Transkript

1 Påsken 1995 Redaksjon: Olav Aasprong, Arve Stokke Minneord. Den 14. februar 1995 fikk vi beskjed om at bror Johan Petter Rød var død, nær 70 år gammel. Johan Petter har de siste årene vært mye syk slik at han ikke har vært så mye å se i logen, men vi vet at hans tanker i denne perioden ofte har vært i logen, og at han har tenkt mye på sin aktive periode i ordenen. Noe av det som sitter igjen i våre minner er den korrekte holdning han alltid viste i logesalen, og vi tenker her først og fremst på hans tid i flere perioder som logens inspektør. Johan Petter fikk et langt yrkesliv som en meget god fagmann innen bakeryrket. Vi lyser fred over Johan Petter Røds minne. Den høye sannhets grad Den 1. februar 1995 fikk to brødre tildelt Den høye sannhets grad: Inge Jarle Stokke Håkon Arnold Pettersen Den edle kjærlighets grad Den 11. januar fikk fire brødre tildelt Den edle kjærlighets grad: Ola Strand Tor Sivertsen Harald Kristian Halseth Henry Visnes Det gode vennskaps grad Den 15.februar fikk tre brødre tildelt Det gode vennskaps grad: Kjell Johansen Odd Arne Dahle Gerhard Dalager og Kjell Fjeldstad fikk tildelt samme grad den 29. mars. Vi gratulerer alle med gradspasseringene, og gir vår ros til alle dyktige aktører som deltar i spillene! Tildeling av 40 år s veteranjuvel. Onsdag 15 mars var nærmere 50 brødre samlet for å hylle en trofast bror som fikk tildelt sin velfortjente 40 års veteranjuvel. Bror Frank Tovan hadde den 9 mars vært medlem av Odd Fellow ordenen i 40 år. I logesalen hadde DDSS Kåre Slinning ansvaret for den høytidelige tildelingen som ble utført på en fin og verdig måte Selskapslokalene var pyntet til fest og ved brodermåltidet var det mange gode ord som ble tildelt Frank for det fine broderskapet som han har vist gjennom alle disse år. Vi i redaksjonen stiller oss også i gratulantenes rekker. Rekordoppmøte 18. januar På møtet den 18. januar kunne vi registrere at hele 67 brødre var møtt opp. Oppe i logesalen hadde vi denne kvelden et meget interessant foredrag av br. Bjørn Endreseth over emnet gater i Kristiansund N. Foredraget ble meget godt mottatt av brødrene, og vi har valgt å ta med utdrag i dette nummer av Runeskriften. Innlegget er forkortet, men dersom noen ønsker det, kan vi skaffe et komplett foredrag. Kontakt redaksjonen!

2 2 EKSPANSJON I ORDENEN OG LOGEN. Ekspansjon - ja hva er det. Er det å få inn et passe antall medlemmer i logen slik at vi holder medlemstallet i forhold til avgangen - eller har vi et videre perspektiv. Vi må huske på at vi har som formål å utbre vennskapets - kjærlighetens og sannhetens grunnprinsipper blant menneskene. Å undervise dem i kjærlighet til Gud og deres neste, og å lære dem at ord ikke er nok, men at disse lærdommer må omsettes i handling for at hver enkelt efter evne kan bidra til menneskenes forbedring og fullkommengjørelse; er Odd Fellow Ordenens formål. Ut over dette har vi budordene om å - besøke de syke - hjelpe de trengende - begrave de døde - og oppdra de foreldreløse. Det er nok av oppgaver for oss alle og jo flere vi er, dess større mulighet har vi for å lykkes i vårt arbeide. Arbeidet med å ekspandere i vår by er allerede godt igang i og med tanken om dannelse av broderforening og videre opprettelse av ny loge når tiden er moden. Jeg har stor forståelse for en viss skepsis blant brødrene når dette kommer kontant og uventet på bordet. Spørsmålene stiller seg i kø; Hva med de eksisterende loger - blir de skadelidende? Hvilke brødre går til den annen loge? og ikke minst - hva med møtefrekvensen? Spørsmålene er mange. Det som kan sies er at dette er en lang prosess og at det blir tid både til å tenke og å tilpasse seg. Med perspektivet om fordobling av medlemsmassen frem til år 2010, er det kun en måte å ekspandere på, nemlig ved dannelse av ny loge. Som regel gir et slikt initiativ en økt aktivitet også i de andre logene uten at det nødvendigvis behøver å bli noen direkte konkurranse. Fordelene er at flere brødre blir aktivisert i logearbeidet og dermed får større interesse og fremmøte. Vår loge har ikke kapasitet til noe øket medlemstall, og vår oppgave blir å fylle på i takt med avgangen, eventuelt kan en reduksjon også være aktuell. Det er jo ikke første gang vi starter broderforening og ny loge. Vi er moderloge til Loge nr 80 Driva - et livskraftig og initiativrikt barn som i disse dager står i ferd med å ta i bruk sitt nye ordenshus. Hvorfor skulle vi ikke lykkes igjen? Det er spørsmål om vilje og positivitet hos logens brødre, noe jeg tror vil finnes i fullt monn når brikkene etter hvert faller på plass. Vi har ikke lov til å være oss selv nok - vi må ha et videre perspektiv for ordensarbeidet. Vårt medlemskap i en verdensomspennende organisasjon som Odd Fellowordenen forplikter. Ordenens målsettinger er høye og vi må alle forsøke etter beste evne å etterleve disse. Hva om vi en dag hadde tre loger i Kristiansund hvor det kunne samarbeides. Gå på møtene til hverandre hvis det med tiden skulle bli forandringer i møtefrekvens. Kanskje kunne gradsarbeidet samordnes slik at vi fikk et større fellesskap - treffe og bli kjent med brødre fra andre loger. I det hele tatt; få et videre perspektiv og en videre horisont, noe jeg tror vi alle vil ha stort utbytte av. Dette er tanker og refleksjoner jeg har gjort meg om et nytt og ukjent tema. Jeg håper inderlig at jeg ikke tar feil i mine betraktninger. Jeg vil få lov å ønske intiativtakerne - logene og ordenen -lykke til i dette arbeidet som jeg er sikker på vil krones med hell. Ingvar Langseth Storrepresentant Loge nr.6 Rune. Innlegg som omhandler dannelse av broderforening tas imot med takk. La ditt synspunkt komme frem i vår neste utgave som blir sommernummeret. Red. VEDR. DANNELSE AV BRODER- FORENING I KRISTIANSUND For en tid tilbake fikk loge nr. 6 Rune fra br. Eks. OM Arne Reistadbakk og br. UM Odd Garli et brev vedr. tanken om å danne en broderforening i Kr.sund, og en positiv betenkning vedrørende saken fra Str.repr. Ingvar Langseth. Begge disse brev er referert i logen tidligere.. Hva har hittil skjedd i saken. Det som hittil har skjedd i denne saken er at den nå har fått modnet seg litt i embetsmennene tanker samt blant brødrene. Den har vært diskutert på kollegiemøter i Rune, det har vært et møte mellom Str.rep., OM og formennene i logenes nemnder for styrkelse og ekspansjon. Det har også vært et møte mellom Str.repr. Ingvar Langseth, OM i begge loger, undertegnede som formann i logens nemnd for styrkelse og ekspansjon, Eks OM Arne Reistadbakk og UM Odd Garli. Konklusjonen på disse møter er positiv for dannelse av broderforening. Som formann i logens nemnd for styrkelse og ekspansjon har jeg fått i oppdrag etter disse møter og klargjøre for brødrene hvordan deltagerne ser på spørsmålet. En umiddelbar reaksjon fra meg og mange andre av brødrene var; hva vil dette ha også si for loge Runes utvikling og fremtid? Kan det ødelegge noe av det som er bygd opp, kan det skape splittelse i logen? Hva med loge Ankret i denne sammenheng? Det første spørsmål som kom var: Skal loge Rune deles? Nei : selvfølgelig skal loge Runes ikke deles. Ikke på noen som helst måte. Noen få av logens medlemmer skal være med i dannelsen av en broderforening for evt. senere hvis grunnlaget er tilstede å starte en ny loge. 10 brødre trengs for å starte en broderforening. Disse skal rekruttere nye medlemmer til loge Rune og broderforeningen. Når det så er blitt 30 medlemmer i broderforeningen kan søknad sendes inn til Storlogen ved Stor Sire

3 3 for godkjennelse til dannelse av en ny loge her i Kr.sund. Skulle dette mål ikke bli nådd så har det ikke skjedd noe annet en at loge Rune har fått endel nye brødre. Loge Rune skal fortsette med å være en stor, sterk og livskraftig Odd Fellow loge. Kan en broderforening skape splittelse innen losjen? Nei, ikke hvis arbeidet med broderforeningen foregår i all åpenhet og at broderforeningens medlemmer sørger for at loge Runes brødre til enhver tid er fullt ut orientert hva som skjer og hvordan saken står. Skal loge Rune forandre sin møtefrekvens for å gi plass til en ny loge? Nei. Det finnes ingen grunner idag for dette. Skal logens embetsmenn få arbeide slik som de må for at logen skal drives slik som idag, må en ha ukentlige møter. Dessuten vil det uansett i den perioden broderforeningen oppbygges og til en ny loge kan stiftes (3 til 4 år) være absolutt nødvendig med ukentlige møter da jo det vil bli mere gradsarbeide med medlemmer til broderforening og med loge Runes egen tilgang av medlemmer for opprettholdelse av det eksisterende medlemstall. Ordenens målsetning. Konkrete mål for vekst. Et viktig moment i saken. I siste Odd Fellow blad står det litt om Storlogens intensjoner som er en økning av brødre innen ordenen med 100 prosent i løpet av de neste 15 år. Det skal også utarbeides årlige mål for hver loge for netto tilvekst og for det nødvendige antall innvielser for å nå dette mål. I Kr.sund er vi idag 232 brødre, og dersom vi skal øke med 100 % vil vi i år 2010 være 460 brødre i våre to loger. Så mange medlemmer i to loger går jo ikke. Og loge Rune kan ikke øke sitt medlemstall da vi jo er store nok som det er. Å nå et slikt mål er sannsynligvis heller ikke realistisk med det befolkningsgrunnlag som finnes i vårt distrikt, men å øke antallet brødre og det å utbre Odd Fellow ordenes målsetninger, må være et mål som vi alle må støtte og arbeide for. Skal dette gjøres, må det gjøres med en ny loge. I loge Rune har vi idag 142 brødre. Rune er stor nok i antall medlemmer. Det loge Rune må satse på er å fylle opp naturlig avgang i årene som kommer og eventuelt øke oppmøteprosent av de brødrene som vi allerede har. Loge Rune har idag et gjennomsnittlig oppmøte på 55 brr. pr. møte. Dette vil si ca. 40 % av det totale medlemstall. Logen har ca. 100 brødre som deltar jevnlig på møtene. Prosentvis ikke et godt oppmøte i forhold til det totale medlemstall, men totalt er et snitt på 55 brødre tilfredsstillende. Dette er så mange at vi vel alle vel merker at det er vanskelig å bli kjent med alle brødrene og få den kontakt som vi bør ha med hverandre. Når det gjelder oppmøteprosenten i forhold til totalt medlemstall, må en ta i betraktning loge Runes sammensetning av medlemmer: Vi har 31 brødre over 70 år og 17 mellom 60 og 70 år. Vi har 38 pensjonister, 9 brødre som seiler utenriksfart og 16 brødre som har sitt arbeide innen Supply, MRF og Losvesenet. Alle brødre som møter så ofte som de kan men som er borte store deler av året eller i visse perioder alt etter skiftordninger. Denne sammensetning av medlemmer gjør at logen kan være så stor som den er idag. I loge Ankeret er der 90 brødre totalt og ca. 42 tilstede. I gjennomsnitt er dette nesten 50 % oppmøte. Loge Ankeret har med sine 90 medlemmer et mere passende medlemstall for en loge. Et medlemstall som jo også gjør at flere av brødrene kan bli engasjert innen logens arbeide. Den videre gang i saken må nå bli at initivtagerne fremlegger sine tanker vedr. dannelsen for logenes brødre og orienterer om hva en broderforening er og hva som må til for å starte en slik forening. De som har sagt seg villig til å være med og arbeide med en broderforening vil derfor nå samles for å trekke opp retningslinjer for dannelsen. Derfor kjære brødre, se positivt på det initiativ som her er tatt og det som nå skjer i loge Rune. Det er til det beste for ordenen og derfor også for byens og distriktets loger. Og med full åpenhet og støtte fra alle brr. kan dette ikke skade vårt ordensarbeide og vår ordens målsetning for utbredelse av grunnsetningene for V.K. og S. Magnar Mølgaard Fung. Eks OM Bror OM har ordet KJÆRE BRØDRE. Jeg vil på ny gjennom logens avis Runeskriften hvor jeg når alle brødrene i logen, på vegne av meg selv og embetskolegiet benytte anledningen til å skrive noen ord. Noen betraktninger og tilbakeblikk på de siste 3 månedene av vårterminen. Vi har i denne perioden hatt fine gradsspill og mange møter som jeg føler og tror at også brødrene har hatt glede av. Dessverre ble det ikke noe av nyttårsballet i år, dette på grunn av for liten oppslutning, dette er å beklage og jeg håper at dette forandres til neste år. Den 22 februar hadde vi skreiaften som ble en meget vellykket aften og den 1 mars hadde vi besøk av DDSS Kåre Slinning som holdt instruksjon. Et meget hyggelig besøk og et vellykket møte. Den 15 mars ble det tildelt 40 års vet.juvel til bror Frank Tovan av DDSS Kåre Slinning. En meget fin høytidsstund. Bror Finn Koch skulle også få tildelt denne veteranjuvelen, men var dessverre forhindret å komme grunnet sykdom. Til slutt vil jeg benytte anledningen til å ønske alle brødrene med familie en riktig god påske. Vel møtt etter påske. Med broderlig hilsen i V.K: og S. Arnt O. Kvalvåg. OM

4 Ei gate i Kristiansund N, og bakgrunnen for navnet. Gata jeg vil fortelle om her er KONSUL KNUDTSONS GATE i Kristiansund. Gata er oppkalt etter mannen som gikk under navnet storkonsulen fra Kristiansund N, Nicolay H.Knudtzon, født i 1816 og død i Han var den betydeligste av alle byens klippfiskhand-lere.. Konsul Nicolai H. Knudtzon, som hadde fått ei gate oppkalt etter seg, var tredje generasjon av kjøpmannsdynastiet Knudtzon i Kristiansund N. Han hadde samme navn som sin far og bestefar. Familien kom fra Bredsted i Slesvig (sør i Danmark) på slutten av 1700 tallet. I dag ligger Bredsted i Tyskland, i landområdet Schlesweig-Holstein. Denne familien var det som skulle bli den mest innflytelsesrike kjøp-mannsfamilie i Kristiansund N gjennom hele forrige århundre. Konsul Knudtzons gate ligger midt i byen. Den går fra hovedinngangen til Grand Hotell rett vest mot Fylkessykehuset. Før byen ble bombet under siste krig for over 50 år siden, var gata mye lengre. Da gikk den helt ut til det kommunale slakteriet, der sykehusets store funksjonærbolig ligger i dag. Etter krigen ble gata omregulert og mye kortere. Nicolai H. Knudtzons blir karakterisert som en fin og rettskaffen mann, et forretningsgeni og meget godtgjørende. Da han overtok firmaet etter far sin hadde han gått på høyere skole utenbys. Høyere skole fantes ikke i Kristiansund på den tiden. Han hadde også flere års opphold i utlandet, særlig Spania, og utdannet seg for handelen. Storhavets by, handelens og sjøfartens Kristiansund slik byen var det i sin glansperiode i forrige århundrede, hadde flere patrisierhus. Det var hjem for aristokratiske slekter fra inn og utland, og de satte sitt preg på byens næringsliv. Kjente patrisierhus som ennå kan finnes er Handverkergården i Vågen og Lossiusgården på Innlandet. Det var store hvitmalte hus med fine inngangspartier og store vinduer i første etasje. Til husene hørte det gjerne store hager. Patrisierhuset til Nicolai H. Knudtzon lå på Kirkelandet, omlag der det nedlagte 4 Nordmøre Meieri ligger i dag. I forrige århundrede hadde Kristiansund N på en gang opp til 80 seilskuter i utenriksfart. De største rederne var Nicolai H. Knudtzon,Hans Clausen, Parelius & Lossius og Christian Jensen.. Det var en enorm bedrift etter datidens målestokk Nicolai H. Knudtzon var leder for. Samtidig dominerte han fullstendig byens bankvesen. Med sine inntekter var Knudtzon en god skatteyter for byen, og han betalte alene ofte halvparten av byens samlede skatter. Når bidragslister til et eller annet formål skulle sirkuleres, var det en selvfølge at den første gikk til Knudtzon. De andre måtte i beskjeden orden og målestokk følge ham. Av alt som er fortalt om Nicolai H. Knudtzon forstår vi at han var en mektig mann. Det har gjennom alle tider vært skiftende kår både i by og land, og under krisen i 1880-årene måtte mange av byens eksportører søke akkord, Men Nicolai H. Knudtzon firma var like sikkert. Han sto som den bunnfaste bergholmen mellom brenningene. En av de store dagene i byens liv var Knudtzons fødselsdag i januar. Da sto hans prektige patrisierhjem åpent for alle som ville gratulere med dagen. Det var imidlertid sjelden at folk utenfor embets- og forretningsstanden møtte. Klasseforskjellen var stor i de dager. Når fremmede flåteavdelinger besøkte byen, var det en selvfølge at Knudtzon holdt store middager og ball for offiserene. Fartøyene lå da flere dager på havna og det gav anledning til mange fester. For øvrig var representanter for de fleste nasjonaliteter gjester hos konsul Knudtzon og hans frue. De storstilte selskapelighetene om sommeren var ofte lagt til familiens landsted på Frei- det idylliske Birkelund. Knudtzon kjøpte seg 8-9 mål jord på Frei og tomten ble herskapelig bebygd. Det ble anlagt veier og blomsterrabatter og det ble plantet frukttrær og bærbusker. Gartneren og hans folk besørget hagestellet. For å ivareta sin store forretning i Kristiansund N, reiste han hver morgen kl 0730 unntatt søndager over Freiøya med hesteskyss til Bolga. Der ble han hentet med robåt og befordret inn til kontoret i byen. Dersom det var større selskapeligheter på Frei, stilte Knudtzon dampskipet Christiansund til disposisjon. Det gikk helt til Frei og la til ved Frei-kaia. Mange framstående personer var Knudtzons gjester på landstedet, deriblant Gustav V som kronprins. Der holdt Knudtzon også bryllup for sin unge datter Anna. Knudtzon var både ordfører i Kristiansund og byens stortingsmann fra 1862 til Som stortingsmann gjorde han sitt til at Kristiansund ved stortingsvedtak fikk høyere skole, eller videregående skole som det heter i dag. Dette var for øvrig samme dag som Molde og Ålesund også fikk slike skoler. Til dette formål gav Knudtzon pengehjelp, ellers hadde det ikke vært mulig å få saken gjennomført. Medgang, hell og lykke fulgte Nicolai H. Knudtzon i hans virke og offentlige liv, men store sorger og motgang fikk han og gjennomgå. Han var lykkelig gift med sin kusine Anna Wilhelmine Knudtzon. De fikk i tidsrommet 1854 til 1871 i alt ni barn. Av dem døde i samme tidsrom seks. I 1871 døde hans hustru fra ham, og noen år etter ei datter og en sønn. Bare ei datter overlevde sin far, fru kammerherre Knudtzon til Ulleberg gods ved Larvik. Hans andre ekteskap med Caroline Knudtzon født Werring var barnløst. Nicolai H. Knudtzon døde i 1895, nærmere bestemt 28 januar i en alder av 79 år, og det er således i år (1995) nøyaktig 100 år siden han gikk bort. Begravelsen 11.februar fikk tilslutning fra hele byen. I sørgehuset la daværende ordfører i byen, overrettssakfører og senere politimester Aas på krans fra kommunen med bl.a disse ord. Medborgere. Vi er i dag samlet ved en manns båre hvis navn er et av de mest kjente i landet, og kjent var han lang utenfor fedrelandets grenser. I Nicolai H. Knudtzon har ikke alene vår by, men også norsk næringsliv tapt en av sine dyktigste forretningsmenn. Bjørn Endreseth Januar 1995 FESTMØTE 18 MARS Vårt tradisjonelle festmøte med damer og tilreisende brødre fra vår vennskapsloge nr 109 Nidaros ble avholdt i våre lokaler den 18 mars. Aftenen startet opp med en høytidsstemt stund oppe i Logesalen. Her ble sang, tekst og dikt som omhandlet Kristiansund opplest av brødrene fra de fire stoler. Sammen med tekstene fikk

5 5 Det burde tilstrebes å bruke preparater som både beskytter mot UVA og UVB (UV=ultrafiolett). Personer med hudtype I-lll (Type I: Oftest brent. Type II: Hyppig brent. Typer III: Brent av og til. Type IV: Sjelden brent.), bør anvende solfilter med beskyttelsesfaktor høyvi fin musikk og lysspill som ble fremført på en førsteklasses måte. Solosang ble også fremført av bror Ola G. Jenssen. Han har en klar, ren og kraftig stemme som passet fint inn i det samspillet som ble fremført. Musikken var førsteklasses fremført i Logesalen, denne gangen utført av bror Sigurd Svardal som er loge Ankeret s faste organist. Som vanlig var det stor stemning i selskapslokalene, hvor det ble servert tradisjonell Kristiansundsmat med blandaball, saltkjøtt og diverse tilbehør. Ved bordet var det flere taler, og vi hadde et meget vellykket kulturelt innslag hvor bror Egidio D'Angelos gitarspill og italienske sanger raskt fikk stemningen opp i de store høyder. Dansemusikken ble fremført av bror Dagfinn Pedersen og han måtte finne seg i å holde på langt ut i de små timer. Som vanlig en meget vellykket aften. Redaksjonen Vi starter også i år opp trimturene til Kvernberget, noe som vi føler ble en suksess i fjor. Turene vil ha samme utgangspunkt som før, og vi starter opp ved Setsaas-bygget på Løkkemyra og går som før til toppen av Kvernberget. I fjor var vi 26 brødre som deltok i trimmen og målet må være at dette tallet økes betydelig i år. Også i år vil vi ta turen to ganger pr uke, og starttidspunkt er satt til kl 1800 mandag og torsdag. Vi starter opp torsdag 4. mai, og vil holde på til midten av september. Dersom noen ønsker å starte før 4. mai, bør dette meldes fra til undertegnede slik at turene kan bli registrert. Motto for i år BEDRE ENN I FJOR. Vel møtt til Kvernbergtrimmen. Olav Aasprong Kvernbergtrimmen. Sommeren Ingen ting er farligere enn en venn uten diskresjon; selv en varsom fiende er å foretrekke. La Fontaine ( ) Legespalten Spes. i allmenmed. Egidio D'Angelo Ved hjelp av vår "redaksjonslege" br. Egidio D'Angelo vil vi i denne spalten ta opp aktuelle helsetema, og vi ser gjerne at brødrene gir tips om spesielle ting som ønskes belyst eller diskutert. Påsken står for døren, og et aktuelt tema nå er soling og solbeskyttelse; LYSBESKYTTENDE MIDLER Lysbeskyttende midler anvendes for å hindre eller hemme det ultrafiolette lysets effekt gjennom huden, for å forebygge såvel korttidseffekter (forbrenning, UVB) som langtidseffekter (aldring av huden, UVA + B) samt hudkreft. Fysiske midler: Lokalbeskyttende hudmidler som anbefales; titanoxid, sinkoxid, jernoxid, mangesiumcilikat (talkum) og kaolin. Dette brukes ved særlig utsatte områder som nese, leppe og ører. Kjemiske midler: Pabaderivater. Benzofenonderivater. Zinnamater. Benzylider - kamferforbindelser. Alt dette fås på apoteket. ere enn 10 og med beskyttelse både mot UVA og UVB. Personer med hudtype IV, kan klare seg med solbeskyttelsesfaktor fra 6 og oppover. NB: Personer over 50 samt barn må være ekstra nøye med solbeskyttelse. Pasienter som har hatt hudkreft bør bruke solbeskyttelseskrem med faktor fra 15 til 34. Snøblindhet, sveiseblink: Bruk solbriller for å forhindre dette. Har man fått det, kan man dryppe med at anesteticum (lokalbedøvelse), evt. kan man i tillegg benytte øyedråper med antibiotikainnhold f.eks. kloramfeniko øyedråper, sofradex øyedråper, bandasje med salve om natten. Tilstanden bedres gjerne i løpet av timer. Solarium-behandling: Solarium aldrer huden og kan muligens gi hudkreft. Den Norske Kreftforenings melanomgruppe(melanom:føflekkreft,meget alvorlig kreftform.) og undertegnede som forfatter og lege vil fraråde bruken av solarium. NB. Det viktigste med solbading er: Bli ikke brent. (Faren for melanom øker.) Måtehold. (Krefthyppigheten øker med øket total mengde UVB/A.) Egidio D'Angelo, spesialist i allmenmedisin. Skreiaften Årets "Skrei-aften" ble gjnnomført på tradisjonell måte med godt oppmøte av brødrene. Den avtroppende privatnemd hadde riktig lagt seg i selene, og det var rikelig med både fisk, lever og rogn. Vi benytter anledningen til å takke den avtroppende nemda for meget god innsats, og er glade for at formann Kristian Pettersen går på enda et år "til brødrenes beste".

6 6 I anledning påsken tar vi med noen av fjellvettreglene fra Norges Røde Kors: Festmøte 29. 0ktober Meld fra hvor du går 4. Lytt til erfarne fjellfolk 7. Gå ikke alene Røyking i selskapslokalene Nye regler for røyking på våre møter er innført, og er som følger: Før logemøtet er røyking i selskapslokalene tillatt, men lokalene luftes godt mens brødrene er i logesalen. Etter møtet i logesalen er røyking tillatt i klubbrommet, men ikke i selskapslokalene før alle er ferdig med måltidet. Disse reglene gjelder også ved festmøter o.l. Odd Fellow-ordenen følger opp Redningsselskapet Fra Skipsrevyen Januar 95 har vi sakset følgende innlegg: Tidligere i vår gikk det ut en anmodning gjennom "Odd Fellow-bladet" fra Storlogen til alle loger om å gi et bidrag til Redningselskapet. Bakgrunnen var at at de to redningsskøytene "Odd Fellow" og " Odd Fellow II" var klare for omfattende moderniseringsarbeider. I 1973/74 ble de to 45 fot store fartøyene langt på vei fullfinansiert av Odd Fellow Ordenen, og ledelsen ønsket nå å følge opp gaven ved også å være med på moderniseringen. De to redningsskøytene er bygget i aluminium, og tilhører den eldste klassen av hurtiggående fartøyer i Redningsselskapets flåte. De oppnår en fart på omkring 20 knop, og er innredet for en besetning på to mann. Moderniseringsarbeidet omfatter ombygging av innredning, styrehus og maskinrom, hvilket innebærer isolering for helårsbruk, ny hovedmotor, installering av hjelpemotor, ny innredning av bro, nytt fenderverk og montering av flaps akterut for bedre fart og stabilitet i sjøen. R/S "Odd Fellow" er alt ombygget, mens den andre "Odd Fellow II" for øyeblikket er midt inne i foryngelseskuren (Jan 95). Generalsekretær Magnus Stene sier i den forbindelse: "Vi er svært takknemlige for at Odd Fellowordenen nå bidrar til ombyggingen av disse fartøyene, og slik følger opp den gaven de gav oss for 20 år siden." Odd Fellow-loger over hele landet har gjennom året sendt inn bidrag til moderniseringen av de to redningsskøytene "Odd Fellow" og "Odd Fellow II". Stor Sire (th) kunne overrekke kroner til genralsekretær Magnus Stene i Redningsselskapet. Til dette beløpet kommer flere mindre bidrag, og totalt kommer årets gave fra Odd Fellow-logene opp imot kroner. Hvorfor ny broderforening? 235 brødre: Vi er pr d.d. så mange brr. fordelt på våre 2 loger med hhv. ca 142 i Rune, og ca 93 i Ankeret. Det ideelle antall bør etter Storlogens mening ligge på ca 85 brr. pr enhet. Ved en slik størrelse vil man opprettholde en kontinuitet, utvelgelsen vil være god med henblikk på kollegier ved riktig alderssammensetning, og det gode logearbeidet med passe aktivitet på gradsarbeidet vil bli godt ivaretatt. Trivsel: Et "must" for alt arbeide er trivsel. Kontakt og samhørighet er være eller ikke være for en loge. Svakheten dersom det er lov å si det når 70 brr. møtes kan nok være; Får du kontakt med medlemmene, blir du stort sett sittende sammen med de samme fra gang til gang? Er det lettere for klikkdannelse, og hvordan er det med meningsfylt engasjement. Lener vi oss tilbake og synes vi er store nok (les for stor) siden få engasjerer seg og anbefaler nye brr. Vårt siste vennemøte ble avlyst, er dette et varsku? Mål: Vi blir stadig pålagt mål, og Storlogen har sagt at medlemstallet skal dobles. Dette vil innebære at langtidsplanen for vårt område skal være ca 470 brr. Bør Loge Rune som pr d.d. er landets nest største loge ekspandere i antall brr.? Jeg tror neppe dette er ønskelig. Hva nå?: Skal vi ta Storlogen på alvor... eller angår dette ikke oss? Har vi det bra som vi har det, eller ser vi faren for stillstand og kanskje plutselig tilbakegang slik land rundt oss har hatt og har. Hva med møtefrekvensen, bør den være likedan i fremtiden? Står vi i fare for å arrangere for møtets skyld? Vi tror: Broderforening med hensikt å stifte en ny loge vil medføre: 1. At det skapes engasjement 2. Større/bedre trivsel 3. Flere medlemmer 4. Større spredning av medlem menes bosted i våre nabokom muner 5. Positivt svar på mange av de spørsmål som er fremsatt. Arne D. Reistadbakk Eks OM Jeg vil gjerne ta for meg følgende emner/spørsmål: 235 brødre, trivsel, mål, hva nå? og vi tror.