip på bruttotonn og over' registrert i Norsk Ordinært Skipsregister. Tilgang og avgang 4. kvartal br.t br.t br.t. - br.t. Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Br.t. Br.t. Br.t. Br.t. Tilgang i alt Nybygd i utlandet Eldre skip kjdpt fra utlandet Nybygd i Norge OverfOrt fra NIS 2 Annen tilgang Tankskip TOrrlastskip Avgang i alt Skip solgt til utlandet Forlist eller kondemnert OverfOrt til NIS 2 Annen avgang Tankskip Tdrrlastskip Handelsflåten i NOR pr Nettotilgang i 989,. kvartal _ Nettotilgang i 989, 2. kvartal Nettotilgang i 989, 3. kvartal _ Nettotilgang i 989, 4. kvartal - _ Pr Tankskip TOrrlastskip ' Ikke medregnet fiske- og fangstbåter og spesialskip som taubåter, bergingsbåter, isbrytere, kabelskip, kranfartoyer, havforskningsskip, skoleskip o.l. som ikke kan karakteriseres som handelsskip. 2 Norsk Internasjonalt Skipsregister. 3 Foreldpige tall.

24 23 Tabell 3. Handelsskip på bruttotonn og over' registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister. Tilgang og avgang 4. kvartal I alt br.t. br.t. br.t. Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Br.t. Br.t. Br.t. Br.t. Tilgang i alt Nybygd i utlandet Nybygd i Norge OverfOrt fra utenlandsk skipsregister OverfOrt fra NOR Tankskip TOrrlastskip Avgang i alt Solgt til utlandet Forlist eller kondemnert OverfOrt til NOR Annen avgang Tankskip TOrrlastskip Handelsflåten i NIS pr Nettotilgang i 989,. kvartal Nettotilgang i 989, 2. kvartal Nettotilgang i 989, 3. kvartal Nettotilgang i 989, 4. kvartal Pr Tankskip TOrrlastskip Tilgang i alt Nybygd i utlandet Nybygd i Norge OverfOrt fra utenlandsk skipsregister OverfOrt fra NOR Tankskip TOrrlastskip Avgang i alt Solgt til utlandet Forlist eller kondemnert OverfOrt til NOR Annen avgang Tankskip TOrrlastskip i Ikke medregnet fiske- og fangstbåter og spesialskip som taubåter, bergingsbåter, isbrytere, kabelskip, kranfartoyer, havforskningsskip, skoleskip o.l. som ikke kan karakteriseres som handelsskip. 2 Norsk Ordinært Skipsregister. 3 ForelOpige tall.

25 24 Tabell 3 (forts.). Handelsskip på bruttotonn og over' registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister. Tilgang og avgang 4. kvartal br.t br.t br.t. - br.t. Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Br.t. Br.t. Br.t. Br.t. Handelsflåten i NIS pr Nettotilgang i 989,. kvartal Nettotilgang i 989, 2. kvartal Nettotilgang i 989, 3. kvartal Nettotilgang i 989, 4. kvartal Pr ' Tankskip TOrrlastskip ' Ikke medregnet fiske- og fangstbåter og spesialskip som taubåter, bergingsbåter, isbrytere, kabelskip, kranfartoyer, havforskningsskip, skoleskip o.l. som ikke kan karakteriseres som handelsskip. ForelOpige tall. Tabell 4. Norskregistrerte handelsskip i opplag pr. 3. desember 989, etter storrelse og type Type Skip i alt-499 br.t br.t. 5 - br.t. Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Br.t. Br.t. Br.t. Br.t. I alt Passasjerskip og ferger Forsyningsskip for oljevirksomhet

26 25 (SU nr. 8, 99) VEITRAFIKKULYKKER MED PERSONSKADE. JANUAR 99 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 4, 99) ForelOpige tall fra Statistisk sentralbyrà viser at 7 personer ble drept og 78 personer skadd i veitrafikkulykker i januar 99. Tallene for januar 989 var 25 drepte og 87 skadde. Reviderte tall for 989 viser 38 drepte og 38 skadde, mot 378 drepte og 962 skadde i 988. Figur. Personer drept etter trafikantgruppe. Januar ttt:t3t:t: Annet Fotgj. Sykkel MC Bilpass. Bilførere

27 Tabell. Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd, etter Oiled' 2 6 Måned Ulykker med personskade Personer drept eller skadd Personer drept I alt 2 måneder Januar Februar , Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tallene for 989 og 99 er forelepige og rettes opp etter hvert, mest for siste måned. Tallene for 988 og tidligere år er endelige. Tabell 2. Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd. Fylke Ulykker med personskade Personer drept eller skadd Personer drept Fylke Jan.-des. Januar Jan.-des. Januar Jan.-des. Januar I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Ser-Trendelag Nord-Trendelag Nordland Troms Finnmark

28 Tabell 3. Personer drept eller skadd, etter alder og traf ikantgruppe 2 7 Trafi kantgruppe Personer Personer drept i januar-desember drept eller skadd Drepte Januari alt Ar Ar Ar Ar Ar desember I alt Bilfdrere Bilpassasjerer Motorsykkelfdrere og passasjerer Mopedfdrere og passasjerer Syklister og passasjerer Fotgjengere Akende, skildpere o.l Andre

29 Tabell 4. Personer drept eller skadd, etter alder og traf ikantgruppe Personer Personer drept i januar drept eller skadd Trafi kantgruppe Ar Drepte i alt år år Ar år år Januar I alt BilfOrere Bilpassasjerer Motorsykkelfdrere og passasjerer MopedfOrere og passasjerer Syklister og passasjerer 989 _ _ 9 Fotgjengere Akende, skilopere etc Andre

30 Tabell 5. Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd. Politidistrikt 2 9 Ulykker med personskade Personer drept eller skadd Personer drept Politidistrikt Jan.-des. Januar Jan.-des. Januar Jan.-des. Januar I alt Politidistrikt Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss _ Follo Asker og Bærum _ Romerike Oslo Kongsvinger Hamar Østerdalen Gudbrandsdalen Vestoppland Ringerike Drammen Kongsberg Nord-Jarlsberg Tensberg Sandefjord Larvik _ Skien Telemark Notodden Rjukan _ Kragere Arendal Kristiansand Vest-Agder Rogaland Stavanger Haugesund Hardanger Hordaland Bergen Sogn Fjordane Sunnmere Romsdal Nordmere Uttrendelag Trondheim Inntrendelag Namdal Helgeland Rana Bode Narvik Lofoten og Vesterålen Senja Troms Vestfinnmark Varde Vads e Ser-Varanger

31 3 (SU nr. 8, 99) KOMMUNER. BALANSE PR. 3. DESEMBER Statistisk sentralbyrås kommuneregnskapsstatistikk viser at kommunenes finansielle aktiva medregnet fondsmidler, utgjorde ,8 mill, kr ved utgangen av 988. It er en økning på 7, prosent i fothold til 98. Lånegjelden i kommuner unntatt Oslo utgjorde 39,9 mill. kr pr. 3. desember 988. Sammenliknet med tilsvarende tall tor 98, var dette en økning på,3 prosent. Gjennomsnittlig lanegield pr. innbygger tor alle kommuner unntatt Oslo var i 988 kr 388. Kommunene i Vestfold hadde med kr 5 45 det laveste tylkesoliennomsnittet i 988. Deretter fulgte Vest-Agder med kr pr. innbygger. Den høyeste gjennomsnittlige länegielden i 988 hadde kommunene i Finnmark og Sogn og Fjordane, med henholdsvis kr 2 56 ocr kr pr. innbygger. En gruppering av kommunene etter størrelse, viser at de med lavest tolketall i giennomsnitt hadde den høyeste lånegjelden pr. innbygger. Kommuner med tolketall under innbyggere hadde i gjennomsnitt lånegjeld på kr pr innbygger ved utgangen av 988. Kommuner med folketall fra til 2 innbyggere hadde i gjennomsnitt kr 8 28 pr innbygger i länegield. Lavest lånegjeld pr. innbygger i 988 hadde kommuner med folketall mellom 25 og innbyggere. For disse utgjorde lånegjelden kr pr. innbygger. Primernaringskommunene er de kommuner som i gjennomsnitt hadde den høveste lânegielden pr. innbygger. Fiskerikommunene hadde med kr 4 92 pr innbygger den høyeste lånegielden ved utgangen av 988. Sentrale, blandede tjenesteytings- og industrikommuner hadde den laveste (kr 49). Tallene omfatter ikke kommunenes bedrifter med særregnskap, bl.a. lånefond, Opplysninger fra de enkelte kommuners balansereqnskap, samt storrelser som t.eks. lånegleld pr. innbygger, fås ved A henvende seg til Kontor tor tinansstatistikk i Statistisk sentraibyrå.

32 3 Tabell. By- og herredskommuner. Balanse pr. 3. desember Mill. kroner Prosentvis endring By- og herredskommuner i alt medregnet Oslo AKTIVA Finansielle aktiva og fondsmidler , /. Kassabeholdning inkl, postgiro / Bankinnskott /2. 964, Sertifikater Ihendehaverobligasioner Aksler og andeler 642./ Utlån 5/ Andre fordringer Realaktiva /. 6. Regnskapsmessig aktiva / Aktiva i alt PASSIVA Ihendehaverobligasjonslån og andre lån Annen gjeld Fond Overførte bevilgninger Kapital og regnskapsmessig passiva /.6 6. Passiva i alt By- og herredskommuner i alt unntatt Oslo AKTIVA Finansielle aktiva og fondsmidler /.9 Kassabeholdning inkl. postgiro Bankinnskott Sertifikater Inendehaverobligasioner Aksler og andeler , Utlån.., Andre fordringer Realaktiva Regnskapsmessig aktiva / ! /. 8. Aktiva i alt 6/ / PASSIVA Ihendehaverobligasjonslån og andre lån Annen gield , Fond Overførte bevilgninger Kapital og regnskapsmessig passiva / Passiva i alt..... *,.... 6/

33 Tabell 2. By- ocr herredskommuner. LAnemeld pr. 3. desember(). Fylke 3 2 Kroner pr. innbygger Prosentvis endring /-988 Gjennomsnitt alle by- og herredskommuner Unntatt Oslo Medregnet Oslo Ostfold Akershus Oslo Hedmark Wand Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder ,Rogaland / Hordaland 9/ Sogn og Flordane More OQ Romsdal Sør-Trondelag Nord-Trøndelag Nordland Tromo Finnmark Lånegjeld i alt. Mill. kr Unntatt Oslo._... 4*.4O 2858/ Medregnet Oslo () Omfatter 2.8 Ihendehaverobligasionslån og 2.83 Andre lån.

34 Tabell 3. By- og herredskommuner, etter størrelsesgruppe. LAnegield pr. 3. desember() 33 Kroner pr. innbygger Prosentvis endring Gjennomsnitt alle by- og herredskommuner Unntatt Oslo Medregnet Oslo Inntil innbyggere innbyggere " b , , / / / OOOOO W.. OOOOO. OOOOOOOO Over 6 innbyggere Unntatt Oslo Medregnet Oslo / 3. () Omfatter 2.8 Ihendehaverobligasjonslån og 2.83 Andre Mil. Tabell 4. By- og herredskommuner, etter kommuneklasse. Lånegjeld pr. 3. desember() Kroner pr. innbvager Prosentvis endring Gjennomsnitt alle by- og herredskommuner Unntatt Oslo Medregnet Oslo PrimEernæringskommuner ekskl. tiskerikommuner F Fiskerikommuner Blandede landbruks- og industrikommuner Industrikommuner Mindre sentrale, blandede tjenestevtingsog industrikommuner Sentrale, blandede tjenesteytings- og industrikommuner Mindre sentrale tjenesteytingskommuner Sentrale tienesteytingskommuner Unntatt Oslo Medregnet Oslo () Omfatter 2.8 Ihendehaverobligasionslän og 2.83 Andre lån.

35 34 (SU nr. 8, 99) IHENDEHAVEROBLIGASJONSGJELDEN 988. ENDELIGE TALL Den samlede ihendehaverobligasjonsgjeld Okte i 988 med mill. kr til mill.kr ved utgangen av året, viser Statistisk sentralbyrås kredittmarkedstatistikk. Den innenlandske obligasjonsgjelden Mae med 6 49 mill.kr, mens gjelden i utenlandsk valuta Okte med mill.kr. I 988 ble det i alt emittert nye obligasjoner for 73 5 mill.kr. Av dette utgjorde emisjoner i norske kroner mill.kr og i utenlandsk valuta mill.kr. Statsforvaltningen emitterte obligasjoner for i alt 5 65 mill.kr, kommuneforvaltningen for 2 23 mill. kr, private kredittforetak for mill.kr, statsforetak for 698 mill.kr og kommuneforetak for mill.kr. Statsforvaltningen emitterte for 5 65 mill.kr i utenlandsk valuta 988. Den gjennomsnittlige nominelle rente for emitterte ihendehaverobligasjoner i norske kroner var,79 prosent i 988 mot 2,52 prosent i 987. For lån opptatt i utenlandsk valuta var den gjennomsnittlige renten 7,37 prosent i 988 mot 7,4 prosent året fr. Tallene for emisjoner og avdrag omfatter også en del lån som ble konvertert i 988. Oppgavene over obligasjonsgjeld lagt ut i utenlandsk valuta for 988 gis med et visst forbehold. Dette har sammenheng med overgang til nye rapporteringsrutiner i forbindelse med opphevelsen av lisensplikten for bankenes privatplasserte obligasjonslån.

36 Tabell. Ihendehaverobligasjonsgjelden' pr. 3. desember 987 og 988 og bruttoendringene i 988, etter låntakersektor. Mill.kr 35 LAntakersektor Obligasjonsgjeld Emiti alt tert pr Endring Obliga- Endring i gjeld sjons- i gjeld som flgjeldsom f$- ge av Avdrag i alt ge av akkumupr. valuta- lerte kursendr. renter 988 i 988 i 988 I. I alt, i norske kr 2 og utenlandsk 329 valuta Offentlig forvaltning. Statsforvaltningen 5. Fylkeskommuner 55. Kommuner Finansinstitusjoner 9. Statsbanker 2. Forretningsbanker 25. Sparebanker 3.Private kredittforetak 3. Realkredittforetak 32. Skipsfinansieringsforetak 33 Andre private kredittforetak 37. Private finansieringsselskaper 47. Skadeforsikringsselskaper Andre innenlandske sektorer 63. Selvstendige statsforetak Kommuneforetak Private selskaper med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.) Private ikke-forretningsmessige produsentorienterte institusjoner Personlige foretak mv Personlig ikke-forretningsmessige konsumentorienterte institusjoner i Inklusive oppkjopte egne obligasjoner. 2 Medregnet emisjoner eurokroner. 3 Korrigerte tall. 4 Den norske andelen av SAS' Lånebevis er regnet som innenlandsk obligasjonsgjeld. -7

37 36 Tabell (forts.). Ihendehaverobligasjonsgjeldent pr. 3. desember 987 og 988 og bruttoendringene i 988, etter låntakersektor. Mill.kr LAntakersektor Endring Obliga- Obliga- Endring i gjeld sjons- sjons- i gjeld som foilgjeld Emit- gjeld som foil- ge av i alt tert Avdrag i alt ge av akkumupr. Iipr. valuta- lerte kursendr. renter i 988 i 988 II. I alt, i norske kr Offentlig forvaltning Statsforvaltningen Fylkeskommuner Kommuner Finansinstitusjoner Statsbanker Forretningsbanker Sparebanker Private kredittforetak Realkredittforetak Skipsfinansieringsforetak Andre private kredittforetak Private finansieringsselskaper Skadeforsikringsselskaper Andre innenlandske sektorer Selvstendige statsforetak Kommuneforetak Private selskaper med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.) Private ikke-forretningsmessige produsentorienterte institusjoner Personlige foretak mv Private ikke-forretningsmessige konsumentorienterte institusjoner III. I alt, i utenlandsk valuta Offentlig forvaltning Statsforvaltningen Kommuner Finansinstitusjoner Statsbanker Forretningsbanker Sparebanker Private kredittforetak Realkredittforetak Skipsfinansieringsforetak Andre private kredittforetak Private finansieringsselskaper Andre innenlandske sektorer Selvstendige statsforetak Kommuneforetak Private selskaper med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.) Inklusive oppkjoipte egne obligasjoner. 2 Medregnet emisjoner i eurokroner. 3 Korrigerte tall. 4 Den norske andelen av SAS' LAnebevis er regnet som innenlandsk obligasjonsgjeld.

38 3 7 Tabell 2. Ihendehaverobligasjonsgjelden' etter låntakersektor og nominell rentesats pr Mill. kr og prosent Låntakersektor Kommune- Forret- Andre Stats- forvalt- nings- Andre Stats- norske I alt forvalt- ningen banker Stats- kreditt- fore- sekfingeninkl. og banker inst. tak2 torer kommune- spareforetak banker A. Obligasjoner i alt. Mill. kr Gjennomsnittlig rente i alt Prosent,79,32, 7,29 9,86 2,32 8,5, B. Obligasjoner i norske kroner. Mill. kr Gjennomsnittlig rente. Prosent 2,76 2,9 3,3 4, 2,3 3,28 2,56,73 C. Obligasjoner i utenlandsk valuta 3. Mill. kr Gjennomsnittlig rente. Prosent 7,37 6,2 6,2 7,23 6,39 8,3 8,6 8,26 Inklusive oppkjopte egne obligasjoner. 2 Den norske andelen av SAS' Lånebevis er regnet som innenlandsk obligasjonsgjeld. 3 Omregnet etter valutakurser pr

39 38 (SU nr. 8, 99) LIVSETRSIKRIN:ESELSKAPER. A NIP Få I I IR. 3.EIE3ENEER 989 LivsfarsikringsseIskapene ekte i 989 sire utlan ti I foretak, hammer cg privatperscner ITECI 598 mill.kr (, present) til mill. kr pr. 3. deserriaer 989. aholdning av iheniehavercioliga,sjcrer steg rred mill.kr (3,3 present) cg litigjcree mill. kr pr. 3. ci2serricer 989. Datte viser forelepicp cupgaver fra Statistisk sentralbyrås 4.-z I ttrrarkeds-tatistikk. I 988 økte c tilsvarencle utlanene fra livsfarsikr:ingsselskapene mad mill.kr (9,4 present), rrens beholdningere av ihendehawrcioligasyner steg rred mill.kr (7,4 prcsent). Tahell. Livsfcrsikrinoffiselsloper. EW_anseubdrag pr. 3. cleserber. Mill.kr Aktivaposter I AEU' Sealer cg skillernynt 2. Bankinnskudd a. Norges Bank 7 7 b. Postgiro cg Postsparebanken C. Ebrretninabanker d. Spareicanker e. Utenlandske banker Statsisseveksler 4. Sertifikater a. Statssertifikater b. Banksertifikater - 2 C. Finanssertifikater (Private finansieringsselskaper) d. Kredittsertifikabar (Private kredittfaretak) e. Ikesertifikater Karrruner Statsforetak Kcrarurefctretak Private fctretak Ihendehavertioligasjcner ) a. Statsforvatnirn b. Kamureforvaltningen ekskl. kirrrureforetak C. Karraineforetak d. Statshanker e. Private kredittfaretak f. Statsforetak g. Andre norske sektorer h. Utenlandske ihenclehaverebl Aksjer ) Av dette: Utenlandske aksjer Grunnfarlsbevis Utlån for en blcc-avslaivning 2) Realkapital a. Fast kapital b. Driftsrmdler )Bcktort vent_ 2)SpEsifikasjcn, se tabell 2.

40 39 Tbicell 2. LivsforsikrinTselskaper. Utlån etter ihitakersektor pr. 3. desenber ' I ALT A. Cffentlig fotvaltnmj Statsforvaltnirqn crvaltningen - 5. Fy kommuner Kamuner B. Finansinstitusjaner Dostgiro Statsbanker Ftrretningsbanker Private kredittforetak Private finansieringsselskaper Livsfcrsikringsselskaparinv Skadeforsikringsselskaper C. Arrire innenlandske sektorer Selvstendige statsforetak Kammuneforetak Private selskaper mad hegrenset ansvar (aksjesehaww.) Private ikke-forretningsmessige produsentcrienterte institusjoner Personli9e faretak rn.v Private ikke- forretningsmessige konsumentcrienterte institusjoner Personlig naeringsdrivenole Lønnstakere o Andre private sektorer D. Utlancët 5 E. Spesifikasjoner:.Foretak, kommuner cxj priva soner OURIsektorene 5 - :9).. 2. Boliglan i alt Herav ti i Ionnstakere (sektor 8)

41 4 PUBLIKASJONER UTSENDT I JANUAR 99 BANK- OG KREDITTSTATISTIKK AKTUELLE TALI, (BK; 28/89 og -3/9). I publikasjonen publiseres lopende regnskapsstatistikk for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper mv. så snart tallene foreligger. Sidetall 6-23, 25 kr ISSN HELSEINSTITUSJONER 988 (NOS B; 877). Publikasjonen legger fram statistikk over kapasitet, belegg og personale. Dessuten omfatter publikasionen også en del oversiktstabeller og detaljerte tabeller for inn- og utskrivninger ved de psykiatriske istitusjoner. Sidetall 97, 45 kr ISBN ISSN INDUSTRISTATISTIKK 987 HEFTE II VARETALL (NOS B ; 876), Inneholder detaljerte oppgaver over produksjon av varer og forbruk av brensel og viktige råstoffer. Varenomenklaturen inngår også. Sidetall 86, 5 kr ISBN ISSN INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK 986 (NOS B; 867). Inntekts- og formuesstatistikk 986 inneholder opplysninger om gjennomsnittsinntekter, inntektens sammensetning og inntektsfordelinger, og tilsvarende opplysninger om formuesforhold for personer og for husholdninger. Statistikken bygger på materiale fra Inntekts- og formuesundersøkelsen 986. Sidetall 24, 65 kr ISEN ISSN MANEDSSTATISTIKK OVER UTENRIKSHANDELEN (MU; NOVEMBER 989). Gir i et fast tabelloppsett hovedtall for utenrikshandelen og i mer detaljerte tabeller innførseler og utforselen av varer. Sidetall 74, 25 kr ISSN NASJONALREGN SKAPSSTATISTIKK 987 (NOS B; 878). Dette er første omarbeidde utgave av den årlige nasjonalregnskapspublikasjonen, med antall tabeller økt fra 73 til 3 op vesentlig mer tekstlig informasjon enn tidligere. De fleste tabeller har tidsserier for årene med reviderte og mer detaljerte tall for 986 og 987 enn publisert tidligere, men det finnes også historiske tall helt tilbake til 93. Denne statistikken er nå systematisert i åtte tabellområder: () Oversiktstabeller (2) Historiske tabeller (3) Internasjonale tabeller (4) Vekstrate- og prisendringstabeller (5) Næringstabeller (6) Arts- og formålstabeller (7) Tabeller over varer og tjenester og (8) Institusjonelle sektortabeller. Sidetall 42, 5 kr ISBN ISSN REGNSIKAPSSTATISTIIKK 987 INDUSTRI OG VAREHANDEL (NOS B; 873). Publikasjonen inneholder regnskapsstatistikk for store foretak i olje- og gassvirksomhet, bergverksdrift og industri, engroshandel og detaljhandel. Statistikken Fir resultatregnskap, balanse og en del avledede analysetall for ulike bransjer, konkurransetyper, eierformer størrelsesgrupper. I tillegg til oppgavene for siste år gis det også en del tilbakegående tall. Statistikken er samlet i en felles publikasjon fra 987- årgangen, mens det tidligere var særskilte publikasjoner for; () Oljeutvinning, bergverksdrift industri, (2) Engroshandel og (3) Detaljhandel. Sidetall 48, 6 kr ISBN ISSN SIVILRETTSSTATISTIKK 988 (NOS B; 88). Gir opplysninger om tvistemål, konkurser, akkorder op tvangsauksjoner over fast eiendom. Sidetall 46, 35 kr ISBN ISSN STATISTISK IVIANEDSHEFTE (SM; 2/89). Gir i et sett av faste tabeller oversikt over det aller meste av det SSB lager av konjunkturstatistikk og annen måneds- og kvartalsstatistikk. Foruten tall for siste eller nest siste måned eller kvartal Fir månedsheftet tall for en rekke tidligere måneder, kvartal og år. Sidetall 26, 5 kr ISBN ISSN STATISTISK UKEHEFTE (SU; -5/9). Ukeheftene gir foruten kortidsstatistikk en løpende presentasjon av hovedresultater fra all ny statistikk etterhvert som den utkommer. Sidetall -7, 25 kr ISSN UTENRIKSHANDEL 988 HEFTE II (NOS B; 872). Gir tall for bl.a. handelen med de enkelte land, fordeling på vareslag (SITC - Rev.), tollsted transportmåte. Sidetall 377, 95 kr ISBN ISSN VITSKAPSFILOSOFI OG ØKONOMISK TEORI/Kjell Arne Brekke og AsbiOrn Torvanger (Red.) (SOS; 73). I doktorgradsstudiet ved Det samfunnsvitskapelege fakultet ved Universitetet i Oslo er eit kurs i vitskapsfilosofi obligatorisk. Eksamensform ved kurset er essay over sjølvvalt emne med tilknytning til vitskapsfilosofi. Statistisk sentralbyrå har i denne publikasjonen samla essay skrive av sosialökonomar i samband med dei to fyrste kursa, som vart arrangerte vårsemesteret og haustsemesteret 987. Sidetall 35, 5 kr ISBN ISSN PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING I FEBRUAR 99 Kommunehelsetjenesten Arsstatistikk for 988 (RAPP; Region-2 En modell for Regionaløkonomisk analyse 89/2) Sidetall 83, 7 kr (RAPP; 9/2) Sidetall 76, 7 kr PUBLIKASJONENE FR TIL SALGS I BOKHANDLENE

42 4 STATISTIKE SOM VENTES PUBLISERT I KOMMENDE TIKE Tittel/emne Planlagt publiseringsdato PubliseringsmAte Lønnsindeks for arbeidere i industrien kvartal 989 Aktuell statistikk og Teledata Emisjoner av ihendehaverobligasjoner, Statistisk ukehefte Hoteller og andre overnattingssteder. Hotellstatistikk. Januar Skattestatistikk 988. Gjennomsnittstall for personlige skattytere ft Studentstatistikk. oktober ft UKE-, MANEDS- OG KVARTALSPUBLIKASJONER Abonnementsprisene for SSBs uke-, måneds- og kvartalspublikasjoner er for året 99 fastsatt til: Pr. år Pr. hefte Statistisk ukehefte (SU) kr 4 25 Statistisk månedshefte (SM) tt 3 5 Månedsstatistikk over utenrikshandelen (MU) tt 2 25 Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall (BK) ft Økonomiske analyser (OA) tt 2 3 Regionalstatistikk (RS)?? 4* - Byggearealstatistikk, kvartalspublikasjon (NOS) It 75 5 Olje- og gassvirksomhet, kvartalspublikasjon (NOS) n 85 5 Samfunnsspeilet (SP) tt 4 Byggekostnadsindeks (EKI) It 25 Konsumprisindeks og prisindeks for førstegangs omsetning innenlands (KPI) tt 25 * Perm kr. 5,- kommer evt. i tillegg

43 PRIS PR. AR KR 4, PRIS PR. HEFTE KR 25, SYSTEMATISK OVERSIKT OVER EMNEGRUPPENE GENERELLE EMNER Generelle emner, nasjonalt Generelle emner, regionalt 9 Andre generelle emner NATURRESSURSER OG NATURMILJØ Ressurs- og miljoregnskap og andre generelle ressurs- og miljøemner Areal 2 Energi 3 Luft 4 Vann 5 Mineraler 6 Skog og planteliv 7 Dyreliv 8 Naturmiljø - levekår og økonomi 9 Andre ressurs- og miljøemner 3 SOSIOØKONOMISKE EMNER 3 Generelle sosiodtkonomiske emner 3 Folketellinger 32 Arbeidskraft 33 Lønn 34 Personlig inntekt og formue 35 Personlig forbruk 36 Boliger og boforhold 39 Andre sosioøkonomiske emner 4 NÆRINGSØKONOMISKE EMNER 4 Generelle næringsøkonomiske emner 4 Jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og fangst 42 Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning 43 Bygge- og anleggsvirksomhet 44 Utenrikshandel 45 Varehandel 46 Samferdsel og reiseliv 47 Tjenesteyting 49 Andre næringsøkonomiske emner 2 SOSIODEMOGRAFISKE EMNER 2 Generelle sosiodemografiske emner 2 Befolkning 22 Helseforhold og helsetjeneste 23 Utdanning og skolevesen 24 Kulturelle forhold, generell tidsbruk, ferie og fritid 25 Sosiale forhold og sosialvesen 26 Rettsforhold og rettsvesen 27 Levekår ellers 29 Andre sosiodemografiske emner 5 SAMFUNNSØKONOMISKE EMNER 5 Nasjonalregnskap og andre generelle samfunnsøkonomiske emner 5 Offentlig forvaltning 52 Finansinstitusjoner, penger og kreditt 53 Konjunkturer 59 Andre samfunnsøkonomiske emner 6 SAMFUNNSORGANISATORISKE EMNER 6 Generelle samfunnsorganisatoriske emner 6 Administrative emner 62 Politiske emner 69 Andre samfunnsorganisatoriske emner STANDARDTEGN Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres Null Mindre enn,5 av den brukte enheten Foreløpige tall Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien ISSN